MIDDELALDER TYSKLAND 1500
Middelalder B Tyskland 1500-tallet Tyskland Nürnberg Bystatene i det tyskromerske riket vokser i både omfang og velstand. Lov og orden får aller høyeste prioritet, og i byene blir bødler blant de viktigste borgerne i samfunnet. BRIDGEMAN Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no Print: tre Status: 815 - PDF PROCES Layout: ac Red.sek: nc Bøddelen var middelalderens utstøtte Han måtte være nådeløs, kunne brenne en mann på bålet, svinge et sverd perfekt – og være klar til å bli fordømt til og med av sine nærmeste. Jobben som bøddel var godt betalt, men prisen var et liv i isolasjon i byenes skitne utkanter. Historie 5 • 2014 Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). 15 © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no F AV ELSE CHRISTENSEN som ventet ved det nederste trinnet. Dette ritualet markerte at «unge Frantz Schmidt», som mesteren proklamerte høylytt, hadde «henrettet behendig og uten feil». Nå, 19 år gammel, kunne han kalle seg utlært. Henrettelsen av tyven Lienhardt Russ fant sted 5. juni 1573 i den sørtyske landsbyen Steinach, og var den første av mange Frantz Schmidt utførte. Da han 45 år senere trakk seg tilbake, hadde 394 mennesker måttet ofre livet. Han hadde dessuten pisket, torturert og vansiret mange flere, blant annet ved å brennemerke dem, klippe av dem ørene og tungespissene, eller knuse knoklene deres én for én. Ingen hadde spurt Frantz om han ville ha bøddeljobben, for den gikk i arv fra far til sønn. Det samme gjorde forakten fra omgivelsene. Bøddelens forbindelse til synd, straff og død gjorde ham fryktet og utstøtt, forvist til utkanten av middelaldersamfunnet. Tilfeldige ble utnevnt til bøddel Mange av Frantz kolleger kom fra slekter med flere generasjoner av bødler, men familien Schmidts inntreden i den uglesette standen var av nyere dato, og skyldtes ren og skjær uflaks. Frantz' far, Heinrich Schmidt, var en respektert skogvokter og fuglefanger i byen Hof SLAKTEREN Selv om slakteren forsynte borgerne med ettertraktet kjøtt, var han nødt til å bo avsondret fra resten av byens borgere. Slakteren ble regnet som uren og infisert på grunn av forbindelsen med døden, blodet og luktene som kom fra dyrene når de ble flådd, skåldet og bearbeidet. Etter slaktingen ble hudene solgt til buntmakere og garvere, som også var uglesett i middelalderen. GRANGER/POLFOTO rantz Schmidt stirret konsentrert på trinnene foran seg. I tillegg til å holde balansen måtte han også støtte mannen som snublet ved siden av ham på den smale dobbeltstigen med hendene bundet sammen ved håndleddene. De to mennene nådde de øverste trinnene, like utenfor galgens tverrbjelke – nå gjaldt det. Frantz strakte ut hånden og fikk tak i tauet, som han hadde hengt opp på forhånd. Med den størst omhu lot han løkken gli over mannens hode og ned rundt halsen på ham. Her skiltes deres veier. Med et raskt tak skjøv Frantz mannen ned fra stigen. Selv ble han stående og se på mens det tykke tauet skar seg inn i halsen på den sprellende mannen. Først da kroppen hang slapt i galgen, kunne Frantz betrakte oppdraget som utført. Med raske trinn klatret han ned fra stigen for å innkassere tre kraftige lusinger fra mesteren, MIDDELALDERENS UTSTØTTE Middelalder sør i Tyskland. Høsten 1553 hadde han møtt opp for å overvære en henrettelse. Den lokale herskeren, en markgreve, hadde arrestert tre menn for å planlegge et komplott mot ham. Markgreven hadde beordret at de tre straks skulle henges, men byen var for liten til å ha sin egen bøddel. Den utålmodige herskeren hadde blankt avvist å vente på at en bøddel ble tilkalt fra en av de større byene. I stedet tydde han til en gammel skikk og utpekte en av tilskuerne til å utføre henrettelsen. Uheldigvis for Heinrich falt valget på ham. g n i g g o h s l a h t k e f Per ge hodet e til å hog n v e in s r ere tte n for å lev bedømt e lge tre trin og fremst fø t å rs fø re a le b b an En bøddel behøvde h rettelse. an dyktig, h r a V kulær hen . ta n k e e p s g av no o e rend v, impone r en effekti på kne elle mte rer den dø lsen. len plasse e d d r henrette ø e B d : n E u t R e E d S n S u A b L P un er Han eller h på en stol. av ot midten r blikket m e tt re n le e dd SIKTE: Bø s nakke. te m ø d n e d høyre l bakfra på , som rege g de to g o v h a tt re e ed t til å skjæ e rd HOGGE: M e sv n pen. er bøddele ilt fra krop side, bruk t blir helt sk e d o h t a e, slik halsvirvlen r ned foran hode trille s te m ø n d en verkroppe FERDIG: D rettede. O n e h n e d lodet føttene på n, mens b reist i stole p p o e d . n rt e blir sitt en er fullfø Henrettels spruter ut. 1 2 3 4 16 Ett hogg var alt som skulle til for å fullføre en henrettelse, så sant bøddelen kunne sitt fag. Historie 5 • 2014 Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no Bøddelen øvde på griser og hunder Fortellingen om den uheldige Heinrich Schmidt har overlevd frem til i dag fordi Frantz, i motsetning til mange på 1500-tallet, kunne både lese og skrive. Kravet kom av at bødlene måtte kunne føre detaljerte lister over alle henrettelser. I Frantz' tilfelle ble skriveferdigheten også brukt til å føre dagbok. Fra den første henrettelsen i 1573 og frem til han pensjonerte seg i 1618, skrev Frantz regelmessig notater og anekdoter om livet sitt. Barndommen er bare beskrevet i korte trekk. Men historikere vet at sønner av bødler ble lært opp i sin fars yrke, slik de fleste unge gutter på den tiden ble. Tidlig i tenårene besto Frantz' arbeid mest i å rense sverd og torturredskaper og å gjøre tau og lenker klar til henrettelser. Da han ble eldre og sterkere, hjalp den unge lærlingen til med å utføre selve gjerningen. Faren har sannsynligvis instruert sønnen i å følge godt med slik at han skulle være klar den dagen han selv skulle binde løkken og føre sverdet eller øksen. Halshogging krevde spesielt mye øvelse. Hver bøddel fikk laget sitt eget sverd, tilpasset eierens høyde og foretrukne stil. De fleste bøddelsverd var omtrent en meter lange og veide tre kilo. Noen var prydet med religiøse bilder av for eksempel Kristus eller Jomfru Maria. Andre hadde oppbyggelige råd inngravert, som for eksempel: «Hold deg unna onde gjerninger, ellers fører din vei til galgen», eller det mer kontante: «Herren anklager, jeg henretter». Sverdet var bøddelens viktigste og mest personlige redskap, og hjemme hos mester Heinrich hang våpe- net på hedersplassen over ildstedet når det ikke var i bruk ved henrettelser eller til opplæringen av Frantz. Lov og orden var tidens slagord Lærlingens første offer var som regel et gresskar. Senere ble de gule fruktene erstattet med rabarbrastilker. De var litt vanskeligere å treffe, og konsistensen i de seige stenglene kunne minne om en menneskehals. Deretter fulgte Albrecht 2. Alcibiades, forhatt markgreve i den tyske byen Hof, utnevnte en motvillig fuglefanger til bøddel. geiter, griser og andre husdyr som var relativt lette å holde fast, og til slutt en omstreifende hund. Henrettelsen av hunden fungerte som en generalprøve på den første egentlige henrettelsen. For Frantz' vedkommende fant prøven sted i mai 1573. En måned senere avla han svennestykket ved galgen i Steinach. Frantz kunne ikke ha blitt utlært på et bedre tidspunkt. Hvor uhyggelig det enn høres ut, så eksploderte etterspørselen etter bødler på slutten av 1500-tallet. Gjennom middelalderen hadde både handel og håndverk vokst jevnt og trutt i det tysk-romerske riket. Utviklingen skapte store rikdommer i byene, og noen byer fikk status som selvstendige stater. De begynte snart å konkurrere om å tiltrekke seg handel og håndverkere, og opprettholdelsen av lov og orden var et viktig lokkemiddel. Byene kaptes derfor om å føre den hardeste linjen mot kriminelle. De fikk også monopol på henrettelser, noe som tidligere ofte var en privatsak mellom forbryteren og offeret eller offerets familie. SCALA ARCHIVES & STAATSARCHIV NÜRNBERG FAST ARBEID Frantz Schmidt skrev i 1584 under en kontrakt med byen Nürnberg, der han virket som bøddel. STAATSARCHIV NÜRNBERG Historie 5 • 2014 Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). 17 © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no Print: tre Status: 815 - PDF PROCES Layout: ac Red.sek: nc BRIDGEMAN & LANDSCHAFTSMUSEUM.DE Fuglefangeren prøvde febrilsk å komme seg ut av det, men greven var ikke til å rokke. «Hvis (min far) hadde nektet å adlyde, ville (markgreven) ha klynget ham opp sammen med de tre mennene», forteller Frantz. Og slik ble familien Schmidts skjebne som bødler beseglet. Lienhardt Deürlein Georg Schörpff Georg Mayer (alias «Den kloke») «Han ville verken be eller si et par ord til Gud eller uttale Kristi navn. Han falt om nær galgen som i et anfall av smerte. Han var en gudløs mann». Dømt for: tyveri Henrettet: ved hengning «En pervers person som begikk utukt eller hadde samkvem med fire kyr, to kalver og en sau og derfor ble henrettet ved sverdet som en dyremisbruker i Velln (og) brent sammen med en ku». Dømt for: seksuell omgang med dyr Henrettet: med sverd «En frekk slyngel. Da dommen ble lest opp, ba (han) om å få oppfylt et siste ønske. Han ville ha tillatelse til å fekte og kjempe mot fire av vaktene. Anmodningen ble avvist». Dømt for: brannstiftelse Henrettet: med sverd «Unnskyldte seg ofte med epilepsi. Under et avhør der han ble utsatt for tortur, fikk han et anfall og lot som om sykdommen plaget ham. Han lærte medfangene sine å gjøre det samme». Dømt for: barnedrap og ran Henrettet: ved radbrekking Hans Kolb (alias «Lange steinhogger») 18 CORBIS/POLFOTO «De fire lemmene ble først knust, og deretter ble liket brent. Han ba overhodet ikke og ville ikke høre et ord fra presten. Han sa han visste alt sammen fra før og at det bare ga ham hodepine». Dømt for: drap, tyveri, falskmyntneri Henrettet: på hjulet Garveren renset og behandlet dyrehuder til klær og lærvarer. Til forarbeidingen brukte han både gammel urin og hundeavføring. Ingrediensene medførte en gjennomtrengende stank, og derfor ble garveren forvist til å bo utenfor byen. Mange i dette yrket tilhørte grupper i samfunnets randsone, som for eksempel jøder eller fattige og tiggere. de rundt 100 000 innbyggere og var et av de største handels- og kultursentrene i det tysk-romerske riket, bare overgått av Augsburg, Köln og Wien. Nürnbergs banker og kjøpmenn var blant de ledende i Europa, og med status som en av landets viktigste handelsbyer trengte byen en beinhard bøddel for å skremme bort potensielle forbrytere. Tortur var et håndverk Frantz kalte dømte «gudløse» og «perverse» Hans Drentz (alias «Strekkeren») GARVEREN GRANGER/POLFOTO Frantz skulle snart oppdage at det ikke da flere ble drikkfeldige. En tur på krofulgte ære med etterspørselen. Som en kunne dempe smerten og redselen håndverkersvenner flest tilbrakte han over å ha pint og drept medmennesker. de første årene som utlært med å rei- Selv ville den stillferdige bøddelen unnse fra jobb til jobb. Livet på landeveien gå å ende opp slik. Dessuten visste han lærte ham at yrket hans skapte avstand at mulige arbeidsgivere vurderte bødler til andre mennesut fra omdømme ker. Hvor enn han Ordet rakker var opprinnelig og omgangskrets. I disse dager, da lov og kollegene hans navnet på bøddelens og orden var på alkom, ble de utmedhjelper. skjelt. De fleste les lepper, måtte språk hadde flere det ikke være noe Om utviklingen fra yrkestittel til skjellsord betegnelser på yrå utsette på hans kesgruppen, og ofte gikk ordene over til karakter. Frantz valgte derfor det eneste å bli skjellsord. På norsk er ordet rak- alternativet han hadde: Han avslo høflig ker et eksempel på dette. Opprinnelig enhver invitasjon til drikkelag og holdt var det navnet på bøddelens medhjel- seg i stedet for seg selv. per, senere fikk det betydningen skurk Frantz levde et ensomt liv på landeeller kjeltring. veiene, men til gjengjeld ga avholdenDet var utenkelig at andre håndver- heten og den stillferdige livsstilen resulkersvenner skulle invitere Frantz med tater. Han hadde aldri problemer med inn i sin krets. De eneste som ville slå å finne arbeid og fikk tidlig prestisjefylfølge med en bøddel eller sitte til bords te ansettelser. Først arbeidet han i stormed ham på vertshusene, var andre ut- byen Bamberg, og senere, bare 24 år støtte omreisende, som sigøynere, tigge- gammel, inngikk han en kontrakt med re og leiesoldater. Frantz visste at mange bystyret i Nürnberg. Dette var en stilbødler havnet i dårlig selskap og at en- ling alle bødler drømte om. Byen had- MIDDELALDERENS UTSTØTTE Middelalder Bøddelen nøyde seg ikke med å føre hånden under henrettelsene – men var en del av rettssakene fra begynnelse til slutt. Frantz beskriver selv hvordan han gikk i gang med avhørene så snart myndighetene hadde utpekt en mistenkt. Offeret ble kastet i fengsel og plassert i torturkammeret, et lite rom uten vinduer, men med hvelvet tak. Her avhørte Frantz den mistenkte, mens han viste frem torturinstrumentene sine og forklarte hva de kunne brukes til – og dersom truslene ikke fikk den mistenkte til å tilstå, ble de grusomme redskapene tatt i bruk. Blant overtalelsesmetodene var tommeskruer, såkalte «spanske støvler» (beinskruer) og ild. Det siste gikk ut på at brennende fakler ble holdt under den tiltaltes armhuler. Hvis forbryteren strittet imot, kunne bøddelen også ta frem strekkbenken. Offeret ble lagt på benken, det ble slått tau rundt håndledd og ankler, og ved hjelp av tromler ble armer og bein trukket langsomt i hver sin retning, helt til leddene røk. En annen metode var å binde den tiltaltes hender på ryggen og langsomt trekke dem opp i luften etter håndleddene, mens kroppen ble tynget ned av stein bundet til føttene. Metoden Historie 5 • 2014 Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no Alle forbrytere fikk skreddersydd straff Det var ikke tilfeldig om en dømt kriminell ble slukt av flammer eller druknet i en innsjø. Det kom an på forbrytelsen. AVSKYVEKKENRDE BANDIT TE Bødler gikk kledd i lyserødt Frantz ble godt lønnet for innsatsen. Som grunnlønn fikk han 2½ gylden i måneden, en klekkelig betaling i en tid da en vanlig fangevokter tjente 10-15 gylden i året. På toppen av dette kom tillegg for avhør samt fri bolig, som dessuten var skattefri. Lønnen plasserte Frantz blant de fem prosent best betalte i byen og ga ham råd til en livsstil der han kunne unne seg det meste, materielt sett på nivå med leger og jurister. Velstanden avspeilte seg i klesstilen. I de fleste byer kunne bødler kle seg som de ville. Illustrasjoner viser at de var velkledde på grensen til det jålete. Frantz Schmidt var intet unntak. En tegning, muligens laget av et øyenvitne, skildrer hans henrettelse av en ung kvinne. Her svinger han sverdet iført rosa strømper, lyseblå bukser med lyserød skamkapsel og en lærvest over blå jakke og hvit skjorte. Men verken klær eller penger ga Frantz adgang til det gode selskap. Husets plassering viste tydelig at han ikke var del av det gode selskap. Bygningen, et romslig hus med moderne bekvemmeligheter som for eksempel oppvarmet bad, lå på en øy. En gangbro av tre førte over til øya, men for å komme så langt måtte besøkende først passere et grisemarked, et slakteri og det kommunale fengselet. Ingen ville gifte seg med bøddelen Bålet var samfunnets straff for forbrytelser som ble sett på som spesielt avskyvekkende og nedbrytende, for eksempel hekseri og homofili. Den dømte fikk en pose med krutt rundt halsen og halm mellom armene og beina. Som regel kvalte bøddelens medhjelper den dømte før han ble satt fyr på. Kvelningen foregikk diskret, slik at forbryterens død ikke ødela den dramatiske og avskrekkende effekten. Hvis trikset mislyktes, brant han eller hun i hjel med fryktelige smerter. KVINNELIGE E BARNEMORDER UFORBEDERLILEGE KRIMINEL Hvert bein i kroppen ble knust Kunne overleve en halv time i sekken Radbrekking ble påført gjengangerne i rettssystemet. Som forberedelse til henrettelsen ble den dømte beordret til å legge seg ned på bakken, bare iført undertøy. Deretter stakk bøddelen et stykke tre inn under hver kroppsdel, før han med et hjul – på tysk Rad – knuste mannens knokler med hørbare knekk. Hvis dommeren var barmhjertig, fikk bøddelen beskjed om først å slå den dømte på halsen eller hjertet, slik at han eller hun døde med det samme. Drukning i striesekk var en mye brukt straff for kvinnelige forbrytere. Dette avløste levende begravelse som den vanligste straffemetoden for kvinner, men den viste seg snart å være nesten like langtrukken. Av og til måtte den druknende holdes under vann med en stake, og journaler viser at den dømte kunne overleve i mer enn en halv time i sekken. Bøddelen Frantz fikk i 1580 sammen med fengselsprestene avskaffet den barbariske straffen. Historie 5 • 2014 Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). CORBIS/POLFOTO & AKG/SCANPIX Likevel førte både hus og klesdrakt til misunnelse, ikke minst hos andre håndverkere. De så at bøddelen tjente gode penger, mens de selv var under press på grunn av økende handel med utlandet. Mange håndverkere rettet frustrasjonen mot bødlene og stengte demonstrativt sønnene deres ute fra å bli opptatt i andre laug. En slik utestengelse var Brent med krutt rundt halsen 19 © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no Print: tre Status: 815 - PDF PROCES Layout: ac Red.sek: nc ble kalt «strappado» og var forferdelig smertefull. Ofte fikk stakkaren skuldrene trukket ut av ledd. Selve avhøret ble foretatt av to storborgere, gjerne borgermestre eller rike kjøpmenn. De stilte spørsmål fra et rom i etasjen over, formidlet via en egen luftkanal. Gjennom hele forløpet vurderte Frantz hvor mye tortur den tiltalte kunne tåle, og hva som var passende for å frembringe en tilståelse. Etter domfellelsen sto han for straffen, enten det dreide seg om henrettelse, vansiring, pisk eller forvisning. Middelalder katastrofal, fordi medlemskap var et krav for å få arbeid. Bøddelens plassering nederst på samfunnets rangstige gjorde det også vanskelig å finne en kone. De færreste kvinner, selv fra de laveste klasser, ville ha noe å gjøre med en profesjonell drapsmann. De eneste som ville dele seng med menn som Frantz, var prostituerte. Halvannet år etter ansettelsen i Nürnberg ble Frantz likevel forlovet med den ni år eldre Maria Beckin. Vielsen fant sted 7. desember 1579, i parets hjem, fordi bøddelen var uønsket i kirken. De eneste opplysningene som fins om ekteskapet er datoene for forlovelse og bryllup. Det er uklart om det dreide seg om forelskelse. Arkivene viser imidlertid at Maria var datter av en fattig enke og at hun hadde tre ugifte, hjemmeboende søsken. Disse opplysningene, sammen med Marias al- Frantz' inntekt var stabil, boligen romsder – 34 år, den gangen en høy alder for lig og barneflokken vokste raskt. Maria en ugift kvinne – taler for at de begge og Frantz ble foreldre til fire gutter og valgte hverandre fordi alternativene var tre jenter. Til deres store sorg døde to av barna, Vitus på fire år og Margaretha ganske begrenset. Familien ble nok jevnlig minnet om på tre, av pest sommeren 1585. Det var livsvilkår bøddesin plass i samfunnets utkant. Stort len delte med alle «Skjendig», «avskyelig» og sett daglig måtte andre i middelal«slurvete». de tåle mer eller deren, da pestepiSagt om Frantz Schmidts halshogging av mindre diskrete demier var hyppiElisabeth Mechtlin i 1611. hentydninger og ge og barnedødeutilslørte fornærmelser. Dessuten var ligheten høy. Til tross for Frantz' yrke bødler utestengt fra feiringer av høyti- virker det som om familien ble godtatt der og offentlige fester. Selv ikke lege- i nabolaget, ikke minst hans kone Mane og juristene Frantz arbeidet sammen ria. Da både Maria og den 16 år gamle med hver dag, ville vedkjenne seg ham sønnen Jörg døde i år 1600, ble familien eller hans kone og barn når de møtte på møtt med åpen medfølelse. Stikk i strid med all sedvane på den tiden var det hverandre på gaten. Likevel er det mye som tyder på at fa- klassekamerater av den unge Jörg som milien Schmidt levde et harmonisk liv. bar kisten hans, mens «flere naboer, Bøddelen ble lege på sine gamle dager Frantz tilbrakte et helt liv med å pine og plage sine medmennesker, men det han egentlig ville var å lappe folk sammen. Da han endelig gikk av med pensjon, tok han et oppgjør med fortiden. S om bøddel hadde Frantz Schmidt mange liv på samvittigheten. Mye tyder imidlertid på at han reddet eller forbedret helsen til enda flere. Etter at han pensjonerte seg i 1618, fungerte Frantz nemlig som lege for store deler av Nürnbergs befolkning. Arbeidere, bønder, soldater, storborgerlige, biskoper og keiserlige utsendinger kom til ham for å få hjelp med små og store plager, og de medisinske kunnskapene hans var anerkjent blant medborgerne. Frantz var ikke den eneste som enten parallelt med eller etter bøddelkarrieren fungerte som lege. Henrettelser og tortur ga bødlene god innsikt i menneskekroppen, en kunnskap de kunne ta i bruk for å lindre og helbrede. Paracelsus (1493-1541), sveitsiskfødt lege o g pioner innenfor medisinsk forskning, sa rett ut at han hadde det meste av kunnskapen sin fra bødler og «kloke mennesker». Frantz' helbredelsesmetoder bygde delvis på erfaringen med sårdannelse og heling som han hadde fått ved å utøve tortur. I tillegg visste han mer om anatomi enn de fleste, da han jevnlig dissekerte likene av henrettede for å tilegne seg kunnskap om anatomi. På det feltet var han et skritt foran både bøddelkollegene og sine nærmeste kolleger og konkurrenter, som bartskjærer, apotekere og jordmødre. Det var bare akademisk utdannede leger, den gangen en liten, men raskt voksende gruppe, som foretok egentlige disseksjoner og vitenskapelige studier av menneskekroppen. Frantz anslår selv at han behandlet 15 000 pasienter i Nürnberg-området. Tallet er trolig overdrevet. Når et lik en sjelden gang ble dissekert, tiltrakk det et stort publikum. CORBIS/POLFOTO Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no MIDDELALDERENS UTSTØTTE BRIDGEMAN Nattmannen hentet selv døde dyr og likene av henrettede. Han tømte kaggedoer og fjernet avfall i gatene. Den gangen trodde mange at både syke husdyr og henrettede mennesker var infisert av mørke krefter. Nattmannen var i fysisk kontakt med begge, og ble derfor sett på som uren, farlig og i stand til å kaste onde forbannelser. Jobben ble ofte utført av tidligere straffedømte. frivillig og i sympati» bar Marias kiste den tunge veien til kirkegården. Som enkemann fortsatte Frantz med å utføre bøddelgjerningen. Da han nærmet seg slutten av 50-årene, kunne alle se at han ikke lenger var i stand til å utføre det ofte fysisk anstrengende yrket. I 1611, under henrettelsen av Elisabeth Mechtlin som var dømt for utroskap og incest, måtte han hogge hele tre ganger før han fikk skilt hodet fra kroppen. Opptrinnet ble karakterisert som både «skjendig» og «avskyelig». I dagboken sin noterte han ordet «slurvete» – bøddelspråk for en henrettelse som går galt. DAGBOKEN Fikk gjenopprettet æren Forkludringer var ikke uvanlig, men Frantz var kjent for å være dyktig og gjøre få feil. Senere gikk også en brenning galt. Vanligvis sørget bøddelen for at den dømte døde før ilden fikk skikkelig tak. Det kunne foregå enten ved kvelning eller ved at en pose med krutt ble plassert rundt den dømtes hals. Denne gangen hadde Frantz tatt begge disse forholdsreglene, men likevel gikk noe galt. Den dømte, falskmyntneren Georg Karl Lambrecht, ble brent i hjel under store lidelser. Henrettelsen fant sted 13. november 1617, og skulle bli Frantz' siste: «4. juli (1618) ble jeg syk, og på St. Lorents-dag (10. august) ga jeg opp min tjenes- som forhindrer ham og arvingene hans i å bli betraktet som rettskafne», ble «ved keiserlig makt og barmhjertighet opphevet og oppløst, og hans ærefulle status blant andre velrenommerte mennesker kunngjort og opprettet», sto det i brevet. Med det var bøddelyrkets forbannelse ved et trylleslag løst for Frantz og etterkommerne hans, og han kunne nyte sin alderdom i fred. Den pensjonerte bøddelen var nå 72 år gammel, og tilbrakte sine siste år med å studere medisin, noe som hittil ikke hadde vært mulig på grunn av familiens yrke. To av døtrene ble gift inn i fine familier, og en av sønnene, Frantzenhans, ble lege. Den endelige oppreisningen fikk Frantz etter sin død. Offisielle dokumenter omtaler ham ikke lenger som bøddelen fra Nürnberg, men som den «ærede Frantz Schmidt, lege, fra Obere Wörhdstrasse». For en bøddel i middelalderen var dette en ære de færreste kunne drømme om å oppnå. Les mer Joel F. Harrington: Den fromme bøddelen; liv og død, ære og skam på det turbulente 1500-tallet, Cappelen Damm, 2014 har samlet en tidslinje om HistorieNET middelalderen. Her kan du lese om ridderborger, korstog og svartedauden. Gå inn på historienet.no/middelalder Frantz førte lister over henrettelsene «Nå følger de personene som jeg i byen i året 1578 i embetet alene ble bestilt og utnevnt til (å henrette/ torturere, red.)»: 26. juni: Junius Lienhart Dinckelmeyr fra Leinburg, og fra Schonfelt to brødre: Lorentz og Cuntz Bernecker. Det var tre velvoksne tyver, henrettet med reipet i Nürnberg. 3. juli: Julius Hanss Mulner, kalt «morderen», var en kobbersmed som forgrep seg på en 13-årig jente og fylte munnen hennes med sand slik at hun ikke kunne skrike. Hanss Kelner fra Reuth ved Vorcheim var en tyv som ble henrettet med sverdet». UTDRAG Et utdrag fra bøddel Frantz Schmidts dagbok. Det kan ses på statsbiblioteket i Nürnberg STAATSARCHIV NÜRNBERG Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no Print: tre Status: 815 - PDF PROCES Layout: ac Red.sek: nc NATTMANNEN te etter å ha hatt og utøvet embetet i 40 år», skrev han. Seks år senere, høsten 1624, oppnådde Frantz sitt livs og sin karrieres høydepunkt. I et 15 sider langt bønneskrift til keiser Ferdinand 2. gjennomgikk han livshistorien og livsverket sitt, for til slutt å be om formell æresoppreisning for familien. Han henviste til at han hadde utført lang og tro tjeneste som bøddel. «I løpet av hele denne tiden var det ingen klager på meg eller mine mange henrettelser, og jeg forlot frivillig embetet for rundt seks år siden i god ro og orden på grunn av min høye alder og fysiske svakelighet». Han fortalte dessuten hele historien om hvordan faren ble påtvunget bøddelrollen. «Uansett hvor mye jeg enn ønsket å gjøre meg fri fra det», skrev Frantz, hadde Heinrichs ulykke og vanære tvunget ham til å bli bøddel i stedet for å lese medisin, som han ellers ville gjort. Vedlagt brevet var en uttalelse fra Nürnbergs riksstadsråd som bekreftet at Frantz var: «kjent for sitt tilbaketrukne liv, sin rolige atferd, og sin håndhevelse av den keiserlige lov». Svaret kom etter bare tre måneder, og var alt det en tidligere bøddel kunne ønske seg. Frantz' «nedarvede skam,
© Copyright 2024