1. No category

SYKKELHOTELLENE
KOMMER!
Arkitekturkonkurranse om konsept
for sykkelhoteller i Oslo og Bærum
1-TRINNS ÅPEN PLAN OG DESIGNKONKURRANSE
1
KONKURRANSEPROGRAM
INNHOLDSFORTEGNELSE
1Innbydelse
2Bakgrunn
3Konkurranseoppgave
4Funksjonsprogram
5
Konkurransetomter
6Bedømmelseskriterier
7
Krav til innlevert materiale
8
Konkurransetekniske bestemmelser
9Vedlegg
2
1INNBYDELSE
Invitasjon til åpen plan- og designkonkurranse
for sykkelhoteller i Oslo og Bærum.
FutureBuilt, i samarbeid med Oslo kommune
og Bærum kommune, inviterer til åpen
plan- og designkonkurranse for konsept for
sykkelhoteller.
Alle sykkelturer starter og slutter med
en parkert sykkel. Kollektiv og sykkel er
gode fremkomstmidler i byen, og gjerne
i kombinasjon. Derfor er det viktig med
trygge parkeringshus for sykler ved tog og
T-banestasjoner, ikke minst i de ytre bydelene.
På den måten kan flere reise miljøvennlig og
effektivt, også over lengre strekninger.
Lan Marie Berg,
byråd for miljø og samferdsel,
Oslo kommune
Ved å holde en åpen arkitekturkonkurranse
ønsker vi å komme fram til et helhetlig
konsept for sykkelhoteller som kan passe inn
på tomter i ulik kontekst og med varierende
størrelse, nær T-banestasjoner og andre viktige
knutepunkter i Oslo og Bærum.
Konkurransen er et ledd i oppfølgingen
av kommunenes sykkelstrategier og av
FutureBike – en felles politisk viljeserklæring om
sykkeltiltak fram til 2020 signert av FutureBuiltkommunene Oslo, Bærum, Asker og Drammen.
Konkurransen er et ledd i en offentlig
anskaffelse. Oppdragsgiverne vil ha opsjon til å
kjøpe ytterligere tjenester av bidragsytere som
premieres.
Arthur Wøhni,
kommunaldirektør,
Bærum kommune
Stein Stoknes,
prosjektleder,
Futurebuilt
3
2 BAKGRUNN
2.1
BAKGRUNN FOR PLAN- OG
DESIGNKONKURRANSEN
Oslo har mål om en sykkelandel på 25 prosent
innen 2025, mens Bærum skal opp fra fire
til ti prosent. Bedre infrastruktur i form av
sykkelveier og sykkelfelt er avgjørende for
å få flere til å sykle. Men sykkelparkering
av høy kvalitet er også en sentral del av
infrastrukturen for sykkel.
Begge kommunene har et godt utbygd
kollektivtilbud med tog, T-bane og buss, der
de aller fleste innbyggerne bor innenfor ti
minutters gå- eller sykkelavstand til nærmeste
kollektivknutepunkt. Dagens parkeringstilbud
for sykkel i de to kommunene er langt på vei
begrenset til utendørsstativer. Så mye som 42
prosent oppgir at de begrenser syklingen i Oslo
på grunn av fare for tyveri. Det er derfor et
stort behov for å tilby syklistene sykkelhoteller
– trygg sykkelparkering av høy kvalitet, med
beskyttelse mot vær, vind og vandalisme.
Oslo kommune har som ambisjon å etablere
minimum ett nytt sykkelhotell per år, fra og
med 2017, og åpner sitt første sykkelhotell ved
Oslo S i løpet av 2017.
Bærums første sykkelhotell åpner vinteren
2017, ved Sandvika jernbanestasjon. Pr. i dag
foreligger det planer om å bygge ytterligere
to sykkelhotell i løpet av 2017–2018. Disse
skal ligge ved endestasjonene for T-banen på
Kolsås og Østerås.
Ved å avholde åpen arkitekturkonkurranse
ønsker vi å komme fram til et konsept for
sykkelhoteller som kan passe inn på tomter
i Oslo og Bærum, av varierende størrelse og
utstrekning.
4
2 BAKGRUNN
2.2
OPPDRAGSGIVER
Oslo er blant de aller raskest voksende byene
i Europa. Hvert år blir vi om lag 15 000 flere
mennesker. Ren luft og trygge gater uten
trengsel er grunnleggende forutsetninger
for høy livskvalitet og god helse blant Oslos
innbyggere. Å legge bedre til rette for gående,
syklende og kollektivreisende er nødvendig
for å løse utfordringene vi står overfor, med
hensyn til befolkningsvekst, trafikkavvikling,
luftkvalitet og arealbruk.
for “det grønne skiftet”, har Bærum igangsatt
et flerårig utviklingsprogram, kalt “Klimaklok
kommune”. Det er en målsetting å involvere alle
deler av Bærumssamfunnet – enkeltpersoner,
barn og unge særskilt, næringsliv,
organisasjoner og folkevalgte. Bærum er del av
en region der både Akershus fylkeskommune
og nabokommunene er sentrale. Mobilisering
av disse er viktig for å realisere klimaklok
kommune.
Det siste året har sykkeltrafikken i Oslo vært
i kraftig vekst. Sykkelen er et raskt, fleksibelt
og lite arealkrevende transportmiddel, som gir
store helse- og miljøgevinster. På bakgrunn
av dette vedtok Oslo bystyre i 2015 en ny
sykkelstrategi, med mål om at mange flere
skal sykle. Det viktigste tiltaket i strategien
er å gjøre Oslos gater tryggere og mer
sykkelvennlige. Strategien slår også fast at
det skal planlegges sykkelhoteller ved sentrale
knutepunkt i Oslo.
FutureBuilt organiserer og gjennomfører
plan- og designkonkurransen på vegne av Oslo
kommune og Bærum kommune. FutureBuilt
er et tiårig program med visjon om å vise at
det er mulig å utvikle klimanøytrale bygg og
byområder med høy kvalitet. Målet er å få frem
50 forbildeprosjekter –områder og enkeltbygg
– som skal redusere klimagassutslippene
med minimum 50 prosent innen områdene
transport, energibruk og materialbruk.
Forbildeprosjektene skal ha høy arkitektonisk
kvalitet, bidra til et godt bymiljø og ligge
nær kollektivknutepunkter. FutureBuilt skal
stimulere til nyskaping og endret praksis og
være en læringsarena for utbyggere, arkitekter,
rådgivere, entreprenører, kommuner og
brukere. Partnere i FutureBuilt er kommunene
Oslo, Bærum, Asker og Drammen, Kommunalog moderniseringsdepartementet, Husbanken,
Enova, Direktoratet for byggkvalitet,
Grønn Byggallianse og Norske arkitekters
landsforbund.
Bærum er blant kommunene i Norge som
vokser mest. De siste årene har boligbyggingen
økt med om lag 25 prosent, til nærmere 700
boliger i året. Utbyggingen skjer i hovedsak
langs baner og ved kollektivknutepunkt;
Sandvika, Fornebu og Kolsåsbanen. Bærum
har nærhet til fjord, mark, bybebyggelse
og landlige omgivelser. Det gjør Bærum
til et attraktivt sted å bosette seg.
Befolkningsveksten de siste årene har vært
på nærmere 1,7 prosent per år. Fortsetter
utviklingen, vil kommunen ha over 160 000
innbyggere innen 2035. For å nå nasjonale og
internasjonale klimamål og styrke arbeidet
5
3 KONKURRANSEOPPGAVEN DESIGNKONSEPT FOR SYKKELHOTELL
Konkurransen søker etter et designkonsept
for sykkelhoteller i tilknytning til
kollektivknutepunkt i Oslo og Bærum.
Konseptet skal invitere til enkel og trygg
sykkelparkering av høy kvalitet, beskyttet
mot vær, hærverk og tyveri, så vel som
en behagelig opplevelse for syklisten selv.
Gjennom god arkitektonisk utforming skal
hotellene inspirere til økt bruk av sykkelen som
fremkomstmiddel.
Designkonseptet skal være tilpasningsdyktig
ovenfor forskjellige by-, stasjons- og
tomtesituasjoner. Hotellene skal både kunne
oppføres som frittstående konstruksjoner og
integreres i eksisterende bygg og anlegg.
I det innleverte materialet skal designkonseptet
tegnes ut på tre tomter, se punkt 5 om
Konkurransetomter. To av tomtene ligger ved
henholdsvis Ryen T-banestasjon og Grorud
T-banestasjon i Oslo samt Kolsås T-banestasjon
i Bærum. Mer informasjon om tomtene
kommer på de neste sidene.
6
4 FUNKSJONSPROGRAM
Sykkelhotellet skal inneholde følgende
funksjoner:
ƗƗ Parkering for vanlige sykler
ƗƗ Parkering for sykler med ekstra plassbehov
og el-sykler
ƗƗ Parkering for lastesykler
ƗƗ Servicestasjon
ƗƗ Utvendig sykkelparkering
ƗƗ Utvendig sitteplass/bymøbel (hvis mulig)
Følgende fordeling av sykkelhotellenes totale
parkeringsareal er ønsket:
Parkering for alminnelige sykler: Omtrent
halvparten av totalt parkeringsareal.
Parkering for sykler med ekstra plassbehov
og el-sykler: Omtrent en fjerdedel av totalt
parkeringsareal.
Parkering for lastesykler: Omtrent en fjerdedel
av totalt parkeringsareal.
Med totalt parkeringsareal menes kun
det arealet hvor sykler skal stå parkert.
Ferdselsareal og areal satt av til servicestasjon
skal ikke regnes med. Toetasjes sykkelstativ er
i utgangspunktet foretrukket parkeringsløsning
for alminnelige sykler. For noen sykkelhoteller
kan likevel toetasjes sykkelstativ være uaktuelt.
Dette kan skyldes plassbegrensninger eller
andre begrensende forhold på den aktuelle
tomten. I slike tilfeller vil det kun bli benyttet to
parkeringsløsninger:
4.1
SOSIAL TRYGGHET
Sykkelhotellene skal være oversiktlige og
enkle å orientere seg i. Det er viktig at de
oppleves som trygge. For å minimere risikoen
for at brukere kan føle seg innestengt er det
nødvendig med to utganger.
Hotellenes plasseringer på stasjonsområdet
vil være et viktig utgangspunkt for å
skape sosial trygghet. Både på Ryen og på
Kolsås vil hotellene være godt synlige fra
T-baneperrongene. På Grorud vil sykkelhotellet
være godt synlig for fotgjengerstrømmene
som passerer området. Gode lysforhold og
transparent utforming av hotellene vil også
være viktig for opplevelsen av trygghet og for
å redusere risikoen for hærverk og tyveri.
Adgang til sykkelhotellene vil bli løst i
form av et adgangssystem som tilbyr
brukerabonnement til en moderat pris.
Utvikling av dette adgangssystemet inngår ikke
i konkurransen. Hotellene vil også bli utstyrt
med kameraovervåkning.
Parkering for vanlige/alminnelige sykler med
nok avstand mellom bøylene til at sykler
med ekstra plassbehov og el-sykler også har
tilstrekkelig plass. Dette bør da utgjøre omtrent
tre fjerdedeler av totalt parkeringsareal.
Parkering for lastesykler.
Se vedlegg for spesifikasjoner.
7
4 FUNKSJONSPROGRAM
4.2
ENKEL BRUK
4.3
PARKERINGSLØSNINGER
Hele parkeringsprosessen, fra man nærmer
seg et sykkelhotell i jakt på parkering – til
sykkelen er hentet og tilbake i bruk, bør
være mest mulig intuitiv. Det bør være lett å
forstå byggets funksjon fra avstand. Det bør
også være enkelt å finne ut hvor det er ledig
parkeringsplass samt å finne tilbake til der man
parkerte.
Sykkelhotellene skal tilby parkeringsløsninger
for alminnelige sykler, el-sykler og lastesykler.
Ved utforming av løsninger skal det tas hensyn
til arealutnyttelse og brukervennlighet.
I utgangspunktet parkeres syklene med 90
graders vinkel til ferdselssonen. Syklene krever
da to meter dybde. Ved begrenset tilgjengelig
bredde kan syklene parkeres skråstilt i 45
graders vinkel til ferdselssonen, noe som bare
krever 1,4 meter dybde.
For enkel og effektiv bevegelse i og gjennom
sykkelhotellene er det viktig at inngangsparti
og ferdselssone er bred nok til at to sykler
kan møtes. Minimumsbredde i ferdselssonen
er i utgangspunktet ca. 1,75 meter.
Inngangspartiene bør være minimum to meter
brede.
Sykkelstativene som skal plasseres i
sykkelhotellene er ferdige moduler med
gitte mål som ikke skal designes som en
del av denne konkurransen. Det er viktig at
parkeringsplassene og stativene er plassert
på en slik måte at låsing og henting av
sykler kan gjennomføres enkelt og smidig.
Sykkelhotellene skal designes slik at det ikke
er nødvendig å bære sykkelen, den skal alltid
kunne trilles.
8
4.3.1
ALMINNELIGE SYKLER
Ved parkering for alminnelige sykler bør det,
av hensyn til god arealutnyttelse, benyttes
toetasjes sykkelstativløsninger der det er
plass til det. Dette krever en takhøyde på
minimum 2,7 meter. Typisk senter til senteravstand mellom syklene her er 40 cm (gitt at
stativene utformes slik at annenhver sykkel får
ulik høyde). Ved skråstilt sykkelparkering er
toetasjes stativ mindre aktuelt.
4.3.2
SYKLER MED EKSTRA PLASSBEHOV
OG EL-SYKLER
Det er samtidig viktig å ta hensyn til sykler
med former eller påmontert utstyr, som
for eksempel kurv eller barnesete som
vanskeliggjør låsing i toetasjesløsninger.
Dette kan også gjelde el-sykler, som veier
vesentlig mer enn de fleste alminnelige sykler
og som i mange tilfeller har ekstra høyt
styre. Derfor bør det tilbys noe parkering
i kun én etasje, med god avstand mellom
sykkelstativene.
4 FUNKSJONSPROGRAM
4.4
SERVICESTASJON
4.3.3
LASTESYKLER
Det skal tilbys parkering for lastesykler.
Lastesykler finnes i mange former og
dimensjoner. De største kan være opp mot
en meter brede og to og en halv meter lange.
Dette må det tas hensyn til ved utforming av
inngangspartier og ferdselssone.
4.3.4
UTENDØRS SYKKELPARKERING
I tillegg til sykkelhotellenes innendørsparkering
skal det, ved de aktuelle tomtene, også tilbys
vanlig utendørs sykkelparkering, tilgjengelig
for alle. Det er ønskelig å få belyst mulighetene
for å integrere utendørsparkering som del av
sykkelhotell-designet.
Se vedlegg for spesifikasjoner
Sykkelhotellene skal utstyres med en
servicestasjon for enkle justeringer og
reparasjoner av sykkel. Stasjonen skal tilby
hjuloppheng for sykkel, sykkelpumpe og enkle
verktøy for skift av slange og dekk, justering
av bremser og tilsvarende enkle operasjoner.
Stasjonen skal være robust og verktøyet sikret
mot tyveri. Design av stasjonen inngår ikke
som en del av konkurransen. Servicestasjonen
er en standardmodul/størrelse som skal
plasseres inn i hotellet.
4.5
LADING FOR EL-SYKKEL
I tilknytning til sykkelstativene beregnet for
el-sykler, skal det legges opp til strømpunkter
i veggen. Dette inngår ikke som del av
konkurransen, men blir ivaretatt av de
forskjellige parkeringsmodulene beskrevet
over.
9
4 FUNKSJONSPROGRAM
4.6
MODULBASERT
KONSTRUKSJON
4.7
ENERGI- OG
MATERIALBRUK
For økt tilpasningsdyktighet ovenfor
forskjellige by- og stasjonssituasjoner
samt ulike brukerbehov, ønskes det at
konseptforslaget viser hvordan sykkelhotellene
kan bygges opp av et felles modulprinsipp
basert på én hensiktsmessig modulstørrelse.
Intensjonen med modulprinsippet er altså å
legge til rette for at sykkelhotellenes form,
størrelse og parkeringsplan kan tilpasses
forskjellige behov på forskjellige tomter,
samtidig som man ivaretar arkitektonisk
kvalitet og felles designspråk.
Materialene skal være bestandige både når det
gjelder estetikk og tekniske egenskaper.
Sykkelhotellet/konseptet skal kunne
bygges som helt eller delvis frittstående
konstruksjoner, med og uten tak og i
tilknytning til eksisterende bygg og anlegg,
som for eksempel undergrunnspassasjer eller i
eksisterende parkeringsanlegg for bil.
Fundamenteringsløsning vil bli ulik på
de ulike tomtene. Det er derfor et mål at
designkonseptet skal kunne tilpasses ulike
fundamenteringsløsninger.
Det skal brukes materialer med gode miljøegenskaper og lavest mulig klimagassutslipp
i et livsløpsperspektiv. Materialbruken skal
vurderes etter ”vugge til vugge”-konseptet.
For hvert element og materiale skal det
beskrives hvordan bruk av nye materialressurser minimeres og hvordan flest mulig
materialressurser kan hentes ut i nyttbar
form ved endt levetid. Viktige faktorer her
er gjenbruk av elementer, resirkulert innhold,
biologiske ressurser, demontering, resirkulering
og nye bruksområder. Det skal være størst
mulig balanse mellom materialressurser som
investeres i prosjektet og materialressurser
som kan hentes ut igjen. Det oppfordres til
kreative og innovative løsninger for å oppfylle
dette kravet.
Energibruk til drift av sykkelhotellene (lys
og noe lading) skal kompenseres for med
egenprodusert energi, for eksempel ved
bygningsintegrerte solceller, der situasjonen
tillater dette.
4.8
DRIFTING
Sykkelhotellene skal være enkle å drifte.
Fasadene bør utformes slik at de er robuste i
møte med hærverk og tagging. Det må også
tas hensyn til fremkommelighet ved vasking av
gulv og vegger.
10
4 FUNKSJONSPROGRAM
4.9
UNIVERSELL UTFORMING
Hensynet til universell utforming skal
ivaretas. Sykkelhotellene skal ikke hindre
fremkommelighet, viktige siktlinjer eller
ledelinjer i de aktuelle områdene. Her er
også god lesbarhet, tydelige kontraster og
oversiktlig og logisk plan viktig.
4.10 SYKKELHOTELLENE I
BYEN/FORHOLD TIL
OMGIVELSENE
Sykkelhotellene skal bidra positivt til bymiljøet
de blir plassert inn i. I tillegg til høy kvalitet i
arkitektur, materialer og detaljer, ønskes også
belyst hvordan for eksempel utendørs benker,
sitteplasser og eventuelle andre bymøbler og
funksjoner kan integreres i designet.
Se vedlegg for spesifikasjoner.
11
5KONKURRANSETOMTER
5.1
KOLSÅS
BAKGRUNN:
Kolsås T-banestasjon er endestasjon for
Kolsåsbanen og ble åpnet i 2014. Det bor
drøyt 20 000 personer innenfor sykkelavstand
til stasjonen, men dagens tilbud til
sykkelparkering er kun vanlige bøyler uten tak.
Parkeringsplassen for biler er ofte full, med
den følge at mange velger å kjøre bilen helt inn
til Oslo i stedet for å ta banen, selv om den har
god kapasitet.
Sykkelhotellet på Kolsås skal bygges i én
etasje, og ha parkeringskapasitet så nært opp
til ca. 350 som mulig. I Ruters strategi for
Vestkorridoren legges det opp til økt bruk av
skinnegående transport inn mot Oslo. I tråd
med dette ble ekspressbussalternativet fra
Rykkinnområdet inn til Oslo lagt ned fra 1.
januar. Dette medfører større nedslagsområde
og passasjergrunnlag for Kolsås stasjon, og
ytterligere press på dagens innfartsparkering.
Arealet avsatt til sykkelhotell ligger mellom
bussens snu-rundell og T-banestasjonen.
Området er i dag flatt, asfaltert og opparbeidet
med bøyler for sykkelparkering i doble rekker.
Det er ønskelig at plassene som fjernes som en
følge av sykkelhotellet reetableres i nærheten
av stasjonen. Ca. mål for arealet er 30 x 7
meter.
12
13
5 KONKURRANSETOMTER
5.2
RYEN
Ryen T-banestasjon ligger strategisk til ved
Statens vegvesens sykkelnett, der Sykkelrute
E6, som strekker seg fra Oppegård til Oslo
sentrum, møter Sykkelrute Ring 3. Ryen er
eneste sted hvor rute E6 krysser en T-banelinje
på veien fra Klemetsrud til Oslo sentrum.
Arealet var opprinnelig en del av et veisystem
som forsvant under ombygging av Ryenkrysset
i 1994. Nå er det et ubenyttet restareal, koblet
til perronger og T-baneovergang i nordøstlig
ende, mens det i sydvestlig ende møter en
gresskledd skråning.
Topografisk ligger Ryen T-banestasjon også
gunstig til, med tanke på overgang mellom
T-bane og sykkel. Stasjonen ligger ca. 130
moh., omtrent på høyde med boligområder
uten banetilknytning i retning Abildsø og
Østensjøvannet. Fra Ryen stuper terrenget
bratt ned i retning sentrum. Syklister som
kommer på rute E6 sørfra kan altså parkere
sykkelen i sykkelhotell på Ryen, og ta T-banen
videre mot Helsfyr og sentrum.
For å skape en mest mulig direkte kobling
mellom sykkelhotellet og sykkelrutene rute
E6 og rute Ring 3, i tillegg til best mulig
flyt inn og ut av sykkelhotellet, ønskes det
inngangspartier både i hotellets sydvestlige
og nordøstlige ende. Det sydvestlige
inngangspartiet er da tenkt koblet sammen
med gang- og sykkelveien omtrent der
sistnevnte møter Enebakkveien.
Det ønskes også at denne nye koblingen gir
direkte adgang til den sydvestlige enden av
T-baneperrongen.
Ryen er et betydelig kollektivknutepunkt, med
to T-baneavganger i kvarteret i hver retning,
to tyngre leddbusslinjer og et par mindre
regionbusslinjer.
Arealet som er avsatt til sykkelhotell
ligger under E6-brua som går i retning
Svartdalstunnelen og som krysser over
stasjonen. Det ligger parallelt med
T-banestasjonens sydperrong, hevet ca. 1,8
meter i forhold til perrongen. Arealet er flatt
og asfaltert og måler ca. 25 x 3,5 meter.
Tilgjengelig høyde er ca. 2,8 meter. Det er
ikke mulig med toetasjes stativer her, fordi
Statens vegvesen skal ha tilgang til å inspisere
motorveibrua.
14
15
5 KONKURRANSETOMTER
5.3
GRORUD T
Grorud T-banestasjon ligger strategisk til
ved Statens vegvesens sykkelrute langs RV
4, fra Nittedal kommune mot Oslo sentrum.
Stasjonen ligger ca. 190 moh. Bydel Grorud har
omkring 28 000 innbyggere. I tillegg bor mange
av innbyggerne i Bjerke og Stovner bydeler
innen sykkelavstand til Grorud T-banestasjon.
Et sykkelhotell ved Grorud T-banestasjon
vil dessuten gi sykkelpendlere fra Nittedal
anledning til å sette sykkelen trygt fra seg og
ta T-banen videre mot Oslo sentrum.
Grorud er et betydelig kollektivknutepunkt,
med to T-baneavganger i kvarteret i hver
retning. Grorud T er også endestasjon for
landets tyngste leddbusslinje (linje 31),
og trafikkeres av en rekke lokalbusser og
regionbusser.
Arealet som er avsatt til sykkelhotell ligger
i en gangtunnel mellom T-banestasjonen
og bussterminalen på Grorud. Denne
gangtunnelen ligger direkte over
T-banetunnelen, i retning Romsås. Arealet
forvaltes av Sporveien AS, som igjen er heleid
av Oslo kommune. Sporveien har gitt sin
tilslutning til at ca. 4 meter av gangtunnelens
bredde på 9 meter brukes til sykkelhotell.
16
Tilgjengelig areal for sykkelhotellet er ca. 40 x
4 meter. Gangtunnelen har en knekk omtrent
midtveis, og helningen er så mye som 7,8
prosent i den øverste halvdelen av tunnelen,
nærmest bussterminalen. Gangtunnelen har
hvelvet tak, og takhøyden spenner fra ca.
2,35 meter ved veggene til 3,2 meter i midten
av hvelvingen. Dersom sykkelparkeringen
plasseres nærmest veggen blir det neppe mulig
med toetasjes stativ. Oppdragsgiver åpner
likevel for at sykkelparkering mot veggen er
den beste løsningen, da det gir mulighet for
godt innsyn i sykkelhotellet og dermed god
sosial kontroll.
Utformingen av sykkelhotellet må gjøres
med tanke på at Sporveien får dekket
sine behov for drift av T-bane og stasjon.
Fotgjengerstrømmene gjennom gangtunnelen
ivaretas ved at fem meter av gangtunnelens
bredde beholdes til gående. Det er ønskelig
at sykkelhotellet bidrar til en generell
kvalitetsheving for gangtunnelen og Grorud
T-banestasjon, og oppleves som et positivt
element med tanke på sosial kontroll og
estetisk utforming.
17
5.4
OPSJONER: ØSTERÅS OG
MIDLERTIDIG SYKKELHOTELL I OSLO SENTRUM
Sykkelhotell på Østerås T-banestasjon og
midlertidig sykkelhotell i Oslo sentrum er
en del av konkurransen, i den forstand at
de inngår som en del av det etterfølgende
prosjekteringsoppdraget. Disse tomtene skal
imidlertid ikke illustreres som del av denne
konkurransen.
Det midlertidige sykkelhotellet i sentrum
tenkes utstilt i et sentralt byrom i Oslo fra
2018. Sykkelhotellet skal være fullt funksjonelt
i perioden det står utstilt. Det må være lett
å demontere og kunne flyttes til permanent
plassering etter endt utstilling. Plassering av
det midlertidige sykkelhotellet er ikke avklart
18
6 BEDØMMELSESKRITERIER
Dette programmet, med tilhørende vedlegg og
eventuell utfyllende informasjon som kan bli
gitt i konkurranseperioden, danner grunnlaget
for evaluering av besvarelsene. Oppgaven skal
løses i samsvar med de forutsetninger som er
beskrevet.
Gjennom konkurransen ønsker man å finne
frem til det konkurranseutkastet som samlet
sett ivaretar konkurransens intensjoner og krav
på best mulig måte.
Følgende kriterier, i uprioritert
rekkefølge, vektlegges ved evaluering av
konkurransebesvarelsene:
ƗƗ Arkitektonisk uttrykk som fungerer i
forskjellige situasjoner og omgivelser.
ƗƗ Sykkelhotellet bør bidra positivt til
omgivelsene.
ƗƗ Designkonsept med stor fleksibilitet og
tilpasningsdyktighet.
ƗƗ Hensiktsmessig planløsning og
funksjonalitet for de tre viste
sykkelhotellene.
ƗƗ Gode grep som ivaretar sosial trygghet,
robusthet mot hærverk og graffiti og enkel
drift.
ƗƗ Miljøriktige og bærekraftige løsninger med
hensyn til materialvalg og energibruk.
ƗƗ Enkel demonoterbarhet og gjenbruk.
ƗƗ Gjennomførbarhet/ økonomi.
19
7 KRAV TIL INNLEVERT MATERIALE
Det tillates levert maksimalt seks plansjer i A1
på liggende format med motto i nederste høyre
hjørne. Rekkefølge på plansjene skal angis.
Minimum 1 stk. plansje skal beskrive
designkonseptet/byggesystemet.
Minimum 1 stk. plansje skal vise det valgte
designkonseptet anvendt på hver tomt x 3
tomter (3 stk. plansjer).
Det er opp til deltakerne å velge en fremstilling
som gjør det enkelt for juryen å forstå de
presenterte løsningene.
Forslaget skal utarbeides og leveres i
anonymisert form. Alt materiale skal som
identifikasjon ha påført et selvvalgt motto.
Konkurransen innleveres i digitalt format og
skal sendes pr e-post. Plansjene sendes som
en samlet fil i PDF-format (max 45 MB).
Hovedperspektiv vedlegges i tillegg som egen
JPEG-fil (max 3 MB).
PÅ HVER TOMT SKAL FØLGENDE
LEVERES:
Situasjonsplan:
Situasjonsplan i mål 1:500 som viser
disposisjon av konkurranseområdet, adkomst,
utearealer med beplantning. Øvrige funksjoner
i utomhusprogrammet merkes av på planen.
Situasjonsplan skal være orientert mot nord.
Plantegninger:
Planer i mål 1:100
Snitt i mål 1:100
Selvvalgte, illustrative, typiske detaljer i valgfri
målestokk som beskriver byggesystemet/
designelementet.
Enkle perspektiver/visualiseringer fra hver
tomt, fra selvvalgt standpunkt, som på en god
måte illustrerer prosjektets arkitektoniske og
funksjonelle kvaliteter.
20
Beskrivelse:
Kortfattet beskrivelse med redegjørelse for
prosjektet skal være integrert i plansjene.
Beskrivelsen må også kunne leses i
nedfotografert A3-format.
Hovedperspektiv fra en av tomtene (leveres
som selvstendig, høyoppløselig fil i JPG-format
i tillegg til konkurranseplansjene).
Modell:
Fysisk modell skal ikke leveres, men fotografier
av arbeidsmodell må gjerne leveres som
illustrasjon innenfor hva det er plass til på
plansjer.
Navnekonvolutt (skal sendes pr. post og
ikke pr. e-post):
Det skal også leveres en navneseddel
i forseglet, nøytral og ugjennomsiktig
konvolutt. Konvolutten skal merkes med
“Arkitektkonkurranse Sykkelhotell” og
selvvalgt motto.
Navneseddelen skal inneholde følgende
informasjon:
Konkurranseutkastets motto, hovedfirma/
medarbeidere, eventuelle samarbeidspartnere/
medarbeidere og kontaktperson med
kontaktopplysninger.
8 KONKURRANSETEKNISKE
BESTEMMELSER
8.1
KONKURRANSEFORM OG
SPRÅK
8.4
PÅMELDING/
REGISTRERING/
KOSTNADER
Konkurransen arrangeres som en åpen plan- og
designkonkurranse i henhold til
Lov og forskrift om offentlige anskaffelser,
kapittel 31. Konkurransen er kunngjort på
Doffin; www.doffin.no, www.arkitektur.no og
www.futurebuilt.no. Konkurransens språk er
norsk, men det er også anledning til å levere
konkurranseutkast med dansk eller svensk
tekst.
Det er ingen påmelding, registrering eller gebyr
knyttet til deltakelse i denne konkurransen.
Deltakerne må selv dekke alle kostnader og
utgifter.
Konkurransens hovedside og all informasjon
om konkurransen vil bli formidlet gjennom
NALs konkurransesider. Endringer blir også
varslet på Doffin.
8.2
ETISKE RETNINGSLINJER
FOR KONKURRANSEN
Det kan ikke foregå kommunikasjon mellom
konkurransedeltakerne og oppdragsgiver/
oppdragsgivers ansatte i konkurranse- og
juryeringsperioden på annen måte enn det
som er foreskrevet i konkurransegrunnlaget.
Alle henvendelser skal rettes til
konkurransefunksjonæren.
8.3 DELTAKERRETT
Plan- og designkonkurransen er åpen for
arkitekter, landskapsarkitekter, byutviklere
og industridesignere med godkjent eksamen
tilsvarende Master i arkitektur, Master i
landskapsarkitektur, Master i urban design,
Master i design/industridesign eller personer
og firma som kan dokumentere tilsvarende
kompetanse.
8.5
SPØRSMÅL TIL
KONKURRANSEPROGRAM
OG VEDLEGG
Alle spørsmål knyttet til forståelse av
konkurranseprogram og vedlegg skal rettes
skriftlig til Konkurransefunksjonæren, gjennom
bruk av e-post. Muntlige henvendelser vil ikke
bli besvart. Fristen for å sende inn spørsmål
fremgår i tidsplanen under.
De spørsmål som er innkommet innen fristen
vil bli samlet opp, anonymisert, besvart og
publisert på konkurransens hjemmeside.
Spørsmål som gjelder tekniske forhold
vedrørende innleveringen kan stilles helt frem
til innleveringsfristen.
8.6
LANSERINGSSEMINAR OG
TOMTEBEFARING
Oppdragsgiver (FutureBuilt i samarbeid med
Oslo kommune og Bærum kommune) vil
arrangere lanseringsseminar (frokostmøte)
med påfølgende tomtebefaring til alle tre
tomtene 15.02.2017. For program og påmelding,
se www.futurebuilt.no.
21
8 KONKURRANSETEKNISKE BESTEMMELSER
8.7
KONKURRANSEFUNKSJONÆR
8.9
INNLEVERING AV UTKAST
OG NAVNEKONVOLUTT
Konkurransefunksjonæren er deltakernes
eneste kontaktpunkt i forhold til jury og
oppdragsgiver. Funksjonæren skal formidle
alle innkomne spørsmål i anonymisert form til
jury/oppdragsgiver og sørge for at svarene
blir formidlet til deltakermiljøet. Funksjonæren
står også ansvarlig for fysisk mottak av det
innleverte materiale og tilrettelegging av dette
for juryen.
Konkurranseutkastene skal sendes digitalt,
med unntak av navnekonvolutt. Denne leveres/
sendes til Norske arkitekters landsforbund, ved
konkurransefunksjonær Geirmund Barsnes,
Josefines gate 34, NO-0351 Oslo.
Oppgaven som konkurransefunksjonær
ivaretas av:
Geirmund Barsnes, arkitekt MNAL,
konkurranserådgiver, Norske arkitekters
landsforbund, e-post: [email protected] ,
telefon: + 47 909 95 878.
8.8
ANONYMITET OG MOTTO
Alt innlevert materiale skal være anonymisert,
i henhold til gjeldende lov og forskrift om
offentlig anskaffelse FOA § 31-4 (3). Alle
plansjer og øvrige deler av innsendt materiale
samt navnekonvolutten skal være merket med
et selvvalgt motto. Vær spesielt oppmerksom
på at materialet ikke inneholder ”digitale spor”
eller annet som kan bryte anonymiteten.
Det er deltakernes plikt å sørge for at deres
anonymitet i forhold til respektive motto ikke
brytes før etter at juryen har presentert sin
avgjørelse.
Selve den fysiske postforsendelsen
(emballasjen) rundt navnekonvolutten kan
inneholde navn på avsender, da tilsendt
utkast blir tatt imot og håndtert av
konkurransefunksjonær.
ƗƗ Konkurranseutkastet sendes digitalt til
følgende e-postadresse:
[email protected]
Filene merkes ”Arkitektkonkurranse
Sykkelhotell”, i tillegg til utkastets
selvvalgte motto.
E-postadressen konkurranseutkastet
sendes fra, kan inneholde navn på avsender
da tilsendte konkurranseutkast blir tatt imot
og håndtert av konkurransefunksjonær.
ƗƗ Navnekonvolutt (sendes separat,
ikke pr e-post)
Navneseddel i forseglet, nøytral og
ugjennomsiktig konvolutt skal merkes med
“Arkitektkonkurranse Sykkelhotell” og
motto.
Leveringen av navneseddel i forseglet
konvolutt kan skje ved fysisk avlevering
til Norske arkitekters landsforbund, ved
konkurransefunksjonær Geirmund Barsnes,
Josefines gate 34, NO-0351 Oslo, senest innen
07.04.2017 kl. 12.00, eller gjennom forsendelse
innen samme frist med post eller kurerfirma
til Norske arkitekters landsforbund, ved
konkurransefunksjonær Geirmund Barsnes,
Josefines gate 34, NO-0351 Oslo.
Liste over innleverte utkast (motto) vil bli
publisert på konkurransens hjemmeside.
Innlevert materiale blir ikke returnert.
22
8 KONKURRANSETEKNISKE BESTEMMELSER
8.10
FORSIKRING
8.13
JURY
Arrangøren vil ikke forsikre de mottatte
utkastene. Det er deltakernes plikt å sørge for
å ha egne kopier av alt innlevert materiale.
Innleverte utkast vil bli bedømt av en jury som
består av åtte medlemmer:
8.11
AVVIK FRA KONKURRANSEPROGRAMMET
Utkast der det er gjort brudd på anonymiteten,
eller vesentlige brudd på bestemmelser
om innlevert materiale, vil bli utelukket fra
bedømmelse.
Juryen kan imidlertid, ved enstemmig vedtak,
premiere utkast som på enkelte punkter
avviker fra programmet, dersom juryen finner
at avviket er uten vesentlig betydning, eller er
klart til fordel for løsning av oppgaven.
8.12
UTSTILLING/PUBLISERING
Oppdragsgiver har rett til å stille ut og
publisere alle utkast som er tatt opp til
bedømmelse med forfatternes navn og med
juryens generelle og individuelle kritikk.
Det planlegges en utstilling i forbindelse med
juryeringen.
ƗƗ Eivin Winsvold, Sykkelprosjektet,
Bymiljøetaten, Oslo kommune
ƗƗ Britt Cristine Mathisen, Plan og utredning,
Bymiljøetaten, Oslo kommune
ƗƗ Dag Christian Bjørnland, sjefsarkitekt,
Ressurssenteret, Plan og bygningsetaten,
Oslo kommune
ƗƗ Jan Willy Mundal, kommunalsjef, Bærum
kommune
ƗƗ Hanne Høybach, bygningssjef og
sivilarkitekt MNAL, Bærum kommune
ƗƗ Stein Stoknes, sivilarkitekt MNAL,
FutureBuilt
ƗƗ Kurt Singstad, sivilarkitekt MNAL, oppnevnt
av Norske arkitekters landsforbund (NAL)
ƗƗ Henning Rekdal Nielsen, industridesigner,
oppnevnt av Norske Industridesignere
(NID)
Juryens sekretær: Norske arkitekters
landsforbund (NAL)
Juryen har mandat til å avgjøre konkurransen
ved å kåre en vinner og rangere et antall øvrige
premierte deltakere samt foreta ”hedrende
omtale”.
Juryen har imidlertid kun innstillende
myndighet med hensyn til oppdragstildelingen.
Juryens medlemmer publiseres på arkitektur.
no.
23
8 KONKURRANSETEKNISKE BESTEMMELSER
8.14
JURYENS RAPPORT
OG NAK
Juryens arbeid vil bli presentert i en rapport
som sendes deltakerne i arkitektkonkurransen.
Rapporten skal inneholde:
ƗƗ En generell tilbakemelding som redegjør
for juryens samlede vurderinger og
konklusjoner.
ƗƗ En systematisk vurdering av hvert utkast i
forhold til bedømmelseskriteriene.
ƗƗ Begrunnelse for kåring av vinneren og
eventuelt rangering av de øvrige utkastene.
ƗƗ Innstilling om det videre arbeidet med
vinnerutkastet.
Premierte og hedrede utkast vil bli publisert
gjennom NALs utgivelse NAK, ”Norske
Arkitektkonkurranser”.
8.15
OPPDRAG ETTER
KONKURRANSEN
Oppdragsgiverne (Oslo kommune og Bærum
kommune) har til hensikt å engasjere vinner
av konkurransen for prosjektering av følgende
sykkelhoteller:
ƗƗ
ƗƗ
ƗƗ
ƗƗ
ƗƗ
Konkurransetomt 1: Kolsås T-banestasjon
Konkurransetomt 2: Ryen T-banestasjon
Konkurransetomt 3: Grorud T-banestasjon
Østerås T-banestasjon
Midlertidig sykkelhotell i Oslo sentrum
Etter at vinner av konkurransen er
avklart, vil det bli aktuelt å inngå en
prosjekteringskontrakt (basert på NS 8401
- prosjekteringsstandard) med henblikk på
videreutvikling av vinnerutkastet. Oslo og
Bærum vil inngå separate kontrakter om
eventuell prosjektering.
Oppdragsgiver vil forhandle med vinner om
kontrakt for prosjekteringsoppdrag.
Dersom forhandlinger med vinneren ikke
skulle føre frem til et akseptabelt resultat,
har oppdragsgiver rett til å invitere
andrepremievinneren eller andre av de
premierte til forhandlinger om oppdraget.
Dersom konkurransen mot formodning ikke
skulle resultere i oppdragstildeling til noen av
de premierte innen tre år etter at konkurransen
er avholdt, er førstepremievinneren berettiget
til en økonomisk kompensasjon på NOK
250.000.
Kontraktstildeling vil skje på bakgrunn av
forhandlinger som starter kort tid etter
konkurransens avgjørelse. Deltakerteamet
må ha kompetanse og kapasitet til å ta på
seg påfølgende oppdrag umiddelbart etter
konkurransen. Oppstart prosjektering juni 2017.
Dersom vinner ikke har nødvendig erfaring/
kapasitet til å gjennomføre oppdraget, vil
oppdragsgiver kunne kreve at vinner allierer
seg med et samarbeidende firma, som
oppdragsgiver skal godkjenne.
Oppdragsgiver har som intensjon å realisere
flere sykkelhoteller. Eventuell tildeling
av ytterlige prosjekteringsoppdrag til
vinner vil da skje etter nye forhandlinger.
Dersom oppdragsgiver velger å tildele
prosjekteringsoppdrag for disse til andre enn
vinner, gjelder reglene under 8.16 Opphavsrett,
eiendomsrett og nytterett.
24
8 KONKURRANSETEKNISKE BESTEMMELSER
8.16
OPPHAVSRETT,
EIENDOMSRETT OG
NYTTERETT
8.19
GODKJENNING OG ANSVAR
FOR KONKURRANSEPROGRAMMETS UTFORMING
Oppdragsgiver har den materielle eiendomsrett
til de premierte og innkjøpte utkast.
Oppdragsgiverne har rett til å benytte idéer og
momenter fra alle de premierte og innkjøpte
utkast i det videre arbeid med prosjektet.
Konkurranseprogrammet med vedlegg er
utarbeidet av oppdragsgiverne, i samarbeid
med Konkurransesekretariatet i Norske
arkitekters landsforbund. Ved innlevering av
konkurranseutkast har deltakeren akseptert
programmet og konkurransens vilkår.
Dersom oppdragsgiver skal tildele
prosjekteringsoppdrag for sykkelhoteller utover
de fem ovennevnte, og ønsker å tildele disse
prosjekteringsoppdragene til andre enn vinner,
skal det utbetales royalties pr. stasjon eller en
engangskompensasjon til vinner. Royalties og/
eller kompensasjon fastsettes i egen kontrakt
mellom oppdragsgivere og vinner.
8.17 RETUR AV UTKAST
Utkastene vil ikke bli returnert.
8.18
PREMIER OG INNKJØP
Juryen har til disposisjon et samlet beløp på
NOK 1.000.000, som de kan fordele etter eget
skjønn på et antall premierte og eventuelt
innkjøpte utkast. Juryen kan i tillegg tildele
utkast “hedrende omtale”, men disse gis intet
pengebeløp.
Premier i åpne konkurranser er fritatt fra mvapåslag.
8.20 KONKURRANSENS
HJEMMESIDE
Det er deltakernes ansvar å holde seg
løpende oppdatert mens konkurransen pågår.
Innsendte spørsmål og svar vil bli publisert på
konkurransens hjemmeside
www.arkitektur.no/sykkelhotellenekommer .
Eventuelle endringer, supplerende informasjon
eller vedlegg vil bli publisert på konkurransens
hjemmeside. Samtidig vil alle som har meldt sin
interesse via Doffin-utlysningen få en varsel
ved eventuelle endringer.
8.21
TIDSPLAN
ƗƗ Konkurransen utlyses: 14.02.2017
ƗƗ Lanseringsseminar (frokostmøte) og
påfølgende befaring 15.02.2017 (for
program og påmelding,
se www.futurebuilt.no)
ƗƗ Frist for å stille spørsmål: 01.03.2017
ƗƗ Innleveringsfrist: 07.04.2017 klokken 12.00
ƗƗ Premieutdeling: 08.06.2017 (under
FutureBuilt2017-konferansen)
25
9VEDLEGG
Konkurranseunderlaget omfatter dette
programdokumentet samt vedlegg som kan
lastes ned fra konkurransens hjemmeside.
26
27