RAISVINGEL SAMANLIKNA MED FLEIRÅRIG RAIGRAS
FÔR Margarita Novoa-Garrido Forsker ved Bioforsk Nord Bodø Margarita.Novoa-Garrido@ bioforsk.no Birger Volden Forsker ved Bioforsk Nord Bodø Harald Volden RAISVINGEL SAMANLIKNA MED FLEIRÅRIG RAIGRAS, ENGSVINGEL OG TIMOTEI, DEL 4. k ø s r o f s g n i r o F med raisvingel Fagsjef fôring i Tine Rådgiving/Professor UMB NRF okser under fôringsforsøk med raisvingel ved Bioforsk sin forskningsstasjon i Bodø. Foto: Birger Volden. I Norge er timotei den viktigste grasarten og den kjennetegnes ved god smaklighet, og høy fordøyelighet og god fiberkvalitet når den høstes ved et tidlig til middels utviklingsstadium. En svakhet ved timotei er imidlertid at den har dårlig holdbarhet ved et intensivt driftssystem, det vil si flere høstinger. Raisvingel er et interessant alternativ til timotei i et intensivt driftsystem da den bedre tåler flere høstinger. Plantestudier har vist at fôrkvaliteten til raisvingel er sammenlignbar med kvaliteten til timotei. Imidlertid er det dårlig dokumentert i fôringsforsøk hvordan raisvingel sammenlignet med timotei påvirker grovfôropptak, tilvekst, slaktekvalitet og fordøyelighet. Overvintring, utvikling og avling Raisvingel-sortene Felina og Felopa og timoteisorten Vega ble brukt i forsøket. Felina er en raisvingelsort som genetisk tilsvarer Hykor, en sort som er omtalt i tidligere raisvingel- artikler. Forsøket ble 78 Buskap 5–2012 Felopa Felina Felopa Felina Gjenvekst av raisvingel sortene Felopa og Felina i andre engår med en ukes mellomrom. Selv om Felopa så ut til å ikke ha klart overnvintringen, kom den seg fort tilbake. Foto: Birger Volden. gjennomført på Bioforsk Nord Bodø sin forskningsstasjon på Vågønes, og dyrene ble fôret med surfôr av førsteslått konservert i rundballer. Felina, som er en krysning av italiensk raigras og strandsvingel, skal være bedre tilpasset kontinentalt klima. Felopa, som er en krysning av italiensk raigras og engsvingel, skal være bedre tilpasset kaldere strøk. Allikevel observerte vi at Felopa var mer forsinket i utviklingen enn Felina. Innholdet av NDF (fiber) i grovfôr har avgjørende betydning for næringsverdien og det potensielle fôropptaket. Derfor ønsket man i dette forsøket å høste de tre grovfôrtypene ved samme NDF- innhold. Ønsket NDF-innhold ved høsting var 500 gram/ kilo tørrstoff. Siden de tre grassortene har forskjellig utviklingshastighet førte det til forskjellig høstedato. Førsteslått for Vega ble høstet i midten av juni ved stengelstrekning, mens Felopa og Felina ble høstet to uker senere henholdsvis ved skyting og full skyting. Dette gjenspeilte seg i førsteslåttavlingen: Vega, 185 kilo tørrstoff (TS)/dekar, Felina, 258 kilo TS/ dekar og Felopa, 203 kilo TS/dekar. Det primære målet med denne studien var å studere effektene av grovfôrtype på næringsverdi og produksjonspotensial under mest mulig like forutsetninger, derfor ble Vega høstet noe tidligere enn det man vil forvente i praksis. Smaken av raisvingel Det har vært stilt spørsmål til smakeligheten til raisvingel. Ut fra spisemønsteret til oksene i dette forsøket så det ut til at de foretrakk surfôr av Vega framfor surfôret av raisvingel sortene. Grovfôropptak, tilvekst og slaktkvalitet Tretti ett år gamle (+/– 28 dager) okser av rasen Norsk Rød Fe ble tilfeldig fordelt på tre forsøksgrupper ved forsøkstart. Oksene fikk fri tilgang til surfôr, mens mengden kraftfôret ble begrenset til ett kilo/ dyr/dag. Dette for å redusere substitusjonseffekten, det vil si hvordan kraftfôrmengden påvirker opptaket av surfôr for på den måten få et bedre uttrykk for produksjonspotensialet til de ulike grovfôrtypene. Til tross på et sterkt begrenset opptak av kraftfôr, fikk vi veldig god daglig tilvekst på alle gruppene. Dette indikerer at surfôret hadde generelt en god kvalitet. Oksene som spiste Vega viste statistisk sikker (signifikant) størst tilvekst på 1 431 gram per dag, fulgt opp med Felina gruppen med en tilvekst på 1 279 gram per dag, og Felopa med 1 264 gram per dag. Grovfôropptaket var 9,5 kilo TS for timotei-gruppen; 9,4 kilo TS for Felina og 8,6 kilo TS/dag for Felopa. Forskjellen i grovfôropptak mellom Vega og Felina var ikke signifikant, så grovfôropptaket kan ikke forklare hvorfor Vega gruppen hadde en større tilvekst. Vektøkningen på Vega gruppen var størst i den første halvdelen av forsøksperioden. I den andre halvdelen av forsøksperioden var tilveksten på raisvingel-gruppene større enn på Vega-gruppen. For raisvingel-gruppene var tilveksten jevn gjennom hele perioden. Dyrene ble slaktet fortløpende når de oppnådde en vekt på 600 kilo. Slaktene ble klassifisert etter EUROP-systemet. Som forventet ut fra utslaktingsstrategi var det ikke noen forskjell i slaktevekt mellom gruppene. Slakteklassifiseringen var ikke påvirket av forsøksgruppe. Gjennomsnittlig fettklasse var 3. Når det gjelder oppbygning eller muskelsetting fikk skrottene også uavhengig av gruppe klassifisering O/O+, som betyr at skrottene hadde rett til konkave profiler og en gjennomsnittlig muskelutvikling. Dette er gode klassifiseringer for NRF. På grunn av ulik tilvekst oppnådde gruppene forskjellig slaktealder. Dyrene i Vega- gruppen ble sendt til slakting ved en alder på 71 uker, Felina gruppen 72 uker og Felopa gruppen 73 uker. Grovfôrkvalitet og -fordøyelighet Det var et godt samsvar mellom NDF-verdiene og fylleverdi. Fordøyelig organisk stoff blir høyere jo tidligere grovfôret blir høstet. I dette studium ble timotei høstet på et tidlig utviklingsstadium, og dette forklarer den høyere verdien i fordøyelig organisk stoff i timotei sammenlignet med raisvingel. Det er også et godt samsvar mellom verdiene for fordøyelig organisk stoff, og protein- og energiverdiene. Proteinbalansen i vomma (PBV) beskriver forholdet mellom tilgjengelig energi og protein i fôrrasjonen. På våre resultater ser vi at timotei har en mye høyere PBV i vomma enn raisvingelsurfôrene, fulgt av Felina og Felopa med den laveste PBV-verdi. iNDF (ufordøyelig fiber) viste ikke signifikante forskjeller. Ut fra de standardene som er etablert og ut fra disse resultatene anses surfôret fra timotei som høyt fordøyelig, fulgt av Felina som ligger på en middels fordøylighet, og sist Felopa med under middels fordøylighet. Raisvingelsortene Felina og Felopa er gode grovfôralternativ. Figur 1. Spisehastighet. Dyrene viste en klar preferanse for timotei. Dyrene som fikk raisvingel spiste saktere. 55 50 Spise hastighet (g DM/min) og timotei Raisvingel er et aktuelt alternativ til timotei i intensive driftssystemer. Men hvordan påvirkes næringsverdi og produksjonspotensial? 45 40 35 30 Felina Felopa Timotei Surfôr kvalitet Tabell 1. Dyrenes preferanser om surfôr kan ikke forklares med forskjell i søt smak grunnet forskjellige mengder karbohydrater. Mest parten av karbohydratene forsvinner under forgjæringen. Surfôr kvalitet Vannløselige karbohydrater i surfôret (% TS) Timotei 1,31 Felopa 1,62 Felina 2,7 Tabell 2. Gjennomsnittlig kjemisk sammensetning i de ulike surfôrtypene (per kg TS om ikke annet er angitt) Felopa (nederst) er grovere enn Felina. Felina har mer blad og mindre stengsel enn Felopa. Timotei Felopa Felina Tørrstoff (%) 23,5 21,9 23,5 Aske 67,8 66 71 Råprotein 181 137,5 145,8 NDF 476 510 492,9 iNDF (g/kg NDF) 135,4 154,9 159,1 Fordøyelig organisk stoff (%) 75,9 71,5 71,8 NDF fordøyd (%) 73,6 71,9 70,2 Fylle verdi 0,49 0,54 0,52 FEm 0,93 0,84 0,85 Protein balansen i vomma per 20 kg TS 65,4 26,9 38,3 7 7,1 7,3 NH3-N (%) Buskap 5–2012 79
© Copyright 2024