Daniel Franck stiller ut i Gammelskula 18. februar – 1. mars.
Torill Odden tar en prat med Daniel Franck.
Fornuft demper nysgjerrighet, mot og identitet
Du mener det er en sammenheng mellom snowboard og kultur, hvorfor?
–At brettkjøring er mer livsstil og kultur enn sport, mener jeg bekreftes av et kjapt blikk på
miljøet. Det er veldig individuelt og har sin helt særegne stil. Et kreativt og fritt miljø som ble
etablert av kjørerne selv, akkurat som skateboarding / surfing. Å overvære en stor
internasjonal konkurranse, er som å være på rockekonsert.
–Dessuten, har du kjørt snowboard og tenkt på tvers i nesten tyve år, er ikke det noe du
slutter med natta over; det er en livsstil som sitter i kroppen, en identitet. Å legge opp
endret ikke min indre kjerne, jeg bare sluttet å få betalt for å kjøre; brått var det ingen
sponsorer som trygget hverdagen. Jeg var på en måte tilbake til start.
–Det har alltid vært viktig å finne min veg; jeg er vettskremt for å la fornuften seire over
barnligheten og nysgjerrigheten. Den dagen jeg søker kun det trygge og slutter å utfordre
meg selv, har jeg sannsynligvis ett bein i penalet.
–Det er mye press og nerver innen brettsporten, allerede som 18-åring begynte jeg med foto
for å roe nervene, lande. Fotografiene ga jeg bort, fjernt fra tanken om at foto skulle bli ei
bro til et liv som utøvende kunstner. Så var det heller ikke slik at jeg våknet en morgen og var
blitt anerkjent; både idrett og kunst handler om å sette seg mål, være tålmodig og jobbe
hardt; uten sikkerhetsnett eller garanti for å lykkes. På veg mot hvor jeg står i dag, har jeg
vært heldig å få gode råd og utfordringer fra flere av våre fremste kunstnere. Det har vært
godt å jobbe og utvikle seg i fred og ro, ikke stresse mot forventninger satt av andre enn meg
selv.
Trenger utfordringer for å føle at jeg lever
Konformitet og regler er ikke din greie; hvordan hemmer det kunsten din?
–En liten omvei til svaret; å kjøre snowboard var ikke noe jeg kunne bedrive livet ut.
Heldigvis er det å skape bilder nettopp dét, på linje med musikeren bak en gitar eller et
trommesett, forfatteren bak tastaturet, eller skuespilleren på scenen eller foran kameraet. I
alt dette ligger det en fenomenal nerve; noe svært levende, tidvis utfordrende og trøblete.
Og det er nettopp dette jeg trenger for å føle meg levende. Fordi det er så krevende å
formidle noe som setter følelser i sving hos mennesker, er det avgjørende for meg å leve det
jeg gjør.
–Å formidle, handler om hvordan andre ser og oppfatter det du gjør. Og det er her det
begynner å bli interessant, man vet aldri hva som skjer. For meg er disse nervepirrende
øyeblikkene ekstremt tilfredsstillende, som å gå med bind for øynene i ukjent terreng, hvor
man må bruke sansene for å finne frem. Og man har egentlig ingen garantier.
–Dette betyr at noe jeg synes er banalt, kan treffe sterkt hos andre. Derfor ser jeg ikke noe
poeng med å forklare kunsten, det blir å ta vekk noe av spenningen; en form for sakte død,
svekket budskap. Jeg overlater til andre å se og skape sin historie. Det verste som kan skje er
at folk ikke liker det de ser, men jeg overlever.
Lengter etter stillhet i en verden av larm og distraksjoner
Du flagger en plikt til å ivareta nysgjerrigheten og rastløsheten din. Hvordan henger det i hop
med lengselen etter stillhet?
–Vi lever i et vanvittig tempo, hvor verden, tankesett og trender beveger seg i enorm
hastighet, vi blir distrahert flere tusen ganger daglig. Dette gir meg en form for lengsel etter
stillhet, til å være i min egen boble mens verden raser av gårde der ute. For meg er svaret på
spørsmålet ditt at jeg kommer enda nærmere meg selv når jeg befinner meg i disse
lommene av et slags vakuum.
–Det er tilfredsstillende å skape bilder som står helt stille, og som forhåpentligvis vekker
følelser, ettertanke - og delte meninger. Temaer som identitet, etablerte sannheter, skjebne,
påvirkning, og forventning, er ofte sentrale i bildene mine. At jeg er nysgjerrig av natur, gjør
at jeg ser det som en plikt å utvikle, ekspandere og fornye meg. Jeg har vel så kjekt sagt at
det er viktigere -å optimalisere enn å normalisere.
Alt er forankret i vår egen historie
Frihet er forutsetningen for din kunst, er det likevel mulig å si noe om arbeidsprosessen?
–For det første tenker jeg aldri at nå «skal jeg lage kunst»; bildene oppstår under
arbeidsprosessen, det gjør det hele langt mer interessant. Jeg arbeider alltid med flere verk
samtidig, det gir meg assosiasjoner og ny inspirasjon underveis. Fordi jeg arbeider ut fra
frihet, bryter jeg sikkert noen regler og etablerte sannheter underveis. Ofte rettes
oppmerksomheten mot steder og øyeblikk som ligger i periferien, samt formidler historier
som beveger seg i underbevisstheten. Motivene får ofte en mørk undertone og tar for seg
det kompliserte i menneskesinnet. Komplekse verk som noen ganger skjer impulsivt i nåtid,
bunnet i en fortid som har preget meg, og som i dag er blitt viktig verktøy i søken etter egen
identitet. Det heter visst livserfaring.
–Verkene som stilles ut i Trysil, er en form for dokumentasjon på samfunnet vi lever i, med
et positivt budskap i bunnen til ettertanke, og som jeg håper folk vil like.
Debuten på snowboard skjedde i Trysil
–Noen ord om Trysil; jeg har tilbrakt masse tid i bakkene her, var faktisk i Trysil jeg debuterte
med snowboard som 15-åring; Burton Cruiser, stivt som en stokk. Det ga mersmak, jeg var
aktiv fra 1991 til 2008. Ubeskjedent i verdensklasse. Trysil har betydd mye for meg, derfor
var det naturlig å kjøpe hytte her. Dessverre følte jeg meg etter hvert mer som en
vaktmester enn en ferierende, hytta ble solgt. Nå flørter jeg med tanken om ei leilighet her.
Uansett, nå blir det utstilling, jeg gleder meg skikkelig; det blir en slags hjemkomst. (Sa vi
flørter, tenker penneføreren)
Faktaboks
Daniel Franck, født 1978 i Gjerdrum, har en lang merittliste som internasjonal snowboardkjører. I
California i 1997 ble han første nordmann til å vinne gull i X-Games. I det samme mesterskapet tok
han sølv i half pipe. I 1998 tok Franck sølv i OL i Nagano. I 1999-/2000-sesongen vant han VM, EM og
World Cup sammenlagt. Det er fortsatt ingen andre som har vunnet alle tre titlene i én og samme
sesong. Franck har tilsammen seks VM- og EM-medaljer, 16 World Cup-seire, 47 internasjonale pallplasseringer og tre Kongepokaler.
Daniel Francks kunst
Francks kunst er vist på ulike kollektive utstillinger i Norge. Han er representert ved Galleri Fenka
Levanger, samt Galleri A og Galleri BI-Z i Oslo. Franck har utsmykket brasseriet og kaféen hos Bølgen
og Moi på Briskeby, pluss montert installasjonen i taket på mezzaninen samme sted.
Medier
Aluminium, messing, pigmenttrykk på lito-ark, treplater og presset håndlaget papir.
Teknikker
Mixed media / etsning / dyptrykk / foto litografi / gravering.