grunnvannsundersokelsene i sunndalen
NORGES VASSDRAGS-OG ELEKTRISITETSVESEN Eg il Skofteland .. GRUNNVANNSUNDERSOKELSENE I SUNNDALEN RAPPORT NR. 3/68 VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELI N G OSLO MARS 1968 FORORD med I forbindelse ved avdeling av denne Undersøkelser draget periode til både å vurdere søkelsene De fleste konstruktør Bare regulert. er før og etter reguleringens i Sunndalen tegninger Bjørn ble art hvis man har innflytelse'på og diagrammer å utføre noen viktig er Se oversiktsE. verk. før å få påbegynt vassfra Under- 1967. i mailjuni utført samvittighetsfullt av Renshusløkken. Oslo 11. 3. 68 Eg Egil en grunnlag ha et brukbart grunnvannsforholdene. i gang satt undersøkelser et observasjonsmateriale vil man reguleringen derfor har av Sør-Trøndelag delvis er det meget Hydrologisk av Driva del av Sunndalen. i nedre bekostes Undersøkelsene I. fig. seg påtatt Grunnvannskontoret grunnvannsforho1dene vedrørende kart utbyggingen den påtenkte Skofteland Innhold Side NE DBØR 1 AVLØP 4 GENERELT 8 OM JORDBUNNSFORHOLDENE UNDERSØKELSENE PA MUSGJERDET 9 4. 1 Geologi 4. 2 Permeabilitet 12 4.3 Kapillær vanntransport 18 4.4 Tilførsel til grunnvannet 4. 5 Observasjoner av gi-unnvannstanden Musgjerdet juni-desember 1967 9 OBSERVASJONER gjennom infiltrasjon, på I GARDSBRØNNER 20 21 " 25 5.1 Karakteristikk av gardsbrønnene og en foreløpig vurdering av grunnvannsforholdene 25 5.2 Noen 30 observasjoner FORELØPIG LITTERATUR av vanntemperatur KONKLUSJON 31 33 ASunndaisøra SUNNDALSCMA, I nedb.st. sss Vennevold Etverhøybru Vm 496 4. ena Musgjerd 6 Vannmerke - Observasjonspunkt nr....... gardsbrønn nr..... il Meteorotogisk stasjon. 0-‘ , rørbrønn . . ... ....... ... Hagen fr. 0 Gravern . . Ned bør S'tasjon Gjør-1 Kartgrunntag:AMS; NGO, Sheet E27128,1951 Suhndal 7 egrs. KTSKART Grunnva.nnsunderketser Sunndaten 00000 NORGE$ VASSORkG5- HYDROLOGISK A.s Tirt•skt,d. A.l, 1C.,9. 144, 5..T. QEt.E<T6,151TETSN,':_511--.N AVDEUNG-VHG- 2.66 met.st, j Erstam. for : Trac. K(.. Erst. *v; I. I tabell 1 er det Sunndalsøra samrnenstilt I. vesentlig til "Nedbøren (Se enclel oversiktskart også med avvikelte Denne er verdi beregnet etter « I vier refererer seg publikasjonen 1949. for Sunndal Bare 1931-60 er og disse det satt var er opp til og det mulig sammen- en oversikt for måneder og år i mm fra normalen i mm og n er over nedbørhøyde. forrnelen Iv d = hvor Sunndal fra perioden normalene stasjonene Talimaterialet I en rubrikk fra for og er hentet Oslo for i tabellen. den midlere I) 1901-30 1895-1943" å få nedbørnormaler nedbørdata fig. 30-årsperioden i Norge. ligning NEDBØR Vn tallverdien (n-1) av avvikelsen antall observasjonsår. Sunnda1 nedre st. antaes sin del av Sunndalen. man kunne vente, 1 viser Tabell at kortere flere også steder. likeledes kommer at man kan slått nedbør yil normalt til som sammen store vannføring i neste avsnitt. å sette betegnes viser Det er med brukt nedre hvor N verdier ofte vi for i en bestemt er er 60 .årsperioden for Sunndal for vanning benyttes av betydning, periode.. månedsnedbør Dette er det har For for fordeling inn. 2 satt i tabell hatt under å få et størst 1901-30 som siste månedsnedbøren også vekstmånedene 1901-60 st. avhenger Nedbørens vurdering anta. Dette være spiller de to normalperiodene og midlere ofte. en tørkemåned. en slik Vi må og i hovedelva. forhold til liten. grense som fjorden. Kunstig i bekker rneteorologiske at det relativt snøsrneltningen som holdepunkt mot ganske for I viser, utover er opp noen måneden materiale slik noe og grunnvannsnivå. av normalnedbøren statistisk øker fra verdier Sunndalsøra inntreffer fuktigheten å gi et lite halvparten normalt av jordartstype og andre opp en oversikt med i. vekstmånedene karakterisere likevel å gi representative tørkeperioder vanskelig måneden mulig at nedbøren vi tilbake Det er meget innen at nedbøren I mai den beliggenhet Sammenligning og lengere selvsagt For etter og 1931-60 betraktes. i perioden Månedsbetegnes med . an. ~ehr. ars pril .. ai uni uli ug. ept. t. ov. es. ø cri >4 "j C() Tabell 450 126, 9 700 733 9 8 8 7. 1 6 8 5 9 4 0 Minimum nedbør 1901-30 mm 2 0 0 0 3 6 20 9 11 5 8 0 7 Midlere • avvik 1901-30 mm 63, 59, 40, 21, 13, 18, 18, 27, 25, 40, 56, 46, Normal nedbør 1901-30 mm i Sunndalen 20 2 10 28 42 60 59 34 2 - Midlere snødybde 1901-30 cm st. 6350 (195 m o. h.) 93 71 52 33 24 42 52 65 58 62 82 60 Normal nedbør 1931-60 mm Sunndal Nedbør 65 78. 68 54 27 46 65 59 .59 71 65 76 1 160 30 28 30 23 3 0 0 5 12 29 ant. Midlere dager med snø 1901-30 da er -90 .Normal 912 71 57 51 47 66 69 102 112 92 86 69 mm 1901-30 I st. 585 Sunndalsøra 4 m o. h. - 3' Tabell 2 Måned — Mai 13 Juni 22 71N Aug. 31 10 kan også Tabell 17 for nedbør dersom det tabellen sum å se på rninste Minimumstall så lite har til denne dette ikke brukes kunstig avsnitt. i neste nedbørhøyde i to påfølgende 1901-60 i perioden er satt 3. juni-juli i 1901 juli-aug. i1955 aug.'-sept, i sum nedbørhøyde i mm_ 9 31 at i vekstmånedene 3. Mai-juni i 1902 Minste ofte ..12 skadelidende tilbake ha interesse sommerrn&neder. tabell relativt blir steder Vi kommer vanning. Det på at man flere jordbruket 13 8 7 2 tyder 28 17 29 < N in <med m Juli Tabell (1901-60) av år (1901-60)Prosent år mmAnt. mi 2-for 1901-60med 34 34 opp Drivas ca. totale 2130 feltet nedbørfelt er fjellområder i selve Driva er dalføret sterkt grunner og øyer. stiger i Driva, De stu:pbratte små vil ca. er med det hér mange Bare avløp på cIe av nedbør- vel flom og betydelige hvor man ofte som 5% av nedbørfeltet for for store til utløpet daler at nedbøren steder av disse nesten av fri raskt ut i Driva. de flere Driva finner Sunndalsøra grunnvannstanden. de fleste steder materiale oversvømmelser. innskårne vannet er mengder i rniddel. bevirker fører flere betydelige fra korte innsjøer bekker en oversikt Det er her nr. kraftverk_ brukt har Der i like bekkene hvor stor gå helt og Todalselv med for samler seg disse grad I tørkeperioder utarbeidet av Iskontoret normalperioden Observasjonene kan midten her bekkene som og om eller nesten de planlagte 1/2 er har vært . N benyttet fra NVE, avløpet fig. 1). 1950 og til Fig, ved Elverhøy for tørre. regulerte Det en viss Oslo avd. for Elverhøy er å bernrke grad 3 er "hentet Hydrologisk perioden beregnet har fra at øket rapporten 1964/66 som Midlere‘ vannføring 66, 4 mVs og den midlere var 6,1 er for minstevannføring mVs. av mai bro viser til midten at vårflornmen Det i de samme liten er normalt inntreffer av juli, å se på hvordan meget 1907. for flommene. ved var med september Driva drift i Sunndalen i Driva-vassdraget". ha interesse vekstmåneder siden i 1910-50 periode fra -pentademidler og dempet og isforholdene tiden avløpsforholdene (Se oversiktskart vært "Avløps- sarnme over 646. vintervannføringen Det m o. h. under 5 m pr, km nedbørfeltet vannmerke Festa - < En vesentlig 200 m på strekningen imidlertid 3 viser 1940-60. Det 1000 årlig avmerket„ Fig. bro 1910-50. jordbruksarealer 2 viser et midlere 500 m. flom bestemmende vinteren km2med av vassdraget og regulerende hovedelva felter Ved dvs. gje.nnom Fig. ,del dalsidene en mengde løper 2500 enn under omtrent løsmasser ca. materialførende i den nedre Grøvu er høyere avsettes Driva AVLØP rn3i normalperioden mill ligger 2. vannføringen nedbør. derfor måneder ) og som faller i Perioden samme verdi for i Driva Elverhøy bro undersøkt.hvordan som i. begge er vært observert månedsavløpet er brukt 1908-60. vm, har i tabell Dette tabeller. 2 (med er vist nedbør i tabell 4. rob4Lsp.jo TOgy Qi k«* ' kt, C z k tq/k 1 ""....-.,„„. z .. 41' 4;:! --f ‘ < -,.., .. ..... .." ... \ 3> ...--,„. r) , 1 ,3 .....,..........., -/\- ........,'...1_,.....": ELVERHbY i t BRU vrn''''': DR I VA kr . \ t .. '.. t i .,,,,. 0,, - '•. C.; . ., .r - ..'.---;-:',/ ", -,,,Ity ,:, ,:,'.‘.. p .....-V;;;DAL .., / izT ..Y , , \ \ 1 < 1Ln w u_ 0 GRENSEN ......... k , U- • vmC") 1 i t \ , ,.........,z...„ 0 9 \ .. . 1 v.tyt \ / , k \ ....-..., ,.. ‘ ..., -o i 1 BRU dY w v,rn it€:;) ..1 ) v. rn i / RISEFOSS i I 1 i / t k,,, evl ø ANO I P'' k 1 / \ ‘ „ I i 1 t i r*- ‘ i .1I // 1 I l i i KONG‘SVOLL \ i e t . \--- ... ..., / v.rn. / / I ... 1.• «.11. 1 5 10 15 20 g !v1 P-TRbNDELAG ELE RT R1S!T E TSVERK Q_EA-LQ9 TODALS I fc, F,eiraget - . B13-025-4 AVLOP etter OVERSIKT ovzr s drag ,12,e/VA Nedbörfelt pentadernicliszr 2437 /94-0 Vunnmer rrn- .1 km T • lorster o v&flo-n dato 7/7/932C, 661 r • 1230 rr:' hd‘tftom Mrrsta o s.yossfi5r;ng Q 3,0 I. t.,9/771 t 4 4 r- oKr NOV. DES JAN I FEBR MARS JUN • AUG. - De respektive rnånedsavløp er i tabell 4 beregnet midlere for måneden i perioden 1921-50. avløp ' Tabell 4 lyrånedAnt. N som prosent Månedenes avløp i prosent av midlere månedsavløp. Median verdi understreket år <1/2 mn-1 1908 - 60 1 1. Mai 14 31, 44, 62, 65, 82, 110, 131, 138, 173 Juni 6 66, Juli 5 77, 90, 107, Aug. 9 36, 38, 53, 53, 69, Verdiene i tabell juni eller juli vanligvis Driva. Dette grunn siste sammen halvdel 2 viser øvre del av Todalen Sunndalen. Etter reguleringen.. Disse i. områdene (45, 5 kin') skal overføres byggetrinn 78, 80, 146 104, i mai, enn normalt normalt i nedre er stor fra syd. måneden gjelder på direkte vanligvis antagelig også i tabellen. i nedre Gjevilvatn er det foreslått Driva forandres. (418. 5 kina) samt til Lille-Fale en utbygging i av Grjøvu (Fig. 2). på.24 mYs ført ut i Driva vintervannføringen Vintervannføringen ved Lille-Falet. normalt oN?enfor.Lille-Falet vil nok også innvirke bli større etter vil bli noe redusert. på grunnvannstanden vinterstid. nær elva. I sommermånedene dette 102, lite nedbør Dette ikke fram rundt vil derfor forandringene 98, 115 77, til- at vannføringen en vannmengde Lille-Falet 197 i denne i Driva. kommer vil føre til Driva blir 135, tiden at lite nedbør fjellområdene I et senere planen i denne vannføring men dette hvorledes er en sideelv Nedenfor tabellen utbygging Fig. 110, 95, i fjellet. viser av juli, 106, vannføring at vannføringen med liten Den foreslåtte som ikke har mindre skyldes derimot 78, 105, 92, på at man selv ved ekstremt av snøsrneltningen I august faller 4 tyder av det. vil utgjøre vil vannføringen på de forskjellige over, men anslagsvis Dette vil variere i. Driva steder vil reduksjonen me.get og er avhengii fyllingen og vannføringens størrelse. antagelig holdes til laksef5,4et. av hensyn bli noe redusert. har vi dessverre i vekstmånedene av flere En viss faktorer Hvor mye* ikke oppgaver bli 20-30 prosent. som f. eks. rninstevannføring skal magasin- I hvor stor grad slik som det men man kan igjen dette er satt dette med spesielt for for er steder. å forsøke,å-finne Formålet i nedre av at det er elven overveiende i forrige avsnitt i Driva som nåværende fleste å være Ved Gikling (ca. en jevn marine grense og sand med ren også undersøkelser vannstanden i Driva Mest til partier nederst flere på ca. i dette'strøk til blokker 140 m o.h. ca. G. 155 m. øverst, men over terrassene sjikt er det Som nevnt av materiale høyde en stor ligger steder terrassene av grov det som de fleste i de øvre fjordbunnen) overflate i liten dominerer med antaes tid. transport er likevel Materialet og grus Materialet i dalen.. elvesletter iøynefallende 14 km fra De er preget og .postglasial en betydelig elvete'rrassene sand dalbunnen. det syntes de elveør. israndavsetning. Holmsen Materialet oppgir er mest vi observerte også øvre lagdelt store grus lornmer leire. Det er.de fleste steder av løsmassene. ikke Mest Gikling forekOmmer fjorden en gang har urolige glasio-fluviale perioden_har fra gått et område som til ved gjøres vi her Gjøra. har muligheter hatt for Musgjerdet i løsmas.sene i andre det vil viktige fremgå lag Men også 0. mener at Holtedahl Men vi må anta i den vesentlige større har i de øverste Giklingmorenen, så langt mener Som vi nedenfor i grunnen. små også leiransamlinger leire av konsistensen og Sunndalsøra. finner miljø det vært store det undersøkelse vi bør særlig leire ovenfor Bortsett vil nok elva. i dag som i dalbunnen. stor-e nær vil vurderes brønner utstrekning i senglaSial i de flate Disse bilde må avsetningsrniljøet. også eraviiret morfologiske steder dominert det avsatt høyde. Dette om, elva. jordbruket er begrenset i vann foregår eLreleiet. i forskjellig Den har har avsatt av løsmaterialet stor seg OM JORDBUNNSFORHOLDENE som blir nær fra nedbør å uttale Grunnvannskontorets i arealene Sunndalen å være for med lite bli en reduksjon. i områder ut i hvor GENERELT Løsmassene vil det med vanskelig Vannforsyningen på grunnvannstanden 3. i måneder det meget ugunstig sted. er nettopp med eller enkelt flere Mye 4 er at normalt gunstig hvert på avløpet grunnvannstanden bli berørt influerer innvirke opp i tabell regne ha betydning Hvorvidt vil vi ikke Ieiravsetninger foretatt i forskjellig jordbruksarealer av de neste del avsnitt noen dybde. mellom i denne at i det av av.setningsi rolig detaljert Dette Gjøra rapporten vann. består grunnen med sjikt vil det være åfå kartlagt.leirforekomstene. innelvens og likeledes for grunnvannsforholdene avgjørende . løsrnasseterrasser i de høyereIiggende Grunnvannstanden på disse. flytelse undersøkelser. særlige ble valgt ut til området vil være kan ventes I det minste bør man det tvers tvers på det Bilde 1 og 2 side 1967 da brønnene 1zortere er Sunndalsøra innenfor Man at dette håper, hvor i daIen steder andre grunn- av reguleringen. samle erfaringer steder. Som i forrige nevnt man skal avsnitt bør når nytte til jord- i andre også undersøkelse jordbunnsforholdene. til 6 og 7 står av obse.rvasjoner i. løpende på fig. 4. avmerket Brønn løp. på Drivas 4. 7 rørbrønner ned satt Brønnene grunnvannstanden. Se fig. flere henblikk-på med ble 23 km en nøyere foretaes særlig Ved Musgjerdet kunne her forbindelse bruksarealer, i et snitt å bli påvirket på Iiknende forholdene det i denne for representativt vannstanden ca. Musgjerdet på garden Et jordbruksareal vurdere PA MITG.TERDET UNDERSØKELSER 4. i hovedelva. av vannstanden påvirket ikke er antagelig med sammen er p1assert 1-5 Brønn 4 i. et brønn førstnevnte. satt ble ved forholdene viser -11 Området ned. var Musgjerdet da delvis under vårflornrnen i en oversvørnrnet periode. . Geologi 4. 1 Det bIe lagt flere grunn av denne meget være snitt Leire vil o vann for ugjennomtrengelig tilnærmet kjent som og grus viktighet Av særlig dybde. i forskjellig av elveør av sand at eierne mener steder De fleste 5. Se avsnitt en gang i gardsbrønnen vannstanden til å avIese villige framover. en.tid i uken er seg sagt har som av de grunneiere innhentet ble om dette opplysninger Noen forholdene. a.v grunnvanns- bilde et pålitelig seg danne å kunne for nødvendig dette er stor jordprøver vekt på å få klarhet dybde. i forskjellig til kornfordeling ogparametrene: (So) ble bestemt grafisk. på halvlogaritmisk papir Prøvene rnidlere Eksempler på fig. i de geologiske 5. forhold. på kornfordelingskurvene (Md) tatt hensyn med bIe analysert kornstørrelse Det ble og sortering er opptegnet • ...••••••' . , „ l / ..." „ / / ) *. \1 1 . ' / /'--.'' : 1:: :\ --••••• 512 000 X 2 -157 ,: Y •• 157,0 3 ........_„__7:„...._............................, 60 ___-.-----.------^:"'''''' -. 7._.--7------::-'-.7/1 ,-..:„,„ , . --- ) ga ,„,%.„--'••-• 164,4 5- - ----,.;',---„, , it ii , .--- --„ -.„.„..,..„.....; -------', Zit ------.----.., . ,,:-.., , / ,/ / — ,- -,- goar 1111mt • „ • ----Z------ 5o C+ - -_,-.... --Cr--• -.... -, 511 500 X <2) øz> KART OVER MUSGJERDET : 5C-GC Ekv.Ern . HYDROLOGISK AVDEUNG • ••••••••• •..........••••••• ••••••• * • •••••••••••• •••••• ••• •••• •. ; 1 -‹*" 19. 6. 57 - - 12 - Midlere som kornstørrelse tilsvarer passasje som brukes har samme tabell 5 ble Vi ser tatt ved (nr. og 0.2 3, men forskjellige 10, tatt tydelig sorn sjikt der som log P75/P25 brønnene ble består‘ 5. es 25% et mål passasje. på hvor (Prøve av groV relativt nedgravet. Prøvene 20 og 21 i på fig. 4). 16 og 17) en midlere god mo. Vi finner kornstørrelse for disse på mellom sortering. avsatt. Det lå derfor Prøvene viser meget som 75% som hvor er. hvor lag sjikt. var ved betraktes er avmerket fluvialt ikke kan jordarten viser flere av Md fremgår er kovnstørrelser 5, fig. 6 og i tabell 15, Prøvene var masse, 4, verdier kornfordelingskurvens i de øverste mm. Materialet pkt.A jordartsbetegnelse er utrykket størrelsen på fig. at prøvene prøvene 0.1 nummer forskjellige (So) enskornig ble Hvilken og P25 .henholdsvis Denne jordprøvene 50% 5. tilsvarer De fieste- i mm. ved Sorteringen P75 er kornstørrelsen kornfordeling'skurvens angitt av fig. (Md) ikke imidlertid forskjellig med som en homogen at materialet hensyn i de til kornstørrelse og sortering. Materiale av den meter. Nedad Se fig. 6. foi:annevnte var Dette område. mellom det begrenset laget Prøve type fant vi igjen 18 og 21 viser ørlaget og det lå en mektighet på mellom 1,4 og 4 av et markert lag med grov elveør. i forskjellig dyp over hele det undersøkte eksempler overliggende på materialet materiale som i overgangen hovedsaklig lå i grov mo fraksjonen. PrØve 6 viser størrelse besto et 'eksempel er fiere midlere ca. 7mm steder på materialet og prøven av opptil kornstørrlse var 4. 2 Ved hjelp av enkelt tetsrnålinger 1edningF ren, eller viser relativt knyttnevestore, her sikkert ørlaget. dårlig avrundede større enn for Midlere sortering. Ørlaget sterner, prøve korn og den 6# Permeabilitet feltutstyr i forskjellig i selve (se dyp. fig. 7) ble Med det.foretatt permeabilitet ugjennorntrengelizheten". endel forståes perrnebiliden hydrauliske - Tabell 5. Kornfordelingsanalyser Musgj-rdet. Prøve Dyp Perm. 103- cm nrrn 2-3/6 koeff. s og permeabilitetsmålinger 1967 Md Darc 1. Overfl. 1. 5 1. 6 i2.- Overfl. 1...2 1, 2 på SoJordart Merknad Sted mm . Torv Br Ønn 3 .."4 Matjord Nysådd It 4 i 3. 0, 65 4. 2 3 0. 12 0. 35 Grov mo 4. 0. 65 5. 2 54.4 0. 12 0. 35 Grov mo 54. 1. 40 110 114 6. 1. 50 290 300 7. Overfl. 3. 7 3. 8 Torv II 5 8. Overfl. I. 7 1, 8 Torv 1y 5 9. Overfl. 3. 1 3. 2 Torv u5 10. 0. 20 11. 0. 65 3. 9 12.. 0. 65 13. II4 Grus 7. 00 II4 ri4 0. 88Grus Grov mo II 5 4. 0 Grov mo fl 5 4. 6 4. 8 Gr ov mo it 5 1. 10 3. 6 3. 7 Grov mo ri 14. 1. 10 1. 6 1. 7 Grov rno 15. I. 65 2.. 3 2. 4 :.6. 1. 65 2. 4 0. 19 . 2. 5 0. 32 Grov mo 0. II 0. 27 Grov mo II 5 ft 6 0. 13 0. 43 Grov mo 18. 4. 10 0. 16 I. 00 Grov mo L9. Overfl. 0. 42 0. 43 Matjord '.0. Overfl. 0. 37. 0. 38 Torv 35 it5 0. 27 3. 25 !.'I. tl 0. 11 17. 50 0. 48 Fin sand .., if6 "7 Nyharvet Pkt. A Pkt. 'A Enkelt feit.t:itstyr til måling av PERMEAWLITET. r Handtak avrnessing 1PL. .-7 ,:- I 1 :i ,,-Ståtrör Dukfilter ,.... — -'-iJ.- , i -.., .5., Kternme iv messina. 11 Skrue JORDBOR —som benyttes ved opphenting av jordpräver. rn1vingerne4.?;- Et rør av rustfritt roterende ble skåret bevegelser. Et filter vann stål hle festet øVerst så målt Røret rundt i rør'et hvor ble derved den nedre som var meget vertikalt vann fylt med av røret. i loddrett som filtrerte materialet delvis enden festet nedi en materialkjerne. Deretter stilling gjennom med forsiktige ble det fylt på et stativ. prøven i løpet Det ble av en viss tid. Betegner vi det målte for A finner vannvolum for V, tiden for t og rørets tverrsnitt vi PermeabWtetskoeffisient: k=V ['TH A . t De bel-egnede verdier for k Permeabilitetskoeffisienten strømte materiale dette tilfelle ogs,å avhengig vannets. i enheten væskens koeffisient 'temperatur perm. å være verdier. væskens konstante ut en r.skoeffisient 2og verdier foretaes omvendt. egenskaper, for fra perm. I tabell • Ved omregningen - 5 er er vannets med et så enkelt feltutstyr Permeabiliteten er meget bestemmes usikre av flere som a) Vannets b) Kornstørrelse c) Kornenes temperatur e) og elektrolyttinnhold. og fordeling form, Pakningsgrad, orientering og overflate. lagringsrnåte Luftinnhold. Ved den direkte feilkilde målemetode som her ble brukt i at pakningsgraden De oppførte verdier prøver. lavere. yanlige av det gjennom- 20oC og gir bare terte eller oppført. utført anslagsvise egnede, koeffisient Perrneabilitetsmålinger faktorer 5. avhengig kan en ornregning koeffisienter antatt å være en antar egenskaper, for begge i tabell av den strømmende Dersom til spesifikk verdiene oppført En kan omgå dette ved fra k å skille som da får dimen'sjonen darcy. fysikalske står k er foruten spe s ifikk permeabintet angis cm/s verdier 100 darcy, av perm. Verdier (Se f. eks. ble endel Davis forandret koeffisienten ved horisontal men det er ikke uvanlig nok den største ved opptagningen.. er beregnet orientering og De Wiest, for perrneabiliteten ligger 1966, ville side antagelig orien- ligge noe 375). i elvesedimenter med verdier for vertikalt større ligger mellom enn 500 darcy.. 10 og De beregnede verdier for k i tabell 5 viser verdier på mellom 1, 7 og 5, 4 darcy for materialet i grov mo 5.raksjonen. For et så finkornet materiale er verdiene meget sannsynlige. I laget med grov mo vil grunnvannet bevege seg meget sakte i horisontal retning. Antar vi en permeabilitet på 4 .103 cmis finner vi ved å benytte Darcy' s loy følgende lave verdier for grunnvannets bevegelse pr. døgn yed forskjellige gradienter: Hydraulisk gradient • Gr. v. bevegelse i cm pr. døgn: 1 : 50 1 : 100 1 : 200 8, 6 3, 5 1, 7 For prøve vi en permeabilitet altså.en 5 og 6 i tabell 5 finner helt annen størrelsesorden. Disse prøvene av ørlaget. Dypere ned så det ut til at ørlaget materiale og dermed enda større permeabilitet. anta at det i dette laget vil kunne foregå 1 300 1, 1 på 114 og 300 darcy, er tatt fra øvre del besto av enda grovere , Det er altså rimelig en meget betydelig og relativt rask grunnvannstrørn. Det bør her bemerkes.at vi ikke fikk pålitelige mål på mektigheten av ørlaget, men anslagsvise mål er gitt på fig. 6. Det er også godt mulig at det ligger flere ørlag dypere ned. 4• 3 Kapillær vanntransport Det vil alltid foregå en kapillær vanntransport i jorda over grunnvannspeilet. Den kapillære stige-høyde øker med avtagende partikkelstørrelse Men S derirnot stigehastigheten er størst i grovkornet materiale I Beskows forme1 (Beskow -K er k stigehøyden 1935) = Ck 1 d i m og d er partikkelstørrelsen i rrim. Verdien på eksponenten Ck er bestemt ti1 0. 060 i enskornet materiale. I naturlige sedimenter får Ck en annen verdi avhengig av sorteringsgraden. For relativt velsorterte sedimenter ligger verdien for Ck mellom 0. 060 og 0. 085. Den kapillære stigeh;øyde er sterkt avhengig av sedimentets pakningsgrad. Stigehøyden pakning. kan ved tettest mulig pakning være dobbelt så stor som ved løs Konstørr Jordart Stigehøyde enskornet materiale els e mm Fin grus 6-2 Grov 2-0.6 sand Stigehøyde i naturlige sedimenter Tett paknino. Løs naknin5 i cm cm cm 1-3 , 3-10 3-12 4-15 Finn 0. 6-.0. 2 10-30 10-35 12-50 Grov mo 0. 2-0. 06 30-100 30-200 40-350 Finn 0. 06-0. 02 100-300 150-500 250-800 Beskow 1935) er vist 6 (etter I tabell stigehøyde mellom i materiale stigehøyde menter. For særlig For naturlige å ligge kan ha en betydelig - blir er meget er betydelig stigehøyde. meget større vannforsyning omdiskuterte Tabell secli- løs og meget ved tett pakning, forutsetter underliggende ørlag. i brønnene Det avgjørende er hvor verdier og det er lite publisert øverste at vi her at grunnvannHvor ofte dette vise. rekke De kvantitative ide 6 viser er det ikke i første an på. opp til rotsonen. er materialet Dette observasjoner det kommer ledet i naturlige mellom mo fraksjonen. enn det grove vil de løpende stigehøyde er det skilt på Musgjerdet i grov kapillær høyere For pIantenes Det er skilt og stigehøyde at stigehøyden området 1,5 - 4 rn funnet er tilfelle den kapillære sedirnenter. det undersøkte ligger over kornstørrelser. materiale sedimenter Vi ser for finere speilet med forskjellige i enskornet tett pakningsgrad. en oversikt den maksirnale mye vann av denne materiale som vanntransporten å bygge på ved en slik vurdering. Aslyng (Aslyng 1965, side med 58% i fraksjonen Høyde over gr. v. speilet Vanntransport Mange forskere langsomt likevel burde stor 0.2-0. forholdene høyde. verdier 40 50 mm vann/døgn: 3. 0 2. 0 1. 4 understreker at den kapillære betydning 60 sandjord• vanntransport for plantenes av hvilken jordart ligge vel tilrette for en kapillær til verdier i taben 80 0. 9 0. 3 avhengig I tillegg for leirholdig 02 mm: i. cm: 30 at den er av liten meget 72) fant følgende det dreier foregår vannforsyning. seg om. vanntransport 6 kan vi opplyse så Dette er På Musgjerdet til relativt at H. Tullstram (Tullstrem til 1959; side 14) oppgir stigehøyden i grov mo 175 - 200 cm. Som nevnt mai, juni i. avsnitt 2 er vannføringen og juli. Ved lite nedbør ved på denne i de nevnte at den kapillære tiden her denne vanntransport•er tilstrekkelig gjøre seg til overlates Den foranstående børen. seg Dersom høyt tåler del derimot derfor tilfører kan mindre Til bestemmelse Tullstrorn i prosent av.arlig er det beregnet at i tørr det meste slippe tilsvarende ca. 30 mm nedbørhøyde. infiltrerer og gir til noen grunnvannet tilførsêl gjennom kan verdier for nedbørmengde. ver-di dekket til med må som befinner og.bare nedbørhøyde. . infiltrasjon det benyttes dette for Ved lysimeterforsøk. forskjellige sies anslå til grunnvannet. av mange størrelsesorden. at årlig faktorer på 750 mm i sand humuslag å være jordarter en årsnedbør grunnvannet et tynt vel vi da kan avhengig en rimelig infiltrerer tilførsel på ned- en mojordarter. fin sand hvor nyttig- Sandjordarter = 150 Musgjerdet, å holde gjennom 20% siste Hvorvidt kan sandjord moig Dette rotsone. til = 260 gjennom. antyde evne 35% er å anta og kapillær = 560 mm jorda rimelig å vurdere. vann 100 mm tyder ørlaget. rotsystem om jordens opptil 1967 derfor perMeabilitet tilbake, i månedene enn 75% Dersom usikker holdt av denne angitt det til at plantenes så vil tørke oppgir høyere nå opp i plantenes tilstrekkelig binde Tilførsel 4.4 kan opplysninger blir står synes vedrørende grunnvannspeilet liten mo også man over en relativt .Grov gir ofte stor sommeren de jordbrukssakkyndige diskusjon stigningshøyde normalt Musgjerdet vekstmåneder vanntransport den i Driva Observasjonene på at grunnvannstanden . H. den kapillære går tilfelle sand bare i jordbruksarealet ca. 100-150 Dette halvparten er og er tatt mm med på nedbør selvsagt her så mye høyde en meget bare for å 4.5. Observasjoner Musgjerdet Grunnvannstanden gang i uken. brønn 1-6 Geolimnigram ikke tatt Som det med et lite ble de andre Det bli går (se ser tett ved med her. fram er blitt brønnene bilde 1) å få. drevet imidlertid ut til også og de daglige blir avlest en på fig. 8. Brønn og observasjonene det bare fra grunnvannstanden hele perioden. Det var ikke rør.ene dypere denne er i brønn Ved mulig 7,ble med lav det gjennom 1 som, gr. vannstand enkle utstyret det harde i vekstperioden vi ørlaget. normalt vil brønnene. inntegnet vannstandsvariasjonene nedbørhøyder avmerket opptegnet at grunnvannstanden i de fleste På fig. 8 er er avlest tørre. • grunnvannstandsvariasjonene neddrivningen er på på Musgjerdet viser 1967 av figuren avbrudd, registrert er det som juni-desember delvis derfor hadde i observasjonsbrønnene for antagelig av grunnvannstanden juni-desember 1967 ved hvordan Sunndal st. avløpsverdiene ved i samme i denne Elverhøy vannmerke perioden. perioden På ligger fig. 3 i forhold til det normale. Tross den korte observasjonsperioden grunnvannsforholdene. variasjonene er som Vi ser i elva rimelig lengst Vi må her huske i uken og det fra denne, er blir i brønnene. avdempet. det Mest om mellom Variasjonene avdempet ikke i brønnene mulig registrert 1 og 4 registrert er opplysninger vst. ibrØnnene er variasjonene elva. derfor i brønn tiden mere fig. 8 flere er god korrelasjon at grunnvannstanden i elvevannstanden standen at det og varia.sjonene å vente i brønnene gir foreløpig blir avlest å. avgjøre om også de små i brønnene. Fra 1967 ved ikke bare 5/9 limnigrafer. mulig Da brønn å gi noen resultater en gang variasjoner blir grunnvann- 4 ble fra tørr, på limnigraf- registreringene. Kurvene på fig. 8 viser brønnene, men Observasjonene synes trekke følger nedbør vil tilfelle øke vannstand dette ingen vil først altså.å variasjonene etter forsinkelse økning av vannstanden større nedbør ved vst. med i de foranstående i noen sees i. eks. i elva, Sunndal met. uten st. grad. å falle variasjonene i elva limnigrafene. at variasjonene i grunnvannstand av elvevannstanden. grunnvannstanden 1967 bli avklaret vise diskusjonen 20. juli mellom Direkte avsnitt infiltrasjon bare Den markerte sammen at det på dette i store med tidspunkt fra i ekstreme stigning en like ble i grunnmarkert registrert og Grunnvannstanden våre synker erfaringer nokså vanntransport sige disse strømmer ut i elva tilnærmet viser normalt den inn mot lengre nede. 5/6 synkende, bru vannmerke). fra ca. dalsiden vil brønnene. også vil spesielt ofte år ved brønnene helt steirier i rask Vann fra elva til det igjen koter fra er vil som i tillegg og vi ser den at det her vann denne brønnene ca. fra 300 niVs den Driva elva. vil Fra ligger endel da kunne p. g. a. var er nær (ved alltid bestemmende antagelig et stykke nærmere innenfor vil elva. av vannstanden teledannelse. også et sig for I vinterhalvåret økning et Elverhøy være være isoppstuvning til 6/6 overgangssone forskyves føre det lagret i Driva en er plassert. muligens bli dagen av at vannføringen til ut mot i elva i grunnvannstanden. De fremtidige observa- dette. kan raste ut en stor er avmerket opp elva oversvømmet raste' inntreffe Vår ungdomshuset.som tatt Her at det overgangssone vil dernme Da fonnen ble kommer forhold Fonnen i enkelte 9). Dette høy grunnvannstand. at det gamle 9 viser "lisiget" eventu' elt vise av elva. eller etter Strørnningsretningen grunrivannstilskuddet bli oppstuvning forårsake det dette Dette mere inntegnet på fig. det muligens kan til vel inntegnet 1967. er strørnningsretning. dalsiden hvo'r av dette Om vinteren fortelle det på fig. 6. 1967 tilføres vil arealet innvirkningen Et annet ligger og nedover 6/6 470 213/s den 4/6 Denne det undersøkte siden 31/7 fra grunnvannstanden. sjoner Dette ørlag. fig. 9 er inntegnet og dermed løsmassene kan elva. dette dalsiden På er til at grunnvannet og inn mot kan 1967 i elvebredden. var Det årsaken.til grunnvannsnivå grunnvannsnivået vannmagasin gjennom fra dypereliggende lagene gradient for utenfor men grunnvannstand samme tillegg avstand på kotene. lave Kotene uvanlig, det høye Grunnvannstanden relativt økende i de perrneable gjennom blir med fonn elvebunnen observatør, fra med et kryss av denne grunn. vindusrutene og kastet langt Gravern dalsiden på bilde betraktelig. mellom om vinteren, Trond den bratte ganske ligger ut ble på Musgjerdet 2. brønn knust innover sto Denne hos T. opp (Se fig. 4 Gravern. jordene. forinen området da helt 4 og 5. kunne på andre I 19.55 ble Vannet og Store NiS .4. • • . • " E 512 000 X 6 Koter som viser grunmiannsniva 6.6.1967. 511 500 X c:› tr> .4 f.› Te N1 4.estoic KART OVER MUSGJERDET g n T rac. F k m rstatn 9.6.67 .1H 1 for : 5, tillegg til OBSERVASJONER snittet gardsbrønner fig. '1: på Musgjerdet mellom 7 I tabell. gardSbrønnens Gjøra er dyp er det eierne anmodet kort P. g. a. den korte noen også tatt en gang i uken. på grunn fig. vannstanden •er- også oppført over bakken. vil I flere av brønnene (unntatt til forskjellige før det nr. 1 tidspunkt vannforbruk av de naturlige . tappes Selv vann, på om vil dette grunnvannstandsvariasjoner. vil imidlertid observasjonene gards- om grunnvannsforholdene. er det derfor om hver opplysninger Om vinteren Her av gardens bemerkninger forskjellige eierne. gardsbrønnene opplysninger generelle på . senket observasjonsperiode mere med dekning gi verdifulle avmerket til å gi no-en velbegrunnet I alle observasjonsperiode kunne gjort til en analyse en lengere brønnene fra det noen i det følgende gardsbrønn. eierne. Det Brønnene steder bli bare er blir opphold avlest i avlesningene av frostfaren. 10 er det juni-desember opptegnet geolimnigrarn for 3 gardsbrønner for perioden 1967. 5. 1. G. brønn:l. fjøs for i 14 er i gardsbrønnene. om å avlese komplisere melk alt observasjoner Brønnene over "kunstig" av vann igang høyde pumper. grunnvannstanden er forhold På ennå elektriske av tapning satt Opp en liste av vannstandsvariasjonene og 12) blir Etter det og referansepunktets er installert grunn ble og Sunndalsøra. det• satt Observasjonsperioden vurdering I GARDSBRØNNER Karakteristikk av gardsbrønnene vurdering av grunnvannsforholdene. Eier og pumpes Karl K. ikke. Gravem. Ny brønn Brønnen i kjeller og en foreløpig brukes 15-20 til avkjøling m innenfor av brukes nå til og husholdning. Brønnen ligger 7-800 rn fra elva og eieren 1967 synes mener at elva bestemmer dette. Det vann- • standen. her lite Observasjonene grunnvannstilsig G. Brønn 2. pumpe. Eieren og at det var vannstanden Eier Halvor opplyste lite tilsig bestemmer fra dalsiden. 0. •Gravem. at grunnen å bekrefte Det besto av grunnvann brønnvannstanden. fra er-her av grov dalsiden. installert grus Han De senere og lag mener er antagelig elektrisk med elveør at elve- observasjoner synes delvis å bekrefte dette. Brønnen Eier I. Gravem. går nesten tom ved lav vannstand i elva. G. brønn 3. som g. brønn for Brønnen går blir Geolimnigram tørr med denne brønnen brønnen av variasjonene G. brønn 4. forsyner fjøs 2 og 3. Eieren Eier i brønnen. for men er her opptegnet Elverhøy her de samme av grunnvann fra mente at brønn- eieren dalsiden. bro også på fig. 10. vannmerke Sammenholdes på fig. 8 finner en ganske stor vi forsinkelse i i elvevannstanden. A. Gravern. og husholdning. mener Observasjonene Også tilsynelatende Lars Brønnen tilsig var av elva. limnigramrnet god korrelasjon, lite om vinteren. bestemt for Grunnforholdene også her 2 og det var nesten vannstanden dette Lars Det Grunn er installert og grunnvannsforhold at vannstandsvariasjoner går i 1967 aldri elektrisk punpe som ved g. brønn som i elva er 2-3 døgn forsinket tom. antyder at elvevannstanden innvirker på brønnvann- standen. G. brønn 5. Eier Gunnar Brønnen går aldri tørr. i fjøset Grunnen består av grus brønnvannstanden, men som 6. etter 7. eieren Eier G. brønn 8. fører elva bare ca. 30 m. til husholdning. Egen brønn til vann- elva. og eieren også er litt å bekrefte Kamsvåg. oppfatning mener sig bestemmer av grunnvann fra dalsiden. dette. Brønnen bestemmer at elva ligger ca. 50 m fra brønnvannstanden. elva Dette av observasjonene. Hans at elva tilsynelatende stander at det El. pumpe til og elveør synes tilsynelatende G. Brønn kåsa nærmere Eier-Anpgar eierens bekreftes mener ligger observasjoner G. brønn Hagen. Avstand forbruk De senere H. Hafsås. bestemmer Avstand til elva ca, 50 m. brønnvannstanden, og dette Også her bekreftes av observasjonene. Eier alltid i brønnen Gunnar vann. mens Musgjerdet. Eieren mener oppkommevann Avstand at elva (lisiget) til elvekås besternmer bestemmer 40-50 de høyere m. Denne vann- vannstanden om vinteren. Grunnforholdene er her antagelig som tidligere på Musgjerdet. Eierens fra brønngravingen lag på 1-1.5 rn besto var og "kuppel" det grus som tøt inn fra Det var 10. opplyste at det var Eier slik Lars stand. Leitet. "kuppel" at det øverste I 2-3 meters besto grunnen å få gravet dyp av fin sand brønnen dypere. gikk tørr. Det er el.pumpe i grunnen i 1967 tyder i brønnen. i forskjellig dyp, Eieren Det var endel ikke på korrelasjon elvevannstand-grunnvann- Se fig. 10. G. brønn 11. og grus, mens Eier Gunnar det var Observasjonene Bakk. i 1967 tyder G. brønn Eier sjonene Jon Bekken. her vil da vise besto av grov Leira var påtruffet også i veiskjæringer. grus Brønnen synes særlig kan først G. brønn avgjøres 13. Eier Lars på noen korrelasjon Eier Arne G. brønn 15. Eier Ole Knarvik. har vært nesten Observasjonene 13, tørr L.Furu. Grunnen det var leire i elveleiet. Leira under viste på fig. 10. med variasjonene øra. seg Det i elva, men observasjonsperiode. Observasjonene med vannstandsvariasjonene 14. g. brønn en lengere H. Mæhle. G.brønn. mellom og observa- mente 1967 er opptegnet god korrelasjon etter av sand grunnvannstandsvariasjoner. ved bulldozerarbeide for juni-desember ikke å være var nå ikke i bruk men Bekken Geolimnigramrnet besto ikke her på noen korrelasjon de naturlige og elveør, at grunnen i dalsiden. heller og brønnvannstand. 12. Han opplyste ende1 leire elvevannstand For dette at det var umulig som aldri var grov mo). Under for området i dalsiden. Obser.vasjonene dette (antagelig (elveør). i brønnen G. brønn 1eire av fin jord sidene el. purnpe erfaring beskrevet her tyder ikke i elva. Det er her el.pumpe Det er også her heller i brønnen. el.pumpe. Denne brønnen om vinteren. 14 og 15 har vi ingen i 1967 for g, brønn opplysninger om grunnforholdene. 14 og 15 er ikke tilstrekkelige til noen - 30 - vurdering 5. 2 av korrelasjon elvevannstand-brønnvannstand. Noen observasjoner Det ble under tjenestereise vanntemperaturen Tabell av vanntemperatur mai/juni i gardsb2ønnene. 1967 foretatt Disse noen målinger er oppført av i tabe11 8. 8 Dato (1967) G. brønn nr. Vanntemp.(°C) 6 6 1 6 6 6 6 2 3 3. 9 2. 7 3.1 Vanntemperaturen 6 6 6 5 6 5/6 4 .5 6 4. 6 1. 5 3.1 7 6 7/6 5 6 6 6 6 6 7 6 8 10 11 12 14 13 6. 4 3. 1 6. 2 3. 8 4. 9 2, 9 i elva ved Hagen (g. brønn var 4.3 °C den 6/6 776— 15 5. 0 5. 1 1967. FORELØPIG KONKLUSJON Det primære formål med observasjonene beregning av eventuelle skadevirkninger er å samle data til nytte ved i forbindelse med den planlagte utbygging av Driva. De forandring.er av vannføringen som dette bevirker, vil sannsynligvis i visse områder føre med s.eg en forandring av grunnvannspeilets nivå og årlige variasjon. Noe forenklet kan vi si at det i disse områdene hovedsakelig er følgende faktorer som bestemmer grunnvannspeilets dybde og variasjon: Vannstand i hovedelva Vannstand i nærliggende sideelv, bekk eller dreneringsgrøft -3. Infilgrasjon fra nedbør En eventuell grunnvannstrørn fra dalsiden eller høyereliggende område, mot elva. Geologiske forhold. Det vil alltid Være enlcombinasjon av flere av de nevnte faktorer som er bestemmende, og deVkan være vanskelig å anslå hvilke som er viktigst. Selv om vannstanden i en brønn i første omgang kan synes å variere helt uavhengig av vannstandsvariasjonene i elva, er det dermed ikke sikkert at vannstanden i elva er uten innflytelse. Tenker vi oss f. eks, vannet i elva 'itatt bort, vil dette kunne øke den gradienten grunnvannspeilet normalt har ut mot elva. En slik virkning vil først kunne bli registrert dersom brønnavlesningene fortsetter også etter reguleringen. Ofte er elvas innvirkning sterkt forsinket i grunnvannsbrønnene og dette gjør det meget vanskelig å avgjøre om variasjonene skyldes elvas innvirkning eller kanskje bare nedbør. Ved Musgjerdet tyder de foretatte observasjoner på at grunnvannstanden hovedsaklig bestemmes av den samtidige vannstand i elva i hele det undersøkte område. På grunn av de spekielle geologiske forhold synker normalt grunnvannstanden her i retning fra elva. Vann fra Driva vil ved f. eks. vannstandsøkning raskt sige gjennom det meget permeable ørlaget og derved heve gr. vannstanden. Direkte infiltrasjon grunnvannstanden fra nedbør vil bare under ekstreme nevneverdig. forhold kunne heve Den synes vanntransport kapillære lite med i vekstmåneder jordbruket å kunne nedbør ha en viss og med for betydning høy tilstrekkelig grunnvannstand. i elvevannstanden variasjonene ser Dette det vil ardsbrønnene av i flere Observasjonene derimot imidlertid ikke ut til først viser I noen og brønnvannstanden. å være noen bli klart etter slik sammenheng en lengre mellom god korrelasjon i det av brønnene hele tatt. observasjonsperiode. #-^
© Copyright 2024