Kalkyler i jordbærproduksjonen
Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Hvorfor kalkyler?
Grunnlag for å planlegge produksjonen
 Grunnlag for å si noe om lønnsomhet
 Grunnlag for finansieringssøknad
 Grunnlag for å sette mål i produksjon
 Grunnlag for å analysere kostnadsarter

Er jordbærproduksjon lønnsom?
Lønnsom produksjon av
økologiske jordbær
Å produsere økologisk jordbær er økonomisk lønnsomt. Det er
konklusjonen etter 6 års forsøk i Agder. Resultatene fra forsøkene ble
presentert på internasjonalt seminar om økologisk jordbærdyrking i
Kristiansand
Sentrale personer i arbeidet med produksjon og omsetning av økologiske jordbær i Agder: Fra
venstre landbruksrådgiver Jan Karstein Henriksen, produsent Alf Torbjørn Norum, Bjørn Arild
Stea, Søgnejordbær DA og Tormod Larsen AgderBær og Grønt AS.
Foto: Grete Lene Serikstad, Bioforsk
Slutt for jordbærdyrkere
Det er slutt for mange jordbærdyrkere i Telemark.
Landbruksdirektøren er bekymret over utviklingen.
Slutt på Bærums-jordbær
TRIST: Stamkunde gjennom de tre siste
sesongene Gunilla Norgren-Bråten, som her
kjøper jordbær av Marianne Engseth, synes det er
leit at Butterud legger ned jordbærproduksjonen.
FOTO: RAGNHILD GULBRANDSEN
Når sesongen er over, kommer åkeren til å pløyes
og korn vil bli sådd. Butterud gård legger ned
jordbærproduksjonen.
God smak. Ekteparet Katrine og Frode Jarnes er med i et prosjekt i regi av Norsk Landbruksrågivnin
der de skal til det, og jeg mener vi importerer altfor mye bær, sier Frode Jarnes. Her smaker de på
Rondo.
Slik skal de slå ut importbærene
Hesnes gartneri er med i et nytt forsøk med jordbærsorten, Rondo. Denne skal de produsere fram t
frosten kommer.
Dekningsbidragskalkyle
Vurderer lønnsomhet ut fra omsatt vare
fratrukket de variable kostnadene
 Variable kostander = kostnader som
direkte påvirker hver enkelt produsert
vareenhet
 Dekningsbidraget er den sum som skal
dekke lønn til eget arbeid, innleid arbeid,
maskiner og bygninger (avskrivninger) og
strøm

Dekningsbidragskalkyle jordbær
I denne kalkylen er følgende
kostnadsarter tatt med:
 Planter
 Gjødsel/kalk
 Plantevernmidler
 Emballasje, frakt og kjøling
 Plukkekostnader (akkord)
 Dekking i planteåret (halm/fiberduk)

A. VARIABLE KOSTNADER (alle tall pr. dekar)
a. I planteåret.
Planter + planting - innkjøpte planter (4500 stk. à kr 2.50+kr
0.30)
Plantevernmidler (ugras - sopp - insekter)
Dolomittkalk og gjødsel (260kg og 60kg)
Agrylduk kr 1000/2
år
Halmlegging - rundball eller firkantbunt
Sum
kr
kr
kr
12600
531
550
kr
kr
500
500
kr 14 681
b. I bæreåra.
Ugrasmidler 3 år à kr419,Sopp og insektmidler 3 år à kr
1250,Gjødsel 3 år à kr
330
Sum
Kr
1257
kr
3750
kr
kr
990
5997
PLANTEVERN I PLANTEÅRET
Alle tall pr.daa
1.
Brakking
Glyfogan Eco 0,4 l
kr
14
2. Jord- og
Bladherbicider
Gallery 50 ml
Betanal 300 ml
Boxer 300 ml
Select 100 ml
Sum planteår =
kr
kr
kr
kr
kr
111
66
51
96
338
kr
kr
73
53
kr
kr
53
179
kr
531
3. Sopp - insekt
Signum
100 g
Topas 100 EC
30 ml
Topas100 EC
30
ml
Sum insekt - sopp =
Totalt i planteåret:
Dekningsbidragskalkyle jordbær
Tar med høstekostnaden da denne direkte
påvirker kostnaden på hver kg bær
 I tillegg til emballasje har vi og tatt med
kostnader til frakt og kjøling

Dekningsbidrag i jordbærproduksjon til konsum
Variable kostnader i etableringsåret pr daa
kr
14681
Variable
kostnader i
omløpet,
sum av tre år
pr daa*
kr
5997
Sum variable kostnader pr daa
kr
20678
*Kalkylen er beregnet på tre høsteår + etableringsår
Høstekostnad
Akkordsatsene er iberegnet feriepenger + arbeidsgiveravgift:
kr/kg
11,41
Kjøle-, frakt- og emballasjekostnader (0,7 kr/kg + 2,0 kr/kg + 1,6
kr/kg)
kr/kg
4,30
Sum =
kr/kg
15,71
(9,0 kr/kg + 11,1% + 14,1 %)
Dekningsbidragskalkyle jordbær
Kostnadene er gjort rede for
 Hva er oppgjørsprisen?
 Hvilke bær betaler seg best og når?
 Kan man tilpasse seg prissituasjonen?
 Hvilke bær er dårligst betalt?

GJENNOMSNITTLIG NETTODEKNINGSBIDRAG* KR PR. DEKAR OG ÅR.
Årsavling
kr 25 pr. kg kr 30 pr. kg kr 35 pr. kg kr 40 pr. kg kr 45 pr. kg kr 50 pr. kg
500 kg/daa i 3 år
-2248
662
2752
5252
7752
10252
750 kg/daa i 3 år
75
3825
7575
11325
15075
18825
1000 kg/daa i 3 år
2397
7397
12397
17397
22397
27397
1200 kg/daa i 3 år
4255
10255
16255
22255
28255
34255
1500 kg/daa i 3 år
7042
14542
22042
29542
37042
44542
2000 kg/daa i 3 år
11687
21687
31687
41687
51687
61687
*Dvs.at høstekostnadene er betalt. Nettodekningsbidraget viser hva en har igjen til
egen arbeidsinnsats og til å dekke faste kostnader (bygn./maskiner, og innleid arbeid.).
I tillegg kommer distrikts- og kvalitetstilskuddet for bær. Det er ingen
kvantumsbegrensning.
Tilskuddet utbetales med kr 1,42/kg i arealsone 1-3.
Areal og kulturlandskapstilskudd er ikke medberegnet og er kr 1000 arealuavhengig i
sone 2
Dekningsbidragskalkyle jordbær
Vår kalkyle viser store forskjeller i
resultat avhengig av avling og pris
 Er lønnsomheten tilfredsstillende ved
avlinger på rundt1000 kg og en pris på
rundt 35 kr/kg ?
 Dekningsbidraget skal dekke investeringer
på kjøleanlegg og plukkerboliger samt
vanningsanlegg og traktor/utstyr
 Videre alt arbeid til luking og stell av felt
