Grunnstudium - Nord universitet
NO EN Grunnstudium Mangler du de nødvendige realfagene for å begynne på naturvitenskapelige studier? Grunnstudium er en innfallsport for videre studier, enten du mangler realfag eller du ikke har bestemt deg for veien videre. Studiet består av en realfagdel som gir deg kvalifikasjoner tilsvarende matematikk R1 (S1 + S2) og kjemi 1+2 fra videregående skole. Grunnstudiet kan inngå som første studieår av bachelor i biologi. Du kan dermed fortsette direkte på bachelor i biologi andre år, uten tap av tid. GRUNNSTUDIUM Studiepoeng 60,0 Type studium Årsstudium Startsemester Høst 2017 Språk Norsk Fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Studiested Bodø Søknadsfrist 15.04.2017 ÅGE EIRIK MOHUS Studieprogramansvarlig Førstelektor Tlf: +47 75 51 73 53 E-post: [email protected] TONE ROVE NILSEN Studieveileder Rådgiver Tlf: +47 75 51 72 16 E-post: [email protected] YRKESMULIGHETER Yrkesmulighetene vil variere etter øvrig yrkeserfaring og er avhengig av hvilket studium du velger etter grunnstudiet. VIDERE UTDANNING Med studiet vil du oppfylle REALFA-kravet og dermed kvalifisere deg til studier som har dette opptakskravet. Ved Nord universitet kan du for eksempel søke om opptak til: - Bachelor i biologi (andre år)- Joint Bachelor in Animal S...cience Du kan også søke overgang til havbruksdrift og ledelse. OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 1 av 23 Side 2 av 23 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2017 Obligatoriske emner 40 Studiepoeng Grunnleggende kjemi KJ100F 10 SP Valgfrie emner 10 Studiepoeng Examen philosophicum EX120E-2 10 SP Laboratoriesikkerhet KJ105F 0 SP Naturvitenskapelig kommunikasjon BI147F 10 SP Vår 2018 Matematikk og statistikk MA145F 10 SP Innføring i cellebiologi BI136F VELG EMNE Innføring i logistikk - Valgfrie emner Markedskommunikasjon og medier - Valgfrie emner Side 3 av 23 10 SP Studieplan BESKRIVELSE AV STUDIET Grunnstudium består av grunnleggende kjemi, examen philosophicum og naturvitenskapelig kommunikasjon det første halvåret. Andre semester består av matematikk/statistikk for biologer, innføring i cellebiologi samt et valgfritt emne. Du kan du søke opptak til Bachelor i biologi i løpet av andre semester. Du vil da kunne begynne direkte på andre studieår, og vil dermed ikke tape tid. Det vil medføre noen restriksjoner i valg av valgemner (du får ti studiepoeng til å velge et valgemne, i stedet for 30 studieppoeng til valgfrie emner). LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten Har kunnskap om sentrale teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen kjemi, filosofi, matematikk/statistikk og cellebiologi (samt aktuelt valgemne). Kjenner til de aktuelle fagområdenes historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet Kan oppdatere sin kunnskap innen de aktuelle fagområdene. Ferdigheter Kandidaten Kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger (og gjøre rede for sine valg) Kan anvende relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer Kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, og knytte dette til en problemstilling Kan formidle kunnskap i form av rapporter og foredrag Generell kompetanse Kandidaten Forstår hva universitetsstudier innebærer og har grunnlag for planlegging av videre studier Forstår grunnleggende problemstillinger som knytter seg til menneskelig erkjennelse og moralsk praksis OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. YRKESMULIGHETER Yrkesmulighetene vil variere etter øvrig yrkeserfaring og er avhengig av hvilket studium du velger etter grunnstudiet. VIDERE UTDANNING Med studiet vil du oppfylle REALFA-kravet og dermed kvalifisere deg til studier som har dette opptakskravet. Ved Nord universitet kan du for eksempel søke om opptak til: - Bachelor i biologi (andre år) - Joint Bachelor in Animal Science Du kan også søke overgang til havbruksdrift og ledelse. KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Side 4 av 23 REALKOMPETANSE For opptak på grunnlag av realkompetanse må du være minst 25 år og ha relevant kompetanse som kan veie opp for at du ikke fyller de vanlige opptakskravene. I tillegg vektlegger vi søkerens eget motivasjonsbrev. Vær oppmerksom på at søkeren med realkompetanse konkurrerer med de øvrige søkerne om studieplass. Det innebærer at selv om universitetet finner søkeren kvalifisert, er han/ hun ikke garantert studieplass. Krav til søkere med realkompetanse gjelder som spesifisert på Samordna opptak. Opptak på grunnlag av realkompetanse til Grunnstudium vurderes etter følgende kriterier: Utdanning fra videregående, herunder: Bestått fagkombinasjon og karakterer. Hvilke fag som mangler for å oppnå generell studiekompetanse. I tillegg kreves relevant arbeidserfaring/ praksis. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.Vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Vurderingsformer er skoleeksamener og i noen tilfeller hjemmeeksamen, muntlig eksamen og mappeevaluering. Sensurordningen består av intern og i noen emner ekstern sensur. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Side 5 av 23 Emnebeskrivelser (8) Grunnleggende kjemi KJ100F Grunnleggende generell/uorganisk kjemi, grunnleggende organisk kjemi, utvalgte temaer innen grunnleggende biokjemi. Kostnader ut over semesteravgift og pensumlitteratur: Kalkulator. GRUNNLEGGENDE KJEMI KJ100F Studiepoeng 10,0 Nivå Lavere grad Type emne Obligatorisk for Bachelor i havbruksdrift og ledelse Grunnstudium Bachelor i dyrepleie Undervisningsseme ster Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet 1. studieår Studiested Bodø Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Undervisningsspråk Norsk Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten har kunnskap om: egenskaper til grunnstoffer (inkl. periodesystemet), ioner og molekyler regler for navnsetting av forbindelser innen organisk og uorganisk kjemi de viktigste reaksjonstypene innen uorganisk kjemi (hovedsaklig vannløsninger) og organisk kjemi de viktigste biokjemiske stoffklasser Ferdigheter Studenten kan: beregne reaksjonsutbytter, konsentrasjoner og pH (både sterke og svake syrer og baser, samt blandinger av syrer og baser inkl. buffere) utføre enkelt laboratoriearbeid Generell kompetanse Studenten forstår at: kjemi er et vidtfavnende fag kjemi er et viktig grunnlag for å forstå biologiske prosesser Side 6 av 23 FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. OBS! Før studenten får ta del i den obligatoriske lab.undervisningen, må studenten gjennomgå sikkerhetskurs for lab.arbeid i forkant. KJ105F Laboratoriesikkerhet er et krav for å kunne delta på lab.øvelsene og gjennomføres på oppsatt tid i starten av semesteret. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesningstimer kombinert med oppgaveløsning (90 timer totalt i semesteret) Mappe som består av: Laboratorieøvelser (4 trippeltimer) med etterfølgende rapporter. Teoriøvinger (godkjent/ ikke godkjent), 3 gruppeøvinger, 5 individuelle øvinger. Minst en av de to første må være godkjent, og en av de to neste osv. OBS! Før studenten får ta del i den obligatoriske lab.undervisningen, må studenten gjennomgå sikkerhetskurs for lab.arbeid i forkant. KJ105F Laboratoriesikkerhet er et krav for å kunne delta på lab.øvelsene og gjennomføres på oppsatt tid i starten av semesteret. PENSUM Chemistry, 3. utgave. Allan Blackman, Steven E Bottle, Siegbert Schmid, Mauro Mocerino, Uta Wille, James E Brady, Fred Senese, William H Brown, Thomas Poon, John Olmsted, Gregory M Williams. John Wiley & Sons, Milton, Queensland, Australia 2016. Hele eller deler av kapitlene 1 (hele), 2 (hele), 3 (hele), 4 (kapitlene 4.5, 4.6, 4.7, 4.9), 5 (kapitlene 5.1-5.6), 6 (kapitelet 6.8), 7 (kapitlene 7.1-7.3, 7.6-7.8), 8 (kapitlene 8.1, 8.2, 8.4, 8.5, 8.6, 8.8), 9 (kapitlene 9.1, 9.2, 9.4, 9.5), 10 (kapitlene 10.1-10.4), 11 (kapitlene 11.1-11.4, 11.6-11.8), 12 (12.1-12.4, 12.6-12.8), 13 (kapitelet 13.6), 14 (hele), 15 (kapitelet 15.7), 16 (hele), 17 (kapitlene 17.1, 17.2, 17.6), 18 (hele), 19 (hele), 20 (kapitlene 20.1, 20.3-20.7), 21 (kapitlene 21.1-21.5), 22 (hele), 23 (hele), 24 (kapitlene 24.1-24.4), 25 (kapitlene 25.1, 25.2), 26 (hele) Fluck & Heumann: Periodensystem der Elemente, 5. utgave, Wiley 2012. Alternativ lærebok: Aqua kjemi 1 og 2. Bjørn Gunnar Steen, Nina Fimland, Lars Arne Juel. Gyldendal, Oslo 2010, 2011. eller Kjemi 1 og 2. Harald Breandt, Odd T. Hushovd, Aschehoug, Oslo 2010, 2011. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Enkel kalkulator (Casio fx-82XXX, hvor XXX står for én eller flere bokstaver, men ikke tall) "Periodensystem der Elemente" VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2010 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2010 høst). Laboratorieøvelser, teller 0/100 av karakteren (første gang 2010 høst). OVERLAPPENDE EMNER KJ100F-002 Grunnleggende kjemi - laboratorieøvelser - 2 studiepoeng. KJ100F-001 Grunnleggende kjemi - skoleeksamen - 8 studiepoeng. KJ100F-002 Grunnleggende kjemi - laboratorieøvelser og teoriøvelser - 2 studiepoeng. KJ104F Grunnleggende kjemi og miljøkjemi - 10 studiepoeng. KJ103F Kjemi og biofysikk - 2.5 studiepoeng. Side 7 av 23 Side 8 av 23 Examen philosophicum EX120E-2 UiN versjonen av Examen Philosophicum - også kalt Ex phil Novo - har som målsetning å gi studentene en innføring i sentrale ideer og problemstillinger innenfor vestlig filosofi. Filosofiske tradisjoner knyttet til asiatiske, afrikanske og søramerikanske kulturer blir trukket inn og belyst for å gi grunnlag for forståelse av globale likheter og forskjeller. Forståelse for sammenhengen mellom filosofi, kunst og vitenskap har også en sentral plass i kurset. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. EXAMEN PHILOSOPHICUM E X 1 2 0 E - 2 Studiepoeng 10,0 1. studieår Lavere grad Hvilket år i studieprogrammet Nivå Type emne Obligatorisk Studiested Campus Bodø, Campus Helgeland Undervisningsseme ster Høst 2017 Ansvarlig fakultet Handelshøgskolen Undervisningsspråk Norsk Søknadsfrist EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 9 av 23 OVE DANIEL JAKOBSEN Emneansvarlig Professor Tlf: +47 75 51 76 81 E-post: [email protected] LÆRINGSUTBYTTE Med forankring i filosofisk kunnskap og forståelse får studentene trening i å håndtere aktuelle nasjonale og globale problemstillinger i tilknytning til politikk, miljø, samfunnsutvikling, massemedia og religion. Studentene skal gjennom arbeidet med lærestoffet i Ex Phil Novo utvikle teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter, evne til kritisk refleksjon over og forståelse for tverrvitenskapelige og tverrkulturelle spørsmål. Lærestoffet er valgt ut slik at temaene skal ha relevans for videre studier innenfor alle fagfelt. Kunnskap om vitenskapenes tenke- og arbeidsmåter har derfor en sentral plass i kurset. Kompetansen studentene utvikler gjennom kurset skal være relevant og overførbar til ulike studier og til aktiv deltakelse i samfunnsdiskursen. Det blir fokusert på sentrale problemstillinger innenfor filosofihistorie, vitenskapsfilosofi, etikk og kunst. Filosofihistorie med vitenskapsteori tar for seg ulike tanketradisjoner og filosofer som har bidratt til å forme samfunnsutviklingen og utviklingen av den vestlige vitenskap. Innenfor etikk presenteres og diskuteres sentrale begreper, teorier og modeller som undersøker forutsetningene for moralsk riktig handling. En rekke problemstillinger i koblingen mellom filosofi og ulike kunstarter blir belyst gjennom praktiske eksempler. Lærestoffet blir presentert og diskutert i ulike moduler der filosofien blir knyttet opp mot dagsaktuelle problemstillinger innenfor for eksempel; Virkelighetsoppfatning og vitenskapelig forståelse Ekspertise og kunnskap Evolusjon, diversitet og etikk Økonomi, natur og samfunn Religion, kunst og frihet Massemedias rolle i det moderne samfunnet Kunnskap: Studentene skal ha inngående kunnskap om sentrale begreper, teorier og modeller som beskrevet og definert i læreplanen, forelesninger og undervisningsmateriell (bøker, artikler og filmer). Generell kompetanse: Økt bevissthet om filosofisk begrunnede sammenhenger mellom livssyn, vitenskapelig kunnskap, demokrati, frihet og økonomisk og miljømessig ansvar. Ferdigheter: Studentene skal være i stand til å gjennomføre en evaluering av sentrale spørsmål i det moderne samfunn basert på erfaring, teori og empirisk informasjon. Være i stand til å identifisere, analysere og komme opp med velbegrunnede løsningsforslag på viktige samfunnsspørsmål. Kunne reflektere kritisk over sin egen stilling som forvalter og produsent av vitenskapelig kunnskap. UNDERVISNINGSFORM "Ansikt til ansikt" LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen er en blanding av forelesninger, dialoger, praktiske øvelser og film. I forelesningene vil studentene møte forelesere fra ulike fagområder. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom aktiv deltakelse i de ulike undervisningsaktivitetene. PENSUM Menneske, natur og samfunn av Roar Anfinsen og Erik Christensen (red) Universitetsforlaget 2013 Pensum er gjenstand for endringer ved semesterstart. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen spesielle HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Blyant, penn, linjal, enkel kalkulator og tospråklige ordbøker. Side 10 av 23 PRAKSIS Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. VURDERINGSORDNING Bodø - Oppgave-gruppe (første gang 2014 høst). Mo - Oppgave-gruppe (første gang 2014 høst). OVERLAPPENDE EMNER EX140L Kunnskap, menneskesyn og etikk - 10 studiepoeng. EX130S Examen philosophicum - 10 studiepoeng. EX121E-2 Examen philosophicum - 10 studiepoeng. Side 11 av 23 Laboratoriesikkerhet KJ105F Laboratoriesikkerhet skal gi nødvendig informasjon til nye studenter, og gi opplæring i hvordan man skal arbeide på laboratoret for å unngå ulykker og personskade. Det vil også bli gitt en introduksjon til ulike typer sikkerhetsutstyr og hvordan disse skal brukes, samt opplæring i bruk av mikroskop. Sikkerhetskurset er obligatorisk, har en varighet på tre timer og må tas i starten av første semester av studiet. Ingen kostnader utover semesteravgift. LABORATORIESIKKERHET KJ105F Studiepoeng 0,0 Nivå Lavere grad Type emne Obligatorisk for grunnstudium, bachelor i biologi, animal science, dyrepleie og havbruksdrift og ledelse. Undervisningsseme ster Hvilket år i studieprogrammet 1. studieår Studiested Bodø Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Undervisningsspråk Engelsk og norsk EINAR SKARSTAD EGELAND Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: (+47) 400 69 069 E-post: [email protected] Søknadsfrist Høst 2017 EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres hvert tredje år av studentene gjennom sluttevaluering. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 12 av 23 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om hvilke farer som kan oppstå i et laboratorium hva slags arbeidsrutiner som må følges hva slags verneutstyr som finnes og når det skal brukes å kjenne til sikkerhetsdatablad og hva slags informasjon som finnes der branninnstruksen ved UIN og varslingsrutiner ved uhell/skade Bruk av mikroskop Ferdigheter Studenten skal kunne jobbe sikkert på laboratoriet, under oppsyn av en ansvarlig lærer vite hva som skal gjøres om et uhell eller en ulykke skulle oppstå vite hvordan man skal opptre i tilfelle brann Generell kompetanse Studenten skal forstå at ved å følge arbeidsrutinene så er laboratoriearbeid sikkert og trygt det kan lett skje skader på personer og utstyr om sikkerhetsregler ikke følges UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Obligatorisk oppmøte. Kurset har en varighet på fire timer, som kombinert forelesning og laboratorieøvelse. PENSUM Deles ut på laboratoriet. VURDERINGSORDNING Obligatorisk deltakelse - laboratoriesikkerhet, 4 Timer (første gang 2015 høst). Side 13 av 23 Naturvitenskapelig kommunikasjon BI147F Emnet gir studentene en innføring i norsk kommunikasjon og oppgaveskriving, presentasjonsteknikk, engelsk kommunikasjon, uttrykksmåter og terminologi; vitenskapelig språkbruk og enkelte emner innen vitenskapsfilosofi. Det er fokus på rapportskriving, og studentene skal ha en muntlig presentasjon etter gjennomført økologisk feltkurs. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. NATURVITENSKAPELIG KOMMUNIKASJON B I 1 4 7 F Studiepoeng 10,0 Nivå Lavere grad Type emne Obligatorisk: Grunnstudium Undervisningsseme ster Hvilket år i studieprogrammet 1. studieår KETIL EIANE Emneansvarlig Studiested Bodø Dekan Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Tlf: +47 75 51 73 33 E-post: [email protected] Undervisningsspråk Norsk Høst 2017 Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten: har kunnskap om bruk av norsk språk i vitenskapelig sammenheng har kunnskap om hvordan enklere vitenskapelige rapporter og sammendrag skal skrives har kunnskap om en del engelske uttrykksmåter i vitenskapelig sammenheng har kjennskap til det filosofiske grunnlaget for vitenskapelig kommunikasjon, og den samfunnsrelevansen dette har Ferdigheter Studenten: er i stand til å skrive en kortere naturfaglig rapport basert på teori, observasjoner og målinger kan holde et kortere faglig foredrag og beherske aktuell formidlingsteknologi kan anvende relevant kommunikasjonsteori til både skriftlig og muntlig formidling Generell kompetanse Studenten: er i stand til å bruke egne ord muntlig og skriftlig for å diskutere et naturfaglig problem har kunnskap om relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger Side 14 av 23 UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Norsk: Forelesninger/diskusjoner, ett skriftlig arbeid og en muntlig oppgave innen oppgitt tidsfrist, orientereringer gitt underveis, alle vurdert bestått/ikke bestått. Engelsk: Forelesninger/diskusjoner, tekststudium, lytting, samtaletrening i grupper, gjennomgang av grammatikk, idiomer og ordforråd. Kortere skriftlige framstillinger (referat, oversettelser) som mappekrav. Obligatorisk deltagelse i marinøkologisk feltkurs (som mappekrav). Forelesninger, databearbeiding og rapportskriving: 4 timer per uke i ca 13 uker PENSUM Pensumlitteratur: Emnet er under utarbeidelse og lærebøker er til vurdering. Detaljert pensumliste vil derfor ikke være tilgjengelig før semesterstart. Kathleen McMillan & Jonathan Weyers: Studer smart: Slik skriver du oppgaver og prosjektoppgaver, Pearson, Harlow 2011, ISBN 978-0-27373708-7 (O&P) Kathleen McMillan & Jonathan Weyers: Studer smart: Slik skriver du essayer og innleveringer, Pearson, Harlow 2011, ISBN 978-0-273-73707-0 (E&I) Støttelitteratur: Hindle, T. "Presentasjonsteknikk", JW. Cappelen, Oslo 2000. Erlien, B. "Bak ordene: Intern komm. i praksis", Univ.forlaget, Oslo 2001. Karin Knisely: A student handbook for Writing in biology, 3. utgave, Sirnauer Associates/W.H. Freeman & Co, Sunderland 2009. Rolf B. Sunde: Rapporter og notater, 9. utgave, NKI-forlaget 2005 (eller nyere opptrykk), kapitlene 1, 3 og 5. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2016 høst). Mappevurdering , teller 100/100 av karakteren (første gang 2016 høst). Obligatorisk deltakelse - feltkurs, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst). Side 15 av 23 Matematikk og statistikk MA145F Emnet består av en matematikkdel og en statistikkdel. I matematikkdelen gis en elementær innføring i følgende tema: Funksjoner av en variabel. Kurvedrøfting og maksimums- og minimumsproblemer. Eksponensialfunksjoner, logaritmer og trigonometriske funksjoner blir studert. Derivasjon. Statistikkdelen fokuserer spesielt på anvendelse av statistikk på biologiske problemstillinger: Analyse av data. Sannsynlighetsregning og kombinatorikk, diskrete og kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger, estimering og hypotesetesting og regresjonsanalyse. Kostnader til kalkulator påløper i tillegg til utover semesteravgift og pensumlitteratur. MATEMATIKK OG STATISTIKK MA145F Studiepoeng 10,0 Nivå Lavere grad Type emne Obligatorisk: Bachelor i dyrepleie og Grunnstudium Undervisningsseme ster Hvilket år i studieprogrammet 1. studieår PETTER PETTERSEN Emneansvarlig Studiested Bodø Universitetslektor Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Undervisningsspråk Norsk Vår 2018 Tlf: +47 75 51 72 67 E-post: [email protected] Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal: ha kjennskap til de vanligste funksjonene av en variabel forstå forskjellen på gjennomsnittlig vekstrate og øyeblikkelig vekstrate til en funksjon ha kjennskap til de vanligste deskriptive målene for et datasett, sannsynlighetsfordelinger og inferensteknikker forstå forskjellen mellom parameteren i en populasjon og utvalgsestimatet av den samme parameteren Ferdigheter Studenten skal: kunne utføre elementære algebraiske manipulasjoner og løse likninger kunne bruke den deriverte for å analysere funksjoner av en variabel kunne bruke elementær sannsynlighetsregning kunne bruke elementær estimeringsteori og utføre elementær hypotesetesting Generell kompetanse Studenten skal: kunne utføre den nødvendige problemløsningen ved arbeid med oppgaver i matematikk kunne utføre den nødvendige problemløsningen ved arbeid med oppgaver i statistikk Side 16 av 23 UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesing og oppgaveløsning Øvelsesgrupper Individuelle innleveringsoppgaver PENSUM Biolcalculus 1e, Calculus for Life Sciences: James Stewart, McMaster University, Troy Day, Queens' University ISBN-13: 9781133109631 ISBN-10: 1133109632 Published by: Cengage Learning og Biostatistics for the Biological and Health Sciences, Marc M. Triola & Mario F. Triola: Pearson Higher Education ISBN-10: 0321546490 ISBN-13: 9780321546494 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Basiskunnskaper tilsvarende grunnkurset i matematikk fra videregående skole. Studenter med manglende forkunnskaper må påregne ekstra arbeidsinnsats utover det som normalt kreves av et 10-studiepoengsemne. VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen , 6 Timer (første gang 2017 vår). OVERLAPPENDE EMNER MA107E Innføring i økonomisk matematikk - 5 studiepoeng. MA116F Matematikk/Statistikk for biologer - 10 studiepoeng. Side 17 av 23 Innføring i cellebiologi BI136F Hovedtema for emnet: Cellers oppbygging, strukturmessig og kjemisk. Membraner, organeller og funksjoner. Hovedtrekk i cellerespirasjon, fotosyntese, mitose, meiose, cellesyklus og DNA/proteinsyntese. Basal kunnskap om signalveier, virus, bakterier, protister, samt litt om immunologi, mat og ernæring. Innføring i noen tema innen fysiologi (respirasjon, sirkulasjon, osmoregulering, fordøyelse). Semesteravgift og pensumlitteratur. INNFØRING I CELLEBIOLOGI BI136F Studiepoeng 10,0 Nivå Lavere grad Type emne Obligatorisk: Grunnstudium. Undervisningsseme ster Hvilket år i studieprogrammet 1. studieår ÅGE EIRIK MOHUS Emneansvarlig Studiested Bodø Førstelektor Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Undervisningsspråk Norsk Vår 2018 Tlf: +47 75 51 73 53 E-post: [email protected] Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten: har grunnleggende kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen cellebiologi har kunnskap om forsknings og utviklingsarbeid innen fagområdet kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet kjenner til fagområdets historie, tradisjoner, egenart og samfunnsrelevans Ferdigheter Studenten: kan anvende cellebiologisk og fysiologisk kunnskap på både praktiske og teoretiske problemstillinger er i stand til å utføre grunnleggende eksperimenter, forstå biologien bak observasjoner og skrive rapporter kan anvende relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer Generell kompetanse Studenten: har kunnskap om relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger er i stand til å bruke egne ord muntlig og skriftlig for å diskutere et cellebiologisk/ fysiologisk problem Side 18 av 23 UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER 60 timer fordelt på forelesninger, gruppediskusjoner og labøvelser: 4 timer per uke i ca 13 uker (forelesninger og seminar) Mappe skal inneholde: Deltagelse i labøvelser m/skriftlig rapport (3 x ca 4 timer) Bestått flervalgsprøve. PENSUM Pensum: Campbell, NA et al. "Biology", 10. Utg. Pearson, 2015; ISBN 10: 1-292-00865-2. Kap. (1), 4, 5, 6, 7, 8, (9), 10, (11), 12, 13, 16, 17, (26), 27, (28), 42, 43, (44), (47). Støttelitteratur: Bruce Alberts et al. "Essential Cell Biology", 2nd ed. Garland Science, New York 2003; ISBN 0-8153-3481-1. Mohus, Å. "Mat og mikroorganismer", UiN-notat 2/2014, Bodø 2014; ISBN 978-82-7314-747-9. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2017 vår). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2015 vår). Mappe , teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 vår). OVERLAPPENDE EMNER BI146F Cellebiologi for dyrepleiere - 5 studiepoeng. BI124F Cellebiologi og biokjemi - 10 studiepoeng. BI132F Biokjemi og cellebiologi - 10 studiepoeng. BI140F Introduksjon til dyrebiologi - 5 studiepoeng. Side 19 av 23 Innføring i logistikk KV102F Introduksjon til fagområdet. Fysiske og adm prosesser knyttet til anskaffelse, håndtering, lagring, transport/levering av råvarer, materiell og ferdigvarer. IT knyttet til logistikk og virksomhetsmodellering. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. INNFØRING I LOGISTIKK KV102F Studiepoeng 10,0 Nivå Lavere grad Type emne Obligatorisk: Bachelor i internasjonal markedsføring. Valgemne: Bachelor i havbruksdrift og ledelse, Y-vei, Grunnstudium. Undervisningsseme ster Hvilket år i studieprogrammet 1. studieår GISLE SOLVOLL Emneansvarlig Studiested Bodø Førsteamanuensis Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Tlf: +47 75 51 76 32 E-post: [email protected] Undervisningsspråk Norsk Søknadsfrist Vår 2018 EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal kunne redegjøre for grunnleggende begreper, teknikker og metoder innen logistikk og anvende disse begrepene på aktuelle problemstillinger Ferdigheter Studenten skal kunne gjennomføre en begrenset logistikkundersøkelse for en bedrift - fortrinnsvis innen fiskeri-/havbruksområdet Generell kompetanse Studenten skal kunne vise evne til planlegging og gjennomføring av studie- og arbeidsoppgaver innen emnet og kunne utveksle og formidle sentralt fagstoff og løse aktuelle logistikkmessige problemstillinger. Studenter som tar emnet forventes å være nytenkende og innovative både i forhold til bedrifts- og samfunnsrettede tiltak. UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og oppgaveseminar. Side 20 av 23 PENSUM Persson, G. & Virum, H. "Logistikk og ledelse av forsyningskjeder", Gyldendal Akademisk, Oslo 2007 eller nyere. (utvalgte kapitler). Eventuelt ekstra materiale knyttet til oppgavearbeidet. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2011 vår). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2014 vår). Oppgave, teller 40/100 av karakteren (første gang 2014 vår). Side 21 av 23 Markedskommunikasjon og medier EK129F Emnet gir studentene kunnskaper om et bredt utvalg av temaer, teorier, problemstillinger og verktøy innenfor markedskommunikasjon. Emnet gir også studenten kunnskaper om ulike medier, herunder presse, og ferdigheter i å anvende ulike kommunikasjonsverktøy med strategisk hensikt. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MARKEDSKOMMUNIKASJON OG MEDIER EK129F Hvilket år i studieprogrammet 1. studieår MAGNUS RESSEM Emneansvarlig Obligatorisk: Bachelor i internasjonal markedsføring. Studiested Bodø Universitetslektor Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Vår 2018 Undervisningsspråk Norsk Studiepoeng 10,0 Nivå Lavere grad Type emne Undervisningsseme ster Tlf: +47 75 51 71 61 E-post: [email protected] Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 22 av 23 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal: ha bred kunnskap om sentrale teorier innenfor markedskommunikasjon. ha kjennskap til viktige fora og journaler for å oppdatere egne kunnskaper innenfor PR, omdømmeledelse og reklame. ha kunnskaper om sentrale prinsipper for hvordan ledere og virksomheter kan lykkes med å planlegge og formidle et budskap, til en definert målgruppe, på en overbevisende og strategisk hensiktsmessig måte. Ferdigheter Studenten skal kunne: redegjøre for nøkkelbegreper innenfor fagfeltet. planlegge og gjennomføre ulike markedskampanjer. redegjøre for sentrale verktøy innenfor markedskommunikasjon, herunder innholdsmarkedsføring (PR), reklameutvikling og direkte markedsføring, og kunne anvende disse med strategisk hensikt. redegjøre for sentrale prinsipper innenfor journalistikk og vinkling av saker. redegjøre for sentrale momenter når det gjelder hvordan organisasjoner kan arbeide med å forbedre eget omdømme i det daglige og ved unntakssituasjoner/ kriser. Generell kompetanse Studenten forventes å: ha innsikt i og kunne diskutere etiske problemstillinger innenfor reklameutforming, PR, presseetikk og hva bedriftens samfunnsansvar angår. planlegge og gjennomføre ulike kampanjer med hensikt å fremme virksomhetens forretningside. kjenne til nye og anvendbare teknologiske verktøy innenfor markedskommunikasjon. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og case. PENSUM Olsen, L.E og A. Peretz (2016) «Markedskommunikasjon,» Fagbokforlaget, Oslo Cappellen, Anders (2012) «Bruk pressen 3.0» PR forlaget, Oslo. Utvalgte artikler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Emne i markedsføring/markedsføringsledelse, f.eks. EK124F Markedsføringsledelse. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2011 vår). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2011 vår). Oppgave, 4 Uker. Teller 40/100 av karakteren (første gang 2011 vår). Side 23 av 23
© Copyright 2024