1. No category

FORAN JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2017
Studiehefte for Norsk Bonde- og Småbrukarlag
2
FORORD
Godt Nyttår.
Jeg håper at jule- og nyttårshelga har vært ei fin tid for deg og dine. Det er viktig å ta vare på de gode
og varme øyeblikkene som livet gir oss. Jula og nyttårshelga er tid for familie, venner, gaver, god mat
og drikke og ikke minst er det tid til ettertanke og til å planlegge det nye året som kommer.
Nå er vi godt inn i det nye året og tiden er inne for å tenke framover mot jordbruksforhandlingene. I
år stiller NBS med et rutinert mannskap som skal kjempe for de kravene som du ønsker å få oppfylt.
Vårt forhandlingsutvalg består av Arne Lofthus, Torbjørn Norland og undertegnede med Olaf Godli,
John Petter Løvstad og Johan Warlo fra sekretariatet.
Men så er spørsmålet – Hva skal vi kreve ved årets forhandling? Her er det at du – med dine
kunnskaper og ønsker - kommer inn i bildet.
Du sitter med årets studiehefte i hånden – du er ønsket i en studiering og vi håper du tar utfordringen.
Da er det bare å sette i gang.
Kanskje er det du som har oppgaven med å dra i gang en studiering i lokallaget og synes det er vanskelig
å finne andre medlemmer som også vil være med i dette arbeidet. Hva med å spørre en eller flere i
lokallaget til Sau og Geit, eller i det lokale Bondelaget, eller noen som ikke er organisert i noen av
lagene? Få gjerne med forbrukere som ikke er matprodusenter sjøl. Kanskje han/hun blir medlem i
Småbrukarlaget etter at studieringen er ferdig og kravene sendt inn til Akersgata 41 i Oslo!
I 2017 er det mye som skjer. Ei ny Stortingsmelding om jordbruk og mat skal behandles i Stortinget.
Det skal vedtas ny jordbrukspolitikk, og det er som vanlig jordbruksforhandlinger. Til høsten er det
stortingsvalg. Det er viktig at vi alle engasjerer oss, og vi i ledelsen ønsker å høre hva nettopp du mener
og vil.
I årets studiehefte er det tatt inn et sammendrag av de viktigste kommentarene og endringsforslagene
som regjeringen har presentert i Meld. St. nr. 11 (2016 – 2017). Dette sammendraget bør leses og
settes i sammenheng med utviklingen slik den faktisk har vært og hvordan vi ønsker at utviklingen skal
bli framover. Derfor oppfordrer vi dere til å bruke en del tid på meldingen.
Behandlingen av meldingen i Stortinget vil ikke skje før etter at tidsfristen for å sende inn svar og
kommentarer har gått ut. Det gjør det noe vanskeligere å svare eksakt på et par av spørsmålene.
Lykke til med studiearbeidet! Husk tidsfristen for innlevering av svarene til ringen din.
Merete Furuberg,
Leder NBS
Studieheftet med vedlegg, som viser regjeringens Meld. St. nr. 11 (2016 – 2017) i forbindelse med
jordbrukspolitikken, kan du laste ned fra hjemmesiden.
3
FORORD
3
HVORDAN KOMME I GANG MED STUDIEARBEIDET
5
UTVIKLINGSTREKK I NORSK JORDBRUK
6
Relativ utvikling for noen viktige indikatorer
6
Utvikling i jordbruksarealet
7
Utvikling i husdyrproduksjonene
7
Import av landbruksvarer
8
SAMMENDRAG AV KAPITLER I MELD. ST. 11 (2016 – 2017)
8
Innledning
8
Avtalesystemet og inntekt
9
Økt produksjon på norske ressurser
10
Beitetilskuddsordninger
11
Forenkling
13
Markedsordninger
14
Rekruttering, utdanning og kompetanseheving
16
Miljø og klima
16
Problemstillinger knyttet til myr oppdyrket til jordbruksformål
20
Økologisk produksjon og forbruk
20
JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2017
21
Jordbruksavtalen – hva forhandler vi om?
21
Tilbakeblikk på jordbruksforhandlingene i 2016
Hovedtall fra fjorårets forhandlinger:
Hva prioriterte partene under fjorårets forhandlinger?
22
23
23
Oversikt over jordbruksavtalene fra 2002 til 2016
27
Nærmere om budsjettmidler over jordbruksavtalen
28
4
Hvordan komme i gang med studiearbeidet
Studieplannummer er 4123.
Hvem kan søke tilskudd?



Studieringer som er samlet i minst 8 timer.
Det er minst 3 deltakere over 14 år som fullfører (minimum 75 % av tida).
Det skal deles ut kursbevis til alle deltakere (kan skrives ut fra www.naturogmiljo.no).
Studietilskuddet for 2017 vil bli satt til 95 kroner pr. time. Hvis lokallaget bruker de anbefalte 16 timer
til studieopplegget «Foran jordbruksforhandlingene 2017», vil hver studiering få 1.520 kroner i
tilskudd.
Vilkår for å få tilskuddet utbetalt:
1. Gå til N&M sin hjemmeside (www.naturogmiljo.no) «Søknad om tilskudd» og søk via internett
før oppstart av kurset. Bruk studieplannummer 4123. Bruker du ikke internett kan du ringe
Studieforbundet.
2. Når du har søkt om tilskudd, får du et «Rapportskjema» tilsendt fra N&M i en e -post. De som
ikke bruker internett får «Rapportskjema» tilsendt i papirformat. Rapport for gjennomført kurs
må sendes til Studieforbundet natur og miljø så snart kurset er avsluttet, og senest 3 måneder
etter siste kursdag for å få tilskuddet utbetalt. Husk å fylle inn alt N&M spør etter.
Utbetaling skjer etter at skjemaet er fullstendig utfylt og sendt Studieforbundet, normalt innen en
måned.
Frister:
Svar til NBS:
Innen 1. mars 2017
Adresse
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Akersgata 41
0158 Oslo
E- post: [email protected]
Tlf: 22 00 59 10
Hjemmeside: www.smabrukarlaget.no
Innmelding av studietiltak til N&M:
Før dere starter opp!
Adresse
Studieforbundet Natur og Miljø
Gamle Ringeriksvei 6
1369 Stabekk
E- post: [email protected]
Tlf: 67 10 22 60
Hjemmeside: www.naturogmiljo.no
5
Utviklingstrekk i norsk jordbruk
Relativ utvikling for noen viktige indikatorer
Norsk jordbruk er preget av sterk vekst i arbeidsproduktiviteten og intensivering av
husdyrproduksjonene. Dette har sørget for at produksjonsvolumet i norsk jordbruk har holdt seg
noenlunde stabilt for de fleste husdyrproduksjonene, på tross av at jordbruksarealet og
arbeidsforbruket går ned år for år. En effekt av dette er imidlertid at en stadig større andel av
husdyrproduktene produseres på kraftfôr, og at en stadig større del av råvarene til kraftfôr har blitt
importert. Dette snudde for øvrig i 2015 med en stor norsk kornproduksjon i både 2014 og 2015.
Tabellen under viser en sammenstilling av relative tall for utviklingen i noen viktige forhold for norsk
jordbruk. Avgivelsesåret for Stortingsmelding nummer 9 er satt til 100.
År
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
2014
2015
1 Befolkning i Norge
93
94
95
96
97
99 100 101 103
Areal og kraftfôr
2 Jordbruksareal i drift
104 104 103 103 102 101 100
99
98
3 Fulldyrka jord
105 105 104 103 102 101 100
99
98
4 Kornareal
109 107 105 104 103 101 100
99
97
5 Kraftfôrforbruk
93
94
96 100
97
99 100 105 107
Husdyrproduksjonene
6 Melk, ku
103 102 104 103 102 102 100 103 103
7 Storfekjøtt
107 107 104 106 104 103 100
95 102
8 Sau/lam
111 108 100 103 102 104 100
97 101
9 Svin
86
89
90
94
95
98 100 101
98
10 Fjørfe
67
74
83
99
96
98 100 107 123
Import, landbruksvarer
11 Import av
59
63
74
84
85
88 100 109 118
landbruksvarer, verdi
12 Import av
73
75
85
89
84
93 100 109 112
landbruksvarer,volum
Sjølforsyningsgrad*
13 Selvforsyningsgrad
52
54
52
52
48
46
48
48
48
14 Selvforsyningsgrad,
51
52
51
50
46
46
47
45
47
jordbruk
15 Selvforsyningsgrad,
47
48
45
45
42
39
40
37
41
jordbruk, produsert
på norsk fôr
Arbeidsforbruk
16 Arbeidsforbruk i
126 121 117 112 107 102 100
98
96
jordbruket
Kilder: SLF, SSB, NILF
*: Linjene 13, 14og 15 viser selvforsyningsgraden i perioden 2005 - 2015, regnet på energibasis
(Resultatkontrollen).
104
106
99
99
97
107
99
99
94
108
102
96
103
98
125
104
98
109
103
109
128
142
114
109
47
45
50
48
38
42
94
91
6
Utvikling i jordbruksarealet
Tabellen under viser utviklingen i jordbruksareal (dekar) fra 2005 til 2015.
År
Jordbruksareal i drift i alt
Av dette, fulldyrka jord
Korn og erter
Eng til slått og beite
2005
2015
10 354 000
8 662 000
9 845 000
8 091 000
3 252 000
6 550 000
2 859 000
6 546 000
Siden 2005 har det fulldyrka arealet i Norge gått ned med 571.000 dekar, og kornarealet har gått ned
med 393.000 dekar. Med et fulldyrka areal på 8,091 millioner dekar og en befolkning på drøyt 5,2
millioner, har vi nå 1,55 dekar fulldyrka jord per person i Norge. Dette er en nedgang på 0,03 dekar på
1 år.
Kun 3 % av norsk areal er jordbruksareal, og under 1/3 av dette er kornareal. Ifølge Skog og Landskap
kan nye 12,3 millioner dekar dyrkes opp. Av dette utgjør produktiv skogsmark 6,9 millioner dekar, myr
utgjør 4,3 millioner dekar, og i overkant av 1 million dekar er definert som annen jorddekt fastmark.
Kraftfôrforbruket i norsk husdyrproduksjon har økt jevnt de siste årene, fra knapt 1,7 millioner tonn i
2005 til vel 1,9 millioner tonn i 2015. Årsakene til det stadig økende kraftfôrforbruket er en sterk vekst
i produksjonen av kraftfôrkrevende kjøttslag som svin og fjørfe, samtidig som at særlig
melkeproduksjonen har blitt intensivert med fokus på høyere avdrått per dyr.
Anvendelsen av norsk korn i kraftfôr og dermed også importbehovet av ulike kraftfôrråvarer vil
avhenge av bl.a. vær- og treskeforhold. Slik sett kan en få store utslag mellom år når det gjelder
importbehovet. Den langsiktige utviklingen viser likevel at norsk kornproduksjon er fallende og at en
stadig større andel av kraftfôrråvarene må importeres. Dersom en forutsetter en fortsatt nedgang i
norsk jordbruksareal, økende produksjon av kraftfôrkrevende kjøttslag, og fortsatt intensivering av
melkeproduksjonen, er det liten grunn til å anta at behovet for import av kraftfôrråvarer skal avta i
årene framover. På sikt er dette med på å utfordre legitimiteten til norsk matproduksjon, ved at en
stadig større del av innsatsfaktorene importeres framfor å produseres i Norge. En ser betydelig utslag
av en stor norsk kornproduksjon både i 2014 og 2015.
Tabellen viser utviklingen i norsk andel av råvarer i kraftfôr til husdyr. Prosent.
Karbohydrat
Fett
Protein
Totalt
1997
77
100
49
73
2000
82
87
37
75
2005
89
62
16
76
2010
77
50
17
65
2011
78
52
6
62
2012
68
41
7
55
2013
65
46
8
50
2014
61
45
6
46
2015
73
49
5
55
Utvikling i husdyrproduksjonene
De senere årene har produksjonen av grovfôrbaserte husdyrprodukter stagnert/gått tilbake, mens
produksjonen av kraftfôrkrevende kjøttslag har økt betydelig.
På tross av at det både er markeds- og ressursgrunnlag for å øke produksjonen av kjøtt basert på
grovfôr og beite i Norge, er det et stort underskudd av norskprodusert storfekjøtt. Årsakene til dette
7
er bl.a. en reduksjon i antall melkekyr som igjen fører til færre kalver per ku. Den spesialiserte
kjøttproduksjonen på ammekyr har ikke klart å kompensere for dette.
Melkeproduksjonen i Norge er i stor endring. I løpet av de ti siste årene er antallet melkeprodusenter
over halvert, og det er nå om lag 8.800 gjenværende melkeprodusenter i Norge. Gjennomsnittskvoten
per bruk har omtrent fordoblet seg de ti siste årene, til 185.150 liter, og gjennomsnittsbesetningen er
nå på 25,7 årskyr.
På tross av stor nedgang i antall bruk, produserer norske melkeprodusenter om lag like mye melk som
tidligere, drøyt 1.500 millioner liter.
Intensiveringen av melkeproduksjonen, med færre melkekyr og økende avdrått, har gitt seg utslag i at
en økende del av fôrsammensetningen i melkeproduksjonen består av kraftfôr, og en synkende del av
fôrsammensetningen består av beite. Samtidig øker grovfôrandelen i fôrsammensetningen, fordi en
ved høyere ytelser er avhengig av mer og bedre grovfôr.
Tabellen viser antall melkekyr, avdrått og fôrsammensetning 2005-2013
År
Antall melkekyr i Norge
Avdrått, liter/årsku
Kraftfôr (% av totalt fôropptak)
2005
272.301
6.541
37,7
2015
227.237
7.749
43,6
Import av landbruksvarer
Importen av landbruksvarer har økt fra 17,3 mrd. kroner i 2000 til drøyt 59 mrd. kroner i 2015.
Økningen fra 2013 til 2014 var på 7%. I volum har importen økt fra 2.720 tonn i 2000 til 4.800 tonn i
2015.
I underkant av 70 % av importen kommer fra EU med Danmark og Sverige som de to største
eksportlandene. Over 20 % av importen kommer fra GSP-land (u-land), der Brasil er dominerende, og
der viktige importvarer er proteinråvarer til fiskefôr og soyabønner.
Økende import kombinert med underdekning av flere varer som kan produseres i Norge, viser at det
er store markedsmuligheter for å øke norsk matproduksjon. Dette betinger økte inntektsmuligheter
for bøndene, samt et tollvern som sikrer avsetningen av produktene.
Sammendrag av kapitler i Meld. St. 11 (2016 – 2017)
Innledning
Stortingsmelding nr. 11 (2016 – 2017) om framtidas jordbrukspolitikk ble lagt fram 9. desember 2016.
Første del av meldingen inneholder en interessant resultatkontroll/statusbeskrivelse av tilstanden i
norsk jordbruk. Denne delen inneholder nyttig kunnskap som vil danne utgangspunkt for evt. endringer
i politikken.
Meldingen er lettlest og inneholder langt flere klare synspunkter på hva regjeringen vil med
jordbrukspolitikken framover enn tilsvarende meldinger i tidligere år. Det er for så vidt prisverdig fordi
da trenger en ikke lure veldig mye på hva regjeringen egentlig meiner. Tidligere meldinger har ofte
8
vært skrevet på en slik måte at det har vært opp til leseren sjøl å tolke meiningsinnholdet. Det har gitt
grunnlag for diskusjoner om nettopp tolkningen i etterkant.
Det betyr ikke at ikke denne meldingen også til tider har et budskap som en kan lure på hva egentlig
betyr, men, som sagt, i langt mindre grad enn tidligere.
Kapitlene 7 – 14 tar for seg temaer der regjeringen uttrykker hva den vil gjøre av endringer de
nærmeste årene eller hva regjeringen vil legge til grunn for politikkutviklingen.
Etter NBS sin oppfatning er meldingen lite visjonær. Regjeringen virker svært lite ambisiøs på
jordbrukets vegne. Slikt sett er de viktigste kapitlene stort sett en virkemiddelgjennomgang, altså at
regjeringen diskuterer forslag til endringer i gjeldende virkemiddelbruk. Regjeringen har riktignok
beskrevet flere plasser at det viktigste målet med jordbrukspolitikken er å legge til rette for økt og
kostnadseffektiv matproduksjon, men det er også alt. Regjeringen klarer etter vår oppfatning ikke å
dokumentere at regjeringens politikk vil føre til at dette målet nås.
Det virker mer slik at regjeringens egentlige mål er effektivisere og sentralisere jordbruket og legge til
rette for at såkalt satsingsvillige bønder skal få fritt spillerom. Dette skal føre til reduserte bevilgninger
til jordbruket fra statens side. Produksjonen blir som den blir innenfor dette handlingsrommet. Vår
bekymring er at produksjonen med en slik politikk vil gå ned fordi betydelige arealer vil gå ut av drift
som en følge av at mange vil gi opp jordbruksdrifta.
Staten er opptatt av klimaet og behovet for å redusere utslippet av klimagasser fra jordbruket. I svært
mange sammenhenger brukes det mye plass på å omtale behovet for et «grønt skifte» i økonomien.
Det er merkelig å registrere at jordbrukets plass i det grønne skiftet, som forvalter av fotosyntesen ved
siden av skogbruk og fiske, omtrent ikke er berørt i meldingen i det hele tatt.
Det er Stortingets næringskomite som har ansvaret for å føre meldingen gjennom Stortinget. Komiteen
avholder høring på hele meldingen 19. januar. Norsk Bonde- og Småbrukarlag møter sjølsagt på denne
høringen. Etter høringen skriver komiteen en innstilling til Stortingets behandling som kommer seinere
i vinter. Det er foreløpig ikke bestemt når det vil skje, trolig ikke før i mars. Det er først på dette
tidspunktet at de endelige vedtakene rundt jordbrukspolitikken blir gjort.
Avtalesystemet og inntekt
Følgende tekst er hentet fra meldingen:
«Sentrale deler av virkemidlene i jordbrukspolitikken utformes i jordbruksforhandlingene.
Regjeringen og samarbeidspartiene vil opprettholde avtalesystemet, og det skal legges vekt på
forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet. Det fremgår av formålsparagrafen i
Hovedavtalen for jordbruket at:
«Avtaleverket for jordbruket har til formål å regulere tiltak som er egnet til å fremme
fastlagte mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende regulert ved lov,
stortingsvedtak eller forskrift.»
Tilstrekkelig lønnsomhet i jordbruket er nødvendig for å nå de landbrukspolitiske målene, og å
sikre rekruttering til næringen. Slik de årlige forhandlingene er lagt opp, blir inntektsutviklingen
avgjørende for avtalerammens økonomiske størrelse. Selv om inntekt ikke fremgår eksplisitt av
målstrukturen, blir inntekt i de årlige forhandlingene likevel nærmest behandlet som et
overordnet mål som dimensjonerer hvilke midler som stilles til disposisjon for å videreutvikle
tilskuddsordningene.»
9
Regjeringen vil:
 Opprettholde avtalesystemet og legge vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt
lønnsomhet
 Videreføre inntektsmålet for jordbruket
 Måle inntektsutviklingen i forhandlingssammenheng på nivå før skatt, dvs. uten tillegg for
beregnet verdi av jordbruksfradraget ved ligningen
 I større grad enn i dag avveie inntektsmålet mot andre målsettinger
Kommentar fra NBS:
Det må utvikles et presist inntektsmål for jordbruket i forhold til andre grupper.
Jordbrukets inntektsvekst må måles i kroner så lenge gjennomsnittsinntekten i jordbruket ligger
under gjennomsnittlig lønnsinntekt. Hva vil utsagnet om å «avveie inntektsmålet mot andre
målsettinger» bety i praksis?
Økt produksjon på norske ressurser
Følgende tekst er hentet fra meldingen:
«Hovedformålet med jordbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon.
Regjeringen legger stor vekt på produksjonsmålet, og mener at effektiv matproduksjon skal
veie tungt i forhold til andre hensyn, men produksjonen må være bærekraftig.
Denne prioriteringen innebærer at regjeringen vil videreføre arbeidet med å legge til rette for
foretak som har muligheter til å utvikle produksjonen og redusere kostnadene per produsert
enhet. Økt produktivitet og styrket konkurransekraft vil være avgjørende for at målet om økt
produksjon kan realiseres. Regjeringen legger stor vekt på den private eiendomsretten og vil
vurdere kritisk begrensninger som hindrer det enkelte foretak i å effektivisere produksjonen og
tilpasse den til sitt ressursgrunnlag.
Det er forbrukernes etterspørsel som gir produksjonsmulighetene. Når folketallet vokser, må
produksjonen økes i takt med den endrede etterspørselen for å holde hjemmemarkedsandelene
på samme nivå. Å øke produksjonen er ambisiøst med arealressursene og de naturgitte
forutsetningene for jordbruksproduksjon i Norge. Jordbruket har gjennomgående høye
markedsandeler på hjemmemarkedet for husdyrprodukter, med unntak for storfekjøtt. På korn
og i grøntsektoren er hjemmemarkedsandelen lavere. Delvis har det de siste årene vært
markedsoverskudd for viktige husdyrprodukter.»
Regjeringen vil:



Legge til rette for økt effektivitet og for at jordbrukets produksjon av mat kan øke der det
er markedsmuligheter for det
Sikre grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen
Legge til rette for økt bruk av norske fôrressurser, herunder utmarksbeite
10
Kommentarer fra NBS:
Regjeringens hovedbudskap er «kostnadseffektiv matproduksjon». Sagt på en annen måte;
produksjonen skal foregå til lågest mulig produksjonskostnad pr. enhet. Andre hensyn vil etter
regjeringens syn måtte komme i annen rekke. Er dette spesielt visjonært på jordbrukets vegne?
Regjeringen sier at den vil sikre den geografiske produksjonsfordelingen, men hva betyr det i praksis?
Hvilke geografiske inndelinger er det regjeringen vil nytte og hva skjer med sentraliseringstendensene
av produksjonen innenfor disse geografiske områdene? Dette kapitlet avslører/avdekker regjeringens
egentlige ambisjoner for jordbruket.
Beitetilskuddsordninger
Følgende tekst er hentet fra meldingen:
«Det er i dag flere ulike tilskuddsordninger som er en del av miljøprogrammet i jordbruket, som
alle skal stimulere til økt beitebruk. Disse er notifisert som produksjonsuavhengig (grønn) støtte i
WTO. Dagens ordninger er:





Tilskuddet til utmarksbeiting som utmåles på grunnlag av antall beitedyr som har beitet
minimum antall uker (5 uker) på utmarksbeite. Budsjett 2016 er ca. 390 mill. kroner
Det generelle beitetilskuddet utmåles per dyr som har beitet minimum antall uker (12–16
uker) i løpet av en sesong, hvorav beiteperioden på utmarksbeite teller med. I 2015
utgjorde dette ca. 410 mill. kroner
Tilskudd til innmarksbeiter som ikke kan høstes maskinelt utmåles på grunnlag av areal. I
2015 utgjorde dette ca. 300 mill. kroner
Under regionale miljøprogram ligger det fem ulike ordninger med formål å stimulere til økt
beiting. I 2015 utgjorde disse ca. 90 mill. kroner
Tilskudd til investeringstiltak i beiteområder finansieres over LUF og var på ca. 10 mill.
kroner i 2015
I tillegg ligger det krav til beiting og lufting i forskrift om dyrehold. I forskrift om velferd for småfe
heter det at småfe skal holdes på egnet beite minst 16 uker i året med mindre klimatiske eller andre
dyrevelferdsmessige forhold er til hinder. Småfe skal, når forholdene ligger til rette for det, gis
adgang til uteområder også utenom ordinær beitesesong. I forskrift om hold av storfe heter det
blant annet at storfe skal sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon på beite i minimum 8 uker i
løpet av sommerhalvåret. Storfe som er oppstallet i båsfjøs, skal sikres mulighet for fri bevegelse
og mosjon på beite i minimum 16 uker i løpet av sommerhalvåret. Dersom de naturgitte forholdene
ikke ligger til rette for 16 ukers beiting, kan beitetiden reduseres med inntil 4 uker. Dyrene skal
også sikres mulighet til regelmessig mosjon og fri bevegelse resten av året.
Beiteordningene er evaluert og hovedkonklusjonen i rapporten var at beitetilskuddene bidrar til
mer beiting, men at effekten er relativt liten, spesielt for sau og lam. Det pekes på at det synes noe
uklart om virkemidlene er ment å støtte beiting generelt eller beiting i utmark spesielt. Når de aller
fleste sauer og lam kan ventes å gå på beite også uten de to beitetilskuddene, vil ikke tilskuddene
ha direkte betydning for beitingen. Den viktigste effekten av tilskuddene er at de gir et økonomisk
grunnlag for en grovfôrbasert produksjon der utnyttelse av utmarksressursene er basis.
Siden det også er et krav i dyrevelferdsregelverket om beiting i minimum 16 uker for småfe, vil ikke
et tilskudd for den samme perioden påvirke total beiting. Det bør imidlertid gjøres tilpasninger som
innebærer at produsentene ikke kan oppnå tilskudd uten å tilfredsstille kravet til beitetid i
dyreholdforskriften.
11
Målene om økt effektiv melkeproduksjon og strukturutviklingen i denne næringen innebærer at
det blir gradvis vanskeligere å oppnå økt beiting. Potensialet for mer utmarksbeite for storfe er
derfor i hovedsak knyttet til kjøttproduksjon på ammekyr, kastrater og kviger av melkerase. Mål
om økt beiting bør derfor følges opp av en større grad av målretting av virkemiddelbruken.
Ressursgrunnlaget er ulikt mellom de enkelte foretak og i ulike områder av landet. Det er forskjell
på tilgang på innmarksbeiter, kvaliteten på utmarksbeitene og i avstanden mellom brukene og
utmarksbeitene. Dette påvirker både produksjonskostnader og inntektsmuligheter. I de områder
som har store tap av småfe til rovdyr og andre utfordringer, vil dette i betydelig grad påvirke
hvordan beitingen innrettes. Når det i dag er egne vilkår og tilskuddssatser koplet både til beiting
i utmark, innmark og på fulldyrka areal for de samme dyrene, vil dette kunne stimulere til
ineffektive tilpasninger på de enkelte bruk ved at de tilpasser seg slik det tilskuddsmessig er best, i
stedet for å velge beste agronomiske måte.
Det er et forvaltnings- og kontrollproblem knyttet til beitetilskudd som skal utmåles på grunnlag
av at dyr oppfyller krav om et visst antall ukers beiting innenfor de ulike kategoriene beiter.
For foretak som har produksjon på småfe i områder der det på grunn av rovdyrtap ikke er
dyrevelferdsmessig forsvarlig å slippe dyr på beite i utmark, kan det være et alternativ å tilpasse
virksomheten med beiter på fulldyrka areal, innmarksbeiter og å gjerde inn gårdsnær utmark.
Særlig i deler av landet er det en utfordring at fulldyrka og overflatedyrka grasarealer går ut av
produksjon. For å kunne opprettholde arealbruken over hele landet og utnytte utmarksressursene,
er dyretallet avgjørende for å utnytte disse fôrressursene. Derfor er ordninger som bidrar til å
opprettholde produksjonen og dyretallet viktig.
Regjeringen mener det er viktig å utnytte landets betydelige beiteressurser, men at beitebruken på
det enkelte bruk bør tilpasses ressursgrunnlaget og rammebetingelsene for øvrig. Som et ledd i
forenklingen av virkemiddelbruken mener regjeringen at tiltakene for å stimulere til beiting bør
samles på færre ordninger. Dette taler for at tilskudd til beiting prioriteres til utnyttelse av
utmarksressursene. En kan også vurdere å utmåle tilskuddet på grunnlag av dyrenes samlede
beitetid.»
Regjeringen vil:


Utnytte beiteressursene med vekt på bruk av utmark
Vurdere forenklede modeller for beitetilskudd og komme tilbake til dette i
jordbruksoppgjøret
Kommentar fra NBS:
Husdyr på utmarksbeite tar opp om lag 320 millioner fe. NIBIO har kartlagt hele landet mht.
beiteressurser og deres konklusjon er at potensialet er over 600 millioner fe. Norsk Bonde- og
Småbrukarlag har ved hvert jordbruksoppgjør foreslått å styrke beitetilskuddene. I 2016 valgte NBS å
prioritere utmarksbeitetilskuddet, mens det tradisjonelle beitetilskuddet ikke ble økt. For NBS vil det
fortsatt være en viktig oppgave å styrke beitetilskuddene, men vektinga mellom de enkelt tilskuddene
vil være tema i kommende forhandlinger. Landsmøtet har ved flere anledninger pekt på at
utmarksbeitetilskuddet må styrkes. Innmarksbeitetilskuddet er også svært viktig for mange deler av
landet og for enkeltbruk. En styrking av innmarksbeitetilskuddet vil en oppnå ved å heve
omregningsfaktoren fra 0,6 til 0,7, slik det var tidligere.
Hvilke av beitetilskuddene bør NBS prioritere?
12
Forenkling
Følgende tekst er hentet fra meldingen:
«Regjeringen mener det er viktig å forenkle ordningene i jordbrukspolitikken for å bidra til en
mer effektiv og lønnsom sektor og sikre legitimiteten til ordningene. En enklere virkemiddelbruk
i jordbrukspolitikken vil kunne gi en politikk som blir lettere å forstå både for næringsutøverne,
forvaltningen og samfunnet ellers.
Et enklere virkemiddelsystem med færre ordninger basert på større individuell frihet innenfor
et begrenset antall tilskuddsordninger skal være retningsgivende for politikken. Nedenfor
gjennomgås prinsipper og føringer for det videre arbeid med forenklinger av virkemidlene over
jordbruksavtalen. Regjeringen vil at avtalepartene i jordbruksoppgjøret skal vurdere og foreslå
forenklinger ved hvert jordbruksoppgjør. Regjeringen foreslår også forenklinger i kapitlene om
markedsbalansering, miljø og vurderer forenklinger i forvaltningssystemet for
produksjonstilskudd.
For næringsdrivende i jordbruket som i alle andre sektorer, er det avgjørende at myndighetenes
eventuelle reguleringer er enkle og lite byråkratiske. Det er mange utfordringer i samfunnet
som kan løses uten offentlige ordninger dersom rammebetingelsene legger til rette for det. Den
enkelte næringsutøver må få større frihet til å bestemme over egen virksomhet. Det må bli
større rom for å være kreativ, og mer ansvar og initiativ må overlates til næringsutøverne selv.»
Regjeringen vil bl.a.:



Avvikle tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
Avvikle ordningen med tidligpensjon for nye tilskuddsmottakere og vri støtten til
rekrutteringstiltak
At det regionale partnerskapet ikke lenger skal ha mulighet til å utforme regelverk
og detaljerte føringer for bruken av de bedriftsrettede midlene.
Kommentar fra NBS:
Forslaget fra regjeringen om å avvikle to viktige velferdsordninger og omprioritere midlene til andre
ordninger under dekke av at dette skal være en forenkling, er et alvorlig angrep på jordbruket.
Regjeringen sier at disse midlene skal føres tilbake til jordbruket over andre tilskuddsordninger,
primært husdyrtilskuddet når det gjelder avløsertilskuddet. Dette vil medføre store
omfordelingsmessige effekter for jordbruket fra små til store bruk. Slike endringer kan ikke aksepteres.
Videre ser en f.eks. at regjeringen vil redusere jordbrukets muligheter til å påvirke fordelingen/bruken
av investeringsvirkemidlene over jordbruksavtalen. Jordbrukets påvirkningsmulighet er allerede
begrenset gjennom de endringer som er gjort innenfor Innovasjon Norge-systemet. Det er etter vårt
syn fullstendig uakseptabelt at jordbruket skal fratas enhver mulighet til å styre bruken av
investeringsvirkemidlene i rett retning.
13
Markedsordninger
Følgende tekst er hentet fra meldingen:
«Regjeringen ønsker sterkere konkurranse i næringsmiddelindustrien. Den 24. juni 2015 leverte
et utvalg nedsatt av Landbruks- og matdepartementet rapporten Evaluering av
markedsbalansering i jordbruket.
Markedsbalanseringen har vært en sentral del av norsk landbrukspolitikk siden
omsetningsloven ble vedtatt i 1930. Systemet har virket i over 85 år, uten at det er gjort større
endringer i det. I seg selv er dette en god grunn til å se kritisk på systemet. Et gjennomregulert
marked kommer heller ikke forbrukeren til gode. Regjeringen vil videreføre prinsippene i
markedsbalanseringssystemet for kjøtt og kumelk, og samtidig gjøre justeringer for å styrke
konkurransesituasjonen i disse sektorene. Videre vil regjeringen gjøre forenklinger og endringer
i andre sektorer slik at ordningene blir mer uavhengig av samvirkene, at risiko for
konkurransevridninger reduseres og at virkemiddelbruken forenkles.
Hva er markedsbalansering?
Jordbruk er en biologisk næring med en uelastisk tilbudsside (liten respons i tilbud på
prisendringer) på kort og mellomlang sikt. Flere råvarer har svært lang produksjonssyklus
(ledetid), og i praksis kan det gå flere år fra en beslutning om å starte, utvide eller fortsette
produksjonen til råvaren er ferdig produsert. Det er heller ikke mulig å sette produksjonen «på
vent» underveis. Planteprodukter kan ha relativt kortere produksjonstid, men er avhengig av
at produksjonen skjer i rett sesong. Planteprodukter kan på grunn av variasjoner i nedbør,
temperatur, soltimer etc. gi store avlingsvariasjoner fra år til år. Forbruket av matvarer er også
uelastisk (prisendringer gir små utslag i etterspørselen). De nevnte særtrekkene ved tilbudet av
og etterspørselen etter jordbruksvarer kan gi store prisvariasjoner, som betyr stor grad av
økonomisk risiko for produsenten.
Formålet med markedsbalansering av jordbruksråvarer er å sikre en stabil forsyning av varer i
alle markeder til en tilnærmet lik pris. Den skal også sikre produsentene stabil avsetning og
stabile priser i tråd med jordbruksavtalens bestemmelser.
Det er bøndene, gjennom de produsenteide landbrukssamvirkene, som har ansvaret for å
gjennomføre markedsbalanseringen. TINE SA, Nortura SA og Norske Felleskjøp har ansvaret for
markedsbalansering innen henholdsvis melke-, kjøtt- og kornsektoren, og har rollen som
markedsregulatorer. Ved omsetning av jordbruksprodukter kreves det, i medhold av
omsetningsloven, inn en avgift fra produsenten (omsetningsavgift) som går inn i et fond for
hver sektor. Det er Landbruks- og matdepartementet som fastsetter satsene for
omsetningsavgiftene, etter forslag fra Omsetningsrådet. For kjøtt av storfe, sau og svin samt
korn og oljefrø, setter departementet maksimalsatser, mens Omsetningsrådet er delegert
kompetanse til å endre avgiftsnivået innenfor rammene av maksimalsatsene. Det er
Omsetningsrådet som bevilger penger fra fondene til gjennomføring av markedsbalanseringen.
Omsetningsrådet er et offentlig organ med frittstående stilling. Jordbruket har det økonomiske
ansvaret for overproduksjon gjennom å bære pristap ved overskudd og gjennom å innbetale
omsetningsavgift for å dekke avsetningstiltak. Representantene for jordbruket har derfor
flertall i rådet (bestående av totalt 11 medlemmer).
Ved å balansere tilførsel av jordbruksråvarer skal markedsregulator hindre at overskudd
oppstår. Dette kan gjøres på flere måter; ved prissetting, å sette i verk produksjonsregulerende
tiltak, håndtere overskuddskvantum eller påvirke etterspørselen.
14
Markedsbalansering består av:
– Avsetningstiltak som skal håndtere temporære overskudd, eksempelvis lagring og eksport
– Produksjonsregulerende tiltak som skal hindre at tilbudsoverskudd av jordbruksråvarer
oppstår, eksempelvis slakting på lave vekter. Disse tiltakene settes i verk så tidlig som mulig i
verdikjeden
Markedsregulator er pålagt:
– Mottaksplikt som innebærer at markedsregulator har plikt til å ta imot jordbruksvarer fra alle
primærprodusenter til de vilkår som gjelder på det sted og til den tid varen leveres
– Forsyningsplikt som innebærer at markedsregulator under gitte forutsetninger plikter å selge
råvarer og sikre forsyning til uavhengig industri
– Informasjonsplikt som innebærer at markedsregulator skal sikre alle markedsaktører lik
tilgang på informasjon om aktiviteter som utføres i kraft av balanseringsansvaret
I tillegg kommer opplysningsvirksomhet og faglige tiltak. Opplysningsvirksomhet er rettet mot
forbruker, eksempelvis gjennom reklamekampanjer i grillsesongen. Faglige tiltak retter seg
mot primærprodusenten, eksempelvis avlstiltak og arbeid med mattrygghet.»
Regjeringen vil:










Gjennomføre en geografisk- og tidsavgrenset oppkjøpsordning av geitemelkkvoter
Avvikle markedsbalanseringen for geitemelk
Redusere antallet produksjonsregioner for kumelk til 10, med en innretting som sikrer
fortsatt god geografisk fordeling og utviklingsmuligheter for produsentene
Avvikle målprisen og innføre volummodell for markedsbalansering av svinekjøtt
Avvikle markedsbalanseringen i eggsektoren
Fortsatt finansiere sentrale virkemidler i eggsektoren gjennom omsetningsavgiften
Gi Landbruksdirektoratet ansvaret for administrering av nødvendige tiltak i eggsektoren
Avvikle markedsbalanseringen i kornsektoren
Fortsatt finansiere sentrale virkemidler i kornsektoren gjennom omsetningsavgiften
Gi Landbruksdirektoratet ansvaret for administrering av nødvendige tiltak i kornsektoren
Kommentarer fra NBS:
Regjeringen går til angrep på markedsordningene for de fleste jordbruksprodukter. Markeder i balanse
er avgjørende for tilfredsstillende prisuttak for jordbruksprodukter til primærprodusenten. I
stortingsmeldingen begrunnes behov for endringer med at nåværende system har virket i 85 år uten
større endringer og at et gjennomregulert marked heller ikke kommer forbrukeren til gode. Dette er
jo ikke riktig. Ordningene har stadig vært endret og modernisert og tilpasset andre endringer i
samfunnet og den øvrige landbrukspolitikken
Mye av framstillingen om markedsordningene synes å være opptatt av konkurranseforhold for
industrien og at det pga. ulike konkurranseforhold mellom industriaktørene er nødvendig med
omfattende endringer i markedsordningene. Det kan godt være at det er forhold til knyttet til ulike
konkurransevilkår mellom industriaktørene som det er behov for å endre. De endringene som foreslås
vil imidlertid skape økt risiko for bonden, for primærprodusenten, og det kan ikke være meningen.
Markedsordningene har ikke blitt til for å regulere konkurranseforhold mellom industriaktører, men
for å sikre bonden avsetning for sine produkter til avtalt pris – så langt det er mulig.
15
Rekruttering, utdanning og kompetanseheving
Følgende tekst er hentet fra meldingen:
«Formålet med en aktiv rekrutteringspolitikk er å sikre at de landbrukspolitiske målene nås. I
tillegg til mer generelle vilkår som kostnadsnivået, rentenivået, skatt og markedsmuligheter,
danner rammevilkår og virkemidler innenfor landbruks og matpolitikken et viktig grunnlag for
å stimulere til stabil rekruttering til næringen.
Som selvstendig næringsdrivende har næringsutøverne i landbrukssektoren en unik mulighet
til å skape sin egen arbeidsplass med utgangspunkt i det totale ressursgrunnlaget på
eiendommen. Dette er trolig en av flere faktorer som verdsettes høyt av de som velger å gå inn
i landbruket. Fra det offentliges side må det derfor legges til rette for at den enkelte bonde i
størst mulig grad fritt kan disponere egen eiendom i tråd med egne valg og prioriteringer. I
etterkant av Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret 2014 fikk en arbeidsgruppe
bestående av representanter fra næringen og forvaltningen, i mandat å vurdere hvordan det
best kan tilrettelegges for at motivert ungdom vil etablere seg i næringen. Arbeidsgruppen
omtalte og kom med forslag til tiltak på viktige områder som kompetanse, bonden som
bedriftsutvikler, sosiale forhold og næringens omdømme. Blant de foreslåtte tiltakene var
etablering av en nasjonal modell for voksenagronomutdanning og innføring av
kompetansekrav. I jordbruksoppgjøret 2016 ble avtalepartene enige om å igangsette en
utredning om innhold og format for en nasjonal modell for voksenagronomutdanning.
Regjeringen vil komme tilbake til eventuell innføring av en slik modell når arbeidet er ferdigstilt.
Videre mener regjeringen at det er uklart om et pålagt myndighetsbestemt krav til kompetanse
vil være et målrettet rekrutteringstiltak.»
Regjeringen vil:


Komme tilbake til eventuell innføring av en slik modell når utredningen om innhold og
format for en nasjonal modell for voksenagronomutdanning er ferdig
Ikke innføre et pålagt myndighetsbestemt krav til kompetanse for næringsutøverne i
landbruket
Kommentar fra NBS:
Det er positivt med en nasjonal modell/ordning for voksenagronomiutdanning. Behovet for en slik
ordning vil vokse etter hvert som det kommer til nye brukere som ikke har landbruksfaglig utdanning
eller som av ulike grunner ikke har bygd opp realkompetanse gjennom løpende deltakelse i drifta.
Konsekvensene av å innføre et kompetansekrav må utredes. Økt kompetanse blir viktig for å kunne
øke jordbrukets mulighet til å redusere utslippet av drivhusgasser. Det må utvikles et system for
innarbeiding av realkompetanse i et evt. kompetansekrav.
Miljø og klima
Følgende tekst er hentet fra meldingen:
«Jordbruk har gjennom alle tider skapt et kulturlandskap og som danner livsmiljø for arter og
økosystemer, samt inneholder viktige kulturhistoriske verdier. Jordbrukets arbeid med å
16
integrere miljøverdier og miljøhensyn må ses i lys av at bærekraft og sektoransvar ble satt på
dagsorden fra slutten av 1980-tallet. Utvikling i kunnskap og virkemidler har dermed bidratt til
at jordbruksproduksjonen er mer miljøvennlig enn for 20–30 år siden. Bærekraftig jordbruk er
ett av de fire hovedmålene i norsk jordbrukspolitikk, hvor ivaretakelse av miljøhensyn i
arealbruk og ressursutnyttelse er forutsetningen for produksjon av norske jordbruksprodukter.
All matproduksjon starter med fotosyntesen, i utgangspunktet er derfor alt jordbruk basert på
opptak av karbondioksid (CO2). Jordbruksaktiviteter og særlig husdyrhold er imidlertid også
opphav til utslipp av næringsstoffer til luft og vann. Jordbrukslandskapets mangfold og
kombinasjon av natur- og kulturverdier er en karakteristisk og viktig del av landskapet i Norge.
Miljø
Norsk jordbruk har lange tradisjoner for bærekraftig forvaltning som tar hensyn til miljø,
kulturlandskap og biologisk mangfold. Det har vært økt oppmerksomhet om ivaretakelse av
miljøet i jordbruket de siste tiårene. Det er gjort en stor innsats for å få på plass de ulike
miljøordningene for jordbruket, der målretting av innsatsen på foretaksnivå har stått sentralt.
Selv om andelen foretak som tar i bruk miljøvirkemidlene holder seg på et relativt jevnt nivå,
kan en gå utfra at økt målretting av virkemidlene gir bedre resultater og at virkemiddelbruken
er mer effektiv enn tidligere. Husdyrbeiting har vært en naturlig del av økosystemet i flere tusen
år, og en virkemiddelbruk som fører til færre dyr på utmarksbeite vil ha negative konsekvenser
for det biologiske mangfoldet. I den nye nasjonale rødlista har nesten 35 pst. av de truede
artene levested i kulturlandskapet.
Det er en utfordring å måle den konkrete miljøeffekten av tiltak og virkemidler ettersom
endringer ofte skjer gradvis over tid. I tillegg påvirker andre forhold enn selve jordbruksdriften
miljøet, eksempelvis værforholdene. Generelt er miljøeffekten mer tydelig med økt presisjon i
virkemidlene. Det er for eksempel enkelt å vise resultat i form av at et element som et gammelt
steingjerde i landskapet er restaurert, ivaretakelse av en gårdsdam, en slåttemark, eller at
erosjonsproblem er løst med nye kummer.
SSB produserer en årlig rapport om miljøstatus i jordbruket med statistikk for utvikling over 11
miljøområder blant annet kulturlandskap, utslipp til luft og vann og økologisk landbruk. Fra
2013 er alle tiltak gjennom regionale miljøprogram kartfestet. Kartfesting gir bedre grunnlag
til å se om innsatsen blir satt inn på rett sted, der miljøutfordringene ligger.»
Regjeringen vil:






Videreføre oppfølgingen av jordbruket sitt sektoransvar for miljøtiltak i jordbruket
gjennom miljøprogramsatsingen
Innlemme klima som et hovedtema under forurensningsformålet ved revidering av
Nasjonalt miljøprogram i 2017, med virkning fra 2018. Dette må videre følges opp ved
revidering av Regionale miljøprogram og kommunale tiltaksanalyser som danner grunnlag
for prioritering av SMIL-midlene
Arbeide videre med forenkling og målretting av Regionalt miljøprogram, herunder en
gjennomgang av hovedområder og tiltak med tanke på ytterligere målretting og forenkling
for forvaltning og bruker
Utarbeide revidert, nasjonal oversikt over RMP
Innføre en felles, nasjonal RMP-forskrift, til erstatning for de fylkesvise forskriftene
Jobbe for å oppnå miljømålene i henhold til vannforvaltningsplanene som ble godkjent i juli
2016
17
Klima
Nasjonal klimapolitikk og internasjonale prosesser
Stortinget sluttet seg i mars 2015 til regjeringens forslag om at Norge skal påta seg en betinget
forpliktelse om minst 40 pst. utslippsreduksjoner i 2030 sammenlignet med 1990, jf. Meld. St.
13 (2014–2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU. Norges mål er meldt
inn som vårt bidrag til Parisavtalen, se boks 12.3. Norge tar sikte på å inngå en avtale om felles
oppfyllelse av klimaforpliktelsen sammen med EU. Norge deltar allerede i EUs kvotesystem
gjennom EØS-avtalen. Ved felles gjennomføring vil Norge også samarbeide om
gjennomføringen i ikke-kvotepliktig sektor. Om lag halvparten av norske utslipp, hovedsakelig
petroleumssektoren og industrien, er omfattet av EUs kvotesystem. Norsk kvotepliktig sektor
vil derfor bidra til reduksjonene i kvoteområdet på linje med næringslivet i EU.
I ikke-kvotepliktig sektor skal EU redusere utslippene med 30 pst. sammenlignet med 2005. Det
følger av Det europeiske råds konklusjoner fra oktober 2014. De viktigste ikke-kvotepliktige
sektorene er transport, jordbruk, bygg og avfall. Dette overordnete 2030-målet skal fordeles
slik at hvert land får et nasjonalt mål mellom 0 og 40 pst. utslippsreduksjon. Fordelingen skal
baseres på BNP per innbygger og justeres for kostnadseffektivitet. Ved en felles oppfyllelse med
EU vil Norge, på lik linje med EU-landene, ha et konkret nasjonalt utslippsmål for ikkekvotepliktig sektor. EU legger opp til at et lands utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor
også kan gjennomføres med kjøp av utslippsreduksjoner fra andre EU-land. For land med et
høyt nasjonalt mål skal det også være mulig å gjennomføre et begrenset engangskjøp av kvoter
i EUs kvotesystem for å dekke utslipp i ikke-kvotepliktig sektor. Kommisjonen la i juli 2016 frem
et forslag til regelverk for perioden 2021–2030. Kommisjonens forslag til
innsatsfordelingsforordning er ment å følge opp rådets konklusjoner fra 2014. I rådsvedtaket
er det også fremhevet at jordbruket og arealbrukssektoren har et lavere reduksjonspotensiale
og at mål om matsikkerhet og klimamålene bør sees i sammenheng. Det siste har Kommisjonen
foreslått ivaretatt ved at land på bestemte premisser kan bruke et begrenset antall kreditter
fra opptak i skog og landarealer til oppfyllelse av det nasjonale målet under
innsatsfordelingsforordningen. Opptak og utslipp i skog og landarealer vil reguleres i et eget
regelverk (om LULUCF sektoren). Utslipp fra selve jordbruksproduksjon omfattes av
innsatsfordelingsforordningen og vil inngå i det nasjonale målet.
Norge omtales i forslaget med et foreløpig mål om å kutte utslippene i ikke-kvotepliktig sektor
med 40 pst. fra 2005 til 2030. EU kommisjonens forslag til forordning skal behandles av
Europaparlamentet og Rådet før endelig vedtak. Endelige nasjonale måltall for ikkekvotepliktig sektor og omfanget av adgangen til EU-interne fleksible mekanismer blir fastsatt
tidligst i 2017. Regjeringen arbeider med sikte på å inngå en avtale med EU etter at
innretningen av EU-regelverket er endelig avklart. Landbrukssektoren skal bidra til å redusere
Norges utslipp av klimagasser, jf. Meld. St. 13 (2014–2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 –
en felles løsning med EU. Utslipp fra jordbruket utgjør 1/6 av utslippene i ikke-kvotepliktig
sektor.
Internasjonalt rammeverk for jordbruk og klima
FNs klimakonvensjon (UNFCCC) utgjør rammeverket for internasjonalt klimasamarbeid.
Avtalen som ble inngått under partsmøtet i 2015, Parisavtalen, har fastsatt et kollektivt mål
om utslippsreduksjoner som også omfatter utslipp fra jordbruk. Partene i avtalen erkjenner at
det å trygge matsikkerhet og stanse sult er en grunnleggende prioritering og at matproduksjon
er særlig sårbart overfor skadevirkningene av klimaendringer.
FNs klimapanel (IPCC) er en sentral bidragsyter til å systematisere kunnskapen om klima og
landbruk. I panelets femte hovedrapport fra 2014 vises det til at klimatilpasning og raske
18
utslippskutt er nødvendig. Analysene omfatter både det vitenskapelig grunnlaget, analyser av
virkninger, tilpasninger og sårbarhet, samt tiltak og virkemidler for å redusere utslipp. Panelet
viser blant annet til at utslippsutviklingen knyttet til global matproduksjon spiller en viktig rolle
for togradersmålet. Klimapanelets rapporter er av stor betydning for videreutvikling av
klimapolitikken globalt og nasjonalt. Det er vedtatt at FNs klimapanel skal utarbeide to nye
spesialrapporter før 2022, der den ene skal handle om klimaendringer, ørkenspredning,
utarming av jord, bærekraftig forvaltning av jord, matsikkerhet og opptak og utslipp av
klimagasser i økosystemer på land.
Globalt samarbeid i ulike internasjonale fora bidrar også til utvikling av klimapolitikken for
landbrukssektoren. Norge var bidragsyter til en konferanse med deltagelse fra privat sektor i
Haag i 2010 som for første gang satte matsikkerhet og klima i sammenheng. Siden 2010 har
dette blitt tydeligere målsettinger i svært mange lands nasjonale politikk. Organisasjoner som
FAO, landbruksbanken IFAD og Verdensbanken har tydeliggjort klimatiltak i sitt arbeid på
landbruksområdet. En rekke plattformer for forskningssamarbeid er også inngått. Norge skal
delta aktivt til videre kunnskapsutvikling.»
Regjeringen vil bl. a:







I lys av Norges 2030 forpliktelse arbeide for å redusere jordbrukets utslipp av klimagasser
og gradvis legge om jordbrukspolitikken i en mer klimavennlig retning
Tillegge klimahensyn større vekt i jordbruksoppgjørene
Etter dialog med næringen, utvikle en plan med konkrete tiltak og virkemidler for reduksjon
av klimautslipp fra jordbruket, hvor ambisjonene for utslippsreduksjoner tallfestes. Planen
må stå i forhold til våre klimaforpliktelser
Etablere et effektivt system for klimarådgivning på gårdsnivå for å bidra til at kunnskap om
klimatiltak blir satt ut i praksis så raskt som mulig
Innlemme klimatiltak på gårdsnivå som en del av Kvalitetssystemet i Landbruket (KSL)
Arbeide for å ferdigstille en bransjeavtale med matvarebransjen om reduksjon i
matsvinnet.
Klimatiltak skal ikke innebære økte subsidier til jordbruket
Kommentar fra NBS:
Klimaforpliktelsene for norsk jordbruk må ses i sammenheng med arealbruken og bedre agronomiske
driftsmåter, økt planteproduksjon og et endret syn på avdrått og intensitet i husdyrproduksjonene.
Dette står i direkte motstrid til denne regjeringen sin jordbruksmelding.
Åpne beitelandskap med aktiv beiting, økt produksjon av plantemasse, grøftetilskott som samsvarer
med faktiske kostnader, bedre agronomi og aktiv kamp mot matsvinn vil være Stortingets og norsk
jordbruks beste våpen mot skadelige utslipp av klimagasser til atmosfæren.
Teknologien aleine vil ikke være i nærheten av å gi de samme resultater, men teknologiske
hjelpemidler kan med økt fokus på forskning og utviklingstiltak være gode hjelpere på vegen til målet.
hjelpemiddel kan med økt fokus på forskning og utviklingstiltak være gode hjelperer på vegen til målet.
19
Problemstillinger knyttet til myr oppdyrket til jordbruksformål
Regjeringen vil:


Prioritere forskning og utredning som kan bidra til økt kunnskap om klimaeffektene knyttet
til dyrking av myr- og torvjord
Bidra til økt kunnskap om metoder, effekter og kostnader knyttet til å restaurere myr og
våtmark
Økologisk produksjon og forbruk
Følgende tekst er hentet fra meldingen:
«Økologisk produksjon bidrar til økt matmangfold og til at forbrukerne får tilgang på produkter
de etterspør. I økologisk produksjon settes det ekstra krav til miljøhensyn og dyrevelferd, og
økologisk produksjon kan dermed også bidra til at norsk jordbruk blir mer miljøvennlig og
bærekraftig ved at erfaringer fra økologiske driftsformer kan overføres til konvensjonelt
jordbruk.
Utviklingen i produksjon og forbruk av økologisk mat henger tett sammen. Balanse mellom
produksjon og forbruk er viktig for satsingen på økologisk jordbruk. Siden markedet for
økologisk mat enda er lite og umodent, vil mindre svingninger i produksjonen kunne ha
konsekvenser for forbruket og vice versa.
Det har vært mål for utviklingen av økologisk jordbruk siden 1999. I St.meld. nr. 19 (1999–2000)
ble det satt et mål om at 10 pst. av det norske jordbruksarealet skulle være lagt om til økologisk
drift i 2010 forutsatt at det var grunnlag for dette i markedet. I 2005 ble målet justert til at 15
pst. av økologisk produksjon og forbruk skulle være økologisk innen 2015, og i 2009 ble dette
justert frem i tid til 2020. I 1999 utgjorde det økologiske arealet 1,8 pst. av det samlede
jordbruksarealet, mens det i 2015 utgjorde 4,8 pst. av det samlede jordbruksarealet.
Omsetningen av økologiske matvarer gjennom dagligvarehandelen nær firedoblet seg fra 2006
til 2015, fra i underkant av 500 mill. kroner i 2006 til nesten 2 mrd. kroner i 2015.
Prosentandelen for omsetning av økologiske mat- og drikkevarer gjennom dagligvarehandelen
utgjorde 0,8 pst. av total omsetning i 2006, mens den i 2015 utgjorde 1,6 pst. av total
omsetning.
Dagens målsetting for økologisk produksjon og forbruk er svært ambisiøs. Regjeringen legger
til grunn at utviklingen av økologisk produksjon og forbruk skal være etterspørselsdrevet, og
mener derfor det ikke er naturlig å ha et tallfestet mål for utviklingen av økologisk produksjon
og forbruk. Det kan likevel legges til rette for utvikling av økologisk jordbruksproduksjon.»
Regjeringen vil:


At utviklingen av den økologiske produksjonen skal være etterspørselsdrevet. Dette
innebærer at det ikke lenger vil være et tallfestet mål for økologisk produksjon og forbruk
Utarbeide en strategi for økologisk jordbruk i samarbeid med relevante aktører
Kommentar fra NBS:
NBS ønsker å opprettholde 15-prosentsmålet.
20
NBS mener det er positivt med en strategi for økologisk jordbruk – det må klargjøres hvilke aktører
en mener skal inngå og hvor bonden kommer inn i denne strategien
Jordbruksforhandlingene 2017
Jordbruksavtalen – hva forhandler vi om?
Med grunnlag i Hovedavtalen foregår årlige jordbruksforhandlinger om priser, budsjettmidler og andre
forhold som har betydning for bøndenes arbeids- og inntektsforhold. Avtalebestemmelsene som
gjelder bevilgninger over statsbudsjettet følger kalenderåret, mens avtalte målpriser gjelder for
perioden 01. juli – 30. juni.
Budsjettnemnda for jordbruket legger frem grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene for
vurdering av den økonomiske situasjonen i jordbruket.
Varig ramme
Den varige rammen uttrykker hvor mye mer (eller mindre) penger som skal fordeles i jordbruket på
varig basis. Rammen er summen av endringer i avtalepriser, endring i budsjettstøtte og varige
endringer av elementer fra året før.
Avtalepriser er priser en forventer å kunne ta ut i et marked i balanse.
Budsjettstøtte er et samlebegrep på alle ulike typer tilskudd som blir finansiert over jordbruksavtalen
i statsbudsjettet. Dette kan være mengdeavhengige støtteformer som blir utbetalt pr. kg eller liter
produsert mengde, mengdeuavhengige støtteformer knyttet til areal eller husdyr eller støtte til
velferdsordninger, investeringsvirkemidler, forskning, utviklingstiltak osv.
Varige kostnadsreduksjoner er i de siste jordbruksoppgjørene tatt inn som en del av forhandlingene på
linje med budsjettoverføringer og produktpriser. Spørsmål om skattelette eller avgiftsreduksjoner er
likevel ikke avtalespørsmål, og må handteres særskilt av Stortinget i forbindelse med den ordinære
budsjettbehandlingen.
Målpriser
Målpriser er de priser en forventer å kunne ta ut i et marked i balanse. Målprisene gjelder på
engrosnivå og er ikke de priser som produsentene mottar for sine produkter.
Ikke varige budsjettmidler
I tillegg til den varige rammen, kan oppgjøret også inneholde engangsutbetalinger. Dette er som regel
penger «til gode» fra avtalen året før, og som ikke er brukt opp fordi det ikke er samsvar mellom
budsjett og forbruk. Engangsutbetalingene har reell inntektsvirkning bare det året de blir utbetalt.
Andre elementer
De siste årene er det tatt inn andre elementer i forhandlingene på linje med budsjettramme og
produktpriser. Dette kan være forhold som spesielle skatteordninger for jordbruket,
avgiftsreduksjoner på driftsmidler osv. Slike forhold er strengt tatt ikke forhandlingstema i
jordbruksforhandlingene og må handteres særskilt av Stortinget i forbindelse med den ordinære
budsjettbehandlingen.
21
Tilbakeblikk på jordbruksforhandlingene i 2016
Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag har de siste årene forhandlet seg fram til rammen
for jordbrukets krav før faglagene deretter har fordelt rammen ut fra egne prioriteringer. I 2016 lyktes
en ikke med den første rammeforhandlingen og faglagene utarbeidet derfor egne kravdokumenter
som både hadde ulike rammer og ulike fordelinger på priser, tilskudd osv. Dette innebærer at
primærdokumentene fra faglegene er mindre sammenlignbare dette året sammenlignet med de
foregående årene.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag utarbeidet sitt krav med en ramme på 970 millioner, mens Norges
Bondelag la seg på et annet nivå. Felleskravet fra jordbruket, etter forhandlinger om både rammen og
fordelingsspørsmål, hadde en ramme på 860 millioner kroner. Kravet ble overlevert staten 25. april.
Staten responderte på vanlig måte gjennom et tilbudsdokument som ble lagt fram 4. mai, som
forutsatt. Tilbudet fra staten hadde en inntektsgivende ramme på 90 mill. kroner og utgjorde 10,5
prosent av jordbrukets krav. Et forhold var tilbudets økonomiske ramme. Et annet forhold var kutt i
budsjettstøtten med 70 millioner som bl.a. ble tatt ved kutt i bevilgningen til Landbrukets
Utviklingsfond (investeringsmidler), reduksjon i bevilgningen til direkte tilskudd (diverse areal- og
husdyrtilskudd) samt kutt i bevilgningen til velferdsordninger. Etter noe betenkning valgte jordbruket
å gå inn i en ordinær prosedyre med gjennomgang av både krav og tilbud, rett og slett for å bli bedre
kjent med statens argumenter og posisjoner. Denne gjennomgangen foregikk i dagene 7. – 9. mai.
De neste dagene foregikk forhandlingene med staten på ledernivå. Onsdag 11. mai ble utsettelse av
løsdriftskravet trukket inn i forhandlingene fra statens side. Torsdag 12. mai ble arbeidsdokument
fremlagt for fulle delegasjoner med en utregning av nåverdien ved en slik utsettelse. Dette er egentlig
en sak som ikke har noe med jordbruksforhandlingene å gjøre og er nok et eksempel på at staten
trekker inn saker som knyttes direkte til forhandlingsresultatet, når det passer staten.
Lørdag 14. mai fikk jordbruket et revidert tilbud i jordbruksforhandlingene som grunnlag for en
sluttløsning. Tilbudet var på 340 millioner kroner. Det var finansiert med i hovedsak 180 millioner
kroner i økte målpriser og 100 mill. kroner i nye budsjettmidler. Norsk Bonde- og Småbrukarlag brøt
på dette tilbudet fordi staten ikke viste nok vilje til å imøtekomme kravet fra Norsk Bonde- og
Småbrukarlag om satsing på små og mellomstore bruk.
Norges Bondelag forhandlet videre og ble 15. mai enig med staten om en ramme på 350 mill. kroner.
Den siste økningen på 10 mill. kroner kom i form av økte målpriser på gris, noe som i realiteten bare
er luftpenger i dagens markedssituasjon.
Avtalen gir grunnlag for en inntektsvekst på 10.700 kroner pr. årsverk fra 2016 til 2017, mens kravet
var en inntektsvekst på 20.800 kroner pr. årsverk.
22
Hovedtall fra fjorårets forhandlinger:
Jordbrukets
felleskrav Statens tilbud
NBS
Avtale
Målpriser
234
193
125
190
Kapittel 1150
641
577
-70
100
Ledige midler
40
56
56
56
Effekt av jordbruksfradrag
55
34
-21
4
970
860
90
350
Sum
Hva prioriterte partene under fjorårets forhandlinger?
I det følgende er det vist hvordan de økonomiske virkemidlene ble fordelt mellom produksjonene
mjølk, sau og korn i krav, tilbud og endelig avtale. Fordelingen av de direkte økonomiske virkemidlene
henger selvsagt sammen med politikkutformingen for øvrig.
Endringen i inntekt er vist som kroner pr. bruk med angitt størrelse. Tabellene og figurene viser bare
endringer i satser og endelig avtale.
23
Kornproduksjonen
NBS
Jordbrukets krav
Statens
tilbud
Avtale
8 øre/kg
9 øre/kg
5 øre/kg
7 øre/kg
Kulturlandskapstilskudd
kr.pr. dekar
0
-10
-10
-13
Arealtilskudd sone 1,
korn 0- 400 daa
30
20
13
13
Arealtilskudd sone 1,
korn over 400 daa
22
5
13
13
-1000
0
0
0
Korn
Målpris korn
Bunnfradrag
Kroner
Kornproduksjon sone 1 - kroner pr. bruk
50000
45000
40000
35000
30000
25000
20000
15000
10000
5000
0
NBS
Jordbrukets
krav
Statens tilb
Avtale
100 daa
400 daa
800 daa
Areal
24
1200 daa
Produksjon av sau/lam
Sau/lam
NBS
Tilskudd til ull, kr/kg
Tilskudd til ull, endret kvalitetsgradering, kr/kg
Husdyrtilskudd 1-100 dyr, kr/dyr
Husdyrtilskudd 101-200 dyr, kr/dyr
Husdyrtilskudd 201-300 dyr, kr/dyr
Husdyrtilskudd over 300 dyr, kr/daa
Husdyrtilskudd over 400 dyr, kr/daa
Lammetilskudd (O og bedre), kr/dyr
Distriktstilskudd kjøtt
Utmarksbeitetilskudd, kr/dyr
Beitetilskudd, kr/dyr
Kulturlandskapstilskudd
Arealtilskudd 0-300 daa (sone 1), kr/daa
Arealtilskudd over 300 daa(sone 1), kr/daa
Arealtilskudd (sone 2), kr/daa
Arealtilskudd 0-300 daa (sone 3-4), kr/daa
Arealtilskudd over 300 daa (sone 3-4), kr/daa
Arealtilskudd 0-300 daa (sone 5), kr/daa
Arealtilskudd over 300 daa (sone 5), kr/daa
Arealtilskudd 0-300 daa(sone 6), kr/daa
Arealtilskudd over 300 daa (sone 6), kr/daa
Arealtilskudd (sone 7), kr/daa
Endring i kraftfôrpris, øre/kg
Tilskudd til ferie og fritid
Tak avløsertilskudd
Dagsats sykdomsavløsning
Bunnfradrag
+1,00
Jordbrukets
krav
0
+20
+200
+10
-250
-250
0
0
+28
0
0
+10
-15
0
+15
-15
+22
-15
+30
-15
+30
+ 8,7
+ 2,4 %
76.000
+150
-1000
+45
-20
-20
-20
-250
0
0
+15
0
-10
0
0
0
0
0
+13
+13
+13
+13
+13
+ 4,5
+ 2,4 %
76.000
+50
0
Statens
tilbud
-31,60
40,00
11
11
11
11
11
0
0
+42
0
-10
-75
-75
0
0
-10
-10
0
0
0
0
+2,6
0%
74.200
0
0
Avtale
-31,60
40,00
+30
+40
0
0
0
0
0
+42
0
-13
-35
-35
0
-5
-5
0
0
0
0
0
+3,0
0%
74.200
+30
0
Produksjon av lammekjøtt sone 5 - kroner pr. bruk
60000
NBS
50000
Jordbruk
ets krav
Kroner
40000
Statens
tilbud
30000
Avtale
20000
10000
0
50 vfs
150 vfs
250 vfs
25
350 vfs
Produksjon av melk og storfekjøtt
Melk og storfekjøtt
NBS
Målpris melk, øre/l
Driftstilskudd melk, kr/foretak
Husdyrtilskudd 1-16 dyr, kr/dyr
Husdyrtilskudd 17-25 dyr, kr/dyr
Husdyrtilskudd 26-50 dyr, kr/dyr
Husdyrtilskudd, >50 dyr, kr/dyr
Andre storfe 1-250, kr/dyr
Andre storfe over 250, kr/dyr
Utmarksbeitetilskudd, kr/dyr
Beitetilskudd, kr/dyr
Kulturlandskapstilskudd
Arealtilskudd 0-300 daa (sone 1), kr/daa
Arealtilskudd over 300 daa(sone 1), kr/daa
Arealtilskudd (sone 2), kr/daa
Arealtilskudd 0-300 daa (sone 3-4), kr/daa
Arealtilskudd over 300 daa (sone 3-4), kr/daa
Arealtilskudd 0-300 daa (sone 5), kr/daa
Arealtilskudd over 300 daa (sone 5), kr/daa
Arealtilskudd 0-300 daa(sone 6), kr/daa
Arealtilskudd over 300 daa (sone 6), kr/daa
Arealtilskudd (sone 7), kr/daa
Endring i kraftfôrpris, øre/kg
Tilskudd til ferie og fritid
Tak avløsertilskudd
Dagsats sykdomsavløsning
Bunnfradrag
Distriktstilskudd kjøtt
Storfeslakttilskudd, klasse 0, kr/kg
Storfeslakttilskudd, klasse 0 + og bedre, kr/kg
8
17.000
+252
+168
+20
-784
+66
-784
+28
0
0
+10
-15
0
+15
-15
+22
-15
+30
-15
+30
+ 8,7
+ 2,4 %
76.000
+150
-1000
0
+0,50
+0,50
Jordbruket
s krav
5
22.700
+512
-22
-175
-234
0
0
+15
0
-10
0
0
0
0
0
13
13
13
13
13
+ 4,5
+ 2,4 %
76.000
+50
0
0
+0,40
+0,40
Statens
tilbud
5
0
0
0
0
0
0
0
+42
0
-10
-75
-75
0
0
-10
-10
0
0
0
0
+2,6
0%
74.200
0
0
0
-4,00
+8,75
Avtale
5
8000
+241
0
0
0
0
0
+42
0
-13
-35
-35
0
-5
-5
0
0
0
0
0
+3,0
0%
74.200
+30
0
0
-1,00
+7,00
Produksjon av mjølk og storfekjøtt sone 5 - kroner pr. bruk
60000
50000
NBS
Kroner
40000
Jordbruket
s krav
30000
20000
Statens
tilbud
10000
Avtale
0
-10000
15 kyr
30 kyr
45 kyr
26
60 kyr
Oversikt over jordbruksavtalene fra 2002 til 2016
I tabellen under vises priser, budsjettmidler og jordbruksavtaler fra 2002 til 2016. Alle tall i millioner
kroner.
Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre
År
Priser
Budsjettmidler
2002
475
-135
2003
200
-275
2004
40
-410
2005
260
190
SUM
975
-630
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
År
Priser
Budsjettmidler
2006
40
220
2007
545
400
2008
2005
350
2009
290
560
SUM
2880
1510
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
År
Priser
Budsjettmidler
2010
420
375
2011
860
365
2012
330
227
2013
580
500
SUM
2190
1467
Høyre og Fremskrittspartiet
2014
340
0
2015
315
45
2016
190
100
27
Avtale
750
100
-170
450
1130
Avtale
850
975
2400
1200
5425
Avtale
950
1420
900
1270
4540
400
400
350
Nærmere om budsjettmidler over jordbruksavtalen
I 2017 vil det bli brukt om lag 14,3 mrd. kroner til ulike tiltak over jordbruksavtalen. Disse midlene er
fordelt på i alt 6 hovedgrupper av ordninger:






Landbrukets utviklingsfond (investeringsvirkemidler mm.)
Markedsregulering (i hovedsak RÅK-ordningen)
Pristilskudd (distriktstilskudd, prisnedskriving korn osv.)
Direkte tilskudd (areal-, husdyr-, beitetilskudd mm.)
Utviklingstiltak (planteavl, dyreavl, rådgiving mm.)
Velferdsordninger (avløsertilskudd, sjukepenger mm.)
1,15 mrd. kroner
0,3 mrd. kroner
2,9 mrd. kroner
8,1 mrd. kroner
0,2 mrd. kroner
1,5 mrd. kroner
Innenfor hver av hovedgruppene igjen er det en rekke forskjellige ordninger. De som er best kjent for
dere som aktive gardbrukere er ordninger i gruppa pristilskudd, direkte tilskudd og velferdsordninger.
Dersom en ser på de 10 viktigste ordningene, målt etter størrelsen på bevilgningen, så vil en se at disse
10 ordningene «legger beslag på» over 80 prosent av de totale bevilgningene over jordbruksavtalen.
Det betyr at det er svært viktig hvordan disse ordningene er innrettet for å kunne bidra til de formålene
som Norsk Bonde- og Småbrukarlag har ansett for å være viktig i alle år, nemlig å bidra til å jevne ut
inntektsforskjeller i jordbruket som skyldes ulike produksjoner, ulike bruksstørrelser og ulike
geografiske produksjonsbetingelser.
Det er disse utjevningsformålene som har kommet under angrep etter at regjeringen Solberg tok over
i 2013. Sylvi Listhaug var tidlig ute med å bruke karakteristikken «urettferdig» om den struktur- og
geografidifferensieringen som lå inne i ordningene da hun tok over som landbruksminister. Hennes
målsetting var å fjerne denne differensieringen så langt som mulig og hun har i noen grad lyktes med
det, godt hjulpet av Venstre og KrF. Resultatet av denne utflatingen vil være at store bruksenheter i de
beste jordbruksdistriktene har fått en langt sterkere vekst i inntektene enn mindre bruk i distriktene.
Oversiktene over tilskuddsutbetalingene de siste årene viser dette veldig klart.
Tabellen under viser de 10 største ordningene over jordbruksavtalen.
Tilskuddsordninger
Husdyrtilskudd
Kulturlandskapstilskudd
Arealtilskudd
Driftstilskudd til mjølk- og kjøttproduksjon
Avløsertilskudd
Pristilskudd kjøtt
Beitetilskudd
Pristilskudd mjølk
Prisnedskrivingstilskudd til korn
Fylkesvise BU-midler
SUM for 10 ordninger
Sum midler over jordbruksavtalen
Andel av budsjettmidler over avtalen %
Differensiering
Produksjon Struktur
Geografi
x
x
(x)
x
(x)
x
x
x
x
x
x
x
x
x
(x)
Kilde: Prop. 133 S (2015 – 2016)
28
Forbruk
mill. kr
2424
1573
1453
1373
1167
1134
855
611
598
575
11763
14489
81,2
Jordbruket er tilført 145 mill. kroner i friske budsjettmidler over 3 år, dvs. ved forhandlingene for 2015,
2016 og 2017. Ved forhandlingene i 2013, som gjaldt bevilgninger for 2014, ble jordbruket tilført 500
mill. kroner i økte budsjettmidler, altså over det tre-dobbelte.
En vekst i budsjettmidlene er avgjørende for å kunne drive en aktiv fordelings- og utjevningspolitikk
slik at driften på små og mellomstore bruk kan videreføres.
En videreføring av budsjettmidlene på samme nominelle nivå innebærer i realiteten en reduksjon av
midlene fordi det ikke kompenseres for den generelle prisveksten. Det som har skjedd i løpet av de
siste tre åra betyr at verdien av budsjettmidlene (inkludert korreksjon for veksten på 145 mill. kroner
for 2016/17) har gått ned med om lag 900 mill. kroner. Denne utviklingen må endres. Et viktig tema i
årets jordbruksforhandlinger vil være hvordan en skal få endret på denne situasjonen.
Spørsmål
1. Flere av forslagene i meldinga vil kunne bli tema i jordbruksforhandlingene 2017. Hvilke av
forslagene er det viktigst å få stoppet/endret/forbedret?
2. Hvilke overordnede prioriteringer bør Norsk Bonde- og Småbrukarlag ha i årets
forhandlinger?
3. Bør Norsk Bonde- og Småbrukarlag prioritere noen produksjoner høyere enn andre i årets
forhandlinger? I så fall, hvilke?
4. Hvilke ordninger over jordbruksavtalen bør Norsk Bonde- og Småbrukarlag prioritere opp eller
ned i årets jordbruksforhandlinger?
5. Bør det være et krav ved årets forhandlinger at budsjettmidlenes kjøpekraft opprettholdes?
6. I jordbruksoppgjøret i 2014 ble det gjennomført store endringer i noen av
tilskuddsordningene. Disse ble videreført ved forhandlingene i 2015 og 2016. Bør Norsk Bondeog Småbrukarlag på nytt ta opp disse endringene i forhandlingene til våren med tanke på å få
omgjort endringene eller er det andre oppgaver som er mer viktig?
29
Notater
30
Notater
31
Notater
32
Telefon: 22 00 59 10
Internet: www.smabrukarlaget.no
E-post: [email protected]
33