1. No category

ÅRSPLAN BERGESKOGEN
IDRETTSBARNEHAGE
2016/2017
GJENNOM IDRETT, LEK, BEVEGELSE, GODE
NATUROPPLEVELSER OG SAMHANDLING MED ANDRE,
LÆRER BARNET SEG SELV OG VERDEN Å KJENNE
1
Innhold
Forord
s3
Personalet i Bergeskogen idrettsbarnehage
s4
Barnehagens verdigrunnlag
s5
Danning gjennom omsorg, lek og læring
s5
Inkluderende fellesskap
s6
Sosial kompetanse
Språklig kompetanse
Larvik kommune – en realfagskommune
Barnehagen som kulturarena
s7
Hovedmål for Bergeskogen idrettsbarnehage 2016 – 2017
s8
Fysisk miljø som fremmer alle barns utvikling
s8
Idrett – lek og bevegelse / Pedagogisk idrett
s9
Barn lærer mest når de er aktive
s9
Mestringsglede
s9
Rammeplanens sju fagområder
s 10
Progresjonsplan for arbeidet med fagområdene
s 10
Uteområdet som pedagogisk arena
s 14
Kvalitet
s 14
Dokumentasjon og vurdering
s 15
Tradisjoner
s 16
Overgang barnehage – skole
s 17
Samarbeid
s 17
2
Forord
Bergeskogen idrettsbarnehage er en kommunal barnehage og har fire avdelinger. Bjerk (3-6 år), Eik (3-6 år),
Furu (1-4 år) og Kongle (1-2 år). I år er det 80 barn i Bergeskogen idrettsbarnehage. Bergeskogen
idrettsbarnehage er en godt etablert barnehage og med et allsidig personale. Vi ønsker at tiden i barnehagen skal
være den gode starten på livslang læring. Gjennom utdanning, kurs og samarbeid med Høgskolen i SørøstNorge og Høgskolen i Oslo og Akershus har personalet fått økt kompetanse på barns motoriske utvikling og
betydningen av å drive fysisk aktivitet. Vi samarbeider også med idrettslinja ved Thor Heyerdahl videregående
skole.
Barnehagens arbeid forankres i:
 Lov om barnehager
 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
 Strategidokument for Larvik kommune
 Vedtekter og tjenestebeskrivelse
Men vi velger også mål og satsingsområder ut fra:
 Brukere
 Ansatte
 Budsjett
 Barnehagens beliggenhet, det fysiske miljø og natur – og nærmiljø.
 Barnehagens egenart og tradisjoner.
Bergeskogen idrettsbarnehage har hovedfokus på idrett, lek, bevegelse og gode
naturopplevelser. Vi vil gjennom vårt pedagogiske arbeid legge til rette for å gi alle barna en helhetlig
kompetanse. Ved å ta utgangspunkt i hele barnet, og ved å ha fokus på kroppslig aktivitet, får barna utvikle sin
kreativitet, handlingskompetanse, bevegelsesglede, språk, sosiale kompetanse, etikk og moral.
Barnehagens årsplan er en del av enhetens virksomhetsplan. Årsplanen utarbeides av personalet og vedtas av
barnehagens Samarbeidsutvalg. Den har flere funksjoner. Den er et arbeidsredskap for personalet for å styre
virksomheten i en bevisst og uttalt retning og et utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke
innholdet i barnehagen. I tillegg gir årsplanen informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til politikere,
kommune, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte.
I årsplanen synliggjør vi våre valg – vår kultur og våre verdier. Med utgangspunkt i årsplanen utarbeider hver
avdeling månedsplaner der de informerer om det pedagogiske arbeidet med delmål og tiltak. I nyhetssbrevene
vil foreldrene også få informasjon om vurdering av det pedagogiske arbeidet som er gjennomført.
Virksomhetsområde barnehage
Virksomhetsleder Sissel Gro Johnsen
Bergeskogen idrettsbarnehage
Personalet & styrer Trond Gutterød
http://www.larvik.kommune.no/bhg/Bergeskogen
Leder i samarbeidsutvalget: Katharina Piene - Johannesen
Besøksadresse: Brekkegata 31, 3260 Larvik. Tlf.: 33 12 63 52 / 98032755
3
PERSONALET I BERGESKOGEN IDRETTSBARNEHAGE 2016 -2017
AVDELING EIK 3-6 ÅR (tlf.: 98 23 02 62)
Ann- Kristin Holt Kaupang - pedagogisk leder/avdelingsleder
Ann Kristin Sleen Hansen - pedagogisk leder
Kjersti Kind - fagarbeider
Merete Fikse Bærø - fagarbeider
Stine Beate Wiik – støttepedagog
Elise Moland - støttepedagog
Hilde Strømnæs - støtteassistent
AVDELING BJERK 3-6 ÅR (tlf.: 98 23 02 61)
Hans Rolf Larsen - pedagogisk leder/avdelingsleder
Elin Mork Sandholmen - pedagogisk leder
Turid Bjønnes - assistent
Line Myrdam - assistent
Hilde Strømnæs - støtteassistent
Elise Moland - støttepedagog
AVDELING FURU 1-4 ÅR (tlf.: 98 23 02 63)
Gro Vasbotten - pedagogisk leder/avdelingsleder
Johnny Andrè Hansen - pedagogisk leder
Torhild Nyland - fagarbeider
Line Laksmark - assistent
Merete Moe Leirstein - fagarbeider
AVDELING KONGLE 1-2 ÅR (tlf.: 98 23 02 64)
Sidsel Hole - pedagogisk leder/avdelingsleder
Line Iversen – pedagogisk leder
Lise Farmen - assistent
Trine Lise Sandbrekkene – assistent
Rosenda Klaastad - assistent
Roar Nilsen – vaktmester. Han er i tillegg vaktmester på Østre Halsen skole.
Hver ansatt har avdelingstilhørighet og ansvarsforhold der, men skal i stor grad både pedagogisk og praktisk
bidra til samhandling og samarbeide på tvers av avdelingene til det beste for barnehagen.
4
Barnehagens verdigrunnlag
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme
læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i
kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for mennesket og naturen, på åndsfrihet,
nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn
som er forankret i menneskerettighetene. (Barnehageloven § 1 Formål, 1. ledd).
Personalet har som rollemodeller et særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag etterleves i praksis. Det er
en barnehages styrke at vi kan tilby et mangfold av voksne personligheter, men det utfordrer oss samtidig til å
reflektere over og vurdere om vår egen praksis og barnehagens kultur bidrar til å fremme verdiene som skal
ligge til grunn for barnehagens virksomhet.
Bergeskogen idrettsbarnehages visjon:
En kilde til vekst! 
Bergeskogen idrettsbarnehages felles verdier:



Respekt: Vi hører hva andre har å si, vi setter oss inn i andres situasjon og godtar at vi er ulike og
kan gjøre ting på ulike måter.
Samarbeid: Vi samarbeider ved å snakke sammen, har tillit til hverandre og støtter hverandres
kompetanse.
Humor: Vi vil alle ta ansvar for å skape et godt miljø, gjennom raushet, vennlighet, respekt for
andres grenser og å glede oss over de små øyeblikk.
Danning gjennom omsorg, lek og læring
I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til
hverandres forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å
utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og
med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning i barnehagen skal
forankres i verdiene i formålet. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at
de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt
medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn
oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Barn må få utfordringer, muligheter
til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg.
Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. (Rammeplan for barnehagens innhold og
oppgaver, 2011).
Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet,
og er samtidig en viktig forutsetning for barns utvikling og læring. God omsorg styrker barns forutsetninger for
å utvikle tillit til seg selv og andre, gode relasjoner og til gradvis å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet.
Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg er grunnlaget for sosial kompetanse, og er et viktig
bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Personalet i barnehagen har en yrkesetisk
forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen.
Leken skal ha en fremtredende plass i barnas liv i barnehagen. Leken har egenverdi og
er en viktig side ved barnekulturen. I leken foregår viktige læreprosesser. Lek fremmer
utvikling på flere områder: intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og emosjonelt. Leken
gir opplevelser av egenverd og mestring, og den innebærer utforsking og bearbeiding
av inntrykk. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. På
den andre siden kan makt og utestenging i leken hindre vennskap og gode relasjoner.
5
Personalet må støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek, og gi de barna som holdes utenfor eller
ødelegger andres lek særskilt oppfølging.
Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek,
danning og omsorg. Barnehagen skal styrke barns læring gjennom formelle og uformelle læringssituasjoner. De
formelle situasjonene er planlagt og ledet av personalet. Uformelle læringssituasjoner er nærmere knyttet til
hverdagsaktiviteter og her – og – nå - situasjoner, i samhandling med andre. I følge rammeplanen må de sju
fagområdene knyttes til både formelle og uformelle læringssituasjoner, og barns egne interesser og spørsmål
bør danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. Ved å ta utgangspunkt i barns interesser kan
personalet sammen med barn undersøke, stille spørsmål og sammen finne svar som barn kan være tilfredse
med. Personalet skal vektlegge en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring. Tidlige opplevelser og
erfaringer påvirker selvoppfatningen. Derfor blir personalets handlinger og holdninger i møte med barns
læringserfaringer avgjørende.
Inkluderende fellesskap
Barna i barnehagen er ikke en ensartet gruppe. Personalet har ansvar for at alle barn,
uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn får oppleve at de selv og alle i
gruppa er betydningsfulle personer for fellesskapet. Barnehagen har et særlig ansvar
for å oppdage barn med særskilte behov. For disse barna kan det være aktuelt å gi et
spesielt tilrettelagt tilbud.
At barnehagens aktiviteter er inkluderende betyr at alle deltar på sitt nivå og med den
støtten de trenger. Inkludering betyr at alle mennesker anerkjennes som enkeltstående
personer med rett til å ta sjanser, til å velge, til å feile, til å være uavhengige og til å
høste fordelene ved å være i bevegelsesaktiviteter, som alle andre i samfunnet.
Larvik kommune hadde et prosjekt i 2015/16 – VIS (vennskap, inkludering og sosial kompetanse) for
kvalitetssikring av vennskap, sosial kompetanse og gode relasjoner i barnehager og skoler. I Bergeskogen
fortsetter vi å jobbe med å utvikle varierte mulighetsrom og verktøy for barns medvirkning. Vi er opptatt av å
fremme barns psykiske helse og å utvikle et godt læringsmiljø. Barnehagen inkluderer alle, vektlegger
vennskap, utvikler sosial kompetanse og gode relasjoner.
Sosial kompetanse
Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en
viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse handler om å kunne
samhandle positivt med andre i ulike situasjoner, og utvikling av sosial kompetanse skjer i alle situasjoner i
løpet av dagen. Sosial kompetanse er for eksempel evne til å leve seg inn i andres situasjon, ta andres
perspektiv, vise medfølelse, ta hensyn, vise omsorg. Gjennom samhandling blir barn utfordret til å kunne
mestre balansen mellom selvhevdelse og å se andres behov. Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke
utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Barnehagen har en samfunnsoppgave i å forebygge
på dette området. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens
sosiale ferdigheter.
6
Bergeskogen idrettsbarnehage er en hel-ARTbarnehage. I løpet av året skal vi jobbe med ulike regler og
ferdigheter innen sosial kompetanse.
Verdier
Respekt
Samarbeid
Humor
Regler
Vi venter på tur
Egenskaper
Empati
Ferdigheter
Å hjelpe andre
Å gjenkjenne andres følelser
Å gi et kompliment
Å dele med andre
Å godta nei som svar
Å lytte
Å kjenne egne følelser
Å si i fra når det er noe du ikke liker
Å akseptere å gjøre feil
Medmenneskelighet
Raushet
Likeverd
Selvfølelse
Vi er greie med hverandre
Vi snakker ordentlig til hverandre
Vi snakker sammen når vi er uenige
Vi tar vare på egne og andres ting
Språklig kompetanse
Barn utvikler språket sitt gjennom aktiv språkbruk i meningsfulle situasjoner sammen med andre.
Språkutvikling hos barn er en kontinuerlig prosess og bygger først på forståelse og dernest på språkproduksjon.
Barnehagen er en viktig arena som tilrettelegger for aktiviteter som fremmer språket hos barna. Felles
opplevelser og aktiviteter gir unik mulighet for kommunikasjon mellom barn. I samhandling mellom barn er det
viktig å bli forstått. Barn bruker ofte en mer fantasifull og kreativ kommunikasjon seg imellom enn sammen
med voksne. En veksling mellom bruk av kropp, bevegelse og ord er en støtte for utviklingen av talespråket. I
lek bruker barna ofte variert og komplisert tale.
Larvik kommune har utarbeidet en helhetlig plan for språkstimulering, lese – og skriveopplæring – Språkbølgen
0 – 16 år. Forskning viser at barns ordforråd påvirkes positivt dersom de går i barnehage der de møter et bredt
register av ord gjennom opplevelser, erfaringer, lek og meningsfulle samtaler med barn og voksne. (Snow m.fl.
2007). I Bergeskogen idrettsbarnehage har hver avdeling laget en tiltaksplan for Språkbølgen. I planene
beskrives tiltak innenfor hverdagssamtale, tema / prosjekter i mindre grupper, samlingsstuder og i
tilretteleggingen av det fysiske lekemiljøet. I tillegg har vi språkstimulerende tiltak innenfor natur og nærmiljø,
idrettslek og i lek med matematikk.
Gjennom mange år har Bergeskogen idrettsbarnehage arbeidet med Tegn – til – tale som en metode, særlig i
forhold til barn med spesielle behov. Tegn–til–tale er en kommunikasjonsmetode der man bruker tegnspråk
sammen med / som en støtte til talespråk. Spesielt på småbarnsavdelingene erfarer vi at det gir de små mulighet
til å gjøre seg forstått, og at Tegn – til – tale er positivt for språkutviklingen hos alle barn.
Barnehagen som kulturarena
Barnehagen har en viktig rolle som arena for utvikling av kulturell identitet. Vekselspill mellom formidling og
barns egen aktivitet skal være en del av barnehagens særpreg. I barnehagen vår har vi en tradisjon for å være
mye ute og benytte oss av de muligheter nærmiljøet byr på. Barnehagen ligger skjermet fra trafikk med skogen
rett utenfor gjerdet, kort vei til jorder, strand og sjø, fotballbane og idrettshall.
Vi besøker også Gloppe eldresenter og Lundebakken sykehjem. Vi har sang, musikk og bevegelse med lærer
fra Larvik kulturskole hver uke og vi har besøk av ”lesebestemor” jevnlig. Vi bruker bøker, dramatisering,
sang, musikk og forming til å formidle tradisjoner gjennom ulike årstider.
7
Larvik kommune – en realfagskommune
Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre til barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god
stimulering (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2011).
Nylig lanserte regjeringen sin realfagstrategi: «Tett på realfag». Vi mener det er viktig at barnehagesektoren er
med i en nasjonal strategi knyttet til realfag. Med dette synliggjøres barnehagen som en viktig del av
utdanningssystemet og at barnehagebarns læring er like viktig som skoleelevers læring.
Larvik kommune har en realfagstrategi for barnehager og skoler, hvor hovedmålene er:
 Øke kunnskapen og gleden over realfag hos barn.
 Øke lysten til å utforske og løse problemer.
 Reflektere sammen med andre og kunne begrunne sammenhenger.
 Skape entusiasme og motivasjon for praktisk læring.
Barnehagebarn og forskere bruker på mange vis den samme naturvitenskapelige arbeidsmetode når de nærmer
seg et interessant fenomen: hypotese, datainnsamling, undersøkelse og konklusjon. Det handler om å «besvare»
barns mange spørsmål om naturvitenskapelige temaer uten å gi dem «løsningen», men i stedet foreta små
eksperimenter og undersøkelser sammen med barna.
I Bergeskogen vil det i perioder jobbes med temaer innen fagområdene natur, miljø og teknikk og antall, rom
og form. Vi vil bruke ulike metoder for å støtte barna i å undre seg, formulere hypoteser, samle inn data og
konkludere. Hvorfor ser meitemarken slik ut? Hvilke gjenstander kan flyte på vannet?
Barn er tidlig opptatt av tall og telling. De utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter
sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske
kompetanse. Personalet har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god
stimulering. Vi vil være bevisste på å benevne og resonnere, være lyttende og oppmerksomme til den
matematikken barna uttrykker i lek, aktiviteter og samtaler. Vi vil støtte barnas matematiske utvikling med
utgangspunkt i barnas interesser og uttrykksformer.
8
Hovedmål for Bergeskogen idrettsbarnehage 2016/2017:
Gjennom idrett, lek, bevegelse, gode naturopplevelser
og samhandling med andre, lærer barnet
seg selv og verden å kjenne.
Fysisk miljø som fremmer alle barns utvikling
Barnehagen skal ha arealer og utstyr nok til lek og varierte aktiviteter som fremmer bevegelseserfaring,
sanseerfaring og mulighet for læring og mestring. Veksling mellom lek, læring, konsentrasjon og utfoldelse er
grunnleggende for fysisk og psykisk velvære. Utforming av det fysiske miljøet ute og inne gir viktige
rammebetingelser for barns trivsel, opplevelser og læring. Barnehagen må se de fysiske rammene for barns
læringsmiljø som en helhet. Naturområder og nærmiljø gir også muligheter for opplevelser og
utfordringer.(Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2011).
I dagens samfunn ligger det store utfordringer i å gi barn tid og plass til bevegelse. Samfunnsmessige og
kulturelle endringer har på mange måter skjedd på bekostning av et av de mest grunnleggende behov hos oss –
å røre på seg. Vi ser en tendens til at barn bruker sin kropp mindre, sitter mer og blir kjørt oftere. Undersøkelser
viser at en alt for stor andel barn har sansemotoriske problemer, og når vi samtidig vet at barn i gjennomsnitt
bruker tre timer på medier hver dag, er det grunn til bekymring. Barn som går i barnehage tilbringer mange
timer der hver dag, og vi som jobber i barnehage har et stort ansvar for å legge til rette for og stimulere til
motorisk utvikling og bevegelseslek.
Vi mener at vår idrettsprofil vil gagne likestilling og likeverd. Vi legger til rette for et læringsmiljø på flere
arenaer som gir muligheter for utvikling av mestring, sosiale ferdigheter og inkludering. Dette mangfoldet av
aktiviteter innen idrett og fysisk aktivitet vil ikke reprodusere tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Jenter og gutter
gis like muligheter til å delta i alle aktiviteter ut i fra individuelle forutsetninger og mestringsevne.
9
Idrett – lek og bevegelse / Pedagogisk idrett
Vi er en idrettsbarnehage – ikke bare for idrettens skyld, men for pedagogikkens. Målet med å arbeide med
pedagogisk idrett er en integrert del av arbeidet med å løse pedagogiske oppgaver, som for eksempel musikk,
dans, drama, forming, natur og miljø. Idretts- og lekeaktiviteter inngår som metode i det pedagogiske arbeidet.
Vi arbeider med idrettslek på vår måte. Det betyr bl.a. at vi har planlagte, strukturerte aktiviteter i store eller
mindre grupper. Vi har åpne aktiviteter på utelekeplassen, og muligheter for fysisk aktivitet inne på
avdelingene. Alle avdelingene går på tur to dager i uka i skogsområdene rundt barnehagen. Barnehagen har
kjøpt inn utstyr til idrettslek: baller, hoppetau, rockeringer, stafettpinner, softhockey, trampoliner m.m.
Barn lærer mest når de er aktive
Nyere forskning viser tydelig at barn ”tenker” med kroppen. Barn blir kjent med verden gjennom bevegelse og
handling. Kroppen er vår primære forståelsesinstans. Erfaringen kommer før analysen av erfaringen, og
opplevelsen er en forutsetning for forståelsen av opplevelsen. Læring og utvikling av barn mellom 0-6 år blir
særlig synlig gjennom kontinuerlige forbedringer i det å mestre kroppen og beherske ferdigheter. Det å forflytte
seg på stadig mer effektive, varierte og fleksible måter, det å styre armene, hendene og fingrene på en stadig
mer differensiert måte er kjennetegn på noen av de mest sentrale og varige forbedringer i et menneskes liv. I
tillegg erfarer vi oss selv, det fysiske og det sosiale miljøet gjennom kroppen.
Hos de yngste barna, som ennå ikke har fullt utviklet språk, blir erfaringsdannelsen gjennom kropp og
bevegelse tydelig. Barnets forhold til verden er aktivt, utforskende og fysisk og det gir grunnlag for den senere
språklige og intellektuelle utvikling.
Jeg hører og glemmer
Jeg ser og forstår
Jeg gjør og lærer.
(Kinesisk ordtak)
Motorisk kompetanse er viktig for barn, både for selvbilde, status blant venner og
ikke minst for å kunne mestre praktiske oppgaver. Variert fysisk aktivitet gir
muligheter til å utvikle både fin – og grovmotoriske egenskaper. Å lære motoriske
ferdigheter krever mye trening. De aktive barna får den nødvendige praksisen
gjennom lek. Det er imidlertid viktig at vi ser de barna som har motoriske problemer. På samme måte som det
er viktig å snakke med barn for å stimulere språkutviklingen, er det viktig å leke og ”herje” med disse barna,
slik at de får utviklet sine motoriske ferdigheter så godt som mulig. Gode motoriske ferdigheter er et ypperlig
grunnlag for motivasjon til å drive fysisk aktivitet senere i livet.
Mestringsglede
Vi er bevisste på å gi hvert barn muligheter for å beherske grunnleggende bevegelser.
Gjennom bevegelseserfaring legges grunnlaget for å utvikle en positiv oppfatning av egen
kropp og kunne delta i alle former for lek. Vi gir utfordringer som barna må strekke seg
etter for å mestre, samtidig som det skal være mulig å løse dem. Barna må lykkes så ofte at
de utvikler et ønske om å prøve og en vilje til å møte utfordringer.
Barnehagens innhold skal være allsidig og variert. Vi vil gi alle barna opplevelser og
erfaringer som utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger. For å sikre et allsidig
pedagogisk tilbud presenterer Rammeplanen sju fagområder som skal legges til grunn for
planleggingsarbeidet. Fagområdene er i stor grad de samme som barn møter som fag i
skolen. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt og fagområdene vil sjelden opptre
isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i temaopplegg, i
hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet.
10
Rammeplanens sju fagområder:
 Kommunikasjon, språk og tekst
 Kropp, bevegelse og helse
 Kunst, kultur og kreativitet
 Natur, miljø og teknikk
 Etikk, religion og filosofi
 Nærmiljø og samfunn
 Antall, rom og form
Progresjonsplan for arbeidet med fagområdene i Bergeskogen idrettsbarnehage:
Det er en utfordring å lage en plan som denne, spesielt med tanke på at vi i barnehagen har lang tradisjon med å
integrere fagområdene i arbeidet vårt. Det er viktig å ta høyde for at vi også framover kommer til å bestrebe oss
på å integrere fagområdene mest og best mulig gjennom gjøremål, rutiner, temaarbeid og aktiviteter i
barnehagehverdagen.
Vi har delt arbeidet med fagområdene inn i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det
betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide med disse områdene
etter hvert som barnet blir eldre.
Arbeidet vårt vil, så langt det er mulig, tilpasses det enkelte barn. Det vil være nødvendig med tanke på at barna
har ulik ”fartstid” i barnehagen. Progresjonen skal følge barnet!
Vi håper planen kan gi et bilde av hvordan arbeidet med fagområdene skal foregå og hva vi prioriteter som
viktig i arbeidet vårt. Derfor er planen utformet slik at den inneholder både tanker om noen viktige milepæler i
barns utvikling og det grunnleggende tilbudet barnehagen ønsker å gi i forhold til fagområdene. Med tanke på
barnehagen som del av et 18-årig utdanningsløp, har vi også hatt et blikk på ”Kunnskapsløftet” (gjeldende
læreplan for skolen) og mål og krav der.
Fagområde
1-2 år
2-3 år
3-4 år
4-5/6 år
Kommunikasjon
, språk og tekst
Rim, regler og
ellinger,
musikksamlinger
med sang – og
bevegelsesleker.
Enkel
dramatisering.
Bildebøker –
oppleve glede ved
å bli lest for.
Aktiv bruk av
språk – verbalt og
nonverbalt.
Tegn til tale.
Kunne følge enkle
beskjeder.
Gjensidig
samhandling.
Navn og bilde i
garderobe.
Sanger, bøker,
eventyr,
fortellinger,
flanellograf,
dramatisering og
musikksamlinger.
Kunne meddele seg
verbalt på eget
initiativ. Være i
kortere dialoger
med andre.
Kjenne igjen sitt
eget navn.
Førstehåndserfaring
med tall og
bokstaver.
Lytte til lyder.
Kunne holde
oppmerksomheten i
kortere perioder.
Bruke ord fra
dagliglivet. 2-3
ords - ytringer med
forståelig
artikulasjon.
Lytte til lyder.
Lytte til hverandre.
Vente på tur.
Bruke språket i
samhandling/lek
med andre.
Samtale, fortelle og
formulere ønsker
verbalt. Bruke
språket relevant i
forhold til
situasjonen. Være i
dialog over tid.
Få kjennskap til
bokstaver.
Få kjennskap til
ulike begreper.
Forstå enkle
preposisjoner. Lytte
til bøker.
Rim og regler.
Leke med språket.
Forstå og bruke
overbegrep som for
eksempel dyr, mat,
leker osv.
Kunne sitte i ro en
Kunne konsentrere seg
om noe over tid og tåle
avbrytelser.
Utvikle kreativitet og
fantasi.
Kunne delta i leken på
adekvat måte.
Ha kjennskap til
alfabetet og skrevet
tekst.
Kunne skrive navnet
sitt. Lekeskrive.
Kunne bruke spørreord
korrekt.
Fortelle vitser.
Rime selv.
Kunne uttrykke seg
muntlig (aldersadekvat),
for eksempel å kunne
fortelle
sammenhengende om
opplevelser og
erfaringer og sette ord
på følelser og meninger.
Delta på førskolegruppe.
11
Kropp,
bevegelse og
helse
Kroppsbeherskels
e ute og inne
(mestring).
Introdusere
benevnelser for
hva vi kler på oss.
Erfaringer
gjennom allsidig
fysisk og
sansemotoriske
utfordringer.
Korte turer rundt i
nærmiljøet.
Bli kjent med
omverdenen
gjennom fysisk
aktivitet og
varierte
sanseinntrykk.
Bli kjent med
egen kropp og
herunder også
behovet for å
hvile.
Utvikle et positivt
forhold til mat og
måltider.
Begynne å delta
på idrettsdager.
Lære om kroppen,
hva bruker vi de
forskjellige
kroppsdelene til?
Idrettslek
trimrommet, i hall
og på fotballbanen.
Delta på
idrettsdager og
sykkeldag.
Sang og
bevegelseslek.
Sevstendighetstreni
ng/
Påkledning.
Være ute i all slags
vær og føre.
Faste turdager.
Førstehåndserfaring
med å klippe/lime,
forme plastelina.
Innpasningsspill og
enkle puslespill.
Vaske hendene selv
før mat.
Kunst,
kultur
og kreativitet
Bli kjent med å
bruke
tegneblyanter,
fingermaling og
malepensel.
Forme i sand og
snø.
Musikksamlinger
og
førstehåndserfarin
ger med
instrumenter.
Begynnende
utvikling av
fantasi og
skaperglede.
Navn på farger.
Musikksamlinger
og kulturskole,
prøve forskjellige
instrumenter.
Eventyrsamlinger.
Male, klippe, lime.
Bruke
naturmaterialer til
estetiske uttrykk.
periode når det blir
forventet.
Bruke setninger på
inntil 4 ord i riktig
rekkefølge.
Bruke kroppen
aktivt ute i naturen
og oppleve glede
ved det.
Få erfaring med
uteaktiviteter i alle
årstidene.
Være aktiv i lek
inne.
Forskjellige
aktiviteter og
idrettslek i trimrom,
hall og
fotballbanen.
Begynne å gå på
ski.
Delta i
arrangementer som
”OL og VM” i
barnehagen.
Finmotoriske
aktiviteter som for
eksempel tegning,
klipping, liming,
perling osv.
Gode matvaner.
Formingsaktiviteter
som for eksempel
tegning, maling,
veving.
Sanger,
bevegelsessanger.
Spille på
instrumenter
Lytte, danse og
bevege seg til
musikk.
Dramatisere enkle
fortellinger.
Lytte til eventyr og
bøker.
Få øvelse i å bruke
fantasi og
kreativitet gjennom
skapende
virksomhet og den
frie leken (rollelek).
Delta på ”karusell”
med kulturskolen
Beherske av-ogpåkledning og holde
orden i sine egne klær.
Selvstendighetstrening.
Grov - og finmotoriske
ferdigheter i ulendt
terreng.
Få gode erfaringer med
å være ute i naturen og
med å utfordre seg selv
fysisk.
Gå på ski og skøyter.
Kjenne til elementer i et
sunt kosthold.
Kjenne til trafikkregler
for fotgjengere.
Ha et adekvat
blyantgrep.
Kjennskap til å blande
og bruke primærfargene
i skapende arbeid.
Ha et kreativt forhold til
musikk og tekst
gjennom for eksempel å
skape egne sanger og
fortellinger.
Kjenne igjen
følelsesuttrykk i musikk.
Drama og kunst.
Tørre å stå fram i
gruppa. Museumsbesøk.
12
(sang/musikk,
keramikk,
”sirkus”).
Natur,
Miljø og
Teknikk
Oppleve glede
ved å være ute.
Gå turer i
nærområdet.
Se på bilder av
kjente dyr og bli
kjent med hvilke
lyder de lager.
Se på og lytte på
fugler.
Se på småkryp.
Leke med klosser.
Leke med biler og
arbeidskjøretøy.
Leke med bøtte
og spade i
sandkassa.
Vannlek.
Lære seg gode
holdninger og
respekt for naturen.
Oppleve undring
over naturens
mangfoldighet.
Kjennskap til
forskjellige
årstider.
Ha
referanseområder i
nærmiljøet.
Samle og studere
småkryp.
Lage mat på bål.
Øve på å sykle.
Sykle med
tilhenger, rygge.
Lære om
skiftningene i
naturen gjennom
årstidenes gang.
Studere/iaktta ting i
naturen, som for
eksempel planter,
insekter og fugler.
Studere været,
temperatur,
snødybde og
lignende.
Snakke om hvilken
dag, måned osv.
Snakke om hvilke
klær vi trenger etter
vær.
Trene på å bruke
spikkekniv.
Få kjennskap til
bruk av tekniske
hjelpemidler som
kjøkkenmaskin, cd
spiller, pc, iPad,
tekniske leker og
lære hvordan
teknikk kan brukes
i lek og hverdag.
Vite hvordan vi ferdes i
naturen.
Kunne kle seg etter
været.
Kjenne igjen former ute
i naturen.
Kjenne navn på de
vanligste trær og planter
i nærmiljøet.
Utvikle ferdigheter i
bruk av digitale verktøy.
Få erfaringer med
naturfagene fysikk,
kjemi og biologi.
Begynnende forståelse
for samspillet i naturen
og mellom mennesker
og natur (bærekraftig
utvikling).
Etikk,
religion og
filosofi
Empati, det å
være god mot
andre, og
begrepene lei seg,
glad og sint.
Oppleve seg sett,
hørt og forstått.
Kjenne igjen
følelser. Undre seg
over
følelsesuttrykk.
Forhandle, dele og
forholde seg til
konfliktløsning.
Turtaking.
Finne glede i
samvær og samspill
med andre barn.
Føle ansvar og
medinnflytelse i
barnehagen.
Være kjent med
ulike tradisjoner
som jul og påske.
Respektere andre.
Se egne og andres
følelser og behov,
hjelpe hverandre.
Hevde seg selv og
sine egne behov.
Utvikle evne til å
løse konflikter.
Delta i samspill
med andre barn
over tid.
Få innsikt i andre
kulturer.
Utvikle evne til å
stille spørsmål,
resonnere og undre
seg.
Rom for samspill.
Få kjennskap til
høytider og
tradisjoner.
Kunne uttrykke
tanker/spørsmål og være
nysgjerrig på livet.
Kjenne til høytider og
tradisjoner.
Kunne føre enkle
samtaler om etiske
leveregler, respekt og
toleranse.
Respektere og akseptere
mangfold.
Ha klare forventninger
om å bli sett, hørt og
forstått av omgivelsene.
Begynnende forståelse
for den enkeltes
rettigheter og likeverd.
Kjenne til at alle
mennesker er
forskjellige og har
forskjellige
forutsetninger og vise
respekt for det.
13
Nærmiljø og
Samfunn
Skape tilhørighet
til hverandre som
gruppe.
Turer i
nærområdet.
Utvikle
gruppefølelse
gjennom
samlingsstund og
andre aktiviteter.
Bli kjent med
området rundt
barnehagen.
Oppleve glede og
mestring gjennom å
være i naturen.
Bibliotekbesøk.
Erfare at de selv og
andre er med på å
påvirke og at alle er
viktig for
fellesskapet.
Erfare at egne
handlinger kan
påvirke andre.
Lære å inkludere
andre.
Utvide kjennskap
til området rundt
barnehagen
gjennom turer i
nærmiljøet.
Stille spørsmål, samtale
og filosofere rundt
naturopplevelser.
Bruke sansene til å
utforske nærmiljøet og
verden omkring oss.
Vite hvor en selv bor og
kunne gateadressen sin.
Bli kjent med
lokalkultur.
Antall,
rom
og form
Ved å bruke
førstehåndserfarin
g skal barna bli
kjent med
begrepene stor og
liten, for
eksempel stor ball
og liten ball, stor
ku og liten kalv.
Enkle
tilpasningsspill og
puslespill.
Putteboks (riktig
form i riktig hull).
Telle til 3.
Bli kjent med
former. Bygge med
duplo og store
klosser.
Øve på å telle til
10.
Sortere former.
Snakke om likheter
og ulikheter, for
eksempel større,
mindre, høyere og
kortere osv.
Få interesse for
matematikk i
hverdagslivet, for
eksempel hvor
mange er vi i dag?
Øve på å telle
gjenstander.
Bli kjent med tall.
Bli kjent med
matematiske
begreper som
trekant, kvadrat og
sirkel.
Utforske former og
mønster.
Lære begreper som
over, under, oppå,
ved siden av.
Bygge med klosser.
Konstruksjonslek.
Spille spill.
Kjenne igjen de
vanligste fargene
og vite hva de
heter.
Ha kjennskap til
tallrekken og enkle
regnestrategier.
Bruke måleenheter i
hverdagen.
Kjenne til ukedagene,
måneder og de
forskjellige årstidene.
Kjenne til ulike enkle
geometriske former og
mønster.
Kjenne til motsatte
begreper som
størst/minst, yngst/eldst
osv.
Kjenne til klokka og tid.
Kjenne til matematiske
områder som vekt,
volum,
symmetri/speiling,
mengder og sortering.
Kunne sortere ting i
kategorier.
Kunne orientere seg
etter enkle kart og se på
globus.
14
Uteområdet som pedagogisk arena
Tradisjonelt har mye av det pedagogiske tilrettelagte arbeidet
foregått inne i barnehagen. Økt fokus på uteaktivitet i
barnehagen, har ført til mer utetid. Derfor vil vi jobbe bevisst
i forhold til uteområdet som en pedagogisk arena. I tillegg til
barnehagens eget uteområde vil vi benytte oss av
nærområdene. Bergeskogen idrettsbarnehage har varierte
naturområder i nærmiljøet: skog, eng, jorder, sjø og strand.
Vi benytter også idrettsanlegg, kunstgressbane og
Bergslihallen.
Flere forskere hevder at naturen er den beste lekeplassen for
barn. I naturen ligger forholdene godt til rette for å utvikle barnas nysgjerrighet, fantasi og initiativ. Naturen er
et fantastisk ”treningsstudio” med et mangfold av sanseinntrykk og med mange kroppslige utfordringer på ulikt
nivå. Aktivitet og læring i uterommet gjør at mange sanser mobiliseres samtidig. De erfaringene barna gjør ute i
naturen er overførbare til andre situasjoner. I naturen får barna erfaringer med årsak og virkning. De kan se
likheter og forskjeller, de lærer å se sammenhenger og en helhet som bare kan læres gjennom egne erfaringer.
Naturen byr på utfordringer til alle mennesker uansett utviklingsnivå og ferdigheter, og alle kan mestre noe ut
fra sine forutsetninger. Med vårt fokus på idrett, lek, bevegelse og uteliv vil vi bevisst arbeide med å tilpasse
pedagogiske aktiviteter, innenfor de sju fagområdene, til utemiljøet.
Bergeskogen idrettsbarnehage er altså en barnehage, hvor uteliv, bevegelse og naturopplevelser er en
integrert del av den pedagogiske praksis, og er i sentrum i det daglige liv i barnehagen.
Kvalitet
Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for
barns utvikling og læring. Vi vil kontinuerlig utvikle vårt arbeid slik at barn og voksne opplever dagene i
barnehagen som meningsfulle og utviklende. Barnehagens arbeid skal vurderes i forhold til kriterier gitt i
barnehageloven, rammeplanen og lokale retningslinjer. Grunnlaget for en god kvalitetsutvikling handler for oss
om følgende:
 Barns medvirkning
Prinsippet om barns rett til medvirkning er slått fast i barnehagelovens formålsbestemmelse og utdypet i
barnehageloven § 3. FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det,
og barns meninger skal tillegges vekt. Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i
barnehagen. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan retten til medvirkning praktiseres, vil være
avhengig av barnets alder og funksjonsnivå. Barn må både få oppleve tilknytning og fellesskap og kjenne at de
kan utøve sin selvbestemmelse og uttrykke egne intensjoner. Barn må støttes til å leve seg inn i andres situasjon
og til å ta hensyn til andre. (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2011).
Ved å snakke med barna direkte om deres erfaring og opplevelser kan vi bruke informasjonen i planleggings –
og vurderingsarbeidet. Det er et resultat av synet på barn som aktive deltakere i sitt miljø, og at de har evne til å
formidle sin mening om det. Barn vet noe som ikke vi vet! Barn og voksne kan være opptatt av forskjellige
ting. Barn ser mulighetene, de oppfatter utfordringene på en annen måte enn de voksne.
Personalet i barnehagen må ta utgangspunkt i barnas egne uttrykksmåter. Barn gir uttrykk både kroppslig og
språklig for hvordan de har det. De yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og
andre følelsesmessige uttrykk. Personalet må lytte, prøve å tolke barnas kroppsspråk og etter hvert også deres
verbale språk.
15
 Samarbeid med barnas hjem
Foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Det daglige samarbeidet
mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Foreldre må kunne stole på at de kan ta
opp det som opptar dem i forhold til barnet og barnehagen, selv om det skulle innebære kritikk. Foreldrene må
gjøres kjent med personalets generelle taushetsplikt og spesielle opplysningsplikt i forhold til
barneverntjenesten. Både foreldre og personale må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og
verdigrunnlag som det er personalets oppgave å forvalte. Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig
informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet og invitere foreldrene til medvirkning.
(Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2011).
I Larvik kommune (grunnskolen og barnehager) er hovedmålet for foreldresamarbeid å bevege oss fra
informasjon, via dialog og deltakelse, til medbestemmelse og samarbeid.
For at barnehagen skal kunne møte barnas individuelle behov – er åpenhet mellom hjem og barnehage en
forutsetning. Vi har primærkontakter for alle barn og foreldre. Nye foreldre får tilbud om oppstartsamtale i
løpet av den første barnehageuka. Dette for å bli bedre kjent, avklare ønsker, behov og forventninger. Vi legger
til rette for en god kontakt med foreldre gjennom daglige samtaler, foreldresamtaler, foreldremøter, tilstelninger
(foreldrekaffe, sommeravslutning, dugnad), foreldreråd og samarbeidsutvalg. Vi synliggjør vårt arbeid gjennom
div. infoskriv, uke – og månedsplaner, praksisfortellinger og utstillinger med fotografier og barnas arbeid.
 Barnehagen som pedagogisk virksomhet
Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Gjennomføringen av
våre planer er fleksible, vi legger vekt på å gi rom for spontanitet og barns medvirkning. Planleggingen baseres
på vår kunnskap om barns utvikling og læring, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og på samtaler med barn
og foreldre.
Barns rett til medvirkning skal ivaretas og integreres i barnehagens innholdsområder. I hverdagen legger vi til
rette for ulike innfallsvinkler til det pedagogiske arbeidet:
o Voksne – barn: Styrte aktiviteter tilrettelagt av de voksne, hvor barna deltar.
o Barn – voksne: Aktiviteter som barn og voksne tilrettelegger sammen eller impulsivt finner fram til.
o Barn – barn: Aktiviteter som barn selv iscenesetter, hvor deres fantasi og bevegelsesglede får utfolde
seg i en lek, uten at de voksne blander seg inn.
Vi bruker planleggingsdager, personalmøter, avdelingsmøter og ledermøter til planlegging, reflektering og
vurdering. Gjennom dette får hele personalet en felles forståelse av barnehagens ansvar og oppgaver. Alle
ansatte er betydningsfulle og hver enkelt skal kunne ta i bruk sin kompetanse. Som pedagogisk
samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling, vi må være rustet til å møte nye krav og
utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. I
løpet av høsten skal personalet delta på ulike kurs. I kompetanseplanen er det kurs innen temaene:
pedagogisk ledelse, nyere hjerneforskning og barns utvikling og realfagsatsning i barnehager.
Dokumentasjon og vurdering
Dokumentasjon handler om å synliggjøre barns læring og personalets arbeid i barnehagen, og kan være et godt
grunnlag for refleksjon og læring. Det kan gi informasjon både til foreldre og kommunen som
barnehagemyndighet. Dokumentasjon kan være for eksempel foto, utstillinger, skriftlig informasjon, muntlig
informasjon, observasjoner osv. Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjonen av barns lek,
læring og arbeid.
Refleksjoner gir mulighet til endring på barnas premisser og er et viktig ledd i barns medvirkning.
16
Barnehagen vil jevnlig reflektere rundt barnas læringsmiljø, på planleggingsdager og personalmøter, og vil
vurdere arbeidet i januar og juni. Vi tar da utgangspunkt i årsplanens progresjonsplan og mål – og tiltaksplan
(periodeplan) for å vurdere hva vi har gjennomført og reflektere rundt selve gjennomføringen. I kommende
barnehageår vil hovedfokus for dokumentasjon, refleksjon og vurdering være innen fagområdene natur, miljø
og teknikk og antall, rom og form.
I likhet med alle kommunale barnehager i Larvik tilbyr Bergeskogen idrettsbarnehage foreldrene å bruke ”Alle
med” som observasjonsverktøy. Dette er et verktøy som tar for seg ulike utviklingsområder og det sier noe om
hvor langt i utviklingen barna er kommet. Dette gir et godt utgangspunkt for foreldresamtalene, og det gir
barnehagen en mulighet til å få fram barnas styrker samt og avdekke eventuelle utfordringer barna har.
Dokumentasjon knyttet til enkeltbarn kan nyttes i tilknytning til samarbeid med hjelpeinstanser utenfor
barnehagen når dette skjer i samarbeid og forståelse med barnas foreldre/foresatte, og foreldrene har rett til å se
dokumentasjon om egne barn.
Barnehagens arbeid skal vurderes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og lokale
retningslinjer og planer. Styreren må sørge for at vurderingen foregår i forståelse med foreldrene og
personalgruppa. Barnehagens foreldreråd og samarbeidsutvalg skal ha mulighet til reell innflytelse på
vurderingsprosessen.
Tradisjoner
 Fotografering
Hver høst tilbyr vi fotografering i barnehagen. Fotografen tar portrett – og gruppebilder.
 Idrettsdag
De eldste barna (bjørner og ørner) har idrettsdag sammen med 1. klassingene på Østre Halsen skole i september
 Gjensynsfest
Barna som sluttet siste barnehageår blir, på høsten, invitert til gjensynsfest på sin tidligere avdeling.
 Foreldrekaffe
Hver høst blir foreldre invitert til en uformell sammenkomst på ettermiddagen.
 Nissefest
Barna kler seg i rødt. Alle 4 avdelinger har en felles samlingsstund og vi koser oss med grøt.
 Kirkebesøk
Siste uka før jul og i forbindelse med påske besøker vi Østre Halsen kirke.
 Fastelavn/karneval
Barna kler seg ut, vi pynter avdelingene og danser og leker.
 Påske
Vi lager påskepynt, får besøk av påskeharen og har påskefrokost for barn og foreldre.
 17. mai
Alle barna i Bergeskogen idrettsbarnehage kan gå i barnetoget på Østre Halsen under barnehagens fane.
Foreldrenes arbeidsutvalg har ansvaret for 17.mai. toget.
 Aktivitetsdager
I løpet av året har vi felles aktivitetsdager med idrett – lek – og bevegelse i barnehagens uteområde og på
kunstgressbanen.Vi legger til rette for utfordringer og mestringsopplevelser for alle barna. Hver høst og vår
arrangerer vi sykkeldag.
 Sommeravslutning
I juni arrangerer barnehagen i samarbeid med foreldrenes arbeidsutvalg sommerfest for barn og foreldre. Festen
markerer barnehageårets slutt og at det snart er ferie. Barna underholder og vi gjør ekstra stas på de som skal
slutte i barnehagen for å begynne på skolen.
Detaljer angående arrangementene blir presentert i månedlige nyhetsbrev.
17
Overgang barnehage - skole
Barnehagen legger til rette for, i samarbeid med skolen, overgangen fra barnehage til første klasse og eventuelt
skolefritidsordning. Vi legger vekt på at barna kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å
begynne på skolen og at de opplever at det er en sammenheng mellom barnehage og skole. I løpet av det siste
barnehageåret besøker vi skolene og områdene rundt. Vi samarbeider også med de andre barnehagene i
distriktet. I løpet av året har de eldste barna i barnehagene flere treff, bl.a. akedag og aktivitetsdager. Slik blir de
litt kjent med dem som de etter hvert skal begynne sammen med på skolen.
Skolene fastsetter dato for innskriving – og den enkelte skole sender ut invitasjon. Barnehagen innkaller til
møter angående barn som trenger ekstra oppfølging. Vi innhenter samtykke fra foreldrene. Hver høst inviterer
vi førsteklassingene til gjensynsfest i barnehagen.
Samarbeid
Larvik kommune har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamilier er godt koordinert. For at barn og
foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud, vil Bergeskogen idrettsbarnehage samarbeide med andre tjenester
og institusjoner i kommunen.
Disse samarbeidspartene er:
Familiesenteret
o Helsestasjon
o PP-tjenesten
o Barneverntjenesten
o Boligtjenesten
Østre Halsen barneskole (m.fl.)
Mellomhagen ungdomskole (m.fl.)
Thor Heyerdahl videregående skole (m.fl.)
Andre barnehager
Høgskolen i Sørøst-Norge
Høgskolen i Oslo og Akershus
NAV
Fønix
Arbeid og kvalifisering (AOK)
Opplæringskontoret
Larvik kulturskole
Lundebakken sykehjem
Østre Halsen kirke
Halsen IF
Meny Blinken
Larvik bibliotek
Larvik museum
18