Middelalder
B
Tyskland 1500-tallet
Tyskland
Nürnberg
Bystatene i det tyskromerske riket vokser
i både omfang og
velstand.
Lov og orden får
aller høyeste prioritet, og i byene blir
bødler blant de viktigste
borgerne i samfunnet.
BRIDGEMAN
Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no
Print: tre Status: 815 - PDF PROCES Layout: ac Red.sek: nc
Bøddelen
var middelalderens
utstøtte
Han måtte være nådeløs, kunne brenne en
mann på bålet, svinge et sverd perfekt – og
være klar til å bli fordømt til og med av
sine nærmeste. Jobben som bøddel var
godt betalt, men prisen var et liv i isolasjon
i byenes skitne utkanter.
Historie 5 • 2014
Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). 15
© Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no
F
AV ELSE CHRISTENSEN
som ventet ved det nederste trinnet.
Dette ritualet markerte at «unge Frantz
Schmidt», som mesteren proklamerte høylytt, hadde «henrettet behendig
og uten feil». Nå, 19 år gammel, kunne
han kalle seg utlært.
Henrettelsen av tyven Lienhardt
Russ fant sted 5. juni 1573 i den sørtyske landsbyen Steinach, og var den første av mange Frantz Schmidt utførte.
Da han 45 år senere trakk seg tilbake,
hadde 394 mennesker måttet ofre livet.
Han hadde dessuten pisket, torturert og
vansiret mange flere, blant annet ved å
brennemerke dem, klippe av dem ørene og tungespissene, eller knuse knoklene deres én for én. Ingen hadde spurt
Frantz om han ville ha bøddeljobben,
for den gikk i arv fra far til sønn. Det
samme gjorde forakten fra omgivelsene.
Bøddelens forbindelse til synd, straff og
død gjorde ham fryktet og utstøtt, forvist
til utkanten av middelaldersamfunnet.
Tilfeldige ble utnevnt til bøddel
Mange av Frantz kolleger kom fra slekter med flere generasjoner av bødler,
men familien Schmidts inntreden i den
uglesette standen var av nyere dato, og
skyldtes ren og skjær uflaks. Frantz' far,
Heinrich Schmidt, var en respektert
skogvokter og fuglefanger i byen Hof
SLAKTEREN
Selv om slakteren forsynte borgerne med
ettertraktet kjøtt, var han nødt til å bo
avsondret fra resten av byens borgere.
Slakteren ble regnet som uren og infisert
på grunn av forbindelsen med døden,
blodet og luktene som kom fra dyrene
når de ble flådd, skåldet og bearbeidet.
Etter slaktingen ble hudene solgt til
buntmakere og garvere, som også
var uglesett i middelalderen.
GRANGER/POLFOTO
rantz Schmidt stirret konsentrert på trinnene foran seg. I tillegg til å holde balansen måtte han
også støtte mannen som
snublet ved siden av ham
på den smale dobbeltstigen med hendene bundet sammen
ved håndleddene. De to mennene nådde de øverste trinnene,
like utenfor galgens tverrbjelke – nå gjaldt det. Frantz
strakte ut hånden og fikk
tak i tauet, som han hadde
hengt opp på forhånd. Med
den størst omhu lot han løkken gli over mannens hode
og ned rundt halsen på ham.
Her skiltes deres veier. Med
et raskt tak skjøv Frantz mannen ned fra stigen. Selv ble
han stående og se på mens
det tykke tauet skar seg inn
i halsen på den sprellende
mannen. Først da kroppen
hang slapt i galgen, kunne
Frantz betrakte oppdraget som utført. Med raske trinn klatret
han ned fra stigen for å
innkassere tre kraftige
lusinger fra mesteren,
MIDDELALDERENS
UTSTØTTE
Middelalder
sør i Tyskland. Høsten 1553 hadde han
møtt opp for å overvære en henrettelse. Den lokale herskeren, en markgreve, hadde arrestert tre menn for å planlegge et komplott mot ham. Markgreven hadde beordret at de tre straks skulle henges, men byen var for liten til å
ha sin egen bøddel. Den utålmodige
herskeren hadde blankt avvist å vente på at en bøddel ble tilkalt fra en av
de større byene. I stedet tydde han til
en gammel skikk og utpekte en av tilskuerne til å utføre henrettelsen. Uheldigvis for Heinrich falt valget på ham.
g
n
i
g
g
o
h
s
l
a
h
t
k
e
f
Per
ge hodet
e til å hog
n
v
e
in
s
r
ere
tte
n for å lev
bedømt e
lge tre trin
og fremst
fø
t
å
rs
fø
re
a
le
b
b
an
En bøddel
behøvde h
rettelse.
an dyktig,
h
r
a
V
kulær hen
.
ta
n
k
e
e
p
s
g
av no
o
e
rend
v, impone
r
en effekti
på kne elle
mte
rer den dø
lsen.
len plasse
e
d
d
r henrette
ø
e
B
d
:
n
E
u
t
R
e
E
d
S
n
S
u
A
b
L
P
un er
Han eller h
på en stol.
av
ot midten
r blikket m
e
tt
re
n
le
e
dd
SIKTE: Bø
s nakke.
te
m
ø
d
n
e
d
høyre
l bakfra på
, som rege
g
de to
g
o
v
h
a
tt
re
e
ed
t til å skjæ
e
rd
HOGGE: M
e
sv
n
pen.
er bøddele
ilt fra krop
side, bruk
t blir helt sk
e
d
o
h
t
a
e, slik
halsvirvlen
r ned foran
hode trille
s
te
m
ø
n
d
en
verkroppe
FERDIG: D
rettede. O
n
e
h
n
e
d
lodet
føttene på
n, mens b
reist i stole
p
p
o
e
d
.
n
rt
e
blir sitt
en er fullfø
Henrettels
spruter ut.
1
2
3
4
16
Ett hogg var alt
som skulle til
for å fullføre en
henrettelse, så
sant bøddelen
kunne sitt fag.
Historie 5 • 2014
Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no
Bøddelen øvde på griser og hunder
Fortellingen om den uheldige Heinrich Schmidt har overlevd frem til i
dag fordi Frantz, i motsetning til mange på 1500-tallet, kunne både lese og
skrive. Kravet kom av at bødlene måtte kunne føre detaljerte lister over alle
henrettelser. I Frantz' tilfelle ble skriveferdigheten også brukt til å føre dagbok. Fra den første henrettelsen i 1573
og frem til han pensjonerte seg i 1618,
skrev Frantz regelmessig notater og
anekdoter om livet sitt.
Barndommen er bare beskrevet i korte trekk. Men historikere vet at sønner
av bødler ble lært opp i sin fars yrke,
slik de fleste unge gutter på den tiden
ble. Tidlig i tenårene besto Frantz' arbeid mest i å rense sverd og torturredskaper og å gjøre tau og lenker klar til
henrettelser. Da han ble eldre og sterkere, hjalp den unge lærlingen til med å
utføre selve gjerningen. Faren har sannsynligvis instruert sønnen i å følge godt
med slik at han skulle være klar den
dagen han selv skulle binde løkken og
føre sverdet eller øksen.
Halshogging krevde spesielt mye
øvelse. Hver bøddel fikk laget sitt eget
sverd, tilpasset eierens høyde og foretrukne stil. De fleste bøddelsverd var
omtrent en meter lange og veide tre kilo. Noen var prydet med religiøse bilder
av for eksempel Kristus eller Jomfru Maria. Andre hadde oppbyggelige råd inngravert, som for eksempel: «Hold deg
unna onde gjerninger, ellers fører din
vei til galgen», eller det mer kontante:
«Herren anklager, jeg henretter». Sverdet var bøddelens viktigste og mest personlige redskap, og hjemme hos mester
Heinrich hang våpe-
net på hedersplassen over ildstedet når
det ikke var i bruk ved henrettelser eller til opplæringen av Frantz.
Lov og orden var tidens slagord
Lærlingens første offer var som regel
et gresskar. Senere ble de gule fruktene erstattet med rabarbrastilker. De var
litt vanskeligere å treffe, og konsistensen i de seige stenglene kunne minne
om en menneskehals. Deretter fulgte
Albrecht 2. Alcibiades, forhatt markgreve i den tyske byen Hof, utnevnte en
motvillig fuglefanger til bøddel.
geiter, griser og andre husdyr som var
relativt lette å holde fast, og til slutt en
omstreifende hund. Henrettelsen av
hunden fungerte som en generalprøve
på den første egentlige henrettelsen. For
Frantz' vedkommende fant prøven sted
i mai 1573. En måned senere avla han
svennestykket ved galgen i Steinach.
Frantz kunne ikke ha blitt utlært på
et bedre tidspunkt. Hvor uhyggelig det
enn høres ut, så eksploderte etterspørselen etter bødler på slutten av 1500-tallet. Gjennom middelalderen hadde både
handel og håndverk vokst jevnt og trutt
i det tysk-romerske riket. Utviklingen
skapte store rikdommer i byene, og noen byer fikk status som selvstendige stater. De begynte snart å konkurrere om å
tiltrekke seg handel og håndverkere, og
opprettholdelsen av lov og orden var et
viktig lokkemiddel.
Byene kaptes derfor om å føre den hardeste linjen mot kriminelle. De fikk også
monopol på henrettelser, noe som tidligere ofte var en privatsak mellom forbryteren og offeret eller offerets familie.
SCALA ARCHIVES & STAATSARCHIV NÜRNBERG
FAST ARBEID
Frantz Schmidt
skrev i 1584 under
en kontrakt med byen
Nürnberg, der han
virket som bøddel.
STAATSARCHIV NÜRNBERG
Historie 5 • 2014
Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). 17
© Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no
Print: tre Status: 815 - PDF PROCES Layout: ac Red.sek: nc
BRIDGEMAN & LANDSCHAFTSMUSEUM.DE
Fuglefangeren prøvde febrilsk å komme
seg ut av det, men greven var ikke til
å rokke. «Hvis (min far) hadde nektet
å adlyde, ville (markgreven) ha klynget
ham opp sammen med de tre mennene», forteller Frantz. Og slik ble familien
Schmidts skjebne som bødler beseglet.
Lienhardt Deürlein
Georg Schörpff
Georg Mayer (alias «Den kloke»)
«Han ville verken be eller si et par
ord til Gud eller uttale Kristi navn.
Han falt om nær galgen som i et
anfall av smerte. Han var en
gudløs mann».
Dømt for: tyveri
Henrettet: ved hengning
«En pervers person som begikk utukt
eller hadde samkvem med fire kyr, to
kalver og en sau og derfor ble henrettet
ved sverdet som en dyremisbruker i
Velln (og) brent sammen med en ku».
Dømt for: seksuell omgang med dyr
Henrettet: med sverd
«En frekk slyngel. Da dommen ble
lest opp, ba (han) om å få oppfylt
et siste ønske. Han ville ha tillatelse til
å fekte og kjempe mot fire av vaktene.
Anmodningen ble avvist».
Dømt for: brannstiftelse
Henrettet: med sverd
«Unnskyldte seg ofte med epilepsi.
Under et avhør der han ble utsatt for
tortur, fikk han et anfall og lot som om
sykdommen plaget ham. Han lærte
medfangene sine å gjøre det samme».
Dømt for: barnedrap og ran
Henrettet: ved radbrekking
Hans Kolb (alias «Lange steinhogger»)
18
CORBIS/POLFOTO
«De fire lemmene ble først knust,
og deretter ble liket brent. Han ba
overhodet ikke og ville ikke høre et
ord fra presten. Han sa han visste
alt sammen fra før og at det bare ga
ham hodepine».
Dømt for: drap, tyveri, falskmyntneri
Henrettet: på hjulet
Garveren renset og behandlet
dyrehuder til klær og lærvarer. Til
forarbeidingen brukte han både
gammel urin og hundeavføring.
Ingrediensene medførte en gjennomtrengende stank, og derfor ble garveren
forvist til å bo utenfor byen. Mange i
dette yrket tilhørte grupper i samfunnets randsone, som for eksempel
jøder eller fattige og tiggere.
de rundt 100 000 innbyggere og var et
av de største handels- og kultursentrene i det tysk-romerske riket, bare overgått av Augsburg, Köln og Wien. Nürnbergs banker og kjøpmenn var blant de
ledende i Europa, og med status som en
av landets viktigste handelsbyer trengte
byen en beinhard bøddel for å skremme
bort potensielle forbrytere.
Tortur var et håndverk
Frantz kalte dømte «gudløse» og «perverse»
Hans Drentz (alias «Strekkeren»)
GARVEREN
GRANGER/POLFOTO
Frantz skulle snart oppdage at det ikke da flere ble drikkfeldige. En tur på krofulgte ære med etterspørselen. Som en kunne dempe smerten og redselen
håndverkersvenner flest tilbrakte han over å ha pint og drept medmennesker.
de første årene som utlært med å rei- Selv ville den stillferdige bøddelen unnse fra jobb til jobb. Livet på landeveien gå å ende opp slik. Dessuten visste han
lærte ham at yrket hans skapte avstand at mulige arbeidsgivere vurderte bødler
til andre mennesut fra omdømme
ker. Hvor enn han
Ordet rakker var opprinnelig og omgangskrets. I
disse dager, da lov
og kollegene hans
navnet på bøddelens
og orden var på alkom, ble de utmedhjelper.
skjelt. De fleste
les lepper, måtte
språk hadde flere
det ikke være noe
Om utviklingen fra yrkestittel til skjellsord
betegnelser på yrå utsette på hans
kesgruppen, og ofte gikk ordene over til karakter. Frantz valgte derfor det eneste
å bli skjellsord. På norsk er ordet rak- alternativet han hadde: Han avslo høflig
ker et eksempel på dette. Opprinnelig enhver invitasjon til drikkelag og holdt
var det navnet på bøddelens medhjel- seg i stedet for seg selv.
per, senere fikk det betydningen skurk Frantz levde et ensomt liv på landeeller kjeltring.
veiene, men til gjengjeld ga avholdenDet var utenkelig at andre håndver- heten og den stillferdige livsstilen resulkersvenner skulle invitere Frantz med tater. Han hadde aldri problemer med
inn i sin krets. De eneste som ville slå å finne arbeid og fikk tidlig prestisjefylfølge med en bøddel eller sitte til bords te ansettelser. Først arbeidet han i stormed ham på vertshusene, var andre ut- byen Bamberg, og senere, bare 24 år
støtte omreisende, som sigøynere, tigge- gammel, inngikk han en kontrakt med
re og leiesoldater. Frantz visste at mange bystyret i Nürnberg. Dette var en stilbødler havnet i dårlig selskap og at en- ling alle bødler drømte om. Byen had-
MIDDELALDERENS
UTSTØTTE
Middelalder
Bøddelen nøyde seg ikke med å føre
hånden under henrettelsene – men var
en del av rettssakene fra begynnelse til
slutt. Frantz beskriver selv hvordan han
gikk i gang med avhørene så snart myndighetene hadde utpekt en mistenkt.
Offeret ble kastet i fengsel og plassert
i torturkammeret, et lite rom uten vinduer, men med hvelvet tak. Her avhørte Frantz den mistenkte, mens han viste frem torturinstrumentene sine og forklarte hva de kunne brukes til – og dersom truslene ikke fikk den mistenkte
til å tilstå, ble de grusomme redskapene tatt i bruk.
Blant overtalelsesmetodene var tommeskruer, såkalte «spanske støvler»
(beinskruer) og ild. Det siste gikk ut på
at brennende fakler ble holdt under den
tiltaltes armhuler. Hvis forbryteren strittet imot, kunne bøddelen også ta frem
strekkbenken. Offeret ble lagt på benken, det ble slått tau rundt håndledd og
ankler, og ved hjelp av tromler ble armer og bein trukket langsomt i hver sin
retning, helt til leddene røk. En annen
metode var å binde den tiltaltes hender på ryggen og langsomt trekke dem
opp i luften etter håndleddene, mens kroppen ble
tynget ned av stein bundet til føttene. Metoden
Historie 5 • 2014
Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no
Alle forbrytere fikk
skreddersydd straff
Det var ikke tilfeldig om en dømt kriminell ble slukt av flammer
eller druknet i en innsjø. Det kom an på forbrytelsen.
AVSKYVEKKENRDE
BANDIT TE
Bødler gikk kledd i lyserødt
Frantz ble godt lønnet for innsatsen.
Som grunnlønn fikk han 2½ gylden i
måneden, en klekkelig betaling i en tid
da en vanlig fangevokter tjente 10-15
gylden i året. På toppen av dette kom tillegg for avhør samt fri bolig, som dessuten var skattefri. Lønnen plasserte
Frantz blant de fem prosent best betalte
i byen og ga ham råd til en livsstil der
han kunne unne seg det meste, materielt sett på nivå med leger og jurister.
Velstanden avspeilte seg i klesstilen.
I de fleste byer kunne bødler kle seg
som de ville. Illustrasjoner viser at
de var velkledde på grensen til det
jålete. Frantz Schmidt var intet
unntak. En tegning, muligens laget av et øyenvitne, skildrer hans
henrettelse av en ung kvinne. Her
svinger han sverdet iført rosa strømper, lyseblå bukser med lyserød skamkapsel og en lærvest over blå jakke og
hvit skjorte.
Men verken klær eller penger ga
Frantz adgang til det gode selskap. Husets plassering viste tydelig at han ikke
var del av det gode selskap. Bygningen,
et romslig hus med moderne bekvemmeligheter som for eksempel oppvarmet bad, lå på en øy. En gangbro av tre
førte over til øya, men for å komme så
langt måtte besøkende først passere et
grisemarked, et slakteri og det kommunale fengselet.
Ingen ville gifte seg med bøddelen
Bålet var samfunnets straff for forbrytelser som ble sett på som spesielt
avskyvekkende og nedbrytende, for
eksempel hekseri og homofili.
Den dømte fikk en pose med krutt
rundt halsen og halm mellom armene
og beina. Som regel kvalte bøddelens
medhjelper den dømte før han ble satt
fyr på. Kvelningen foregikk diskret, slik
at forbryterens død ikke ødela den
dramatiske og avskrekkende effekten.
Hvis trikset mislyktes, brant han eller
hun i hjel med fryktelige smerter.
KVINNELIGE E
BARNEMORDER
UFORBEDERLILEGE
KRIMINEL
Hvert bein i kroppen
ble knust
Kunne overleve en
halv time i sekken
Radbrekking ble påført gjengangerne i rettssystemet. Som forberedelse
til henrettelsen ble den dømte beordret til å legge seg ned på bakken,
bare iført undertøy. Deretter stakk
bøddelen et stykke tre inn under hver
kroppsdel, før han med et hjul – på
tysk Rad – knuste mannens knokler
med hørbare knekk. Hvis dommeren
var barmhjertig, fikk bøddelen beskjed om først å slå den dømte på
halsen eller hjertet, slik at han eller
hun døde med det samme.
Drukning i striesekk var en mye
brukt straff for kvinnelige forbrytere.
Dette avløste levende begravelse
som den vanligste straffemetoden for
kvinner, men den viste seg snart å
være nesten like langtrukken. Av og
til måtte den druknende holdes under
vann med en stake, og journaler viser
at den dømte kunne overleve i mer
enn en halv time i sekken. Bøddelen
Frantz fikk i 1580 sammen med
fengselsprestene avskaffet den barbariske straffen.
Historie 5 • 2014
Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). CORBIS/POLFOTO & AKG/SCANPIX
Likevel førte både hus og klesdrakt til
misunnelse, ikke minst hos andre håndverkere. De så at bøddelen tjente gode
penger, mens de selv var under press på
grunn av økende handel med utlandet.
Mange håndverkere rettet frustrasjonen
mot bødlene og stengte demonstrativt
sønnene deres ute fra å bli opptatt i andre laug. En slik utestengelse var
Brent med
krutt rundt halsen
19
© Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no
Print: tre Status: 815 - PDF PROCES Layout: ac Red.sek: nc
ble kalt «strappado» og var forferdelig
smertefull. Ofte fikk stakkaren skuldrene trukket ut av ledd.
Selve avhøret ble foretatt av to storborgere, gjerne borgermestre eller rike
kjøpmenn. De stilte spørsmål fra et rom
i etasjen over, formidlet via en egen luftkanal. Gjennom hele forløpet vurderte
Frantz hvor mye tortur den tiltalte kunne tåle, og hva som var passende for å
frembringe en tilståelse. Etter domfellelsen sto han for straffen, enten det dreide seg om henrettelse, vansiring, pisk
eller forvisning.
Middelalder
katastrofal, fordi medlemskap var et
krav for å få arbeid.
Bøddelens plassering nederst på samfunnets rangstige gjorde det også vanskelig å finne en kone. De færreste kvinner, selv fra de laveste klasser, ville ha
noe å gjøre med en profesjonell drapsmann. De eneste som ville dele seng
med menn som Frantz, var prostituerte.
Halvannet år etter ansettelsen i Nürnberg ble Frantz likevel forlovet med
den ni år eldre Maria Beckin. Vielsen fant sted 7. desember 1579, i parets hjem, fordi bøddelen var uønsket i
kirken. De eneste opplysningene som
fins om ekteskapet er datoene for forlovelse og bryllup. Det er uklart om
det dreide seg om forelskelse. Arkivene viser imidlertid at Maria var datter av en fattig enke og at hun hadde
tre ugifte, hjemmeboende søsken. Disse
opplysningene, sammen med Marias al- Frantz' inntekt var stabil, boligen romsder – 34 år, den gangen en høy alder for lig og barneflokken vokste raskt. Maria
en ugift kvinne – taler for at de begge og Frantz ble foreldre til fire gutter og
valgte hverandre fordi alternativene var tre jenter. Til deres store sorg døde to
av barna, Vitus på fire år og Margaretha
ganske begrenset.
Familien ble nok jevnlig minnet om på tre, av pest sommeren 1585. Det var
livsvilkår bøddesin plass i samfunnets utkant. Stort
len delte med alle
«Skjendig», «avskyelig» og
sett daglig måtte
andre i middelal«slurvete».
de tåle mer eller
deren, da pestepiSagt om Frantz Schmidts halshogging av
mindre diskrete
demier var hyppiElisabeth Mechtlin i 1611.
hentydninger og
ge og barnedødeutilslørte fornærmelser. Dessuten var ligheten høy. Til tross for Frantz' yrke
bødler utestengt fra feiringer av høyti- virker det som om familien ble godtatt
der og offentlige fester. Selv ikke lege- i nabolaget, ikke minst hans kone Mane og juristene Frantz arbeidet sammen ria. Da både Maria og den 16 år gamle
med hver dag, ville vedkjenne seg ham sønnen Jörg døde i år 1600, ble familien
eller hans kone og barn når de møtte på møtt med åpen medfølelse. Stikk i strid
med all sedvane på den tiden var det
hverandre på gaten.
Likevel er det mye som tyder på at fa- klassekamerater av den unge Jörg som
milien Schmidt levde et harmonisk liv. bar kisten hans, mens «flere naboer,
Bøddelen ble lege på sine gamle dager
Frantz tilbrakte et helt liv med å pine og plage sine medmennesker, men det han egentlig ville
var å lappe folk sammen. Da han endelig gikk av med pensjon, tok han et oppgjør med fortiden.
S
om bøddel hadde Frantz Schmidt
mange liv på samvittigheten. Mye
tyder imidlertid på at han reddet eller forbedret helsen til enda flere. Etter at han pensjonerte seg i 1618,
fungerte Frantz nemlig som lege for store
deler av Nürnbergs befolkning. Arbeidere,
bønder, soldater, storborgerlige, biskoper
og keiserlige utsendinger kom til ham for
å få hjelp med små og store plager, og de
medisinske kunnskapene hans var anerkjent blant medborgerne. Frantz var ikke den eneste som enten
parallelt med eller etter bøddelkarrieren
fungerte som lege. Henrettelser og tortur ga bødlene god innsikt i
menneskekroppen, en kunnskap de
kunne ta i bruk for å lindre og helbrede.
Paracelsus (1493-1541), sveitsiskfødt
lege o
g pioner innenfor medisinsk
forskning, sa rett ut at han hadde det
meste av kunnskapen sin fra bødler og
«kloke mennesker».
Frantz' helbredelsesmetoder bygde
delvis på erfaringen med sårdannelse og
heling som han hadde fått ved å utøve
tortur. I tillegg visste han mer om anatomi
enn de fleste, da han jevnlig dissekerte
likene av henrettede for å tilegne seg
kunnskap om anatomi. På det feltet var
han et skritt foran både bøddelkollegene
og sine nærmeste kolleger og konkurrenter, som bartskjærer, apotekere og jordmødre. Det var bare akademisk utdannede leger, den gangen en liten, men raskt
voksende gruppe, som foretok egentlige
disseksjoner og vitenskapelige studier av
menneskekroppen.
Frantz anslår selv at han behandlet
15 000 pasienter i Nürnberg-området.
Tallet er trolig overdrevet.
Når et lik en sjelden gang
ble dissekert, tiltrakk det
et stort publikum.
CORBIS/POLFOTO
Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no
MIDDELALDERENS
UTSTØTTE
BRIDGEMAN
Nattmannen hentet selv døde dyr og
likene av henrettede. Han tømte kaggedoer og fjernet avfall i gatene. Den gangen trodde mange at både syke husdyr
og henrettede mennesker var infisert av
mørke krefter. Nattmannen var i fysisk
kontakt med begge, og ble derfor sett på
som uren, farlig og i stand til å kaste
onde forbannelser. Jobben ble ofte utført
av tidligere straffedømte.
frivillig og i sympati» bar Marias kiste
den tunge veien til kirkegården.
Som enkemann fortsatte Frantz med
å utføre bøddelgjerningen. Da han nærmet seg slutten av 50-årene, kunne alle
se at han ikke lenger var i stand til å utføre det ofte fysisk anstrengende yrket. I
1611, under henrettelsen av Elisabeth
Mechtlin som var dømt for utroskap og
incest, måtte han hogge hele tre ganger
før han fikk skilt hodet fra kroppen.
Opptrinnet ble karakterisert som både
«skjendig» og «avskyelig». I dagboken
sin noterte han ordet «slurvete» – bøddelspråk for en
henrettelse som går galt.
DAGBOKEN
Fikk gjenopprettet æren
Forkludringer var ikke
uvanlig, men Frantz var
kjent for å være dyktig og
gjøre få feil. Senere gikk også en brenning galt. Vanligvis sørget bøddelen for at
den dømte døde før ilden
fikk skikkelig tak. Det kunne foregå enten ved kvelning eller ved at en pose
med krutt ble plassert
rundt den dømtes hals.
Denne gangen hadde
Frantz tatt begge disse forholdsreglene, men likevel
gikk noe galt. Den dømte,
falskmyntneren Georg Karl
Lambrecht, ble brent i hjel
under store lidelser.
Henrettelsen fant sted
13. november 1617, og
skulle bli Frantz' siste: «4.
juli (1618) ble jeg syk, og
på St. Lorents-dag (10. august) ga jeg opp min tjenes-
som forhindrer ham og arvingene hans i
å bli betraktet som rettskafne», ble «ved
keiserlig makt og barmhjertighet opphevet og oppløst, og hans ærefulle status
blant andre velrenommerte mennesker
kunngjort og opprettet», sto det i brevet.
Med det var bøddelyrkets forbannelse
ved et trylleslag løst for Frantz og etterkommerne hans, og han kunne nyte sin
alderdom i fred. Den pensjonerte bøddelen var nå 72 år gammel, og tilbrakte
sine siste år med å studere medisin, noe
som hittil ikke hadde vært mulig på
grunn av familiens yrke. To av døtrene
ble gift inn i fine familier, og en av sønnene, Frantzenhans, ble lege.
Den endelige oppreisningen fikk
Frantz etter sin død. Offisielle dokumenter omtaler ham ikke lenger som
bøddelen fra Nürnberg, men som den
«ærede Frantz Schmidt, lege, fra Obere
Wörhdstrasse». For en bøddel i middelalderen var dette en ære de færreste
kunne drømme om å oppnå.
Les mer
Joel F. Harrington: Den fromme bøddelen; liv og død, ære og
skam på det turbulente 1500-tallet, Cappelen Damm, 2014
har samlet en tidslinje om
HistorieNET
middelalderen. Her kan du lese
om ridderborger, korstog og svartedauden. Gå inn på
historienet.no/middelalder
Frantz førte lister
over henrettelsene
«Nå følger de personene som jeg i
byen i året 1578 i embetet alene ble
bestilt og utnevnt til (å henrette/
torturere, red.)»:
26. juni:
Junius Lienhart Dinckelmeyr fra
Leinburg, og fra Schonfelt to brødre:
Lorentz og Cuntz Bernecker. Det
var tre velvoksne tyver, henrettet
med reipet i Nürnberg.
3. juli:
Julius Hanss Mulner, kalt «morderen», var en kobbersmed som forgrep seg på en 13-årig jente og
fylte munnen hennes med sand
slik at hun ikke kunne skrike.
Hanss Kelner fra Reuth ved
Vorcheim var en tyv som ble
henrettet med sverdet».
UTDRAG
Et utdrag fra bøddel
Frantz Schmidts dagbok.
Det kan ses på statsbiblioteket i Nürnberg
STAATSARCHIV NÜRNBERG
Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no
Print: tre Status: 815 - PDF PROCES Layout: ac Red.sek: nc
NATTMANNEN
te etter å ha hatt og utøvet embetet i 40
år», skrev han. Seks år senere, høsten
1624, oppnådde Frantz sitt livs og sin
karrieres høydepunkt. I et 15 sider langt
bønneskrift til keiser Ferdinand 2. gjennomgikk han livshistorien og livsverket
sitt, for til slutt å be om formell æresoppreisning for familien. Han henviste
til at han hadde utført lang og tro tjeneste som bøddel.
«I løpet av hele denne tiden var det
ingen klager på meg eller mine mange
henrettelser, og jeg forlot frivillig embetet for rundt seks år siden i god ro og orden på grunn av min høye alder og fysiske svakelighet».
Han fortalte dessuten hele historien
om hvordan faren ble påtvunget bøddelrollen. «Uansett hvor mye jeg enn ønsket å gjøre meg fri fra det», skrev
Frantz, hadde Heinrichs ulykke og vanære tvunget ham til å bli bøddel i stedet
for å lese medisin, som han ellers ville
gjort. Vedlagt brevet var en uttalelse fra
Nürnbergs riksstadsråd som bekreftet at
Frantz var: «kjent for sitt tilbaketrukne
liv, sin rolige atferd, og sin håndhevelse
av den keiserlige lov».
Svaret kom etter bare tre måneder,
og var alt det en tidligere bøddel kunne ønske seg. Frantz' «nedarvede skam,