planprogram
Planprogram for utarbeidelse og revisjon av kommuneplan Vestre Slidre kommune 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Formålet med kommuneplanprogrammet 2.1 Kommuneplanens samfunnsdel 2.2 Kommuneplanens arealdel 3. Organisering av arbeidet 3.1 Organisering 3.2 Planprosessen i korte trekk 3.3 Opplegg for medvirkning 3.3.1 Innspill til arealvurderinger 4. Behov for utredinger 5. Fremdriftsplan 6. Vedlegg Vedlegg 1: Plansystemet i kommunen Vedlegg 2: Føringer for planarbeidet Vedlegg 3: Medvirkningskalender 2 3 3 3 4 4 4 4 5 6 8 10 10 12 14 1 1. Innledning Plan og bygningsloven § 11-1 krever at kommunen har en samlet kommuneplan som omfatter en samfunnsdel og en arealdel. I Vestre Slidre kommune ble kommuneplanens samfunnsdel sist vedtatt av kommunestyret i 1989. Gjeldende arealdel ble vedtatt i 2003. I kommunal planstrategi 2016-2019 er det vedtatt at kommuneplanen skal revideres i inneværende kommunestyreperiode. Dette innebærer utarbeidelse av ny samfunnsdel inkludert handlingsdel, samt revidering av kommuneplanens arealdel. I forbindelse med dette arbeidet vil enkelte kommunedelplaner og fagog temaplaner også revideres. Som grunnlag for planarbeidet skal det utarbeides et planprogram (plan og bygningsloven § 4-1). Planprogrammet skal omfatte følgende hovedpunkter: formålet med planarbeidet planprosessen med frister og deltakere opplegg for medvirkning beskrivelse av hvilke alternativ som vil bli vurdert behov for utredninger Planstrategi Planprogram - Formål Frister, deltakere Medvirkning Alternativ Utredningsbehov Samfunnsdel Arealdel Handlingsdel 2 2. Formålet med kommuneplanarbeidet Både kommuneloven og plan- og bygningsloven stiller krav til kommunen om at den skal drive langsiktig planlegging. Målet er at «planleggingen skal stimulere og samordne den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale, kulturelle og estetiske utviklingen i kommunen, og sikre befolkningen muligheter til påvirkning av kommunens utvikling» (Plan og bygningsloven § 11-1). Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltning av arealressursene. Den definerer visjon og verdier, samt langsiktige mål og strategier. I kommuneplanen inngår en samfunnsdel og en arealdel. Målsettinger og strategier fra samfunnsdelen konkretiseres gjennom arealdelen og kommunens handlingsdel. Kommuneplanen ses i et 12-årig perspektiv. 2.1 Kommuneplanens samfunnsdel Hovedhensikten med samfunnsdelen er bedre og mer helhetlig planlegging for en bærekraftig samfunnsutvikling. Samfunnsdelen har to hovedinnretninger: • Kommunesamfunnet som helhet • Kommunen som organisasjon Gjennom arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel skal kommunen vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre de strategiske valg kommunen tar. Spesielt viktig er dette for sentrale samfunnsforhold som folkehelse, barn og unge, integrering, næringspolitikk m.m. Kommuneplanens samfunnsdel beskriver behov og føringer for arealbruken i kommunen. Kommuneplanen skal videre synliggjøre utfordringer, mål og strategier for kommunen som organisasjon. § 11-2 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. 2.2 Kommuneplanens arealdel Arealplanen skal bidra til å nå målene i kommuneplanens samfunnsdel, samtidig som den ivaretar sentrale og regionale føringer. Arealplanen skal være et godt verktøy for detaljplanlegging og byggesaksbehandling. Ny planlov legges til grunn for arbeidet med revideringen av arealdelen. § 11-5 Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom fremtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke hensyn som må ivaretas ved disponering av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det fremgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk er ivaretatt. 3 3. Organisering av arbeidet 3.1 Organisering Arbeidet med kommuneplan eies av kommunestyret som vedtar planprogrammet, samt endelig kommuneplan. Formannskapet fungerer som en styringsgruppe for arbeidet som innstiller til kommunestyret og legger planprogrammet og kommuneplanen ut på høring. For å oppnå en god arbeidsprosess, foreslås det at det etableres en arbeidsgruppe bestående av ordfører sammen med rådmann, kommunalsjefer, arealplanlegger, samt prosesslederen for det kommunale planarbeidet. En eller flere fra arbeidsgruppa forutsettes å delta ved drøftings-, medvirknings- og/eller informasjonstiltak som iverksettes når dette er naturlig. Det foreslås i tillegg at det etableres en mindre arbeidsgruppe for kommuneplanens samfunnsdel bestående av rådmann, kommunalsjefer og prosessleder med ansvar for å sørge for nødvendige beslutninger og prioriteringer mht. deltakelse, ressursbruk og koordinering på tvers og innenfor sektorer og tjenester. Det foreslås også at det opprettes en tilsvarende mindre arbeidsgruppe for kommuneplanens arealdel bestående av rådmann, arealplanlegger (prosessleder, arealdel) og kommune- og samfunnsutvikler. Prosessen vil gjennomføres i tett samarbeid mellom kommunens ulike sektorer og fagmiljø. Det vil bli varslet oppstart av arbeidet med kommuneplan, der statlige og regionale myndigheter og nabokommuner vil bli invitert til innspill. I henhold til Pbl. § 10-1, vil den kommunale planstrategien gjøres offentlig 6 uker dager før kommunestyrets behandling. 3.2 Planprosessen i korte trekk Planoppstart høst 2016 Forslag til planprogram vedtas av formannskapet Planprogrammet legges ut på høring samtidig med varsling av planoppstart Utredninger og allmenn medvirkning høst 2016/vår 2017 Utarbeidelse av kunnskapsgrunnlag for kommuneplan Planforslag vår 2017 (samf.del)/ høst 2017 (arealdel) Utarbeide planforslag (samfunnsdel med handlingsdel) Allmenn medvirkning (informasjonsmøter, invitasjon til innspill, utvikle planløsninger med eventuelle alternativ) Utarbeide planforslag (arealdel) Planprogrammet revideres basert på innspill og vedtas av kommunestyret Planbehandling vår 2017 (samf.del)/ høst 2017 (arealdel) Høring og offentlig ettersyn (innspill fra private, organisasjoner og myndigheter) Revidering basert på innspill Vedtak i kommunestyret 3.3 Opplegg for medvirkning Planprogram, samfunnsdel med handlingsdel og arealdel er underlagt medvirkningskravene etter plan- og bygningsloven. Dette gjelder både høring og offentlig ettersyn, og omfatter alle statlige, regionale og kommunale myndigheter, andre offentlige organer, private organisasjoner og institusjoner som blir berørt av forslaget. I forbindelse med utarbeidelsen av ny kommuneplan legges det opp til bred medvirkning med folkemøter og egne møter med ulike grupper som blir berørt av planarbeidet. 4 § 5-1 Medvirkning Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Hva skal kommuniseres? Planprogram og varsel om oppstart Til hvem? Allmenheten og berørte myndigheter Publisere stadfestet planprogram Allmenheten og berørte myndigheter Åpning for å komme med konkrete innspill (åpen gjennom hele planprosessen) Orientere om planarbeidet, utredninger og innspill Alle Orientere om planarbeidet, utredninger og innspill Publisere planutkast og invitere til å komme med høringsuttalelser Vedtatt plan Lokalbefolkningen generelt, lag og foreninger, ungdomsrådet og fellesrådet for funksjonshemmede og eldre inviteres spesielt til å komme med sine innspill Helsesektoren, skole og barnehager, næringsliv, grunneiere, andre faginstanser og særinteresser Allmenheten og berørte myndigheter Allmenheten og berørte myndigheter Medium Kommunens hjemmesider, sosiale medier, epost til berørte myndigheter, Avisa Valdres Kommunens hjemmesider, med varsel via sosiale medier, epost til berørte myndigheter og til alle som har kommet med innspill Hjemmesider, sosiale medier Folkemøter, mindre planmøter Invitasjon via hjemmesider, Avisa Valdres, epost til lag og foreninger Gruppearbeid, brukerpaneler Besøk, invitasjon via epost, hjemmesider, Avisa Valdres Hjemmesider, Avisa Valdres, epost til berørte myndigheter og alle som har kommet med innspill Publiseres på kommunens hjemmesider, varsel via sosiale medier og epost, sendes via epost til berørte myndigheter De ulike komponentene i medvirkningsopplegget vil detaljeres og konkretiseres underveis i prosessen og bekjentgjøres gjennom en egen kalender på kommunens hjemmesider; åpne invitasjoner; og invitasjoner rettet mot spesielle grupper som blir berørt av arbeidet. En foreløpig versjon av «medvirkningskalenderen» er vedlagt til orientering (vedlegg 3). Kalenderen oppdateres kontinuerlig på: http://www.vestre-slidre.kommune.no/plan/kommuneplan/. Som kalenderen viser, vil kommunen oppsøke allerede eksiterende arenaer for å innhente generelle og spesifikke innspill for å involvere så mange som mulig i diskusjonene rundt kommuneplanarbeidet. 3.3.1 Innspill for arealbruksvurderinger Revisjon av kommuneplanens arealdel legger opp til en begrenset gjennomgang – og dermed også begrenset vurdering av arealbruksendringer. Eventuelle innspill forutsettes i utgangspunktet knyttet opp til og må være relevante i forhold til de temaene som skal revideres. Forslag til arealbruksendringer skal beskrives i samsvar med kravene som fremgår nedenfor: Krav til forslag om arealbruksendringer: Med arealbruksendring menes forslag til annen arealbruk enn den som er fastsatt i gjeldende kommuneplan. Alle forslag til arealbruksendring/utbygging skal inneholde følgende: 5 Beskrivelse av tiltaket med mål og begrunnelse Kartfesting (omriss – merking på kart) Behandling av forslag til arealbruksendring: Innspill til endret arealbruk som kommer inn skal vurderes av kommunen. Eventuelle forslag til arealbruksendring innenfor planområdet kan sendes til kommunens epostadresse: [email protected]. 4. Behov for utredninger § 4-1 og § 11-13 Behov for utredninger Planprogrammet for samfunnsdelen skal avklare nødvendige utredninger for de langsiktige arealbehov, miljømessige utfordringer, utfordringer knyttet til universell utforming, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon, for sektorene og for utvalgte målgrupper. Vedtatt planstrategi for Vestre Slidre 2016-2019 vil fungere som ett av flere grunnlagsdokument for kommuneplanens samfunnsdel (en oversikt over de mest relevante grunnlagsdokumentene for kommuneplanen er tilgjengelige på: http://www.vestre-slidre.kommune.no/plan/kommuneplan/). I planstrategien er det redegjort for flere tematiske utviklingstrekk, muligheter og utfordringer ved Vestre Slidre kommune. Prioriteringene identifisert basert på dette kunnskapsgrunnlaget i planstrategien vil danne grunnlaget for utarbeidelsen av langsiktige mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel. I planstrategien er det også gjort rede for nasjonale og regionale føringer for planarbeidet. Følgende temaer er belyst i kommunal planstrategi for Vestre Slidre kommune 2016-2019: • Befolkningsutvikling og sammensetning • Levekår og folkehelse • Næringsliv og sysselsetting • Boligbygging • Miljø og klima • Transport og infrastruktur • Langsiktig arealbruk • Samfunnssikkerhet og beredskap • Kommunal økonomi I tillegg til utredningsarbeidet gjennomført i forbindelse med arbeidet med planstrategien, anses følgende utredninger som nødvendig som grunnlag for utarbeidelsen av ny kommuneplan. • Nødvendige utredninger for langsiktig arealbruk: arealer til bebyggelse, rekreasjon og infrastruktur: o En arbeidsgruppe er etablert for å utrede behov og muligheter knyttet til boligbygging i kommunen. Som et ledd i dette arbeidet ble det nylig søkt støtte til en helhetlig stedsanalyse for Røn og Slidre sentrum som de to mest sentrale tettstedene i kommunen. Søknaden ble avslått av Fylkeskommunen, men Vestre Slidre håper å kunne gjennomføre en forenklet stedsanalyse i forbindelse med kommuneplanarbeidet for å sikre best mulig disponering av tilgjengelige areal i kommunen. Utredningene knyttet til boligbygging vil ta stilling til nasjonale retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og regional plan for attraktive og byer og tettsteder i Oppland. 6 o • • • Det skal gjennomføres en ras- og skredanalyse og en kvalitativ vurdering av flomproblematikk i Slidrefjorden som grunnlag for kommuneplanen. o Det er avsatt midler til kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Vestre Slidre i 2017. o Støysoner vil utredes og innarbeides i kommuneplanens arealdel. o Trafikksikkerhet inngår som et av kravene ved vurdering av arealformål. Utredningene gjennomført i forbindelse med revideringen av kommuneplanens arealdel vil danne grunnlaget for utarbeidelsen av ny trafikksikkerhetsplan som det er vedtatt i kommunal planstrategi 2016-2019 at skal utarbeides i inneværende kommunestyreperiode. o En kartlegging av beitemarksområder vil gjennomføres tidlig i 2017 og legges til grunn for kommuneplanens arealdel. Miljømessige utfordringer: miljø og klima er utredet som eget kapittel i kommunal planstrategi 2016-2019 og vil gjennomsyre alle temaer i kommuneplanen. En mer omfattende utredelse forventes gjennomført i forbindelse med revideringen av interkommunal klima- og energiplan i 2017. Ideelt sett skulle denne utredelsen vært gjennomført i forkant av arbeidet med kommuneplanen, men vi håper å kunne justere kommuneplanens samfunnsdel i neste kommunestyreperiode dersom utredelsene gjennomført i 2017 skulle oppfordre til dette. Utfordringer knyttet til universell utforming: utredes i forbindelse med revideringen av interkommunal folkehelseplan 2017. Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne vil være en tett samarbeidspartner i arbeidet med ny kommuneplan og universell utforming som tema vil gjennomsyre alle kommuneplanens temaområder. I likhet med miljø- og klima skulle vi gjerne hatt en mer omfattende utredelse om dette temaet som grunnlagsdokument for kommuneplanen. Også her vil vi vurdere å revidere kommuneplanens samfunnsdel i neste kommunestyreperiode dersom det anses som nødvendig. Mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon: Noe av dette er ivaretatt gjennom utredningene gjennomført i forbindelse med utarbeidelsen av planstrategien (eks. kommunal folkehelseoversikt). Mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon utredes i forbindelse med utarbeidelse av ny samfunnsdel gjennom kontinuerlig og tett kontakt med utvalgte målgrupper og befolkningen generelt. 7 5. Fremdriftsplan Følgende ramme legges til grunn for planprosessen rundt utarbeidelse og revisjon av komm.planen: Aktiviteter 2016/2017 Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Skrive utkast til planprogram Godkjenning av utkast til planprogram i formannskapet 17.10 Publisere planprogram og varsle oppstart 17.10 Høring og offentlig ettersyn (6 uker) Frist 02.12 Fastsette planprogram 19.12 Åpne for innspill til kommuneplanen 19.12 Frist 03.03 Folkemøter (samf. del) Gruppearbeid (samf. del) Kartlegging, utredninger, situasjonsbeskrivelse, kunnskapsgrunnlag Utarbeide planforslag, samfunnsdel Første gangs behandling i kommunestyret, samf.del Høring og offentlig ettersyn, samf.del Omarbeidelse og supplering etter innspill Vedtak i komm.styret, samf.del Folkemøte, arealdel Utarbeide planforslag, arealdel Første gangs behandling i kommunestyret, arealdel Høring og offentlig ettersyn, arealdel Omarbeidelse og supplering etter innspill Andre gangs behandling i kommunestyret, arealdel Høring og offentlig ettersyn, arealdel Omarbeidelse og supplering etter innspill Vedtak i komm.styret, arealdel De ulike komponentene vil detaljeres og konkretiseres underveis i prosessen (bekjentgjøring av aktiviteter, møter og aktuelle milepæler for arbeidet). Det er sannsynlig at arealdelen vil må gjennom 8 Jan to høringsrunder. Vi legger allikevel opp til at den skal kunne godkjennes innen utgangen av 2017 i håp om en effektiv prosess. Fremdriftsplanen kan justeres av styringsgruppen. 9 Vedlegg 1: Plansystemet i kommunen Et godt plansystem er viktig for å sikre gjennomføring av vedtatte målsettinger. Noen planer skal trekke opp overordnede målsettinger og strategier, mens andre planer skal vise hvordan målsettingene kan nås. Gjennom handlings- og økonomiplanen (HØP) tildeles årlig ressurser for gjennomføring. Kommuneplanen skal være den sektorovergripende planen som inkluderer hele kommunens virksomhet. Det vil imidlertid innenfor en del fagområder være behov for egne planer. Det er to hovedgrunner til dette: 1. Behov for styringsverktøy og en prioriteringshjelp 2. Behov for planer som går i dybden og utvikler fagområder Ideelt sett bør kommunen ha så få planer som mulig. Hvis kommunen har for mange planer, bidrar det til en svekking av kommuneplanen som styringsdokument. I tillegg reduserer det oversiktligheten i kommunen. Det er bedre med få, mer omfattende planer enn mange små planer. En kan i tilfeller slå planer sammen. Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltning av arealressursene. Den definerer visjon og verdier, samt langsiktige mål og strategier. I kommuneplanen inngår en samfunnsdel og en arealdel. Målsettinger og strategier fra samfunnsdelen konkretiseres gjennom arealdelen og kommunens handlingsdel. Økonomiplanen kan inngå i handlingsdelen. Kommuneplanen ses i et 12-årig perspektiv. Kommunedelplan er en betegnelse på en plan for et bestemt område, tema eller virksomhetsområde. Den skal angi mål og strategier bygget på de langsiktige målene angitt i kommuneplanen. Slike planer skal ha en handlingsdel som rulleres årlig. Det kan også utarbeides kommunedelplaner for arealbruk. En kommunedelplan om areal har samme juridiske virkning som en kommuneplan. Kommunedelplaner må følge plan- og bygningslovens krav om planprogram, medvirkning, høringsperiode og handlingsdel. Handlingsdel Både kommuneplanen og tematiske kommunedelplaner skal ha en handlingsdel som revideres årlig. Den skal angi hvordan planene skal følges opp de fire påfølgende årene, eller mer. Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioriteringer av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer. Planer utenfor planog bygningsloven kan også ha handlingsdeler. Reguleringsplan er et detaljert arealplankart med bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Reguleringsplan kan utformes som områderegulering eller detaljregulering. Områderegulering er kommunens planredskap for mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken, mens detaljregulering er en detaljert reguleringsplan som legger til rette for konkret gjennomføring av tiltak. Fag- og temaplaner er utarbeidet for å ivareta et bestemt fagområde eller tema. De skal beskrive utfordringene på det aktuelle feltet, angi mål og definere strategier for å nå målene. Plansystemet gir i dag ikke klare føringer på når kommunedelplan bør velges framfor fag- og temaplaner. Kommuner utarbeider planer for å ivareta forvaltningen av sine ansvarsområder. Flere slike planer er lovpålagte, mens andre utarbeides for å sikre juridisk hjemmel i forvaltningen. Mange oppstår også på grunn av politiske eller administrative behov, for eksempel omsorgsplan. Tiltaksplan (tidligere kalt handlingsplan) inneholder konkrete forslag til tiltak for å oppnå ønskede målsettinger. Planen bør inneholde en redegjørelse av dagens status samt forslag til tiltak, inkludert 10 ansvar, kostnad og tidsfrister. Det er viktig at tiltakene kan videreføres i handlingsdelen (med økonomiplanen), slik at planene inkluderes i det kommunale ettårs-hjulet. Figur 2 illustrerer fireårshjulet, og ettårshjulet. Figur 2: Det kommunale plansystemet 11 Vedlegg 2: Føringer for planarbeidet Nasjonale føringer De nasjonale forventingene samler mål, oppgaver og interesser regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene legger særlig vekt på i planleggingen i årene som kommer. Kommunen har ansvar for å finne helhetlige løsninger, der både lokale forhold og lokalpolitiske interesser og hensyn ivaretas, sammen med nasjonale og viktige regionale interesser. De nasjonale forventningene vil være retningsgivende, men ikke bestemmende, ved utarbeiding av regionale og kommunale planer. De skal bidra til at planleggingen blir målrettet og ikke mer omfattende enn nødvendig. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2015) kommer det frem tre hovedpunkter: Gode og effektive planprosesser: Her tar man sikte på å innføre enklere regelverk. Det er blant annet innført nye tidsfrister i plan- og bygningsloven for å sikre raskere planbehandling. En tar også sikte på å legge opp til bedre samarbeid og gode prosesser for å redusere bruk av innsigelser, men også redusere tidsbruk i planlegging ved motstridende interesser. Regionalt planforum bør brukes aktivt for tidlig å avklare interesser og konflikter i plansaker. Det forutsettes også et godt samarbeid mellom kommune og utbygger for å sikre en effektiv saksgang og god kvalitet på private planforslag. For å sikre en målrettet planlegging bør planstrategien brukes aktivt og trekke opp de viktigste utfordringene for regional og lokal utvikling. Det legges også opp til økt bruk av IKT i planleggingen, som vil åpne for bedre innsyn og medvirkning for befolkningen. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling: Dette omhandler kommunens sentrale rolle som utviklingsaktør og planmyndighet og arbeidet for et sikkert, vekstkraftig og miljø- og klimavennlig samfunn. Det legges vekt på reduksjon av klimagassutslipp, energiomlegging og energieffektivisering gjennom planlegging og lokalisering av næringsvirksomhet, boliger, infrastruktur og tjenester. Det skal tas hensyn til klimaendringer og risiko- og sårbarhet for kommunens områder i planlegging og saksbehandling. Kommunen skal ta aktivt i bruk tilgjengelig kunnskap for å identifisere viktige verdier av naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, og ivareta disse i kommunale planer. Fylkeskommunen og kommunen samarbeider om planlegging for verdiskaping, bærekraftig næringsutvikling og innovasjon i partnerskap med næringslivet og regionale og lokale aktører. Det skal sikres viktige jordbruksområder, og legges til rette for nye og grønne næringer i tilknytning til jordbruk og skogbruk. Tilgjengelighet til gode mineralforekomster for mulig utvinning skal sikres, og avveies mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Det skal også tas hensyn til Forsvarets arealbehov. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder: God planlegging er avgjørende for å sikre effektiv arealbruk, et miljøvennlig transportsystem, tilstrekkelig boligbygging, sunne og trygge omgivelser og levekår for alle. Kommunen skal med grunnlag i dette fastsette et regionalt utbyggingsmønster, senterstruktur og hovedtrekkene i transportsystemet, herunder knutepunkter for kollektivtrafikken. Det skal legges til rette for tilstrekkelig og variert boligbygging, lokalisert ut fra hensynet til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt skal sikres, og også legge til 12 rette for økt bruk av sykkel og gange i dagliglivet. Dette krever sammenhengende gang- og sykkelforbindelser av høy kvalitet. Kommunen forventes å bidra aktivt i arbeid med konseptvalg-utredninger og statlige planer for store samferdselstiltak. Ved å ha en aktiv og helhetlig sentrumspolitikk, vil det skape et godt og levende bymiljø. Kommunen tilrettelegger for etablering av boliger, arbeidsplasser, handel, service og sosiale møteplasser i sentrum. Arkitektur, kulturminner, landskapsverdier, vann og grønne elementer tas aktivt i bruk som ressurser for sentrumsutvikling. Kommunen skal sikre trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljøer, frie for skadelig støy og luftforurensning. Naturverdiene skal tas vare på, og det skal legges til rette for fysisk aktivitet og trivsel for hele befolkningen ved å sikre sammenhengende grønne strukturer, åpne vannveier og nær tilgang til områder for lek, idrett, rekreasjon og nærfriluftsliv. Prinsippene om tilgjengelighet og universell utforming skal legges til grunn i planlegging av omgivelser og bebyggelse. Regionale føringer Regional planstrategi er den eneste obligatoriske planverktøyet på regionalt nivå. Den utarbeides av fylkeskommunen i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. I gjeldende planstrategi for Oppland 2016-2020 er kompetanse, samferdsel og næringsutvikling prioriterte politikkområder og grønn framtid er gjennomgående tema. Gjeldende regionale planer som er førende for Vestre Slidre kommune er: Statlige planretningsliner for samordnet bolig, areal og transportplanlegging Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014-2017 Regional plan for folkehelse 2012-2016 Regional plan for klima- og energi 2013-2024 (Hallingdal og Valdres) Regional plan for byer og tettsteder i Oppland Jordvernstrategi for Oppland Innlandet universell utformet 2025 - felles strategi for Hedmark og oppland, vedtatt april 2016 10-årig plan for samfunnsutvikling i Valdres Bibliotekplan for Valdres 2013-2017 Kulturminneplan for Valdres (revideres i 2017) 13 Vedlegg 3: Medvirkningskalender Medverknadskalender (oppdaterast kontinuerlig) Aktivitet Deltakarar Tidspunkt Oppstartsvarsling Alle 20.10.2016 Spørjeundersøking Alle 08.11.201601.03.2017 Invitasjon til innspel: Velferdsmiddag Frivillige 07.11.2016 Tur med 8. klasse 8. klasse 10.11.2016 Møte med lærarane på ungdomssteget om korleis ein kan involvere ungdomsskuleelevane i kommuneplanarbeidet Elevane på ungdomsskulen 14.11.2016 Diskusjon ang. visjon og verdiar Komm.styret 21.11.2016 Diskusjon i Valdres planforum Valdres-kommunane 09.12.2016 Fest med unge vaksne (20-30 år) Unge vaksne 28.12.2016 Landbruksdag Bønder Jan. 2017 Næringsfrukost Næringslivsaktørar 17.01.2016 Møte med hytteforeininga Hytteeigerar 28.01.2017 Ungdomsrådet Ungdom Jan./feb. og mar. 2017 Eldrerådet Eldre Jan./feb.2017 Personar med nedsett funksjonsevne Personar med nedsett funksjonsevne Jan./feb.2017 Diskusjon i regionalt planforum Regionale aktørar Feb. 2017 Temamøter for å diskture prioriterte satsingsområder Alle Jan-mar. 2017 Konkurranse: nytt slagord Alle Mar. 2017 … … 14
© Copyright 2024