Hvilke trender ser vi i styring og ledelse av kommunesektoren

Hvilke trender ser vi i styring og ledelse av
kommunesektoren ? Hva blir utfordringene
for folkevalgte og administrasjon ?
KS Akershus Høstkonferanse 29. oktober 2015
Innlegg v/ Åsbjørn Vetti, KS-Konsulent
Konklusjon
Jakten på balanse mellom
ledelse og styring
– Den gyldne middelvei
Aristoteles
Ledelse er påvirkning
av og samspill med
mennesker i
organisasjonen, og
omgivelsene, for å
sikre at organisasjonen
når mål.
KS og KS-Ks ledelsesmodell
Ledelse er påvirkning
av og samspill med
mennesker i
organisasjonen, og
omgivelsene, for å
sikre at organisasjonen
når mål.
Hva sier forskning om tradisjonell ledelse?
Ledelse og styring
• “Initiation of structure” - Å skape strukturer,
utøve styring, oppgaveorientert ledelse.
• “Consideration” - Å ta hensyn,
medarbeiderorientering, relasjonsorientert ledelse.
• Sammenhenger mellom relasjonsorientert ledelse og
effektmål: Fra 6 % til 48 %.
• Sammenhenger mellom oppgaveorientert ledelse og
effektmål: Fra 6 % til 16 %.
Kilde: Judge, Piccolo, & Ilies, 2004.
Offentlige ledere er overraskende bra…
«Martinsen og Glasø (BI) har i sine analyser
sammenlignet personlighetstrekkene til
ledere i næringslivet med ledere i offentlig
sektor.
Resultatene overrasket forskerne,
og utfordrer kanskje våre
oppfatninger og stereotypier om
ledere i offentlig sektor.
Ledere i offentlig sektor skårer
høyere både på nytenkning, støtte
og målrettet grundighet enn sine
kollegaer i privat sektor.»
Kolliderer ledelsesinnsikter med
styringsfilosofien i din kommune?
Jakten på indre motivasjon gjennom
myndiggjøring
• Medarbeidere jobber hardere på
grunn av høyere involvering,
forpliktelse og engasjement som
skyldes høy grad av medbestemmelse
og egenkontroll.
• Medarbeidere jobber smartere fordi
de blir oppfordret til å utvikle sine
ferdigheter og sin kompetanse.
• Medarbeidere jobber mer ansvarlig fordi ansvaret er plassert i deres
hender
Kilde: Bård Kuvaas 2007 / Pfeffer & Veiga 1999
Det trenger ikke være noen konflikt mellom
god styring, tillit og myndiggjøring!
Politisk
styringsdialog
Kommunestyret
Styring er et
politisk ansvar
Team av
virksomhetsledere
Ledelse og
styring
Rådmann /
kommunalsjef
Ledelse og styring er et
administrativt ansvar
Avdelingsteam
Medarbeider
Profesjonell
læringsdialog
Virksomhetsleder
Gjennomføring er et
profesjonelt ansvar
Krevende å være folkevalgt @
• Kunnskapseksplosjonen – vanskelig å treffe
velfunderte politiske beslutninger
• Informasjonsgap – mindre informert – samme
ansvar
• Fare for at det utvikles A og B lag – ulik tilgang på
adm. støtte for politikkutforming
• Fragmentering / oppdeling – flere og flere
beslutninger flyttes ut av politiske fora (delegering –
desentralisering, interkommunalt samarbeid,
selskapsdannelser, nettverk)
Makt uten ansvar (Stortinget) – ansvar
uten makt (lokalpolitikerne)?
MEN: Det finnes mye ressurser i den norske
velferdskommunen, og handlingsrommet er større
enn bare budsjettet: Tillitskapital
Tillitskapitalen
• Tillit til at kommunene representerer innbyggernes felles
interesser
• Tillit til at beslutninger er demokratiske og skjer i tråd
med nedfelte forvaltningsprinsipper
Hva som er gjenstand for styring og påvirkning endrer seg.
Politikk for å utløse frivillighet og samfunnsansvar: Kommunen
utløser ressurser i samspill med ulike samarbeidspartnere og
innbyggere på grunnlag av tillitskapital.
Styring og ledelse
• Er du nær kan du både lede
og styre.
• Er det avstand kan du styre.
MEN: Du kan også forme
lederskapet i organisasjonen.
Hva er styring ?
Styring er påvirkning på systemnivå gjennom visjon, mål, verdier,
ressurser, rammer og tiltak, handlingsbetingelser (delegering,
rollebeskrivelser, regelverk mm) som folkevalgte og ledelse fastsetter
for å sikre at organisasjonen når mål innenfor definerte rammer.
Styring muliggjør påvirkning på avstand. De folkevalgte fatter vedtak.
Styring er viktig for ledere fordi styring virker uavhengig av leders
fysiske tilstedeværelse. Gir medarbeiderne tydelige rammer som de
kan operere innenfor. Passelig med styring gir medarbeiderne
handlefrihet.
(Styring av mennesker og ressurser utenfor organisasjonen krever likeverdighet – da
snakker vi om partnerskap og nettverksstyring)
Gode prosesser
styrker alltid effekten
av styring
Når skolen er som aller best
Hva har Nossebro skole gjort?
1. Samme arbeidstid, samme budsjett, samme personal men
nå jobber vi forskningsbasert: Alle lærere må sette seg inn i
og være med å drøfte forskning.
2. «Vi plukker inn lærere framfor å plukke ut elever»:
Spesialpedagogiske ressurser settes inn i klassen eller
som veiledning i studietiden som alle elever har, ingen elever
trekkes ut. Pedagogisk teamarbeid - løfter kvaliteten.
Kreative løsninger for enkelt elever – individuelle tilpasninger.
3. Elevens framgang er skolens felles ansvar. Oversikter over
elevens framgang som alle lærere og eleven selv kan følge.
Sommerskole. Leksehjelp. Tilbud om å snakke med kurator,
helsesøster og spesialpedagog. Elvene bruker ressursene
som hjelp til egen framgang.
4. Tydelige forventninger til elevene og til lærerne. Skape
kultur for framgang.
Vi trenger innsikt i tjenestene – det er forutsetningen for
riktig styring, utvikling, stolthet, vite at vi bruker ressursene
riktig – og at vi når mål.
5 grep for god styring
1. Sørg for innsikt – høy styringskvalitet (virker ressursene –
når vi mål)
2. Bruk flere styringsformer (en påvirkningsmetode er ikke nok
– bruk målstyring, regelstyring og verdistyring)
3. Styringsprosesser og styringsdialog (gode prosesser og
møte mellom mennesker kompenserer for styringssvikt og
fremmer tillit)
4. Styringsforenkling (styringen må være enkel for å virke godt
ift medarbeidere)
5. Styringstak (det finnes en grense for omfang av styring – hva
vi klarer å håndtere som mennesker, og hvor mye tid vi skal
bruke på det. For mye styring gir opplevelse av mistillit.)
Sørg for innsikt – høy styringskvalitet (virker
ressursene? – når vi mål?)
• Når lykkes dere i barnevernet. Hva ser dere etter? Er det når
dere ikke har barn i barnevernet? Dere lykkes når alle barn
har tiltaksplanen, og dere har måloppnåelse på tiltaksplanen.
• Hvor mye av arbeidstiden i hjemmesykepleien brukes i direkte
kontakt med brukeren? Kan vi rette mer tid mot brukerne?
• 70% av timene går til yngre brukere under 67 år i
hjemmesykepleien. Hvordan skal vi forberede oss til
«eldrebølgen»?
• Det er ikke sammenheng mellom høy bemanning og lavt
fristbrudd i barnevernet. Hva vet vi om ressursbruk og kvalitet
i barnevernet?
• Hva er vår leveringsdyktighet i hjemmesykepleien – er det
samsvar mellom vedtak og utført tjeneste?
Vi (de som jobber der, ledelsen, de folkevalgte)
trenger god dialog om og innsikt i tjenestene.
Å jakte på effekt - resultatmål
Bruk flere styringsformer (en påvirkningsmetode
er ikke nok – bruk målstyring, regelstyring og
verdistyring)
• Målstyring
– overordnete mål (meningsskapende – gir retning)
– målbare mål (konkretisering - gir også grunnlag for
evaluering – forbedring - kontroll)
• Regelstyring
Gode prosesser
styrker alltid effekten
• Verdistyring
av styring
Styringsprosesser og styringsdialog (gode prosesser og
møte mellom mennesker kompenserer for
styringssvikt og fremmer tillit)
God dialog
kompenserer for
svakheter i
styringssystemet
Delegering.
Lav styring.
Løst koblet system.
Leder er «alene hjemme»
Forvaltningslogikk
Formell styring.
Delegering.
Målprosesser og
rapporteringsprosesser.
«Tellinger»
Forvaltningslogikk
Kilde: Dosent Knut Roald i KS-rapporten
”Kom Nærmere!” (s. 52)
Dialog om resultater og
prosesser.
Distribusjon.
Medskaping.
«Tellinger og fortellinger»
Læringslogikk
Styringsforenkling (styringen må være
enkel for å virke godt ift medarbeidere)
Medarbeiderne forholder seg for
eks til årsplan og
stillingsbeskrivelse
Delegasjonsreglement
Politiske
vedtak
enkeltsaker
Barnehageloven
Rammeplanen
Styringstak (det finnes en grense for omfang
av styring – hva vi klarer å håndtere som
mennesker, og hvor mye tid vi skal bruke på
det. For mye styring gir opplevelse av
mistillit.)
• Resultatindikatorer (RAMP-Kriteriene):
Følgende krav bør stilles til beslutningsrelevante
resultatindikatorer
– Indikatorene må måle forhold som er Relevante
– Indikatorene må være oppdatert og Aktuelle
– Indikatorene må kreve Minst mulig ressurs i
registreringen (tenk økonomi)
– Indikatorene må være Pålitelige
Kilde: Åge Johnsen, Resultatledelse i det offentlige
5 grep for god styring
1. Sørg for innsikt – høy styringskvalitet (virker ressursene –
når vi mål)
2. Bruk flere styringsformer (en påvirkningsmetode er ikke nok
– bruk målstyring, regelstyring og verdistyring)
3. Styringsprosesser og styringsdialog (gode prosesser og
møte mellom mennesker kompenserer for styringssvikt og
fremmer tillit)
4. Styringsforenkling (styringen må være enkel for å virke godt
ift medarbeidere)
5. Styringstak (det finnes en grense for omfang av styring – hva
vi klarer å håndtere som mennesker, og hvor mye tid vi skal
bruke på det. For mye styring gir opplevelse av mistillit.)
Takk for oppmerksomheten !