hedmark - Tolga kommune
TOLGA KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Malmplassen Møtedato: Tid: 26.01.2017 19:00 - 22:00 I gjestegård Åpen spørretime fra kl. 19.00 Informasjon: - Kort status fra komiteen bamehage som jobber med videre utredning og detaljplanlegging og nytt kulturhus SAKLISTE Saksnr. Tittel 1/17 GODKJENNING Av INNKALLING OG SAKLISTE 2/17 REFERATSAKER 3/17 GEOGRAFIsKE DRIFTsENIIETER INNLANDET POLITIDIsTRIKT - HØRING 4/17 HEDMARKFYLKESKOMMUNEHANDLINGSPROGRAM FORFYLKEsvEGER20132021(23)- HØRING 5/17 TILTAKSPLAN FORHEDMARKTRAFIKKFKF20182021- HØRING 6/17 HØRINGsTRATEGIsKPLANREGIONRÅDET FOR FJELLREGIONEN 7/17 UTREDNING OM vINGELEN NAsJONALPARKLANDsDY - IIvA v1L TOLGA KOMMUNEMEDsTATUsEN Side 1 av 28 av ny 8/17 HELHETLIG TOLGA RISIKO- KOMMUNE OG SÅRBARHETSANALYSE 2016 9/l7 FORSKRIFTLOKAL UTVIDET JAKTTID 2017-2021 Tolga, FORSLAG PÅ BEVER OM FORTSATT I TOLGA KOMMUNE 16.01.2017 Ragnhild Aashaug ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf. 62 49 65 00. møter etter nænnere innkalling. Varamedlemmer som er inhabile i en sak varsler leder om dette slik at vararepresentant Representanter innkalles. Møtet er åpent for publikum. Side 2 av 28 kan Sak Sak 1/17 GODKJENNING Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: Behandling Saksnr. OG SAKLISTE Saksbehandler: Live Mestvedthagen 17/92 av saken: Utvalg 1/17 Møtedato Kommunestyret Rådmannens Innkalling AV INNKALLING 26.01.2017 innstilling: og sakliste 26.01.2017 1/17 godkjennes. Side 3 av 28 Ryen Sak 2/17 Sak 2/17 REFERATSAKER Arkiv: Saksbehandler: O33 Arkivsaksnr.: Behandling Live Mestvedthagcn 17/91 av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 2/17 Kommunestyret 26.01.2017 Side 4 av 28 Ryen Sak Sak 3/17 GEOGRAFISKE Arkiv: DRIFTSENHETER INNLANDET POLITIDISTRIKT X31 - HØRING Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Behandling 3/17 17/86 Kjetil Brodal av saken: Saksnr. 3/17 Utvalg Kommunestyret Møtedato 26.01.2017 Utskrift sendes til: Innlandet politidistrikt Postboks 355, 2303 HAMAR Trøndelag politidistrikt Postboks 2475 Sluppen, 7005 TRONDHEIM Andre dokumenteri saken: FORSLAG TIL INNDELING POLITIDISTRIKT I GEOGRAFISKE I INNLADET , datert 23.12.2016 Saksopplysninger: Innlandet politidistrikt har sendt forslag til inndeling kommunene. Gjennomføringen til Hovedavtalen. En intem arbeidsgruppe fire altemativer DRIFTSENHETER i geografiske driflsenheter skal skje ved lokale forhandlingeri på høring til politidistriktet i henhold har ikke klart å samle seg om ett forslag. l sin rapport har de vurdert med to, tre, fire og fem enheter. Et flertall på seks foreslår at det etableres tre geografiske enheter i Innlandet: I Glåmdalen! Elverum/Nord-Østerdal med administrasjonssted på Kongsvinger I Hedemarken/Gudbrandsdal I Vestoppland Et mindretall med administrasjonssted med administrasjonssted på Gjøvik på to foreslår at det etableres fem geografiske I Glåmdalen med administrasjonssted på Kongsvinger I Østerdalen I Hedemarken med adminisnasjonssted på Hamar med administrasjonssted I Gudbrandsdal I Vestoppland enheter: i Elverum med administrasjonssted med administrasjonssted på Lillehammer i Gjøvik Mindretallets forslag er identisk med den inndelingen Hedmark og Oppland de siste årene. Den løsningen på Lillehammer som har vært av politidistriktene som foreslås innebærer også at politiet i Innlandet politidistrikt - Politidistriktet - Geografisk driflsenhet - Tjenesteenhet - Tjenestested Side 5 av 28 i får fire nivåer: Sak 3/17 Saksvurdering: l et brev fra Politidirektoratet (POD) heter det at geografiske driflsenheter kan omfatte flere tjenesteenheter og -steder, og at de har det overordnede ansvaret for å lede og å koordinere ressursene ved de underlagte tjenestestedene, samt et særlig ansvar for å ivareta administrative oppgaver for tjenestestedene. Lederen av driflsenheten har budsjett-, resultat- og personalansvar. Rådmannen kan ikke se at det i føringene fra Justisdepartementet ikke kan gi en løsning som innebærer at de geografiske enhetene tjenesteenhetene. Det er uten detaljert kunnskap om arbeidet intemt i politiet, eller POD er sagt noe som er identiske med vanskelig å se at de skisserte arbeidsoppgavene ikke kan fordeles mellom politidistriktet og tjenesteenhetene, ved at noen støttefunksjoner fordeles mellom tjenesteenheter. Et slikt altemativ er ikke omtalt i rapporten fra den inteme arbeidsgruppa, det tas en endelig beslutning. Det er vanskelig å forstå at det er nødvendig beslutningsnivåer og at dette bidrar til å nå målene med nærpolitireformen. Siden POD så langt ikke har tatt stilling til politimestrenes steder, vil dette også sikre at man vet det endelige organiseringen av de geografiske driflsenhetene. I høringsbrevet som er sendt kommunene lokaliseringen av administrasjonsstedet hvor enhetens leder og eventuelle skal sitte sentralt Flertallet forslag og bør vurderes med fire til tjenesteenheter svaret på dette før man tar stilling heter det at «Det er viktig å presisere til de geografiske drifisenhetene støttefunksjoner for eksempel før og til at kun dreier seg om skal sitte.» Det meste av Støtteapparatet på Hamar. i arbeidsgruppa argumenterer for en samling av Glåmdalen/Østerdalen med administrasjonssted Kongsvingeri hovedsak for «å etablere en sterk enhet med best mulig forutsetninger for en strategisk og god tilnærming til grenserealterte spørsmål». Siden gruppa selv ikke påpeker det, kan det være grunn til å peke på at ingen av kommunene som er underlagt tjeneenhet Tynset grenser til Sverige. Det er derfor vanskelig å se dette som et argument for tilknytning at politiet i Tynset-området til Kongsvinger. Det kan i stedet oppfattes som at det er en fare for kan bli tappet for ressurser for å møte utfordringene andre steder. Siden arbeidsgruppa gjorde sin vurdering før politimesterens endelige forslag til løsning for tjenesteenheter og- steder var klart, er det ikke tatt hensyn til at det skal etableres et eget tjenestested på Magnorrnoen i Eidskog med samlokalisering underlig om man nå skal legge opp til en slik samlokalisering Kongsvinger l flertallets og Eidskog - med ca 3 mils avstand. argumentasjon for å velge Kongsvinger administrasjonssted, kvadratmeter. lokalene l rapporten vises det også til at politistasjonen Med oppbyggingen må vurderes framfor på Magnorrnoen av politi og toll. Det virker mellom disse etatene både i Elverum som også er vurdert i Kongsvinger som utvides i år med 600 kan det virke som om bruken av disse på nytt uansett. heter det at ved valg av Kongsvinger som administrasjonssted «vil det kunne være et bidrag til å knytte regionen nærmere Hedmark» Det er godt mulig at dette vil ha betydning, men en slik argumentasjon bør overlates til politisk nivå. Side 6 av 28 Sak 3/17 I rapporten heter det blant annet følgende om en løsning med Østerdalen som egen driflsenhet med administrasjonssted Elverum: «Dette vil være en struktur som viderefører en geografisk inndeling med historiske røtter, mye erfaring, mye felles kjennskap og kompetanse» Dette er etter rådmannens vurdering viktige argumenter om politirefonnen skal oppfattes som en nærpolitirefonn. Dersom Innlandet politidistrikt (og andre politidistrikt) driflsenheter nå uten ytterligere mindretallet i arbeidsgruppa utredninger, med Elverum vil rådmannen anbefale til geografiske at forslaget fra følges. Dette betyr altså at tjenesteenheten drifisenhet, må ta stilling på Tynset vil høre inn under Østerdalen som geografisk som administrasjonssted. Hovedbegrunnelsen for dette er geografi og reiseavstander. Reisetiden fra Kongsvinger til Tynset er fire- fem timer en vei (ca 300 km) , og vil bety at for eksempel et møte med fysisk tilstedeværelse Rådmannens l. vil kreve to arbeidsdager innstilling: Kommunestyret med spørsmålet i Tolga kommune ber om at Innlandet politidistrikt arbeider videre om geografiske driflsenheter, og ber spesielt om at det blir vurdert en løsning der arbeidsoppgavene 2. eller overtid. På grunnlag av utarbeidet fem driflsenheter fordeles mellom politidistriktet rapport anbefaler Tolga kommunestyre og tjenesteenhetene. at altemativet velges. Det vises for øvrig til vurderingene i saksutredningen. Side 7 av 28 med Sak Sak 4/17 HEDMARK FYLKESKOMMUNE2018-2021 (23) - HØRING Arkiv: HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKESVEGER Ql3 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Behandling 4/17 17/71 Kjetil Brodal av saken: Saksnr. 4/ 17 Utvalg Kommunestyret Møtedato 26.01.2017 Utskrift sendes til: Hedmark Fylkeskommune: ostmotttik afhcdiiiarkor v —Høringssvaret referansenummer 16/17216 og kopi sendes til Statens vegvesen: linna mst-ost ulve w'cscn.no merkes med Vedlegg: Handlingsprogram Saksframlegg for Fylkesveger Høring Høringsutgave l(23) ~ Høringsbrev 2018-202 Handlingsprogram 21 1 16 Handlingsprogram for Fylkesveger 20l8-202l(23) for Fylkesveger 201 8-2021(23) Saksopplysninger: Fylkesrådet vedtok i møte 21. november 2016, sak 246/16, å sende utkast til Handlingsprogram 2018-2021 (23) på høring. Høringsfrist er satt til 20. februar Kommuner og andre interesserte har tidligere gitt innspill til handlingsprogrammet 2017. etter drøflingsmøter som fylkesrådet og Statens vegvesen holdt med kommunene vinteren/våren 2016. Fylkesrådet inviterer nå kommuner og andre interesserte til å uttale seg. Fylkesrådet og Statens vegvesen vil etter høringsperioden ta stilling til hvordan det endelige handlingsprogrammet skal utformes. Fylkestinget skal vedta handlingsprogrammet i møte i juni 2017. Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021 (23) ses på som et samlet program for fireårsperioden 2018 - 2021. Planens utvidelse til 2023 må sees på som en planbestilling for neste handlingsprogramperiode. Handlingsplanen har en tydelig satsing på tiltak for gående og syklende, og legger opp til å begrense forfallet så langt som råd innenfor vedtatte økonomiske rammer. For drifi og vedlikehold år i perioden av fylkesveger (201 7 -kroner), hvorav er det avsatt en ramme på 375-373 driflskontrakter millioner kroner pr utgjør 57% av dette. l investeringsprogrammet er det satt av totalt 1084 millioner kroner for perioden 2018 - 2021, dvs. 271 millioner kroner pr år (20l7-kroner), hvorav 31 % av investeringsrammen er satt av til ikke stedfestede oppgaver. Hovedsakelig er dette oppgaver knyttet til å innhente forfall og utbedre skader som oppstår akutt, samt til behov for forarbeid for dekkefomyelse i perioden. Side 8 av 28 som oppstår Sak 4/17 Utbedring av eksisterende veg utgjør 54% av investeringsrammen. Tiltak for gående og syklende er prioritert i handlingsprogrammet, og det er foreslått tiltak på totalt kr 238 millioner 2016-kroner. Dette utgjør 22% av investeringsrammen. er avsatt til trafikksikkerhetstiltak som er prioritert på bakgrunn risikovurderinger 12% av investeringsrammen av ulykkesregistreringer, og inspeksjoner. I handlingsprogrammet for 2014-2017 ble det prioritert planmidler til FV 24 Støa-Gata Si Stange kommune. Under fylkestingets behandling av handlingsprogrammetjuni 2013 ble det vedtatt å utrede en hensiktsmessig tilknytning til Eó. Hele strekningen Støa-Gata S-E6/RV3 må ses i sammenheng, til dettei og for å oppfylle fylkestingets vedtak foreslås det å avsette planmidler handlingsprogrammet. Parsellen Støa-GataS handlingsprogrammet, i Stange kommune utfordrer og det må foretas grundige dersom man ønsker E6/Rv3 i det neste handlingsprogrammet. å gjennomføre investeringsrammen i vurderinger og drøflinger et så stort og krevende prosjekt av altemativer som FV 24 Støa~GataS- Saksvurdering: Hedmark Fylkeskommune framhever at handlingsplanen har en tydelig satsing og tiltak for gående og syklende, og legger opp til å begrense ytterligere forfall på fylkesvegnettet så godt som mulig innenfor vedtatte økonomiske rammer. Fylkesrådet balansert høringen svarer mener at forslaget til handlingsprogram 2018 —2021 gir en fordeling mellom programområder og regioner. Fylkesrådet ønsker gjennom å få tilbakemeldinger på utkast til Handlingsprogram, og i hvilken grad programmet opp prioriteringer Handlingsprogrammet Rammene i kommunene og regionene. bygger på gjeldende er lavere enn behovet konsekvens av dette må løsninger av vedlikeholdstiltak økonomiplanramme som er synliggjort som kan omfatte for drift og vedlikehold. i handlingsprogrammet. både driflsstandard Som en og frekvens og omfang tilpasses for å unngå økt forfall. Totalbehovet til drift- og vedlikehold beregnet til 468 millioner 2016-kroner mellom for fylkesveger anslått behov og økonomisk for å unngå ytterligere forfall er av Statens vegvesen pr år i handlingsprogramperioden, noe som gir et gap ramme på omlag 100 millioner kroner pr år. Fylkesrådet påpeker at potten til ikke stedfestede tiltak gir muligheter til å begrense forfallet på deler av fylkesvegnettet. Dette vil det også gi mulighet for å prioritere midler der hvor det til enhver tid er størst behov for utbedringer og innhenting av forfall. Vedlikehold av faste dekker og vegmerking går på drifl- og vedlikehold-budsjettet og er årlig satt opp med 96- 98 mill pr år handlingsprogrammet. Det totale behovet for drift og vedlikehold er beregnet til 468 mill kr pr år og med en ramme på om lag 370 mill kr årlig til disposisjon krever dette omfattende fylkesveinettet. Tiltak som ligger vurderinger inne i handlingsprogrammet og prioriteringer som berører for å minimere Tolga forfallet kommune: Analyse- og tiltaksplaner er faglige dokumenter som legges til grunn for forvaltningen av vegnettet. Hensikten med rapportene er en systematisk og faglig gjennomgang av tilstanden Side 9 av 28 på Sak 4/17 på vegene. Det gjøres en vurdering av eksisterende Analyse- og tiltaksplaner foreligger Fv. 21 Akershus grense — Skotterud Fv. 24 Skames - Stange Fv. 26 Ríksgr/Lutnes Fv. 30 Nordstumoen for følgende standard og utarbeides fylkesveger høsten forslag til tiltak. 2016: - Tolga - Tynset Fv. 30 TynsetSør-Trøndelag grense Analyse- og tiltaksplanene for Fv 26 og Fv 30 i vår kommune har ikke resultert i at investeringstiltak på disse veiene har kommet inn i handlingsprogrammet fram til 2021, men det antas at planene har positiv innvirkning nødvendige investeringer på lengre sikt. lngen spesifiserte tiltak i Tolga kommune i forhold til drifl og vedlikehold har kommet inn som investeringer av veiene, og for under programområde utbedringer av fylkesveier i perioden 20l 8-2021, men under tiltak for gående og syklende ligger framføring av gang- og sykkelvei de siste 100 meteme fram til brua på sørsida av Glomma reguleringsplanen inne i programmet med 3 millioner kroner i 2018. Her er for det aktuelle arealet på plass fra kommunens side. Gang- og sykkelvei langs Fv 30 oppover til Erlia ligger ikke inne handlingsprogrammet for fylkesvegene 2018-2021. Vegvesenet bruker kostnader på kr 8-1 0.000 pr meter når gang- og sykkelveier skal prosjekteres. Gang- og sykkelvei fra Gammelskola til Nordli vil dermed få en kostnadsramme som kan brukes ved prosjektet på kr 30 mill +. En eventuell kraflutbygging i Tolgafallene vil gi tunnelmasse i byggingen av gang- og sykkelveien. Dette vil kunne redusere kostnadene noe. Rådmannens innstilling: Tolga kommunestyre tar Hedmark fylkeskommunes fylkesveger 201 8-2021 (23) til etterretning. Side 10 av 28 framlagte Handlingsprogram for W HEDMARK FYLKESKOMMUNE I henhold til liste Hamar, 21.11.2016 Deres ref: Var ref: Sak. nr. 16/17216 - 3 Saksbeh. Rune Hoff Tlf. 62544461 Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021(23) Fylkesrådet vedtok i møte 21. november 2016, sak 246/16, Handlingsprogram 2018-2021 - Høring à sende utkast til (23) på høring. Høringsfrist er satt til 20. februar 2017. Kommuner og andre interesserte har tidligere gitt innspill til handlingsprogrammet etter drøftingsmøter som fylkesrådet og Statens vegvesen holdt med kommunene vinteren/våren 2016. Vi inviterer nâ kommuner og andre interesserte til å uttale seg. Fylkesrådet og Statens vegvesen vil etter høringsperioden ta stilling til hvordan det endelige handlingsprogrammet skal utformes. Fylkestinget skal vedta handlingsprogram i møte ijuni 2017. Vi ber om at høringssvar sendes til Hedmark fylkeskommune __,.,,-v-="* f" til Elektronisk ostmottak med kopi til Statens vegvesen: hedmark.or Eller: Hedmark fylkeskommune Pb 4404, Bedriftssenteret 2325 Hamar Høringssvar merkes med referansenummer: 16/17216 Elektronisk til: [email protected] Fylkesrådet BESØK. Parkgata SA, Hamar POST: Pb. M06. Bedriftssenteret, 2325 HAMAR TELEFON:62 54 40 00 EPDST: [email protected]:942116 217 www.hedmark.org ~. \ ‘K. HEDMARK FYLKESKOMMUNE Eller: Statens vegvesen Region Øst Postboks 1010 2605 Lillehammer Med vennlig hilsen Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Vedlegg: Saksfremlegg med protokoll Handlingsprogram for fylkesveger Dette dokumentet er elektronisk Mottakere: Kommunene i Hedmark Regionrâdene i fylket Fylkesmannen i Hedmark Hedmark trafikk FKF Hedmark trafikksikkerhetsutvalg Norges Lastebileierforbund LOs dlstriktskontor i Hedmark NHO lnnlandet Råd for likestilling for funksjonshemmede Hedmark fylkes eldreråd Ungdommens fylkesting 2018-2021 godkjent (23), høringsutkast og sendes uten signatur. HEDMARK FYLKESKOMMUNE Saknr. 16/ 17216-1 Saksbehandler: Rune Hoff/ Eli N. Ruud-Olsen Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021(23) - Høring Innstillin til vedtak: Fylkesrådet vedtar at vedlagte høringsversjon av Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021 (23) sendes pà høring. Høringsfristen settes til 20.02.2017 Vedlegg: » Høringsutkast av Handlingsprogram for fylkesveger 2018 - 2021 (23) Hamar, 21.11.2016 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Sa ksutredning Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021(23) Hjemmel/referanse - Høring for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i Fl’-sak 12/16. Sammendrag Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021 (23) ses på som et samlet program for fireårsperioden 2018 - 2021. Planens utvidelse til 2023 som sees på som en planbestilling for neste handlingsprogramperiode. Handlingsplanen har en tydelig satsing pâ tiltak for gående og syklende, og legger opp til â begrense forfallet så langt som råd innenfor vedtatte økonomiske rammer. For drift og vedlikehold av fylkesveger er det avsatt en ramme på 375-373 millioner kroner pr år i perioden (2017 -kroner), hvorav driftskontrakter utgjør 57% av dette. l investeringsprogrammet er det satt av totalt 1084 millioner kroner for perioden 2018 —2021, dvs. 271 millioner kroner pr år (2017»kroner), hvorav 31 % av investeringsrammen er satt av til ikke stedfestede oppgaver. Hovedsakelig er dette oppgaver knyttet til â innhente forfall og utbedre skader som oppstår akutt, samt til behov for forarbeid for dekkefornyelse som oppstår i perioden. Utbedring av eksisterende veg utgjør 54% av investeringsrammen. Tiltak for gående og syklende er prioritert i handlingsprogrammet, og det er foreslått tiltak på totalt kr 238 millioner 2016-kroner. Dette utgjør 22% av investeringsrammen. 12% av investeringsrammen er avsatt til trafikksikkerhetstiltak som er prioritert på bakgrunn av ulykkesregistreringer, risikovurderinger og inspeksjoner. l handlingsprogrammet for 2014-2017 ble det prioritert planmidler til FV 24 Støa-Gata S i Stange kommune. Under fylkestingets behandling av handlingsprogrammetjuni 2013 ble det vedtattå utrede en hensiktsmessig tilknytning til E6. Hele strekningen Støa-Gata S-E6/Rv3 må ses i sammenheng, og for å oppfylle fylkestingets vedtak foreslås det å avsette planmidler til dette i handlingsprogrammet. Parsellen utfordrer investeringsrammen i handlingsprogrammet, og det må foretas grundige vurderinger og drøftinger av alternativer dersom man ønsker å gjennomføre et så stort og krevende prosjekt som FV 24 Støa-GataS-E6/Rv3 i det neste handlingsprogrammet. Det skal i programperioden vurderes om ca 126 km kommunale gang- og sykkelveger skal omklassifiseres til fylkeveg. Det er foreløpig beregnet økte driftskostnader på ca kr 12 millioner kroner pr år, og det må tas stilling til hvordan de økte kostnadene skal dekkes inn. Hedmark fylkeskommune skal i samarbeid med aktuelle aktører utarbeide en strategi for digital infrastruktur, og vurdere omfang og type infrastruktur som bør etableres i forbindelse med fylkesveger. lnnledning og bakgrunn Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021 (23) ses pâ som et samlet program for fireârsperioden 2018 ~ 2021. Årene 2022 til 2023 sees pâ som en planbestilling for neste handlingsprogramperiode. l handlingsprogrammet er det valgt â videreføre gjeldende handlingsprogram med en kombinert profil mellom by/tettsted og region/distrikt. Handlingsplanen har en tydelig satsing og tiltak for gående og syklende, og legger opp til å begrense ytterligere forfall på fylkesvegnettet så godt som mulig innenfor vedtatte økonomiske rammer. Handlingsprogrammet bygger på målsetninger og strategier beskrevet i Regional samferdselsplan 2012-2021, vedtatt i Hedmark fylkesting 11-13 juni, sak 40/12, samt andre sentrale dokumenter som: 0 Fylkesrådets politiske plattform 0 Regional planstrategi c lnnspill fra kommunene o Faglige, tematiske utredninger og vedtak relevant for programmet - Føringer i nasjonal transportplan I Fylkeskommunens økonomiplan 2014-2017 og 2018-2021 o Årligebudsjetter I Erfaringer med inneværende program Mål for perioden er økt digital tilgjengelighet, bedre fremkommelighet og redusert antall trafikkulykker. Vedtatt handlingsprogram legges til grunn for planlegging av investeringstiltak, drift og vedlikehold av fylkesvegene og trafikksikkerhetsarbeidet økonomiplan/årsbudsjett i fylket. Programmet følges opp gjennom årlig rullering av med tilhørende Styringsdokumenter samt gjennom årlig revisjon av rammeavtale og leveranseavtale mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen. Økonomiske rammer er angitt i 2017-kroner. Angitte kostnader på handlingsprogramnivå har stor usikkerhet. Tiltakene kvalitetssikres og kostnadsberegningene oppgraderes gjennom de årlige budsjettprosessene. Det vises til vedlagt forslag til handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021(23). Handlingsprogrammet skal sendes ut på høring med høringsfrist 20.02.2017. Handlingsprogrammet skal fremlegges for fylkestinget juni 2017. Saksopplysninger - fakta Utkast til handlingsprogram 2018-2021 (23) bygger på de økonomiske rammer som fylkestinget har vedtatt i økonomiplan 2018-2021. Tabell 1: Økonomiske rammer økonomiplan 2018-2021 (23). Alle tall i millioner kroner (2017-kroner) zen :om :mo 2021 minimum Drift og vedlikehold 375 373 373 373 Investering 271 271 171 271 1 494 1084 Totalt 646 644 644 644 2 578 2023 2013-2023 373 373 2 240 271 271 1 626 644 644 3866 Drift og vedlikehold Drift- og vedlikeholdsbudsjettet skal dekke daglig drift og vedlikehold slik at vegnettet er egnet til bruk for trafikantene. Hedmark fylkeskommunes økonomiplan har en ramme på kr 375 - 373 millioner kroner pr år i programperioden, hvorav driftskontrakter utgjør 57% av dette. Totalbehovet til drift- og vedlikehold for à unngå ytterligere forfall er av Statens vegvesen beregnet til 468 millioner 2016-kroner pr år i handlingsprogramperioden, noe som gir et gap mellom anslått behov og økonomisk ramme på omlag 100 millioner kroner pr àr. Drift og vedlikehold beskrives i kapittel 8 i handlingsprogrammet. investeringsprogram I investeringsprogrammet er det satt av totalt 1084 millioner kroner for perioden 2018 - 2021, dvs. 271 millioner kroner pr år. Av dette er 30 millioner kroner pr år avsatt til ikke stedfestede oppgaver for á innhente forfall og utbedre skader som oppstår akutt i handlingsprogramperioden. Det er likeledes satt av 28 millioner kroner til uspesifisert forarbeid for dekkefornyelse etter behov som oppstår i perioden. Disse tiltakene koordineres med dekkeprogrammet. Totalt utgiør ikke stedfestede tiltak 31 % av investeringsrammen. I perioden 2014 - 2017 omfatter dekkefornyelse over drifts- og vedlikeholdsbudsjettet 533,5 km fylkesveger (Inkluderer planlagt dekkefornyelse i 2017). Diagrammet viser regionvis fordeling av fylkesveger med nytt dekke i perioden. r Dekkefornyelse 2014 - 2017 i l Nord-Østerdaisregionen I Sør-Østerdalsregionen I Hamarregionen I Glámdalsregionen Figur 1 Dekkefornye/se 2014 - 201 7 Utbedring av eksisterende veg utgjør 54% av investeringsrammen. Dette gjelder blant annet forsterkning av veg, fast dekke på grusveg, breddeutvidelse, rassikring og rehabilitering av bruer og vegutstyr og miljø. Tiltak for gående og syklende er prioritert i handlingsprogrammet, og det er foreslått tiltak pà totalt kr 238 millioner 2016»kroner, noe som utgjør 22% av investeringsrammen. Investeringer foretas både i sykkelbyene, tettbygde områder og i spredtbygde områder. Trafikksikkerhetstiltak er vurdert og prioritert på bakgrunn av ulykkesregistreringer, risikovurderinger og inspeksjoner, og 12 % av investeringsrammen er avsatt til dette. Prioriterte tiltak er blant annet tiltak mot utforkjøringsulykker, vegbelysning, sikring av gangfelt og kryssutbedringer. l handlingsprogrammet for 2014-2017 ble det prioritert planmidler til FV 24 Stoa-Gata S i Stange kommune, og det var satt opp et udekket behov inn i påfølgende handlingsprogram på kr 194 millioner. Planarbeidet viser nå et investeringsbehov for nevnte strekning på kr 335 millioner. Under fylkestingets behandling av handlingsprogrammet juni 2013 ble det vedtatt à utrede en hensiktsmessig tilknytning til E6. Denne tilknytningen ble det ikke avsatt planmidler til. Hele strekningen Stoa-Gata S-E6/Rv3 må ses i sammenheng, og for å oppfylle fylkestingets vedtak foreslås det å avsette planmidler under programområdet store prosjekter til dette i handlingsprogrammet. Tiltak i investeringsprogrammet er beskrevet i kapittel 9 í handlingsprogrammet. Tabell 2: Forslag til fordeling av investeringsrammene på programområder (2016-kroner). znu-17 :MHS . 97 11 sun‘ zonzoasmoznuu-21 331 172 39 20 Udggd G/s 123 15 36 32 4 4 namznzzmzuasu-:39: 3 146 ss 146 146 60 so 15 33 33 33 32 32 196 12,3% s 5 1 16 2 5 1 16 1 1 5 1 11 16 1 12 1 16 1 12 11 52: 6 31" ø 36 ' fan 266 266 266 266 266 1596 i _1go,n3s 271 271 271 211 211 1515 so 7 355 mo mum mm 1 ' ' . >' i , gm» 3 1 2 f' Koldmv ‘II ‘ " " ‘9 140 so 238 0.856 o 51,396 144 -12.4% so o 9 144 ass so :ass 0,656 54:26 11,596 ‘S ‘x * Inkluderer fra 2018 planleggingav prosjektet Støa - Gata og tilkobling til Rv3/E6 i Stange kommune "inkl. '”1 program lornying 30 mill.kr og forarbeider for dekke 28 mill.kr pr år mill stedsutvikling/àr 2 mill tilskudd Iadestasjon,4 mill Engerdal,22-23: 2 mill støytiltak Med unntak av for Glåmdalsregionen viser handlingsprogrammet en nedgang i regionenes investeringsramme i programperioden, sammenlignet med gjeldene handlingsprogram. Dette skyldes i hovedsak at rammen for ikke stedfestede tiltak økes fra 5 % i gjeldende handlingsprogram til 31% i handlingsprogram for 2018 - 2021. I tabell 3 og figur 2 på neste side vises regionvis fordeling av handlingsprogrammets investeringsramme. Tabell 3: Investeringsramme fordelt regionvis (2016-kroner). G Hamarregionen 47 % Glåmdalsregionen 27 % Sørføsterdalsregionen 18 % Fjellregionen 8 % Ikke stedfestede tiltak Planleggingsmidler l 7 Regionvis fordeling av investeringsprogrammet t. 350 300 2 50 200 150 100 I 2014-2017 Figur Z Regionvis fordeling av investerlngsprogrumrnet I 2018-2021 2014-17 ug 2018-21 Vurderinger Fylkesrådet mener at forslaget til handlingsprogram for fylkesveger 2018 - 2021 gir en balansert fordeling mellom programområder og regioner. Fylkesrådet ønsker gjennom høringen å få tilbakemeldinger på utkast til Handlingsprogram, og i hvilken grad programmet svarer opp prioriteringer i kommunene og regionene. Handlingsprogrammet bygger på gjeldende økonomiplanramme for drift og vedlikehold. Rammene er lavere enn behovet som er synliggjort i handlingsprogrammet. Som en konsekvens av dette må løsninger som kan omfatte både driftsstandard og frekvens og omfang av vedlikeholdstiltak tilpasses for å unngå økt forfall. Fylkesrådet påpeker av fylkesvegnettet. at potten til ikke stedfestede Dette vil det ogsâ gi mulighet tiltak gir muligheter for â prioritere størst behov for utbedringer og innhenting av forfall. til å begrense forfallet pà deler midler der hvor det til enhver tid er Handlingsprogrammet overordnede har en sterk satsing på tiltak for gående og syklende. Dette er i samsvar med nasjonale målsettinger om at flere skal gå og sykle. Dette vil gi både en folkehelsegevinst og bidrar til å nå klimamålene. Investeringer Handlingsprogrammet perioden. for fylkeveger 2018 -2021 peker på enkelte områder som må avklares i Det største investeringsprosjektet Stange kommune med tilkobling dette gjelder for er en avklaring av parsellen Støa - Gata i mot Rv3/E6. Prosjektet er ikke planlagt igangsatt i programperioden, men det er avsatt midler til planlegging av prosjektet. Allerede i dag ser vi at parsellen Støa-Gata utfordrer gjeldende grunn til å tro at når man legger til neste etappe med tilkobling investeringsramme. Det kan være mot Rv3/E6, vil hele strekningen svært krevende, og uten mulighet for realisering innenfor dagens investeringsrammer. grundige vurderinger og drøftinger av alternativer krevende prosjekt som FV 24 Støa-Gata-E6/Rv3 vurderinger gjennomføring På riksveg vurderes bompengepotensialet strekninger i Hedmark har tilsvarende ønske fra kommuner bompengefinansiering Drøftinger til riksveg, muligheter med ÅDT ned til 2000. I andre fylker er det på fylkesveger ÅDT. Stortingets med ÅDT under 2000. Flere aktuelle vilkår for bompengefinansiering på fylkesveg i denne handlingsprogramperioden. i løpet av programperioden løsning på dette til riksveg. som skal bestå som fylkesveg. Dette er beskrevet i handlingsprogrammets km gang- og sykkelveger som er aktuelle for omklassifisering, vil gi øke driftskostnaden handlingsprogramperioden på ca kr 12 millioner på i størrelsesorden kommunale gang- og av hvilke veger kapittel 4.6. Det er ca 126 og det forventes at en eventuell kroner pr år, i tillegg kommer 1,5 - 2 millioner kroner pr år. Det skal i løpet av vurderes om aktuelle gang- og sykkelveger skal omklassifiseres fylkesveg. Det må foretas et prinsipielt et Fylkesrådet vil derfor om mulig alternativ I sak 16/11 vedtok Fylkestinget at spørsmålet om å ta opp alle eksisterende og dekkefornyelse omfatter Fylkesrådet ser det ikke som aktuelt med Primært ønsker en at vegen omklassifiseres omklassifisering og for rimeligere sykkelveger langs fylkesveg burde vurderes samtidig med en eventuell gjennomgang vedlikehold et så stort og gjennom større låneopptak. på strekninger og fylkeskommuner. fremme sak til fylkestinget prosjektet. i det neste handlingsprogrammet. og utvidelse av investeringsrammen utredet og igangsatt bompengefinansiering Det må foretas dersom man ønsker å gjennomføre bør blant annet være knyttet til omklassifisering være vedtak om eventuell omklassifisering, til hvor det også må tas stilling til hvordan de økte kostnadene skal dekkes inn. Utbygging av digital infrastruktur handlingsprogrammet. er av stor betydning, og er beskrevet i kapittel 5.4 i I programperioden skal Hedmark fylkeskommune aktører utarbeide en strategi for digital infrastruktur, bør etableres i forbindelse rettighetsmessige med fylkesveger. i samarbeid med aktuelle og vurdere omfang og type infrastruktur I forbindelse med dette må retningslinjer, som økonomiske og forhold avklares. Drift og vedlikehold Forslaget til handlingsprogram midler for å unngå ytterligere vedlikeholdsrammen synliggjør et gap mellom midler til drift og vedlikehold forfall i vegnettet. og behovet for Fylkesrådet har ikke sett det mulig å øke drifts- og opp til nivået for beregnet behov. For å hente inn differansen mellom behov og tildelt ramme foreslâs det å flytte oppgaver for 28 millioner investeringsprogrammet. kroner pr år fra vedlikehold Det foreslâs også redusert vedlikehold og E-veger) med ÅDT < 500 kjøretøy/døgn, til på lokale samle» og atkomstveger noe som gir en antatt besparelse på 30 millioner kroner pr âr. Etter Statens vegvesen sine beregninger kroner pr år for fylkesvegnettet mulighet for â innhente/ vil foreslåtte samlet. innretningen begrense forfallet rammer medføre økt forfall på ca 40 millioner på handlingsprogrammet på deler av vegnettet gir imidlertid en etter behov. Konklusjon Fylkesrådet mener at det fremlagte oppfyller de målsetninger forhold til tilgjengelige forslag til Handlingsprogram som fylkesrådet økonomiske godt egnet til å få gjennomført har satt når det gjelder utvikling av fylkesvegnetteti ulike samferdselstiltak Fylkesrådet mener også at handlingsprogrammet 2014-2017. for fylkesveger 2018-2021(23) rammer. Fylkesrådet mener at handlingsprogrammet vil være som kan skape vekst og utvikling i fylket. Fylkesrådet mener at forslaget synliggjør en ønsket prioritering handlingsprogram (D- av tiltak for gående og syklende. oppfyller fylkestingets vedtak fra sist vedtatte Sak Sak 5/17 TILTAKSPLAN Arkiv: FOR HEDMARK TRAFIKK - HØRING FKF 2018-2021 N02 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Behandling 5/17 17/72 Kjetil Brodal av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 5/ 17 Kommunestyret 26.01.2017 Utskrift sendes til: Hedmark Fylkeskommune: referansenummer: 16/ 17052 ostnmvrtakmihcdmark.0r v Høringssvar merkes med og kopi sendes: Hedmark Trafikk FKF aostm‘hcdmark-trufikk.no Vedlegg: Høringsbrev Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF 2018-2021 - Høring Saksframlegg fylkeskommunen Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF 2018-2021 Høringsversjon Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF 2018-2021 - Høring Saksopplysninger: Fylkesrådet vedtok i møte den 21. november 2016, sak 245/16, å sende forslag til Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF 2018 - 2021 på høring. Høringsfrist er satt til 20. februar 2017. Kommuner og andre interesserte har tidligere gitt innspill til tiltaksplanen etter drøftingsmøter som fylkesrådet, Hedmark Trafikk FKF og Statens vegvesen holdt med kommunene vinteren/våren 2016. Fylkesrådet inviterer nå kommuner og andre interesserte til å uttale seg. Fylkesrådet ønsker gjennom høringen å få generelle tilbakemeldinger på hvordan tiltaksplanen kan bli et best mulig verktøy og styringsredskap for videreutviklingen av kollektivtilbudet - gjerne med forslag til konkrete forbedringer av dokumentet. Fylkesrådet og Hedmark Trafikk FKF vil etter høringsperioden endelige tiltaksplanen skal utformes. Fylkestinget Utdrag skal vedta endelig tiltaksplan fra fylkeskommunens Rutestruktur og helhetlig ta stilling til hvordan den i møte i juni 2017. saksutredning: reisekjede: Målet er å videreutvikle et solid stamnet! bestående av toglinjer, regionlinjer og bylinjer, hvor tilbudet skal være fast,_frekvent og forutsigbart. Kollektivtransporten skal være trygg og tilgjengelig. Dette innebærer en prioritering av regionlinjer og bylinjer hvor potensialet for økning i antall reisende er størst. Bestillingstransport (blant annet FLEX) nedtones eller fases ut, og erstattes av lokallinjer der hvor det er god dekning av ordinære reisende. Linjer som er tilpasset behovet for skoletransport er åpne for ordinære reisende. Det vurderes innført servicelinjer betaler. Side l l av 28 hvor bestiller Sak 5/17 Det grønne skiftet: Målet er å redusere utslipp av klimagasser og gå over til mer klimavennlige drifisfonner i kollektivtrafikken, slik at fylket nærmer seg det overordnede målet om et klimanøytralt Hedmark i 2030. Tiltak for å øke andelen kollektivreisende på strekninger hvor kollektivtransport er et altemativ til privatbil, vil bidra til å nå dette målet. Det skal også fokuseres på bedre samhandling med andre transponformer som privatbil, sykkel og gange. Temaet handler også om å innføre transportmidler som bruker mer klimavennlig drivstoff. Informasjon og marked: Standardisering Målet er å kommunisere med og informere av informasjon og bruk av mobile løsninger: kundene på stadig bedre og mer hensiktsmessige måter, samt god markedsføring av kollektivtrafikken. Det legges vekt på å videreutvikle digitale kommunikasjonsogså vekt på forenkling og forutsigbarhet. Lære folki Hedmark å reise kollektivt Målet er å øke bevisstheten rundt kollektivtilbudet kollektivtrafikken og billetteringsløsninger. og bidra til holdningsendring Det legges som gjør at utgjør en større andel av folks reisehverdag Kapittel 4 om gjennomføring omhandler forholdet mellom ambisjonsnivå og økonomiske rammer. Det viser merkostnader ved ulike driflsopplegg og investeringskostnader ved innføring av mer klimavennlige busser. Viktigheten av samordnet areal- og transportplanlegging påpekes ogsa. Kapittel 5, kunnskapsdelen, status for kollektivtrafikken tiltaksplan skal vedtas, omhandler i Hedmarki og tallene evaluering av tiltaksplanen for inneværende periode i dette kapittelet vil bli oppdatert i endelig versjon. l dette kapittelet ligger flere av vurderingene bak tiltakene som er foreslått, for eksempel det bør satses på stamnett og hvorfor FLEX-tilbudet ikke foreslås videreført. Gjennomsnittlig antall ordinære samt 2016. Tall for hele året 2016 vil være kjent når endelig reisende pr. avgang og kostnader pr. ordinære hvorfor reisende. I 2015 hadde regionlinjene i fylket det høyeste antallet ordinære reisende pr. avgang, med et gjennomsnitt på 13,47 passasjerer. Lavest kostnad pr. reise finner vi på bybusslinjene, som har en gjennomsnittskostnad pr. reisende på kr. 38,75. Side 12 av 28 Sak 5/17 En sammenstilling er presentert i tabellen under: ylinjer edmarken 9,39 38,07 låmdalen 6,96 41,07 sterdalen 5,08 40,66 8,24 38,75 jennomsnitt Bylinjer ogionlinjor Hedmarken 21,99 55,01 Iåmdalen 9,90 127,88 sterdalen 3,91 559,71 jennomsnitt Regionlinjer LEX Hedmarken llllnprutcr Østerdalen ID Tolga Tabell 7: Reisefordeling 13,47 99,77 1,49 624,90 1,72 422,25 1,41 2015, fordelt på antall reisende pr. avgang og kostnad 413,33 i lLr.pr. reise. Saksvurdering: Noen hovedpunkter fra fylkesrådets vurderinger: Det foreslås å satse på effektive, forutsigbare og gode kollektivløsninger der hvor potensialet for økt kollektivandel er størst, enklere informasjons- og billetteringsløsninger som er tilgjengelige der folk er, mer miljøvennlige driflsforrner, og vekt på å øke bevisstheten rundt kollektivtilbudet. Erfaringene fra bestillingstransport, som for eksempel FLEX, viser at kostnadene - i forhold til antallet reisende - derimot ikke har svart til forventningene. I den nye tiltaksplanen foreslås det derfor å gå bort fra det som var grunnlaget for ordningen med FLEX -å erstatte lokallinjer med bestillingstransport for å gi et bedre tilbud til en rimeligere pris A til å gjeninnføre lokallinjer, kjørt med tilpasset kapasitet på tidligere FLEX-avganger som har hatt god dekning av ordinære reisende. Fylkesrådet mener dette gir et bedre og mer forutsigbart tilbud til publikum. Satsningen på stamnettet i form av regionlinjer og bylinjer, er gode tiltak for å øke kollektiv transportandel der hvor privat biltrafikk og kollektivtransport konkurrerer, og potensialet for økning i antall kollektivreisende er størst. Dette vil også potensielt gi størst bidrag til reduksjon i utslipp av klimagasser fra transportsektoren. Fylkesrådet ønsker en tilbakemelding gjennom høringen på om tiltaksplanens prioritering av regionlinjer og bylinjer, samt gjeninnføring av lokallinjer istedenfor Side l3 av 28 Sak 5/17 bestillingstransport Fylkesrådet i områder presiserer for skoletransport, Noen hovedpunkter Stamnett består med god dekning at omfanget av lokallinjer, vil måtte begrenses i tiltaksplanen av følgende l.in]e nummer av ordinære reisende, er riktig satsning. utover avganger som er tilpasset behovet av tilgjengelige økonomiske ressurser. 2018-2021: linjer (2016/Z017): Strekning Supplerer Merknad to; Bybuss Hamar Bybuss Elverum Nei Nei Bvbuss Kongsvinger Nei 51 Stange 170 Elverum - Tangen - Espa - Løten Ekspress - Ja/ Nei Moelv ~ Gjøvik Brumunddal171 Ja - Hamar - Gjøvik Hamar 172 Hamar - Elverum 270 Moelv - Lillehammer 400 Kongsvinger Supplerer tog Moelv Nei Ja Ja - -E16-Skarnes Ja Supplerer Sand tog Kongsvinger 470 Sand —Eidsvoll 500 Kongsvinger » Flisa - Elverum Nei Kongsvinger - ja 575 ikke — Biri- Gjøvik - Skarnes Nei Charlottenberg 751 Engerdal 902 Rena ~ Elverum - Trysil - Elverum 951 Koppang - Rena 952 Koppang - Rendalen 971 Folldal - Alvdal - Tynset Nei Ja Ja - Tynset Nei Nei/ ja Supplerer tog Alvdal — Tynset 981 - Røros Tynset Tabell 1: Stan-mett (regionlinjer og bylinjer) Ja pr. 2016/2017 3.2.1. Regionlinjer -På strekninger togtilbudet hvor det er et togtilbud, - l de områdene for buss tenkes som ikke har et togtilbud, å ha samme rundt disse regionlinjene på regionlinjer hyppigere vil det øvrige kollektivtilbudet organiseres fra tiltaksplan frekvens, er det buss som vil kjøre regionlinjene. som tog - rask fremføring egenskaper og færre stopp. på samme måte som trafikken 2014-2017 bli bygd opp rundt Regionlinjene Busstrafikken rundt togtilbudet. viser at fokus på færre linjer med lengre Satsningen driftsdøgn og har vist seg å gi gode resultater 3.2.2. Bylinjer - Utvikle - Vurdere robuste bylinjer å «strekke ut» enkelte en slik radius at bylinjer - Bylinjer i Hamar, bylinjer frekvens og Kongsvinger. til rundt best kan konkurrere skal ha så hyppigfrekvens siden hyppig Elverum at takting alltid vil gi akseptabel 15 km ut fra hovedknutepunkt. Det er innenfor med privatbilen. mot øvrige overgangstid. Side l4 av 28 regionlinjer ikke vil være nødvendig, Sak 5/17 3.2.3. Lokallinjer -Lokallinjene ordinære vil i stor grad være tilpasset behovet for skoletransport, og er også åpne for reisende. - Tilpasses befolkningsgrunnlag og pendlerstrømmer -Utviklingen på lokallinjer vil variere noe fra linje til linje, og vil så langt det er mulig, tilpasses slik al det er mulig å kople disse avgangene inn mot stamlinjenettet - Lokallinjetilbudet styres av vedtatt skolerute (190 skoledager pr. år). 3.2.4. Bestillingstransport - Bestillingstransport vurderes tilbudet faller fra i forbindelse - Det vurderes samme benyttet tilbud til og fra kommunesenter, der med skolefridager. om det skal innføres område, som et utfyllende for at transporten krav om at det må være minimum tre passasjerer som skal til skal kjøres. 3.2.5. Servicelinjer - Bygger på prinsippet bestiller betaler, Billettinntektene refimderes bestiller. -Tilrettelagte linjer der man benytter og hvor ledig transportkapasitet avtaler for å styrke tilbudet etter bestillers foretakets -Linjene kan legges ut på fylkets infonnasjonskanaler Hvilke konsekvenser har så dette 2018-2021 for Tolga-samfunnet? Noen hovedpunkter kommunestyret forslaget - reiseplanlegger, til Tiltaksplan bør drøflei forhold til høringsinnspill Den eneste stamruta 0 Lokallinjene ut til og fra Tolgas bygder vil i all hovedsak (190 skoledager pr år. v Mulighetene ønske. «apper» mm. for Hedmark 0 med forslaget (regionlinje) leies ut til bestilleren. Trafikk FKF i saken: via Tolga er linje 981 Tynset-Røros-Tynset. for bestillingstransport vil antakeligvis om at det må være minimum basere seg på skolerutene kunne bli betydelig tre passasjerer redusert som skal til samme i og område, for at transporten skal kjøres. 0 Kan servicelinjer være aktuelt i Tolga? Et forsøk på en slik linje er ruta Sand Eidsvoll som ble innført i 2015, hvor Nord-Odal kommune og Hedmark Trafikk delte på finansieringen. Fylkesrådet vil gjeme ha tilbakemelding mulighet bør innføres som et punkt i tiltaksplanen. Rådmannens innstilling: Saken legges fram for kommunestyret uten innstilling. Side 15 av 28 på hvorvidt FKF en slik HEDMARK FYLKESKOMMUNE Adressateri henhold til Iiste Hamar, 21.11.2016 Deres ref: Vår rel: Sak nr. 16/17052 - 3 Saksbeh. Øystein Sjølie Tlf. 62 54 46 67 Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF 2018-2021 - Høring Fylkesrådet vedtok i møte den 21. november 2016, sak 245/16, å sende forslag til Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF 2018 - 2021 på høring. Høringsfrist er satt til 20. februar 2017. Kommuner og andre interesserte har tidligere gitt innspill til tiltaksplanen etter drøftingsmøter som fylkesrådet, Hedmark Trafikk FKF og Statens vegvesen holdt med kommunene vinteren/våren 2016. Vi inviterer nå kommuner og andre interesserte til â uttale seg. Fylkesrådet ønsker gjennom høringen à få generelle tilbakemeldinger pâ hvordan tiltaksplanen kan bli et best mulig verktøy og styringsredskap for videreutviklingen av kollektivtilbudet - gjerne med forslag til konkrete forbedringer av dokumentet. Fylkesrådet og Hedmark Trafikk FKF vil etter høringsperioden ta stilling til hvordan den endelige tiltaksplanen skal utformes. Fylkestinget skal vedta endelig tiltaksplan i møte ijuni 2017. Vi ber om at høringssvar sendes til Hedmark fylkeskommune Elektronisktil ostmottak med kopi til Hedmark Trafikk: hedmark.or Eller: Hedmark fylkeskommune Pb 4404, Bedriftssenteret 2325 Hamar Fulkesrådet BESØK Parkgata B4,Hamar THHOH 8254-10 00 PUSY Pb.4404,Bedriflssenlerel.2325 E PUST:[email protected] ORG Mi HAMAR 942118 217 www.hedn1ark.org HEDMARK FYLKESKOMMUNE Høringssvar merkes med referansenummer: Kopi sendes elektronisk til: ost 16/17052 hedmark—trafikk.no Eller: Hedmark Trafikk FKF Disenstrandvegen 4 2321 HAMAR Høringsversjonen er også lagt ut på Hedmark fylkeskommunes nettsider på www.hedmark.or Med vennlig hilsen Per-Gunnar Sveen fylkesrâdsleder Vedlegg: - Saksframlegg - Høringsversjon med protokoll av tiltaksplan Dette dokumentet Kopi: — Hedmark Trafikk FKF for Hedmark Trafikk FKF 2018 - 2021 er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. HEDMARK FYLKESKOMMUNE Liste over høringsinstanser dette brev er sendt til: Kommunene i Hedmark Regionrådene i Hedmark Fylkesmannen i Hedmark Statens Vegvesen Taxi Hedmark AS Nettbuss AS Trønderbilene AS Boreal Transport Jernbaneverket NSB AS ROM Eiendom AS Norges Turbileierforbund NHO Innlandet LO Oppland fylkeskommune Akershus fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Region Värmland Region Dalarna Hedmark Trafikksikkerhetsutvalg Interne: Rådet for likestilling for funksjonshemmede Hedmark fylkes eldreråd Ungdommens fylkesting Hedmark fylkes flerkulturelle Hedmark fylkeskommune råd videregående opplæring HEDMARK FYLKESKOMMUNE Saknr. 16/17052-1 Saksbehandler: Øystein Sjølie Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF 2018-2021 - Høring Innstillin til vedtak: Fylkesrådet vedtar at vedlagte høringsversjon av Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF 2018-2021 sendes på høring. Høringsfrist settes til den 20. februar 2017. Vedlegg: » Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF 2018 - 2021 - Høringsversjon Hamar, 14.11.2016 Per-Gunnar Sveen fylkesrádsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksutredning Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF 2018-2021 - Høring Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse Innledning og bakgrunn Dette er andre gang det blir utarbeidet med en overordnet I fylkesrådets i Fl’-sak 12/16. er hjemlet en 4-årig tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF etter at modellen Regional Samferdselsplan 2016 for Hedmark Trafikk FKF ble foretaket bedt om â bidra til arbeidet oppdragsbrev med ny tiltaksplan erstattet den tidligere kollektivtransportplanen. 2018 - 2021. Arbeidet skulle følge prosessen for handlingsprogram 2018 - 2021 og koordineres for fylkesveger av fylkeskommunen. Fylkesrådet vedtok i sak 7/16 den 18.01.2016 å be Hedmark Trafikk KFK om å igangsette utarbeidelse av forslag til tiltaksplan 2018 - 2021. Tiltaksplanen fylkesrâdets samarbeidserklæring ungdommen og innspill iarbeídet møtene med alle fylkets kommuner Vegvesen. Oppsummering være i samsvar 2012 - 2021, og den bør legge vekt pâ utvikling av for Hedmark fylke. Hedmark Trafikk ble bedt om å evaluere gjeldende tiltaksplan, som kvalitetssikring føringer i er grønt skifte, og det gode liv. Videre skal tiltaksplanen med mål og strategier i Regional Samferdselsplan kollektivløsninger i overordnede for perioden 2016 - 2019, hvor stikkordene er framtida, god infrastruktur framtidsrettede skal ta utgangspunkt og å bruke resultatene med à utforme ny tiltaksplan. ijanuar- av evalueringen Foretaket deltok også på mars 2016, sammen med fylkeskommunen fra kommunerunden og evaluering av tiltaksplanen og Statens for inneværende periode utgjør grunnlagsmateriell som må vurderes i utformingen av ny tiltaksplan. I brev av 15.06.2016 ble foretaket bedt om â legge følgende til grunn ved utarbeidelsen av forslag til tiltaksplan: u Økonomiske o Profil på rutetilbudet: rammer: Fylkeskommunens økonomiplan I best mulig grad ivareta et godt nok kollektivtilbud befolkning generelt, samtidig som kollektivtransportandelen områder hvor privat biltrafikk og kollektivtransport I skal øke på strekninger Reduksjon av utslipp av klimagasser: Økt satsing på miljøvennlig Markedsføring, informasjon om kollektivtilbudet, og billettering: gjøre kollektivtilbudet og i konkurrerer. utslipp av klimagasser med mål om nullutslippsbusser o for Hedmarks drivstoff og reduksjon av i fylket innen 2025 Legge vekt på god markedsføring og informasjon kjent, samt enkle og effektive informasjons- og billetteringsløsninger. - Universell utforming: kollektivtransport v Bidra til utviklingen av en stadig mer universelt utformet i Hedmark. Evaluering av tiltaksplanen for 2014 » 2017, innspill fra kommuner og foretakets prosjekt «Hedmark Trafikk mot 2020» Skisse til tiltaksplan 2018 - 2021 ble oversendt til fylkeskommunen mens utkast til høringsversjon ble oversendt til fylkeskommunen ved utgangen av august 2016, medio oktober 2016. Forslaget til tiltaksplan skal sendes på høring gjennom vedtak i fylkesrådet, perioden medio november handlingsprogram av fylkestinget og høringen foreslås lagt til 2016 - 20. februar 2017, parallelt med høringsperioden for for fylkesveger 2018 - 2021 (2023). Endelig tiltaksplan skal etter planen behandles i juni 2017. Saksopplysninger -fakta Forslag til tiltaksplan 2018 - 2021 er inndelt i følgende kapitler: 1. Innledning 2. Føringer 3. Mål og tiltak 4. Gjennomføring 5. Evaluering av tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF 2014 - 2017 og status for kollektivtrafikken i Hedmark 2016 Ordliste innledningen starter med en kort beskrivelse av Hedmark fylke og definisjon av kollektivtransport, Ieder fram mot fire temaer som foreslås som tiltaksplanens satsningsområder og for perioden 2018- 2021: o Rutestruktur og helhetlig 0 Det grønne skiftet - Informasjon o Å lære folk i Hedmark å reise kollektivt og marked: Standardisering Disse satsningsområdene om «et effektivt reisekjede av informasjon og bruk av mobile løsninger skal bidra til å oppfylle fylkeskommunens og klimavennlig kollektivtilbud» hovedmål for kollektivtrafikken og skal være i tråd med føringene som listes oppi kapittel 2. Kapittel 3 omhandler forslag til mål og tiltak for planperioden innenfor de fire satsningsområdene, som bygger opp under foretakets hovedmål om å øke den kollektive transportandelen Kapittelet er strukturert og deretter slik at hver hoveddel begynner med målformuleringer listes tiltak og beskrivelser opp. Hovedgrepene i fylket. innenfor hvert tema, som foreslås under hvert satsningsområde er som følger: Rutestruktur o helhetli Målet er å videreutvikle tilbudet reisek'ede: et solid stamnett skal være fast,frekvent bestående og forutsigbart. av toglinjer, Kollektivtransporten regionlinjer og bylinjer, hvor skal være trygg og tilgjengelig. Dette innebærer en prioritering er størst. Bestillingstransport av regionlinjer og bylinjer hvor potensialet for økning i antall reisende (blant annet FLEX) nedtones eller fases ut, og erstattes av lokallinjer der hvor det er god dekning av ordinære reisende. Linjer som er tilpasset behovet for skoletransport åpne for ordinære reisende. Det vurderes innført servicelinjer Det grønne skiftet: hvor bestiller betaler. er Målet er â redusere utslipp av klimagasser og gå over til mer klimavennlige kollektivtrafikken, slik at fylket nærmer seg det overordnede driftsformer i målet om et klimanøytralt Hedmark i 2030. Tiltak for á øke andelen kollektivreisende på strekninger hvor kollektivtransport er et alternativ til privatbil, vil bidra til å nå dette målet. Det skal også fokuseres på bedre samhandling transportformer som privatbil, sykkel og gange. Temaet handler også om å innføre transportmidler som bruker mer klimavennlig Informason Målet er med andre drivstoff. o marked: Standardiserin av informas`on o bruk av mobile I snin er: â kommunisere med og informere kundene på stadig bedre og mer hensiktsmessige måter, samt god markedsføring av kollektivtrafikken. Det legges vekt på å videreutvikle vekt på forenkling digitale kommunikasjons- og billetteringsløsninger. Det legges også og forutsigbarhet. Lære folk i Hedmark å reise kollektivt Målet er â øke bevisstheten kollektivtrafikken rundt kollektivtilbudet Kapittel 4 om gjennomføring viser merkostnader klimavennlige og bidra til holdningsendring som gjør at utgjør en større andel av folks reísehverdag omhandler forholdet ved ulike driftsopplegg busser. Viktigheten mellom ambisjonsnivå og investeringskostnader av samordnet og økonomiske ved innføring av mer areal- og transportplanlegging evaluering av tiltaksplanen rammer. Det påpekes også. Kapittel 5, kunnskapsdelen, omhandler for inneværende status for kollektivtrafikken i Hedmark i 2016. Tall for hele året 2016 vil være kjent når endelig tiltaksplan skal vedtas, og tallene i dette kapittelet vil bli oppdatert ligger flere av vurderingene periode samt i endelig versjon. I dette kapittelet bak tiltakene som er foreslått, for eksempel hvorfor det bør satses på stamnett og hvorfor FLEX»tilbudet ikke foreslås videreført. Tiltaksplanen avsluttes med en forklarende ordliste. Vurderinger Fylkesrådet ønsker gjennom høringen å få generelle tilbakemeldinger et best mulig verktøy og styringsredskap til konkrete forbedringer for videreutviklingen er størst, enklere informasjons- mer miljøvennlige er i den store sammenhengen et spørsmål om for Hedmark Trafikk vil kunne være et godt bidrag til å oppfylle hovedmål for kollektivtrafikken Det foreslås å satse på effektive, forutsigbare kollektivandel kan bli med forslag vi skal ha for å bidra til à oppfylle målene for Hedmarks utvikling. Fylkesrådet mener at forslaget til tiltaksplan fylkeskommunens -gjerne av dokumentet. Hvilke tiltak som skal gjøres innenfor kollektivtrafikken, hva slags kollektivtilbud på hvordan tiltaksplanen av kollektivtilbudet driftsformer, Evalueringen av tiltaksplanen om «Et effektivt og klimavennlig og gode kollektivløsninger og billetteringsløsninger kollektivtilbud». der hvor potensialet som er tilgjengelige for økt der folk er, og vekt på å øke bevisstheten rundt kollektivtilbudet. for inneværende periode viser at satsning på stamnett, driftsdøgn og frekvens, samt økt markedsføring og informasjon om tilbudet, har gitt resultater i form av passasjerøkning utover fastsatte mål. Erfaringene fra bestillingstransport, som for eksempel FLEX, viser at kostnadene - i forhold til antallet reisende - derimot ikke har svart til forventningene. I den nye tiltaksplanen foreslås det derfor å gå bort fra det som var grunnlaget for ordningen med FLEX -å erstatte lokallinjer med bestillingstransport for å gi et bedre tilbud til en rimeligere pris -til å gjeninnføre lokallinjer, kjørt med tilpasset kapasitet på tidligere FLEX-avganger som har hatt god dekning av ordinære reisende. Fylkesrådet mener dette gir et bedre og mer forutsigbart tilbud til publikum. Satsningen på stamnettet i form av regionlinjer og bylinjer, er gode tiltak for å øke kollektiv transportandel der hvor privat biltrafikk og kollektivtransport konkurrerer, og potensialet for økning i antall kollektivreisende er størst. Dette vil også potensielt gi størst bidrag til reduksjon i utslipp av klimagasser fra transportsektoren. Fylkesrådet ønsker en tilbakemelding gjennom høringen på om tiltaksplanens prioritering av regionlinjer og bylinjer, samt gjeninnføring av lokallinjer istedenfor bestillingstransport i områder med god dekning av ordinære reisende, er riktig satsning. Fylkesrådet presiserer at omfanget av lokallinjer, utover avganger som er tilpasset behovet for skoletransport, vil måtte begrenses av tilgjengelige økonomiske ressurser. Kollektivtransport defineres i planforslaget andre reisende. Bestillingstransporten som et system som tilbyr folk å reise sammen med i Hedmark har svært få reisende pr. avgang. Kunnskapsdelen av tiltaksplanen viser i 2015 et gjennomsnitt på 1,49 ordinære reisende pr. avgang på FLEX Hedmarken og 1,72 ordinære reisende pr. avgang på bestillingsruter i Østerdalen. I forbindelse med bestilllngstransport vurderes det om det skal innføres krav om at det må være minimum tre passasjerer som skal til samme område, for at transporten skal kjøres. Dette tilsvarer kravet i Trygt Hjem-ordningen for ungdom i Hedmark. Fylkesrådet ønsker tilbakemelding på høringsinstansenes syn på et slikt krav. Det vurderes å innføre mulighet for servicelinjer, som bygger på prinsippet bestiller betaler, og hvor ledig transportkapasitet leies ut til bestilleren. En bestiller kan for eksempel være en kommune eller en større bedrift, og bestilleren benytter foretakets avtaler for å styrke tilbudet etter eget ønske. Et forsøk på en slik linje er ruta Sand - Eidsvoll som ble innført i 2015, hvor NordOdal kommune og Hedmark Trafikk FKF delte på finansieringen. Fylkesrådet vil gjerne ha tilbakemelding på hvorvidt en slik mulighet bør innføres som et punkt i tiltaksplanen. Fylkeskommunen er opptatt av å lede an i det grønne skiftet. Mer klimavennlige busser vil gi en gunstig klimaeffekt, men det har også stor klimaeffekt å få flere bussreisende på bekostning av privatbil. Nullutslippsbusser i byene krever investeringer i et kostnadsomfang som kan bli vurdert opp mot kostnader til drift av rutetilbudet. I løpet av høringsperioden skal det gjennomføres regionvise høringsmøter med kommunene og de fire regionrådene i Hedmark. Dette blir fellesmøter for handlingsprogram for fylkesveger 2018 - 2021 og tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF 2018 - 2021. Konklusjon Fylkesrådet vedtar at vedlagte høringsversjon av Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF 2018-2021 sendes på høring. Høringsfrist settes til den 20. februar 2017. Sak Sak 6/17 HØRING Arkiv: STRATEGISK PLAN REGIONRÅDET FOR FJELLREGIONEN 130 &l3 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Behandling 6/17 16/1111 Stein Halvorsen av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 6/17 Kommunestyret 26.01.2017 Utskrift sendes Høringsuttalelsen til: sendes innen 1. februar til post@t]ellregionen.no Vedlegg: l. 2. Andre Strategisk plan for Fjellregionen - invitasjon til høring Forslag på Strategisk plan for Regionrådet for Fjellregionen dokumenter 29.09.2016 2017-2021 i saken: HØRING STRATEGISK PLAN REGIONRÅDET Saksopplysninger: Regionrådet for Fjellregionen har sendt ut på høring Regionrådet 2017-2021» for Fjellregionen FOR FJELLREGIONEN forslag til «Strategisk med handlingsplan 2017-2018. plan for Fristen er satt til 1. februar. Endelig forslag til plan legges fram for arbeidsutvalget vånnøtet i Regionrådet for Fjellregionen. Rullering av Strategisk startet med en drøfting og rådmenn ijanuar mer omfattende i mars/april og sluttbehandles på plan for Regionrådet for Fjellregionen og Strategisk næringsplan i arbeidsutvalget i desember 2015. Etter strategisamling for ordførere 2016 vedtok involvering AU på sitt møte i februar en plan for det videre arbeidet med enn noen gang tidligere. Administrasjonen i regionrådet har fulgt planen, og følgende aktiviteter er gjennomført: - Kommunene, fylkeskommunene og andre organisasjoner ble invitert til å komme med innspill til rulleringen med frist 20.mai 2016. Det kom innspill fra Tolga, Folldal og Os kommuner, administrasjonen i Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i - Hedmark. Næringsforum videregående i Fjellregionen, bondeorganisasjoner, Rørosregionen Næringshage, de skolene, Ungdomsrådet for Fjellregionen og enkeltbedrifter ble invitert til å komme med innspill i to møter i arbeidsutvalget. med innspill - til det videre arbeidet Bedrifter, organisasjoner innen 20.mai 2016. Det ble utarbeidet et opplegg med å utvikle og enkeltpersoner med hovedfokus Alle inviterte takket ja og bidro Fjellregionen. ble utfordret til å gjennomføre på forslag til hvordan Side 16 av 28 det kan skapes gjestebud flere Sak 6/17 arbeidsplasser, trygghet og inkludering som grunnlag for befolkningsvekst i Fjellregionen samt andre temaer gjestebudene mente var viktige. Det kom innspill fra om lag 10 gjestebud. I tillegg til disse planlagte aktivitetene ble det i slutten av mai gjennomført en strategisamling for alle medarbeideme tilknyttet regionrådets administrasjon og leder og nestleder i regionrådet. Arbeidsutvalget ble orientert om status og en foreløpig også gjort vedtak om å iverksette med mål om vekst i sysselsetting skisse på møtet i juni. På møtet ble det et samarbeid med SINTEF om analyse og forslag til tiltak og befolkning. Første samling ble gjennomført 24. august 2016 med solid deltakelse fra alle kommunene, begge fylkeskommunene og bred deltakelse fra næringslivet. Forslag som framkommer etter den andre samlingen er foreslått innarbeidet Strategisk plan etter høringsrunden eller gjennom tiltaksplaner. Regionrådgiveren - Arbeidet fortsette har vurdert at følgende er de viktigste innspillene som har kommet: med næringsutvikling med vekst i sysselsettingen som et resultat, må - Arbeidet for befolkningsvekst må fortsette Regionen må bli bedre på kommunikasjon - Arbeidet til regionrådet og andre samarbeidspartnere lnvolvering Innsatsområdene må spisses - i og markedsføring på mange plan må forankres bedre med sterkere l saksframlegget som følger med forslaget til «Strategisk plan for Regionrådet Fjellregionen 2017-2021», legges det ikke fram forslag om en egen strategisk Dette satsingsområdet mener man ivaretas gjennom forslaget til strategisk for næringsplan. planen. Det er forslag på fire hovedinnsatsområder: - Kommunikasjon Næringsutvikling Kompetanseutvikling - Infrastruktur Siden det ikke foreslås at helse videreføres som et eget satsingsområde, vil tidligere vedtatt plan ikke bli rullert. Det arbeidet som er gjort på dette området tidligere, vil eventuelt være bidrag til et kommunalt initiert arbeid med interkommunalt iverksatt et felles arbeid i forhold til kompetanseutvikling samarbeid. Det er allerede med utgangspunkt i helsesektoren. Saksvurdering: Innledningsvis i forslaget til strategisk plan redegjøres det for roller og ansvarsfordeling mellom regionrådet og kommunene, og her heter det blant annet: «Kommunene er selvstendige enheter med beslutningsmyndighet. Det er derfor kommunene som har ansvar for å vurdere behov for interkommunalt samarbeid. Regionrådet skisserer at de allikevel kan spille en koordinerende rolle og være en drøftingsarena for behov, innhold og form på interkommunale vurdere om og eventuelt administrasjon til dette tjenester i hvilken i tillegg og tiltak i fiamtida.» grad de ønsker til at regionrådet I forhold til rolleavklaringer rundt næringsarbeidet Handlingsplan for 2017-2018. Dette bistand kan være innebærer en naturlig er dette ivaretatt Side l7 av 28 at kommunene fra regionrådets gjennom drøftingsarena. forslag til må Sak 6/17 om organisering, Det er også lagt inn et avsnitt Hvert satsingsområde, infrastruktur, utarbeide kommunikasjon, der det heter følgende: næringsutvikling, skal ha en egen referansegruppe. en tiltaksplan, sammenheng og at tiltak og ressurser og koordineres» kommunikasjon Dette forslaget og markedsføring, en fornuftig kompetanseutvikling Referansegruppa knyttet til hvert satsingsområde legges fram forankring og har ansvar for å bidra til å både og involvering. ses i for å bli bedre Rådmannen på mener det er og god tilnærming. Det legges fram forslag om at gjeldende visjon «25.000 i 2020 - klart vi kanl» erstattes med visjonen «Rom for å skape - tid til å leve». Dette forklares med at den gjeldende visjon av mange er oppfattet som et konkret mål, som for mange synes uoppnåelig med bakgrunn at det er utfordrende nok å opprettholde dagens befolkningstall på i underkant av 23.000 innbyggere. Det er krevende å finne gode visjoner. De skal være noe å strekke seg etter, de skal signalisere noe og gi et løfi. Samtidig skal de ikke bli for uoppnåelige, eller bare bli floskler. Rådmannen synes forslaget danner De! er i forslaget utgangspunkt Følgende et bra utgangspunkt foreslått at regionens i regionens for en diskusjon. attraktivitet og verdiskapingsevne skal styrkes med fortrinn. hovedinnsatsområder er altså foreslått: - Kommunikasjon ° Næringsutvikling ° Kompetanseutvikling ° Infrastruktur Det påpekes at bærekraftige på alle hovedinnsatsområder. og miljøvennlige løsninger bør prege alle tiltak som iverksettes Dette er godt ment, rådmannen er mer usikker på hvordan dette skal gjennomføres i praksis. og måles l forslaget er tre innsatsområder kultur og idrett. Kommunikasjon tatt ut i forhold til gjeldende er et nytt hovedinnsatsområde. plan: helse, rekruttering Arbeid med kommunikasjon og og markedsføring er avgjørende for å lykkes med å nå ut med våre fortrinn og hva som faktisk skjer og er av muligheter i regionen. Dette er et gjennomgripende strategisk grep som skal øke effekten av den innsatsen som gjøres i regionrådet og av andre. Det arbeidet som må gjøres på dette området er omfattende, virkemidler og profesjonalitet organisering må framgå med en rekke interne og eksteme og dedikerte ressurser. Konkrete i en egen kommunikasjons- For alle hovedinnsatsområdene er det forsøkt målgrupper, behov for ulike tiltak samt finansiering og og markedsføringsplan. å forbedre og konkretisere formuleringer samt rydde i forhold til mål, strategier og hovedaktiviteter. Handlingsplan 2017-2018 er foreslått lagt inn som en del av «Strategiplan for Regionrådet for Fjellregionen 2017- 2021». Man har valgt en utforming av dokumentet som skal synliggjøre sammenhengen mellom overordnete langsiktige mål innenfor Side 18 av 28 hovedinnsatsområdene, delmål, Sak 6/17 strategier og en handlingsplan med hovedaktiviteter. på. Tanken er at det ut fra hovedaktivitetene ved hjelp av referansegruppene. I handlingsplanen med hovedaktiviteter Dette er også en måte å spisse arbeidet skal utarbeides enda mer konkrete tiltaksplaner er det lagt til grunn at det arbeidet som allerede pågår skal gjennomføres som planlagt. l tillegg kommer kommunikasjonsog markedsplanplan konkrete tiltak, nødvendig evaluering og avklaringer i forhold til næringsarbeidet og opprettelsen med av referansegrupper. Det er en målsetting at arbeidet i referansegruppene skal bidra til mer dynamiske og bedre forankring. Det er vurdert til å gi mer effektivitet rullering av handlingsplanen, som også er foreslått. Rådmannen synes dert er fornuftig en overordnet Rådmannen strategisk at strategisk plan med handlingsplan og bedre resultater næringsplan tiltaksplaner enn en årlig utgår og at man ender opp med som skal rulleres. støtter forslagene som er til hovedsatsingsområder. Et overordnet mål om å styrke regionens attraktivitet og verdiskapningsevne med utgangspunkt i regionens fortinn synes også fomuñi g. Det at alle tiltak som iverksettes skal være bærekraftige og miljøvennlige synes politisk korrekt. Som sagt er rådmannen mer skeptisk Siden det står skal p_r§g§ er det jo ikke absolutt, Rådmannen synes at planen med tiltaksdel til hvordan dette skal måles og vurderes. så det kan stå som en fomuflig har en god struktur ledetråd. og form. Langt bedre enn det man har hatt tidligere. Hva er overordnet mål, hva er delmål og strategier? Dette er krevende og fortsatt synes rådmannen det er en vei å gå før man blir tydelige nok. Spesielt inn mot område Næringsutvikling burde man tatt en runde. Rådmannen har allikevel ingen konkrete endringsforslag å komme med. Navn på regionen: Det har blitt reist en debatt hva regionen skal kalles. Kommunene har blitt utfordret på å komme opp med forslag. Det har allerede vært en del diskusjon rundt dette. Det synes ikke som det er noen lett vei i forhold til å enes om noe ny benevnelse på regionen. Bruk av navnet Fjellregionen har blitt kritisert med bakgrunn i at det er mange steder i landet som kan omtales som Fjellregionen. Både i regionen og for så vidt i Hedmark tror rådmannen at alle har en klar oppfatning av hva som er Fjellregionen Bruk av navnet har etter hvert også blitt brukt over veldig lang tid: Historien Arbeidets Fjellregionen og hvor den ligger. forteller at det var tidligere redaktør Hans Ludvig Grytbakk i lokalavisen Rett på Røros som innførte den geografiske benevnelsen ”Fjellregionenfl knytte Nord-Østerdal og Rørosregionen tettere sammen, og at denne ideen ble unnfanget sammen med ordføreme i Holtålen, Røros og Os; Håvard Kroken (Arbeidets Rett 06.0] . 1993). Hvordan det blir oppfattet for å Moen, Ame Kokkvoll i andre deler av landet er rådmannen og lnge mer usikker på. I den regionen er det ingen tvil om at Røros fremstår som det klareste merkenavnet. Noen vil nok hevde at så ikke er tilfellet. Men et sted som står på verdensarvlista og over mange år har bygget opp sitt navn som merkevare i både reiselivs- og matsammenheng er det ikke mange som når opp til. Det synes vanskelig å enes om at Røros-navnet brukes Side 19 av 28 som benevnelse på regionen. Det måtte Sak 6/17 nok det kombineres med andre navn på en slik måte at det hadde blitt krevende å bruke. For langt og komplisert. Inntil det finnes et grunnlag for å enes om et annet navn på regionen finner ikke rådmannen noen god grunn til å endre på det man har i dag. Fjellregionen er kanskje ikke optimalt, men det er på ingen måte noe som står til hinder for å lykkes med blant annet det legges opp til i ny strategisk på området som dekker Nord-Østerdal plan. Og bruken Fjellregionen som en felles benevnelse og Rørosregionen har snart blitt brukt i 25 år. Den er ingen grunn til å endre det så lenge man ikke er helt omforent om at noe annet tjener oss bedre. Rådmannens innstilling: 1. Forslag til «Strategisk plan for Regionrådet for Fjellregionen 2017-2021» med 2. handlingsplan2017-2018 vedtas Regionen fortsetter under navnet/benevnelsen Side 20 av 28 Fjellregionen VLALGS: 'l Alle kommunene i Fjellregionen Sør-Trøndelag fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Organisasjoner Data: og andre interesserte 29.09. 2016 Arkiv:A-2016 Jrn: 9460 Strategisk plan Regionrådet Regionrådet Fjellregionen for Fjellregionen sender med dette forslag til «Strategisk plan for Regionrådet 2017-2021»med handlingsplan 2017-2018ut pà høring med frist 1. februar. for Fjellregionen forslag til plan legges fram for arbeidsutvalget - invitasjon til høring for Endelig i mars/april og sluttbehandles på vármøtet i Regionrådet for Fjellregionen. Arbeidsutvalget behandlet et utkast til plan fra administrasjonen ble det bedt om to endringer, som begge er ivaretatt av protokollen fra møtet gjelder dette: «Strategi under hovedinnsatsomrádet på sitt møte 26. september 2016.Der i det vedlagte Kompetanseutvikling høringsforsiaget. Slik det framgår endres fra «Elevene i de videregående skolene skal ha et så omfattende utdanningstilbud som mulig» til «Elevene i de videregående skolene skal ha et så bredt utdanningstilbud som mulig med god kvalitet». Administrasjonen bes vurdere et annet begrep enn «avstandsulempene for Fjellregionen minimaliseres» i hovedmålet for hovedinnsatsomrádet Det siste er endret til «Næringsliv av så høy kvalitet at betydningen og innbyggere av avstander infrastruktur» i Fjellregionen skal ha tilgang til infrastruktur reduseres» Saksutredningen til arbeidsutvalget følger pa de neste sidene. Dersom det er ønskelig à fá oversendt noe av grunnlagsmaterialet som er omtalt i saksutredningen, kan regionràdgiver kontaktes. Det samme gjelder om at det er ønskelig med en orientering/dialog eller spørsmål. Regionràdgiver Rune Jørgensen kontaktes pà tlf 95110577 eller e-post: rune.`or ensen hedmark.or Høringsuttalelser Med vennlig hilsen Rune Jørgensen Regionràdgiver sendes innen 1. februar til ost 'ellre ionen.no SAKSUTREDNING Sak 51/2016: Saksbehandler: AU-MØTE 26.09.16 Rullering av Strategisk plan -forslag Rune Jørgensen Rullering av Strategisk plan for Regionrådet for Fjellregionen og Strategisk næringsplan startet med en drøfting i arbeidsutvalget i desember 2015. Etter strategisamling for ordførere og rådmenn ijanuar 2016 vedtok AU på sitt møte i februar en plan for det videre arbeidet med mer omfattende involvering enn noen gang tidligere. Administrasjonen a har fulgt planen, og følgende aktiviteter er gjennomført: Kommunene,fylkeskommunene og andre organisasjoner ble invitert til å komme med innspill til rulleringen med frist 20.mai. Det kom innspill fra Tolga, Folldal og Os kommuner, administrasjonen i Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark. 0 Næringsforum i Fjellregionen, bondeorganisasjoner, Rørosregionen Næringshage, de videregående skolene, Ungdomsrådet for Fjellregionen og enkeltbedrifter ble invitert til á komme med innspill i to møter i arbeidsutvalget. Alle inviterte takket ja og bidro med innspill til det videre arbeidet med å utvikle Fjellregionen. o Bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner ble utfordret til à gjennomføre gjestebud innen 20.mai. Det ble utarbeidet et opplegg med hovedfokus på forslag til hvordan det kan skapes flere arbeidsplasser, trygghet og inkludering som grunnlag for befolkningsvekst i Fjellregionen - samt andre temaer gjestebudene mente var viktige. Det kom innspill fra om lag 10 gjestebud. I tillegg til disse planlagte aktivitetene medarbeiderne tilknyttet regionrådets Intensjonsavtale og samarbeidsavtale ble det i slutten av mai gjennomført en strategisamling for alle administrasjon og leder og nestleder i reglonrådet. for kommunene Holtålen, Røros og Os i forbindelse med kommunereformen er også gjennomgått. Arbeidsutvalget ble orientert om status og en foreløpig skisse på møtet ijuni. På møtet ble det også gjort vedtak om å iverksette et samarbeid med SINTEF om analyse og forslag til tiltak med mål om vekst i sysselsetting og befolkning. Første samling ble gjennomført 24. august med solid deltakelse fra alle kommunene, begge fylkeskommunene og bred deltakelse fra næringslivet. Forslag som framkommer etter andre samling 23. september kan innarbeides i Strategisk plan etter høringsrunden eller gjennom tiltaksplaner (se omtale av dette senere i saksutredningen). Regionrådgiver legger ikke fram alle skriftlige innspill som er mottatt eller referater fra de ulike samlingene, og kommenterer heller ikke enkeltforslagene. Dokumentene kan framlegges dersom det er ønskelig. Alle innspillene er vurdert og er viktige for det videre arbeidet og iverksettelse av tiltak. Kort oppsummert er de viktigste innspillene etter administrasjonens Arbeidet med næringsutvikling Arbeidet for befolkningsvekst Regionen må bli bedre Arbeidet til regionrådet . involvering Innsatsområdene Alle hensynene med vekst i sysselsettingen vurdering følgende: som et resultat, má fortsette må fortsette på kommunikasjon og markedsføring på mange plan og andre samarbeidspartnere må forankres bedre med sterkere må spisses er forsøkt ivaretatt i forslaget til «Strategisk plan for Regionrådet for Fjellregionen 2017-2021 », som nå legges fram. Det legges ikke fram forslag om en egen strategisk næringsplan. Dette satsingsområdet o ivaretas gjennom denne planen med fire hovedinnsatsområder: Kommunikasjon Næringsutvikling Kompetanseutvikling Infrastruktur Siden det ikke foreslås at helse videreføres som et eget satsingsområde, vil tidligere vedtatt plan ikke bli rullert. Det arbeidet som er gjort på dette området tidligere, vil eventuelt være bidrag til et kommunalt initiert arbeid med interkommunalt samarbeid. arbeid iforhold til kompetanseutvikling med utgangspunkt Det er allerede iverksatt et felles i helsesektoren. innledningsvis iforslaget til strategisk plan redegjøres det for roller og ansvarsfordeling mellom regionràdet og kommunene, og her heter det blant annet: «Kommunene er selvstendige enheter med beslutningsmyndighet. Det er derfor kommunene som har ansvar for à vurdere behov for interkommunalt samarbeid. Regionrådet kan likevel spille en koordinerende for behov, rolle og være en drøftingsarena innhold og form på interkommunale tjenester og tiltak iframtida» Dette innebærer at kommunene má vurdere om og eventuelt hvilken grad de ønsker bistand fra regionràdets administrasjon til dette i tillegg til at regionràdet kan være en naturlig I forhold til rolleavklaringer for 2017-2018. i drøftingsarena. rundt næringsarbeidet er dette ivaretatt gjennom forslag til Handlingsplan Det er også lagt inn et avsnitt om organisering, der det heter følgende: «Hvert satsingsområde, kommunikasjon, ha en egen referansegruppe. at tiltak og ressurser knyttet Dette forslaget forankring næringsutvikling, og infrastruktur, skal legges fram báde for á bli bedre pà kommunikasjon og og markedsføring, og involvering. Dersom dette forslaget vedtas, vil administrasjonen sammensetning av disse referansegruppene, referansegruppe Det legges kompetanseutvikling Referansegruppe har ansvar for à bidra til å utarbeide en tiltaksplan, til hvert satsingsområde ses i sammenheng og koordineres» komme tilbake med et forslag til mandat og som vil variere noe. Det er allerede opprettet en i forhold til næringsarbeidet. fram forslag «Rom for á skape -tid om at gjeldende «25.000i 2020 - klart vi kanl» erstattes visjon med visjonen til á leve». Dette forslaget har sammenheng med at den gjeldende visjon av mange er oppfattet som et konkret mål, som for mange synes uoppnàelig med bakgrunn at det er utfordrende nok å opprettholde dagens befolkningstall på i underkant av 23.000 innbyggere. Gledelig nok kan det registreres en samlet vekst hittil i år. Forslaget ivaretar oppmuntring kan tilby. etter administrasjonens for å skape vurdering gode verdier som engasjement, inkludering vekst og at alle skal ha et godt liv med alle de gode kvaliteter og våre samfunn Det foreslås også en endring i det overordnete målet til «Styrke regionens attraktivitet og verdískapingsevne med utgangspunkt í regionens fortrinn» Dersom vi lykkes med dette vil resultatene oppfylle de gjeldene målsettingene om at alle skal leve det gode liv, et lønnsomt og framtidsrettet næringsliv med økt antall arbeidsplasser og innbyggere. Forslaget til overordnet mål er: Styrke regionens artraktivitet og verdiskapingsevne Dette skal oppnás gjennom målrettede aktiviteter - med utgangspunkt i regionens fortrinn. innen følgende hovedinnsatsomràder: Kommunikasjon Næringsutvikling Kompetanseutvikling Infrastruktur Bærekraftige og miljøvennlige hovedlnnsatsomráder. Regionrådgiver oppfatter Det sies at innsatsen sammenfallende som bør gjøres løsninger at innspillene må spisses synspunkter ifellesskap. om oppgaver og konsentreres Samtidig samarbeidsordninger bør ta ansvar Samtidig pá alle for er noe sprikende. uten at det er helt er det lange ønskelister over hva tatt ut i forhold til gjeldende plan: helse, rekruttering og kultur og idrett. er av den oppfatning at det pá mange helse ikke skal være et hovedinnsatsomràde, resultater. regionrádet om færre oppgaver, pà hva som skal prioriteres. l forslaget er tre innsatsomràder Regionrådgiver skal prege tiltak som iverksettes vis er beklagelig vil det være mulig å ta nye grep på dette omrâdet - om kommunene å legge fram forslag selv om det etter flere års forsøk vil prioritere dette. Det samme oppgaver kommunene màtte ønske à samarbeide om. gjennom gjelder om at ikke er oppnådd interkommunale i forhold til andre store Kommunikasjon er et nytt hovedinnsatsområde. Arbeid med kommunikasjon og markedsføring er avgjørende for å lykkes med å nå ut med våre fortrinn og hva som faktisk skjer og er av muligheter i regionen. Dette er et gjennomgripende strategisk grep som skal øke effekten av den innsatsen som gjøres i regionrådet og av andre. Det arbeidet som må gjøres på dette omrâdet målgrupper, behov for ulike virkemidler er omfattende, og profesjonalitet med en rekke interne og eksterne og dedikerte ressurser. Konkrete tiltak samt finansiering og organisering må framgå i en egen kommunikasjons- og markedsføringspian. Som regionrådgiver tidligere har gitt uttrykk for i sak som ble utsatt av arbeidsutvalget tidligere i år, vil det være riktig å starte dette arbeidet med en avklaring om hvorvidt Regionrådet for Fjellregionen skal skifte navn eller ikke. Men uansett må vi nå målene gjennom å satse på de riktige tiltakene og vellykket kommunikasjon og markedsføring i de riktige kanalene. Dette vil også være viktig for á bedre forankringen av aktiviteter, som så mange har gitt uttrykk for. For alle hovedinnsatsområdene er det forsøkt å forbedre og konkretisere formuleringer samt rydde i forhold til mål, strategier og hovedaktiviteter. Etter regionrådgivers vurdering innebærer disse forslagene ingen kursendringer på hovedinnsatsområdene som videreføres, og kommenteres derfor ikke nærmere. Handlingsplan 2017-2018 inngår som en del av «Strategiplan for Regionrådet for Fjellregionen 20172021». Vi har valgt en utforming av dokumentet som skal synliggjøre sammenhengen mellom overordnete langsiktige mål innenfor hovedinnsatsomrádene, delmål, strategier og en handlingsplan med hovedaktiviteter. Dette er også en måte å spisse arbeidet på. Tanken er at det ut fra hovedaktivitetene skal utarbeides enda mer konkrete tiltaksplaner ved hjelp av referansegruppene. I handlingsplanen med hovedaktiviteter er det lagt til grunn at det arbeidet som allerede pågår skal gjennomføres som planlagt. I tillegg kommer kommunikasjons- og markedsplanplan med konkrete tiltak, nødvendig evaluering og avklaringer i forhold til næringsarbeidet og opprettelsen av referansegrupper. De enkelte hovedaktivitetene gjøres muntlig under behandlingen blir derfor ikke nærmere av saken og ved eventuelle kommentert presentasjoner her, men kan av forslaget om dette er ønskelig. Det er en målsetting at arbeidet i referansegruppene skal bidra til mer dynamiske tiltaksplaner og bedre forankring. Regionrådgiver tror at dette vil være effektivt og gi bedre resultater enn en årlig rullering av handlingsplanen, På grunn av utsettelsen strategiske som også er foreslått. Det foreslås derfor en rullering høsten 2018. av planlagt AU-møte i høst i tràd med den opprinnelige 7. september, er det ikke mulig å sluttføre arbeidet med planen. Etter samråd med regionrådsleder foreslås det derfor at høringsfristen settes til 1. februar Dette innebærer behandling av endelig forslag i arbeidsutvalget i mars/april og Regionrådet for Fjellregionen på vårmøte. Denne forsinkelsen vil ikke medføre noen vesentlige nye utfordringer i forhold til det løpende pågående arbeidet fra administrasjonen, men vil selvsagt kunne forsinke eventuelle Nye tiltak som måtte komme som følge av høringsrunden. Forslag til vedtak: Forslag til «Strategisk plan for Regionrådet for Fjellregionen 2017-2021» med handlingsplan 2017-2018 sendes pà høring til kommunene og fylkeskommunene og legges ut på regionràdets hjemmeside med høringsfrist 1. februar 2017. Endelig forslag til plan legges fram for arbeidsutvalget i mars/april og sluttbehandles pà vårmøtet i Regionrådet for Fjellregionen. Forslag til AU 26. september Vedtatt av Regionrådet 2017 - 2018 for Fjellregionen med Handlingsplan 2017 - 2021 Strategisk plan for Regionrådet for Fjellregionen A V«..(,Q,1S: L kan behandle de saker utvalget selv finner formålstjenlig eller en eller flere kommuner ønsker. Kommunene er selvstendige enheter med kan likevel spille en koordinerende rolle og være en drøftingsarena for behov. innhold og form på interkommunale Forslag til AU 26. september Regionrådgiver har ansvar for koordinering på tvers av satsingsomrádene, arbeid opp mot AU og overordnede myndigheter i fylkene og nasjonalt i tillegg til sekretariat for Jernbaneforum Røros- og Solørbanen og Ungdomsrådet for Fjellregionen. Regionrådgiver har også administrativt lederansvar i regionrådet. Arbeidsutvalget (AU), med alle ordførerne, en representant for rådmennene og en representant fra fylkeskommunene, der STFK har en observatørstatus, har ansvar for den ordinære drift og fungerer som styringsgruppe for ulike prosjekter der andre formelle krav ikke tilsier noe annet. Hvert satsingsområde, kommunikasjon, næringsutvikling, kompetanseutvikling og infrastruktur, skal ha en egen referansegruppe. Referansegruppe skal ha ansvar for å bidra til å utarbeide en tiltaksplan, og at tiltak og ressurser knyttet til hvert satsingsområde ses i sammenheng og koordineres. Organisering Strategisk plan for Regionrådet for Fjellregionen med handlingsplan er styringsdokument for regionrádet sammen med vedtektene, og beskriver de viktigste satsingene i regionrådets regi. Det forventes at det er en sammenheng mellom regionrådets plan og kommunenes planer. Kommunene har ansvaret for å skape denne sammenhengen. regionrådet. Gjennomføring av utviklingsarbeidet i seg sjøl gir også arbeidsplasser både i kommunene gjennom prosjektledere og hos andre utviklingsaktører som Rørosregionen Næringshage, Rådhuset Vingelen, Fishspot mfl. gjennom at oppdrag gjennomføres av disse aktørene. Regionrådet har blant annet utviklingsprosjekter for å fremme næringsutvikling gjennom utvalgte satsinger vedtatt på politisk nivå, men skal ikke jobbe med bedriftsutvikling. Den enkelte bedrift har sine egne strategier, og kommunene og Rørosregionens Næringshage har ansvar for førstelinjetjeneste og veiledning ovenfor bedriftene. Regionrådet er en utviklingsaktørsom aktivt bidrar til à skaffe ekstern finansiering for å gjennomføre aktiviteter for à nå regionens felles mål, vedtatt av Regionrådet er en aktiv pådriver for å få gjennomslag hos besluttende myndigheter i saker som er særlig viktig for regionen, avgir uttalelser og deltar aktivt i nasjonalt og internasjonalt arbeid blant annet gjennom Fjellnettverket og Euromontana. interkommunalt samarbeid. Regionrådet tjenester og tiltak i framtida. beslutningsmyndighet.De har ansvar for å levere lovpålagte tjenester til befolkningen. Det er derfor kommunene som har ansvar for å vurdere behov for Arbeidsutvalget Regionrådet for Fjellregionen er et samarbeidsorgan mellom Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Rendalen kommuner samt Hedmark og SørTrøndelag fylkeskommuner. Organet behandler politiske saker av felles interesse mellom kommunene, og saker som fremmer regionens interesser i fylkes- og rikssammenheng. I tillegg kan regionrådet ta initiativ til og støtte opp om felles prosjekter og tiltak i regionen. Innledning Rolle- og ansvarsfordeling regionråd og kommuner " ' _' ' ses i sammenheng. fortrinn. De inngår i felles samfunnsutvikling, hovedinnsatsomràder. og griper inn i hverandre. og miljøvennlige løsninger skal prege tiltak som iverksettes på alle Kommunikasjon Næringsutvikling Kompetanseutvikling Infrastruktur Bærekraffige - hovedinnsatsomràder: Forslag til AU 26. september Kommunikasjon er bindeleddet mellom innsatsområdene, rette kanaler, skal målene nås. og et gjennomgripende strategisk grep. Gjennom riktige satsinger og vellykket kommunikasjon i de Regionrådets utviklingsarbeid skal legge til rette for et samfunn der alle som bor her og de som kommer hit som besøkende og innflyttere, opplever å bli inkludert og får muligheter til å bidra med sine ressurser. For å nå målene i strategisk plan, må innsatsomrádene ' ' i regionens Dette skal oppnås gjennom målrettede aktiviteter innen følgende utgangspunkt med - tid til å Ieve>> Overordnet mål Styrke regionens attraktivltet og verdlskapingsevne «Rom for å skape Visjon Forslag til AU 26. september Samhandling internt som gir god infomasjon og synliggjør oppgaver og tiltak intemt og med samarbeidspartnere samordne aktiviteter for à Systematisk utveksling"av íñiorníasjon' iverksette lillak fra koinmunikesions- og _. matkedsfaringsplanen . Aktivt pévirkningsarbeid gjennom , _ . 7 "Regionrédgiver Regionràdgi-/er . Regionradgiver og arbeidsutvalget Regionràdgiver og arbeidsutvalget Handjlngspiln 2017-2018 Ansvar nettverk og strategisk bruk av media ' V Utarbeide en kommunikasions- og markedstøringsplan med ansvarfordeling og forslag til finansiering rb 'd " ` _'V ' Hovadllnlvluur Etablere referansegruppe i` ' :)aas,::1l:,Smc:g;,‘ee;gS;:Z::),::ige kanaler - Profesjonell profilering av regionen som attraktiv bo-_ Strategier _ Finansiering Drift/prosjekt Drifvprosiekt DnR/prosjekt Drift ev- O - I u .- . . u - ` _ ' w "' n I år, ”h” V"`"`"""'"`*'T“"“”'*`:"` u-- _ I ' " Mølivere Referansegruppe! -- i f‘ ‘ 'W ' Finansiering "‘ n Prosjektleder RN“) Prosjektleder _ ’ "Prq;,-.uu§¢ér (gwmomfmng Heartland " ScandinavianHeartland Scandinavian Heartland scandmawan . (gjennomføring RNH) s°"“'"""'°" ”°""a"" . Prosjekt Tynset&Raros Dm R"’9‘°""° "‘°"“9"5"" PW* - Prosjektleder Næringshage. Rerosregionen —-- » ~-» Massepmdusert - i Regionale næririgsejefer/ Arnvf nr I. ':;;;:mom:aairgi5rp1r§a'ti:fuwmamgavbsun« Prosjektleder _skreddersam Stimulere til innovasjon og nye metoder I‘ med sfudflfluphds1agä` næringslivet i Røros "uwklingaakmmmi Iandlåmlte! «Pédm/eras »-»~’~w - -—-~v iprimærlandbrukog umkfingsakfimeter fBidra ti å naringsmiddelproduksjon Koordinem og “me i ar-.a- "'"`*"` "2D'ii'f-fli1'l' ~ nettverksbygging, o nærlngsutvikllngsarbeidet ' .-I. Felles rn¢teI%.mod;.opma_ygi_Mt{In'ng cg Strategier . Prioritere og koordinere Forslag til AU 26. september i ' '-vo- Forslag Stimulere bærekraftig verdiskapning i . . . . . I Regionale WW og;EOU-;-a_ -Y H samarbeid I prosjektleder Drifll prosjekt Drift/prosjekt Drifllprosjekt Prosjekt Tynset åRøros _ Prosjekt Tynset S-Røros . Prosjekt Tynset &Røros Dritt/prosjekt Drift/prosjekt Arbeid forflere offentlige arbeidsplasser ,. . .i f. , s I Arbeide forfâfsikape ; rat-ningerav etablering av arkiverpa Tynset lrateidspiassbrvifiegialien Regionale næringssjeler Prosjekt Tynset å Røros 7:amei&1;Trar77ewn1zaan'T5'’‘”r«s,a»aT7‘’s«fi #3 " ` Drift/Prosjekt Regionalenæringssjefer aseerdan " ' I ' ' Regionale næringssjefer Ameadgtonetaauaqng §g§gasen;ens.Nom- n=.%n'n9sl°kale.r og d næringssjefer Tynsata-Rams K_ommunikasjon,. pra!5lering1ag.ke_:n:aktarbeid mot mulige etabieljerg- med Regionale m Prosjektleder Prosjektleder _' Regionale Tnæringssjeler/ I VI ` u -yrriålrettredeI satsinger “n h* SINTEF, maso: ogmare satsinger VB§7g:ée'ne/tx\i<;§ g ‘firms? uttrilrlingsaktører Aktivt arbeid itarlgold W V Koordineringsmøter i . og p ‘TiIFetle'legg'e7fEii'T\7'-Ts'5l:ii17i9,’ef’l€nyttei{fl’ arriangeme _ næringssje-fer Prosjektleder eksisterende arrangen-entemg vendensa mag" - for investering og tililytting L av gmndem og emblem bedrmer Legge tilrette ' gzgflgnrsrgnlrnens poslsjon "men V til AU 26. september bedrifter til nyetablaring/knoppskyting eksisterende Stimulere gründere, nyetablerere og » reiseliv09 beswksnsering far an Regionale næringssjeler brukogamallifrnidsboliger ' ' f" "T" ’ ' ’ Eldretilfieve«gkUvite2érKny;tgXfil‘al}erede -Açmare og firkäeülefvíâe-íäíe-ia Bidra til akt kunnskap og nettverksbygging Forslag til AU 26. september og samhandling desentralisert, høyere utdanningstilbud iht. regionens behov Aktivt arbeide for A sikre et godt Aktiv satsting pà fagutdanning med fagskoler og lærlingeplasser fylkeskommunene mellom de videregående skolene og utdanningstilbud Aktivt arbeide for et godt helhetlig kunnskap» og ungdom utdanningsinstitusjoner i for à utvikle ungt entreprenørskap regionen tilbud l videregående opplæring som i Fjellregionen» Regionkoordinator og høyskole medarbeider og samarbeidspartnere. medarbeider og arbeidsutvalget høyskolenettverk nasjonale lettkaien'Mimiàsíninäeinstiiuiiioeief. ‘Haas Regionkoordlnetor/ avaesentransen i* av armoguwaaaag -vuerai_s«oe'roi“n5m§a;mg' ‘Arbours Regionrádgiverl organisering rfiadtumtxsnvesym hovskoletibyd Kertlegge iritereíee - og lrompetaiisebehov Ed!à tilby etterspurte utdannlngstllbud i offentlig pg privat sektor av fagfolk med riktig kompetanse Gjennomføring av tiltakene i «Kompetanseheving og rekruttering Regionkoordinator/ Arbeidsutvalget Regionrádgiverl Arbeidsutvalget Regionkoordinatorl Regionrádgiverl Regionkoordinator sektor i regionen. Ansvar Regionkoordinator Stimulere til opprettelse evflere laarlingeplasser i offentlig og pnvet nye fagskoletilbud Støtte opp om fagskoleri ved Storsteigen og bidra til etablering av opprettholde og videreutvikle regionen har behov for 'Bidra aktivt med innspill. deltakelse i ulike fora og media for à Utvikle og giènnornføre Skapende ungdumsmesse Giennomtøretiltakene i «Grnne lobber med unge ideer og ny Hmdllrigeplen 2017-2018 Heiredaldhrlteter' involvere bedrifter. Strategier Finansiering Drift/prosjekt Drift/prosjekt Drift/P rosiekt Drifl/Prosiekt Drift/Prosiekt Drift Prosiekt Grønne jobber og dnlt Prosjekt Grønne jobber Forslag til AU 26. september Elablerereferaneegruppe'W _' ' som en del av felles karrieresenter 'Giennomfare (tiltakleíáfeáfäbleiæ el flerkulturelt samarbeidsløsninger 'm Veiledning verdiskapningssenler 'l Planlegge o'g"gje’n'n’orf1'f¢fe’et pilolkurs for fremmedsprákllge som skal gjøre dem bedre ruste; til jobb og et godt liv l regionen Etablere mine, og AklM pávlrkrnngsarbeid Iefáldfte frarrí vlktigheten av desenlrale uldanningstilbud og else synligheten av tilbudene SH-Bl + dnfl SH-Bl + drift arbeidsutvalget 'Reglonràdgiverog Drift Regiankoordinator Regionkoordinalor Forslag til AU 26. september situasjoner/hendelser, ' Vurdere strategisk saker for madieutipill og fronte viktige saker i nasjonale mediaknnaler og NTP relevant ilt ` Gi írinspfll pääkílèllsäàkerlliønngefèfatåbudsjett i" w Regionrádgiverlreglonrádet Ansvar 2017-2018 og andre aktuelle leverandører relevantesammenhenger i luftfart, bredbånd og sjukehus for à løfte gode argumenter Bistå'kornmuíéne rneflrkonrdineringi arbiiclet .2 å ‘ L, i' v , i r , r, 'Etablere mk7énuenappp"f7""_"‘.‘ " " '" "" F. _ rued å fa bygget-u reitbflülfiberi hele regionen arbeidsutvalget Regionradgiverog Regional næringssjel Drift Drift/prosjekt Drift apeoieiistholsetílbud i regionen mare akfivf'FEf§hfimthEIi§‘éif’g23dt‘ Regionrédgiver i Dritt/Prosjekt Drift Drift Regionràdgiver Ragionràdgiver Finansiering Drift Drift 'I3b1t2:I1_iifflaE~)ii%§iiiutHa“i!}Tdn§“fl'<i»?tFriéE1'inii§;suI" ‘ Regionalnæfingssjel kollektivtransportililllrli regionen for tíafikk] ATB. NSB' Dette i samàfiaaidlhaiå kunnskap vei. Tilegna oss og utvikle god innen jembane. i`r`nótêFT dgfförlííttíarlieidet for utbedringav RV3. FV30 og andre lylkuveier Bidraaktivti nettverkknyttettil infrastrukturomrädene bedre rutetilbud Drivemålrettetpávirkningsarbeid Delta i 'rna’tér'i“J:e'1hbah§YO'1iJ‘i1‘1 og'foi'l§efléarbeidet Regionràdgiver siennorn(nasionale)medier forelektrifisering av Røros-og Solørbanansamt eks Statsbudsjett. NTP mm. relevante Aktivt påvirke rette myndigheleri Strategier Sak Sak 7/17 7/17 UTREDNING KOMMUNE Arkiv: OM VINGELEN MED STATUSEN - HVA VIL TOLGA NASJONALPARKLANDSBY C50 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Behandling 17/84 Kjersti Ane Bredesen av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 7/17 Kommunestyret 26.01.2017 Vedlegg: Rapport Vingelen Saksopplysninger: I kommunestyret utredningsoppgave Tiltak: Nasjonalparklandsby 2008-2013. 15. desember 2016 vedtok kommunestyret om Vingelen nasjonalparklandsby: Utrede hva vi vil med statusen i Tolga kommune som nasjonalparklandsby. følgende Statusen foreløpig gjeldende fram til 2018. Beskrivelse: Tolga kommune og landsbyrådet må finne ut hvordan statusen Vingelen Nasjonalparklandsby kan forankres, arbeides med i framtiden, og gi av effekter. Det utarbeides kommunestyret Ansvar: Sektor Tidsfrist: 01.06.2017 et eget mandat i januar for oppgaven, og plan for gjennomføring i samfunnsutvikling Nasjonalparklandsby-prosjektet ble etablert i 2008 av Mil jøvemdepartementet og Direktoratet for naturforvaltning, som et virkemiddel for økt verdiskaping i kommuner og bygder rundt våre store verneområder. Tolga kommune ble i 2008 gitt statusen nasjonalparklandsby statusen for 10 år. Mange av kriteriene for å få status som var allerede innfiidd i Vingelen før 2008. I det videre arbeidet for å sikre måtte en blant annet innfri følgende: - Det måtte utarbeides en stedsutviklingsplan - Nasjonalparklandsbyen måtte ha et spisested. Det måtte etableres et inforrnasjonssted for nasjonalparken med sterk lokal medvirkning. i bygda. En nasjonalparklandsby skal tilby det beste vertskap for tilrettelagte opplevelser av natur- og kulturarv, og være en naturlig innfallsport til den tilhørende nasjonalparken. l-ler skal både lokalbefolkning og besøkende få god informasjon om nasjonalparken. Landsbyen skal også tilby ovematting, servering og aktiviteter. Foreløpig er det bare fem nasjonalparklandsbyer i hele Norge. I tillegg til Vingelen er disse Geilo i Hol, Fossbergom i Lom kommune, Jondal i Jondal kommune, Storslett i Nordreisa kommune. Side 2l av 28 Sak 7/17 Saksvurdering: Det har skjedd mye i Vingelen etter at kommunen ble tildelt statusen. Bunåva er antakelig det i Vingelen har også vært framskyndet mest synlige tiltaket, men mye av sentrumsutviklingen har vært sentralt, for eksempel gjennom og infomasjon gjennom statusen. Tilrettelegging utad, gjennom hjemmesida markedsføring på fokus mye og bygda i mange små og store tiltak om bruk av tildelte Se vedlagt rapport fra 2013 for mer informasjon clcncom. www.vin midler. Se for øvrig utdrag fra kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027: SAMFUNNSDAL FRA KOMMUNEPLANENS K4P.5Dc.Iaventcg1'on Tolga er en del av verdensarven, seg fra Femllnd Nasjonalparki Kommuncn ”Røros bergstad og Circumferensen". øst til Forollhogna strekke,- ivest. Nasjonalpark Forollhogna Nasjonalpark er villreinens rike, omgitt av levende setergrender og bygder. Ved Vingelen, et av de best bevarte nasjonalparken ligger nasjonalparklandsbyen inngangen ' bygningsnuljøene i Norge, med laftede våningshus, fjøs og stabbur. Dette levende lokalsamfunnet er en naturlig innfallspoxt til Forollhogna Nasjonalpark og har et: aktivt jordbruk med seterdrift og et stort engasjement for utvikling av nye arbeidsplasser, Norge, og skal være spydspiss í arbeidet med Vingelen er en av fem nasjonalparklandsbyeri natur- og kulturbasert næringsutvikling i tilknytning til Forollhogna Nasjonalpark rollen som spydspiss Informasjonssenter og Forollhogna Nasjonalparklandsbyen for natur- VI VIL.- Videreuml/cle og kulturbasert danner for å ga i vår region. næringsutvikling Vingelen som nasjonaJpar/dandsbysom utgangspunkt spydspiss tbrregiouen fb; Forollbogna Nasjonalpark SLIGJØR yen ogForaI1}1ogm VI DET: Nasjonalparklandsb nas/onalparkens foretrukne sentrum fornarur- in/bnnayonssen ter skal være ogkzzlmrbasennæringsurwllrling er det forsøkt å sette opp en liste med spørsmål vi ønsker besvart. Det er også vi satte oss i søknaden om status i sentralt å kartlegge hvorvidt vi har nådd de målsettingene F.eks. folkemøte. Arbeidet må involvering. bred 2008. Dette arbeidet skal forankres gjennom da fi-isten er innen tre måneder. legges på et nivå som er gjennomførbart, l mandatet Rådmannens innstilling: Mandat: Sektor samfunnsutvikling spørsmål: skal, sammen med Nasjonalparklandsbyrådet, l) Hva vil Tolga kommune med statusen? for å videreføre 2) Er det lokalt engasjement 3) I-lvordan sikrer vi lokal forankring? statusen? Side 22 av 28 utrede følgende Sak 7/17 kan lokalt arbeid i Vingelen best organiseres? for Tolga kommune. Innspill. jf. ressurs og ambisjonsnivå 5) Forventningsavklaring Hvordan 6) Hvordan skal vi best organisere det samlede arbeidet? Skal vi ha et landsbyråd? gi råd til? Hvem skal landsbyrådet bør et evt. landsbyråd være sammensatt? rundt Forollhogna? 7) Hvordan kan vi bruke statusen til beste for alle bygdene og kommunene 8) Hvordan sikrer vi regional og nasjonal forankring? 4) Hvordan Side 23 av 28 s. n. '.s C. » .i H. ‘!:..':~¢v -- ~ ` VIN G E L E N Iuuovuu.nnLANDSIY Rapport Vingelen Nasjonalparklandsby 2008-2013 —om nasjonalparklandsbyene lnnledning Nasjonalparklandsbyene servloefunlsjoner skal være den naturilge innfallsporten til nasjonaiparkene, som overnatting, med mat og informasjon. I Norge har sitt utspring fra en studietur til Südtirol l 2005. Man flkk Ideen til nasjonalparkiandsbyer se hvordan ulike landsbyer spilte på sln nærhet til nasjonalparkene og hvordan styresmaktene am“ la til rette for en utvikling der flere tettsteder profilerte seg som nasjonalparklandsbyer. l februar 2008 fikk Geilo, Jondal, Lom, Storslett og Vingelen status som nasjonalparkiandsby,og i 2009 ble nasjonalparklandsbyene verdiskapingsprogrammet tatt opp som ett av 15 prosjekter l det nasjonale 'Naturen som verdiskaper". De fem nasjonaiparklandsbyene er svært forskjellige, nær sagt på alle måter. Dette har både vært en utfordring og en berikelse for fellesskapet. l perioden 2009 - 2011 ble det l nasjonalparkiandsbyenelagt vekt på stedsutvikling og lokale tiltak. Noe som innebar aktivt arbeid med tilrettelegging fastboende og utvikling av nye tilbud både for og tilreisende. Dette har hatt god effekt når det gjelder lokal forankring. Lokalbefolkningen er hyppige brukere av de nye tilbudene og vet å sette pris på dem. Det samme gjeldertilreisende på destinasjonen som har fått nye aktivitetstilbud landsbyene er en del av. I perioden 2012 - 2013 har fokus vært på fellestiltak og bred verdiskaping. Den største attraksjonsverdlen finner vi i nasjonalparkene. All verdiskaping skal være bærekraftig, naturkvaliteten skal ikke forringes. Målet erå kombinere lokal verdiskaping og naturvem. Nasjonalparklandsbyene er livskraftige lokalsamfunn som er bevisst denne oppgaven. Lokalsamfunnet har en sterk forankring og tilknytning til naturen, hvor innbyggeme er stolte av sine natur- og kulturverdler og ønsker å ivareta og utvikle disse. Vingelen nasjonalparkiandsby - Wngeiens status som nasjonalparklandsby har økt aktivitetsnivået i Tolga kommune og bygget opp under den eksisterende stoltheten, optimismen identiteten. Mye av gmnnlaget og for søknaden om å bli NPL, og tildelingen til . . wmu i i ~^ '* fint' Vingelen, er det grunnleggende ønsket om utvikling som er til stede l bygda. l flprosregionen og l Hedmark fylke har Vingelen blitt et varemerke for bygder med 1 i L f" livskraft. All aktivitet og utvikling som får «fotfeste» er basert på vilje og engasjement nedenfra, bade i grupper og fra enkeltpersoner. Nasjonalparklandsbyarbeidet har hatt en indirekte positiv effekt på veldig mye av utviklingen i bygda, både når det gjelder satsing i sentrum (uteområdet, nye boliger og treningssenter), utbyggingav skole og barnehage, stor satsing i landbruket (byggeaktivitet, nydyrking og tilrettelegging for utmarksbelte), turisme (blant annet utbygging av Vingelsgaard Gjestgiveri) og ikke minst mange positive presseoppslaggenerelt. I løpet av prosjektperioden mye er gjennomført er det gjennomført er det gode samarbeidet veldig mange konkrete tiltak. En av grunnene m 3153 og arbeidsfordelingen mellom kommune, private aktører som Vingelen Utvikling, lag og foreninger og ildsjeler. Midlene som er tildelt fra Verdiskapingsprogrammet for naturarven (VSP) har ofte utløst enda flere midler fra kommunen, Hedmark Fylkeskommune, av og til også lokale organisasjoner eller privatpersoner, og veldig mange bygdefolk har stilt opp på dugnad for å få gjennomført tiltakene. Det beste eksemplet på dette er Bunåva, som bl.a. huser Bunåva kafé og Forollhogna informasjonssenter, gode eksempel er muligheten som gjennom som ble bygd i 7.011. Andre prosjektet ble gitt bygdefolk, lag og foreninger til å søke mindre tilskudd til «tiltak til felles glede og nytte», som blant annet har resultert i to nye kulturstier og en natursti. lnnbyggeme i Vingelen har fått en økt bevissthet om at naturvem/nasjonalpark ikke bare er negativt, men også representerer en mulighet og ressurs, noe som kanskje også har ført til økt forståelse for vernet. Mye av verdískapingen må foregå i randsonene og í bygda, fordi Forollhogna nasjonalpark ikke skal gjøres tilgjengelig for besøkende. uavhengig av nasjonalparken, også skjedd Slik sett kunne mye av produktutviklingen men det er ingen tvil om at «navel» i Vingelen; Bunåva, ble realisert i dagens form som en direkte følge av nasjonalparken og den påfølgende landsby-statusen. l løpet av prosjektet har kommunen blitt mer bevisst sitt ansvar som tilrettelegger og samarbeidspartner med næring og frivillige organisasjoner. Vi har hatt flere gode samarbeidspartnere. Vi har hatt et godt samarbeid med nasjonalparkforvalteren for Forollhogna, bl.a. i form av jevnlig kontorfellesskap. Samarbeidet med Destinasjon Røros har også blitt styrket, og destínasjonsselskapethar brukt Vingelen nasjonalparklandsby som et fyrtårn l sin markedsføring. ikke minst har turistnæringen i Tolga fått en «samling i bånmi, med større fokus på hva som er viktig for dem samt kommunens rolle. Kommunen har også fått et større fokus på ansvaret som driver av turistinfo, og hvordan dette kan gjøres. Noe statusen ennå ikke har ført til i stor grad, men som forhåpentligvis vil gi en større effekt i framtida, er økt besøk og omsetning hos mange av ovemattingsbedriftene og aktivitetsleverandørene. Vingelen er en liten turistrlestinasjon, og det tar tid å bygge seg opp. Vi har også utfordringer når det gjelder rekruttering og vilje til å satse blant aktørene i reiselivet. Vingelen/Tolga er først og fremst ei landbruksbygd/iandbrukskommune, og turistnæringen er i stor grad en tilleggsnæring til landbruket (seterturisme, gardsovematting, hesteturisme mm), derfor er det essensielt å opprettholde landbruksaktiviteten fora kunne satse videre på turisme. Tiltak Bygging av Bunåva med bl.a. Forollhogna infosenter og Bunåva kafé Dette har vært Vingelen nasjonalparklandsbys største prosjekt. Arbeidet har involvert svært mange, og det er lagt ned store ressurser både økonomisk og dugnadsmessig.Så har også resultatet blitt svært bral Under planleggingen og byggingen var ca 50 personer fra Wngelen og Tolga dlrekte engasjert l ullke komiteer. Samvirkeforetaket Bunåva SA ble stiftet og solgte andeler for 525 000 kr blant bygdefolk, lag og foreninger, noe som tllsvarer l overkant av 1000 kr for hver innbyggeri Vingelen. På grunn av det store lokale engasjementet og innsatsen ble det også bevilget penger direkte fra Stortinget til Bunåva. Bunåva åpnet i 2011 og er et flerbrukshus og en møteplass for både bygdefolk og turister. Her samles folk på tvers av generasjoner, , yrker og interesser over en kaffekopp eller en matbit, på quiz, forfatteraften, -. = pubkveld eller på dugnadskafe. - ' Bunåva er åpen for alle og blir brukt mye idet daglige, blant annet på grunn av felles inngang med Iokalbutikken. _ = ' ` å? Foto: Ingrid Elde På Bunåva finnes både kafé/restaurant, informasjonssenter for Forollhogna nasjonalpark, boksamllng med bøker til utlån og turistinformasjon. I info-delen finnes en Interaktiv utstilling med bl.a. egne installasjoner for barn hvor de kan ta og føle på ulike gjenstander (f.eks. revepels, kjeve fra bever, melkeorgan, sopp/lav osv). Her finnes også storskjerm der det vises film og bilder fra Forollhogna og nasjonalparklandsbyen. ____ _, V h Bunåva hadde et totalbudsjett _ n _ ___ _ i på 6,8 millioner, og var et 3 spleiselag mellom mange aktører (se tabell). Flnansierin mill. kr Andelskapltal: i* —" - Tolga kommune 1, 8 Tolga-Os sparebank 0,5 Privatpersoner, 0,5 lag og foreninger Lokale bedrifter 0,05 Tilskudd: 0,3 _I Coop Oppdal 0,2 l Hedmark fylkeskommune 0,17 Tilskudd fra Stortinget 0,5 Nasjonalparkstyret 0,1 f U ;;._rs"—.", Dugnad, kalkulert verdi 0,5 [I Lån 2,2 Totalsum 6,8 mill.kr Verdískapingsprogrammet for naturarven T ' ' f' I ` " , . -~ -- ' 'i V'n _ ‘7" __.,`,,7 ,.f . E., . - —rvy-F.‘ ' å 'i-'Æíflu . _ _ ‘~‘ filrettelelng . y av turstler " A'`~ "j V _' _ _ lprosjektperioden er det fem __ _ turstier som har hatt " x ‘ (sekart).De har hovedfokus AV tidligere også vært merket, men har nå blitt «restaurert» med ny rydding, merking og skilting. Stiene går bl.a opp på bygdenære fjelltopper, til fiskevann og utleiehytter, og Turstier I Vingelen . _ - _ _ 7 __ t t.h.) med turforslag og vegbeskrivelse ved P-plassene er under utarbeidelse. Det er satt opp 4 rastebenker/bord ' seterområdene. _ (se foto der disseturenestarter.Folderemedturbeskrlvelsene ~ ---_' . ‘ Det er satt opp infoplakater alle er lettgåtte. `= nasjonalparken) ved utsiktspunkt i (bl.a. veier inn mot Skilting av seterveiene har blitt forbedret, og parkeringsplassen ved I e t. I ytta har blitt utv'd Sk'h ‘_R‘? . _ ___, _» ut. - få? p:meme» veduumspunn ' Rzstehenldhord .t- ...f Naturstl Det er ryddet og merket en natursti med 12 poster fra Movollen barn om sommeren) opp på Svartåsrabben. sansepost - en terrengløype (aktiv seter som driver seterleir for Postene er knyttet til husdyr/seterbruk og natur, samt en l blinde der du får testet sansene, husken og balansemotorlkken. Fasit finnes på toppen. Kulturstler Det er lagd en kulturstí som omfatter ulike kulturminner, stien starter ved avkjørselen til Vingelen fra fv. 30 ved Kvennan. l løpet av rundturen får man se bl.a. en fangstgrav for elg, ei ulvestue (ulvefelle), kolmile, klebersteinsbrudd og kvernhus/sagbruk. Runden er på bortimot fire kilometer, og tar en til \\_ to timer. Det er satt ut 6 poster/inforrnasjonspunkter ’ f .f langs stien. __ Det er lagd en kulturstí i Vingelen sentrum, med tekst og bilder på 10 infotavler. l F, 'i Det er også _ ..._ ' utformet kart/brosjyre. Hele vandringa går på vei/sti og er tilgjengelig for alle, og turen tar ca en , time. Kulturstien gir besøkende et blikk inn i både é ___ historien og nátida l bygda. `-`*' 'Z- lrwsfv-“f Post ved den gamle Kjertgjelen pl kulturstien i Vingelen sentrum lnformasjonstlltak Wngelen har fått ny designprofil med utgangspunkt i NPL-logoen, og det er lagd helt nye nettsider (wwwvingelenno) med engelsk oversettelse i f“fi kortversjon. Det er lagd brosjyre for Vingelen i henhold tll ny designprofil, engelsk flyer (kortversjon av brosjyren), samt informasjonsplakater på norsk og engelsk. Det er lagd en inforrnasjonsperm nasjonalparklandsbyen, C _ med generell informasjon på norsk og engelsk om om Forollhogna nasjonalpark og om ulike aktiviteter Permen finnes på turistinformasjonene og tilbud í bygda. og hos alle utleieenhetene. Vingelen har ikke lagd et nasjonalparkmagasin sllk som flere av de andre nasjonalparklandsbyene har gjort, men vi har benyttet muligheten til markedsføring i Olsokavisa. Olsok i Tolga er et årvisst ukelangt fenomen avjuli, og omfatter rundt 70 ulike arrangementer, vandrínger, loppemarked, i slutten bl.a. konserter, utstillinger, revy og idrettsarrangement. Den populære Olsokavisa som gis ut i forkant har et opplag på 13 000. l Olsokavisa for 2013 var det med et fire siders bilag om Vingelen nasjonalparklandsby. ` Hele avisa kan _. leses på htt : www.scribd.com doc 151031191 Olsokavisa-2013 , ' ' ' I _§ " ' ` Fotokonkurranser Det er arrangert tre fotokonkurranser med hhv. bilder ' fra Forollhogna nasjonalpark og omegn (2011 og j i 2012) og bilder fra Tolga kommune (2013). De beste ‘. T-3%‘ bildene er hengt opp i fotoutstillinger på Bunåva/Forollhogna infosenter. ' Det har vaert stor _. ~ q § oppslutning, med 71 bldrag i 2012 og 110 i 2013. Flnallst åpen klasse l fotokonkurransen 2012: Riyskatt tar lernen. Foto: Bemt Østhus Vertskapsrollen I prosjektperioden er det gjennomført regionalt vertskapskurs «Det gode vertskap» (arrangert av Destinasjon Røros) med ca 20 deltakere fra reiseliv og servicenærlng iTolga. Det er også arrangert lokalt I vertskapskurs «Bli kjent» for reiselivet i Tolga med hele 43 deltakere l 2012, inkludert alle ansatte ved turistinformasjonen ` - 3;», __ på Tolga og i Vingelen. Samtidig er ' ' turistinformasjonen iToIga styrket og det har kommet på plass to avdelinger; på Bunåva (Vingelen) og Caltex (Tolga sentrum). vertskaprtur I Vingelen:Besøkpå Aasgäruveuen2013 Kompetanseheving for reiselivet: Alle nasjonalparklandsbyene har samarbeidet om å gjennomføre Innovasjon Norge-kurs for reiselivet i regionen. I Vingelen ble kursene «bærekraft» «Opplevelsesdesígn»gjennomført våren 2013. og to Sommeren 2013 ble det arrangert to vertskaps/visningsturer til Vingelen. Den ene var «sommersleppn for medlemsbedrifteri tilbud til i servicenæring/reiselivi Destinasjon Røros/Røros Handelsstand, den andre var et regionen om å komme til Vingelen og bli kjent med tilbudene her. Til sammen deltok ca 35 personer. De som kom var veldig fornøyde og vil forhåpentligvis bli gode Vingelen-ambassadører for sine gjester i framtida. Arrangementer Hvert år siden 2008 har Vingelen marken Nasjonalparkens dag i mal/juni. 12008 ble det i tillegg marken offisiell åpning av Vingelen nasjonalparkiandsby, . og i 2011 åpning av Bunåva. To år _.. har det på samme dag blitt arrangert VM i reinskjøttbæring for I de tøffeste av de tøffe, med stor suksess.Det har også vært både konserter og faglige foredrag. løv-InaavBum: I Foroilhogna womuspnssenmzan f - .w _ i. ` I. l"' rv 471 l-"«. C Tilvenme og midten: NP dag 2010: Morsomme innslagfor alle aldersgrupper,bLa. barfotstl,og tilrettelagte naturpgdagoggh ;hi.,n,g,, lor ham og unge v/Manuela Hugger. Foto: Stein Kaasln. Til høyre: VM I reinskjøttbzring I 2012. Ijanuar 2013 ble det for første gang arrangert Forollhogna-konferanse, Y i i samarbeid med NP-styret. Det var stor interesse for konferansen med rundt 80 deltakere fra hele Forolihogna-området. Konferansen var en viktig møtearena Opprusting og forskjønnelse Utgangspunktet for forvaltning, av uteområdet politikere, brukere og grunneiere. I sentrum var et litt «stusseiig» og ikke minst trafikkfariig sentrum som var preget av seks store avfaliscontainere, samt tungtransport som måtte rye ut på skoleveien etter å ha levert varer. i prosessenmed opprusting har veien blitt lagt om for å bedre trafikksikkerheten, det er lagd en ny gang og sykkelvei forbi butikken/Bunåva, Sagmoen, butikkrampa containerne er flyttet fra sentrum til industriområdet på er flyttet fra forsiden til baksiden av butikken, det er anlagt et sitteområde med rastebenker utenfor Bunåva, det er lagt skifer foran Inngangspartiet og i sitteområdet og budeiestatuen er flyttet til sin endelige plassering i sitteområdet. _' esfmla/ å W . _ .l —»-.» --“I f_ _ FØR (til venstrej: Vingelen sentrum skjemmes av avfallsmntalnere, _ ETTER (midten og til høyrej: Contalnerne er fjernet og erstattet med en tørrmurav naturstein,det er lagt skifer utenfor inngangentil butikken/ Bunåvaog hudela har fått sinendeige plassering. Produktutvikling l samarbeid med Destinasjon Røros Elsykkel-utlele 33*.’ vI Det er gjennomført et «pionerprosjekt» på elsykkel i Fjellregionen f ¢M_‘__,q‘, (forprosjekt 2012-13) som har testet utleie av el-sykler i Vingelen, _ '“viáaæ i .t på Tolga og på Røros.Prosjektet undersøkte bl.a. hvilke '.- F“ M’ v ~ i sykkeltyper/modeller som egner seg til slik utleie og prøvde å finne ' - _ _. gode driftsmodeller. Alltid el åpen seter I to sesonger (2012 og 2013) har 7 seterbedrifter i Tolga og Dalsbygda gått sammen for at turister, uansett ukedag, skal ha et tilbud om å komme til en åpen seter, få oppleve den stemningsfulle i atmosfæren på setervollen, få omvisning og servering. Setrene ligger ifine turområder og kan tilby ulike aktiviteter «i .` -_ A for både voksne og barn. Lokalmatsafarl I tre sesonger har det blitt tilbudt lokalmatsafari i Vingelen. Safarien går med buss fra Røros og besøker utvalgte lokale matprodusenter og unike lokale serveringsstederpå rundturen. Deltakeme får smaksprøver og Iunsj av lokale råvarer, og det blir selvsagtanledning til å handle lokal mat. Mina Det er satt i gang arbeid med miljøfyrtårnsertifisering, både innad i kommunen og av private bedrifter. Det er et viktig tiltak for å nå målet om en helhetlig miljøprofil og Vingelen/Tolga som bærekraftig nasjonalparklandsby. med gjesteforedragsholder og miljøsertifisering. Det ble arrangert et åpent møte for reiselivet i september 2012 Beate Brostrøm - inspirator fra Storslett med hensyn til kurs i bærekraft Foreløpig er to bedrifter i Tolga kommune sertifisert. Medleoppslag Det har vært mange (positive) oppslag i media i løpet av prosjektperioden, lokal/regional presse (Arbeidets Rett og Østlendingen), først og fremst i men også i TV~Adressa og VG-nett (om elsykkel-prosjektet) -- i . ñcngaígjftlittcttl q;;\\unKfi'-;“‘P;:;('L_*“" ?§3vin:*‘°". .. -. _ l__ _, lfffàh. V' " ` 'U Q . \ (v:5".n ..'..?ä3~ff'“““"" t `. 3‘ v I f* 9 - . ._ _ 115.: "T‘.::=""‘:'-E«l3:'_f.!‘ Spinoff's Tolga kommune harjobbet mye med tettstedsutvikiing også bidratt til at vi har søkt andre prosjektmidler. 2013 tildelt omdømmemidler søkt Fjelipolitikkmidlene gjennom dette prosjektet. Prosjektet har Blant annet fikk Destinasjon Røros sommeren for utvikling av Iokalmat og seterturisme. Kommunen har høsten 2013 fra KRD om å øke bruken av utmark og setring som er vår usalgsvarelo. Framtldsiandbruket i Tolga (2008-2010) Tolga er en levende Iandbrukskommune, og har satset sterkt på også å kunne være det i framtida. Framtidsiandbruket var et mobiliseringsprosjekt som førte til 28 bruisutbygginger, 70 mill. investert i bygninger til 450 mjølkekyr og 955 vinterfôra sau i perioden Prosjektet 2008-2010, og tilsvarende l åra etter. er ikke en spin-off fra NPL-satsinga, siden det _ startet opp samtidig, men et prosjekt som har virka . _.:‘ 'I I' ', veldig positivt på utviklingen i bygda sammen med __ _, __ satsinga på Vingelen nasjonalparklandsby. ' J‘ Samdrifisfliset Flellmlllkbygdl henholdul lokalbyggesun(zum) Reisellvsprosjekt (2011-2015) støttet av Innovasjon Norge Vingelen Turist startet opp et forprosjekt og hovedprosjekt særtrekk iToiga/Vingelen til økt satsning og styrke rekrutteringen coaching av bedrifter, med mål å styrke vertskapsidentitet NPL, stimulere til økt samarbeid mht reiseliv i hele kommunen, markedsføring i reiselivsnæringen og produktutvikling. i kommunen. Det omfatter Mediemsnettverket og stimulere organisering, Vingelen Turist er utvidet til å omfatte også bedrifter fra de andre grendene i Tolga. __ Spelet om Sara Oust/ Saravukku (2011 -) Utendørsspeiet om Sara Oust «Noen må gå foran» hadde premiere 1. juli 2011 pä det staselige Ousta-tunet i Vingelen, og det ble satt opp "'~ " på nytt med 4 forestillinger i 2012. I 2013 ble det lansert et nytt konsept; Saravukku. Spelet ble supplert med nok et spel; situasjonskomedien «Noen må komme etter». Saravukku 2013 pågikk fra 23. til 30. juni, med konserter og andre aktiviteter í tillegg til spel. De to speiene gikk annenhver kveld med til sammen 620 besøkende. _ Publikum I Ousxatunet under Saravukku 1013 (over), scene fra spelet :Noen må komme men lunder; foto Hedvü Rognerud), Trenlngssenteret Spinnvill (2013) Et nytt og flott treningssenter åpnet i Vingelen sentrum ijanuar start, og har pr í dag ca 150 medlemmer. Antallet 2013. Det har blitt en stor suksess fra instruktørtimer I I-.y A måtte utvides hver uke siden starten pga stor pågang, og ligger nå på ca 12 i uka (spinning, step/ styrke, crosstraining og seniortrim). Timene er gratis for medlemmer, i tillegg har medlemmer og kan benytte senteret til egentrening gjørjobben på dugnad. I ` ' ' nøkkelkort døgnet rundt. instruktørene I fig —’ l I Foto: Lars Olov Heims Stiftelse av Vingelen Eiendom og bygging av utleieboliger (2013) Det er flere som ønsker å flytte til Vingelen, men det finnes knapt ledige utleieboliger. For å bøte på dette ble Vingelen Eiendom stiftet. Sommeren i ‘r 2013 startet byggingen av et hus med to leiligheter som skal leies ut i sentrum. Det planlegges også å bygge en enebolig til salg. Bygningeneoppføres med elementlaft - en teknikk utviklet av Materialbanken AS, som holder til i Vingelen og er bygdas største arbeidsplass. Leilighetene er tilrettelagt med alle fasiliteter og har universell utforming. Utvidelse av Vingelsgaard Gjestgiveri (2013) Høsten 2013 startet Vingelsgaard arbeidet med å bygge på det opprinnelige gjestgiveriet. Påbygget skal huse et møte/konferanserom Flytting av bensln/dleselanlegg MERKUR-programmet samt stue/soverom fra «torget» med universell utforming. l sentrum (2014) ga høsten 2013 et tilsagn på 500 000 kr for å flytte de gamle bensinpumpene fra sentrum. Tankene tilfredsstiller ikke dagens krav, og pumpene ville uansett blitt faset ut i2014. Tilskuddet til flyttingen bidrar til at «torget» i sentrum blir penere og at P-plassenved butikken/Bunåva kan utnyttes mye mer effektivt. Det blir også satt opp nye kortbetjente bensin- og dieselpumper på baksida av butikken gjennom et lokalt initiativ, slik at det fortsatt blir mulighet for à fylle drivstoffi Vingelen. Dette ville ikke ha skjedd uten reguleringsplanen oppgraderingen/forskjønnelsen Rapport utarbeidet for sentrum, av Vingelen sentrum, utvidelse av Innkjøpslaget, ny vegløsning mv, av landsbykoordinator Hege Hovd (Tolga kommune/Vingelen Fotograf er Hege Hovd om ikke annet er oppgitt. Utvikling) desember 2013. Sak Sak 8/17 HELHETLIG Arkiv: RISIKO- OG SÅRBARl-IETSANALYSE TOLGA X20 KOMMUNE 8/17 2016 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 17/62 Behandling Kjetil Brodal av saken: Saksnr. 8/17 Utvalg Kommunestyret Møtedato 26.01.2017 Utskrift sendes til: Sektorleder Velferd, Sektorleder Oppvekst, Sektorleder Medlemmer i beredskapsrådet og kriseledelsen Fylkesmannen i Hedmark Samfunnsutvikling, Rådmannen ved beredskapsavdelingen Vedlegg: Dokument: Helhetlig Saksopplysninger: Tolga kommune risiko- og sårbarhetsanalyse Tolga kommune 2016. administrativt i 2009. har en ROS som sist ble oppdaten I 201 l kom det en ny sentral forskrift: FOR-201 1-08-22-894 Forskrift om Kommunal Beredskapsplikt som skal sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Med bakgrunn i denne forskriftens §2 krav om at kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) har Direktoratet utarbeidet «Veileder prosessen og metodikken til helhetlig for samfunnssikkerhet risiko- og sårbarhetsanalyse fram til en god, helhetlig og beredskap i kommunen» og overordnet analyse (DSB) i 2014 som i detalj beskriver for kommunen. For at Tolga kommune skal komme på høyde med kravene i forskriñ og veileder besluttet rådmannen i august 2016 å starte opp arbeidet med å revidere den eksisterende ROS-analysen fra 2009. Ved utarbeidelsen av ny helhetlig ROS for Tolga kommune, har vi i stor grad benyttet oss av metodikken som beskrives Rådmannen opprettet Prosjektgruppa dokumentere i veilederen i august gis mandat til å revidere resultatet fra arbeidet sårbarlietsanalysen Den helhetlige beredskapsplikt risiko- liellietlig mandat: ROS (fra 2009)for lage forslag Tolga kommune og risiko- og til plan for oppfølgingfor kommunens og beredskap. og sårbarhetsanalysen skal imøtekomme og sivile beslçvttelsestiltak, ROS skal legges framfor med følgende i en rapport. Basert på den helhetlige skal prosjektgruppa arbeid med samfunnssikkerhet fra DSB. 2016 ei prosjektgruppe kommunestyret og forskrift senest januar Styringsgruppas medlemmer: Rådmannens Prosjektgruppas medlemmer: Kjetil Brodal, kravene om kommunal i lov am kommunal beredskapsplikt. Helhetlig 20/ 7. ledergruppe. seniorrådgiver (prosjektleder), Stein Halvorsen, rådmann, May Irene Løseth, sektorleder samfunnsutvikling, Siv Stuedal Sjøvold, Velferd, Reidun Joten, sektorleder oppvekst, Jenny Støholen, økonomisjef. Side 24 av 28 sektorleder Sak 8/17 Prosjektgruppa 27.10.16 hadde innledende hadde prosjektgruppa, varaordfører, landbrukssjet) møter 21.09.16 sammen og 14.10.16. med sentrale personer et arbeidsmøte/«brainstonning» i beredskapsrådet (lensmann, under ledelse av leder i Midt- Hedmark brann og redning IKS, Nils-Erik Haagenrud. Dette møtet ga deltakeme god innsikt i fagområdet, og møtet resulterte i at det ble identifisert uønskede hendelser med potensielt store konsekvenser, som berører flere kommunale sektorer og derved krever samordning, går ut over kommunens kapasitet bekymring i befolkningen. til å håndtere via ordinære rutiner, og som skaper frykt/ Det ble fylt ut et analyseskjema (mal fra veilederen) på hver hendelsei arbeidsmøteri prosjektgruppa i etterkant av møtet. Under utfylling av analyseskjemaene har det vært nødvendig dialog med eksteme aktører for å kartlegge sannsynlighet, mulige konsekvenser og risiko best mulig. Hele utkastet til dokument fra prosjektgruppa ble sendt ut elektronisk på høring til relevante instanser og interessenter 29/12-16, med høringsfiist 10/l-2017. lnnspillene fra denne høringsrunden er vurdert og innarbeidet i forslaget som nå legges fram for Tolga kommunestyre. Saksvurdering: Arbeidet med oppdatering av helhetlig ROS for Tolga kommune har pågått i siste halvår av 2016. Analysene har ikke avdekket store nye utfordringer, men på to områder opplever vi et økende trusselbilde. Dette gjelder hendelser som er menneskeskapte (voldshandlinger, skyteepisoder, terror, sabotasje m.v.), og naturbaserte hendelser på grunn av klimautviklingen. Ulike vær-typer stiller kommunene overfor større utfordringer og Tolga er intet unntak selv om vi ligger i innlandet og er relativt forskånet for det mest ekstreme været. Prosjektgruppa har valgt ut og vurdert 16 hendelser størrelse og omfang for Tolga-samfunnet til å håndtere situasjonen. Overføringsverdi: Vurderinger brukes ved lignende hendelser Det må presiseres prosess i forhold at kommunens kan være av en slik kriseledelse må etableres for å bidra og tiltak ved noen av de beskrevne hendelsene vil kunne som kan oppstå og som ikke er beskrevet i denne analysen. at valg av og vurdering til erfaringer som potensielt her, av potensielle og ny kunnskap krise-hendelser både på nasjonalt, er en kontinuerlig regionalt og lokalt nivå. Det er ikke mulig til enhver tid å se for seg absolutt alle potensielle krisesituasjoner som kan oppstå i vårt lokalsamfunn, men ROS-analyser og beredskapsplanverk gir oss et godt utgangspunkt for forberedelser og innledende handlinger som gjør at vi kan tilpasse kommunens håndtering av situasjonen når også utforutsette hendelser oppstår. Det er viktig å følge opp dette arbeidet med et godt tilpasset kriseplanverk, en veldrevet kriseorganisasjon og jevnlige øvelser. Arbeid med nye og forbedrede tiltak for å redusere sannsynlighet og konsekvenser l tabellen nedenfor er hendelser Risikoverdien; sannsynligheten konsekvenser ROS-analysen må ha stort fokus i årene som kommer. som er vurderti denne ROS-analysen listet opp. for at en hendelse kan skje multiplisert med mulige av hendelsen, beskrives framgår av Del 12. i Del 1 1 og prosjektgruppas Side 25 av 28 forslag til oppfølging av Sak 8/17 NR HENDELSE H1 EKSTREME LOKALE NEDBØRSMENGDER H2 EKSTREM ISGANG I GLOMMA H3 UTBRUDD AV PANDEMl~ SMITTSOM SYKDOM SOM H4 STOR SKOGBRANN H5 KJEMIKALIE-UHELL PÅ VEI/JERNBANE ELLER I BEDRIFT H6 TOGULYKKE/BUSSULYKKE MED MANGE MENNESKER RAMMER STORE DELER AV BEFOLKNINGEN INVOLVERT H7 DAMBRUDD I TALLSJØEN H8 STORBRANN I BYGNINGER MED MANGE MENNESKER SAMLET/ TREHUSBEBYGGELSE MED FARE FOR SPREDNING H9 HENDELSE UNDER STORT ARRANGEMENT H10 BORTFALL AV ENERGIFORSYNING UTOVER 12 TIMER H11 BORTFALL AV E-KOM (MOBILNETT/lKT»NETT) UTOVER 24 TIMER H12 LANGVARIG BORTFALL AV DRIKKEVANNSFORSYNINGEN H13 SAVNEDE PERSONER H14 OVERGREP MOT BARN I KOMMUNAL H15 MENNESKESKAPT TILSIKTET HENDELSE- SKYTlNG PÅ VIRKSOMHET SKOLE H16 RADIOAKTIVT NEDFALL ETTER ATOMULYKKE Rådmannens innstilling: l. Kommunestyret 2. tar den framlagte Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse kommune 2016 til etterretning. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres for Tolga i takt med kommunedelplaner, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. 3. 4. Med bakgrunn i framlagte helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse oppdateres Tolga kommunes overordnede Beredskapsplan i henhold til DSB`s veileder «Veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt» og legges fram for kommunestyret senest i møte 27. april 2017. Den enkelte kommunale spesifikke bakgrunn sektor/enhet beredskapsplaner i egen sektors skal ha gjennomgått etter særlovgivningen og kommunens helhetlige 01.07.20] 7. Side 26 av 28 og oppdatert på det enkelte risiko- sine område, og med og sårbarhetsanalyse innen Sak 9/17 Sak 9/17 LOKAL FORSKRIFTl TOLGA KOMMUNE Arkiv: FORSLAG 2017-2021 UTVIDET K40 Behandling JAKTTID PÅ BEVER Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 16/1178 Kjetil Brodal av saken: Saksnr. Utvalg 18/16 TOLGA 9/17 Kommunestyret Utskrift OM FORTSATT sendes Møtedato VILTNEMND 14.11.2016 26.01.2017 til: Lovdata Andre dokumenter i saken: 15.11.2016 LOKAL FORSKRIFTBEVER FORSLAG I TOLGA KOMMUNE OM FORTSATT UTVIDET JAKTTID PÅ 2017-2021 Saksopplysninger: Tolga kommune har ved kommunestyrevedtatt og med l. mai til og med l5.mai forskrift hatt utvidet jakttid på bever i 15 dager fra i de tre siste 4-års periodene (2003-2016). Den lokale forskriften er hjemlet i sentral forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongen. l den nylig vedtatte sentrale forskriften om jakttider fra 1. april 2017- 31 .mars 2022 er den generelle jakttiden på bever som tidligere 01.10 -30.04. l henhold til forskriflens § 3, pkt 3 er følgende myndighet til å fastsette forskrifl er delegert til kommunen: Utvidejakttiden for bever med inntil 15 dager i etterkantfor hele eller deler av kommunen der is- og snøforhold normalt vanskeliggjør forvaltning innenfor ordinær jakttid. Tolga Viltnemnd vedtok i møte 14.11.2016, en bestondsmessig forsvarlig sak 18/16 : 1. Tolga Viltnemnd, med hjemmel i Forskrifl om jakt - og fangsttider mv § 3 - 3 og Tolga kommunes delegeringsreglement, innstiller overfor Tolga kommunestyre at jakttiden for bever vedtas utvidet med 15 dager fra og med 1.mai til og med 15. mai for perioden 2017 - 2021. vurderes til ikke å komme i strid 2. Utvidelse av jakttiden på bever i Tolga kommune med prinsippene i §§ 8 - 12 i naturrnangfoldloven. 3. Forslag til ny forskrift sendes ut på høring med høringsfrist Vedtaket i Viltnemnda ble sendt ut til lokale re ionale o nasonale li et ute åoffentli hørin i erioden 16.11- 20.12- 2016. Det er ikke innkommet innsi elser mot forsla 20. desember interessentero 2016. har et. For at den skal bli gyldig må Tolga kommunestyre vedta ny forskrifl om fortsatt utvidet Side 27 av 28 Sak 9/17 jakttid på bever de neste 4 årene. Vedtaket offentliggjøring der. Saksvurdering: l 2014 gjennomførte Tolga Viltnemnd må deretter en kartlegging oversendes til Lovdata av beverbestanden hjelp av de lokale jaktrettighetshaveme rundt om i kommunen. 32 lokasjoner hvor det er beveraktivitet av bever i kommunen. hvor det med stor sannsynlighet Et minimumsanslag antall dyr pr familiegruppe på gjennomsnittlig for i Tolga kommune ved Til samen ble det da registren 24- holder til familiegrupper er 3 dyr dersom man regner med at et antall av lokasjonene er nyetablert og bare består av 2 dyr. Et anslag på et gjennomsnitt på 3 bevere pr lokasjon gir et totalt antall på 72-96 dyr. Med 4 i pr lokasjon gjennomsnitt blir det 96- 128 dyr totalt i kommunen. De siste 6 årene har det ifølge innrapporteringene under jakt blitt felt gjennomsnittlig kommunen pr jaktsesong. l forhold til bestandsanslaget ovenfor er det ganske klan at bestanden produserer et høstingsverdig overskudd som er høyere enn det antall bevere 8 bevere i som felles årlig i Tolga kommune. Vassdragene med beverbestand i Tolga ligger i all hovedsak denne høyden over havet her i Nord-Østerdal er vassdragene mellom 600 m.o.h. og 850 m.o.h.. l i stor grad dekket av is og snø ut april måned, en bestandsmessig noe som vanskeliggjør jakt på bever og dermed forsvarlig forvaltning av stammen. Skal man kunne få til en effektiv beverjakt på våren i Tolga kommune måjakta utvides fram til l5.mai da is og snø da begynner å slippe taket og man får en del åpent vann som får beveren til å bli mer aktiv. En bærekraftig kommunen forvaltning Med bakgrunn innebærer av ordinær at det må felles flere dyr årlig i de siste årene. i dette foreslås det å videreføre med 15 dager i etterkant Rådmannens av beverbestanden enn det som har vært tilfellet jakttid den lokale forskrifi med utvidet jakttid for bever fra og med 2017. innstilling: 1. Tolga kommunestyre, med hjemmel i Forskrifl vedtar utvidetjakttid på bever i Tolga kommune med 15. mai for perioden 2017-2021. 2. Utvidelse av jakttiden på bever i Tolga kommune med prinsippenei §§ 8-12 i naturmangfoldloven. 3. Forskriflen om jakt- og fangsttider mv § 3-3, med 15 dager fra og med l.mai til og vurderes til ikke å komme i strid skal lyde: Forskrifl om utvidet beverjakt, Tolga kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt i Tolga kommunestyre 26. januar 20l7 med hjemmel i forskrifi....om jakt- og fangsttider...fra og med l. april 2017 til og med 31. mars 2022... § l. Utvidet jakttid bever J akttiden på bever utvides §2. Ikrafltreden Denne forskriften med 15 dager fra og med l.mai trer i krafl fra og med jaktåret Side 28 av 28 2017. til og med l5.mai.
© Copyright 2024