1. No category

SPØRSMÅL OG SVAR:
Spørsmål: Når på dagen den 19.1 blir indikatorene publisert?
Svar: Statistisk sentralbyrå publiserer rapporten på ssb.no kl. 10.00, 19. januar.
Spørsmål: Det er kommet inn en del spørsmål om hva fritak fra nasjonale prøver har å si for
skolebidragsindikatoren.
Eksempelvis:
Hva hvis skolen har fritatt to elever til nasjonale prøver i 5.klasse, som så har tatt prøvene på 8. trinn
og skåret dårlig? Da vil snittet på nasjonale prøver ved skolen gå ned på grunn av dette fra 5. til 8.
trinn kun fordi disse elevene har vært med. Blir slike ting tatt hensyn til i beregningen av
skolebidraget?
Blir prosenten for fritak fra nasjonale prøver tatt med inn i vurderingen, og blir fritakstallene også
oppgitt sammen med indikatorene?
Svar:
Nasjonale prøver inngår i skolebidragsindikatorene på to måter:
1. Som et mål på elevenes resultat ved utgangen av trinnet for småskole- og mellomtrinnet.
Målet på elevenes resultater etter endt småskoletrinn (1.–4. trinn) er gjennomsnittet av de
nasjonale prøvene i lesing, regning og engelsk på høsten 5. trinn. Elever som ikke har deltatt
på noen av disse tre prøvene (fritatt/har ikke møtt) er utelatt fra beregningen av
indikatorene. Dette er fordi vi ikke har data på disse elevene. Skolebidragsindikatorene for
småskoletrinnet gjenspeiler derfor ikke skolers innsats for å heve disse elevene. Tilsvarende
er elever som ikke har deltatt på noen av de nasjonale prøvene på 8. trinn utelatt fra
beregningen av skolebidragsindikatorene for mellomtrinnet (5.–7. trinn).
For de av elevene som på småskole- og mellomtrinnet er fritatt eller ikke har møtt på en eller
to nasjonale prøver brukes enten resultatet fra den ene prøven eller gjennomsnittet av to
prøver. I beregning av skolebidraget tar vi hensyn til hvilke(n) prøve(r) eleven mangler.
Skolebidragsindikatorene vil derfor tegne et riktig bilde også av skoler med mye fritak på
enkeltprøver.
2. Som et tidligere resultat i beregning av value added-indikatorer for mellom- og
ungdomstrinnet. Dersom en elev mangler resultater fra 5. (8.) trinn i beregningen av
indikatorer for mellomtrinnet (ungdomstrinnet) vil beregningene ta utgangspunkt i at
forventet resultat for en elev som mangler resultat fra et lavere trinn svarer til snittresultatet
for alle elever som på samme måte mangler tilsvarende resultater (fritatt/ikke møtt på
enkeltprøve, mangler alle tidligere resultater), hensyntatt andre forhold som inngår i
beregningene.
Dersom elever har vært fritatt på 5. trinn, og så deltar og skårer relativt svakt på 8. trinn kan
disse likevel trekke indikatoren for sin skole opp – dersom de skårer godt sammenlignet med
andre elever som var fritatt på 5. trinn. Mer generelt betyr dette at skolenes indikatorer kan
øke ved å inkludere elever som presterer svakt, såfremt disse presterer godt sammenlignet
med lignende elever.
Fritaksprosenten på skolenivå tas det ikke eksplisitt hensyn til i beregningene, og oppgis heller ikke i
rapporten. Disse oppgis imidlertid sammen med NP-resultater på skoleporten. Rapporten oppfordrer
mer generelt til å vurdere forskjellige mål på skoleresultater i sammenheng.
Spørsmål: Hvordan blir det tatt hensyn til at norske kommuner er veldig ulike? Noen kommuner er
for eksempel større enn de fleste fylkene, og skolestruktur, skyss og mangfold vil se veldig ulikt ut fra
storbyene til grisgrendte strøk. Vi som bor i utkantene er vant til at tallene blir mer og mer usikre jo
lengre en kommer fra storbyen. Tallgrunnlagene blir små.
Svar: Indikatorene tar hensyn til elevenes forutsetninger, slik de framkommer fra tidligere resultater,
familiebakgrunn og sammenhengen mellom disse og senere resultater. Disse sammenhengene finnes
på elevnivå, slik at skoler/kommuner med mange elever vil bidra med større vekt. Det tas ikke
hensyn til andre kjennetegn ved skoler/kommuner, utover elevens forutsetninger slik de
framkommer på elevnivå. Rapporten undersøker imidlertid noen sammenhenger mellom indikatorer
og skolekjennetegn.
Ellers er det utfordrende å konkludere når datagrunnlaget er begrenset. Vi synliggjør dette ved å gi et
mål på usikkerheten i indikatorene. For de minste skolene mener vi usikkerheten er så stor at det
ikke gir mening å presentere indikatorer. Dette er et betydelig antall skoler, som til sammen har en
beskjeden andel av elevene.
Spørsmål: Angående små skoler som utelates på grunn av for få elever: De fleste av disse skolene har
tilstrekkelig antall elever dersom man ser tallene over enda flere år. Kan det være mulig at disse
skolene kan få en indikator for hele perioden (2010-2015)? Skjønner at dette er mangelfullt i forhold
til utvikling mm, men er det praktisk og statistisk mulig?
Svar: I rapporten tar vi opp dette spørsmålet. I et skoleutviklingsperspektiv er ikke seks år
nødvendigvis så veldig lenge, og som du nevner vil det å se alle seks årene sammenslått gi en
indikator med mindre usikkerhet og færre små skoler utelatt. Et viktig minus ved en slik løsning er at
indikatoren ville ha mistet aktualitet og at vi, i denne omgang, ikke hadde hatt mulighet til å beregne
en indikator for mer enn en periode, ettersom nasjonale prøver ikke foreligger langt tilbake i tid. Det
er imidlertid praktisk og statistisk mulig å beregne indikatorer for flere år sammenslått enn vi har
valgt å gjøre i denne rapporten.
Spørsmål: Hvor hentes opplysningene om foreldrenes bakgrunn fra? Er familiebakgrunn et
kommunegjennomsnitt eller på individnivå?
Svar: I beregningen av indikatorene benytter vi oss av et datasett der vi har opplysninger om den
enkelte elev. Det vil si at opplysningene om foreldres utdanningsnivå, husholdningens inntekt og
elevenes innvandringsbakgrunn er knyttet til den enkelte elev.
Spørsmål: Vi har et område med relativt gode inntekter og høy utdanning, men høy frekvens av
skilsmisser (mye høyere skilsmisseantall på en skole enn de to andre) og barn som bor i to hjem. Blir
dette tatt hensyn til/ fanger man dette i beregningen av skolebidragsindikator?
Svar: Det tas ikke hensyn til foreldres sivilstatus. Indikatorene for mellom- og ungdomstrinnet tar
først og fremst hensyn til tidligere resultater. De tar også hensyn til familiebakgrunn (utdanning,
inntekt, innvandringsbakgrunn), men disse har liten ytterligere betydning for indikatorene. Det er
derfor lite trolig at å ta hensyn til foreldres sivilstatus ville ha nevneverdig betydning for disse
indikatorene. Indikatorene for barnetrinnet tar bare hensyn til familiebakgrunn. Tidligere studier av
skolebidragsindikatorer tyder imidlertid ikke på at det ville hatt vesentlig betydning for indikatorene
med mer uttømmende data om familiebakgrunn. Den ytterligere betydningen av f.eks. sivilstatus ser
ut til å være relativt liten når en allerede tar hensyn til bl.a. foreldres utdanning.
Spørsmål: Kan dere forklare nasjonalgjennomsnittet på 3,4?
Svar: Elevenes resultater på småskole-, mellom- og ungdomstrinnet presenteres i utgangspunktet på
forskjellige skalaer. Siden vi i denne rapporten har ønsket å se alle tre trinnene og flere år i
sammenheng har vi valgt å omgjøre (standardisere) skalaene slik at alle resultater (også nasjonale
prøver) kan tolkes på en felles skala fra 1 til 6. På denne skalaen er gjennomsnittet for alle elevene i
landet satt til 3,4. 3,4 ble valgt med utgangspunkt i gjennomsnittet ved skriftlig eksamen 10. trinn fra
2010–2015.
Mange vil være vant til å se resultater for nasjonale prøver rapportert på skoleporten.no, hvor de
presenteres på en skala med et gjennomsnitt på rundt 50 poeng. Et gjennomsnittsresultat på rundt
50 poeng vil i våre analyser være omgjort til rundt 3,4 på vår skala. Både skolebidrag, tidligere
resultater og resultater på nasjonale prøver og skriftlig eksamen presenteres i rapporten ved bruk av
en skala med et landsgjennomsnitt på 3,4 poeng.
Spørsmål: Dere skriver at det tas hensyn til «tak- og gulveffekter» ved at det inkluderes et andre- og
tredjegradsledd av elevenes tidligere resultater i modellen som brukes for å beregne
skolebidragsindikatorene. Hva betyr det?
Svar: Ved å inkludere et andre- og tredjegradsledd i modellen åpner vi for at sammenhengen mellom
elevenes tidligere resultater og resultater ved utgangen av trinnet ikke er lineær. I en lineær modell
vil en gitt økning i tidligere resultater gi en fast økning i forventet resultat ved utgangen av trinnet,
uansett hvor på skalaene elevenes tidligere resultat er. Når vi inkluderer et andre- og tredjegradsledd
gir vi rom for at sammenhengen mellom tidligere resultatet og resultat ved utgangen av trinnet flater
ut ved særlig lave eller høye tidligere resultater dersom dataene viser at det er slik. Dermed vil ikke
en eventuell skole hvor elevenes tidligere resultater i snitt ligger helt opp mot toppen av skalaen bli
«straffet» for dette i beregningen av skolebidraget, og en skole hvor elevenes tidligere resultater i
snitt ligger helt ned mot bunn av skalaen vil ikke få et kunstig høyt skolebidrag.
Spørsmål: Indikatorene publiseres slik at den «sanne» bidragsindikatoren befinner seg i et gitt
intervall med en sannsynlighet på 95%, hvis jeg har forstått dette rett. Altså: Enten befinner den
«sanne» indikatoren seg i det oppgitte intervallet eller ikke. Med disse tallene er det ikke da slik at (i
gjennomsnitt) hver 20. sanne indikator ligger utenfor det oppgitte intervallet?
Svar: Ja, det stemmer. Generelt gir indikatoren og usikkerhetsintervallet et godt inntrykk av forventet
bidrag for hver enkeltskole og usikkerheten i dette. Men vi forventer likevel at faktisk bidrag ligger
utenfor intervallet for en liten andel, men likevel ikke et ubetydelig antall skoler. Dette er en grunn til
at enkeltskolers resultater bør tolkes med noe varsomhet.
Spørsmål: Vi slår sammen elever fra egen skole og en naboskole på 5. trinn. Vil begge avgiverskoler
få presentert sitt skolebidrag for småskoletrinnet?
Svar: På mellomtrinnet benytter vi oss av en variabel for avgiverskoles organisasjonsnummer i
dataene for nasjonale prøver 8. trinn når vi skal knytte elevene til skolen de gikk ut fra på
mellomtrinnet.
På småskoletrinnet benytter vi oss imidlertid av organisasjonsnummeret til skolen eleven gikk på da
de avla nasjonale prøver 5. trinn og ikke avgiverskolen fra trinnet før. Dette valget har vært basert på
variabel kvalitet i innrapporteringen av organisasjonsnummer for avgiverskole. I noen få slike tilfeller
der to naboskoler slås sammen på 5. trinn vil skolebidraget altså vise til skolen elevene gikk ved på
5.trinn og ikke de to avgiverskolene fra 4. trinn. Indikatoren for den sammenslåtte skolen vil i dette
tilfellet måtte sees på som et samlemål for skolebidraget til de to naboskolene elevene kom fra på
småskoletrinnet.