her

Grovfôrdyrking 2011-12
Olav Aspli
fagsjef FKA
Utviklingen i grovfôrproduksjon de siste årene
•
•
•
•
•
Stadig større enheter
Mye leiejord
Lite grøfting, lite kalking, mye ugras, lite vekstskifte
Lange transportavstander på fôret
Husdyrgjødseldeponering nært gården
• Klima endringer
- høyere temperaturer
- mer nedbør
Mål for grovfôrprodusenten:
• Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris
• Utnytte dyra sitt opptakspotensiale for grovfôr og spar
kraftfôr
• Potensial for grovfôropptak
- kyr på beite 12 -14 FEm/dag
- surfôr, 10 - 11 FEm/dag
• Godt konsentrert grovfôr kan spare inntil 2, 5 kg
kraftfôr pr dag
•
Nord - Trøndelagsforskningens
prosjekt i Indre - Namdal
• Undersøkelse av 72 bruk
• Dekningsbidrag pr l melk:
• Kr 1,37 - kr 2, 31 (gruppeintervall)
• Grovfôrkostnader i kr pr FEm
Totalt
Faste kostnader
Var. kostnader
Middel
3,02
2,20
0,82
25% beste
1,52
1,02
0,50
Maskinkostnadene generelt høye (dyre maskiner – lange transport
avstander med stort dieselforbruk, dekkslitasje, etc.)
Kjennetegn for bruk med høyt DB pr
årsku
•
•
•
•
•
•
•
Stor totalproduksjon – god kvotefylling
Høg avdrått – høg inntekt pr ku
Lave kostnader
Høgt grovfôropptak
Høgt avlingsnivå
Lave grovfôrkostnader
Lave veterinærkostader
Sentral ting for god engkultur
1. Drenering, kalking
2. Velg riktig frøblanding
3. Sørge for et godt gjenlegg
4. Riktig gjødsling
5. Husdyrgjødsla - mengder og spredemetode
6. Høsteopplegget
• tidspunkt • ant. høstinger • siste høsting
7. Unngå jordpakking og kjøreskader
• skikkelig hjulutrustning
8. Vellykket ensilering (gjæringsprosess)
• fortørking • riktig ensileringsmiddel • riktig dosering
9. Regelmessig fornying av enga
Timotei
•
•
•
•
•
Strågras
Dårlig gjenvekstevne
Smakelig
Tåler ikke tidlig og hyppig høsting
Samler opplagsnæring i strekkingsfasen
• Sorter: Noreng, Vega, Lidar, Grindstad
Engsvingel
•
•
•
•
Bladgras - bør være med i de fleste blandinger
Rask gjenvekstevne, tidligere utvikling
Tåler lav stubbing og hyppig slått
Tar over når timoteien går ut
Sorter: Norild, Fure, Stella
Hundegras
• Tåler hyppig slått - rask gjenvekstevne
• Tidlig skyting
• Aggressivt bladgras
Sorter:
Frisk (sterk mot bladflekksykdommer)
Glorus (god overvintringsevne)
Engrapp
• Beitegras
• Smakelig fôr
• Trives best på god jord
• Sorter: Knut
Bladfaks
• Tørkesterk
• Etablerer seg seint –
godt tilpassa langvarig eng
• Bør såes sammen med timotei
• Tåler ikke hyppig slått
• Sorter: Leif
Flerårig raigras
•
•
•
•
•
Stor avling (1100 - 1200 kg ts/daa)
Smakelig (mye sukker) – høyt proteininnhol
God fordøyelighet
Tåler hyppig høsting
Overvintring avh. klima, høstgjødsling og siste
høsting
• Mest aktuell for beite og 10 % innbl. i frøblandinger
• Etablerer seg lett ved overflatesåing-reparasjon
• Sorter: Fia, Figgjo, Calibra, Aston Energi
Kløver i frøblandingen?
Fordeler:
- Større avling og mindre nedgang i energinivå ved sein slått
- Kan redusere N - gjødslinga (inntil 10 kg/N avh. av kløver-innhold,
jord, klima)
- Større proteininnhold i fôret + bedre proteinkvalitet
- Mere mineraler
- Større fôropptak:
• Mindre trevler og raskere vompassasje
• Bedre smakelighet og høyere fordøyelighet
- God forgrøde effekt
- Mere tørkesterk
- Strukturoppbygger og kan bygge opp betydelig N-reserve i jorda
Rødkløver
• Viktigste belgvekst
• Grov, storvokst
• Best på god tørkesterk
jord (moldholdig leirjord med
pH 6 – 6,5)
• Sorter: Bjursele, Lea, Betty
Hvitkløver
• God smakelighet
• Høy næringsverdi
• Meget aktuell i beiter ( 5 -15 %
i beiteblandinger)
• Sorter: Hebe, Snowy
SPIRE Surfôr
Nord (7)
Timotei
Noreng
EkstraV.sterk (6)
80 %
Grindstad
Norild
Normal (4)
80 %
Vega
Engsvingel
Vintersterk (5)
40% (40 %)
35 % (40 %)
20 %
20 %
70 % (80 %)
15 % (20 %)
Fure
20 % (20 %)
Stella
Raigras fl.
Fjaler
Rødkløver
Bjursele
Lea
10 % (0 %)
10 % ( 0 %)
SPIRE Surfôr
Pluss 10
Timotei
Pluss 90
Pluss 100
Noreng
Vega
Grindstad
Engsvingel
Raigras fl.
60 %
Norild
Fure
20 %
Fjaler
10 %
Div. Sorter
Raisvingel
90 %
Perseus
Hykor
Strandsvingel
Kora
Rødkløver
Bjursele
Lea
Hvitkløver
Hebe
10 %
10 %
100 %
SURFÔR/BEITE
Timotei
Noreng
Nord (18)
Ekstra V(17)
Vintersterk(10)
50%
25 %
25 %
Grindstad
Norild
20 %
20 %
Knut
15 %
Fjaler
Rødkløver
Betty
20 %
Snowy
25 %
20 %
15 %
10 %
5%
10 %
Hebe
Norstar
20 %
10 %
Bjursele
Hvitkløver
40 %
15 %
Limagie/Kupol
Raigras fl.*
50 %
20 %
Fure/Stella
Engrapp*
Plus 10(14)
50 %
Lidar
Engsvingel
Normal(20)
10 %
5%
10%
* Aktuelle arter spesielt ved mye gås – og hjortebeiting om våren. Gir også en tettere bestand.
10 %
Vintersterk
BEITE
Timotei
Engsvingel
Vega
15 %
Grindstad
15 %
Norild
25 %
Fure/Stella
Engrapp*
Knut /Kupol
30 %
Hvitkløver
Milkanova
15 %
Natura – økologisk frø
Frøblandinger grønnfôrbalndinger
Reinfrø
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Natura Surfôr Nord
Natura Surfôr Vintersterk
Natura Surfôr Pluss 10
Natura Surfôr/beite Vintersterk
Natura Surfôr/beite Normal
Natura Surfôr/beite Pluss 10
• Natura Grønnfôr Bygg
• Natura Grønnfôr Havre
Erter Javlo
Hvitkløver Milkanova
Raigras ww Pollanum
Fl.raigras Pomposo
Fornying av eng
• Enga forandrer seg over tid
• Etter 3 – 4 år med eng er det ofte
tid for å fornye eng p.g.a.:
- mye kulturgras har gått ut
- ugras og ”villgras” har kommet inn med for stor andel
• Konsekvens:
Lita avling med dårlig kvalitet – etter 4 – 5 år kanskje
nedgang på 30 – 40 %
Prosedyre
• Før ompløying – brakking med glyfosat
• Jordkulturtiltak ( kalking, drenering)
• Vekstskifte med grønnfôr eller korn m.fl.
• Gjenleggsåing med eller uten dekkvekst
Vanlig gjenleggsmetoder
1. Såing uten dekkvekst
2. Såing med dekkvekst
• Korn til modning
• Grønnfôr (grønnfôrblanding,
korn til grønnfôr)
Såbedet
• Skikkelig pløying med påflg. slodding/harving gir
grunnlag for et godt såbed
• Jevn overflate viktig for å unngå at høsteredskaper
subber med seg jord – sporeproblem
• Løs jord – tromling før såing
• Tromling etter såing skal gi fin overflate
og gode springsforhold.
Såmetoder
• Dekkvekst bidrar til større avling i gjenleggsåret og
bedre konkurranse mot ugras
• Radsåing gir bedre kvalitet på såingen, men bedre
vilkår for ugrasvekst mellom såradene ( kryss-såing !)
• Breisåing bedre fordeling av såfrøet, men stiller større
krav til såbedet og nedmolding
• Dekkvekst såes først – såfrøet etterpå
Riktig sådybde viktig for
god etablering
• De minste frøene (engrapp – timotei)
bør ikke såes dypere enn 1 cm
• Engsvingel - kløverartene kan såes
ned til 2 cm
• Raigras, raisvingel og bladfaks
max 4 cm
Vedlikehold av eng
• Avlingsnivået går ned utover i engperioden
• Fôrkvaliteten går ned p.g.a. ugrasinnvandring
Fornying kan treneres noe ved vedlikeholdsåing
• Kulturgrasbestanden kan opprettsholdes
• Reparasjon av kjøreskader,overvintringsskader
Innsåingsalternativer:
• Kløver
• Fl.raigras
• Øvrige arter
Teknikken
• Så tidlig om våren eller umiddelbart
etter slått
• Viktig med god jordkontakt og nok
fuktighet
Utstyr:
Einbøck ugrasharv m/såutstyr
• Harva fjerner dødt gras
• Sikrer at frøet kommer ned til jorda.
• Tromling etterpå
Grønnfôrvekster
• Konsentrert og næringsrikt tilskuddsfôr
på ettersommeren
• Stor avling og billig fôr
• Godt fôr når melkeprisen er høy
• Muligheter for disponering av
husdyrgjødsel
• God forgrødeeffekt
• Rask etablering (vinterskade på eng)
• Rundballing - vinterfôr
Raigrassorter 2012
Westerwoldsk raigras (stråtyper)*
• Labelle, Caremo, Bartigra, Svale
Italiensk raigras (bladtyper)**
• Lite strå: Macho, Barpluto
• Med 12 – 15 % strå: Meroa,Mondora, Bargrosso
*Wr gir størst tørrstoffavling – ITr størst FEm-avling
**Ypperlig beitegras og vokser langt utover høsten
Spire
Grønfôr*
Spire
Grønfôr
Pluss 15
6-rads bygg Voitto
60 %
40 %
Grønfôrert Javlo
20%
15 %
Grønfôrert Bohatyr
20 %
15 %
Vikker Nitra
15 %
It.raigras Mondora
15 %
Spire**
Raigras/
perserkløver
85 %
Fl.raigras Figgjo
Fl. Raigras Aston
Energy
Perserkløver Accadia
15 %
• En høsting. Aktuell som dekkvekst med reduserte såmengder
** Aktuell til beite
Grønfôrbeite til sau
Fôrraps – Solan:
• Godt egna til beite.
• Bladrik og gir gjenvekst
• Kort tid til full avling
It.raigras:
• God vekst utover høsten
• God kvalitet
• Ikke så farlig med tråkk
Gjødselsesongen 2011/2012
God utnytting av gjødsel
• Viktig med jorda i god hevd ( grøfting, god struktur, kalking,
god ugraskontroll)
• Rett kalktilstand: Viktig for jordstruktur,rotutvikling,
mikrobeliv, næringsfrigjøring og kløverutvikling
• Oppdaterte jordprøver – nøye tilpasning av næringstilførsel
• Riktig valg av gjødseltype og mengde
Godt sprederesultat er en forutsetning for god
utnyttelse av handelsgjødsla
1. Rett dosering krever riktig innstilling
• Riktig kraftoverføringhastighet
• Riktig framdrift
• Riktig kjøreavstand
• Riktig høyde over bakken
• Vannrett sprederinnstilling
3. Kantspredning
4. Kontrollustyr for handelsgjødselspredere
Gjødslingsstrategi til gras
• Gjødsle ut frå avlingspotensiale
• N-gjødsling som før i god eng, men unngå legde
Få meir ung, ugrasfri eng
• Reduser gjødslinga i ”dårleg” eng og
i gammalenga
Meir pløying, meir grønfôr
• Reduser gjødslinga i kløverrik eng
Ta vare på kløveren
• Bruk husdyrgjødsla rett
Gjødslingsnormer til eng
Avling
Kg ts/daa
Vekst
1. års eng
2. års eng
3. års eng
4. års eng
>4. års eng
Eng til beite
Beite svakt gjødsla
Vårgjenlegg
Sommargjenlegg
Raigras 1 slått
Raigras 2 slåttar
700
700
700
600
550
600
300
400
200
600
800
Nitrogen
14-18
16-20
18-22
16-22
16-20
7+5+4
4
7+3
6
10
18
P-AL
<5
3,5
3,5
3,5
3,5
3,5
3,5
1
3,5
3,5
3,5
3,5
Fosfor
P-AL P-AL
5-9
10-14
2
1
2
1
2
1
2
1
2
1
1,5
0,5
0,5
0,2
1,5
0,5
1
0,3
2
1
2
1
P-AL
>15
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
K-HNO3 40
”Sand og myr”
10
10
12
12
15
10
4
8
6
12
12
Kalium
K-HNO3 80
”Silt”
6
8
8
12
12
8
2
5
4
10
8
K-HNO3 120
”leir”
3
5
5
8
6
5
0,5
3
3
8
5
Kløver
• Kløver skaffer nitrogen sjølv
• Kan redusere N-gjødslinga (minst 10 % pr
10 % kløverinnslag)
Kløverinnhald
Lite < 5%
Ein del 15%
Mykje >25 %
Redusert
N- gjødsling
Vår
0
2,5
5
Redusert
N- gjødsling
Etter 1. slått
0
1,5
3
Produktdata/spredetabeller
DÆ LOKTA MEN DÆ VIRKA IKKJE SÅ GODT SÅ ME TRUR
Husdyrgjødsel – virkning i kg pr tonn
Type
N – vårpredd N –
og nedmoldet overflatespredd
på eng
Fosfor
Kalium
Storfe – bløt*
1,5
1,.0
0,7
3,3
Gris - bløt
2,5
1,5
1,5
2,5
Sau - bløt
2,5
1,5
1,2
4,0
Høns - bløt
4,0
2,0
4,0
5,0
Broiler m/str
4,0
1,0
6,0
9,0
Silopressaft
0,4
0,3
0,5
4,0
* ”robotgjødsel ” vil andre normer. Analyse av gjødsla viktig !
Verknad av husdyrgjødsel
• Best utnytting i åker i moderate mengder
• Rask nedmolding i åker
• Gode spreieforhold viktig (temp.,sol, vind)
• Best utnytting ved spreiing tidleg i vekstsesongen
• Vassblanda gjødsel ein fordel, særleg ved høg temperatur og vind
• I eng om våren bør veksten ha starta, men graset mindre enn 10 cm
• Etter 1. slått så raskt som mulig
• Dersom ein må kjøra på eng om hausten så kjør rett etter slåtten
Moderne husdyrgjødselteknikker gir bedre utnytting av
husdyrgjødsla
• Slepeslange (gir mulighet for stor vanninnblanding)
• Stripespredning med vogn eller slepeslange
• DGI-metoden med vogn eller slepeslange ????
Disse teknikker kan bli knytta opp mot tilskuddsordninger !
Oppsummering husdyrgjødsel
• Hvis vi optimaliserer bruken av husdyrgjødsla:
Kan arealet i god næringstilstand,som årlig gjødsles med
husdyrgjødsel i stor grad tilleggsgjødsles med bare
nitrogen og svovel
Svovelgjødsling og grovfôr
• Avlingsøkning
– Gjødsling med S tidlig i
vekstsesongen gir god plantevekst
• Energi og ensilering
– S øker sukkerinnholdet i gras
• Protein
– Svovel har effekt på
proteinoppbyggingen i gras
Behov: 1 – 2 kg/daa
Gjødseltyper til eng
• Med husdyrgjødsel
– Vårgjødsling: Fullgjødsel® 25-2-6 eller
OPTI NS 27-0-0 (4S) eller NPK 27-3-5
– Etter 1. slått: OPTI NS eller OPTI KAS
• Uten husdyrgjødsel
– Vårgjødsling:Fullgjødsel®22-2-12 eller
18-3-15
– Etter 1 slått: Fullgjødsel® 22-2-12 eller
eller 25-2-6
Hovedalternativ - gjødsling av eng
VÅR
Alt.1
Alt.2
Overgj.
SUM
Vår
Overgj.
Type
3 t blautgj.+
41 kg 25-2-6
N
3
10
P
2,1
0,6
K
9
2,4
S
0,3
1,6
135
3 t blautgj. +
37 kg OPTI NS
3
10
2,1
9
0,3
1,4
101
2 blautgj. +
2
26 kg OPTI-KAS 7
74 kg 18-3-15
37 kg 25-2-6
22
13
9
1,4
6
Pris/da
0,2
68
169-203
2,2
0,6
10,8 2,8
2,4 1,6
307
Hva oppnår du med å kalke
•
•
•
•
•
Heving av pH
Lettere tilgang på næringstoffer
Lettere omsetning av organisk materiale
Mer aktivt mikromiljø
Bedre struktur
Kalkplanlegging
• Hvilken kultur som skal dyrkes
• Jordprøver angir behov
Hvorfor må det kalkes
• Kalk føres bort med avling og utvasking
• Fullgjødsel inneholder lite Ca
• Nøytralisering av NH4 (sur forbindelse) i fullgjødsel
krever: 30 kg kalkvare pr 100 kg fullgjødsel
• Vedlikeholdsbehov: 65 - 100 kg/daa
• Vedlikeholdskalking bør utføres hvert 3 - 5 år
Hvordan forbedre en ugrasfull eng
•
•
•
•
•
Nedsprøyting med glyfosat
Ompløying og jordkulturtiltak
Vekstskifte ( Grønnfôrvekster, m.m.)
Etablering av ett godt gjennlegg
Godt stell i engperioden
Frøugrasbekjempelse i gjenlegg
Uten kløver
• Ariane
• Express
• Express + Starane XL
Med kløver
• MCPA
• Basagran M75
• Express + MCPA (rødkløver)
• Gratil + MCPA (rødkløver)
Rødkløver minst 1 trekobla blad
Grasplantene minst 2 blad
Flerårig tofrøblada ugras
• Høymole,hundekjeks, løvetann, krypsoleie,
engsoleie
• Sprøyteterskel: Når ugraset utgjør mer 20 % av avlingen
Høymola
• Gir 9000 frø pr blomsterstand
• Beholder spireevnen i jorda i 100 år
• Frø er spiredyktig i fraukjelleren i ca. 3 mnd
• Tåler tørke og slått godt
• Glad i kaliumgjødsel - stjeler mye plantenæring
• Dårlig fôr - vrakes
Ugrasbekjempesle i etablert grasmark
Ugras
Løvetann, soleie,tistel
Middel
MCPA
MCPA + Optica Meko.
Pris/daa
20 - 40
40
Allsidig flora (høymol)
Optica Mekoprop
Spitfire + MCPA
Gratil + MCPA
Harmony + MCPA
Starane XL
Banvel + MCPA
40 – 50
50 - 80
50 – 80
45 – 60
40
60 - 80
Spitfire
Harmony
45 – 60
35 – 60
Gratil
Harmony
40 - 70
35 - 50
Eng med kløver
Grashøsting
Hva bestemmer grovf̂ oropptaket ?
• F.e. konsentrasjonen (slåttetid)
• Kvalitet - smakelighet - syreinnhold
• Tørrstoffpst. (fortørking)
• Kuttelengde på graset
• Allsidig fôrrasjon
Dårlig surfôrkvalitet setter ned:
• Grovfôropptaket
• Produksjon – øk.resultat
Vurder høstetidspunktet !
Tidlig høsting
Utsatt høsting
•
høy f.e.konsentrasjon
•
f.e. konsentrasjon går ned
•
høyt grovfôropptak
•
lavere grovfôropptak
• lite trevler – løs mage
•
mere trevler (NDF)
•
mindre t.st.avling – mere areal
• dårligere kvalitet
•
dyrere grovfôr
•
•
dårligere overvintring
god overvintring
Fortørking
Fordeler:
• Øket høstekapasitet
• Mindre pressaft
• Gjæringen begrenses – bakt. får mangel på vann
• Bedre forhold for melkesyrebakt. – dårligere for
smørsyrebakt
• Mindre behov for ensileringsmidler
• Øket fôropptak
Ulemper:
• Væravhengig
• Fare for dårlig pakking – varmgang –muggproblemer
• Større krav til pakking – tett silo
Tap av tørrstoff fra eng til fôrbrett
Ånding, dryss
og utvasking
ved fortørking
25
Tørrstofftap, %
20
Ånding og
gjæring i
siloen
15
På jordet
Pressaft
10
I siloen
5
Saft
0
15
20
25
30
35
Tørrstoff % i graset
40
45
Breispredning
• Graset legges flatt utover med slåmaskina
• Når graset er tørt nok, rakes det sammen i store strenger
Forsøk med breispredning på Jæren:
• Slåing med streng: 28 % tørrstoff etter 47 timer
• Breispredning:
36 % tørrstoff etter 47 timer
• Bløtt bakke – utslaget breispredning kraftig redusert
Rask fortørking ved breispredning:
• Mindre ånding – meir sukker
• Større tørrstoffopptak – høyere melkeyting
• Ekstra arbeidsoperasjon
• Jevn tørr overflate viktig – ellers fare for jord i graset
Rundballeensilering
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Lag en jevn fin streng
Fortørk til 30 % t.st. (begynner å visne/se dødt ut)
Unngå jordinnblanding
Press harde fine baller
Sett til 2 - 4 l ENSIL Pluss eller Kofasil Ultra pr ball
Pakking bør skje innen 2 timer
Bruk 6 lag plast*
Tape over eventuelle hull
Finn en fornuftig lagringsplass
Forsøk viser at tørrstofftapet og mugg reduseres
betydelig når antall lag øker fra 4 - 6.
Fortørkings betydning i rundballer
• Fortørking fra 15 % til 30 % tørrstoff gir:
100 % mer gras i ballene - halvering av antall baller
• Sterk reduserte kostnader (kjøring, plastforbruk,
håndtering)
• Kapasiteten øker
• Bedre fôrkvalitet
Beitestell
1. Slipp dyra tidlig utpå - det gir mindre vraking
2. Pussing av beitene er meget viktig
• før ugraset setter frø
• vil sette veksten i gang
• øker buskingen
• bedrer kvalitet på graset
God overvintring avhengig av:
1. Sortsmateriale
2. Driftsmåte og dyrkingsteknikk
• høstetid (første og siste slått)
• Siste slått så tidlig at plantene får tid til å produsere
opplagsnæring for vinteren
• beiting vår og høst (unngå snaubeiting på høsten)
• Stubbehøyde (min 8 – 10 cm)
• antall høstinger
• Unngå sterk N-gjødslingen siste slått
3. Snødekkets stabilitet
Hvorfor ensileringsmidler ?
Konserverer surfôret med begrensa gjæring, dermed et
mer smakelig fôr (mer sukker) og større fôropptak:
• Gir høyere ytelse
– Bedre tilvekst
– Mer melk / høyere protein%
• Gir bedre produktkvalitet
– Ikke sporer i ost
– Ikke smaksfeil
• Gir bedre dyrehelse
– Vekttap/ketose hos melkeku, listeria hos småfe
• Mindre varmgang og mugg
– Mindre kassert fôr
Vellykket ensilering kjennetegnes ved:
• Rask slutt på plantenes ånding
• Aktiv melkesyregjæring
• Ingen smøresyregjæring
• Minst mulig proteinspalting (lite NH3)
• Rent for mugg
Krav til god gjæringskvalitet i surfôr
pH
< 4,2 i fuktig surfôr
Melkesyre
40 – 100 g/kg tørrstoff
Edikksyre
12 – 30 g/kg tørrstoff
Smørsyre
< 4 g/kg tørrstoff
NH3-N
< 8 % av total N
Etanol
< 12 g/kg tørrstoff
Ensilering med syre konserverer sukker i
surfôret og øker produksjonen av
mikrobeprotein i vomma
(Jaakkola et al.1993)
14
Gjæringsprodukter
Sukker
Surfôret
10
8
35
6
4
2
0
0
2
4
Maursyre85% dosering, l/t
6
Mikrobe-AAT, g/kg TS
In n h o ld , % a v T S
12
I vomma
30
25
20
15
10
5
0
0
2
4
Maursyre85% dosering, l/t
6
Sukker i surfôret
• Å konservere sukkeret i surfôret er viktig for å:
• Bedre smakeligheten av fôret
– Øke fôropptaket
• Gi vombakteriene raskt tilgjengelig energi
– for å bedre utnyttelsen av lettløselig/lett nedbrytbart protein
– for å øke produksjonen av mikrobe - AAT
Surfôropptak ved økende innhold av
organiske syrer
Økt tilvekst med GrasAAT®midler (middeltall fra 9 forsøk (15-40% TS)
g /d a g
900
800
700
600
500
400
300
Uten tilsetning
GrasAAT 3-5 l/t
200
100
0
•147 gram økt daglig tilvekst tilvarer ca 74 gram slaktevekt
•Med slaktepris 30 kr/kg har det verdi: 0,074x30 = 2,20 kr
•Kostnad til ensileringsmiddel (GrasAAT Lacto) er:
8 kgTS/20%TS=40 kg gras pr dag, d.v.s 0,040 t x 3 l/t x 9,18 kr/l = 1,10 kr
•Fôropptaket er litt større med tilsetning, men konserveringstapene mindre
En krone i GrasAAT® gir to tilbake i kjøtt !!!
En krone i GrasAAT gir to tilbake i mjølk
(gjennomsnitt av 13 forsøk)
Kg 45
eller
g/kg 40
Uten tilsetning
Med GrasAAT
35
30
25
20
Mjølk
Fett
Protein
Verdi av økt ytelse:
•Mjølk: 0,4 kg x 3,10 kr/kg = 1,24
•Fett: 1,4 tidels% x 1,5 øre/tidels% x 24 kg mjølk = 0,50 kr
•Protein: 0,6 tidels% x 7,5 øre/tidels% x 24 kg mjølk = 1,08
Sum: 2,82 kr. I tillegg større sannsynlighet for Elitetillegg
(redusert risiko for smaksfeil og sporer i mjølk)
Kostnad for ensileringsmiddel = ca 1,3-1,5 kr/dag pr ku
Beregninger i TINE Optifôr viser:
Reduksjon i syremengden fra 132 til 64 g pr kg TS og NH3N fra 92 til 47 g av total – N gir:
1.Økt grovfôropptak 530 kg (450 FEm) pr
ku
2.Dette gir ca. 400 kg redusert
kraftfôrbehov
Kilde. Å.F. Andersen, Tine
Ensileringsmidler 2011/2012
For direkte høsta gras
• Ensil 1 (75 % maursyre)
• Kofasil LP
For godt fortørka gras
• Ensil Pluss (54 % maursyre + 18 % propionsyre)
For fortørka gras i siloer, rundballer opp
til 45 % TS, og som toppdressing
• Kofasil® Ultra (fortrinnsvis rundballer)
• Biologiske ensileringsmidler
ENSIL® 1
for direkte høsta gras
• 75 % maursyre + 7 % natrium
• Maursyreeffekten:
– Økt fôropptak
– Økt tilvekst i kjøttproduksjonen
– Økt proteininnhold i melk / økt ytelse
• Na bidrar til næringsforsyning
• Rimelig pris
• Ikke-etsende (irriterende), lav korrosjon
• Dosering: 3 – 5 l/t gras
ENSIL® Pluss
for fortørka gras i siloer, rundballer opp til 45% TS, og som
toppdressing
• 54 % maursyre, 18 % propionsyre, 8 % natrium
• Syreeffekten kontrollerer varmgang under innlegging i silo
• Propionsyre hemmer gjær- og muggsopp og bedrer
stabiliteten av fôret etter åpning av siloen (rundballen):
– Mindre mugg
– Mindre varmgang (fôret tåler å ligge lenger åpent)
• Ikke-etsende og lav korrosjon
• Dosering: 4 – 6 l /t gras
Kofasil® Ultra
til rundballer (fortrinnsvis for høgt TSinnhold)
• Ingen korrosjon på maskiner
• Effektiv mot mugg og gjærsopp
• Bedrer stabiliteten av fôret etter åpning av
ballen (spes. viktig ved fôring av hest)
• Sterk mot smørsyrebakterier/sporer
• Sterk mot listeriabakterier (viktigst for sau)
Biologiske midler
• Tørrstoffet bør ligge på 30 – 35 %
• Høyt sukkerinnhold i graset
- Raigras er bedre enn timotei
- Mye sol før slått gir høyere sukkerinnhold
• Finsnitting/eksakthakking gir god kutting for å frigi sukker
til disse bakteriene
• God pakking for å unngå varmegang etter åpning
• Svært rask innlegging slik at siloen kan tettes i løpet av
en dag
Biologiske ensileringsmidler
• Kofasil Lac
– 100 000 bakt/gram, økologisk
– 100 gram pr 20 tonn
• Kofasil Life
– 400 000 bakt/gram
– 1 kanne à 500 gram pr 75 tonn
• Kofasil Combi
– Kofasil Lac med Na bezoat og K sorbat
Relativ nytte av ensileringsmiddelet
Bruk riktig ensileringsmiddel!
100
80
60
40
20
TS-% i graset
0
15
Silo
20
25
30
35
40
45
Ensil 1
(rundballer)
Silo og rundballer
Ensil Pluss
Rundballer
Kofasil Ultra
50
55
60
Prissammenligning
Pr 1 jan..
Middelpris
pr fat
Normaldose
(l) pr. tonn
gras
Kostnad pr.
tonn gras
Ensil 1
2020
Ensil Pluss Kofasil
Ultra
2045
2712
3,5
4,5
4,0
35
45
54
Utfordringer i praksis (vanlige feil)
•
Altfor mange bruker altfor lite ensileringsmiddel.
•
Vanskelig med god nok fordeling av middelet i pick-up utstyr
(rundballepresse og lessevogn), spesielt når det er stor avling og
utstyr med stor kapasitet. Middelet virker bare der det treffer !
•
Låg stubbing er en vanlig feil (anbefalt 7-10 cm – håndsbredd), men
mange slåmaskiner er vanskelig å stille høgt nok.
•
Sein spredning av husdyrgjødsel på eng øker risikoen for
sporesmitte i graset
•
For langvarig fortørking. Graset taper seg mye i kvalitet og
smakelighet når fortørkinga går utover et døgn.
•
Ujamn eng p.g.a. dårlig jordarbeiding/mye stein gjør at
høstemaskinen lett går nedi og subber med jord
Ureine hjul på traktoren som tråkker i plansilo. En bør ha en rein
platting foran siloen.
For stor kapasitet på høsting i forhold til tråkking i siloen. Dårlig
pakking gir lett varmgang under innlegging, sein gjæring og høge
ammoniakktall, mugg og varmgang ved åpning.
•
•
Framtidig engdyrking
•
•
•
•
•
•
•
•
Timotei, engsvingel og kløver fremdeles i blanding
Fl. raigras aktuelt
Kløver viktig
Kort engomløp – mere vekstskifte (mindre ugras –
bedre plantebestand)
God fortørking (større kapasitet ,mindre pressaft, større
fôropptak, begrensa gjæring)
Spreiing av grasstrengen
Viktig med god ensilering
Dyrere grovfôr