1. No category

Eramet Norway AS avd Kvinesdal
Postboks 246
4484 ØYESTRANDA
Deres ref.:
[Deres ref.]
Oslo, 3.1.2017
Vår ref. (bes oppgitt ved svar):
2013/1592
Saksbehandler:
Bente Rikheim
Revidert tillatelse etter forurensingsloven til Eramet
Kvinesdal
Miljødirektoratet har revidert Eramet Norway AS avd Kvinesdal sin tillatelse til
virksomhet etter forurensningsloven av 6. mars 1996. Vi har besluttet å gi
revidert tillatelse på nærmere fastsatte vilkår.
Vi har også behandlet bedriftens søknad om utslipp av PAH til luft. Vi har
fastsatt utslippsgrense for sum PAH og for PAH-forbindelsen benzo(a)pyren.
Bedriften skal betale gebyr for saksbehandlingen.
Vedtaket kan påklages.
Vi viser til oversendt dokumentasjon og møter med bransjen 27.05.2014, 15.01.2015, 16.04.2015 og
all annen relevant korrespondanse i saken angående revisjon av tillatelse til virksomhet etter
forurensningsloven.
Miljødirektoratet gir med dette Eramet Norway AS avd. Kvinesdal (heretter Eramet Kvinesdal)
tillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er
gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11 jf. § 16, og revidert med hjemmel i § 18 tredje ledd.
Miljødirektoratet har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt
vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper
som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Miljødirektoratet videre lagt
til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker (BAT).
Denne tillatelsen erstatter bedriftens tillatelse etter forurensningsloven datert 6. mars 1996.
Miljødirektoratet har som praksis å gå gjennom vilkår når tillatelser er eldre enn ti år jamfør
forurensningslovens § 18 tredje ledd. Dette har vi gjort for hele ferromanganbransjen og vi gir dere
en revidert tillatelse med oppdaterte vilkår og nytt tillatelsesnummer.
De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, har vi
uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsens pkt. 3 og følgende. Utslipp som ikke er
Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01
E-post: [email protected] | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391
Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Grensesvingen 7, 0661 Oslo|
1
uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen i den grad opplysninger om slike
utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen
måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i
vedlegg 1. For virksomheter som benytter slike stoffer som innsatsstoffer eller de dannes under
produksjonen, er utslipp av stoffene bare omfattet av tillatelsen dersom dette fremgår uttrykkelig
av vilkårene i tillatelsens pkt. 3, eller utslippene er så små at de må anses å være uten miljømessig
betydning.
Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er
innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er
mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er
satt grenser for gjennom særskilte vilkår.
Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven § 18. Endringer skal være
basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad
må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt, utelukker
ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf.
forurensningsloven § 56.
I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og
produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt
i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften viser vi til
www.regelhjelp.no. Vi viser også til Miljødirektoratets hjemmesider på internett
www.miljodirektoratet.no.
Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Også brudd på krav som
følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av
disse lovene, er straffbart.
1. Beskrivelse av virksomheten og utslipp
1.1 Produksjon og renseanlegg
Eramet Kvinesdal produserer silikomangan (SiMn) i tre elektriske smelteovner. Hver ovn har en
transformatorkapasitet på 45 MVA. Typisk effekt for hver ovn er 30 MW. Årlig produksjonsmengden
har de siste årene vært mellom 145 000 tonn og 151 000 tonn. Silikomangan består hovedsakelig av
mangan (opptil 70 %), silisium (opptil 30 %), små mengder karbon, og resten jern. Manganlegeringer
tilsettes stål slik at stålet får ønskede egenskaper.
Råstoff i produksjonen er manganmalmer (hovedsakelig karbonatisk malm og noe oksydisk malm og
ferromanganslagg), koks som reduksjonsmiddel, elektrodemasse, slaggdannere (kalkstein) og andre
råvarer som silisiumkilder og metalliske råvarer. I tillegg benyttes tetthullsmasse og stampemasse.
Energi tilføres gjennom søderbergelektroder og prosessen foregår ved mellom 1400 og 2000 grader i
tilnærmet lukkede ovner. Forbruket av elektrisk energi har de siste årene ligget på om lag 700-750
GWh per år.
2
Bedriftens prosessvann består av vann som er brukt i gassrenseanlegget (venturiscrubbere) for
rensing av prosessgass fra ovnene, vann fra avrenning av slam samt en mindre mengde vann fra
kvikksølvrenseanlegget (MRU) etter dampkjelen. Prosessvannet renses før resirkulering. Støv fra
ovnsprosessen og andre partikler i vannet skilles ut som slam i sedimenteringstank og avvannes ved
hjelp av vakuumfiltre og sentrifuge. Vann som ikke resirkuleres i prosessen (overskuddsvann) renses
ytterligere i sandfilter og kullfilter før det slippes til Fedafjorden.
Vann fra elva Kvina benyttes som kjølevann og til rensing av avgasser i gassrenseanlegget. Noe vann
benyttes til avkjøling av slagg og støvdemping. Kjølevann gjenbrukes internt og varmeveksles med
sjøvann slik at energien utnyttes i et oppdrettsanlegg for fisk som ligger rett ved bedriftsområdet.
Oppdrettsanlegget har tillatelse etter forurensningsloven fra Fylkesmannen i Vest-Agder.
Avgassen fra ovnene samles og renses i gassrenseanlegg som består av venturiscrubbere. Avgassen
fra ovnene har et høyt innhold av karbonmonoksid (CO). Etter gassrensingen brennes ovnsgassen
normalt i en dampkjel med effekt på 52 MW. Generatoren har en kapasitet på 14,5 MW. Fra COgassen produseres årlig ca. 90 GWh som leveres sentralnettet.
Avgassen fra dampkjelen renses for kvikksølv i kvikksølvrenseanlegget (MRU) før utslipp til luft. I
MRU oksideres Hg(0) til Hg (II) som felles ut som HgS. Etter kvikksølvrenseanlegget inneholder
gassen fremdeles støv, tungmetaller, PAH, NOx og SO2 og CO2. Dersom avgassen fra ovnene ikke
brennes i energigjenvinningsanlegget går den direkte til fakkel etter rensing i venturiscrubbere
Energigjenvinningsanlegget er normalt i drift hele året, bortsett fra 1 uke per år da det er
vedlikehold av kjelen. I 2013 stod kjelen i noen måneder på grunn av havari.
Noe avgass fra ovnene vil lekke ut av ovnene og fanges i røykhetter over ovnene. Denne gassen
slippes ut urenset via såkalte lantanider. Gassen inneholder blant annet støv og PAH samt andre
stoffer som er bundet til støvet.
Metall og slagg tappes fra hver av ovnene ca. hver annen time. Tapping foregår dermed ca. hvert
40. minutt. Avgass fra tapping renses i posefilter (tapperøyksfilter). Samme tapperøyksfilter brukes
for alle de tre ovnene. Avgassen inneholder støv, PAH samt andre stoffer bundet til støvet.
Bedriften skal installere et avsug over utstøpingen i 2016. Denne avgassen skal renses i eksisterende
posefilter for rensing av tapperøyk. I knuseanlegget renses støvet i tre posefiltre som har hvert sitt
utslippspunkt.
1.2 Utslipp til vann
1.2.1 Utslipp av prosessvann
Prosessvann til Fedafjorden utgjør ca. 30 m3/time. Vannmengde har de siste årene vært 117 000–
240 000 m3 per år. For 2015 var vannmengden 237 424 m3 som tilsvarer gjennomsnittlig 27 m3/time.
Vannet som slippes ut inneholder suspendert materiale, som består av mange ulike grunnstoffer og
forbindelser. Bedriften slipper ut de prioriterte stoffene arsen, kadmium, bly, krom, PAH og noe
kvikksølv. I tillegg er det utslipp av andre metaller som kobber, sink, nikkel og mangan samt cyanid
og nitrogen.
3
Mengdeproporsjonale prøver tas ut kontinuerlig. Konsentrasjonen av suspendert stoff, mangan, sink
og pH bestemmes på døgnblandprøver. Konsentrasjonen av PAH bestemmes på ukeblandprøver.
Månedsblandprøver analyseres for tungmetaller (As, Pb, Cd, Cr og Cu). Fra 2015 analyseres
vannprøvene også for kvikksølv og nikkel. Vannprøvene har vært analysert for suspendert stoff og
metaller ved bedriftens eget laboratorium, men fra 2015 analyseres tungmetaller ved eksternt
akkreditert laboratorium mens suspendert stoff fremdeles analyseres ved bedriftens eget
laboratorium. PAH, nitrogen og cyanid analyseres ved eksternt laboratorium.
Suspendert stoff
Bedriften har frem til i dag hatt en utslippsgrense for suspendert stoff på 80 kg/uke og 175
kg/måned. Utslippsgrensene tilsvarer et årlig utslipp på i overkant av 2 tonn per år. Bedriften har
normalt et utslipp av suspendert stoff fra prosessavløpsvannet som er vesentlig lavere enn dette.
Årlig utslipp av suspendert stoff fra 2010 og frem til i dag har vært 220-700 kg. For 2015 var
utslippet 2,57 tonn hvilket skyldes overutslipp på grunn av driftsproblemer med renseanlegget i mai
2015.
Metaller
Årlige utslipp av tungmetaller til vann har i perioden fra 2010 og frem til i dag vært rapportert som
0,6-1 kg arsen, 2-5 kg kadmium, 12-19 kg krom, 8-16 kg bly og 22-32 kg kobber. Utslipp av kvikksølv
har ikke vært rapportert. Eramet Kvinesdal har basert på tidligere rapporterte utslipp foreslått
utslippsgrenser for disse tungmetallene til 3 kg arsen, 6 kg kadmium, 25 kg krom, 20 kg bly, 100 kg
kobber og 0,1 kg kvikksølv. Bedriften har hittil ikke hatt utslippsgrenser for disse tungmetallene.
Under arbeidet med revisjon av tillatelsen har bedriften opplyst at prøvene for 2015 har blitt
analysert for metaller på akkreditert laboratorium i stedet for ved eget laboratorium på bedriften.
Dette har for enkelte av metallene gitt en vesentlig endring i konsentrasjon av metaller i prøvene.
Bedriften mener de nye analysene ved det akkrediterte laboratoriet er mest pålitelige og mener at
de historiske utslippene bør vurderes på nytt på bakgrunn av de nye analyseresultatene for 2015.
Eramet Kvinesdal har rapportert utslipp til vann av tungmetaller for hver måned fra januar til
august i 2015. Bedriften har også rapportert utslipp for hele 2015 i egenkontrollrapporten, men
disse tallene inkluderer utslipp fra perioden med driftsproblemer på renseanlegget i mai 2015. De
nye analysene på akkreditert laboratorium viser at utslipp av bly, kadmium og krom er vesentlig
lavere enn tidligere rapportert og at utslipp av kobber og arsen er høyere enn tidligere rapportert.
Analyser av kvikksølv og nikkel startet i 2015 og dokumentasjon på historiske utslipp mangler derfor.
Bedriften har i dag også utslippsgrenser for mangan og sink. Utslippene av disse stoffene er langt
lavere enn utslippsgrensene.
Nitrogen
Eramet Kvinesdal har de siste årene rapportert årlige utslipp av nitrogen på 25-45 tonn/år. For 2015
rapporterte bedriften utslipp av nitrogen på 37,5 tonn. Kilden til nitrogen i utslippet er ikke kjent.
PAH
Bedriften har frem til i dag hatt en utslippsgrense for PAH på 1,5 kg/uke og 2,0 kg/måned.
Utslippsgrensene tilsvarer et årlig utslipp på 24 kg PAH per år. Bedriften har normalt et PAH utslipp
som er vesentlig lavere enn dette, men kan ha noe høyere utslipp enn normalt enkelte perioder.
4
Årlige utslipp av PAH i perioden fra 2010 og frem til i dag har vært 0,24-2,8 kg, der lavest utslipp er
rapportert i 2015 (0,24 kg).
Cyanid
Produksjon av silikomangan medfører utslipp av cyanid til vann. Eramet Kvinesdal har de siste årene
rapportert årlige utslipp av cyanid fra 110 kg/år til 280 kg/år. For 2015 rapporterte bedriften
utslipp av cyanid på 976 kg.
I 2015 har det vært gjennomført grundigere analyser av variasjonen i cyanidutslipp, andelen fritt
cyanid og tiocyanat samt en vurdering av spredningen av cyanid for å beregne om utslippet kan gi
toksiske nivåer i resipienten (COWI-rapport A070527, juni 2015). Det foreligger hittil forholdsvis få
analyser av cyanid i avløpsvann. Analysene viser at konsentrasjonen av totalt cyanid ligger i
området 0,2-8,3 mg/l, med en gjennomsnittskonsentrasjon på ca. 3 mg/l. Konsentrasjonen av fritt
cyanid er i området 0,1-3,2 mg/l, med et gjennomsnitt på ca. 1 mg/l. Analysene av total cyanid
inkluderer ikke tiocyanat. Det er derfor gjennomført to analyser av tiocyanat i tillegg som viser
konsentrasjoner på om lag 150 mg/l. Det er heftet en del usikkerhet rundt analysemetoden for fritt
cyanid, og dette gjør vurderingen av resultatene usikre. Det er antatt at den målte konsentrasjonen
av fritt cyanid er konservativ da man ikke kan utelukke at analysene også inkluderer andre
cyanidforbindelser.
Eramet Kvinesdal har i e-post av 1. juli 2015 søkt om en utslippsgrense for totalt cyanid på 10 mg/l
målt som snitt over året. Dette utgjør totalt ca. 2 tonn cyanid i året.
COWI har på vegne av Eramet beregnet konsentrasjonen av fritt cyanid i resipienten. Beregningene
er gjort ut fra dagens situasjon og etter eventuell gjennomføring av ulike tiltak for å spre utslippet
bedre slik at cyanid fortynnes raskere i resipienten. Beregningene viser at det i dag vil være lokalt
toksiske nivåer av cyanid i resipienten. Beregningene viser at med dagens situasjon vil
konsentrasjonen av cyanid i resipienten være under 1 µg/l i en avstand fra utslippspunktet over 20
meter og under 5 µg/l i en avstand fra utslippspunktet over 1 meter. Påvirket område kan reduseres
ved ulike tiltak, hvorav etablering av en diffusor synes å ha størst effekt.
1.2.2 Overvann
Overvann genereres av nedbør på bedriftsområdet, fra vanning av slagg og noe vanning av
uteområder i tørre perioder for å kontrollere støvflukt. Vannet drar med seg partikler og kan vaske
ut stoffer fra ulike materialer. Bedriften har utslipp via overvann som stammer fra støvnedfall på
industriområdet og bygninger, samt avrenning fra masser som lagres utendørs. Bedriften lagrer
blant annet råvarer og slagg utendørs. Stoffer som slippes ut via overvann er i all hovedsak knyttet
til partikler.
Bedriften har beregnet utslipp av overvann ut fra målinger før 2010 samt nedbørsmengde (NIVA
rapport L.Nr. 6127-2011). Årlig utslipp av overvann til sjø via kummer og utløp ble anslått til 84
tonn suspendert stoff, 544 kg mangan og 14 kg sink. Det var i denne undersøkelsen ikke gjort
analyser av hvilke andre stoffer, deriblant prioriterte miljøgifter som tungmetaller og PAH,
overvannet inneholder. I rapporten er det understreket at utslippstallene er usikre.
5
Bedriften har i 2015 og 2016 gjort en ny kartlegging av utslippet av overvann (NIVA rapport L.Nr.
7072-2016). Undersøkelsen omfattet analyser av suspendert stoff, PAH og 9 metaller. Undersøkelsen
viste at bedriften har store utslipp av enkelte stoffer via overvannet. Utslippene er beregnet til 71
tonn suspendert stoff, 0,8 tonn mangan, 16 kg sink, 0,5 kg bly, 0,4 kg kadmium, 9 kg arsen, 5 kg
nikkel, 0,02 g kvikksølv, 16 kg kobber, 2 kg krom, 18 kg PAH. Disse utslippene har fram til i dag ikke
vært regulert i tillatelsen. I tillegg kommer overflateavrenningen fra kaia som utgjør 19 % av
totalarealet. På kaia lagres slagg og noen råmaterialer. Det mangler drenskummer i dette området.
Det er vurdert at hoveddelen av overflateavrenningen fra kaiområdet vil holdes tilbake og infiltrere
i grunnen. Resten av bedriftsområdet består av komprimerte grusbelagte veier, betongdekke og
noen asfalterte flater. De grusbelagte arealene er komprimert og det ansas at infiltrasjonsevnen her
er begrenset.
1.3. Utslipp til luft
1.3.1 Utslipp av støv, metaller, NOx, SO2 og klimagasser fra prosessen
Bedriften har totalt syv definerte utslippspunkter til luft: Ovnsgass etter dampkjel med MRU, fakkel,
tre punkter med lekkasjegass fra ovnene (lantanidene), avgass fra tapperøyk/utstøpingsfilter og
avgass etter knusefilter (tre posefilter med tre utslippspunkt). Avgassen i alle utslippskildene
inneholder støv. Avgassen fra ovnene inneholder også CO2, NOx, SO2. Bedriften har utslipp av flere
metaller som står på listen over prioriterte miljøgifter: arsen, bly, kadmium, krom total og
kvikksølv. I tillegg måles utslipp av blant annet kobber, mangan, nikkel og sink. Bedriften slipper
også ut PAH, som er nærmere omtalt nedenfor.
Støv og metaller
I forbindelse med revisjon av tillatelsen har Eramet Kvinesdal sett at tidligere beregninger og
målinger av utslipp av støv og metaller til luft har gitt for lavt rapportert utslipp. Feilen skyldes at
utslippsmålinger på lekkasjerøyk er gjennomført på kun en av to kanaler fra hver ovn og ved
beregning av utslippet har man ikke tatt hensyn til at utslippet går i to rør. I tillegg har kanalenes
dimensjoner, som benyttes i beregningene vært feil. Bedriften har rapportert utslipp av støv og
tungmetaller fra lekkasjerøyk fra ovnene, kjel, knuseri og tapperøyk, men ikke fra fakkel. Det
rapporterte utslippet av kvikksølv er inkludert utslipp fra fakkelen og kjelen.
Feilen i måle- og beregningsmetode for støvutslipp har resultert i at det rapporterte utslippet av
støv er vesentlig lavere enn det faktiske utslippet fra bedriften. Bedriften har de siste årene
rapportert utslipp av støv på 5-9 tonn per år. Utslippstallene er nå korrigert til 10-18 tonn per år for
2012-2014. For 2015 har bedriften rapportert et totalt støvutslipp på 10,6 tonn. Feilen i måle- og
beregningsmetoder for støv har også medført at rapporterte utslipp av tungmetaller til luft er
vesentlig underrapportert. De faktiske utslippene av enkelte metaller har for enkelte år vært
dobbelt så store som tidligere rapportert, blant annet for bly og kobber. Bedriften har tidligere
rapportert følgende årlige utslipp av tungmetaller i perioden 2012-2014: arsen: 5-12 kg, bly: 12-29
kg, kadmium: 5-9 kg, krom: 9-14 kg og kobber: 6-33 kg. Nye beregninger gir faktiske utslipp av
metaller i perioden 2012-2014 på: arsen: 9-15 kg, bly: 21-41, kadmium: 8-13 kg, krom: 14-18 kg og
kobber: 11-37 kg. For 2015 har bedriften rapportert følgende utslipp av tungmetaller: arsen: 10 kg,
bly: 16 kg, kadmium: 12 kg, krom: 10 kg og kobber: 20 kg. Bedriften rapporterer også utslipp av
blant annet mangan, sink og nikkel til luft. Bedriften har frem til i dag kun hatt utslippsgrenser for
6
metallene bly og kvikksølv til luft, der grenseverdiene har vært 15 kg kvikksølv per år og 150 kg bly
per år.
Avgass fra tapperøyk renses i dag i posefilter. Det er installert ett posefilteranlegg som vekselvis
renser avgassen fra tapping av hver av ovnene. Eramet har planer om å etablere et avsug over
utstøpingen og rense avgassen i samme posefilter som tapperøyk. Ombyggingen gjøres for å
forbedre luftkvaliteten ved utstøpingen.
Bedriften har opplyst at utslippet av støv fra dampkjelen etter MRU i perioden 2012-2015 var om lag
1-2,4 tonn per år. Utslippet var lavest i 2013 og 2014 på grunn av lav driftstid på kjelen på grunn av
havari. I 2012 var kjelen i drift hele året og utslippet var 2,4 tonn (jf. e-post 23. februar 2016).
Støvkonsentrasjonen på avgassen fra dampkjelen ligger normalt under 5 mg/Nm3 (3,84 mg/Nm3 i
snitt i perioden 2012-2014).
Støvkonsentrasjonene fra knuseanlegget har i perioden 2012-2014 variert en del, det vil si fra 14
mg/Nm3 til under 2 mg/Nm3. Bedriften har beregnet et årlig støvutslipp fra knuseanlegget i
perioden 2012-2015 på 0,2-1,3 tonn per år. I 2014 oppgir bedriften at støvkonsentrasjonen i snitt var
under 2 mg/Nm3 og totalutslippet av støv fra knuseri var 0,2 tonn.
Lekkasjerøyk fra ovnene (lantanidene) renses ikke i dag. Disse tre utslippspunktene utgjør i dag det
største støvutslippet fra prosessen. Utslippet fra de tre ovnene har en konsentrasjon på om lag 5-7
mg/Nm3. Bedriften har planer om å installere posefilter på disse tre utslippskildene i løpet av en
fire års periode. Bedriften forventer at støvkonsentrasjonen vil være under 2 mg/Nm3 når
renseanlegget er installert. Utslippet fra lekkasjerøyken har i perioden 2012-2014 vært beregnet til
5,3-8,7 tonn. Etter at det ble oppdaget feil i beregningene av utslippene er verdiene korrigert til om
lag det dobbelte.
Støvrensing på lekkasjerøyk fra ovnene vil også redusere utslipp av miljøgifter som er bundet til
støvet. Bedriften anslår at det samlede utslippet av tungmetaller og støv fra alle utslippspunktene,
utenom fakkelen, vil reduseres med 70-75 % når renseanlegg er installert.
Bedriften søker om en konsentrasjonsgrense på 5 mg/Nm3 for alle punktutslipp bortsett fra for
fakkelen. For fakkelen er det ikke gjort målinger for å bestemme utslippet, men bedriften
planlegger å gjennomføre dette for å få bedre kunnskap om utslipp fra fakkelen. Bedriften har i
revisjonsprosessen søkt om høyere utslippsgrenser til luft og vann for flere av de prioriterte
metallene sammenlignet med hva dagens utslipp er. Bedriften begrunner søknaden med at
manganmalm med høyere innhold av enkelte metaller kan bli benyttet i framtida. Bedriften ønsker
å ha marginer til utslippsgrensen slik at denne ikke brytes som følge av økt metallinnhold i
råvarene.
Bedriften har rapportert et utslipp av kvikksølv til luft fra ovnsprosessen på 2,7-4,8 kg per år. Dette
utslippet fordeler seg mellom fakkelen og utslipp fra dampkjel/MRU. I tillegg har bedriften målt
utslipp fra ulike filteranlegg og senterskorsteiner. Disse utslippene ligger ofte under
deteksjonsgrensen, og bedriften har da benyttet halve deteksjonsgrensen i beregning av utslippet.
Samlet er det beregnet at utslippet av kvikksølv fra disse kildene utgjør 1,5-2,0 kg per år, men
tallene er svært usikre.
7
NOx, SO2 og CO2
Utslipp av NOx kommer hovedsakelig fra kjelen der ovnsgassen brennes. I tillegg vil det være noe
NOx fra fakkelen, men fakkelen er kun i bruk når dampkjelen står. Det kan også være noe utslipp fra
andre kilder som diverse avtrekkspunkter. Det har vært gjennomført målinger av NOx-utslippet fra
kjelen i desember 2014 og i januar 2015. Målingene viser en NOx-konsentrasjon i avgassen på om lag
11 mg/Nm3, gitt som NO2-ekvivalenter. Dette gir et NOx-utslipp fra dampkjelen på om lag 5,6 tonn
per år. Bedriften har anslått det totale NOx-utslippet til å være under 10 tonn per år.
Bedriften har utslipp av 4-5 tonn SO2 hvert år samt utslipp av om lag 200 000 tonn CO2.
1.3.2 Utslipp av PAH til luft
Miljødirektoratet har gjennom revisjonen av tillatelsen blitt kjent med at Eramet Kvinesdal har
betydelig utslipp av PAH til luft. Utslippet av PAH er ikke nytt, men har blitt oppdaget på grunn av
utvidede kartlegginger. Utslipp av PAH til luft har frem til i dag ikke vært regulert i tillatelsen.
Bedriften har gjennomført målinger av PAH-utslippet desember 2014 og juni/juli 2015. Målingene
viser store variasjoner i PAH-utslippet som er vanskelig å forklare. Variasjonene kan være knyttet til
prøvetakingen og analysene eller til forbruk av råmaterialer og hjelpestoffer.
Basert på gjennomsnittet av de målingene som er gjort forventer bedriften at totalt PAH-utslipp
ligger på 1421 kg PAH per år gitt som US-EPA-16. Dette er de samme PAH-forbindelsene som nå er
omfattet av NS-ISO 28540:2011. Basert på de høyeste enkeltmålingene av fem gjennomførte
målinger anslår bedriften at maksimalt årlig utslipp vil være 2 121 kg. Bedriften søker om en
utslippsgrenser på 2 400 kg PAH per år for å ta høyde for usikkerheten til hvor representative de
gjennomførte målingene er. Bedriften ber om at utslippsgrensen gjøres gjeldende frem til utgangen
av 2017 og at nye utslippsgrense etter dette fastsettes med bakgrunn i flere målinger og erfaringer
med variasjoner i utslippene.
Målingene viser at utslipp fra tapperøyk er den største kilden og at PAH fra denne kilden i all
hovedsak foreligger som gass. Mesteparten av PAH-forbindelsene som er partikulært bundet fanges
opp av tapperøyksfilteret (posefilter). Den nest største PAH-kilden er lekkasjerøyken fra ovnene der
PAH kan stamme fra avdamping fra elektrodene inne i ovnen, samt mulig PAH-dannelse i
ovnsprosessen. Sistnevnte antas å være av underordnet betydning. Det er foreløpig ikke installert
rensing på lekkasjerøyk fra ovnene.
Det er også gjort målinger av PAH fra avdamping fra toppen av elektrodene over ovnen og i
utslippet etter dampkjelen der utslippet er renset i kvikksølvrenseanlegget. Målingene viser at disse
utslippspunktene ikke bidrar vesentlig til bedriftens totale PAH-utslipp. Utslipp fra
elektrodeavdamping utgjør ca. 1,5 kg PAH per år. Utslippet etter dampkjel og kvikksølvrensing er
ca. 0,6 kg per år. I perioder hvor ovnsgassen ikke brennes i dampkjelen må den fakles. Gass som
fakles er renset i venturivasker. Det er ikke kjent hvor mye PAH-som slippes ut fra fakkelen, men
bedriften antar ovnsgassen brennes i fakkelen på tilsvarende måte som i kjelen. Utslipp fra fakkelen
vil bli undersøkt nærmere.
Eramet mener det er behov for ytterligere målinger og undersøkelser fremover for å kunne fastslå
det faktiske utslippet samt effekten av tiltak.
8
For å vurdere konsekvenser av utslippet for helse og miljø er det gjennomført
spredningsberegninger for PAH-forbindelsen benzo(a)pyren, B(a)P, samt en vurdering av
betydningen av naftalenutslippet. Beregningen av spredningen av B(a)P ga bidrag til
årsmiddelkonsentrasjonen på mindre enn 0,08 ng/m3 utenfor bedriftsområdet og viser dermed ingen
overskridelser av målsettingsverdi for tiltak i uteluft på 1 ng/m3 gitt i Forurensingsforskriftens
kapittel 7 eller luftkvalitetskriteriet på 0,1 ng/m3. I beregningene er det benyttet
gjennomsnittskonsentrasjonen av målinger fra juni og juli 2015, men enkelte usikre måleverdier er
ikke medregnet. Bedriften vurderer at utslippet av naftalen ikke vil ha noen vesentlig negativ
effekt.
Eramet har redegjort for tiltak for å redusere utslippene av PAH. Da PAH finnes i masser som
benyttes i produksjonen ønsker bedriften å teste ut alternative masser med mindre PAH, og om
mulig benytte PAH-frie masser. Det er bedriftens strategi å unngå å bruke PAH-holdige råvarer eller
hjelpestoffer så langt som mulig. Der det ikke er mulig å bruke PAH-frie råvarer er målet å bruke
råvarer der innholdet av de mest skadelige PAH-komponentene er lavest mulig.
PAH-fri stampemasse er tatt i bruk fra sommeren 2015. Det finnes elektrodemasser med lavere
innhold av de mest giftige PAH-forbindelsene, men denne er ikke testet ut på manganovner ennå.
Eramet understreker at endringer i bruk av elektrodemasser er en omfattende prosess og at det vil
ta lang tid å komme over på mer miljøvennlige elektrodemasser. Det finnes også tappehullsmasser
med ulikt innhold av PAH-forbindelser. På ovnene i Kvinesdal brukes ulike typer tappehullsmasser.
Bedriften opplyser at de arbeider med å komme over på så miljøvennlig tappehullsmasse som mulig.
Målet er å bruke tilsvarende masser som brukes på verkene i Sauda og Porsgrunn, og etter hvert gå
over til PAH-frie masser hvis det er mulig. Verket i Kvinesdal opererer med prosesser og produkter
som gjør overgangen til mer miljøvennlige tappehullsmasser komplisert. Bedriften påpeker også at
det er usikkert om en overgang til andre masser vil redusere utslippene, og eventuelt hvor mye.
Foreløpig har man sett lite sammenheng mellom de tiltak som er gjennomført og målte utslipp.
Eramet Kvinesdal har foreløpig ikke partikkelrensing av lekkasjerøyken fra ovnene. PAH bundet til
partikler kan reduseres ved å installere filtre på dette utslippet. Bedriften vil installere posefilter
på lekkasjerøyken fra ovnene i løpet av fire år, i samsvar med krav om bruk av BAT.
Bedriften mener rensing av gassformig PAH er urealistisk på grunn av store gassmengder og lave
konsentrasjoner.
Bedriften har planlagt å gjennomføre halvårlige målinger av PAH til luft fra alle utslippspunkter der
PAH slippes ut. Bedriften vil også undersøke videre hvorfor det er så store variasjoner i PAHutslippene fra de ulike filtrene. Eventuelt utslipp av PAH fra fakkel vil også vurderes nærmere.
Ferromanganbedriftene har spilt inn til PAH-prosjektet i et av sentrene for forskningsdrevet
innovasjon (SFI) «Metal production», som styres av NTNU, at det er ønskelig å utvikle nye
målemetoder for PAH. Alle ferromanganbedriftene registrer at analyseresultatene for PAH til luft
varierer svært mye uten at man så langt har noen god forklaring på dette.
9
Bransjen har også stilt spørsmål ved hvorvidt US-EPA-16 er en riktig måte å regulere PAH utslipp til
luft og ønsker å komme tilbake til dette.
1.3.3 Diffuse utslipp til luft
Bedriften har diffuse utslipp av støv. Kilder til diffuse støvutslipp er lekkasje fra bygninger, støving
fra råvare- og ferdigvarehåndtering og transport. Bedriften har ikke gitt noe estimat eller grunnlag
for å vurdere hvor stort det diffuse utslippet av støv er. For verkene i Sauda og Porsgrunn har
Eramet opplyst at diffuse utslipp fra bygninger anslås å ligge på 8 tonn/år, men presiserer at
tallgrunnlaget er usikkert. Tilsvarende vurderinger foreligger ikke for verket i Kvinesdal. I tillegg til
diffuse utslipp fra bygninger kommer diffuse støvutslipp fra råvare og ferdigvarehåndtering og
transport på området. Det diffuse støvet er ikke karakterisert og det er ikke kjent om det er
prioriterte miljøgifter knyttet til det diffuse støvutslippet. Bedriften har opplyst at de har startet
arbeidet med å kartlegge kilder til diffuse støvutslipp, bestemme støvmengden, karakterisere støvet
og vurdere utslippsreduserende tiltak (e-post 5. juli 2016).
1.4 Støy
Eramet Kvinesdal har døgnkontinuerlig drift. Mesteparten av masseforsyningen til ovnene foregår på
dag og kveldstid. Hovedkilden til støy er transport og håndtering av råvarer samt vifter.
1.5 Avfall
Avfall fra kvikksølvrenseanlegget (MRU) er klassifisert som farlig avfall med EAL-kode 060404.
Avfallet leveres deponi med tillatelse til å ta imot denne typen avfall.
Slam fra vannrenseanlegget er klassifisert som farlig avfall på grunn av høyt innhold av PAH og
hydroksider. Innholdet av mangan er også tett opp til grenseverdien for farlig avfall. Avfallet har
EAL-kode 100213. Slammet deponeres på eget bedriftsinternt deponi på Fosseland. Bedriften har
tillatelse til mellomlagring av slam på bedriftsområdet.
Fra renseanlegg for prosessvann oppstår det brukt filterkull. Dette er forurenset med blant annet
PAH. Bedriften kan ifølge dagens tillatelse brenne brukt filterkull fra renseanlegget i ovnene.
Fra prosessen oppstår det også slagg. Slagget har blant annet vært benyttet som
konstruksjonsmateriale i det nye deponiet på Fosseland, i avslutningen av det gamle deponiet på
Fosseland samt til ulike utfyllingsformål. Slagget fra Eramet Kvinesdal har etter en konkret
vurdering i forbindelse med tillatelse til etablering av nytt deponi på Fosseland, jf. vårt vedtak av
12. desember 2013, blitt ansett for å kunne være et biprodukt.
Bedriften har også avfall fra renseanleggene for utslipp til luft (posefilterstøv) og fra sandfang som
renser prosessvann før utslipp til sjø. Dette avfallet leveres til anlegg med tillatelse til å ta imot
denne type avfall.
10
1.6 Deponi
Bedriften har et deponi for farlig avfall på Fosseland der det deponeres slam fra vannrenseanlegget.
Deponiet ble tatt i bruk i begynnelsen av 2015. Bedriften fikk tillatelse til deponiet 12. desember
2013. Det er gjort endringer i tillatelsen knyttet til deponiet 30. juni 2014 (endret krav til
bunntetting), 2. januar 2015 (utslippsgrenser for sigevann), 10. desember 2015 (krav til kontroll og
overvåking av deponiet, krav til finansiell sikkerhet for det nye deponiet og krav til avslutning av
det gamle deponiet) og 20. januar 2016 (endret utslippsgrense for kobber i sigevann).
På Fosseland ligger også et eldre deponi uten bunn- og sidetetting. Deponiet har ikke vært i bruk
etter høsten 2014 og er nå avsluttet. Tillatelsen omfatter krav til kontroll og overvåking i
etterdriftsperioden samt krav til finansiell garanti for deponiet.
1.7 Vurdering av krav i BREF-dokument
Bedriften har gjort en vurdering av sin virksomhet mot de nye BAT-konklusjonene i oppdatert Non
ferrous metal (NFM) BREF (Best Available Techniques reference document), som trådte i kraft 13.
juni 2016. BAT-konklusjon 1 – 19 og 150 – 162 er relevante for Eramet Kvinesdal og er vurdert.
Bedriften anser at virksomheten er i tråd med de fleste BAT-konklusjonene.
BAT 2 omhandler effektiv bruk av energi og spesifiserer at BAT er å bruke en kombinasjon av de
teknikkene som er listet opp i BREF-dokumentet. Eramet Kvinesdal opplyser om at de oppfyller
kravet i BAT 2 gjennom at de tilfredsstiller kravene i ISO 50001.
BAT 5- BAT 9 omhandler diffuse utslipp til luft og vann. Eramet mener de mangler kunnskap om
diffuse utslipp og har satt i gang tiltak for å bedre dette. Det er ikke installert oppsamlingsutstyr for
støv og filter på senterskorsteinene på de tre ovnene.
BAT 10 spesifiserer hvilke målinger som skal gjøres av utslipp til luft. For ferrolegeringer (ferroalloys) er det spesifisert at støv og metaller skal måles fra tapping og utstøping (BAT 154),
knuseanlegg (BAT 155) og lukkede ovner (BAT 157). Utover at kvikksølv skal måles, er det ikke
spesifisert hvilke metaller som skal måles. Det er videre spesifisert at dioksiner skal måles. Eramet
Kvinesdal måler i dag ikke dioksiner, men viser til tidligere undersøkelser som dokumenterer at
bedriften ikke har utslipp av dioksiner.
I BAT 13 er det gitt teknologier for å redusere utslipp av NOx. Eramet Kvinesdal har ingen av disse
teknologiene i sin prosess.
BAT 15 sier at kontaminert avløpsvann (inkludert overvann) skal skilles fra rent avløpsvann. Eramet
Kvinesdal har opplyst om at de ikke driver fullstendig i tråd med denne BAT-konklusjonen.
Når det gjelder utslipp til vann har Eramet Kvinesdal sammenlignet sine utslipp opp mot
utslippsnivåer (BAT 17) i BREF-dokumentet. Eramet mener de ligger innenfor de angitte
utslippsnivåene, men påpeker at historisk dokumentasjon for arsen er mangelfull og viser til at
grensen kan være opp mot 0,2 mg/l dersom arseninnholdet i råvarer er høyt. BAT 16 spesifiserer
hvilke stoffer som skal måles i utslipp til vann. For Eramet Kvinesdal skal utslipp av kvikksølv, jern,
arsen, kadmium, kobber, nikkel, bly, sink, krom total og krom (VI) måles minst månedlig. Bedriften
har nylig inkludert målinger av alle disse stoffene i måleprogrammet.
11
BAT 18 angir teknikker for å redusere støy. Eramet Kvinesdal har vurdert at de oppfyller kravene i
BAT 18, men har ikke angitt hvilke av teknikkene i BAT-konklusjonen de anvender.
BAT 153 angir teknikker for å redusere utslipp fra tapping og utstøping. Eramet planlegger å
etablere avsug over utstøping og rense gassen i eksisterende tapperøyksfilter.
BAT 154 angir at for å redusere utslipp av støv og metaller fra lagring, håndtering av materialer,
transport, forbehandling og tapping, støping og pakking skal det benyttes posefilter som reduserer
utslippene til 2-5 mg/Nm3. Eramet Kvinesdal har i dag posefilter på tapperøyk og planlegger
posefilter på utstøping. Basert på dette anser de at BAT 154 er oppfylt.
BAT 157 angir at utslipp av støv fra lukkede ovner skal være 2-5 mg/Nm3. Eramet Kvinesdal har ikke
rensing av lekkasjerøyk fra de tre ovnene og utslippene ligger i dag over 5 mg/Nm3.
BAT 159 angir maksimal utslippsgrense for dioksiner. Målinger har vist at Eramet Kvinesdal ikke har
utslipp av diokisner.
I følge BAT 162 skal mengden støv og slam som deponeres reduseres ved å søke å finne løsninger for
gjenbruk og/eller resirkulering. Eramet Kvinesdal deponerer i dag slam og støv.
Bedriften vurderer at de øvrige BAT-konklusjonene i BREF-dokumentet er oppfylt.
2. Høring
2.1 Høringsinnspill
2.2 Bedriftens kommentarer til høringsinnspillene
3. Rettslig utgangspunkt
Med hjemmel i forurensningslovens § 18 tredje ledd kan vi tilbakekalle eller endre tillatelser når de
er ti år eller eldre. «Ved avgjørelse etter tredje ledd skal det tas hensyn til de kostnader en endring
eller omgjøring vil påføre forurenseren og de fordeler og ulemper endring eller omgjøring for øvrig
vil medføre». Denne endringen av tillatelsen omfatter ikke deponiene. Eramet Kvinesdal fikk
tillatelse til etablering av nytt deponi for farlig avfall i 2012. Vilkår knyttet til deponiet ble da tatt
inn i tillatelsen, og disse er senere endret ved flere anledninger. Det gamle deponiet er nå avsluttet
og vilkår for det gamle deponiet ble endret i 2015.
Arsen, krom, kadmium, bly, kvikksølv og PAH er nasjonalt prioriterte stoffer jamfør St. melding nr.
58 (1996 – 1997), (se vedlegg 1 til tillatelsen): Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Dette
er stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø ved at de har egenskaper som lite
nedbrytbare, hoper seg opp i næringskjeden eller er giftige. Utslipp av prioriterte stoffer skal
12
reduseres så langt det er mulig, med mål om å stanse utslipp av disse stoffene innen 2020. Utslipp
av disse komponentene er ikke tillatt med mindre de er uttrykkelig regulert i tillatelsen.
Våre vurderinger og krav er basert på prinsippet om bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT), jf.
forurensningsloven § 2 nr. 3 og forurensningsforskriften kapittel 36 med vedlegg og naturmangfoldlovens § 12 om bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. BREF er referansedokumenter
for å vurdere BAT for den enkelte virksomhet. Eramet Kvinesdal sin virksomhet er omfattet av Non
ferrous metal (NFM) BREF (Best Available Techniques reference document). BAT-konklusjonene for
bransjen ble vedtatt 13. juni 2016. Miljømyndighetene skal sørge for at bedriftene oppfyller BATkonklusjonene innen 4 år fra de er offentliggjort, jf. forurensningsforskriften § 36-19.
Når Miljødirektoratet vurderer om vi kan endre tillatelsen etter forurensningsloven, skal
bestemmelsene i naturmangfoldloven §§ 8-12 om blant annet kunnskapsgrunnlaget, føre varprinsippet, økosystemtilnærming og samlet belastning legges til grunn. I tillegg skal vi vurdere
forvaltningsmålene i §§ 4 og 5. Vi skal ta stilling til miljøkonsekvensene av tiltaket i et helhetlig og
langsiktig perspektiv. Hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av
naturmangfold skal ivaretas på lang sikt, slik at artene vil forekomme i levedyktige bestander i sine
naturlige utbredelsesområder.
I vannforskriften er det angitt miljømål for vannforekomster. Miljømålet for overflatevann er at den
skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Kravet til kjemisk tilstand gjelder kun for de
prioriterte stoffene som fremgår av vannforskriften vedlegg VIII. Tilstandsskalaen for disse stoffene
er kun inndelt i to tilstandsklasser; god og dårlig. Grensen mellom god og dårlig tilstand bestemmes
av grenseverdier(miljøkvalitetsstandarder (EQS)) som er fastsatt i vannforskriften vedlegg VIII. Det
kan kun aksepteres høyere verdier enn disse grenseverdiene i umiddelbar nærhet til
utslippspunktet.
Økologisk tilstand bestemmes av flere ulike kvalitetselementer (både biologiske, hydromorfologiske,
samt kjemiske og fysiske kvalitetselementer). Andre stoffer enn de prioriterte stoffene i vedlegg VIII
i vannforskriften inngår i vurderingen av økologisk tilstand som kjemiske kvalitetselementer.
Kvalitetselementet som gir den dårligste tilstanden avgjør vannforekomstens tilstandsklasse.
Vannforskriften opererer med følgende fem tilstandsklasser for økologisk tilstand; svært god, god,
moderat, dårlig og svært dårlig. Dersom en ny aktivitet eller nytt inngrep medfører at miljømålene
ikke nås eller at tilstanden forringes må det vurderer om vilkårene for unntak i vannforskriftens § 12
er oppfylt.
Miljømålene i en vannforekomst skal i utgangpunktet nås innen 2021, dersom det ikke er gitt utsatt
frist for å oppnå god tilstand i vannforekomsten på grunn av vesentlige kostnader eller andre
tungtveiende hensyn.
Forurensningsforskriften kapittel 7 har som formål å fremme menneskers helse og trivsel og
beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav og målsettingsverdier til luftkvalitet og
sikre at disse blir overholdt. Forskriften inneholder juridisk bindende grenseverdier og
målsetningsverdier for konsentrasjoner av ulike luftforurensningskomponenter.
Luftkvalitetskriteriene fra Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet angir nivåer som er helsemessig
trygge for alle, også de mest sårbare gruppene i samfunnet.
13
4. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte
vilkår
4.1 Fordeler ved virksomheten
Manganlegeringer tilføres stål for å oppnå ønskede egenskaper ved stålet, og er således et produkt
samfunnet har behov for. Eramet Kvinesdal er en stor aktør lokalt og bidrar med inntekter i form av
skatter og avgifter. Bedriften har 200 arbeidsplasser ved verket i Kvinesdal og bidrar også til
ytterligere arbeidsplasser i regionen. Vi vurderer at den samfunnsøkonomiske nytten av at tillatelse
gis er stor.
4.2 Naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven har som formål at biologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved
bærekraftig bruk og vern. I henhold til § 7 skal prinsippene i §§ 8-12 om blant annet tilstrekkelig
kunnskapsgrunnlag, føre-var-prinsippet og samlet belastning legges til grunn for offentlige
beslutninger. Av naturmangfoldloven § 8 om kunnskapsgrunnlaget følger at offentlige beslutninger
som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters
bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand samt effekten av påvirkninger.
Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på
naturmangfoldet. Dersom opplysningene i saken ikke gir tilstrekkelig svar på hvilke virkninger
utslippet kan ha for naturmangfoldet, og det er fare for vesentlig skade på naturmangfoldet, skal
føre var-prinsippet tillegges stor vekt, jf. naturmangfoldloven § 9.
Nettstedet www.naturbase.no inneholder informasjon om registrerte naturtyper og arter. Basen
viser at det er registrert viktig yngleområde for fiskemåke og sildemåke sør for driftsbygningene
inne på bedriftsområdet samt svært viktig yngleområde for dvergspett i Gusevika på andre siden av
fjorden sør for bedriften. Av viktige naturtyper på land er det registrert lokalt viktige områder med
edellauvskog sørvest for bedriften og lokalt viktig forekomst av gammel boreal lauvskog sør for
bedriften, begge lokalitetene ligger på andre siden av fjorden. Nord for bedriften er det registrert
viktig forekomst av edellauvskog. Det er ikke registrert viktige naturverdier, naturressurser eller
arter i sjøen ved bedriften.
Det er gjort undersøkelser av bløtbunnsfaunaen i Fedafjorden på midten av 1980-tallet. Resultatene
viste at bløtbunnsfaunaen i indre del av fjorden var sterkt påvirket. Forurensingsfølsomme arter var
så godt som fraværende. Litt lenger ut i fjorden var det også redusert artsmangfold. I 2013 ble det
tatt prøver av bunndyr i indre del av Fedafjorden, hvor det ble påvist forhøyede konsentrasjoner av
flere miljøgifter. Det var spesielt høye nivåer av PAH-forbindelsen benzo(a)pyren. Resultatene fra
overvåkingen i 2015 viser at den økologiske tilstanden til bløtbunnsfaunaen var moderat på to av tre
stasjoner innerst i fjorden og god på de øvrige stasjonene. De to stasjonene med moderat tilstand
har også høyest innhold av organisk materiale i sedimentene. Analyser av blåskjell viser at disse ikke
er forurenset av PAH over EQS-verdier. Undersøkelsen viser overskridelser i biota av foreslåtte
miljøkvalitetsstandarder for bly og arsen. Analyser av PAH og metaller i bunndyr viste at
bunndyrene er forurenset med PAH og kvikksølv.
14
I 2010 ble det gjennomført en undersøkelse av nedfall av tungmetaller rundt norske
industribedrifter ved analyse av mose. I Kvinesdal ble det tatt prøver fra fem lokaliteter rundt
Eramets verk. Forurensning fra bedriften vises ved forhøyede verdier av mangan i to målepunkter
vest for verket. Ny moseundersøkelse er gjennomført i 2015, men resultatene foreligger ennå ikke. I
denne undersøkelsen vil også analyser av PAH være inkludert. Resultatene av den nye undersøkelsen
vil kunne gi oppdaterte opplysninger om bedriftens påvirkning på mose.
Miljødirektoratet er ikke kjent med at det er gjort andre undersøkelser av betydning for
naturmangfoldet i Kvinesdal.
Vi vurderer at kravet til kunnskapsgrunnlag i naturmangfoldloven § 8 er oppfylt. Ved endring i bruk
av uteområdene bør bedriften være oppmerksom på yngleområdene for fugl på bedriftsområdet.
Sjøbunnen utenfor bedriften er sterkt påvirket av tidligere tiders utslipp.
4.3 Resipentvurdering og vannforskriften
4.3.1 Beskrivelse av utslippspunkt og vannforekomst
Det er et krav i tidligere tillatelse at avløpsledningen for prosessavløp skal føres ut i Fedafjorden
gjennom en ledning med utslipp på 15 meters dyp og i en avstand på 35 meter fra land. Det er i dag
to ledninger som går ca. 35 meter fra land og ender på 18 meters dyp. Det er forventet at det skjer
noe oppvirvling av utslippet i vannmassene med transport i sørøstlig retning. Det er vurdert at
initialfortynningen av bedriftens utslipp i resipienten er 190 (COWI, rapport A061693, 9. desember
2014).
Bedriftens utslippspunkt ligger i Indrevika som ligger i vannforekomst Fedafjorden-indre
0201020301-C. Vannforekomsten er klassifisert som sterkt ferskvannspåvirket fjord. Lengden på
vannforekomsten er ca. 1,1 km. Hele Fedafjorden er ca. 12 km lang. Vanndypet utenfor
havnebassenget i Indrevika er ca. 20-50 meter. Ved munningen av den innerste vika er fjorden ca.
87 meter dyp. Ved Angholmen er det en terskel på 32 meters dyp. Utenfor den innerste vika blir
fjorden gradvis dypere mot et vanndyp på ca. 375 meter ved munningen. Nordlige del av Indrevika
ligger trolig i bakevje med lav strømningshastighet, noe som sannsynligvis medfører akkumulering av
finstoff i dette området.
4.3.2 Tidligere undersøkelser av Fedafjorden
Tilstanden i Fedafjorden har vært undersøkt flere ganger siden bedriften startet opp i 1974 og frem
til i dag. De siste undersøkelsene er gjort i 2010, 2013 og 2015. Undersøkelsene har omfattet
målinger av miljøgifter i sedimenter, bunndyr, fisk, blåskjell og vann samt bløtbunnsundersøkelser.
Undersøkelsen i 2010 omfattet prøvetaking av overflatesediment, sedimentundersøkelser i kjerner,
blåskjell, en kartlegging av spredning av sediment gjennom turbiditet og toksisitetsanalyser.
Undersøkelser er gjort i tre områder av fjorden: Indrevika, Angholmen og Fedabukta. Det ble også
gjennomført en Trinn 1 risikovurdering i de tre delområdene. Risikovurderingen viste at ingen av
disse områdene kunne friskmeldes. Økologisk risiko var størst for i Indrevika og Fedabukta. I forhold
15
til Trinn 1 risikovurdering kunne Indrevika ikke friskmeldes for tungmetallene (unntatt nikkel og
krom), PAH, PCB og TBT.
Undersøkelsene fra 2010 viste at sedimenter i Indrevika hadde høye konsentrasjoner av PAH, TBT og
metaller. Flere av prøvene hadde PAH-konsentrasjon i tilstandsklasse V. For metallene viste 13 av
20 prøver at forurensningen lå i klasse III-V av et eller flere tungmetaller. Forurensningen gjaldt som
regel kobber, bly, kvikksølv, kadmium og sink. Konsentrasjonen av krom og nikkel ligger i klasse I og
II. For arsen er det funnet en verdi i tilstandsklasse IV, resten av prøvene lå i lavere klasser.
Kvikksølv, kobber, kadmium og bly hadde gjennomsnittsverdier i Indrevika som overskred
grenseverdiene for Trinn 1 risikovurdering. For arsen og sink var det påvist enkeltverdier som
overskrider grenseverdiene for Trinn 1 risikovurdering. De fleste prøvene hadde TBT-konsentrasjon i
tilstandsklasse III-V. I tillegg var sedimentene opp til moderat forurenset av PCB. Dypereliggende
sediment i Indrevika er ofte like påvirket som sediment på overflaten.
Undersøkelsen i 2010 viser lave nivåer av PAH og kvikksølv i blåskjell (klasse I–II). Med bakgrunn i
disse PAH-analysene i blåskjell ble kostholdsrådet i fjorden opphevet. Undersøkelsene i 2010 viste
at det er liten spredning av miljøgifter fra sediment til blåskjell.
I 2011 ble det gjennomført en Trinn 2 risikovurdering. Vurderingen konkluderte med at
forurensingsnivået av PAH og kvikksølv i sedimentene i Indrevika utgjør en risiko med hensyn til
spredning, human helse og økosystemer. Det ble anbefalt å utarbeide en tiltaksplan for Indrevika
med formål å redusere konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentene. For Angholmen og Fedabukta
er det vurdert at stoffkonsentrasjoner ikke utgjør noen risiko for human helse eller økologiske
effekter.
I 2013 ble det gjennomført en Trinn 3 risikovurdering for Indrevika. Som grunnlag for vurderingen
ble det tatt supplerende analyser av sedimenter i områder i Indrevika som tidligere var lite
undersøkt. Dette gjaldt hovedsakelig prøver nær kaiene. Risikovurdering viser at det er behov for
tiltak i Indrevika. Risikovurderingen viser at det er risiko for negative økologiske effekter på grunn
av blant annet PAH og TBT. Kvikksølvforurensingen i sedimentene utgjør en risiko for negative
effekter på helse. Det er også risiko for spredning av kadmium, kobber, kvikksølv og PAH. På grunn
av terskelen ved Angholmen er det dårlig vannutskifting i det indre bassenget i Fedafjorden. Det
anses derfor som lite sannsynlig at partikkelbundne miljøgifter fra Indrevika kan spre seg til ytre del
av Fedafjorden. Det er imidlertid mulig at forurenset sediment kan spre seg så langt som til
terskelen ved Angholmen og dermed påvirke miljøtilstanden i hele det indre bassenget. Målinger fra
dypeste delene av det indre bassenget tyder imidlertid på lite spredning av miljøgifter utover
fjorden.
I undersøkelsene i 2013 ble det tatt prøver av bunndyr i indre del av Fedafjorden. Det ble påvist
forhøyede konsentrasjoner av flere miljøgifter, blant annet benzo(a)pyren. Prøver av sjøvann med
passive prøvetakere indikerer at vannet i området nord i Indrevika er påvirket av forurensning av bly
og PAH fra sedimentene. Ellers antas det også å være noe påvirket av forurensning fra dagens
aktivitet ved bedriften med hensyn til aluminium og jern. Det er påvist høye konsentrasjoner av PAH
i bunndyr fra området nord i Indrevika. Det er usikkert om verdiene er reelle eller om prøvene kan
være forurenset av partikler.
16
Det er gjort målinger som viser at tungmetallene bly, kobber, kadmium, nikkel, kvikksølv og sink er
sterkt bundet som sulfider i Indrevika. Beregninger viser at noen områder kan ha toksiske
konsentrasjoner av PAH i porevann. Ellers er det beregnet lav toksisitet av PAH i porevann. Det
ligger også store mengder treflis på sjøbunnen i Indrevika fra tidligere virksomhet ved Borregaard
Trælandsfos.
Undersøkelsene i 2015 omfattet bløtbunnsundersøkelser, analyser av næringssalter, analyser av PAH
og metaller i bunndyr, sedimenter og blåskjell. Det var planlagt å undersøke innholdet av kvikksølv i
torsk, men dette ble ikke gjennomført da man ikke fikk tilstrekkelig med fisk. Prøvene ble tatt
hovedsakelig i indre Fedafjord samt i ett målepunkt i ytre Fedafjord.
Resultatene fra overvåkingen i 2015 viser at den økologiske tilstanden til bløtbunnsfaunaen var
moderat på to av tre stasjoner innerst i fjorden og god på de øvrige stasjonene. De to stasjonene
med moderat tilstand har også høyest innhold av organisk materiale. Det er observert mye sagmugg
på disse stasjonene.
Det er ikke spesifisert i rapporten fra 2015 om analyseresultatene for blåskjell er gitt på våt vekt
eller tørr vekt, men Eramet har i brev av 25. november 2016 opplyst om at analyseresultatene for
PAH i blåskjell er gitt på våt vekt. Resultatene er derfor sammenlignbare med
miljøkvalitetsstandardene i vannforskriften. Analyser av blåskjell viser at disse ikke er forurenset av
PAH over EQS-verdier. Undersøkelsen viser overskridelser i biota av foreslåtte
miljøkvalitetsstandarder for bly og arsen i veileder M-241 «Kvalitetssikring av
miljøkvalitetsstandarder. Disse grenseverdiene er en innstramming sammenlignet med tidligere
grenseverdier i veileder TA-1467/1997, og dette kan derfor medføre flere overskridelser av
miljøkvalitetsstandarder for disse stoffene enn man har sett tidligere. Vi ser imidlertid ikke behov
for å vurdere tiltak for denne påvirkningen på nåværende tidspunkt da det er behov for klarere
kobling til eventuelle kilder.
Analyser av PAH og metaller i bunndyr viste at bunndyrene er forurenset med PAH og kvikksølv.
Undersøkelsen i 2015 viser videre at sedimentene er forurenset med metaller og PAH. Innerst i
fjorden er EQS-verdier for sediment overskredet for arsen, bly, kadmium, kvikksølv, sink og kobber
(én stasjon). Sedimentene er ikke forurenset med krom eller nikkel. I Fedafjord-ytre er
sedimentene forurenset over EQS-verdier med arsen (tre stasjoner) og sink (én stasjon).
Sedimentene på alle prøvestasjonene er også forurenset med PAH.
I 2014/2015 er det også gjennomført overvåking i Sagevassdraget. Sigevann fra Eramet Kvinesdals
deponier på Fosseland slippes ut i en bekk som renner ut i Sagevassdraget og videre til
Fosselandsvann og Brattevann og videre ut i Fedafjorden ved Sagefossen. Overvåkingen omfattet
analyser av tungmetaller og PAH i vannprøver og bekkesedimenter samt bunndyrsamfunn.
Analyser av vannprøver i Sagevassdraget viser konsentrasjoner av arsen og enkelte PAH-forbindelser
over EQS-verdier i bekken mellom deponiet og Sagelva. Det var høyest konsentrasjoner i den første
prøvetakingsrunden i september 2014. Disse prøvene ble tatt under bygging av det nye deponiet da
mye av det reine overflatevannet ble ført direkte til Sagelva. Dette gir noe mindre fortynning av
sigevannet i bekken ned mot Sagelva. I desember 2015 ble det påvist høy konsentrasjon av
17
fluoranten og arsen i bekkevannet før påløp til Sagelva. Det er også påvist høy konsentrasjon av
arsen og enkelte PAH-forbindelser i Sagevassdraget nedstrøms bekken.
Analyser av bekkesediment viser at disse er forurenset av PAH over EQS-verdier. Sedimenter i
bekken der sigevannet renner ut er også forurenset med nikkel over EQS.
Undersøkelsene av bunndyr i bekken der sigevannet slippes ut viser at det er svært få individer og
svært få arter/grupper. Sagevassdraget har også en relativt artsfattig bunnfauna dominert av
forurensningstolerante arter. Det foreligger så langt ikke indikasjoner på at
bunndyrsammensetningen eller tetthet er svekket av deponiavrenningen. Eventuelle slike effekter
kan være maskert av andre faktorer. Økologisk tilstand er vurdert som moderat.
4.3.3 Klassifisering i Vann-nett
Vannforekomsten Fedafjord-indre er i Vann-nett klassifisert med «antatt moderat» økologisk
tilstand. Klassifiseringen er ikke gjort ut fra bløtbunnsundersøkelser, men er basert på kjemiske
støtteparametre der analysene er gjort på prøver av bunnsediment i 2010. Det er registrert at
vannforekomsten ikke oppnår god tilstand for flere PAH-forbindelser samt for arsen, kobber og sink.
For jern, mangan og vanadium er tilstanden udefinert. For krom og tre PAH-forbindelser oppnår
vannforekomsten god tilstand. Det er gjennomført bløtbunnsundersøkelser tidligere, men disse er av
eldre dato og er ikke tatt hensyn til ved klassifiseringen i vann-nett.
I vann-nett er kjemisk tilstand klassifisert som «oppnår ikke god». Klassifiseringen er også her gjort
ut fra analyser av bunnsediment fra 2010. Vannforekomsten oppnår ikke god tilstand for flere PAHforbindelser og for bly, kadmium og kvikksølv. For nikkel er tilstanden god.
Selv om det kun er sedimentprøvene fra 2010, og ikke de øvrige undersøkelsene i 2010 samt senere
undersøkelser i 2013 og 2015, som er lagt inn i Vann-nett vurderer vi at klassifiseringen av
vannforekomsten i vann-nett likevel er riktig.
Vi vurderer at det er nødvendig å gjennomføre tiltak i Indrevika for å nå miljømålet for
vannforekomsten.
4.3.4 Andre kilder til forurensning i vannforekomsten
Det er flere andre kilder til forurensning til vannforekomsten. Dette omfatter blant annet et
landbasert oppdrettsanlegg for fisk plassert ved Eramet Kvinesdal, elva Kvina som transporterer
utslipp fra kommunalt nett, Knaben gruver og avrenning fra deponi samt skipstrafikk til Eramet og
kommunens kai. Forurensninger i sedimentene fra tidligere utslipp kan være kilde til forurensning i
vannsøylen i dag.
4.4 Utslipp til vann
Bedriften har utslipp av prosessvann til Fedafjorden og utslipp av stoffer som ledes til fjorden via
overvann. Utslippene inneholder suspendert stoff, metaller og PAH. Prosessutslippet inneholder
også nitrogen og cyanid. I tillegg kan det være utslipp av stoffer til grunnen via overvann.
18
4.4.1 Utslipp til vann fra prosessen
Suspendert stoff
Bedriften har i dag en utslippsgrense for suspendert stoff på 80 kg/uke og 175 kg/måned.
Utslippsgrensene tilsvarer et årlig utslipp på i overkant av 2 tonn per år. Årlig utslipp av suspendert
stoff fra 2010 og frem til i dag har vært 220-700 kg. Bedriften rapporterte for 2015 et utslipp på
2,57 tonn, men det relativt høye utslippet skyldes i hovedsak problemer med renseanlegget i mai
2015 som forårsaket store utslipp i denne perioden. De siste tre årene har gjennomsnittlig
konsentrasjon av suspendert stoff i prosessavløpsvannet vært i underkant av 2 mg/l
(årsgjennomsnitt). Vi vurderer at denne konsentrasjonen av partikler i vann ikke har negativ
påvirkning på fisk og at det totale årlige utslippet ikke medfører nevneverdig nedslamming. Da
bedriften i dag har vesentlig lavere utslipp enn gjeldene utslippsgrenser skjerper vi
utslippsgrensene. Vi opprettholder en korttidsgrense gitt som mengde per uke og en langtidsgrense
gitt som mengde per år. De nye grensene innebærer en vesentlig skjerping av korttidsgrensen og en
reduksjon av tillatt årlig utslipp fra 2 tonn til 0,7 tonn. De fastsatte grenseverdiene tilsvarer en
konsentrasjon av suspendert stoff i utslippet på ca. 5 mg/l som ukesmiddel og ca. 3 mg/l som
årsmiddel.
Metaller
Eramet Kvinesdal har tidligere rapportert utslipp av arsen, kadmium, krom, bly, kobber, mangan og
sink. Utslipp av kvikksølv og nikkel har ikke vært rapportert tidligere. Eramet Kvinesdal har opplyst
om at tidligere rapporterte utslipp for flere av metallene sannsynligvis er feil og mener de
utslippene som er målt i 2015 er mer representative for bedriftens utslipp av metaller. Bedriften
har hittil kun hatt utslippsgrenser for mangan og sink, og ikke for andre metaller.
Arsen, kadmium, krom, bly og kvikksølv er oppført på miljømyndighetenes liste over prioriterte
miljøgifter. Dette er stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø ved at de har
egenskaper som lite nedbrytbare, hoper seg opp i næringskjeden eller er giftige. Bedriftens utslipp
er av en slik størrelse at de må reguleres med spesifikke grenseverdier.
Kadmium, kvikksølv, nikkel og bly er også klassifisert som prioriterte farlig stoff eller prioritert stoff
i vannforskriften. Tungmetallene kobber, sink, arsen og krom er nasjonalt prioriterte stoffer under
vannforskriften (vannregionspesifikke stoffer) og inngår dermed i klassifisering av økologisk tilstand.
Det er fastsatt eller foreslått EQS-verdier for alle disse åtte tungmetallene. For disse åtte metallene
er det også gitt maksimalkonsentrasjoner som anses som konsentrasjoner som kan oppnås ved bruk
av BAT (BAT 17). Miljødirektoratet regulerer nå utslipp av disse tungmetallene med grenseverdier i
tillatelsen.
Selv om bedriften ikke tidligere har hatt utslippsgrense for tungmetaller og vi nå setter
utslippsgrenser for disse stoffene, anses disse utslippene ikke som nye utslipp på grunn av ny
aktivitet. Vannforskriften § 12 kommer derfor ikke til anvendelse så lenge utslippene ikke øker på
grunn av nye aktiviteter eller nye inngrep. Vi må imidlertid vurdere virksomhetens faktiske utslipp
opp mot målet om minst god økologisk og god kjemisk tilstand i vannforekomsten, jf.
vannforskriften § 4.
Mangan er ikke et prioritert stoff i vannforskriften. Bedriftens utslipp av mangan er av en slik
størrelse at Miljødirektoratet fortsatt ønsker å regulere utslipp av mangan til sjø.
19
De gitte utslippskonsentrasjonene i BREF-dokumentet, angitt i BAT 17, er tatt inn i sin helhet som
utslippsgrenser i tillatelsen. Disse er gitt som døgngrenser i tråd med grensene i BAT 17. Analyser av
utslippet fra 2015 viser at bedriften vil overholde disse med god margin, bortsett fra for arsen der
gjennomsnittlig konsentrasjon i 2015 har vært om lag 80 µg/l, mens det i BAT 17 er satt en grense
på 100 µg/l. Vi vurderer ut fra den kunnskapen vi har at bedriften vil kunne klare en
arsenkonsentrasjon på 100 µg/l. Bedriften viser i sin redegjørelse om bruk av BAT til at en
utslippsgrense på 2 mg/l er angitt i BAT 17 som akseptabelt dersom arseninnholdet i råvarene er
høye. Miljødirektoratet mener denne grensen ikke gjelder for Eramet Kvinesdal, men for anlegg som
produserer kobber.
For å forhindre at utslippene har negative effekter lokalt i resipienten samt holde utslippene av
prioriterte miljøgifter på et lavest mulig nivå setter vi også en maksimal årlig utslippsgrense for
metaller. Utslippsgrensene er fastsatt ut fra de nye opplysningene om utslippsnivåene for
tungmetaller, tilstanden i resipienten, EQS-verdier for de ulike metallene og ut fra at utslippene av
de prioriterte tungmetallene skal reduseres så langt som mulig. De fastsatte årlige utslippsgrensen
for metaller innebærer en innskjerping i forhold til konsentrasjonsgrensen og gjenspeiler hvilke
nivåer bedriften kan klare ved bruk av BAT for rensing av utslippet.
Med de fastsatte utslippsgrensene vil utslippet fra bedriften ikke medføre overskridelser av årlige
EQS-verdier etter en umiddelbar fortynning av utslippet i resipienten. Utslippet av metaller vil
derfor mest sannsynlig ikke gi toksiske effekter i resipienten. Utslippene av de fleste tungmetallene
er så små at vi ikke forventer en ytterligere forringelse av tilstanden i resipienten som følge av
utslippene. Arsen er det tungmetallet som har høyest konsentrasjon i utslippet sammenlignet med
EQS-verdier for resipienten og samtidig er relativt stort sammenlignet med utslipp fra øvrig industri
i Norge. Tilstanden for arsen i bunnsedimentene er i Vann-nett oppgitt som «oppnår ikke god». Til
grunn for dette ligger at 2 av 20 sedimentprøver fra 2010 hadde arsenkonsentrasjon over
tilstandsklasse II. Det er foreslått en lavere EQS-verdi for arsen i sediment som vil medføre at 14 av
de 20 prøvene fra 2010 samt 5 av 8 prøver fra 2013 vil overskride den foreslåtte EQS-verdien for
sediment.
Overvåkingen i 2015 viste arsenkonsentrasjon i sedimenter over EQS på alle målestasjonene bortsett
fra den rett ved utslippspunktet, men denne var også høyere enn referansestasjonen. Tilstanden for
arsen i bunnsedimentene er derfor dårlig. Undersøkelsen i 2015 viser overskridelser i biota
(blåskjell) av foreslåtte miljøkvalitetsstandarder i veileder M-241 "Kvalitetssikring av
miljøkvalitetsstandarder" for blant annet arsen. Denne grenseverdien er en innstramming
sammenlignet med tidligere grenseverdier i veileder TA-1467/1997, og dette kan derfor medføre
flere overskridelser av miljøkvalitetsstandarder enn man har sett tidligere.
Vi er ikke kjent med hvordan arsen i utslippet foreligger. Trinn 3 risikovurderingen som ble
gjennomført i 2013 viser at det er uakseptabel risiko for helse på grunn av arsen og kvikksølv. I
rapporten (COWI, Rapport A045352 av 5. mai 2014) er det redegjort for at viktigste eksponeringsvei
for arsen er inntak av fisk/skalldyr. Totalkonsentrasjonen av arsen i fiskelever og fiskefilet er målt i
Indrevika og Breivika. Analysene skiller ikke på organisk arsen og uorganisk arsen. Det er likevel
vurdert i rapporten at arsen ikke utgjør en reell helserisiko. Bedriftens utslipp av kvikksølv er lavt.
20
Eksponeringen for kvikksølv skyldes kvikksølv i sedimentene som i all hovedsak skyldes tidligere
utslipp fra Borregaard Trælandsfos.
Da utslippet av arsen er relativt stort og dette er en nasjonalt prioritert miljøgift skal bedriften
redegjøre for mulighetene for å redusere arsenutslippet. Bedriften skal også undersøke nærmere
hvilke arsenforbindelser som slippes ut, det vil si hvordan arsen foreligger i utslippet. Basert på
dette samt resultater av fremtidig overvåking i resipienten og eventuelle tiltak i resipienten vil vi
vurdere å skjerpe utslippsgrensen for arsen senere.
Basert på den kunnskapen vi har om bedriftens utslipp vil det ikke være nødvendig å gjennomføre
tiltak ved bedriften for å overholde utslippsgrensene for metaller. Enkelte utslippsgrenser er lavere
enn rapportert utslipp for 2015, men forhøyet utslipp i 2015 skyldes driftsproblemer på
renseanlegget i mai 2015. Ved fastsettelse av utslippsgrenser har vi ikke vektlagt bedriftens
omsøkte utslippsgrenser da disse er basert på historiske analyser som har vist seg å være feil.
Den fastsatte utslippsgrensen for sink og mangan innebærer en vesentlig innskjerping av tidligere
utslippsgrense. Bedriften har tidligere hatt en utslippsgrense for sink på 30 kg/uke og 20 kg/mnd.
Dette tilsvarer et årlig tillatt utslipp på 240 kg. Bedriftens utslippsgrense for mangan har vært 25
kg/uke og 35 kg/måned. Dette tilsvarer et årlig tillatt utslipp på 420 kg. Basert på rapporterte
utslipp fastsetter vi utslippsgrenser på 15 kg sink per år og 50 kg mangan per år. Utslippene av sink
og mangan i mai 2015 var unormalt høye på grunn av problemer med renseanlegget. Målingene fra
mai 2015 er derfor ikke vektlagt ved fastsettelse av utslippsgrenser. Med den fastsatte
utslippsgrensen for mangan vil utslippet ikke medføre toksiske effekter i resipienten.
Bedriften har i arbeidet med revisjon av utslippstillatelsen ønsket utslippsgrenser som tar høyde for
et mulig økt innhold av metaller, blant annet arsen, bly, kobber og sink, i manganmalm i fremtiden.
Bedriften ønsker å ha marginer slik at utslippsgrenser ikke brytes som følge av økt metallinnhold i
råvaren. Vi ser ikke at bedriften har behov for høyere utslippsgrenser i dag. Bedriften har ikke
konkrete planer om overgang til malm med økt metallinnhold. Det er også uklart om og eventuelt i
hvilken grad økt metallinnhold i malm vil gi økte utslipp til vann. Dersom metallinnholdet i malmen
øker kan bedriften søke om økte grenser senere. Vannforekomsten har ikke god miljøtilstand, og
utslippene må reduseres maksimalt. Miljødirektoratet har derfor satt utslippsgrenser som
gjenspeiler dagens drift av anlegget. Dersom bedriften i fremtiden ønsker å benytte malmer med
høyere metallinnhold og dette gir høyere utslipp, vil Miljødirektoratet vurdere om det er behov for
ytterligere tiltak for å redusere påvirkningen på resipienten.
Da tidligere rapporterte utslipp av metaller til vann er feil må bedriften sende Miljødirektoratet
korrigerte utslippstall der tidligere rapporterte verdier er feil.
PAH
Bedriften har i dag en utslippsgrense for PAH til vann på 1,5 kg/uke og 2,0 kg/måned.
Utslippsgrensene tilsvarer et årlig utslipp av 24 kg PAH per år. Bedriften har normalt et PAH utslipp
som er vesentlig lavere enn dette, men kan ha noe høyere utslipp enn normalt enkelte perioder.
Årlige utslipp av PAH i perioden fra 2010 og frem til i dag har vært 0,24-2,8 kg, med lavest utslipp i
2015.
21
PAH er oppført på miljømyndighetenes liste over prioriterte miljøgifter. Bedriftens utslipp er av en
slik størrelse at de må reguleres med spesifikke grenseverdier. Enkelte PAH-forbindelser er også
klassifisert som prioriterte stoffer i vannforskriften. Dette gjelder naftalen, antracen, fluoranten,
benzo(b)fluoranten, benzo(k)fluoranten, benzo(a)pyren, benzo(ghi)perylen og indeno(1,2,3cd)pyren. De øvrige PAH-forbindelsene som inngår i gruppen US EPA PAH16 er nasjonalt prioriterte
stoffer (vannregionspesifikke stoffer). For de fleste PAH-forbindelsene er det fastsatt eller foreslått
miljøkvalitetsstandarder (EQS-verdier). Det er ikke fastsatt EQS for sum av US EPA PAH16. Bedriften
har de tre siste årene rapportert utslipp av benzo(ghi)perylen, antracen, fluoranten og naftalen
separat, i tillegg til sum PAH. Ut fra de rapporterte utslippene av PAH vurderer vi at enkelte PAHforbindelser kan medføre konsentrasjoner lokalt utenfor bedriften som ligger over EQS-verdiene for
sjøvann. EQS-verdiene brukes imidlertid for å klassifisere tilstanden i en vannforekomst, jf.
vannforskriften § 4, og vi kan tillate noe høyere konsentrasjoner i umiddelbar nærhet til
utslippspunktet.
De høye nivåene av PAH i resipienten skyldes tidligere tiders utslipp fra Eramet Kvinesdal. Bedriften
installerte renseanlegg for PAH i 1990. Dette reduserte PAH-utslippene til sjøen vesentlig, det vil si
fra om lag 7000 kg i 1990 til dagens nivå.
Vi har varslet at vi ønsker å endre utslippsgrense for PAH16 fra PAH-forbindelsene gitt i NS 9815 til
US EPA PAH16. Dette medfører at noen PAH forbindelser tas ut av den gruppen PAH som reguleres,
mens andre blir tatt inn. Eramet har i brev av 5. oktober 2015 redegjort for at en overgang fra PAHforbindelsene gitt i norsk standard (NS 9815) til US EPA PAH16 gir en økning i det rapporterte PAHutslippet til vann på 12 %, uten at dette innebærer en faktisk økning i PAH-utslippet.
Basert på tidligere rapporterte utslipp av PAH og at PAH er en nasjonalt prioritert miljøgift og
klassifisert som farlig prioritert stoff i vannforskriften skjerper vi inn utslippsgrensen slik at ny
utslippsgrense blir 3 kg/år, gitt som US EPA PAH16. Da bedriften har installert flere rensetrinn på
utslippet, inkludert kullfilter for å fjerne PAH, vurderer vi at det per i dag ikke bør kreves
ytterligere rensing og at et utslipp på 3 kg PAH kan aksepteres. For å bedre tilstanden i resipienten
er det først og fremst opprydning i de forurensede sedimentene som må til.
Cyanid
Cyanider er en toksiske forbindelser som vil kunne påvirke organismer i sjøen. Cyanid er ikke en
prioritert miljøgift som hoper seg opp i næringskjeden. Cyanid brytes forholdsvis raskt ned eller
bindes i komplekser som er mindre giftige enn fritt cyanid. Det finner i dag ikke norske eller
europeiske grenseverdier for cyanid i salte resipienter. For å vurdere effekten av cyanidutslippet er
konsentrasjonen av fritt cyanid i resipienten sammenlignet med US EPAs grenseverdi som tilsier at
akutte effekter av fritt cyanid må påregnes ved konsentrasjoner høyere enn 5 µg/liter og kroniske
effekter ved konsentrasjoner høyere enn 1 µg/liter. Det finnes ikke tilsvarende grenseverdier for
totalt cyanid, tiocyanat eller andre cyanidforbindelser. I Storbritannia foreligger det forslag til
grenseverdier som er strengere enn US EPAs grenseverdier.
Miljødirektoratet har flere kommentarer til de analyser, beregninger og vurderinger som er gjort
ved Eramet Kvinesdal. I beregningen av konsentrasjonen av fritt cyanid i resipienten er det lagt til
grunn en konsentrasjon av fritt cyanid i utslippet på 0,2 mg/l, selv om enkelte analyser samt
gjennomsnittskonsentrasjonen viser høyere nivå enn dette. Bedriften har søkt om en utslippsgrense
for totalt cyanid på 10 mg/l. Med en anslått andel fritt cyanid på om lag 40 % mener
22
Miljødirektoratet at bedriften undervurderer hvilken effekt cyanid kan ha i resipienten. Vi bemerker
videre at beregningene er basert på få analyser. Tiocyanat er ikke inkludert i vurderingene av
effekter i resipienten til tross for at analysene viser en vesentlig høyere konsentrasjon av tiocyanat
enn av totalt cyanid.
Til tross for et begrenset antall analyser og mangelfulle beregninger synes det klart at cyanidutslipp
fra bedriften kan gi toksiske konsentrasjoner i resipienten, men det er usikkert hvor stort område
cyanidkonsentrasjonen vil være toksiske og hvor høye nivåene er lokalt. Miljødirektoratet ønsker å
regulere utslippet av cyanid. Vi har i dag ikke tilstrekkelig informasjon om bedriftens utslipp eller
om påvirkningen til å kunne fastsette en utslippsgrense som ikke gir toksiske effekter i resipienten.
Bedriften har søkt om en utslippsgrense målt som snitt over året. Vi vurderer at en utslippsgrense
med kortere midlingstid må fastsettes da kortvarig eksponering med høy konsentrasjon må unngås.
Bedriften søker om en utslippsgrense for totalt cyanid på 10 mg/l, men det er ikke klart hvilken
effekt det omsøkte utslippet vil ha.
Miljødirektoratet trenger mer informasjon fra bedriften for å kunne fastsette en utslippsgrense.
Bedriften skal derfor gjennomføre ytterligere kartlegging av utslipp av ulike cyanidforbindelser,
inkludert totalt og fritt cyanid og tiocyanat. Bedriften skal også gjøre nye beregninger av
konsentrasjonen i resipienten som tar høyde for maksimal påvirkning i kortere perioder. Dersom det
er behov for tiltak ved bedriften for å unngå toksiske nivåer i resipienten skal bedriften også foreslå
tiltak, inkludert utslippsreduserende tiltak, samt en tidsplan for gjennomføring av tiltak. Bedriften
må dokumentere hvilken påvirkning det omsøkte utslippet vil ha i resipienten. Fram til dette er
gjort har bedriften plikt til å holde cyanidutslippene så lave som mulig.
Utslippspunkt
Bedriften har hatt et spesifikt krav i tillatelsen om plassering av utslippspunktet for prosessvann.
Inntil videre opprettholder vi dette kravet i tillatelsen, men Miljødirektoratet ønsker å endre
vilkåret slik at kravet blir at prosessavløpsvannet skal føres ut i Fedafjorden på en slik måte at
innblandingen i vannmassene blir best mulig.
Bedriften skal redegjøre for hvor utslippspunktet bør plasseres (inkludert avstand fra land og dybde)
og hvordan utslippspunktet bør utformes for at innblandingen i vannmassene skal bli best mulig.
Bedriften skal spesielt redegjøre for hvordan det kan forhindres toksiske konsentrasjoner av cyanid i
resipienten. Bedriften skal også angi tidspunkt for når nødvendige tiltak på utslippsledningen kan
gjennomføres.
Andre forhold
Bedriften har hatt et krav i tillatelsen om at pH i avløpsvannet skal ligge mellom 6 og 9,5. Vi ser
ingen grunn til å endre dette kravet i den reviderte tillatelsen.
Vi fastsetter en utslippsgrense for olje til vann fra oljeutskiller. Grensen er fastsatt ut fra
konsentrasjoner som kan oppnås med en godt driftet oljeutskiller og vanlig praksis.
Eramet Kvinesdal har rapportert utslipp av nitrogen til fjorden. Utslippet har de siste årene vært om
lag 25-45 tonn nitrogen per år. Inntil videre vil vi ikke regulere utslippet av nitrogen, men bedriften
skal redegjøre nærmere for årsaken til nitrogenutslippet og variasjonen i utslippet. Overvåkingen i
Fedafjorden i 2015 omfattet også målinger av næringssalter. Det var generelt lite nitrogen i de
23
fleste prøvene. Basert på redegjørelsen fra bedriften vil vi vurdere å fastsette en utslippsgrense for
nitrogen senere.
Eramet Norway Sauda rapporterer utslipp av TOC i størrelsesorden 2-6 tonn per år. Eramet
Kvinesdal må vurdere om de har utslipp av TOC og eventuelt måle og rapportere dette utslippet.
Bedriften bruker ikke begroingshindrende midler i kjølevannet. Vi endrer derfor vilkåret til bruk av
begroingshindrende midler. Bruk av slike midler i kjølevannet er ikke lenger tillatt.
Bedriftens måleprogram for utslipp til vann må inkludere alle stoffene som er angitt i BAT 16 i
tillegg til stoffer som er regulert i tillatelsen og eventuelt andre stoffer med miljømessig betydning.
For Eramet Kvinesdal skal som minimum utslipp av kvikksølv, jern, arsen, kadmium, kobber, nikkel,
bly, sink, krom total og krom (VI) måles minst månedlig. Utslipp av jern og seksverdig krom er ikke
regulert med grenseverdier i tillatelsen, men må nå inkluderes i måleprogrammet. Bedriften har
nylig inkludert målinger av alle disse stoffene i måleprogrammet.
For seksverdig krom er det fastsatt en konsentrasjonsgrense i BAT 17 på maksimalt 0,05 mg/l som
døgnmiddel. Bedriften har ikke rapportert utslipp av seksverdig krom og vi har derfor ikke
informasjon om bedriften har utslipp av seksverdig krom. Vi fastsetter derfor ikke utslippsgrense for
seksverdig krom nå. Bedriften skal undersøke om de har utslipp av seksverdig krom og eventuelt
søke om tillatelse til utslippet. Seksverdig krom er en prioritert miljøgift, og dersom dere har
utslipp av dette må det reguleres i tillatelsen med en spesifikk utslippsgrense. Dersom dere har
utslipp av seksverdig krom vil vi fastsette utslippsgrenser gitt som konsentrasjonsgrense og mengde
per år. En eventuell søknad må begrunnes og miljøeffektene belyses.
4.4.2 Overvann
Diffuse utslipp til vann er overvann, både det som ledes i rør og det som diffust går rett i grunnen
eller renner ut over kai.
Bedriften har beregnet utslipp av overvann ut fra målinger før 2010 samt nedbørsmengde (NIVA
rapport L.Nr. 6127-2011). Årlig utslipp av overvann til sjø via kummer og utløp ble anslått til 84
tonn suspendert stoff, 544 kg mangan og 14 kg sink. Det var i denne undersøkelsen ikke gjort
analyser av hvilke andre stoffer, deriblant prioriterte miljøgifter som tungmetaller og PAH,
overvannet inneholder. I rapporten er det understreket at utslippstallene er usikre.
Bedriften har i 2015 og 2016 gjort en ny kartlegging av utslippet av overvann (NIVA rapport L.Nr.
7072-2016). Undersøkelsen omfattet analyser av suspendert stoff, PAH og 9 metaller. Vannprøver er
tatt i drenskummer gjennom et år og er tatt ut under forskjellige nedbørsepisoder for å undersøke
variasjonen i konsentrasjoner av ulike stoffer. Undersøkelsene viste at konsentrasjonen av de ulike
stoffene varierte betydelig gjennom året. Det er derfor vanskelig å ta representative prøver, og
resultatene fra undersøkelsene er usikre. Undersøkelsen viste at bedriften har store utslipp av
enkelte stoffer via overvannet. For kadmium, sink, mangan, suspendert stoff og PAH er utslippet fra
overvannet større enn prosessutslippet. Bedriften har også et stort utslipp av arsen fra overvannet.
Utslippene er beregnet til 71 tonn suspendert stoff, 0,8 tonn mangan, 16 kg sink, 0,5 kg bly, 0,4 kg
kadmium, 9 kg arsen, 5 kg nikkel, 0,02 g kvikksølv, 16 kg kobber, 2 kg krom, 18 kg PAH. I tillegg
kommer overflateavrenningen fra kaiområdet som utgjør 19 % av totalarealet. På kaia lagres slagg
og noen råmaterialer. Det mangler drenskummer i dette området. Det er vurdert at hoveddelen av
24
overflateavrenningen fra kaiområdet vil holdes tilbake og infiltrere i grunnen. Hvilke stoffer som
infiltrerer i grunnen og mengden av ulike stoffer er ikke oppgitt. Resten av bedriftsområdet består
av komprimerte grusbelagte veier, betongdekke og noen asfalterte flater. De grusbelagte arealene
er komprimert, og det ansas at infiltrasjonsevnen her er begrenset.
Bedriften har hatt et vilkår i tillatelsen om at avrenning av overvann fra bedriftens utearealer skal
håndteres slik at det ikke medfører skade eller ulempe for miljøet. Videre er det et vilkår i
tillatelsen at virksomheten skal være innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som
kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet.
Noe utslipp av forurenset overvann har vært en påregnelig del av virksomheten. Imidlertid vurderer
Miljødirektoratet at utslipp av forurenset overvann i den størrelsesorden som nå er anslått er langt
utover det som kan anses å være i tråd med eksisterende tillatelse. Bedriften har kartlagt at
utslippet av skadelige stoffer i overvannet som ledes til Fedafjorden er betydelig. Vi vurderer at de
utslippene bedriften nå har opplyst om har vært i strid med gjeldende tillatelse. Vi viser til
forurensningsloven § 7 som sier at når det er fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i
medhold av loven skal den ansvarlige for forurensning sørge for tiltak for å hindre at den inntrer.
Har forurensningen inntrådt skal han sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen
av den. Den ansvarlige plikter også å treffe tiltak for å avbøte skader og ulemper som følge av
forurensningen eller av tiltakene for å motvirke den. Denne bestemmelsen gjelder også forurensning
som er tillatt etter § 11 dersom det er åpenbart at vedtaket kan omgjøres etter § 18 første ledd
nummer 1 eller 2.
Miljødirektoratet mener det er viktig at det raskt gjennomføres tiltak ved virksomheten for å unngå
avrenning fra forurenset overvann. Eksempler på tiltak kan være lagring av råstoff under tak,
opparbeidelse av fast dekke under lagrede masser, og oppsamling av overvann slik at det kan føres
til renseanlegg.
Bedriften må redegjøre for hvilke stoffer og hvilke mengder av ulike stoffer som slippes til grunnen.
Bedriften skal redegjøre for mulige tiltak for å redusere innholdet av skadelige stoffer i overvannet
på kort og lengre sikt, både til sjøen og til grunnen. Dere må angi en tidsplan for gjennomføring av
tiltak. Vi forutsetter at dere i tiltaksplanen legger opp til rask reduksjon i utslipp av skadelige
stoffer.
BAT 15 sier at kontaminert avløpsvann (inkludert overvann) skal skilles fra rent avløpsvann. Dere
oppgir at dere ikke driver fullstendig i tråd med denne BAT-konklusjonen. Miljødirektoratet krever
at bedriften redegjør nærmere for hvilke tiltak som må iverksettes for å skille forurenset
avløpsvann (inkludert overvann) fra ikke-forurenset avløpsvann (inkludert overvann) slik at kravet i
BAT 15 er oppfylt. Bedriften skal også redegjøre for muligheten for å rense forurenset overvann.
Dere skal oppgi kostnader for de ulike tiltakene og estimere utslipp etter gjennomføring av tiltak.
Redegjørelsen skal synliggjøre hvordan de ulike tiltakene vil påvirke utslippet av hvert enkelt stoff.
BAT 5-BAT 9 i BREF-dokumentet omhandler diffuse utslipp. Det er uklart for Miljødirektoratet om
Eramet Kvinesdal oppfyller kravene i BREF-dokumentet til diffuse utslipp. Den videre oppfølgingen
av overvann og diffuse utslipp til luft vil avklare dette.
25
Utslipp av prioriterte stoffer må reguleres med utslippsgrense i tillatelsen. Vi vurderer at det vil
være svært krevende for bedriften å stanse utslipp av prioriterte stoffer via overvannet på dagen
uten å stanse produksjonen og rydde alt av uteområder. Vi mener derfor at det er rimelig å tillate
utslippene i en periode mens bedriften jobber aktivt med å redusere utslippene. Vi fastsetter derfor
utslippsgrenser for de prioriterte miljøgiftene arsen, krom, kadmium, kvikksølv, bly og PAH i
overvann. Utslippet av suspendert stoff er stort og reguleres derfor også med utslippsgrense.
Utslippsgrenser for nikkel, sink og mangan vil fastsettes senere. Fordi vi antar at det vil ta noe tid å
få utslippene fra overvann ned, settes grensene relativt høyt fra dags dato. Miljødirektoratet vil
imidlertid skjerpe grensene etter hvert som tiltak gjennomføres.
Utslippsgrensene er fastsatt med utgangspunkt i resultatene fra undersøkelsen i 2015 og 2016. Det
er ikke gjort vurderinger av utslippenes betydning for miljøet eller av muligheten til å oppnå god
tilstand i vannforekomsten som følge av utslippene. Vi har heller ikke tilstrekkelig informasjon om
kildene til utslippene eller mulige tiltak for å redusere utslippene. Utslippsgrensene gjøres derfor
tidsbegrenset til 1. januar 2020. Dersom bedriften har vesentlige utslipp av suspendert stoff eller
utslipp av prioriterte miljøgifter eller andre utslipp med miljømessig betydning etter dette må dere
søke om tillatelse til slike utslipp innen 1. januar 2019.
I tidligere tillatelse var det presisert at bedriften kunne bruke overløp fra vannrenseanlegget til
vanning av slagg. Bedriften har opplyst at de benytter vann fra elva Kvina til vanning. Vi har derfor
tatt ut dette vilkåret i den reviderte tillatelsen.
4.4.3 Samlet vurdering av utslipp til vann
Utslippsgrenser for prosessavløpsvannet er fastsatt ut fra en samlet vurdering av de utslippsnivåer
som kan oppnås ved bruk av BAT, tilstanden i vannforekomsten og ut fra at bedriften har utslipp av
prioriterte miljøgifter som skal reduseres så langt som mulig. I vurderingen har vi også lagt vekt på
hvilke utslippsnivåer bedriften har fra prosessen i dag med god drift av renseanlegget.
De midlertidige utslippsgrensene for forurensning i overvann er fastsatt ut fra utslippsmengdene
bedriften har rapportert.
Miljødirektoratet vurderer at med de fastsatte utslippsgrensene vil bedriftens utslipp fra prosessen
ikke medføre en ytterligere forringelse av tilstanden i resipienten. En ytterligere reduksjon i
utslippet fra prosessen vil ikke bidra vesentlig til rask bedring av miljøtilstanden i resipienten. Det
er imidlertid nødvendig å følge opp nærmere bedriftens utslipp av cyanid, nitrogen og arsen samt
plassering og utforming av utslippspunktet.
Bedriftens utslipp av forurenset overvann må følges opp nærmere med kunnskap om kilder til
utslippene og tiltak for å redusere utslippene. Dersom bedriften i fremtiden vil ha utslipp av
prioriterte miljøgifter eller vesentlige utslipp av suspendert stoff eller andre stoffer av betydning
via overvann, må bedriften søke om tillatelse til slike utslipp.
Det er behov for tiltak på sjøbunnen i Indrevika for å nå miljømålet for vannforekomsten. Selv om
tilstanden i vannforekomsten er dårlig er det viktig å holde utslippene av de prioriterte miljøgiftene
(PAH, kvikksølv, arsen, bly, kadmium og krom) på et så lavt nivå som mulig.
26
Eramet Kvinesdal har overvåket tilstanden i vannforekomsten i 2015. Resultatene fra overvåkingen i
foreligger, men er ikke ferdig vurdert ennå. Behovet for fremtidig overvåking og eventuelle tiltak vil
bli vurdert.
Miljødirektoratet vurderer at med de utslippsgrensene vi fastsetter i tillatelsen for utslipp til vann
fra vannrenseanlegget og utredningskrav om reduksjon av utslipp til vann både fra prosessen og
overvann, så vil påvirkningen som Eramet Kvinesdal har på vannforekomsten bli vesentlig redusert.
Vi har oppdatert og forenklet overvåkingskravet i tillatelsen. Intervall for videre overvåking vil bli
fastsatt senere.
4.5 Utslipp til luft
Bedriften har utslipp til luft fra punktkildene senterskorsteiner for ovn 1, 2 og 3 (lantanidene),
tapperøyk- og utstøpingsfilter, dampkjel med MRU, knuseri og fakkel. Bedriften har også diffuse
utslipp av støv og dette støvet kan inneholde blant annet prioriterte miljøgifter.
4.5.1 Punktutslipp
Støv
Vi har i revidert tillatelse fastsatt konsentrasjonsgrenser og grenser for årlig utslipp av støv for alle
punktkilder. I tillegg har vi fastsatt en årlig utslippsgrense samlet for alle utslippspunkter. Utslipp av
støv vil kunne påvirke luftkvaliteten lokalt. Støvet inneholder også prioriterte miljøgifter og andre
stoffer som har betydning for miljøet. Det er derfor viktig å begrense støvutslippet.
BAT 154, 155 og 157 i BREF for "Non Ferrous Metals" fastsetter at utslipp av støv skal være
maksimalt 2-5 mg/Nm3. Bedriften har søkt om utslippsgrense på 5 mg/Nm3 for samtlige
punktutslipp. Støvkonsentrasjonen måles ved stikkprøver hvert kvartal. Bedriften ønsker en
midlingstid for støvgrensen som er tilpasset dette, dvs at støvgrensen gjelder som 3 måneders
middel.
Utslippene fra tapperøyksfilteret er i dag godt under 2 mg/Nm3 og utgjør totalt om lag 0,3 tonn.
Basert på innlevert dokumentasjon mener vi bedriften i dag vil klare den laveste utslippsgrensen på
2 mg/Nm3 for tapperøyk-/utstøpingsfilter med god margin. Når avsug fra utstøpingen renses i
tapperøyksfilteret vil gassmengden øke slik at totalt utslipp fra dette utslippspunktet øker til om lag
0,5 tonn forutsatt samme støvkonsentrasjon som i dag (0,22 mg/Nm3). Bedriften viser (jf. e-post av
20. oktober 2015) til at med en konsentrasjonsgrense på 2 mg/Nm3 og full drift vil utslippet kunne
være 4,73 tonn per år fra tapperøyk/utstøping. Vi fastsetter en utslippsgrense på 2 mg/Nm3, men
skjerper inn årsgrensen til 1,5 tonn per år da bedriften erfaringsvis klarer dette med god margin.
Årsgrensen er relativt høy i forhold til hva bedriften har rapportert de siste årene. Vi har ved
fastsettelse av grensen lagt vekt på usikkerheten ved målinger av svært lave konsentrasjoner.
For knusefilteret har bedriften oppgitt støvkonsentrasjoner under 2 mg/Nm3, men det foreligger
også flere målinger over dette, samt flere målinger over 5 mg/Nm3. Bedriften har presentert
måleresultater opp til 33 mg/Nm3 (2012). Bedriften har beregnet et årlig støvutslipp fra
knuseanlegget i perioden 2012-2014 på 0,2-1,3 tonn per år. For 2014 oppgir bedriften at
27
støvkonsentrasjonen i snitt var under 2 mg/Nm3 og totalutslippet av støv fra knuseri var 0,2 tonn.
Støvutslippet fra knuseriet var i 2015 i underkant av 0,4 tonn. Da støvutslippet fra knusefilteret ikke
bidrar vesentlig til bedriftens totale utslipp fastsetter vi en konsentrasjonsgrense på 5 mg/Nm3. Vi
vurderer at dette vil være oppnåelig uten at det iverksettes ytterligere rensetiltak på disse kildene.
Konsentrasjonsgrensen blir gjeldende for hvert av filtrene. Den fastsatte årsgrensen på 0,5 tonn
innebærer imidlertid en innskjerping i forhold til konsentrasjonsgrensen, men vi vurderer at
bedriften vil klare dette med god drift på filteret.
Støvkonsentrasjonen i utslippet fra dampkjel/MRU ligger normalt mellom 2 og 5 mg/Nm3, og vi
fastsetter konsentrasjonsgrense på 5 mg/Nm3 ut fra hva bedriften klarer med dagens renseanlegg og
drift. Bedriften har opplyst at utslippet av støv fra dampkjelen etter MRU i perioden 2012-2015 var
om lag 1-2,4 tonn per år. Utslippet var lavest i 2013 og 2014 på grunn av lav driftstid på kjelen på
grunn av havari. I 2012 var kjelen i drift hele året og utslippet var 2,4 tonn (jf. e-post 23. februar
2016). Avgassmengden fra dampkjelen varierer en del (40 000-80 000 Nm3/time), men har i
perioden 2012-2014 vært i snitt 60 000 Nm3/time. Med en konsentrasjonsgrense på 5 mg/Nm3 og full
drift medfører dette et utslipp av støv på 2,6 tonn per år. Vi fastsetter en årsgrense for støv på 2,6
tonn per år basert på full drift av energianlegget.
I følge BAT 157 skal avgassen fra lukkede ovner renses i enten våtvasker kombinert med elektrofilter
eller i posefilter. Avgassen fra ovnene ved Eramet Kvinesdal renses i venturiscrubber før den
brennes i energianlegget og deretter renses for i MRU. Utslippet av støv fra dampkjelen/MRU utgjør
en stor andel av bedriftens totale støvutslipp. Vi stiller derfor krav om at bedriften redegjør for
mulige tiltak for å redusere støvkonsentrasjonen i utslippet fra dampkjelen ytterligere slik at en
utslippsgrense på 2 mg/Nm3 i samsvar med nedre nivået i intervallet i BAT 157 overholdes.
Kostnader ved tiltak skal også redegjøres for. På bakgrunn av denne vurderingen vil vi vurdere å
skjerpe utslippsgrensen til 2 mg/Nm3.
Utslippene fra senterskorsteinene/lantanidene på ovn 1, 2 og 3 renses ikke i dag.
Støvkonsentrasjonen i disse tre utslippspunktene er om lag 5-7 mg/Nm3. Det er behov for
installering av renseanlegg for at bedriften skal oppfylle krav i BAT 157 og for å redusere utslippet
av støv og andre skadelige stoffer. Miljødirektoratet vurderer at bedriften bør klare den laveste
konsentrasjonsgrensen i BAT 157 med nytt renseanlegg da dette er oppnåelig ved bruk av posefilter
med god drift. Vi fastsetter derfor en konsentrasjonsgrense på 2 mg/Nm3 for hver av disse
utslippspunktene når renseanlegg er installert. Bedriften får fire år på å oppfylle krav i BAT 157 fra
BAT-konklusjonene ble vedtatt, i samsvar med forurensningsforskriften § 36-19, andre ledd. Fram til
dette viderefører vi dagens utslippsgrense på 10 mg/Nm3, men nå satt som ukesmiddel. I tillegg til
konsentrasjonsgrense fastsetter vi også en årsgrense for hver av utslippskildene som innebærer en
gjennomsnittlig støvkonsentrasjon over året som er lavere enn korttidsgrensen. Årsgrensen for støv
fra hver av lantanidene er satt ut fra hva bedriften har rapportert de siste årene (e-post 2.
september 2016).
Den CO-rike ovnsgassen brennes normalt i dampkjelen. Når dampkjelen ikke er i drift må gassen
fakles. Gass som fakles er renset i venturiscrubber. Bedriften har ikke kunnskap om
støvkonsentrasjonen i gass som fakles eller utslipp fra fakkelen. Bedriften har installert prøveuttak
for måling av støvkonsentrasjonen i gassen før fakkelen og planlegger å måle støvkonsentrasjonen
(e-post 1. september 2016). Bedriften påpeker at det er utfordrende å gjennomføre målingene samt
28
at det er vanskelig å si sikkert hva utslippet fra fakkelen er ut fra målingene. Miljødirektoratet
fastsetter inntil videre ikke utslippsgrenser for fakkelen. Vi fastsetter et krav i tillatelsen om at
bedriften skal redegjøre nærmere for hva utslippet fra fakkelen er slik at vi kan fastsette en
utslippsgrense, både som konsentrasjonsgrense og som mengde per år. Vi understreker at
støvgrensen som gjelder totalt for bedriftens utslippspunkter inkluderer utslippet fra fakkelen. Ved
fastsettelse av utslippsgrense for støv fra bedriften har vi lagt til grunn at fakling av gass vil gi
reduserte støvutslipp fra dampkjelen.
Utslippsgrense for totalutslippet fra de sju nevnte punktkildene settes ut fra hva bedriften kan
oppnå med dagens renseanlegg og med renseanlegget som skal installeres innen 1. juli 2020.
Grensene innebærer en skjerping i forhold til utslippsgrensen som gjelder for hvert av
punktutslippene.
Bedriften måler utslipp av støv fra alle utslippspunkter unntatt fakkelen. Bedriften har ikke
kontinuerlige støvmålere på noen målepunkter. Støvkonsentrasjonen måles med stikkprøver hvert
kvartal. Bedriften ønsker en midlingstid for støvkonsentrasjonen som er tilpasset dette, dvs
midlingstid på 3 måneder. Vi har lagt frem for bedriften at vi ønsker å redusere midlingstiden til
timesmiddel eller døgnmiddel for å unngå kortere perioder med høye støvutslipp. Eramet mener at
en midlingstid på time eller døgn innebærer at støvkonsentrasjonen må måles kontinuerlig og at
installasjon av kontinuerlige støvmålere vil være uforholdsmessig dyrt og ressurskrevende. Bedriften
mener støvutslippet er såpass stabilt at det ikke er hensiktsmessig å legge mye ressurser i å måle
støvutslippet kontinuerlig i henhold til de krav som gjelder for slike målinger.
BAT 10 i BREF-dokumentet angir hvilke målinger som skal gjennomføres for ulike stoffer. BAT 154,
155 og 157 angir hvilken periode (midlingstid) utslippsgrensene for støv gjelder for. I henhold til BAT
10 skal kanaliserte utslipp måles kontinuerlig eller minst en gang per år. Det er BAT å ha
kontinuerlige målinger på store støvkilder. Dersom kontinuerlige målinger ikke kan gjennomføres
skal det tas oftere periodiske målinger. Det er mulighet for unntak fra dette målekravet for enkelte
små kilder der avgassmengden er mindre enn 10 000 Nm3/h, men Eramet har ingen slike små kilder.
BAT 154 som gjelder lagring, håndtering, transport og forbehandling av faste materialer samt
tapping, støping og pakking angir at utslippsgrensen for støv gjelder som et gjennomsnitt over
måleperioden. Et gjennomsnitt over måleperioden er som hovedregel definert som gjennomsnittet
av tre etterfølgende målinger på minst 30 minutter hver. BAT 155 som gjelder knusing og BAT 157
som gjelder ovnsgass angir at utslippsgrensen gjelder som døgnmiddel eller som gjennomsnitt over
måleperioden.
For at Eramet skal drive i henhold til BAT mener vi at utslippsgrensen for støv må fastsettes som
døgnmiddel eller eventuelt en kortere midlingstid fra 1. juli 2020. Vi vurderer også enkelte
støvkilder som så store at kontinuerlige målinger er påkrevd. Miljødirektoratet ønsker imidlertid
mer informasjon om mulighetene og kostnadene for å installere kontinuerlige støvmålere på de
enkelte utslippskildene før vi fastsetter dette som et krav i tillatelsen. Vi har tatt inn et vilkår i
tillatelsen om at bedriften skal redegjøre for muligheten og kostnaden for kontinuerlige målinger av
støv på de ulike utslippskildene samt hvordan dere vil overholde midlingstidene som følger av BAT.
29
Fram til 1. juli 2020 fastsetter vi en midlingstid for støvgrensene på en uke. Vi mener dette gir
bedriften den fleksibilitet som er nødvendig med hensyn til variasjon i støvutslippet når alle utslipp
skal inngå i grensen.
Bedriften har tatt opp problemstillingen om hvordan utslippsgrensen skal fastsettes for perioder
med unormal drift samt uforutsette hendelser som strømbrudd og lignende som gir høye utslipp.
Utslippsgrensene gitt i BAT-konklusjonene gjelder i utgangspunktet ved normal drift. Det er ikke
angitt nærmere hva som menes med normal drift eller hvordan utslipp ved unormal drift skal
reguleres. Da vi har fastsatt midlingstid for støvkonsentrasjonen på en uke gjør vi denne gjeldende
ved alle driftssituasjoner, ikke kun ved normal drift. Vi fastsetter også i tillatelsen at utslipp ved
uforutsette hendelser som medfører vesentlig høyere utslipp enn normalt er ulovlig selv om
utslippsgrensen overholdes. Dette er ikke et nytt krav, men en presisering som følger av krav gitt i
tillatelsens punkt 2.1, 2.2, 2.3 og 2.5. Tilsvarende presisering er også tatt i punkt 3 i tillatelsen. Vi
har også tatt inn et krav i tillatelsen om at dersom gassvaskeanlegget stanser, skal tilkoblede ovner
stanses umiddelbart. Dette har tidligere vært et krav i tillatelsen til andre tilsvarende verk og vi
viderefører dette kravet.
Miljødirektoratet ser at det kan være utfordrende å overholde støvgrensen ved alle driftssituasjoner
når midlingstiden reduseres fra uke til døgn eller timer fra 1. juli 2020. Vi ønsker derfor at bedriften
definerer hva som er normal drift for prosessen og foreslår hvordan normal og unormal drift bør
reguleres. En slik redegjørelse må tydelig vise hvilke utslipp unormal drift og normal drift vil gi,
samt hvilke effekter dette kan ha for omgivelsene. Vi vil ut fra dette og redegjørelsen om
kontinuerlige målinger vurdere å endre kravet til hvilke driftssituasjoner fastsatte
konsentrasjonsgrenser fra 1. juli 2020 skal gjelde ved.
Metaller
Bedriften har rapportert utslipp av metallene arsen, krom, bly, kadmium, kvikksølv, kobber,
mangan, sink, nikkel, kobolt og molybden til luft. Stoffene kommer fra manganmalm og koks, som
inneholder lave nivåer av disse metallene. Bedriften har oppgitt samlet utslipp av hvert av
metallene fra senterskorsteiner/lantanider, tapperøykfilter, dampkjel/MRU og knusefilter. Fra
fakkel er utslipp av kvikksølv rapportert, men ikke øvrige metaller.
Bedriften har hittil hatt utslippsgrense for kvikksølv (15 kg/år) og bly (150 kg/år). Dagens utslipp av
kvikksølv og bly er vesentlig lavere enn dette.
I forbindelse med revisjon av tillatelsen er det oppdaget at tidligere rapporterte utslipp av metaller
til luft har vært vesentlig underrapportert. Bedriften har sendt inn reviderte utslippstall for 20122014 (e-post 11. september 2015, 16. oktober 2015, 21. oktober 2015 og 23. februar 2016), samt
rapportert utslipp for 2015 i egenkontrollrapporten. Bedriften har i prosessen med revisjon av
utslippstillatelsen foreslått utslippsgrenser for tungmetaller til luft, men disse ble fremlagt før det
ble kjent at tidligere rapporterte utslipp var for lave. Vi har derfor ikke vektlagt bedriftens forslag i
våre vurderinger. De foreslåtte utslippsgrensene var ment å ta høyde for et mulig økt innhold av
noen metaller i manganmalmen. Bedriften ønsker å ha marginer slik at utslippsgrenser ikke brytes
som følge av økt metallinnhold i råvaren. Bedriften har ikke konkrete planer om overgang til malm
med økt metallinnhold. Det er også uklart om og eventuelt i hvilken grad økt metallinnhold i malm
vil gi økte utslipp til luft. Dersom metallinnholdet i malmen øker kan bedriften søke om økte
grenser senere.
30
Arsen, krom, bly, kadmium og kvikksølv står på miljømyndighetenes liste over prioriterte stoffer og
må derfor reguleres med utslippsgrense i tillatelsen. I tillegg har bedriften et stort utslipp av
mangan og relativt stort utslipp av kobber. Vi fastsetter derfor utslippsgrenser for disse metallene.
Vi regulerer nå utslipp av metaller som en årsgrense for hvert av metallene. Denne gjelder for alle
punktutslippene ved bedriften, også fakkelen.
Bedriften har oppgitt følgende utslipp av metaller til luft i perioden 2012-2015 (korrigerte verdier):
arsen: 9-15 kg, krom: 10-18 kg, bly: 21-41, kadmium: 8-13 kg, kobber: 11-37 kg og mangan 3,3-4,7
tonn. Utslippet av sink og nikkel har vært henholdsvis 134-357 kg og 10-30 kg. Ut fra hva bedriften
kan klare med dagens drift og renseanlegg fastsetter vi utslippsgrenser fra dags dato for arsen på 15
kg, krom på 20 kg, bly på 45 kg, kadmium på 15 kg, kobber på 40 kg og mangan på 5 tonn.
Bedriften skal installere renseanlegg for støv på senterskorsteinene/lantanidene innen fire år.
Rensning av støv vil også medføre reduserte utslipp av metaller og andre stoffer bundet til støvet.
Bedriften anslår at tiltaket vil redusere utslippet av metaller, bortsett fra mangan, med 70-75 % (epost 21. oktober 2015) og bedriften har anslått utslippsnivåer for metaller etter installering av
renseanlegg. Bedriften har i brev av 25. november 2016 anslått at utslippet av mangan etter
installering av renseanlegg på senterskorsteinene vil være 2 000 kg per år. Miljødirektoratet
fastsetter utslippsgrenser for arsen, krom, bly, kadmium, kobber og mangan gjeldende fra om fire
år i samsvar med det bedriften har oppgitt.
Bedriften har i dag en utslippsgrense for kvikksølv fra ovnsgass på 15 kg per år. Utslippet av
kvikksølv fra ovnsgass (kjel og fakkel) har de siste årene vært vesentlig lavere enn dette (2,6-4,8 kg
per år). Størrelsen på utslippet fra fakkelen er avhengig av nedetid på dampkjelen. Utslippet fra
dampkjelen/MRU ligger på rundt 1-2 kilo per år. Bedriften oppgir at utslipp av kvikksølv fra øvrige
kilder kan være 1,5-2,0 kg per år (e-post 16. februar 2015).
BAT 11 angir at utslippet av kvikksølv til luft skal være maksimalt 0,01-0,05 mg/Nm3. Bedriften
klarer i dag denne grensen da det er installert kvikksølvrensing på kjelen. Vi fastsetter derfor en
utslippsgrense på 0,01 mg/Nm3, gitt som døgnmiddel i samsvar med BAT 11. Vi skjerper årsgrensen i
tillatelsen fra 15 kg per år til 8 kg per år. Den nye grensen inkluderer utslipp fra alle kilder, ikke kun
fra ovnsgassen slik den tidligere utslippsgrense gjorde.
For å begrense utslippet av kvikksølv mest mulig samt sikre at bedriften driver i samsvar med BAT
11 tar vi også inn et vilkår i tillatelsen om at det skal benyttes råvarer med lavt innhold av kvikksølv
når avgassen fra ovnen ikke renses for kvikksølv.
Eramet Kvinesdal rapporterer utslipp av mangan til luft i størrelsesorden 3,3-4,7 tonn per år.
Moseundersøkelsene rundt bedriften viser forhøyede konsentrasjoner av mangan i to målepunkter
nord for verket. Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet har fastsatt luftkvalitetskriterie for
mangan på 0,15 ug/m3 som årsmiddel. For å avdekke om bedriftens utslipp har betydning for
luftkvaliteten med hensyn til mangan stiller vi krav om at bedriften skal gjennomføre målinger
og/eller beregninger som dokumenterer konsentrasjonen av mangan i omgivelsene der belastningen
fra bedriften er størst og for befolkningen som er mest utsatt for utslipp fra bedriften. Resultatene
skal sammenlignes med luftkvalitetskriteriet for mangan.
31
PAH
PAH står på liste over nasjonalt prioriterte stoffer som skal reduseres så langt som mulig, med mål
om å stanse utslippene innen 2020. Utslipp av PAH er ikke tillatt med mindre det er uttrykkelig
regulert i tillatelsen.
Stoffgruppen PAH består av mange forskjellige forbindelser. Noen er giftige, arvestoffskadelige eller
kreftfremkallende. Hvor giftige de ulike PAH-forbindelsene er varierer. Benzo(a)pyren (B(a)P) antas
å være en av de mest helseskadelige PAH-forbindelsene. B(a)P er klassifisert som
kreftfremkallende, arvestoffskadelig og reproduksjonsskadelig. Myndighetenes mål er at utslipp av
PAH kontinuerlig skal reduseres i den hensikt å stanse utslippene.
B(a)P benyttes som en markør for kreftfremkallende PAH. Luftkvalitetskriterium for årsmiddel av
B(a)P er 0,1 ng/m3. Dersom dette nivået overholdes vil risikoen for helseeffekter av PAH være
minimal, og beskytte de aller fleste mot utvikling av kreft. Kriteriet er fastsatt ut fra en livslang
eksponering av B(a)P. I norske byer ligger årsmiddelkonsentrasjonen av B(a)P over dette i dag.
PAH-utslippet til luft fra bedriften ble oppdaget i forbindelse med måling av utslippet desember
2014, da de for første gang gjorde PAH-målinger i utslippet. I 2015 er det gjennomført flere
målinger for å få bedre kunnskap om det faktiske utslippet og variasjoner i utslippet.
Miljødirektoratet er enige med bedriften i at det trengs flere målinger og undersøkelser for å fastslå
hva det faktiske utslippet er. Det er også behov for grundigere undersøkelser for å kunne
gjennomføre tiltak som vi ha en effekt på utslippet.
Miljødirektoratet vurderer at PAH-utslippet må reguleres med en utslippsgrense i tillatelsen samt at
det er viktig at det gjennomføres utslippsreduserende tiltak.
Vi vurderer videre at utslippsgrensen må settes høyere enn utslippsnivået som forventes ut fra de
målingene som foreligger. De gjennomførte målingene har stor usikkerhet og varierer mye.
Variasjoner i målte utslipp av de letteste PAH-forbindelsene utgjør mye av det beregnede
totalutslippet. Vi vurderer også at datagrunnlaget er begrenset siden det er gjort kun tre
målekampanjer etter at utslippet ble oppdaget. I BREF-dokument er det ikke angitt utslippsnivåer
for PAH fra bransjen.
Miljødirektoratet fastsetter en utslippsgrense for PAH på 2 400 kg per år i samsvar med søknaden.
Bedriften har bedt om at denne grensen er gjeldende til utgangen av 2017 og at ny utslippsgrense
fastsettes etter dette. Siden vi i dag ikke har tilstrekkelig grunnlag til å fastsette en annen
utslippsgrense fra 2018, gjøres ikke utslippsgrensen på 2 400 kg per år tidsbegrenset.
Miljødirektoratet vil imidlertid vurdere å skjerpe utslippsgrensen senere.
Bedriften har gjennomført spredningsberegninger for B(a)P. Beregningene viser et bidrag til
årsmiddelkonsentrasjonen på mindre enn 0,08 ng/m3 utenfor bedriftsområdet og viser dermed ingen
overskridelser av målsettingsverdi for tiltak i uteluft på 1 ng/m3 gitt i Forurensingsforskriftens
kapittel 7 eller luftkvalitetskriteriet på 0,1 ng/m3. I beregningene er det benyttet
gjennomsnittskonsentrasjonen av målinger fra juni og juli 2015, men enkelte usikre måleverdier er
ikke medregnet. Bedriften har søkt om en utslippsgrense på 2 400 kg PAH per år som er vesentlig
høyere enn det de gjennomsnittlige utslippsmålinger viser. De utslippstall som
32
spredningsberegningen er basert på tilsvarer et årlig B(a)P-utslipp på ca. 0,4 kg. Omsøkt
utslippsgrense er 70 % høyere enn forventet utslipp basert på gjennomsnittet av målingene. Den
omsøkte utslippsgrensen innebærer dermed et årlig utslipp av B(a)P på i underkant av 0,7 kg. Et
slikt utslipp av B(a)P kan medføre at luftkvalitetskriteriet på 0,1 ng/m3 overskrides. Konklusjonen er
imidlertid svært usikker. Målsettingsverdi for tiltak i uteluft gitt i Forurensningsforskriften kapittel 7
vil mest sannsynlig være overholdt.
Miljødirektoratet påpeker at fremtidige spredningsberegninger må gjøres av det omsøkte utslippet
da det er forurensningspotensialet fra dette som skal vurderes.
For å begrense utslippets påvirkning på lokal luftkvalitet regulerer vi også utslippet av B(a)P.
Begrensning av B(a)P-utslippet vil mest sannsynlig også begrense utslippet av andre tynge PAHforbindelser. Det er svært usikkert hva utslippet av B(a)P er da det er store variasjoner i de
målingene som er gjennomført. I spredningsberegningene er det benyttet data fra juli 2015 for
ovnene og fra juni og juli 2015 for tapperøyksfilteret. Målingene fra juni 2015 for ovnene er ikke
benyttet i spredningsberegningene da feltblindprøven var høy og resultatene av målingene dermed
må brukes med forsiktighet. Målingene av B(a)P på ovnene i juni 2015 viste høyere verdier enn
målingene fra juli 2015.
Utslippet av B(a)P fordeler seg med omtrent halvparten fra tapperøyksfilter og halvparten fra
ovnene. Noe B(a)P kommer også fra avdamping over elektrodene. Avgassen fra tapping renses for
støv i posefilter. Til tross for dette er utslippet av B(a)P og andre tyngre PAH-forbindelse fra
tapperøyksfilteret i all hovedsak bundet til partikler. Det er derfor viktig å begrense støvutslippet
fra tapperøyksfilteret mest mulig.
Bedriften har i dag ikke rensing av lekkasjerøyk fra ovnene. Av praktiske årsaker er det ikke målt
B(a)P separat på gassform og partikkelform i lekkasjerøyk fra ovnene. Det foreligger derfor ikke
data på hvor stor andel av B(a)P og andre tyngre PAH-forbindelser som er bundet til partikler, men
det er likevel grunn til å tro at en vesentlig andel av disse forbindelsene er bundet til partikler.
Rensing av støv i lekkasjerøyken fra ovnene vil derfor bidra positivt med hensyn til
luftkvalitetskriteriet for B(a)P.
Miljødirektoratet fastsetter en utslippsgrense på 0,7 kg B(a)P per år fra dags dato. Grensen skjerpes
til 0,4 kg per år når støvrensing av lekkasjerøyk fra ovnene skal være på plass. Utslippsgrensen på
0,4 kg per år settes ut fra akseptable nivåer i uteluft og hva som kan oppnås ved bruk av BAT. I
forurensningsforskriften kapittel 7 er nedre vurderingsterskel for B(a)P satt til 0,4 ng/m3 per år. I
byområder og andre soner hvor nedre vurderingsterskel er overskredet, skal det foretas målinger.
For konsentrasjoner under nedre vurderingsterskel er det tilstrekkelig å benytte for eksempel
modellberegninger. Basert på disse kravene samt at utslippene av B(a)P skal reduseres slik at
anbefalt luftkvalitetskriterium ifølge spredningsberegningen overholdes vurderer vi at det ikke er
nødvendig å gjennomføre målinger av B(a)P i omgivelsene.
Bedriften har et stort utslipp av PAH til luft. Siden PAH er en prioritert miljøgift er det viktig at
utslippet reduseres så langt som mulig.
33
Bedriften har foreslått flere tiltak for å redusere PAH-utslippet og forbedre analysemetodene for
PAH, men det er usikkert hvorvidt tiltakene vil ha effekt og når tiltakene kan gjennomføres.
Bedriftene skal redegjøre for status i arbeidet med utslippsreduserende tiltak for PAH til luft,
utarbeide en tiltaksplan, vurdere hvilken effekt ulike tiltak vil ha på utslippet, legge fram en
spesifikk kildebeskrivelse som inkluderer alle utslipp av PAH, oversende resultater av nye
gjennomførte målinger og redegjøre for utvikling av alternative analysemetoder. Den fastsatte
tidsfristen for dette er kort, men vi forutsetter at bedriften allerede har gjennomført deler av dette
arbeidet ut fra tidligere korrespondanse om saken og vår tilbakemelding 29. mai 2015.
PAH står på listen over prioriterte stoffer som skal reduseres så langt som mulig på grunn av at de
utgjør en trussel mot helse og miljø. Bedriften må derfor påregne at den fastsatte utslippsgrensen
for PAH vil kunne skjerpes når bedriften får økt kunnskap om det faktiske utslippet og har vurdert
utslippsreduserende tiltak og effekten av disse nærmere.
PAH inngår i moseundersøkelsen for 2015. Resultatene fra undersøkelsene foreligger ennå ikke, men
disse vil kunne vise om det er forhøyede nivåer av blant annet PAH i området rundt bedriften.
NOx
Bedriften har redegjort for at årlig NOx-utslipp er 5-6 kg per år fra kjelen og under 10 tonn totalt fra
bedriften. På grunn av utslippets størrelse vurderer Miljødirektoratet at det ikke er nødvendig å
fastsette en spesifikk utslippsgrense for NOx i tillatelsen. Det er heller ikke nødvendig å gjøre
nærmere undersøkelser av hvordan NOx-utslippet påvirker luftkvaliteten lokalt i Kvinesdal.
I BAT 13 er det gitt teknologier for å redusere utslipp av NOx. Eramet Kvinesdal har ingen av disse
teknologiene i sin prosess. Miljødirektoratet vurderer at NOx-utslippet har mindre miljømessig
betydning og krever ikke tiltak for å redusere NOx-utslippet.
Andre utslipp
BAT 159 i BREF-dokumentet angir teknikker for å redusere utslipp av dioksiner til luft og
utslippsgrense for dioksiner. Eramet Kvinesdal har tidligere gjennomført målinger av dioksiner og
har redegjort for at de ikke har utslipp av dioksiner. Vi fastsetter derfor ikke utslippsgrense for
dioksiner og krever heller ikke at bedriften skal inkludere dioksiner i sitt måleprogram. Bedriften
må rapportere utslipp av dioksiner dersom de har utslipp av dioksiner. Utslipp av dioksiner er ikke
tillatt med mindre det er uttrykkelig regulert med utslippsgrense i tillatelsen.
Bedriften har årlig rapportert et utslipp av SO2 på i overkant av 4 tonn per år. Ut fra utslippets
størrelse vurderer vi at det ikke er nødvendig å regulere dette utslippet med en spesifikk
utslippsgrense i tillatelsen.
Eramet Kvinesdal har utslipp av om lag 200 000 tonn fossilt CO2 pr. år. Klimagassutslipp fra
ferromanganbransjen er siden 2013 regulert gjennom kvotesystemet. Bedriften hadde i 2014 et
kvotepliktig utslipp på 214 152 tonn CO2.
Tidligere rapporterte utslipp av metaller og støv til luft er feil. Bedriften skal sende
Miljødirektoratet korrigerte utslippstall der tidligere rapporterte verdier er feil.
34
4.5.2 Diffuse utslipp til luft
Bedriftens diffuse utslipp av støv er ikke kjent. Vi ser det som sannsynlig at bedriften har et
vesentlig diffust støvutslipp og at støvet kan inneholde prioriterte stoffer som metaller og PAH.
Utslipp av prioriterte miljøgifter må reguleres i tillatelsen. Vi ønsker å fastsette spesifikke
utslippsgrenser for støv og prioriterte miljøgifter, men har i dag ikke tilstrekkelig kunnskap om
utslippet til å fastsette slike grenseverdier. Spesifikke utslippsgrenser må fastsettes så snart vi har
kunnskap om nivåene.
Inntil videre reguleres diffuse utslipp i tillatelsen uten spesifikke utslippsgrenser. Vi tillater at
bedriften har diffuse utslipp av støv og at dette støvet inneholder en mindre andel kadmium, krom,
kvikksølv, bly, arsen og PAH i tillegg til andre metaller fram til 1. januar 2020. Dersom bedriften har
diffuse utslipp av prioriterte miljøgifter, eller diffuse utslipp av støv, mangan eller andre stoffer
med miljømessig betydning etter dette, må dere søke om tillatelse til slike utslipp innen 1. januar
2019. Det er også presisert i tillatelsen at diffuse utslipp fra produksjonsprosesser og fra utearealer
(inkludert kaiområder), for eksempel lagerområder, områder for lossing/lasting og renseanlegg skal
begrenses mest mulig.
Eramet Kvinesdal mangler kunnskap om diffuse utslipp til luft og har satt i gang tiltak for å bedre
dette. BAT 5- BAT 9 i BREF-dokumentet omhandler diffuse utslipp. Da vi i dag verken har kunnskap
om bedriftens diffuse utslipp eller om hvorvidt kravene i BAT 5 - BAT 9 er oppfylt skal bedriften
redegjøre nærmere om diffuse utslipp. Bedriften skal redegjøre for kilder til diffuse utslipp til luft
og vurdere om utslippene kan inneholde prioriterte miljøgifter og eventuelt andre stoffer med
miljømessig betydning. Dersom det er nødvendig, må bedriften analysere innholdet av aktuelle
prioriterte stoffer i det diffuse støvutslippet. Bedriften skal videre anslå størrelsen på utslipp fra de
ulike kildene, vurdere betydningen av de ulike kildene og beregne det totale diffuse utslippet.
Redegjørelsen skal minimum omfatte støv, prioriterte miljøgifter, mangan og eventuelle andre
stoffer av betydning.
Bedriften må også redegjøre nærmere for hvilke tiltak som er iverksatt for å redusere diffuse
utslipp, jf. BAT 5, BAT 7 og BAT 8 i BREF-dokumentet. Bedriften må også utrede
utslippsreduserende tiltak for det diffuse utslippet og gi en tidsplan for gjennomføring av tiltak, jf.
BAT 6.
Vi vurderer også å sette vilkår om måling av nedfallsstøv rundt bedriften og ønsker at bedriften gir
tilbakemelding på hvorvidt dette er hensiktsmessig samt vurdere andre målemetoder for å
bestemme diffuse støvutslipp.
Bedriftens redegjørelse vil danne grunnlag for en mer presis regulering av diffuse utslipp.
4.5.3 Samlet vurdering av utslipp til luft
Utslippsgrenser for utslippspunktene til luft er fastsatt ut fra en samlet vurdering av de
utslippsnivåer som kan oppnås ved bruk av BAT og ut fra at bedriften har utslipp av prioriterte
miljøgifter som skal reduseres så langt som mulig. Vi har også lagt vekt på hvilke utslipp bedriften
har i dag med god drift av anlegget. Vi har i vurderingene tatt hensyn til grenseverdiene i
forurensningsforskriften kapittel 7 om lokal luftkvalitet og luftkvalitetskriteriene.
35
Det er forventet at bedriften har noe diffuse utslipp til luft. Diffuse utslipp reguleres inntil videre
ikke med spesifikke utslippsgrenser, da vi mangler informasjon om hvilke stoffer som slippes ut og
mengder av de ulike stoffene.
Det er nødvendig å følge opp nærmere bedriftens utslipp av PAH og mangan til luft, utslipp fra
fakkelen og utslipp av støv fra dampkjelen. Bedriftens diffuse utslipp må følges opp nærmere med
kildekartlegging og tiltaksplan for å redusere diffuse utslipp. Dersom bedriften i fremtiden vil ha
utslipp av prioriterte miljøgifter eller vesentlige utslipp av støv eller andre stoffer av betydning, må
bedriften søke om tillatelse til slike utslipp.
Det foretas ikke målinger av lokal luftkvalitet i Kvinesdal. I 2010 ble det gjennomført en
undersøkelse av nedfall av tungmetaller rundt norske industribedrifter ved analyse av mose. I
Kvinesdal ble det tatt prøver fra fem lokaliteter rundt Eramets verk. Det ble målt forhøyede verdier
av mangan i to målepunkter nord for verket. Ny moseundersøkelse er gjennomført i 2015, men
resultatene foreligger ennå ikke. I denne undersøkelsen vil også analyser av PAH være inkludert.
Resultatene av den nye undersøkelsen vil kunne gi oppdaterte opplysninger om eventuell
påvirkningen av bedriftens utslipp til luft på mose.
Miljødirektoratet vurderer at med de fastsatte utslippsgrensene fra punktutslippene vil bedriftens
utslipp ikke gi en vesentlig negativ påvirkning på lokal luftkvalitet, men at det er behov for å se
nærmere på effektene av mangan. Det er likevel viktig å holde utslippene av de prioriterte
miljøgiftene (PAH, kvikksølv, arsen, bly, kadmium og krom) på et så lavt nivå som mulig.
Vi vurderer at med de utslippsgrensene vi har fastsatt i tillatelsen for utslipp til luft og
utredningskravene for luftutslipp, så vil påvirkningen som Eramet Kvinesdal har på omgivelsene bli
redusert.
4.6 Støy
Eramet Kvinesdal har hittil ikke hatt klare støygrenser i utslippstillatelsen. Bedriften har hatt et
krav om at støynivået skal reduseres mest mulig og at målsetningen skal være å redusere støynivået
til under 50 dB(A). Miljødirektoratet ønsker nå å regulere støy tydelig ved å fastsette støygrenser i
tillatelsen. I forbindelse med revisjonsprosessen av tillatelsen har bedriften utredet støybidraget i
omgivelsene samt redegjort for mulige støyreduserende tiltak (Teknisk notat-TN14-68 fra DVN-GL
datert 15. desember 2014 og notat fra Eramet datert 10. april 2015).
Bedriften har flere støykilder og aktiviteter som er døgnkontinuerlige, mens en del transport og
knusevirksomhet er begrenset til dagtid. Dette betyr at støyen i noen områder rundt bedriften
endres fra dag til natt. I andre områder er støyen i større grad dominert av den døgnkontinuerlige
driften. Eksternstøymålinger er foretatt i 2013, 2007 og 2006 og 2005. Ut fra støymålingene er
støypåvirkningen i omgivelsene modellert. Beregningene viser at bedriften sannsynligvis vil klare en
støygrense på Lden 55 dB(A) i boligområdene rundt bedriften og at denne grensen kan oppfylles ved
et støynivå på 49 dB(A) hele døgnet. Det er heftet en del usikkerhet til beregningene.
Bedriften har redegjort for muligheter for å redusere støybelastningen. Bedriften skisserer at endret
adferdsmønster ved bruk av maskiner og kraner, lossing av større båter kun på dagtid, endring i
36
transportrutiner for kvarts og kalkstein samt bedre støyskjerming i områder der lasting og transport
med hjullastere foregår. Eramet Kvinesdal opplyser at nytt utmatingssystem for knuseriene er under
bygging. Bedriften konkluderer med at enkle støytiltak kan iverksettes og bør følges opp med nye
målinger for å undersøke om et støybidrag på Lden 53 dB(A) kan nås uten urimelige kostnader.
Bedriften mener en ytterligere skjerping av støygrensen til Lden 50 dB(A) vil være urimelig kostbart
og svært vanskelig å gjennomføre.
I revisjonsprosessen av tillatelsen har det vært diskutert å sette grense på 40 dB(A) for natt, 45
dB(A) for kveld og 50 dB(A) for dag, tilsvarende Lden = 50, i tråd med det Miljødirektoratet anser at
er BAT for ny industri. For eksisterende industri kan vi tillate noe høyere støynivå, dersom det er
kostbart og vanskelig å redusere støybelastningen tilsvarende BAT for ny industri. Så vidt vi kjenner
til har det vært få klager på støy fra bedriftens naboer de siste årene. Vi stiller krav om 50 dB(A) for
periodene dag, kveld og natt med ulike midlingstider. Målsetningen på 50 dB(A) fra dagens tillatelse
fastsettes dermed som en bindende støygrense i den reviderte tillatelsen. Miljødirektoratet har
valgt å regulere støy med grenser for veiet ekvivalentstøy i stedet for Lden da vi mener det gir en
mer hensiktsmessig og tydeligere regulering av støy. Vi setter krav om døgnmiddel og ikke årsmiddel
fordi det er lettere å kontrollere og det gir mer forutsigbare lydnivåer for naboer ved varierende
produksjonsmønster.
Bedriften har foreslått å gjennomføre nye støymålinger med akustisk kamera for å få en bedre
oversikt over opprinnelsen til støykildene. Slike målinger er ikke foretatt tidligere. Bedriften vil
utføre nye støymålinger over lengre tidsrom (timer/dager) enn før for å få bedre oversikt over
hvilke operasjoner som er støyskapende og hva som kan gjøres for å redusere dem. Basert på de nye
målingene vil bedriften sette opp aksjonsplaner til ytterligere reduksjon i støy. Vi har stilt vilkår om
at bedriften skal gjennomføre nye målinger av støy i omgivelsene for å dokumentere om
støygrensene er overholdt. Bedriften skal også gi en oversikt over støykilder og utrede
støyreduserende tiltak. BAT 18 angir teknikker for å redusere støy. Eramet Kvinesdal har vurdert at
de oppfyller kravene i BAT 18, men har ikke angitt hvilke av teknikkene i BAT-konklusjonen de
anvender. Bedriften skal redegjøre nærmere for hvilke teknikker i BAT 18 som er implementert.
Vi vil på bakgrunn av resultatene av støymålingene og redegjørelsen om støy vurdere å skjerpe
støygrensen, spesielt om kvelden og natten. Videre skal bedriften utarbeide støysonekart. Inntil
bedre kunnskap om støy fra bedriften er på plass ser vi ikke grunn for å fastsette strengere
støygrenser enn det bedriften klarer i dag.
4.7 Avfall
4.7.1 Forbrenning av brukt filterkull
Bedriften kan ifølge dagens tillatelse brenne brukt filterkull fra renseanlegget i ovnene. Forbrenning
av slikt filterkull regnes som forbrenning av avfall og er omfattet av avfallsforskriften kapittel 10.
Eramet Kvinesdal oppfyller i dag ikke avfallsforskriftens krav til forbrenning av avfall og vi gir
dermed ikke tillatelse til fortsatt forbrenning av dette avfallet i ovnene. Brukt filterkull fra
renseanlegget må leveres til godkjent mottaker.
37
4.7.2 Anvendelse av silikomanganslagg
Silikomanganslagg har vært bruk til ulike utfyllingsformål samt i konstruksjonen av det nye deponiet
på Fosseland og avslutningen av det gamle deponiet på Fosseland.
Dersom bruk av silikomanganslagg ikke medfører nevneverdige skader eller ulemper jf.
forurensningsloven § 8 tredje ledd og skjer i tråd med forurensningsloven § 32, alternativt dersom
biproduktkriteriene er oppfylt, trenger dere ikke en egen tillatelse til bruk av silikomanganslagg.
Bedriften må til enhver tid kunne dokumentere at slagg som ikke leveres som avfall håndteres i tråd
med regelverket. Vi har tatt inn et vilkår i punkt 9.2 i tillatelsen om anvendelse av
silikomanganslagg som viser til regelverk og dokumentasjonskrav.
Etter forurensningsloven § 32 skal næringsavfall som hovedregel bringes til lovlig avfallsanlegg med
mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Med «gjenvinnes eller brukes på annen måte»
menes tiltak som bidrar til å redusere forbruket av naturressurser ved at tiltakets hovedresultat er
at avfallet erstatter materialer som ellers ville blitt benyttet til et bestemt formål. I dette ligger at
tiltaket ville funnet sted selv om ikke tiltakshaver hadde hatt tilgang på avfallet. Videre må avfallet
ha egenskaper som gjør det egnet til formålet, og mengden avfall som ønskes brukt må stå i forhold
til materialbehovet.
Dersom avfall som «gjenvinnes eller brukes på annen måte», kan medføre fare for forurensning eller
skape avfallsproblemer, må tiltaket ha tillatelse etter forurensningsloven § 11, med mindre tiltaket
er lovlig etter § 8.
Forurensningsloven § 32 kommer ikke til anvendelse dersom slagget er å anse som produkt (og ikke
avfall) i henhold til biprodukt-kriteriene i EUs rammedirektiv for avfall artikkel 5 (2008/98/EF).
Kriteriene for biprodukter er gitt i tillatelsens punkt 9.2.
Et av kriteriene for å oppfylle biproduktkriteriene er at bruken ikke fører til generelle skadelige
virkninger for miljøet eller menneskers helse. Det innebærer at bruken av silikomanganslagg ikke
skal medføre forurensning utover det som vil være normalt ved bruk av annet materiale som ellers
ville blitt benyttet til det aktuelle formålet. Dette forutsetter blant annet at slagget har lavt
innhold av miljøgifter og at miljøgiftene er sterkt bundet ved aktuell bruk.
Vi ber dere merke dere at bedriften kan bli bedt om å gjøre rede for dokumentasjon på disse
forholdene ved framtidige tilsynsbesøk fra Miljødirektoratet dersom dere konkluderer med at slagg
er et biprodukt eller et avfall som lovlig kan brukes uten tillatelse etter forurensningsloven § 11, jf.
forurensningsloven § 7 første ledd. Dere skal føre oversikt over hvor mye slagg som brukes i henhold
til forurensningsloven § 32 eller som biprodukt, hva det brukes til og hvem som mottar slagget.
Eramet Kvinesdal har tidligere fått tillatelse til bruk av silikomanganslagg i deponikonstruksjonen på
det nye deponiet på Fosseland og til avslutning av det gamle deponiet på Fosseland.
Miljødirektoratet vurderte at silikomanganslagget i forbindelse med denne anvendelsen kunne anses
som et biprodukt. Vurderingen ble gjort etter de samme kriteriene som nå er tatt inn i punkt 9.2 i
tillatelsen. Vi har endret noe på formuleringen om slagg som biprodukt i punkt 9.4 i tillatelsen.
Disse endringene i formuleringer har imidlertid ingen betydning for bruken av silikomanganslagg på
deponiene på Fosseland.
38
4.7.3 Håndtering av støv og slam i henhold til BAT
I følge BAT 162 skal mengden støv og slam som deponeres reduseres ved å søke å finne løsninger for
gjenbruk og/eller resirkulering. Eramet Kvinesdal deponerer i dag slam og støv. Det er vurdert om
slam kan gjenvinnes ved smelting, men dette har vist seg å være for kostbart. Bedriften opplyser at
de jobber med forsøk med resirkulering av støv og slam tilbake på ovnene.
For å sikre at Eramet Kvinesdal driver i henhold til BAT 162 ønsker Miljødirektoratet å få oversendt
status i arbeidet med gjenbruk og/eller resirkulering av slam og støv.
4.8 Andre vilkår
4.8.1 Produsert mengde
I tillatelsens punkt 1 framgår det hvilke produksjonsmengder/rammer en bedrift har for sin
virksomhet. I tidligere tillatelse er produksjonsmengden indirekte regulert gjennom
transformatorkapasitet.
De utslipp som har størst miljømessig betydning er regulert gjennom spesifikke utslippsgrenser i
tillatelsen. Produksjonen genererer også utslipp av andre stoffer. Disse utslippene, med mindre det
gjelder prioriterte miljøgifter, er også tillatt innenfor rammene for tillatelsen dersom de var
påregnelige da tillatelsen ble gitt. Ved å regulere produsert mengde i stedet for
transformatorkapasitet mener vi det blir tydeligere hvilken forurensning som er omfattet av
tillatelsen, selv om den ikke er regulert med spesifikke utslippsgrenser. Regulering av produsert
mengde forenkler også oppfølgingen av kravet i tillatelsens punkt 2.3 om at for
produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengden, skal eventuell
reduksjon i produksjonsnivå medføre tilsvarende reduksjon i utslippet.
Produksjonen har de siste årene vært 145 000 – 151 000 tonn per år (solgt vare). Bedriften forventer
ingen vesentlig økning i produksjon som følge av utstyrsendring, men anslår at produksjonen (solgt
vare) kan komme opp i 170 000 tonn per år som følge av bedre utnyttelse av anlegget og normal
utstyrsforbedring. Bedriften viser til at dersom råvaremiksen endres er det mulig å produsere langt
mer.
Vi har fastsatt en maksimal produksjon på 170 000 tonn metall pr. år som et nytt vilkår under pkt.
1. i tillatelsen.
4.8.2 Energiledelse og spesifikt energiforbruk
BAT 2 omhandler energistyring og spesifiserer at BAT er å bruke en kombinasjon av teknikkene som
er listet opp i BAT-konklusjonen. Vi har informasjon om at Eramet Kvinesdal oppfyller teknikk a) om
energiledelsessystem (som ISO 50001), og j) om utnyttelse av energi i CO-gass til produksjon av
elektrisitet og varmt vann. Hvorvidt bedriften benytter flere teknikker gitt i BAT 2 kan bli fulgt opp
på fremtidige tilsyn hos bedriften.
39
4.8.3 Tilstandsrapport om forurenset grunn og grunnvann
Industriutslippsdirektivet (IED) stiller krav om at bedrifter som bruker, fremstiller eller slipper ut
farlige stoffer eller stoffblandinger i henhold til forskrift om klassifisering mv. av stoffer (CLP), skal
utarbeide en tilstandsrapport om mulig forurensning av grunn og grunnvann, se
http://www.miljodirektoratet.no/clp/ for mer informasjon om CLP. Rapporten skal baseres på
Miljødirektoratets veileder M-630/2016 "Tilstandsrapport for industriområder-Undersøkelser av
farlige stoffer i jord og grunnvann. Bedriften skal lage en beskrivelse av nåværende og historisk bruk
av området, og gjøre en vurdering av hvilken forurensning av grunn og grunnvann dette kan ha
medført.
Eramet Kvinesdal har i forbindelse med vurdering av egen virksomhet mot det nye «non ferrous»
BREF oppgitt at de er omfattet av kravet om utarbeidelse av tilstandsrapport jf. EUs veileder
2014/C 136/03 punkt 1-4. Bedriften skal derfor gjennomføre trinn 1-4 og denne skal sendes
Miljødirektoratet. I tillegg må de vurdere om det finnes historiske forurensinger som kan utgjøre en
risiko for skade på miljø eller mennesker.
Dersom resultat fra vurdering trinn 1-4 eller resultatene fra vurdering av historisk forurensning viser
at det kan finnes forurensning i grunn og/eller grunnvann som medfører miljø- eller helserisiko, må
de gå videre og gjennomføre trinn 5-8 (ref. veileder M-630/2016). Resultater fra tidligere
undersøkelser kan inngå i denne dokumentasjonen.
4.8.4 Krav til rapportering om beredskap
I revidert tillatelse har vi stilt krav om at bedriften skal rapportere om status for og utviklingen av
beredskapen mot akutt forurensning. Rapporteringskravet på beredskap er noe mer detaljert enn i
tidligere tillatelse. Vi vurderer at det ikke vil være urimelig ressurskrevende for bedriften å
gjennomføre denne rapporteringen.
4.8.5 Krav til deponiene
Kravene til bedriftens deponier er i all hovedsak videreført fra den tidligere tillatelsen. Bedriften
fikk tillatelse til nytt deponi på Fosseland 12. desember 2013 og kravene til deponiene er senere
endret den 30. juni 2014 (endret krav til bunntetting og krav til tørrstoff i røykslam), 2. januar 2015
(fastsettelse av grenseverdier for sigevann), 10. desember 2015 (krav til avslutning av gammelt
deponi, finansiell sikkerhet for nytt deponi, program for kontroll og overvåking av deponiene) og 20.
januar 2016 (endret grensen for kobber i sigevann). Det er gjort noen mindre endringer i
formuleringene og strukturen av vilkårene. Vi har vurdert at de endringene som nå er gjort i teksten
ikke innebærer nye eller endrede krav til deponiene.
Dersom bedriften har hatt andre deponier enn de to deponiene på Fosseland ber vi dere sende oss
informasjon om dette samt oppgi når de var i bruk og vurderer utlekkingen fra deponiet.
4.8.6 Andre vilkår
I tillatelsens punkt 5 om grunnforurensning, punkt 6 om kjemikalier og punkt 8 om energi er det
ikke gjort noen endringer av kravene i tillatelsen. I punkt 11 om utslippskontroll er det presisert at
kravet til kvalitetssikring gjelder måleprogrammet i tillegg til selve målingene. Det er også presisert
40
at måleprogrammet skal omfatte de stoffene som skal måles i henhold til BAT-konklusjoner. I punkt
12 om overvåking etter vannforskriften er det gjort noen forenklinger i teksten. Vedlegg 1 til
tillatelsen er også oppdatert.
4.9 Vurdering av samlet belastning
Etter naturmangfoldloven § 10 skal en påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede
belastning som økosystemer er eller blir utsatt for.
Belastningen på naturmangfoldet fra Eramet Kvinesdal er hovedsakelig utslipp av støv, metaller og
PAH til luft og partikler, metaller, PAH og cyanid til vann.
Annen påvirkning i vannforekomsten som bedriften har utslipp til er fra et landbasert
oppdrettsanlegg for fisk plassert ved Eramet Kvinesdal, elva Kvina som transporterer utslipp fra
kommunalt nett, Knaben gruver og avrenning fra deponi samt skipstrafikk til Eramet og kommunens
kai. Hovedårsaken til den dårlige tilstanden i Indrevika er tidligere utslipp fra Eramet Kvinesdal og
fra Borregaard Trælandsfos. Etter vår vurdering er bedriftens påvirkning på Fedafjorden og
Indrevika godt kartlagt gjennom resipientundersøkelser. For å bedre tilstanden i Indrevika er det
først og fremst tiltak i fjorden som er nødvendig. I tillegg kan det være nødvendig å redusere
utslipp av skadelige stoffer i overvannet fra bedriftsområdet.
Det er ikke andre store industribedrifter med utslipp til luft i nærområdet. Det vil imidlertid være
noe utslipp fra trafikk og vedfyring. I regi av statlig program for forurensningsovervåking
gjennomføres det moseundersøkelser for å avdekke nedfall av tungmetaller rundt industristeder i
Norge hvert femte år, sist i 2010. Denne undersøkelsen viser forhøyede nivåer av mangan i mose
vest for Eramet Kvinesdal. Moseundersøkelsene så langt indikerer at det ikke er lokale effekter av
andre stoffer fra bedriftens utslipp. Moseundersøkelsen i 2015 inkluderte analyser av PAH i mose,
men resultatene foreligger ennå ikke. Resultatene av den nye undersøkelsen vil kunne gi oppdaterte
opplysninger om effekter av bedriftens utslipp til luft på mose
Vi vurderer at de vilkårene som er fastsatt i tillatelsen vil medføre at den samlede belastningen på
omgivelsene vil bli redusert.
5. Konklusjon og frister
Miljødirektoratet gir Eramet Kvinesdal revidert tillatelse etter forurensningsloven på visse vilkår.
Vedtaket er basert på en helhetsvurdering av miljømessige, tekniske og økonomiske forhold. Med de
vilkår vi setter mener vi belastningen på miljøet vil reduseres sammenlignet med dagens situasjon.
41
Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak og utredninger som
tillatelsen krever:
Tiltak
Frist
Henvisning til
vilkår
Utrede nytt utslippspunkt for prosessvann
1.7.2017
13.1
Angi stoffer og mengder av ulike stoffer som går til grunnen via
overvann. Redegjøre for tiltak for å redusere skadelige stoffer i
1.7.2017
overvann og i avrenning til grunnen, muligheter for å separere
forurenset og ikke-forurenset overvann
13.2
Kartlegge utslipp av cyanidforbindelser, vurderer effekter av
omsøkt cyanidutslipp, utarbeide tiltaksplan for reduksjon i 1.7.2017
utslipp av cyanid.
13.3
Redegjøre for utslippsreduserende tiltak for arsen
prosessutslippet og hvordan arsen foreligger i utslippet.
1.10.2017
13.4
Redegjøre for om det er utslipp av seksverdig krom til vann
1.1.2018
13.5
Redegjøre for kilder til nitrogenutslipp til vann.
1.10.2017
13.6
i
Redegjøre for status i arbeidet med utslippsreduserende tiltak
for reduksjon av PAH til luft samt gi en videre tiltaksplan. Gi 1.3.2017
resultater fra nye målinger.
13.7
Kartlegge diffuse utslipp av støv og prioriterte miljøgifter til
luft. Redegjøre for BAT-konklusjoner som gjelder diffuse
1.7.2017
utslipp, inkludert utarbeide tiltaksplan for reduksjon av diffuse
utslipp til luft.
13.8
Redegjøre for utslipp av støv fra fakkelen.
13.9
1.10.2017
Vurdere tiltak og kostnader for tiltak for å redusere utslipp av
1.1.2018
støv fra dampkjel/MRU
13.10
Dokumentere konsentrasjonen av mangan i omgivelsesluft.
13.11
1.10.2017
Vurdere muligheter og kostnader for å installere kontinuerlige
støvmålere, vurdere hvordan krav til midlingstid i BAT1.1.2018
konklusjonene vil bli overholdt og redegjøre for hva som er
normal og unormal drift.
13.12
Redegjøre for tørrstoffinnholdet i slam
1.1.2018
13.13
1.1.2019
13.14
Korrigere tidligere rapporterte utslippsdata til luft og vann som
1.7.2017
er feil
13.15
Gi en oversikt over nedlagte deponier
1.7.2017
13.16
1.1.2018
13.17
Sende inn tilstandsrapport om forurenset grunn og grunnvann,
1.7.2018
trinn 1-4
13.18
Sende inn tilstandsrapport om forurenset grunn og grunnvann,
1.1.2019
trinn 5-8
13.18
Redegjøre for status i arbeidet
gjenvinning av slam og støv.
med
gjenbruk
Redegjøre om støy, mulige støyreduserende
gjennomførte støytiltak i henhold til BAT 18.
og/eller
tiltak
og
42
6. Gebyr
Miljødirektoratets behandling av søknader om tillatelse etter forurensningsloven er omfattet av en
gebyrordning, jf. forurensningsforskriftens kapittel 39. Gebyrene ble endret med virkning fra 1.
januar 2017. Arbeidet med Eramet Kvinesdal sin tillatelse har medført en ressursbruk som tilsier at
sats 1 i forurensingsforskriften § 39-4 skal benyttes. Sats 1 utgjør kr 196 900,-. Da hoveddelen av
arbeidet med tillatelsen er gjort før endringen av gebyrene, og vi tidligere har varslet gebyr på kr.
121 000,-, vurderer vi at det er rimelig å redusere gebyret noe, jf. § 39-10. Eramet Kvinesdal skal
derfor betale et gebyr på kr. 130 000,-. Vi vil ettersende faktura med innbetalingsblankett når
vedtak om tillatelse fattes. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato.
7. Klageadgang
Vedtaket, herunder også plassering i gebyrklasse, kan påklages til Miljø og klimadepartementet av
sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er
kommet frem eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En
eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør
begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes
Miljødirektoratet.
Hilsen
Miljødirektoratet
Ragnhild Orvik
seksjonsleder
Bente Rikheim
sjefingeniør
Vedlegg: Revidert tillatelse med vilkår
43