Grovfôrdyrking 2011-12 Olav Aspli fagsjef FKA Utviklingen i grovfôrproduksjon de siste årene • • • • • Stadig større enheter Mye leiejord Lite grøfting, lite kalking, mye ugras, lite vekstskifte Lange transportavstander på fôret Husdyrgjødseldeponering nært gården • Klima endringer - høyere temperaturer - mer nedbør Mål for grovfôrprodusenten: • Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris • Utnytte dyra sitt opptakspotensiale for grovfôr og spar kraftfôr • Potensial for grovfôropptak - kyr på beite 12 -14 FEm/dag - surfôr, 10 - 11 FEm/dag • Godt konsentrert grovfôr kan spare inntil 2, 5 kg kraftfôr pr dag • Nord - Trøndelagsforskningens prosjekt i Indre - Namdal • Undersøkelse av 72 bruk • Dekningsbidrag pr l melk: • Kr 1,37 - kr 2, 31 (gruppeintervall) • Grovfôrkostnader i kr pr FEm Totalt Faste kostnader Var. kostnader Middel 3,02 2,20 0,82 25% beste 1,52 1,02 0,50 Maskinkostnadene generelt høye (dyre maskiner – lange transport avstander med stort dieselforbruk, dekkslitasje, etc.) Kjennetegn for bruk med høyt DB pr årsku • • • • • • • Stor totalproduksjon – god kvotefylling Høg avdrått – høg inntekt pr ku Lave kostnader Høgt grovfôropptak Høgt avlingsnivå Lave grovfôrkostnader Lave veterinærkostader Sentral ting for god engkultur 1. Drenering, kalking 2. Velg riktig frøblanding 3. Sørge for et godt gjenlegg 4. Riktig gjødsling 5. Husdyrgjødsla - mengder og spredemetode 6. Høsteopplegget • tidspunkt • ant. høstinger • siste høsting 7. Unngå jordpakking og kjøreskader • skikkelig hjulutrustning 8. Vellykket ensilering (gjæringsprosess) • fortørking • riktig ensileringsmiddel • riktig dosering 9. Regelmessig fornying av enga Timotei • • • • • Strågras Dårlig gjenvekstevne Smakelig Tåler ikke tidlig og hyppig høsting Samler opplagsnæring i strekkingsfasen • Sorter: Noreng, Vega, Lidar, Grindstad Engsvingel • • • • Bladgras - bør være med i de fleste blandinger Rask gjenvekstevne, tidligere utvikling Tåler lav stubbing og hyppig slått Tar over når timoteien går ut Sorter: Norild, Fure, Stella Hundegras • Tåler hyppig slått - rask gjenvekstevne • Tidlig skyting • Aggressivt bladgras Sorter: Frisk (sterk mot bladflekksykdommer) Glorus (god overvintringsevne) Engrapp • Beitegras • Smakelig fôr • Trives best på god jord • Sorter: Knut Bladfaks • Tørkesterk • Etablerer seg seint – godt tilpassa langvarig eng • Bør såes sammen med timotei • Tåler ikke hyppig slått • Sorter: Leif Flerårig raigras • • • • • Stor avling (1100 - 1200 kg ts/daa) Smakelig (mye sukker) – høyt proteininnhol God fordøyelighet Tåler hyppig høsting Overvintring avh. klima, høstgjødsling og siste høsting • Mest aktuell for beite og 10 % innbl. i frøblandinger • Etablerer seg lett ved overflatesåing-reparasjon • Sorter: Fia, Figgjo, Calibra, Aston Energi Kløver i frøblandingen? Fordeler: - Større avling og mindre nedgang i energinivå ved sein slått - Kan redusere N - gjødslinga (inntil 10 kg/N avh. av kløver-innhold, jord, klima) - Større proteininnhold i fôret + bedre proteinkvalitet - Mere mineraler - Større fôropptak: • Mindre trevler og raskere vompassasje • Bedre smakelighet og høyere fordøyelighet - God forgrøde effekt - Mere tørkesterk - Strukturoppbygger og kan bygge opp betydelig N-reserve i jorda Rødkløver • Viktigste belgvekst • Grov, storvokst • Best på god tørkesterk jord (moldholdig leirjord med pH 6 – 6,5) • Sorter: Bjursele, Lea, Betty Hvitkløver • God smakelighet • Høy næringsverdi • Meget aktuell i beiter ( 5 -15 % i beiteblandinger) • Sorter: Hebe, Snowy SPIRE Surfôr Nord (7) Timotei Noreng EkstraV.sterk (6) 80 % Grindstad Norild Normal (4) 80 % Vega Engsvingel Vintersterk (5) 40% (40 %) 35 % (40 %) 20 % 20 % 70 % (80 %) 15 % (20 %) Fure 20 % (20 %) Stella Raigras fl. Fjaler Rødkløver Bjursele Lea 10 % (0 %) 10 % ( 0 %) SPIRE Surfôr Pluss 10 Timotei Pluss 90 Pluss 100 Noreng Vega Grindstad Engsvingel Raigras fl. 60 % Norild Fure 20 % Fjaler 10 % Div. Sorter Raisvingel 90 % Perseus Hykor Strandsvingel Kora Rødkløver Bjursele Lea Hvitkløver Hebe 10 % 10 % 100 % SURFÔR/BEITE Timotei Noreng Nord (18) Ekstra V(17) Vintersterk(10) 50% 25 % 25 % Grindstad Norild 20 % 20 % Knut 15 % Fjaler Rødkløver Betty 20 % Snowy 25 % 20 % 15 % 10 % 5% 10 % Hebe Norstar 20 % 10 % Bjursele Hvitkløver 40 % 15 % Limagie/Kupol Raigras fl.* 50 % 20 % Fure/Stella Engrapp* Plus 10(14) 50 % Lidar Engsvingel Normal(20) 10 % 5% 10% * Aktuelle arter spesielt ved mye gås – og hjortebeiting om våren. Gir også en tettere bestand. 10 % Vintersterk BEITE Timotei Engsvingel Vega 15 % Grindstad 15 % Norild 25 % Fure/Stella Engrapp* Knut /Kupol 30 % Hvitkløver Milkanova 15 % Natura – økologisk frø Frøblandinger grønnfôrbalndinger Reinfrø • • • • • • • • • • Natura Surfôr Nord Natura Surfôr Vintersterk Natura Surfôr Pluss 10 Natura Surfôr/beite Vintersterk Natura Surfôr/beite Normal Natura Surfôr/beite Pluss 10 • Natura Grønnfôr Bygg • Natura Grønnfôr Havre Erter Javlo Hvitkløver Milkanova Raigras ww Pollanum Fl.raigras Pomposo Fornying av eng • Enga forandrer seg over tid • Etter 3 – 4 år med eng er det ofte tid for å fornye eng p.g.a.: - mye kulturgras har gått ut - ugras og ”villgras” har kommet inn med for stor andel • Konsekvens: Lita avling med dårlig kvalitet – etter 4 – 5 år kanskje nedgang på 30 – 40 % Prosedyre • Før ompløying – brakking med glyfosat • Jordkulturtiltak ( kalking, drenering) • Vekstskifte med grønnfôr eller korn m.fl. • Gjenleggsåing med eller uten dekkvekst Vanlig gjenleggsmetoder 1. Såing uten dekkvekst 2. Såing med dekkvekst • Korn til modning • Grønnfôr (grønnfôrblanding, korn til grønnfôr) Såbedet • Skikkelig pløying med påflg. slodding/harving gir grunnlag for et godt såbed • Jevn overflate viktig for å unngå at høsteredskaper subber med seg jord – sporeproblem • Løs jord – tromling før såing • Tromling etter såing skal gi fin overflate og gode springsforhold. Såmetoder • Dekkvekst bidrar til større avling i gjenleggsåret og bedre konkurranse mot ugras • Radsåing gir bedre kvalitet på såingen, men bedre vilkår for ugrasvekst mellom såradene ( kryss-såing !) • Breisåing bedre fordeling av såfrøet, men stiller større krav til såbedet og nedmolding • Dekkvekst såes først – såfrøet etterpå Riktig sådybde viktig for god etablering • De minste frøene (engrapp – timotei) bør ikke såes dypere enn 1 cm • Engsvingel - kløverartene kan såes ned til 2 cm • Raigras, raisvingel og bladfaks max 4 cm Vedlikehold av eng • Avlingsnivået går ned utover i engperioden • Fôrkvaliteten går ned p.g.a. ugrasinnvandring Fornying kan treneres noe ved vedlikeholdsåing • Kulturgrasbestanden kan opprettsholdes • Reparasjon av kjøreskader,overvintringsskader Innsåingsalternativer: • Kløver • Fl.raigras • Øvrige arter Teknikken • Så tidlig om våren eller umiddelbart etter slått • Viktig med god jordkontakt og nok fuktighet Utstyr: Einbøck ugrasharv m/såutstyr • Harva fjerner dødt gras • Sikrer at frøet kommer ned til jorda. • Tromling etterpå Grønnfôrvekster • Konsentrert og næringsrikt tilskuddsfôr på ettersommeren • Stor avling og billig fôr • Godt fôr når melkeprisen er høy • Muligheter for disponering av husdyrgjødsel • God forgrødeeffekt • Rask etablering (vinterskade på eng) • Rundballing - vinterfôr Raigrassorter 2012 Westerwoldsk raigras (stråtyper)* • Labelle, Caremo, Bartigra, Svale Italiensk raigras (bladtyper)** • Lite strå: Macho, Barpluto • Med 12 – 15 % strå: Meroa,Mondora, Bargrosso *Wr gir størst tørrstoffavling – ITr størst FEm-avling **Ypperlig beitegras og vokser langt utover høsten Spire Grønfôr* Spire Grønfôr Pluss 15 6-rads bygg Voitto 60 % 40 % Grønfôrert Javlo 20% 15 % Grønfôrert Bohatyr 20 % 15 % Vikker Nitra 15 % It.raigras Mondora 15 % Spire** Raigras/ perserkløver 85 % Fl.raigras Figgjo Fl. Raigras Aston Energy Perserkløver Accadia 15 % • En høsting. Aktuell som dekkvekst med reduserte såmengder ** Aktuell til beite Grønfôrbeite til sau Fôrraps – Solan: • Godt egna til beite. • Bladrik og gir gjenvekst • Kort tid til full avling It.raigras: • God vekst utover høsten • God kvalitet • Ikke så farlig med tråkk Gjødselsesongen 2011/2012 God utnytting av gjødsel • Viktig med jorda i god hevd ( grøfting, god struktur, kalking, god ugraskontroll) • Rett kalktilstand: Viktig for jordstruktur,rotutvikling, mikrobeliv, næringsfrigjøring og kløverutvikling • Oppdaterte jordprøver – nøye tilpasning av næringstilførsel • Riktig valg av gjødseltype og mengde Godt sprederesultat er en forutsetning for god utnyttelse av handelsgjødsla 1. Rett dosering krever riktig innstilling • Riktig kraftoverføringhastighet • Riktig framdrift • Riktig kjøreavstand • Riktig høyde over bakken • Vannrett sprederinnstilling 3. Kantspredning 4. Kontrollustyr for handelsgjødselspredere Gjødslingsstrategi til gras • Gjødsle ut frå avlingspotensiale • N-gjødsling som før i god eng, men unngå legde Få meir ung, ugrasfri eng • Reduser gjødslinga i ”dårleg” eng og i gammalenga Meir pløying, meir grønfôr • Reduser gjødslinga i kløverrik eng Ta vare på kløveren • Bruk husdyrgjødsla rett Gjødslingsnormer til eng Avling Kg ts/daa Vekst 1. års eng 2. års eng 3. års eng 4. års eng >4. års eng Eng til beite Beite svakt gjødsla Vårgjenlegg Sommargjenlegg Raigras 1 slått Raigras 2 slåttar 700 700 700 600 550 600 300 400 200 600 800 Nitrogen 14-18 16-20 18-22 16-22 16-20 7+5+4 4 7+3 6 10 18 P-AL <5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 1 3,5 3,5 3,5 3,5 Fosfor P-AL P-AL 5-9 10-14 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 1,5 0,5 0,5 0,2 1,5 0,5 1 0,3 2 1 2 1 P-AL >15 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 K-HNO3 40 ”Sand og myr” 10 10 12 12 15 10 4 8 6 12 12 Kalium K-HNO3 80 ”Silt” 6 8 8 12 12 8 2 5 4 10 8 K-HNO3 120 ”leir” 3 5 5 8 6 5 0,5 3 3 8 5 Kløver • Kløver skaffer nitrogen sjølv • Kan redusere N-gjødslinga (minst 10 % pr 10 % kløverinnslag) Kløverinnhald Lite < 5% Ein del 15% Mykje >25 % Redusert N- gjødsling Vår 0 2,5 5 Redusert N- gjødsling Etter 1. slått 0 1,5 3 Produktdata/spredetabeller DÆ LOKTA MEN DÆ VIRKA IKKJE SÅ GODT SÅ ME TRUR Husdyrgjødsel – virkning i kg pr tonn Type N – vårpredd N – og nedmoldet overflatespredd på eng Fosfor Kalium Storfe – bløt* 1,5 1,.0 0,7 3,3 Gris - bløt 2,5 1,5 1,5 2,5 Sau - bløt 2,5 1,5 1,2 4,0 Høns - bløt 4,0 2,0 4,0 5,0 Broiler m/str 4,0 1,0 6,0 9,0 Silopressaft 0,4 0,3 0,5 4,0 * ”robotgjødsel ” vil andre normer. Analyse av gjødsla viktig ! Verknad av husdyrgjødsel • Best utnytting i åker i moderate mengder • Rask nedmolding i åker • Gode spreieforhold viktig (temp.,sol, vind) • Best utnytting ved spreiing tidleg i vekstsesongen • Vassblanda gjødsel ein fordel, særleg ved høg temperatur og vind • I eng om våren bør veksten ha starta, men graset mindre enn 10 cm • Etter 1. slått så raskt som mulig • Dersom ein må kjøra på eng om hausten så kjør rett etter slåtten Moderne husdyrgjødselteknikker gir bedre utnytting av husdyrgjødsla • Slepeslange (gir mulighet for stor vanninnblanding) • Stripespredning med vogn eller slepeslange • DGI-metoden med vogn eller slepeslange ???? Disse teknikker kan bli knytta opp mot tilskuddsordninger ! Oppsummering husdyrgjødsel • Hvis vi optimaliserer bruken av husdyrgjødsla: Kan arealet i god næringstilstand,som årlig gjødsles med husdyrgjødsel i stor grad tilleggsgjødsles med bare nitrogen og svovel Svovelgjødsling og grovfôr • Avlingsøkning – Gjødsling med S tidlig i vekstsesongen gir god plantevekst • Energi og ensilering – S øker sukkerinnholdet i gras • Protein – Svovel har effekt på proteinoppbyggingen i gras Behov: 1 – 2 kg/daa Gjødseltyper til eng • Med husdyrgjødsel – Vårgjødsling: Fullgjødsel® 25-2-6 eller OPTI NS 27-0-0 (4S) eller NPK 27-3-5 – Etter 1. slått: OPTI NS eller OPTI KAS • Uten husdyrgjødsel – Vårgjødsling:Fullgjødsel®22-2-12 eller 18-3-15 – Etter 1 slått: Fullgjødsel® 22-2-12 eller eller 25-2-6 Hovedalternativ - gjødsling av eng VÅR Alt.1 Alt.2 Overgj. SUM Vår Overgj. Type 3 t blautgj.+ 41 kg 25-2-6 N 3 10 P 2,1 0,6 K 9 2,4 S 0,3 1,6 135 3 t blautgj. + 37 kg OPTI NS 3 10 2,1 9 0,3 1,4 101 2 blautgj. + 2 26 kg OPTI-KAS 7 74 kg 18-3-15 37 kg 25-2-6 22 13 9 1,4 6 Pris/da 0,2 68 169-203 2,2 0,6 10,8 2,8 2,4 1,6 307 Hva oppnår du med å kalke • • • • • Heving av pH Lettere tilgang på næringstoffer Lettere omsetning av organisk materiale Mer aktivt mikromiljø Bedre struktur Kalkplanlegging • Hvilken kultur som skal dyrkes • Jordprøver angir behov Hvorfor må det kalkes • Kalk føres bort med avling og utvasking • Fullgjødsel inneholder lite Ca • Nøytralisering av NH4 (sur forbindelse) i fullgjødsel krever: 30 kg kalkvare pr 100 kg fullgjødsel • Vedlikeholdsbehov: 65 - 100 kg/daa • Vedlikeholdskalking bør utføres hvert 3 - 5 år Hvordan forbedre en ugrasfull eng • • • • • Nedsprøyting med glyfosat Ompløying og jordkulturtiltak Vekstskifte ( Grønnfôrvekster, m.m.) Etablering av ett godt gjennlegg Godt stell i engperioden Frøugrasbekjempelse i gjenlegg Uten kløver • Ariane • Express • Express + Starane XL Med kløver • MCPA • Basagran M75 • Express + MCPA (rødkløver) • Gratil + MCPA (rødkløver) Rødkløver minst 1 trekobla blad Grasplantene minst 2 blad Flerårig tofrøblada ugras • Høymole,hundekjeks, løvetann, krypsoleie, engsoleie • Sprøyteterskel: Når ugraset utgjør mer 20 % av avlingen Høymola • Gir 9000 frø pr blomsterstand • Beholder spireevnen i jorda i 100 år • Frø er spiredyktig i fraukjelleren i ca. 3 mnd • Tåler tørke og slått godt • Glad i kaliumgjødsel - stjeler mye plantenæring • Dårlig fôr - vrakes Ugrasbekjempesle i etablert grasmark Ugras Løvetann, soleie,tistel Middel MCPA MCPA + Optica Meko. Pris/daa 20 - 40 40 Allsidig flora (høymol) Optica Mekoprop Spitfire + MCPA Gratil + MCPA Harmony + MCPA Starane XL Banvel + MCPA 40 – 50 50 - 80 50 – 80 45 – 60 40 60 - 80 Spitfire Harmony 45 – 60 35 – 60 Gratil Harmony 40 - 70 35 - 50 Eng med kløver Grashøsting Hva bestemmer grovf̂ oropptaket ? • F.e. konsentrasjonen (slåttetid) • Kvalitet - smakelighet - syreinnhold • Tørrstoffpst. (fortørking) • Kuttelengde på graset • Allsidig fôrrasjon Dårlig surfôrkvalitet setter ned: • Grovfôropptaket • Produksjon – øk.resultat Vurder høstetidspunktet ! Tidlig høsting Utsatt høsting • høy f.e.konsentrasjon • f.e. konsentrasjon går ned • høyt grovfôropptak • lavere grovfôropptak • lite trevler – løs mage • mere trevler (NDF) • mindre t.st.avling – mere areal • dårligere kvalitet • dyrere grovfôr • • dårligere overvintring god overvintring Fortørking Fordeler: • Øket høstekapasitet • Mindre pressaft • Gjæringen begrenses – bakt. får mangel på vann • Bedre forhold for melkesyrebakt. – dårligere for smørsyrebakt • Mindre behov for ensileringsmidler • Øket fôropptak Ulemper: • Væravhengig • Fare for dårlig pakking – varmgang –muggproblemer • Større krav til pakking – tett silo Tap av tørrstoff fra eng til fôrbrett Ånding, dryss og utvasking ved fortørking 25 Tørrstofftap, % 20 Ånding og gjæring i siloen 15 På jordet Pressaft 10 I siloen 5 Saft 0 15 20 25 30 35 Tørrstoff % i graset 40 45 Breispredning • Graset legges flatt utover med slåmaskina • Når graset er tørt nok, rakes det sammen i store strenger Forsøk med breispredning på Jæren: • Slåing med streng: 28 % tørrstoff etter 47 timer • Breispredning: 36 % tørrstoff etter 47 timer • Bløtt bakke – utslaget breispredning kraftig redusert Rask fortørking ved breispredning: • Mindre ånding – meir sukker • Større tørrstoffopptak – høyere melkeyting • Ekstra arbeidsoperasjon • Jevn tørr overflate viktig – ellers fare for jord i graset Rundballeensilering • • • • • • • • • • Lag en jevn fin streng Fortørk til 30 % t.st. (begynner å visne/se dødt ut) Unngå jordinnblanding Press harde fine baller Sett til 2 - 4 l ENSIL Pluss eller Kofasil Ultra pr ball Pakking bør skje innen 2 timer Bruk 6 lag plast* Tape over eventuelle hull Finn en fornuftig lagringsplass Forsøk viser at tørrstofftapet og mugg reduseres betydelig når antall lag øker fra 4 - 6. Fortørkings betydning i rundballer • Fortørking fra 15 % til 30 % tørrstoff gir: 100 % mer gras i ballene - halvering av antall baller • Sterk reduserte kostnader (kjøring, plastforbruk, håndtering) • Kapasiteten øker • Bedre fôrkvalitet Beitestell 1. Slipp dyra tidlig utpå - det gir mindre vraking 2. Pussing av beitene er meget viktig • før ugraset setter frø • vil sette veksten i gang • øker buskingen • bedrer kvalitet på graset God overvintring avhengig av: 1. Sortsmateriale 2. Driftsmåte og dyrkingsteknikk • høstetid (første og siste slått) • Siste slått så tidlig at plantene får tid til å produsere opplagsnæring for vinteren • beiting vår og høst (unngå snaubeiting på høsten) • Stubbehøyde (min 8 – 10 cm) • antall høstinger • Unngå sterk N-gjødslingen siste slått 3. Snødekkets stabilitet Hvorfor ensileringsmidler ? Konserverer surfôret med begrensa gjæring, dermed et mer smakelig fôr (mer sukker) og større fôropptak: • Gir høyere ytelse – Bedre tilvekst – Mer melk / høyere protein% • Gir bedre produktkvalitet – Ikke sporer i ost – Ikke smaksfeil • Gir bedre dyrehelse – Vekttap/ketose hos melkeku, listeria hos småfe • Mindre varmgang og mugg – Mindre kassert fôr Vellykket ensilering kjennetegnes ved: • Rask slutt på plantenes ånding • Aktiv melkesyregjæring • Ingen smøresyregjæring • Minst mulig proteinspalting (lite NH3) • Rent for mugg Krav til god gjæringskvalitet i surfôr pH < 4,2 i fuktig surfôr Melkesyre 40 – 100 g/kg tørrstoff Edikksyre 12 – 30 g/kg tørrstoff Smørsyre < 4 g/kg tørrstoff NH3-N < 8 % av total N Etanol < 12 g/kg tørrstoff Ensilering med syre konserverer sukker i surfôret og øker produksjonen av mikrobeprotein i vomma (Jaakkola et al.1993) 14 Gjæringsprodukter Sukker Surfôret 10 8 35 6 4 2 0 0 2 4 Maursyre85% dosering, l/t 6 Mikrobe-AAT, g/kg TS In n h o ld , % a v T S 12 I vomma 30 25 20 15 10 5 0 0 2 4 Maursyre85% dosering, l/t 6 Sukker i surfôret • Å konservere sukkeret i surfôret er viktig for å: • Bedre smakeligheten av fôret – Øke fôropptaket • Gi vombakteriene raskt tilgjengelig energi – for å bedre utnyttelsen av lettløselig/lett nedbrytbart protein – for å øke produksjonen av mikrobe - AAT Surfôropptak ved økende innhold av organiske syrer Økt tilvekst med GrasAAT®midler (middeltall fra 9 forsøk (15-40% TS) g /d a g 900 800 700 600 500 400 300 Uten tilsetning GrasAAT 3-5 l/t 200 100 0 •147 gram økt daglig tilvekst tilvarer ca 74 gram slaktevekt •Med slaktepris 30 kr/kg har det verdi: 0,074x30 = 2,20 kr •Kostnad til ensileringsmiddel (GrasAAT Lacto) er: 8 kgTS/20%TS=40 kg gras pr dag, d.v.s 0,040 t x 3 l/t x 9,18 kr/l = 1,10 kr •Fôropptaket er litt større med tilsetning, men konserveringstapene mindre En krone i GrasAAT® gir to tilbake i kjøtt !!! En krone i GrasAAT gir to tilbake i mjølk (gjennomsnitt av 13 forsøk) Kg 45 eller g/kg 40 Uten tilsetning Med GrasAAT 35 30 25 20 Mjølk Fett Protein Verdi av økt ytelse: •Mjølk: 0,4 kg x 3,10 kr/kg = 1,24 •Fett: 1,4 tidels% x 1,5 øre/tidels% x 24 kg mjølk = 0,50 kr •Protein: 0,6 tidels% x 7,5 øre/tidels% x 24 kg mjølk = 1,08 Sum: 2,82 kr. I tillegg større sannsynlighet for Elitetillegg (redusert risiko for smaksfeil og sporer i mjølk) Kostnad for ensileringsmiddel = ca 1,3-1,5 kr/dag pr ku Beregninger i TINE Optifôr viser: Reduksjon i syremengden fra 132 til 64 g pr kg TS og NH3N fra 92 til 47 g av total – N gir: 1.Økt grovfôropptak 530 kg (450 FEm) pr ku 2.Dette gir ca. 400 kg redusert kraftfôrbehov Kilde. Å.F. Andersen, Tine Ensileringsmidler 2011/2012 For direkte høsta gras • Ensil 1 (75 % maursyre) • Kofasil LP For godt fortørka gras • Ensil Pluss (54 % maursyre + 18 % propionsyre) For fortørka gras i siloer, rundballer opp til 45 % TS, og som toppdressing • Kofasil® Ultra (fortrinnsvis rundballer) • Biologiske ensileringsmidler ENSIL® 1 for direkte høsta gras • 75 % maursyre + 7 % natrium • Maursyreeffekten: – Økt fôropptak – Økt tilvekst i kjøttproduksjonen – Økt proteininnhold i melk / økt ytelse • Na bidrar til næringsforsyning • Rimelig pris • Ikke-etsende (irriterende), lav korrosjon • Dosering: 3 – 5 l/t gras ENSIL® Pluss for fortørka gras i siloer, rundballer opp til 45% TS, og som toppdressing • 54 % maursyre, 18 % propionsyre, 8 % natrium • Syreeffekten kontrollerer varmgang under innlegging i silo • Propionsyre hemmer gjær- og muggsopp og bedrer stabiliteten av fôret etter åpning av siloen (rundballen): – Mindre mugg – Mindre varmgang (fôret tåler å ligge lenger åpent) • Ikke-etsende og lav korrosjon • Dosering: 4 – 6 l /t gras Kofasil® Ultra til rundballer (fortrinnsvis for høgt TSinnhold) • Ingen korrosjon på maskiner • Effektiv mot mugg og gjærsopp • Bedrer stabiliteten av fôret etter åpning av ballen (spes. viktig ved fôring av hest) • Sterk mot smørsyrebakterier/sporer • Sterk mot listeriabakterier (viktigst for sau) Biologiske midler • Tørrstoffet bør ligge på 30 – 35 % • Høyt sukkerinnhold i graset - Raigras er bedre enn timotei - Mye sol før slått gir høyere sukkerinnhold • Finsnitting/eksakthakking gir god kutting for å frigi sukker til disse bakteriene • God pakking for å unngå varmegang etter åpning • Svært rask innlegging slik at siloen kan tettes i løpet av en dag Biologiske ensileringsmidler • Kofasil Lac – 100 000 bakt/gram, økologisk – 100 gram pr 20 tonn • Kofasil Life – 400 000 bakt/gram – 1 kanne à 500 gram pr 75 tonn • Kofasil Combi – Kofasil Lac med Na bezoat og K sorbat Relativ nytte av ensileringsmiddelet Bruk riktig ensileringsmiddel! 100 80 60 40 20 TS-% i graset 0 15 Silo 20 25 30 35 40 45 Ensil 1 (rundballer) Silo og rundballer Ensil Pluss Rundballer Kofasil Ultra 50 55 60 Prissammenligning Pr 1 jan.. Middelpris pr fat Normaldose (l) pr. tonn gras Kostnad pr. tonn gras Ensil 1 2020 Ensil Pluss Kofasil Ultra 2045 2712 3,5 4,5 4,0 35 45 54 Utfordringer i praksis (vanlige feil) • Altfor mange bruker altfor lite ensileringsmiddel. • Vanskelig med god nok fordeling av middelet i pick-up utstyr (rundballepresse og lessevogn), spesielt når det er stor avling og utstyr med stor kapasitet. Middelet virker bare der det treffer ! • Låg stubbing er en vanlig feil (anbefalt 7-10 cm – håndsbredd), men mange slåmaskiner er vanskelig å stille høgt nok. • Sein spredning av husdyrgjødsel på eng øker risikoen for sporesmitte i graset • For langvarig fortørking. Graset taper seg mye i kvalitet og smakelighet når fortørkinga går utover et døgn. • Ujamn eng p.g.a. dårlig jordarbeiding/mye stein gjør at høstemaskinen lett går nedi og subber med jord Ureine hjul på traktoren som tråkker i plansilo. En bør ha en rein platting foran siloen. For stor kapasitet på høsting i forhold til tråkking i siloen. Dårlig pakking gir lett varmgang under innlegging, sein gjæring og høge ammoniakktall, mugg og varmgang ved åpning. • • Framtidig engdyrking • • • • • • • • Timotei, engsvingel og kløver fremdeles i blanding Fl. raigras aktuelt Kløver viktig Kort engomløp – mere vekstskifte (mindre ugras – bedre plantebestand) God fortørking (større kapasitet ,mindre pressaft, større fôropptak, begrensa gjæring) Spreiing av grasstrengen Viktig med god ensilering Dyrere grovfôr