Veileder – Oppfølging og tilbakeføring av unge
Kriminalomsorgen Oslo fengsel Veileder Oppfølging og tilbakeføring av unge innsatte i Oslo fengsel NOVEMBER 2016 Innhold 1 1. Innledning 3 2. 4 Aktører i samarbeidet - Oslo kommune - Oslo politidistrikt - Oslo fengsel 3. Fra innsettelse til løslatelse Veilederen er utarbeidet av: Siv Gaarder (OF), Kristin Sandal (OF), Hege Hansen (OK), Elisabeth Lundstrøm (OK) og Ove Kristofersen (red.) Form, repro og ombrekking: Millimeterpress AS Foto: Knut-Erik Rønningen. Korrektur: Slettogrett.no Trykk: Rolf Ottesen Takk til medarbeidere i Oslo fengsel og Oslo kommune som har bidratt! 2 SaLTo VEILEDER 6 4. Rett og mulighet til velferdstjenester i og utenfor fengsel - Individuell plan (IP) - Rett til opplæring - Rett til tjenester fra NAV – arbeid og trygd - Rett til tjenester fra NAV – bolig og livsopphold - Rett til helsetjenester - Rett til barneverntjenester 12 5. Taushetsplikt, opplysningsplikt, samtykke m.m. 16 6. Radikalisering og voldelig ekstremisme 18 7. Noen frivillige organisasjoner i Oslo fengsel 20 8. Kontakter, informasjon og lenker 22 9.SaLTo-modellen – organisasjonskart 23 Forkortelser på etater og tjenester som er omtalt i veilederen: SaLTo: SaLTo-modellen (Sammen Lager vi et Trygt Oslo). OK: Oslo kommune OPD: Oslo politidistrikt OF: Oslo fengsel NAV: Arbeids- og velferdsetaten PPT: Pedagogisk psykologisk tjeneste GVO: Grønland voksenopplæringssenter (fengselsundervisningen) FPP: Fengselspsykiatrisk poliklinikk KRUS: Kriminalomsorgens utdanningssenter PST: Politiets sikkerhetstjeneste Innledning Bakgrunn Veileder – oppfølging og tilbakeføring av unge innsatte i Oslo fengsel skal være et verktøy for å følge opp og tilbakeføre unge innsatte under 23 år. Veilederen er blitt til som en oppfølging av tiltak 9 Tett oppfølging under og etter soning i fengsel i SaLTo handlingsprogram 2016–2019 og prosjektet Ung Ut (2013–2016) i Oslo fengsel. Forankring i styringsdokumenter Veilederen må ses i sammenheng med følgende styringsdokumenter: Oslo kommune ■■ Samarbeidsdokument for Politirådet i Oslo 2016 ■■ SaLTo handlingsprogram 2016–2019 (Oslo kommune og Oslo politidistrikt) ■■ Handlingsplan mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i Oslo 2015–2018 Statlige instanser: kriminalomsorgen, regjeringen mfl. ■■ Kriminalomsorgens virksomhetsstrategi 2014–2018 ■■ Regjeringens Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme (2014) ■■ Straffegjennomføringsloven, særlig §§ 4 og 41 ■■ Stortingsmelding nr. 37 (2007-2008) Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn (kriminalomsorgsmeldingen) ■■ Solberg-regjeringens politiske plattform (2013) Mål – god oppfølging og tilbakeføring Veilederen skal være et verktøy for samarbeidspartnere i Oslo kommune, Oslo politidistrikt, Oslo fengsel og andre som jobber med unge innsatte. Veilederen skal gi ansatte kunnskap og veiledning i arbeidet med unge innsatte under fengselsoppholdet og ved tilbakeføring til bydelene etter varetekt/soning. Målet er at alle unge ved løslatelse skal ha et sted å bo og planer for sysselsetting, utdanning, økonomisk livsopphold, nedbetaling av gjeld, behandling av rus- og/eller psykiske helseproblemer m.m. Ved rask og uforutsigbar løslatelse skal den innsatte som et minimum ha kontaktinformasjon til en ansvarlig person i Oslo kommune som kan hjelpe ham videre etter fengselsoppholdet. Unge innsatte skal møtes med kvalitativt gode tiltak og tjenester som er samordnet. Målgrupper Veilederen beskriver arbeidet med unge innsatte under 23 år som ■■ har bostedsadresse i Oslo ■■ er UFB-registrert i Oslo ■■ får tilhørighet til Oslo kommune/NAV på grunn av sted for pågripelse ■■ er utenlandsk statsborger med oppholdstillatelse eller som kommer til å oppholde seg i Oslo kommune etter fengselsoppholdet Ansvaret for oppfølgingen av den unge innsatte må avklares raskt mellom Oslo fengsel, bydeler og/eller kommuner. Utenlandske innsatte For å få informasjon om utenlandske innsattes oppholdsgrunnlag, må utlendingsmyndighetene kontaktes. For kunnskap, tips og råd anbefales boka Utenlandske statsborgere i kriminalomsorgen. Håndbok for ansatte (Kriminalomsorgens utdanningssenter - KRUS, 2015). Unge innsatte – levekår Mange innsatte i norske fengsler har opplevd vold, rus og fattigdom i barndommen, viser SSBs rapport om innsattes levekår. Som voksen scorer de også dårligere enn resten av befolkningen i blant annet helse, rus, økonomi og utdanning. Mange innsatte har hatt en vanskelig oppvekst. I en intervjuundersøkelse som ble gjennomført i norske fengsler høsten 2014, svarte 32 prosent at de hadde lite penger sammenlignet med andre eller var blant de fattigste i nabolaget i oppveksten. En høy andel har hatt negative opplevelser i barndommen. For eksempel har 40 prosent opplevd å bli mishandlet, 38 prosent bodde med noen som hadde alkohol- eller narkotikaproblemer og 41 prosent har opplevd at noen i familien satt i fengsel. Innsatte som har sonet tidligere dommer og yngre innsatte hadde gjennomgående vært utsatt for flere av disse negative opplevelsene i oppveksten enn andre innsatte. (Kilde: Innsattes levekår 2014. Før, under og etter soning, SSB 2015/47) SaLTo VEILEDER 3 2 Aktører i samarbeidet Det anslås at ca. 50–80 unge mellom 18 og 23 år, som er bosatt i Oslo kommune, blir satt inn i Oslo fengsel hvert år. Fra og med våren 2016 vil de fleste unge under 18 år sitte i varetekt eller sone dom i Ungdomsenhet øst på Eidsvoll. Enheten er administrativt lagt til Ullersmo fengsel. Det er viktig å etablere kontakt og samarbeid mellom den innsatte og Oslo kommune ved innsettelse i varetekt. Dette kan bidra til å tilrettelegge for en bedre tilbakeføring. Oslo kommune Oslo kommune er inndelt i 15 bydeler som har ansvar for barnehage, barnevern, helse, eldre, NAV, kultur/ fritid m.m. Grunnskolene, videregående skoler og voksenopplæringssentrene er lagt til Utdanningsetaten. Andre relevante byomfattende etater er Helseetaten, Velferdsetaten og Barne- og familieetaten. SaLTo-sekretariatet i Velferdsetaten og SaLTo-koordinatorene i bydelene, Utdanningsetaten og Uteseksjonen (sentrum) skal bidra til koordinering og samordning mellom Oslo kommune, Oslo politidistrikt og Oslo fengsel. Relevant informasjon skal gå til beslutningstakere på overordnet nivå, til samarbeidspartnere og til medarbeidere som er direkte involvert i arbeidet med unge innsatte. Oslo politidistrikt Oslo politidistrikt er sammen med Oslo kommune hovedaktører i SaLTo-modellen. I SaLTo-samarbeidet deltar ansatte fra ulike avdelinger i politiet, oftest ansatte ved de forebyggende enhetene. Oslo har per dags dato fem politistasjoner hvor samtlige har en egen enhet som jobber spesielt rettet mot barn og unge. Målgruppen for disse avdelingene er barn og unge under 18 år. Oslo politidistrikt er høsten 2016 under omorganisering, jf ny politireform. Oslo fengsel Kriminalomsorgens ansvar for tilbakeføring er å legge forholdene til rette for at innsatte selv kan benytte seg av tjenester de har rett til. Det betyr samarbeid med diverse tjenester/sektorer både innenfor og utenfor fengselet. Fengslene i Norge har en importmodell av tjenester. Det vil si at helsetjenester, skole, NAV m.m. blir levert av eksterne etater. Oslo fengsel er i hovedsak et varetektsfengsel. Varetekt er innsettelse i fengsel av etterforskningsmessige hensyn, f.eks. ved fare for bevisforspillelse eller gjentakelse. Dersom grunnlaget for varetekten faller bort, skal den innsatte straks løslates. Oslo 4 SaLTo VEILEDER fengsel anslår at om lag halvparten av de varetektinnsatte løslates fra varetekt uten domfellelse. Ofte skjer en løslatelse etter kort tid, svært mange innen 2–3 måneder, og ofte skjer løslatelsen på noen få timers varsel. Denne uforutsigbarheten er en utfordring for tilbakeføringsarbeidet. Det er viktig å etablere kontakt og samarbeid mellom den innsatte og Oslo kommune ved innsettelse i varetekt. Dette kan bidra til å tilrettelegge for en bedre tilbakeføring. Sentrale aktører i Oslo fengsel er: Kontaktbetjentene Kontaktbetjentene er de innsattes primærkontakter i fengselet. De har ansvar for at innsatte får kartlagt sine behov, ressurser og individuelle utfordringer snarest mulig etter innsettelse. Kontaktbetjentene skal medvirke til planlegging av straffegjennomføring og løslatelse. De har en viktig rolle i det tverrfaglige samarbeidet i fengselet. Sosialkonsulentene Sosialkonsulentene skal ivareta det sosialfaglige arbeidet og gi sosialfaglig veiledning. De bistår kontaktbetjentene i enkeltsaker ved behov, og sørger for å etablere godt samarbeid med ulike velferdsetater. De er det naturlige kontaktpunktet i fengselet for tjenester og etater utenfor fengselet. Tilbakeføringskoordinator Tilbakeføringskoordinatoren skal samordne innsatsen i tilbakeføringsarbeidet både i egen etat og opp mot samarbeidspartnere. Tilbakeføringskoordinatoren har en utadrettet funksjon og fokus på samarbeid med andre etater, slik at det blir lagt til rette for at domfelte/ innsatte får tilgang til de tjenester de har krav på. Andre relevante tjenester i Oslo fengsel, som utdanning, helse, NAV, prestetjenesten m.m., blir omtalt i kapittel 4 Rett til velferdstjenester – i og utenfor fengsel. SaLTo VEILEDER 5 3 Ved prøveløslatelse etter 2/3 tid er det en forutsetning at det eksisterer en hensiktsmessig plan for bolig, økonomi, sysselsetting, utdanning og eventuell behandling. Fra innsettelse til løslatelse – rutiner for samarbeid Ved innsettelse Oslo fengsel har ansvar for å tilrettelegge for tidlig kontakt med Oslo kommune ved innsettelse av bosatte i Oslo under 23 år. Ansatte ved mottakende avdeling i Oslo fengsel vil innen 72 timer etter innsettelse gjennomføre en innkomstsamtale hvor den innsatte motiveres til kontakt med sin bydel. Etter samtykke fra den innsatte, vil Oslo fengsel så raskt som mulig bistå til å etablere kontakt mellom den innsatte og hans bydel. Dersom den innsatte har en etablert relasjon med saksbehandler eller annen ansvarlig person i bydelen eller NAV/barnevernet, vil denne være naturlig å kontakte. SaLTo-koordinatoren i bydelen bistår dersom den innsatte ikke har en aktiv sak i NAV/barnevernet eller det på annen måte er vanskelig å oppnå kontakt med bydelen. Oslo kommune ved saksbehandler eller annen ansvarlig person i bydelen eller NAV/barnevernet bør besøke den innsatte i fengselet så raskt som mulig for å avklare videre samarbeid. Oslo fengsel skal legge til rette for besøk/møte. Kontaktbetjenten eller sosialkonsulenten bør etter den innsattes samtykke delta i møter mellom den innsatte og saksbehandleren. Dersom et fysisk møte ikke lar seg gjennomføre, bør saksbehandleren gjøre seg tilgjengelig for et telefonmøte med den innsatte. 6 SaLTo VEILEDER Hvis den nyinnsatte er under 18 år, skal barnevernet umiddelbart underrettes – også foreldre/ foresatte. Bor barnet på institusjon, skal også denne varsles. Det vises til mer informasjon om barnevernet i kapittel 4 Rett og mulighet til velferdstjenester – i og utenfor fengsel. Under fengselsoppholdet Det bør være jevnlig kontakt mellom den innsatte og ansvarlig person i bydelen, eventuelt ansvarsgruppen, under fengselsoppholdet. Oslo fengsel ved sosialkonsulent eller kontaktbetjent bistår med å legge til rette for og deltar i møter, med å koordinere ansvarsgruppen og å innkalle til møter under fengselsoppholdet dersom det er hensiktsmessig. Det bør i hvert tilfelle vurderes om det er hensiktsmessig, etter den innsattes samtykke, å invitere politi og/eller advokat med i samarbeidet. Uoppgjorte straffesaker etter domfellelse eller løslatelse er uheldig. Ved løslatelse Ved prøveløslatelse etter 2/3 tid er det en forutsetning at det eksisterer en hensiktsmessig plan for bolig, økonomi, sysselsetting, utdanning og eventuell behandling. Bydelen vil i disse tilfellene være informert om tidspunktet for løslatelse. Ved uforutsigbar løslatelse fra varetekt skal Oslo fengsel motivere og legge til rette for at den innsatte tar kontakt med ansvarlig person ute før avreise. Dette er spesielt viktig dersom det er en uavklart situasjon rundt bosted og livsopphold. Ved planlagt løslatelse fra varetekt eller på endt tid skal Oslo fengsel motivere og legge til rette for at den innsatte gir beskjed i god tid til ansvarlig person i bydelen. Oslo fengsel gir etter gjeldende rutine automatisk melding til NAV stat ved insettelse og løslatelse. Denne meldingen erstatter ikke punktene ovenfor. Samarbeid med fengselsundervisningen Det anses som vesentlig for tilbakeføring og forebygging av kriminalitet at unge innsatte hjelpes til å følge opp skolegangen. I Oslo fengsel er det Grønland voksenopplæringssenter (GVO) som er ansvarlig for undervisningen av innsatte. Skolerådgiveren i fengselet gis umiddelbart beskjed om innsettelse av unge under 25 år. Rådgiveren vil kartlegge den innsattes undervisningsbehov og motivasjon. Etter behov tar GVO kontakt med den innsattes skole og innhenter nødvendig dokumentasjon for å tilpasse undervisningstilbudet i fengselet. Skolerådgiveren bistår den innsatte med eventuelle søknader til andre skoler. Samarbeid med Oslo friomsorgskontor Friomsorgen har ansvar for gjennomføring av møteplikt, elektronisk kontroll etter straffegjennomføringsloven § 16.2, hjemmesoning etter § 16.1, samfunnsstraff samt å foreta en personundersøkelse (PU). Det er politiet som rekvirer PU, men den siktedes advokat kan også be politiet om å rekvirere dette. PU er et kartleggingsverktøy med fokus på den siktedes her-og-nå-situasjon, ressurser og utfordringer, samt vurdering av den siktede. Dette brukes av retten til å vurdere egnethet med hensyn til alternative straffereaksjoner, som ungdomsoppfølging, ungdomsstraff og samfunnsstraff. Hvis den innsatte er under 18 år, skal det alltid gjennomføres en personundersøkelse av mindreårige (PUM). I aldersgruppen 18–20 år blir man i hovedsak dømt til samfunnsstraff der eldre kan dømmes til en ubetinget fengselsstraff for samme forhold. Alle unge som løslates fra en ubetinget fengselsstraff får møteplikt i friomsorgen i en periode på minimum en måned etter løslatelse, men ikke utover idømt soningstid. Vilkårene er i hovedsak å møte ukentlig hos en saksbehandler for samtale og oppfølging. SaLTo VEILEDER 7 UNGE INNSATTE - SAMARBEID FRA INNSETTELSE TIL LØSLATELSE Innkomstfasen Mottaksavdeling i Oslo fengsel Varighet: ca 1-4 uker Kan vare fra dager til år. Uforutsigbar løslatelse? FOKUS FOR SAMARBEIDET • Etablere kontakt mellom innsatte, OF og tjenesteapparatet i bydelene • Bevare bolig, økonomi sosiale forhold • Individuell plan (IP) • Oversikt over situasjonen HVEM GJØR HVA? Oslo fengsel: •Innkomstsamtale • Kontaktetablering med tjenesteapparat Oslo fengsel: • Legge til rette for møter med tjenesteapparatet Fengselsundervisning(GVO) : • Kartlegge behov for undervisning Helseavdelingen i OF: • Kartlegge helsesituasjonen Oslo kommune: • Prioritere møtepunkt • Initiere Individuell plan (IP) • SaLTo: bistå i kontakt etablering ved behov. 8 Videre varetektperiode SaLTo VEILEDER • Plan for flere mulige scenario: løslatelse, videre varetekt eller dom. Oslo kommune: • Plan ved evt. brå uforutsigbar løslatelse • Forberedelse for straffegjennomføring og løslatelse Oslo politidistrikt: • Samordne saker for pådømmelse •Hensiktsmessige straffealternativer, eventuelt rekvirere PU fra Friomsorg for alternative straffereaksjoner. RETTSKRAFTIG DOM Politi-arrest 1-2 døgn før ankomst Oslo fengsel TINGRETT: Varetektskjennelse. 1-12 uker om gangen DOMFELLELSE I STRAFFESAK FASER I FENGSELSOPPHOLDET Progresjon i kriminalomsorgen Løslatelse 2/3 tid eller etter endt tid Straffegjennomføring Utregnet tid for løslatelse • Planlegge for tilpasset straffegjennomføring og tilbakeføring ved løslatelse • Hensiktsmessig bruk av kriminalomsorgens progresjonsmuligheter, lavere sikkerhet, overgangsbolig, rusmestringsenheter m.m. • Tilrettelagt løslatelse: med bolig, økonomi, sysselsetting, behandling m.m. Oslo fengsel: • Aktiv bruk av progresjon feks §12, §16, lavere sikkerhet, overgangsbolig • Legge tilrette for jevnlige møter med tjenesteapparat ute. Oslo fengsel: • Sørge for at progresjonen er i tråd med plan og i samarbeid med tjenesteapparat i bydelen/ ute. Oslo fengsel: • Sørge for å gi tjenesteapparat beskjed om løslatelsesdato så snart som mulig Oslo kommune: • Samarbeide med innsatte og ansatte i OF med mål om god plan for løslatelse – bolig, økonomi, sysselsetting, behandling m.m. Oslo kommune: • Følge opp kontakten med innsatte ved overføring til andre straffegjennomføringsformer Oslo kommune • Praktisk tilrettelegging for løslatelse,bolig, økonomi, sysselsetting, behandling. • Helst møte innsatte ved løslatelse. Oslo Friomsorg • Eventuell møteplikt ved løslatelse på 2/3 tid SaLTo VEILEDER 9 Ung på innsiden Foto: Espen G. Storsve 10 SaLTo VEILEDER SaLTo VEILEDER 11 4 § 4: Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. I Oslo fengsel tilbys undervisning i studiespesialisering/fellesfag på videregående nivå samt yrkesfaglige utdanningsprogram innen restaurant og matfag, service og samferdsel samt teknikk og industriell produksjon. De helt unge tilbys muligheten til å delta i entreprenørskapsgrupper. Opplæringen skreddersys den enkelte deltaker fra alfabetiseringskurs, kurs i grunnleggende ferdigheter på grunnskolenivå til veiledning på universitetsnivå. Det gis undervisning til innsatte med rett til opplæring ut fra opplæringsloven samt til utenlandske innsatte. GVO har kortere kurstilbud innen design, musikk, yoga, IKT, engelsk og yrkesfaglige/arbeidsrettede kurs. Det samarbeides med arbeidsdriften i fengselet og med NAV om praksisnær opplæring for de som trenger det. GVO kan gi et skoletilbud til de fleste dersom det ikke er sikkerhetsmessige hensyn som hindrer dette. Ved innsettelse får alle tilbud om en samtale med rådgiver for å kartlegge sitt videre behov for skole/ arbeid. Unge under 25 år prioriteres. Påbegynt utdanning i fengselet kan videreføres ved løslatelse i oppfølgingsklassen eller andre skoler/voksenopplæringssentra. Deltakerne kan gå opp til privatisteksamen både i fengselet og i oppfølgingsklassen. Rett og mulighet til velferdstjenester – i og utenfor fengsel Straffegjennomføringsloven Straffegjennomføringsloven regulerer kriminalomsorgens virksomhet. Det er spesielt to paragrafer som omhandler tilbakeføringsarbeidet: § 4: Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattes behov og fremme deres tilpasning til samfunnet. Samordning av planer – individuell plan (IP) Dersom den innsatte har behov for langvarige og koordinerte tjenester, skal Oslo kommune og Oslo fengsel legge forholdene til rette for at det utarbeides en individuell plan (IP). Uavhengig av rett til og ønske om IP, må det avklares om det er behov for en ansvarsgruppe samt hvilken instans som skal koordinere oppfølgingen og arbeidet med individuelle planer i de ulike tjenestene og etatene. Rett til opplæring § 41: Kriminalomsorgen skal i god tid forberede og bidra til at forholdene legges til rette for prøveløslatelse. Dette gjelder så langt mulig også overfor innsatte som gjennomfører kortere fengselsstraff. Det skal i nødvendig utstrekning tas kontakt med offentlige myndigheter, organisasjoner eller privatpersoner som kan yte bistand for å oppnå ordnede boligforhold, arbeid, opplæring eller andre tiltak som kan bidra til en lovlydig livsførsel etter løslatelse. (Kilde: Vendepunktet – tilbakeføringsarbeid i kriminalomsorgen, Kriminalomsorgen region vest, 2015) 12 SaLTo VEILEDER Lovfestet samarbeid – oppfølgingstjenesten m.m. Tverretatlig samarbeid om oppfølging av ungdom som har behov for det, er hjemlet i de ulike instansenes lovverk, bl.a. lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) og lov om sosiale tjenester i NAV (sosialtjenesteloven). Oppfølgingstjenesten er i tillegg pliktig til å sikre samarbeid med andre etater som har ansvar for målgruppen, jf. opplæringsloven § 13-4. Den skal formidle og eventuelt samordne tilbud, det være seg kommunale, fylkeskommunale eller statlige. Aktuelle samarbeids- partnere kan, i tråd med § 13-4, være PPT, NAV samt helse- og sosialtjenestene. De andre instansene kan ikke pålegges plikter etter denne paragrafen. For mer informasjon vises det til Oslostandard for samarbeid om gjennomføring av videregående opplæring (2015), rådgivere på skolene, OT-kontakter i bydelene, NAV-kontorene eller GVO og NAV i Oslo fengsel. Fengselsundervisningen Grønland voksenopplæringssenter (GVO) har ansvar for undervisning/opplæringstilbud til innsatte i Oslo fengsel og Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt. GVO har også en oppfølgingsklasse i sentrum for løslatte eller deltakere som er under straffegjennomføring i frihet. I tillegg gis det undervisning ved Tyrili på Kampen samt rådgivning gjennom Narkotikaprogram med domstolskontroll. GVO er en del av Utdanningsetaten i Oslo kommune. Rett til tjenester fra NAV – arbeid og trygd NAV Arbeidsrådgivning Oslo er fast representert i fengslene i Oslo, jf. samarbeidsavtalen mellom Arbeids- og velferdsetaten og kriminalomsorgen datert 13.10.2014. Hensikten med samarbeidet er at domfelte og varetektinnsatte skal kunne styrke sin tilknytning til arbeidsmarkedet, og at den enkeltes rettigheter i forhold til Arbeids- og velferdsetatens samlede tjenestespekter ivaretas. NAV-veilederen i Oslo fengsel skal ha særlig fokus på arbeid og aktivitet i tett samarbeid med NAV-kontorene i bydelene. Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet har utarbeidet retningslinjer, ansvars- og oppgavefordeling som er førende for NAV-veilederen i fengselet. I Oslo fengsel samarbeider NAV-veilederen med de ansatte i fengselet, skolerådgiverne, sosialkonsulentene, arbeidsdriften og helseavdelingen ved behov. Innsatte kan selv be om samtale eller bli henvist fra de ovennevnte samarbeidspartnerne. SaLTo VEILEDER 13 Rett til tjenester fra NAV – bolig og livsopphold NAV sosial har plikt til å hjelpe tidligere innsatte med å finne et midlertidig botilbud (nødssituasjon) hvis brukeren ikke har et sted å oppholde seg når han blir løslatt fra Oslo fengsel. NAV skal sikre at det midlertidige botilbudet er forsvarlig iht. sosialtjenesteloven § 27 pkt. 4.27.22. henviser pasienter videre til spesialisthelsetjenesten, f.eks. LAR eller fengselspsykiatrisk poliklinikk. Under oppholdet i fengselet overtar fengselslegen det medisinske ansvaret for innsatte i nært samarbeid med den innsattes fastlege ute. Varig botilbud Sosialkonsulenten i Oslo fengsel og NAV sosial skal tidlig jobbe for å sikre et varig botilbud og bistå brukeren med råd og veiledning i arbeidet med å skaffe bolig. Sosialkonsulentene i Oslo fengsel sørger for kontakten og etablerer et samarbeid med det enkelte NAV-kontor og boligkontor i tilhørende bydel/ kommune. Boligkontoret behandler søknader om ulike sosiale boligvirkemidler, blant annet søknad om kommunal bolig og tildeling av bydelens/kommunens egne boliger. Økonomisk sosialhjelp gjennom NAV kan dekke utgifter til leie av bolig i det ordinære boligmarkedet. Denne ordningen har klare økonomiske rammer. Fengselspsykiatrisk poliklinikk Fengselspsykiatrisk poliklinikk (FPP) består av fem psykologer/psykologspesialister, overlege/psykiater i tillegg til enhetsleder og merkantilt ansatt. FPP tilhører Oslo universitetssykehus og klinikken er lokalisert i Oslo fengsel. FPP er også psykiatrisk spesialisthelsetjeneste for innsatte i sentralarresten i Oslo, Bredtveit fengsel og Ungdomsenhet øst på Eidsvoll. FPP tilbyr helhetlig diagnostisk utredning og samlet vurdering av pasientens behandlingsbehov, gir tilbud om psykoterapi og/eller medikamentell behandling og vurderer videre henvisning for poliklinisk eller døgnbehandling. Målgruppen er innsatte som har rett til helsehjelp fra psykiatrisk spesialisthelsetjeneste iht. pasientrettighetsloven § 2-1 b. Rett til helsetjenester Fengselshelsetjenesten Fengselshelsetjenesten i Oslo fengsel er organisatorisk tilhørende Bydel Gamle Oslo. Helseavdelingen har sykepleiere, lege og fysioterapeut. Avdelingen er bemannet dag og kveld. Alle innsatte får innen 48 timer etter innsettelse samtale med sykepleier, hvor den innsatte kartlegges med tanke på somatisk og psykisk helse, rushistorie og suicidalfare. Helseavdelingen gir førstelinje helsehjelp til alle innsatte og 14 SaLTo VEILEDER Rusbehandling Rusbehandling er et spesialisthelsetjenestetilbud i Norge. Personer med behov for rusbehandling må henvises for å få pasientrettigheter til tverrfaglig spesialistbehandling (TSB). Henvisende myndighet er fastlege, annen spesialisthelsetjeneste eller ruskonsulent i NAV/kommune. Når en innsatt i Oslo fengsel har behov for rusbehandling, anses det mest hensiktsmessig å kontakte henvisende myndighet utenfor fengselet – en som skal ha oppfølgingsansvar for den innsatte også etter fengsel/institusjonsbehandling. I særlige tilfeller, hvis det viser seg vanskelig å etablere slik kontakt, kan utvalgte personer med sosialfaglig kompetanse i Oslo fengsel henvise direkte dersom det er hensiktsmessig for den innsatte. Fengselspsykiatrisk poliklinikk (FPP) henviser til rusbehandling for sine pasienter. Fengselslegen har henvisningsmyndighet, men vil i de fleste tilfeller ha lite kjennskap til den innsattes rushistorikk og sosiale situasjon. Det er derfor naturlig å forsøke andre henvisningsmuligheter først. Det er et uttalt mål for kriminalomsorgen at domfelte innsatte med pasientrettigheter så langt som mulig bør gjennomføre straffen ved behandlingsinstitusjon (straffegjennomføringsloven § 12). Stifinnern er en avdeling i Oslo fengsel hvor ansatte fra Tyrilistiftelsen arbeider sammen med fengselsansatte. Avdelingens målgruppe er innsatte som er tenkt videre i behandling under eller etter straffegjennomføring, enten ved Tyrili eller andre institusjoner. Stifinnern skal forberede og vedlikeholde motivasjonen for rusbehandling. Avdelingen har 19 plasser. Uteseksjonen i Velferdsetaten og mange bydeler har hasjavvenningstilbud (HAP). Mange bydeler har også ruskonsulenter. Det bør gjøres avtaler med rett instans så tidlig som mulig i soningen. Rett til barneverntjenester Barnevernet har en viktig rolle i alle faser når barn og unge pågripes, varetektsfengsles eller soner en fengselsdom. Omhandler det barn under 18 år, skal barnevernet uten opphold underrettes. Bor barnet på institusjon, skal også denne varsles. Barnevernet skal gis anledning til å uttale seg før tiltalespørsmålet avgjøres (straffeprosessloven § 232 a tredje ledd). Barnevernet har plikt til å delta i fengslingsmøter, uttale seg om behovet for tiltak etter barnevernloven og gi informasjon om det arbeidet som pågår med å iverksette tiltak (bvl § 3-5). For at barneverntjenesten skal kunne uttale seg i fengslingsmøtene/rettssakene, må politiet sørge for at barneverntjenesten gis fritak fra taushetsplikten etter gjeldende regler for fritak av taushetsplikt. Barnevernet har også en viktig rolle i straffegjennomføringer. Barnevernet bør hele tiden være oppdatert om den unges situasjon og vurdere tiltak. Det skal legges til rette for at barnevernet involveres kontinuerlig. Basert på den unges samtykke, skal de sammen med barneverntjenesten utarbeide tiltaksplaner. Der det er behov for langvarige, koordinerte tiltak skal det lages individuelle planer (bvl § 3-2 a). Unge mellom 18 år og 23 år med tiltak i barnevernet Tiltak i regi av barnevernet som er igangsatt før barnet har fylt 18 år, kan opprettholdes eller erstattes av andre tiltak til den unge har fylt 23 år dersom ungdommen samtykker (bvl § 1-3). Opphør av tiltak ved fylte 18 år og avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år skal regnes som enkeltvedtak som skal begrunnes ut fra hensynet til barnets beste (bvl § 4-1). Ungdommen kan når som helst kontakte barnevernet på eget initiativ både for råd og veiledning samt ønske om ettervern. Ungdommen har klagerett til fylkesmannen dersom de ikke får den hjelpen de ønsker. Barneverntjenesten har plikt til å informere om klageretten på avslag om søknad om tiltak. Det bør iverksettes ressursgruppe rundt barnet og den unge umiddelbart etter frihetsberøvelsen for å samordne tiltakene og legge gode tilbakeføringsplaner. God oppfølging av den unge innsatte krever et spesielt tett samarbeid mellom barnevernet, politiet og kriminalomsorgen. Barnevernet skal samarbeide med andre offentlige instanser (bvl § 3-2). Ansatte i politi og kriminalomsorgen har meldeplikt til barneverntjenesten når de er bekymret for barn under 18 år eller for innsattes barn under 18 år. Offentlig ansatte har opplysningsplikt til barneverntjenesten. Prestetjenesten – tros- og livssyn Oslo fengsel har to prester som er ansatt av Den norske kirke. De innsatte har gjennom disse tilbud om samtaler/sjelesorg og regelmessige gudstjenestelige samlinger. Prestene har anledning til å besøke alle innsatte, uavhengig av rettslige restriksjoner som brev- og besøksforbud og full isolasjon. Prestene tilrettelegger også tilbud for andre religioner/livssyn. De har delegert ansvar for kontakt med tros- og livssynssamfunn utenfor fengselet. Det er lagt til rette for ukentlig besøk av imam i fengselet. Prestene samarbeider med andre faggrupper i enkeltsaker, og har også veiledning av ansatte og oppfølging etter alvorlige hendelser. SaLTo VEILEDER 15 5 TAUSHETSPLIKT, OPPLYSNINGSPLIKT, SAMTYKKE M.M. Taushetshetsplikt, opplysningsrett, opplysningsplikt, meldeplikt og avvergingsplikt Ansatte i offentlige etater som fengsler, skoler, barnevern, NAV, helsetjenester, politi m.m. forholder seg til ulike lov- og regelverk. Dette kan skape utfordringer for informasjonsutveksling og samarbeid. Ansatte skal forholde seg til gjeldende lov- og regelverk for samarbeid, informasjon, lagring av informasjon m.m., men skal så langt det er mulig samarbeide, jf. intensjoner og føringer i regjeringens og kriminalomsorgens handlingsplaner og SaLTos handlingsprogram. Regler for sensitive personopplysninger er relevant. Et samarbeid skal bygge på samtykke fra den innsatte, eventuelt dennes foreldre eller foresatte hvis han/hun er under 18 år. Hovedprinsippene om unntak fra taushetsplikten er regulert i de respektive tjenesteyteres og profesjoners lov- og regelverk. Lovverket som tjenesteyteren eller profesjonen er underlagt, angir kriteriene for hvilke situasjoner som utløser opplysningsrett, opplysningsplikt og meldeplikt. Tjenestene skal se etter muligheter for samarbeid, ikke bare lovmessige begrensninger. Unntaksbestemmelser De mest relevante unntaksbestemmelsene som gjør at man kan dele opplysninger med andre forvaltningsorganer selv om personen ikke samtykker er: Forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6: Gjelder for ansatte i fritidsklubber, utekontakter, skolen, SaLTo og de som utfører tjeneste eller arbeid for disse m.m. 16 SaLTo VEILEDER Tjenestene skal se etter muligheter for samarbeid, ikke bare lovmessige begrensninger. Opplæringsloven § 15-1: Gjelder for ansatte i skolen og viser til forvaltningsloven §13. Barnevernloven § 6-7 tredje ledd: Gjelder for ansatte i barnevernet og de som utfører tjeneste eller arbeid for barnevernet. Sosialtjenesteloven § 44 tredje ledd: Gjelder for ansatte i NAV og de som utfører tjeneste eller arbeid for kommunen etter denne loven. Helse- og omsorgstjenesteloven § 12-1 tredje ledd: Gjelder for enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter denne loven. avverge fare for liv og helse for den innsatte selv, andre innsatte og ansatte d)tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller kommunikasjonstjeneste – opplysninger om avtalebasert hemmelig telefonnummer og andre abonnementsopplysninger Opplysningsplikt overfor kriminalomsorgen Straffegjennomføringsloven § 7 a gir kriminalomsorgen rett til å innhente opplysninger. Uten hinder av taushetsplikten, har kriminalomsorgen rett til å innhente fra Samtykke Den unge som opplysningene gjelder kan samtykke til utveksling av informasjon, slik at ulike etater kan samarbeide uten hinder av taushetsplikten. For at et samtykke skal være gyldig, må det være frivillig, uttrykkelig og informert. Kriteriene uttrykkelig og informert viser til at den unge skal vite hvilke opplysninger som skal formidles, til hvem opplysnin- a)folkeregisteret – opplysninger om innsattes navn, fødselsnummer, fødested, bopel og statsborgerskap b)ansatte i barnevernet og sosialtjenesten – opplysninger om innsattes barne- og familieforhold som er nødvendige for å ivareta hensynet til barnet og den øvrige familien under straffegjennomføring, ved permisjon, ved løslatelse og ved overføring til andre gjennomføringsformer enn fengsel med høyt sikkerhetsnivå c)helsepersonell i helse- og omsorgstjenesten – opplysninger som nevnt under bokstav b samt opplysninger som er strengt nødvendige for å Opplysningene skal gis uten ugrunnet opphold. Regiondirektøren i kriminalomsorgen kan avgjøre hvem som har myndighet til å innhente og motta opplysninger som er nevnt ovenfor. gene skal formidles og hva disse opplysningene skal brukes til. Samtykket kan være muntlig eller skriftlig, men det anbefales at det gjøres skriftlig ut fra dokumentasjonshensyn. Et samtykke kan når som helst trekkes tilbake. Når den unge er under 18 år, er det foreldre med foreldreansvar som skal samtykke. Barns partsrettigheter reguleres i ulike særlover, der det opereres med ulik alder for barns partsrettigheter. Det må avklares i hvert tilfelle hvem som har partsrettigheter og samtykkekompetanse. Frivillige hjelpetiltak forutsetter at samtykke til tiltak er reelt. Et reelt samtykke er en erkjennelse av behovet for hjelp og at det konkrete tiltaket aksepteres og tas imot. Avvergingsplikten Ansatte i Oslo fengsel, Oslo kommune og Oslo politidistrikt m.m. skal forholde seg til avvergingsplikten som er nedfelt i straffeloven. . AVVERGINGSPLIKTEN (STRL. § 139) § 139 – Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten er overholdt ved at man melder fra til rette myndighet – normalt politiet – og krever normalt ikke at noen griper inn med mindre dette kan skje på en enkel og ufarlig måte. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt, og innebærer en plikt til å avverge en rekke alvorlige lovbrudd. Det anbefales at juridisk bistand innhentes for å forklare hva dette innebærer for din arbeidsplass SaLTo VEILEDER 17 6 RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme (2014) påpeker regjeringen behovet for økt innsats, samordning og koordinering nasjonalt, regionalt og lokalt. Samarbeid mellom kommunene, politidistriktene og PST skal styrkes gjennom etablerte strukturer som politiråd og SLT/SaLTo. Varsling om hjemkomst (tiltak 22) og oppfølging av personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet (tiltak 23) er spesifikt omtalt. Det er i 2016 startet et mentorprosjekt for innsatte i regi av Kriminalomsorgsdirektoratet, jf. tiltak 18 i regjeringens Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Det avtales med den innsatte og Oslo kommune hvorvidt mentorløpene skal videreføres etter løslatelse. Det er utarbeidet interne rutiner i Oslo fengsel for bekymringer om radikalisering og ekstremisme. Bekymringer meldes til Oslo politidistrikt (OPD) og/ eller Politiets sikkerhetstjeneste (PST) etter vurdering. Oslo kommune blir trukket inn i oppfølging og samarbeid etter behov. Oslo fengsel blir orientert om unge innsatte som er under oppfølging av PST, OPD eller kommunen på grunn av radikalisering, hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Alvorlige bekymringer skal meldes til Oslo politidistrikt eller PST i henhold til fengselets rutiner og SaLTo-dokumentene Veileder ved bekymring og 18 SaLTo VEILEDER SaLTo-rutiner – oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet. SaLTo har gitt ut følgende relevante dokumenter om hatkriminalitet og voldelig ekstremisme: ■■ Handlingsplan mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i Oslo 2015–2018 ■■ Veileder ved bekymring – Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet og voldelig ekstremisme? (2015) ■■ SaLTo-rutiner – oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet (2015) ■■ Radikalisering og ekstremisme – undervisningsopplegg (2015) Dokumentene kan lastes ned fra www.salto.oslo.no. Du finner mer informasjon om radikalisering og voldelig ekstremisme på følgende statlige nettsteder: ■■ Regjeringens side om radikalisering: www.radikalisering.no ■■ Utveier – kunnskapsportal om radikalisering og voldelig ekstremisme: www.utveier.no SaLTo VEILEDER 19 7 NOEN FRIVILLIGE ORGANISASJONER I OSLO FENGSEL Noen frivillige organisasjoner som jobber i og utenfor Oslo fengsel med unge innsatte, oppfølging og tilbakeføring: Oslo Røde Kors – visitortjenesten Alle innsatte kan søke om å få en visitor. Visitoren kan – ved å være et helt vanlig menneske som frivillig kommer på besøk – gi den innsatte en følelse av normalitet og verdighet. Visitortjenesten opphører i det øyeblikket den innsatte løslates fra fengsel. Ved løslatelse kan Nettverk Ung i Oslo Røde Kors være et egnet alternativ. Oslo Røde Kors – Nettverk Ung (Nettverk etter soning) Nettverk Ung jobber med straffedømte ungdommer (15–23 år) som trenger å skape seg nye nettverk for å få innpass på andre sosiale arenaer enn det de allerede har. Endringer tar tid, og Nettverk Ung er til stede for å kunne bistå i en periode hvor det er viktig at man blir fulgt opp. Hver deltaker kobles opp mot en frivillig fra Oslo Røde Kors. Den frivillige er en støttespiller i en prosess under og etter straffegjennomføringen. Det samarbeides bredt med mange etater. Wayback Wayback egner seg for de som er motivert og ønsker endring. Besøk fra Wayback i fengselet kan bidra til 20 SaLTo VEILEDER økt motivasjon. Fadderne har ulik bakgrunn, og noen startet med rus og kriminalitet i svært ung alder. Tilbudet gjøres kjent gjennom informasjonsmøter. Noen finner frem til Wayback gjennom andre bekjente, barnevernet, kriminalomsorgen, bydelene mfl. Wayback bistår med CV-skriving, jobb og skole, økonomi (oversikt, gjeldsforhandling, budsjett osv.). Retretten Stiftelsen Retretten er et brukerstyrt tiltak med formål om å hjelpe til videre hjelp for de som sliter på grunn av egen eller andres rusavhengighet og/eller kriminelle livsstil. Stiftelsen ble etablert i 2002, og er ideell, politisk nøytral og livssynsnøytral. Retretten jobber i Oslo fengsel og har et rusfritt dagsenter i Oslo. Alle som arbeider i Retretten med direkte tilknytning til hjelpesøkende har selv brukererfaring. Hos Retretten er det verken timebestilling eller journalføring. Ungdom mot vold Ungdom mot vold (UMV) har i mange år har samarbeidet med Oslo friomsorgskontor og Oslo kommune om gjennomføring av samfunnsstraff blant unge. Dette arbeidet er det redegjort for i boka Morgendagen har nye muligheter. Samfunnsstraff og andre intervensjoner for ungdom og unge voksne (Blakar, Sand Bruer & Nafstad (red.), John Grieg Forlag, 2016). SaLTo VEILEDER 21 8 KONTAKTER, INFORMASJON, LENKER M.M LITTERATUR Blakar, R.M., Sand Bruer, E. & Nafstad, H.E. (red.) (2016). Morgendagen har nye muligheter. Samfunnsstraff og andre intervensjoner for ungdom og unge voksne. Bergen: John Grieg Forlag. LENKER SaLTo-modellen i Oslo: https://www.oslo. kommune.no/politikk-og-administrasjon/ prosjekter/salto-sammen-lager-vi-et-trygt-oslo/ Oslo politidistrikt: https://www.politi.no/oslo/ Dyb, E. (2014). Unge ranere i den globale byen. En kvalitativ studie. NIBR-rapport 2014:20. Oslo fengsel: http://www.oslofengsel.no Justis- og beredskapsdepartementet (2014). Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Oslo friomsorgskontor: http:// www.kriminalomsorgen.no/oslofriomsorgskontor.5055542-242494.html Justis- og beredskapsdepartementet (2013). Handlingsplan for forebygging av kriminalitet (2013–2016). Kriminalomsorgen region vest (2015). Vendepunktet – tilbakeføringsarbeid i kriminalomsorgen. Kriminalomsorgens utdanningssenter - KRUS (2015). Utenlandske statsborgere i kriminalomsorgen. Håndbok for ansatte. Kriminalomsorgen: http://www.kriminalomsorgen.no Oslo Røde Kors, Visitortjenesten: https://www.rodekors.no/tilbudene/besok-tilinnsatte-i-fengsel/ Oslo Røde Kors, Nettverk etter soning: http://www.nettverkettersoning.no/ Wayback: http://www.wayback.no/ Martinsen, T.J. (2016). Når blodet bruser og ting skjer, unge menns reise gjennom strafferettssystemet. Masteroppgave i sosial- og velferdsfag, Høgskolen i Lillehammer. Oslo kommune/NAV Oslo (2015). Oslostandard for samarbeid om gjennomføring av videregående opplæring. SaLTo (2016). Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo. Rapport basert på data fra 2015. SaLTo (2016). SaLTo handlingsprogram 2016-2019. SaLTo (2014). Handlingsplan mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i Oslo 2015–2018. Retretten: http://www.retretten.no/ Regjeringens side om radikalisering: www.radikalisering.no Utveier – kunnskapsportal om radikalisering og voldelig ekstremisme: www.utveier.no -modellen Statlige samarbeidspartnere Kommunale samabeidspartnere Lokale og regionale SaLTo styringsgrupper Politirådet med bydelsdirektører, politistasjonssjefer, områdedirektører fra utdanningsetaten med flere. byrådsleder, politimester, byråder, visepolitimestre, kommunaldirektører, med flere. Velferdsetaten Utdanningsetaten Barne- og familieetaten Helseetaten Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester SaLTo fokusgruppe - unge gjengangere, nettverk og gjenger sekretariat for Politirådet Oslo kommune Oslo politidistrikt Oslo fengsel Oslo friomsorgskontor Konfliktrådet i Oslo og Akershus KRUS Styringsgruppe for SaLTo-modellen m. fl. SaLTo-sekretariatet Bydeler: Alna Bjerke Ullern Grorud Sagene Frogner Stovner Østensjø Nordstrand Gamle Oslo Vestre Aker Nordre Aker Grünerløkka St.Hanshaugen Søndre Nordstrand SaLTo = Sammen Lager vi et Trygt Oslo. Samarbeidsmodell mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt om det kriminalitetsforebyggende arbeidet blant barn og unge. Kartet gjenspeiler hvordan SaLTo-modellen fungerer, ikke de ordinære styrings-linjer i stat og kommune. – i Velferdsetaten Oslo politidistrikt Politistasjoner: Stovner Sentrum Grønland Majorstua Manglerud Oslo fengsel SaLTokoordinatorer 15 bydeler, Oslo sentrum og Utdanningsetaten Fagkonsulenter barnevern – ved politistasjonene – ansatt i Bydel Gamle Oslo Lokale og regionale arbeidsgrupper og nettverk – stat, kommune, privat og frivillig Kontaktbetjenter Sosialkonsulenter Tilbakeføringskoordinator Grønland voksenopplæringssenter (GVO) NAV-veileder Fengselshelsetjenesten Fengselspsykiatrisk poliklinikk (FPP) Stifinnern (rusbehandling) Kriminalomsorgen region øst KRUS Konfliktrådet i Oslo og Akershus Helse Sør-Øst NAV Oslo PST Statistisk sentralbyrå (2015). Innsattes levekår 2014. Før, under og etter soning. 22 SaLTo VEILEDER SaLTo VEILEDER 23 Oslo kommune SaLTo-sekretariatet, Velferdsetaten Postboks 30, Sentrum, 0101 Oslo Maridalsveien 3 Telefon 02180/23 47 51 64 [email protected] www.oslo.kommune.no Oslo politidistrikt Postboks 8101 Dep. 0032 Oslo Telefon 02800 [email protected] www.politi.no/oslo Oslo fengsel Telefon sentralbord: 2330 1500 postmottak.oslo-fengsel @kriminalomsorg.no www.oslofengsel.no Les mer på våre nettsider: www.salto.oslo.no
© Copyright 2024