1. No category

Skaperglede
og deltakelse
INNSIKTSRAPPORT FOR KULTURKONTORENE
/ BERGEN KOMMUNE 2 0 1 6
INNHOLD
U TGI V ER
D E S I GN
TRY K K
PA P I R
FON T
B ER GEN K OM M U N E
A LFGU N D ER SEN
B OD ON I
M U N K EN PU R E
A R IA L &
TIM ES N EW R OM A N
E N I NNSIKTSRAPPORT FRA
KU LT URKONTORENE:
Arna og Åsane
Fana og Ytrebygda
Bergenhus og Årstad
Laksevåg og Fyllingsdalen
ME D REPRESENTANTER FRA:
Ungdommens bystyre
ALFGUNDERSEN
INNLEDNING
4
METODE: DESIGN THINKING
5
O P P S U M M E R I N G AV F U N N
10
14
UNGDOM 12-15 ÅR
Foreldres rolle
16
Motivasjon
24
Innhold og organisering
29
Rekruttering/markedsføring
33
40
UNGDOM 16-18 ÅR
Foreldres rolle
42
Motivasjon
42
Tilbudets innhold og organisering
46
Markedsføring
54
POINT OF VIEW
58
IDÉUTVIKLING/TIDLIGE PROTOTYPER
60
VEIEN VIDERE
66
BE RGEN 2 01 6
Skaperglede
og deltakelse
INNSIKTSRAPPORT FOR KULTURKONTORENE
/ BERGEN KOMMUNE 2 0 1 6
INNLEDNING /
BAKGRUNN
PROSJEKTETS FORMÅL
De fire kulturkontorene i Bergen tilbyr i dag en
rekke kurs og aktiviteter i de ulike bydelene, rettet
mot ungdom i alderen 13-20 år. Tilbudet spenner
over et stort register både når det gjelder grad
av organisering, krav til regelmessig fremmøte,
krav til forhåndskunnskaper osv. Kulturkontorene
opplever høy tilfredshet blant deltakerne, men
erfarer at informasjon om tilbudene ofte ikke når
ut. Svært mange kjenner derfor ikke til tilbudene.
For å opprettholde tilfredshet og gode
brukeropplevelser, er det behov for
kontinuerlig å videreutvikle tilbudet.
Ett av målene for prosjektet var å
kartlegge kultur- og fritidsvaner
blant ungdom i Bergen, og med dette
gi innspill til det videre arbeidet på
kulturfeltet i Bergen kommune. Et
annet viktig mål har vært å utvikle idéer
til bedre brukeropplevelser og til bedre
markedsføring av tjenestene.
Prosjektet ble initiert og drevet av
kulturkontorene i Bergen kommune.
DESIGN THINKING SOM
PROSJEKTMETODIKK
Kulturkontorene ønsket å bruke Design
Thinking som metode i arbeidet.
Design Thinking er en praktisk,
empatidrevet prosess som har vist seg
effektiv i denne typen sammensatte
problemstillinger. Prosessen omfatter
fem steg: Empati/innsiktsfase,
definisjonsfase, idéutvikling,
prototyping og testing.
Et av de grunnleggende målene
i Design Thinking er å få en god
forståelse for brukerens behov. Hva er
den indre motivasjonen for brukernes
valg? Hvorfor følger de bestemte
mønstre? Hvordan kan vi bruke denne
innsikten til å utvikle produkter og
tjenester som dekker behovene på en
bedre måte? Design Thinking låner
verktøy fra blant annet antropologi
og etnografi. Gjennom observasjon,
samtaler og intervjuteknikker skaffer
vi oss innsikt i målgruppen, og bruker
dette til å utvikle nye måter å dekke
behovene på.
DESIGN THINKING MODELL
DE F I NI SJ O N
EM PAT I
I N N S I K T S R A P P O RT
2 0 1 6
░
4
IDÉUTVIKLING
PRO TO TYPIN G
TESTIN G
5
░
I NN S I K T S RA P P O RT
2 0 1 6
D E S I G N T H I N K I N G FA S E R
Fase
Omfatter
1 . E M PAT I
Utarbeidelse av
interessentmatrise,
gjennomføring av intervju,
observasjoner, kartlegging
av funn, og utarbeidelse av
participant board og “affinitymap” der funnene grupperes.
2. DEFINISJON
Utarbeidelse av POV (point
of view) basert på en valgt
brukerprofil. En POV er en
kort beskrivelse av brukeren,
brukerens behov og hvilken
viktig innsikt behovet baserer
seg på. I prosessen har det blitt
utviklet fire ulike POV-er.
3. IDÉUTVIKLING
Basert på aktuell POV,
utarbeider vi forslag til nye
måter å løse behovet på.
4. PROTOTYPING
Vi utformer enkle prototyper på
løsningen ved hjelp av tegning,
papp, tape og annet materiell.
5. TESTING
Vi presenterer prototypen for
brukergrupper og ser etter
svakheter som kan utbedres.
Deretter går vi tilbake og
forbedrer prototypen før vi tester
igjen. Denne prosessen fortsetter
inntil vi føler oss trygge på
lansering.
I N N S I K T S R A P P O RT
2 0 1 6
░
6
7
░
I NN S I K T S RA P P O RT
2 0 1 6
GJENNOMFØRING
Kommunikasjonsbyrået AlfGundersen ble valgt til
å lede prosessen. I gjennomføringen ble det lagt
vekt på å gi kommunens medarbeidere opplæring
i Design Thinking-metodikken slik at denne kan
brukes som verktøy også i senere arbeid. Spesielt
var det viktig at kulturkontorenes egne ansatte
hadde et tydelig engasjement og eierskap til
innsiktsarbeidet. Det var også viktig å involvere
deltakerrepresentanter i arbeidet. Deltakere fra
Ungdommens bystyre var derfor aktivt engasjert
gjennom hele prosessen.
Prosjektet involverte tre workshops med
Federico Lozano som er akademisk ansvarlig for
Design Thinking-utdannelsen i Bergen. Her ble
metodikken gjennomgått med praktiske oppgaver.
Design Thinking-veiledere fra AlfGundersen fulgte
opp kulturkontorene gjennom innsiktsarbeid og
øvrige faser. Prosjektet engasjerte et stort antall
kulturmedarbeidere i alle de fire kulturkontorene
i kommunen, i tillegg til ungdommer fra
Ungdommens bystyre.
POINT OF VIEW (POV)
En POV utarbeides for å gi retning til idéarbeidet.
En god POV beskriver brukeren, brukerens
bakenforliggende behov, og en overraskende
innsikt som har kommet frem gjennom
innsiktsarbeidet.
Prosessen er i skrivende stund ikke avsluttet. Idéer
for nye tjenesteløsninger, og prototyper på disse
er såvidt påbegynt. Denne rapporten omfatter
derfor primært innsikten som er opparbeidet basert
på intervjuer og observasjoner blant ungdom og
aktuelle interessentgrupper.
I N N S I K T S R A P P O RT
2 0 1 6
░
8
9
░
I NN S I K T S RA P P O RT
2 0 1 6
OPPSUMMERING
AV FUNN
Vi har intervjuet foreldre, lærere, tilretteleggere
av kurs og ungdomstilbud, personer i kommunens
kultur- og informasjonsavdeling, og ikke minst en
rekke ungdommer og brukere av kulturtilbudene.
Dette kapittelet presenterer en del av de funnene vi
har gjort, med særlig fokus på hvilke behov vi har
avdekket.
I tillegg har vi brukt NOVA rapport 08/16,
Kommuneplanens samfunnsdel 2016–2030 og
Kultur for å delta (TF-rapport nr. 383) som
bakgrunnsmateriale.
HOVEDFUNN
I KORTE TREKK
Aldersspennet 12–20 år er for
stort til at det kan behandles under
ett. Behovene varierer og det er
hensiktsmessig å dele gruppen inn
i to aldersgrupper: 12–15 år og
16–20 år.
• Foreldrenes rolle er merkbart
forskjellig i de to gruppene. Blant
de yngste er det stort sett foreldre
(primært mor) som påvirker og
melder barnet på aktiviteter.
Foreldre er viktige tilretteleggere,
ikke bare når det gjelder å hente/
bringe barna.
• Foreldrenes motivasjon for å melde
barna på kulturaktiviteter er ofte å
unngå inaktivitet, hjemmesitting,
ensidig PC-bruk og ensomhet.
• Foreldre prioriterer ofte idrett/
fysisk aktivitet foran kulturaktivitet,
og har idrett som førstevalg for
barnet.
• Aldersgruppen 12–15 år er opptatt
av å ha det gøy, være sammen
med andre jevnaldrende og å føle
mestring som gir dem positiv
respons blant venner.
• Aldersgruppen 16–20 år ønsker
mindre fokus på prestasjoner. De
føler et stort press fra flere hold, og
etterspør et sted å være der de kan
bli inspirert og ha det sosialt.
• Den indre motivasjonen er en
avgjørende drivkraft for ungdom,
og det er viktig at de får drive
aktiviteten mest mulig på egne
premisser. Samtidig er de avhengige
av godt tilrettelagte lokaler, samt
engasjerte og kompetente voksne.
• Aldersgruppen 16–20 år har en
svært travel hverdag og stiller
ofte urimelig høye krav til seg
selv. For mange oppleves ikke
fritidsaktiviteten som reell fritid
lenger.
• Det er et stort behov for en mer
oversiktlig og publikumsvennlig
markedsføring av kulturtilbud for
ungdom.
• Mange deltakere opplever det
som negativt når det er for stort
aldersspenn i deltakergruppen.
I N N S I K T S R A P P O RT
2 0 1 6
░
1 2
13
░
I N N S I K T S RA P P O RT
2 0 1 6
12
nært
15
ALDERSGRUPPE
gøy
Sosialt
Ungdom 12-15 år
Gøy, nært, sosialt
Selv om innholdet i en aktivitet er
attraktivt og barnet ønsker å delta, kan
det være at tilbudet velges bort fordi det
er uforenelig med familiens timeplan.
"" Kulturskole har vært uaktuelt på
grunn av alt for lange ventelister,
og når du først får et tilbud er det
helt ugunstig tid og sted. Umulig
for en forelder å følge opp!
MOR TIL JENTE 15
"" Det perfekte fritidstilbud skal ha
FORELDRENES ROLLE
Vårt materiale viser at foreldre spiller
en svært viktig rolle for ungdoms
fritidsvaner helt opp mot 16-årsalderen.
Det er foreldrene som melder på og
betaler for kurs, og dersom aktiviteten
ikke ligger i gåavstand eller er lett
tilgjengelig med kollektiv transport,
kjører de barna til og fra aktiviteter.
At fritidstilbud foregår lokalt, og at de
legges til et tidspunkt som er gunstig
for familiens timeplan er derfor viktig
for foreldre i denne målgruppen. Det
ideelle for foreldrene er at tilbudet
enten blir lagt like etter skoletid i
I N N S I K T S R A P P O RT
2 0 1 6
░
1 6
skolens lokaler, eller fra kl. 18 og
utover i lokaler i nærmiljøet (da skal
barna ha tid til å gå hjem og spise før de
går ut på aktivitet). Dette er også i tråd
med kommuneplanens samfunnsdel:
«For å sikre at kulturtilbud skal bidra
til økt livskvalitet for alle, må både
frivillige og offentlige tilbud ha en
nærhet til byens befolkning. Bare 20 %
av byens befolkning bor i gangavstand
til Bergen sentrum, og derfor er det
viktig å ha kulturtilbud i bydelene for å
sikre inkludering og mangfold.»
(Kommuneplanens samfunnsdel, s. 40)
et godt sosialt miljø, der barna
kan utvikle sine evner innenfor
et felt de liker, men der det ikke
er nødvendig med øving utenfor
tiden som er satt av til selve
aktiviteten.
MOR TIL JENTE 12
Mange foreldre peker på at det er
mange flere tilbud for ungdom å velge
mellom nå enn da de selv var unge, og
at barna er preget av dette. De blir svært
bevisste deltagere, som «shopper»
aktiviteter og har klare forventninger
om at alt kan tilrettelegges den enkelte.
Samtidig opplever mange foreldre at
det er blitt vanskeligere å ha kontroll
over barnas fritid. Det er vanskelig å
holde oversikt i tilbudsjungelen og ikke
minst holde tritt med utviklingen
i sosiale medier.
I følge NOVA Rapporten bruker rundt
tre av ti ungdommer mer enn fire timer
foran en skjerm. Skjermtiden øker
gjennom ungdomstrinnet, og flater ut i
overgangen til videregående.
(NOVA Rapport 08/16 s.55)
Foreldre som har barn med særlige
talent, eller en høy grad av dedikasjon
innen en aktivitet, er mer fleksible når
det gjelder plassering av tilbud. Dess
mer dedikert barnet er, desto lenger
strekker foreldrene seg for at barnet
skal få delta. Det er naturlig at det
investeres mer tid for å frakte barna til
den arenaen som gir det beste tilbudet,
når foreldrene opplever at barna har et
talent som skal ivaretas.
De som er mest opptatt av at tilbud
skal ligge lokalt, er gjerne foreldre med
barn som ikke vet hva de ønsker å drive
med, eller barn som er mest opptatt
av å delta i aktiviteter på grunn av det
sosiale.
17
░
I N N S I K T S RA P P O RT
2 0 1 6
Foreldre vil at man skal
gå ut og være sosial. Fordi
Ny-KrohnborgUNG ligger
i samme bygg som skolen,
synes de det er helt greit og
trygt at jeg er her hele dagen.
GUTT 15
Økonomi og livssituasjon spiller
selvsagt også en rolle for hvor mye
foreldre kan involvere seg i barnas
fritid. Både helsesøster og politi
understreker viktigheten av å ha
engasjerte foreldre som følger opp, og
flere påpeker den viktige betydningen
fritidsaktiviteter har for god psykisk
helse.
"" Barn og unge som strever med
å tilpasse seg har ofte ikke
like ressurssterke foreldre som
veltilpasset ungdom. De får ikke
hjelp av foreldre til å søke på
aktiviteter, og klarer det heller
ikke selv. Selve påmeldingen blir
en terskel som kommer i tillegg
til dårlig økonomi. Foreldre
er veldig viktig for å engasjere
ungdom. Det er de som må pushe
og tilrettelegge.
HELSESØSTER
slik at flest mulig får mulighet til å delta
og bidra i sitt lokalmiljø» (s. 39).
For foreldre er det viktig at barna
er trygge på tilbudene de skal delta
på. For mange er skolen et sted som
borger for kvalitet og trygghet, og
flere uttrykker at de kunne tenke seg
at fritidsaktiviteter foregikk i skolens
lokaler. Det er viktig at lokalene som
aktiviteten skal foregå i oppleves som
lyse, hyggelige, og i god forfatning, at
miljøet rundt byggene oppleves trygt,
og at det er trygge voksenpersoner til
stede som tar i mot barna på en god
måte.
"" Taggeveggen, parkeringshuset og
tunnelen er litt skumle. Mamma
var litt skeptisk da jeg skulle gå
fra bilen og bort. Pappa pleier å
komme helt inn og hente meg om
kveldene.
JENTE 14
For å utjevne disse forskjellene er det
viktig med målrettet innsats i strøk med
levekårsutfordringer. Dette understrekes
også flere steder i kommuneplanens
samfunnsdel.
«Det er en målsetting å utjevne sosiale
og geografiske forskjeller som har
betydning for levekår og folkehelse
(….) slik at alle barn og unge får
samme mulighet til å utvikle sine
evner og ferdigheter, og til å delta
aktivt i arbeids- og samfunnsliv» (s.26).
Også i kapittelet Mangfold vektlegges
viktigheten av «stor variasjon i tilbud,
I N N S I K T S R A P P O RT
2 0 1 6
░
2 0
"" Foreldre vil at man skal gå
ut og være sosial. Fordi
Ny-KrohnborgUNG ligger i
samme bygg som skolen synes
de det er helt greit og trygt at jeg
er her hele dagen. Jeg tror ikke
foreldrene mine vet så mye om
hva vi egentlig driver med her.
GUTT 15
Utover å ha en ren tilretteleggerrolle
viser våre funn at foreldre, og kanskje
særlig mor, har en mer aktiv rolle i å
sile ut hva barna skal delta på. Både
ungdommene i aldersgruppen 12–15 år
og deres foreldre svarer at det er mor
eller far som er ansvarlige for å lete
frem tilbud på nettet, og for å motivere
ungdommene til å delta. Mange
foreldre oppgir at de bruker mye tid på
å presentere barna for ulike tilbud, og
oppmuntrer dem til å prøve ut nye ting.
Det er med andre ord ofte foreldrene
som står for utvalget av aktiviteter, og
som bør være prioritert målgruppe for
markedsføring til denne aldersgruppen.
Det kan være verdt å merke seg at flere
av foreldrene vi har snakket med tror
at de selv har liten innflytelse på hva
ungene skal drive med, og de tror ikke
selv at deres meninger veier særlig
tungt. Stikk i strid med dette sier de
fleste ungdommene at de ønsker en
sterk involvering fra foreldre, at de bør
innta en aktiv rolle når det gjelder å
veilede barna sine på dette området, og
at de har stor tiltro til at det foreldrene
deres foreslår borger for kvalitet.
"" Min rolle har vært å foreslå mye.
"" Brosjyrer som kommer utdelt på
Min datter hadde ingen ønsker
selv. Hun har prøvd mye, men
ikke fortsatt med noe.
skolen er ikke interessant, det
oppleves ikke som noe kult. Det er
bedre hvis mamma sier fra om et
kurs og motiverer, det har større
effekt.
MOR TIL JENTE 14
JENTE 15
"" Jeg liker godt å være den
som følger opp. Hører litt på
musikken når vi sitter utenfor.
Jeg blir imponert og stolt. Ser
jo fremgangen! Merker også at
hun er tryggere, ser at hun kan
slå seg løs. Hun lærer seg at du
må øve for å bli god, og har også
lært å stå på en scene uten å være
nervøs. Jeg tror det kommer til
gode i skolen. Dessuten har hun
fått nye venner.
"" Foreldre må være flinkere å
følge opp. Hvis de ser at barna
har en interesse må de pushe
ungdommene mer. Ungdom i dag
er generelt vanskelig å få ut av
huset. Internett gjør at de sitter
mer hjemme, det er for mye gøy
på nettet.
GUTT 15
FAR TIL JENTE 14
21
░
I N N S I K T S RA P P O RT
2 0 1 6
Det er gøy når jeg kan spille fine
sanger som jeg liker, riff og sånt.
Gøy når du lærer noe nytt og får
det til. Dessuten er det litt gøy å
spille for andre, for eksempel på
skolen.
GUTT 15
"" Han liker å tegne, og kunne nok
M O T I VA S J O N
Foreldres motivasjon
Mange av foreldrene vi intervjuet
synes det er viktig at barna ikke har
for mange aktiviteter på fritiden, ut
fra en tanke om at de har lange nok
dager som det er med skole og lekser.
Fritidsaktivitetene skal i hovedsak være
der for at barna skal ha noe å gjøre på
som de synes er morsomt, og trivsel er
det viktigste.
"" Det sosiale er alfa og omega.
Hvis de ikke har det kjekt sosialt
er det ikke noe poeng å gå. Hun
må få teste ut ting og se om hun
får taket på det. Jeg vil ikke at de
skal ha for mange aktiviteter. De
må også ha tid til fri lek.
MOR TIL JENTE 14
Samtidig uttrykker mange at en viktig
motivasjon for å melde barna sine på
fritidsaktiviteter er å unngå inaktivitet,
hjemmesitting, ensidig PC-bruk, og
ensomhet. De ønsker at barna skal være
sosiale, møte jevngamle, og gjøre noe
utenfor hjemmets fire vegger.
Mange av foreldrene uttrykker at de
helst vil at barna skal gå i en aktivitet
der de er sammen med andre fra
klassen, eller andre jevngamle fra
nærområdet, slik at de bygger sosiale
nettverk der de bor.
likt å lære mer, få nye verktøy
og ta ferdighetene et steg videre.
Men han må tvinges litt, han liker
ikke organiserte ting. (…) Jeg
prøver å tvinge han til å gjøre
ting. Får alltid nei, helt til han
blir overtalt. Han er ikke veldig
impulsiv og sosial. Jeg tenker at
han må teste ut ting, og så håper
jeg at han finner noe han liker.
Jeg stiller ultimatum for å presse
han til å gå på ting.
MOR TIL GUTT 14
"" Jeg ville ikke synes det var greit
om hun bare satt hjemme. Da
ville jeg nok prøvd å pushe. Jeg
vet at kommunen har mye gode
tilbud, og jeg synes det er hipp
som happ om de er med på kultur
eller idrett. Så lenge de synes det
er gøy.
FAR TIL JENTE 14
"" Jeg hadde gjerne sett at datteren
min satset mer på idrett, men
samtidig plager det meg ikke
at hun har andre interesser enn
meg. Det er viktig at barna har
noe å drive med på fritiden som
de synes er kjekt – at det er
interessedrevet.
MOR TIL JENTE 13
Selv om de fleste sier at trivsel er
det viktigste, gir mange uttrykk
I N N S I K T S R A P P O RT
2 0 1 6
░
2 4
for at de helst vil at aktivitetene
skal inneholde fysisk aktivitet.
For mange av de foreldrene vi har
intervjuet er idrett førstevalg når de
skal anbefale aktiviteter for barna.
Dette handler trolig mye om en
bekymring for at barna tilbringer
mye tid med stillesittende aktiviteter
(skjermaktiviteter og skole), samt
at idrett har forrang i mange klasser
som fellesaktivitet. Det å velge bort
deltagelse i det lokale fotballaget
til fordel for en kulturaktivitet kan
potensielt bety utenforskap og sosial
ekskludering. Det er interessant å
merke seg at idretten har så sterk
forrang hos enkelte, at det faktisk
fører til at noen barn må slutte på
kulturaktiviteter de egentlig har lyst å
delta på, fordi foreldrene heller vil at de
skal prioritere idretten.
"" Før jeg begynte på badminton
gikk jeg på graffitikurs, men
moren min mente jeg måtte
ha minst en fritidssyssel som
involverte fysisk aktivitet. Jeg
savner graffitikurset.
JENTE 12
I de tilfellene foreldrene har et uttalt
ønske om at barna skal delta på
kulturaktiviteter er motivasjonen gjerne
at barnet ikke har interesse for idrett,
og at de derfor leter etter alternative
mestringsarenaer, eller at de opplever
at barna har et særlig talent innen et
bestemt kulturuttrykk. Vi ser også
tendens til at foreldre som selv er aktive
innen en eller flere estetiske retninger
naturlig nok også har et klarere ønske
om at barna skal delta i kreative
aktiviteter. For eksempel oppgir flere av
barna som går på musikkundervisning
at foreldrene driver med musikk.
Kulturkontorene har lenge hatt
et ensidig fokus på kulturens
egenverdi i plandokument og
markedsføringsmateriell. For å
nå ut til et bredere publikum må
kulturkontorene bli flinkere til også
å kommunisere ut de ulike positive
«bi-effektene» av kulturaktiviteter når
vi henvender oss til foreldrene til denne
målgruppen.
Egenmotivasjon
Når vi spør 13-15 åringene selv om
hva som er avgjørende for valg av
aktiviteter, er det som regel det sosiale
og det å ha det gøy som trekkes frem.
De ønsker å gjøre noe som gir dem
glede, og å lære noe og oppleve noe
sammen med andre. De oppgir også
mestring som en viktig motivasjon. Det
er godt å føle seg god i noe, det er kjekt
å se fremgang, det føles bra å vise frem
et talent.
"" Det er gøy når jeg kan spille fine
sanger som jeg liker, riff og sånt.
Gøy når du lærer noe nytt og får
det til. Mestringsfølelse. Dessuten
er det litt gøy å spille for andre,
for eksempel på skolen.
GUTT 15
25
░
I N N S I K T S RA P P O RT
2 0 1 6
Jeg synes det er gøy å lære
meg noe nytt – og gøy å
vise til andre. Jeg merker
at folk ser opp til meg fordi
jeg er flink i musikk. Jeg
lærer også bort til andre.
JENTE 14
For noen oppleves det positivt å få en
status for at du er god i noe, eller at
du driver med noe som ikke så mange
andre kan. Aktiviteten du driver med
kan være med på å definere deg som
person.
"" Hva som er gøy med å spille? Vet
ikke! Mange synes det er kjedelig.
Men jeg synes det er gøy å lære
meg noe nytt – og gøy å vise til
andre. Jeg merker at folk ser opp
til meg fordi jeg er flink i musikk.
Jeg lærer også bort til andre.
JENTE 14
"" Å være med på Lipstick Music
er det beste jeg har gjort!
Veldig glad for at jeg begynte.
Det er liksom blitt en del av
personligheten min.
JENTE 14
annerledes. Det samme gjelder
tegningen – det er ikke så mange
andre som driver med det. Jeg
liker tegningen fordi jeg glemmer
tid og sted. Jeg har veldig lyst
til å bli kjempegod i tegning og
roing.
GUTT 15
På den andre siden kan det å ikke
mestre noe hindre at ungdommene tør å
begynne på en aktivitet. Flere oppgir at
det er vanskelig å begynne på noe man
2 0 1 6
░
"" Hun har veldig høy terskel for
å begynne på noe slikt, fordi
alt er pinlig hvis hun ikke kan
det 100%. Band og samspill og
instrumentkurs krever som regel
at du kan noe fra før.
MOR TIL JENTE 15
Noen gir uttrykk for at det kan være
vanskelig å begynne på noe dersom
man ikke kjenner noen andre der, eller
man ikke føler at de andre som er der
er «din type»/ noen du kan identifisere
deg med. For de fleste er det viktig å ha
mest mulig informasjon i forkant om
hvem andre som kommer og hvordan
tilbudet ser ut. I så henseende er det
mye kommunen som tilrettelegger
av tilbud kan gjøre for å informere
deltagerne bedre i forkant.
"" Foreldrene mine vil gjerne at jeg
skal være sosial, og så lenge jeg
spiller med andre er de glade, så
derfor kommer jeg på Åpent hus
og GG Bergen. Her får jeg spille
og samtidig spille sammen med
andre.
GUTT 13
For å fange opp denne målgruppen vil
det være avgjørende å finne noe som
kan styrke deres indre motivasjon,
for eksempel ved å utforske kreative
aktiviteter knyttet til gaming som
interesse- og kompetansefelt. Vi ser
for eksempel at flere av guttene som
driver mye med gaming oppgir at de
er interessert i tegning, og kanskje
kan man tilby kurs som gir bedre
ferdigheter i å jobbe med digitale
arbeidsverktøy for virtuell design eller
lignende.
INNHOLD OG ORGANISERING
"" Liker å ha en sport som er litt
I N N S I K T S R A P P O RT
ikke kan fra før, fordi man ikke har lyst
til å føle seg dum.
2 8
"" Mange er redde for å gå på noe
der de ikke kjenner noen fra
før. Mange vil heller ikke gå på
noe der det ser ut som det er få
påmeldte. De skjønner ikke at
noen må være den første!
GUTT 14
Noen av ungdommene, særlig gutter
som bruker mye tid på gaming, gir
uttrykk for at de egentlig ikke føler
behov for et fritidstilbud, men at
motivasjonen for å gå på ting er å
tilfredsstille foreldrene sine:
Når det gjelder ønsker for innhold og
organisering speiler det i all hovedsak
de to motivasjonsfaktorene å ha det
sosialt og å lære noe. Hva som tillegges
størst vekt av de to faktorene har noe å
si for måten de ønsker at tilbudene skal
organiseres på.
de prøve ut ulike aktiviteter, men hele
tilbudet må ha en uformell organisering.
Det skal ikke være nødvendig å melde
seg på, man skal ikke trenge å binde
seg til et lengre kursforløp, og det bør
være gratis å komme dit. Intervjuene
forteller oss at ungdommene ønsker
gode voksenpersoner som klarer å
skape et godt og inkluderende miljø.
Et fast sted, fast tidspunkt, og faste
voksenpersoner, men utover dette
en løs organisering, ser ut til å gå
igjen som et drømmescenario. De
som ønsker denne organiseringen er
kanskje særlig de som ikke deltar i
andre organiserte aktiviteter, de som
ikke har et klart interessefelt og som
ønsker å utforske ulike uttrykk. Det
kan også være et miljø som har et
klart avgrenset interessefellesskap og
som ønsker å møtes primært for det
sosiale (som f.eks. gamere, tegneloftet,
cosplayere). På grunn av den uformelle
organiseringen og fokuset på lav
terskel for deltakelse, er det også tilbud
som vil fungere godt i områder med
levekårsutfordringer.
"" Det har en positiv energi, det er
sosialt, og jeg har ikke noe annet
å gjøre. Positiv energi i forhold
til at alle kan være med og det er
koselig og gøy å være her, samt
at alle er på en måte venner selv
om vi ikke egentlig er venner til
vanlig.
For de som har størst vekt på det
sosiale, etterlyses et treffsted i
nærmiljøet. Her vil de være sammen
med jevngamle, gjerne spise noe
sammen, henge, gjøre lekser, spille eller
lignende. Innenfor disse rammene kan
GUTT 14
29
░
I N N S I K T S RA P P O RT
2 0 1 6
Foreldrene mine vil gjerne at jeg
skal være sosial, og så lenge jeg
spiller med andre er de glad, så
derfor kommer jeg på Åpent hus
og GG Bergen. Her får jeg spille
og samtidig spille sammen med
andre.
GUTT 13
I kommuneplanens samfunnsdel
understrekes det at «Bergen skal legge
til rette for sosiale møteplasser».
Her legges det også vekt på at
tilgjengelighet i lokalområdene er
viktig:
«Sosiale møteplasser kan være
aktivitetssentre for unge og eldre,
kultur- og samfunnshus, byrom, parker
og lekeplasser. Tilgjengelighet er
avgjørende for at møteplassene skal bli
brukt.» (s. 26, kapittel 4 «Engasjert»).
De som ønsker å gå på fritidstilbud for
å lære noe nytt, for å bli bedre i noe,
for å treffe andre med samme interesse,
eller for å uttrykke seg kreativt, har
litt andre ønsker for organiseringen.
Her vil en gjerne se etter en tydeligere
organisering, med påmelding,
kursavgift, en fast gruppe deltagere,
og en kursholder eller mentor. Også
disse ungdommene ønsker at tilbudene
skal være sosiale, og man er opptatt av
at miljøet skal være godt, men man er
samtidig opptatt av å få noe mer igjen
for å gå der.
"" Kjekt å være med andre folk, lage
musikk, henge med de som jobber
her, et genialt sted å være.
GUTT 14
"" Det beste minnet jeg har fra
fritidsaktiviteter er første dagen
på graffitikurset. Her fikk vi
bruke spraybokser for første
gang; jeg var sammen med en
gjeng jevnaldrende med samme
interesse; og vi tegnet det vi ville
mens vi hørte på musikk.
GUTT 13
Felles for alle ungdommene i denne
aldersgruppen er at det er uhyre viktig
hvem de møter når de kommer til
en aktivitet. En god kursholder eller
klubbleder er avgjørende for at det
skal skapes et godt miljø på tilbudet.
De skal også hjelpe deltagerne til å
føle mestring og fremgang, slik at
de har lyst til å fortsette. For denne
aldersgruppen er dårlige kursholdere
eller dårlig miljø på tilbudet de to
grunnene som oftest nevnes som årsak
til at man har sluttet på et tilbud.
"" Jeg har også gått på keramikk-
kurs og et tegnekurs på skolen.
Jeg likte å tegne. Men læreren var
veldig streng. Jeg husker spesielt
en tegning jeg var veldig fornøyd
med. Men læreren kritiserte den
og sa at den ikke var bra. Hun var
så sur og det ødela tegnegleden
min. Det er gøyere å gjøre noe jeg
føler at jeg er god til.
JENTE 13
I N N S I K T S R A P P O RT
2 0 1 6
░
3 2
"" Det har mye å si hvordan du blir
tatt imot. Om instruktørene er
greie. Det hadde ikke vært gøy
hvis det var klikkete. Eller hvis de
andre var mye yngre eller eldre
enn meg.
JENTE 14
"" Jeg synes det er vanskelig å finne
frem på nett hos kommunen, selv
om jeg jobber i kommunen selv!
MOR TIL JENTE 14
"" Foreldre er nøkkelen. Det er
utrolig viktig at de tar initiativ
til å styre ungdommene sine i
riktig retning og viser interesse i
fritiden deres. Men vi mangler en
fullstendig oversikt over tilbudene
i nærområdet. Hva finnes av
konkrete tilbud til en hver tid?
"" Begge barna mine er opptatt
av tegning og forming, og de
liker keramikk. De har gått
på sommerkurs på Kode og
stortrivdes. Det positive med
det var at det var litt variert.
De så på kunst, lekte litt, lagde
ting selv, så på film og var en
del ute. Kunstnerne var veldig
dyktige. I motsatt ende av skalaen
hadde de prøvd et tilbud i regi av
kulturskolen i 1. klasse. Da fikk
barna masse ulike smakebiter av
ulike uttrykk (dans, teater, kunst
og håndverk osv) i SFO-tid. I
utgangspunktet hørtes dette topp
ut, men lærerne var så dårlige at
barna nektet å gå. De fikk alt for
stramme rammer og mye kjeft.
MOR TIL
GUTT 12 OG JENTE 14 ÅR
REKRUTTERING/MARKEDSFØRING
POLITIET
Også ansatte i kommunens
informasjonsavdeling uttrykker at
Bergen kommune per i dag ikke klarer
og nå godt nok ut med informasjon til
barn og ungdom. De tror ikke sidene
til Bergen kommune bruker begreper
eller språk som ungdommer bruker,
og de anser ikke at de er veldig flinke
til å kommunisere med ungdommen
direkte. De vektlegger også at de først
og fremst henvender seg til foreldre, og
anser at de tar de viktigste avgjørelsene
for barna. Samtidig understrekes
det fra ledelsen i kulturseksjonen at
informasjon og markedsføring er alfa
og omega.
Det er gjennomgående at foreldre synes
det er vanskelig å få oversikt over
tilbud, og at de savner en enkel måte å
skaffe seg oversikt på. Mange oppgir at
kommunens nettsider er vanskelige å
navigere i.
33
░
I N N S I K T S RA P P O RT
2 0 1 6
Det har mye å si hvordan du blir
tatt imot. Om instruktørene er
greie. Det hadde ikke vært gøy
hvis det var klikkete. Eller hvis
de andre var mye yngre eller
eldre enn meg.
JENTE 14
Man må bruke et mangfold av kanaler
for å nå ut til denne målgruppen, men
det er tydelig at foreldre ønsker seg
informasjonsplattformer som er mer
brukervennlige, og lettere å navigere
på. I dag er informasjonsflyten gjerne
fragmentert, og det er vanskelig å skaffe
seg et fullstendig overblikk. Utover at
dette er et spørsmål om å gi publikum
mer brukervennlige tjenester, er det
også viktig med tanke på kommunens
ansvar for å gi alle innbyggerne samme
muligheter til å delta.
"" Jeg føler vi er for dårlige på
kommunikasjon for ungdom, og
jeg vet at kulturkontorene sliter
med å nå ut med sitt budskap.
Dette er viktig. Tilbudet er nesten
verdiløst hvis informasjonen ikke
når frem.
SEKSJONSSJEF ØYVOR JOHNSON
Flere foreldre oppgir skolen som
en mulig arena for å nå ut med
kommunens kulturtilbud. Da nevnes
både tradisjonelle skolerunder og
brosjyrer som kan leveres ut, men også
mer omfattende samarbeid mellom
kulturkontor og skole, der man ser for
seg at skolen kan brukes som en base
for testing av nye uttrykk. Skolen er det
ene stedet der man når alle, uavhengig
av økonomi, kulturbakgrunn, sosial
status eller hjemmesituasjon. Ved å gi
barna ulike smakebiter av kulturuttrykk
i skoletiden, kan de oppdage nye
interesser.
I N N S I K T S R A P P O RT
2 0 1 6
░
3 6
"" Når hun fikk prøve på skolen fikk
hun masse skryt, og de sa hun
hadde talent. Da fikk hun selvtillit
til å begynne. Sånne smakebiter
kan utvide perspektivet til
ungdommen, de møter noe som
de ikke kunne se for seg kunne
skje, får prøvd noe de ikke visste
om eller aldri hadde trodd var så
kult at de gadd å oppsøke det på
fritiden.
MOR TIL JENTE 15
Samtidig er det motstridende meninger
på dette feltet. Flere foreldre sier at
lapp i sekken ikke når frem, og at de
heller foretrekker informasjon på epost,
eller gjennom andre kanaler. Flere
ungdommer sier at informasjon som
kommer via skolen ikke oppfattes som
kult. Enkelte lærere peker på at det
kommer så mye informasjon fra ulike
fritidstilbydere, at tilbudene drukner og
ikke når ut. Facebook trekkes frem av
de fleste som en god kanal for å nå ut
med enkeltarrangement og kurstilbud,
men det er stor enighet om at mottaker
av budskapet vil da være foreldre og
ikke først og fremst ungdom
37
░
I N N S I K T S RA P P O RT
2 0 1 6
Jeg synes det er vanskelig å finne
frem på nett hos kommunen, selv
om jeg jobber i kommunen selv!
MOR TIL
JENTE 14
16
18
ALDERSGRUPPE
Rimelig
Utforskende
Uformell
Ungdom 16-18 år
Rimelig, utforskende, uformell
FORELDRENES ROLLE
Når ungdom kommer over på
videregående skole, endrer foreldrenes
rolle seg markant. Dette er en fase for
løsrivelse fra både foreldre og nærmiljø.
Ungdom tar nå sentrale valg rundt egne
fritidsaktiviteter, og foreldrene har
minimal innflytelse. Dette er en viktig
fase for identitetsskaping og utforsking,
og for mange opprettes det nye nettverk
og skapes nye interesser akkurat i denne
alderen. Mange engasjerer seg også
politisk eller i interesseorganisasjoner.
Novarapporten viser at ungdom i
denne alderen i økende grad orienterer
seg bort fra hjemmet og bort fra de
I N N S I K T S R A P P O RT
2 0 1 6
░
4 2
organiserte fritidsaktivitetene. De
gir også uttrykk for mer misnøye
med lokalmiljøet sitt. De eldste
tenåringene bruker mer tid med venner
utenfor hjemmet og på sosiale medier
(Novarapport 08/16 s. 43)
et sterkt ønske om å bli god i noe. Disse
motiveres primært av å bli bedre i det
de driver med, eller å perfeksjonere
uttrykket sitt. Dersom man brenner
for et særlig uttrykk strekker man seg
langt for å få drive med nettopp det.
Da spiller ikke plasseringen av tilbudet
noen rolle, man kan godt bruke tid på
å komme seg til og fra øving så lenge
tilbudet er veldig bra. Disse utøverne
stiller høye krav til utstyr, instruktører
og ikke minst til seg selv.
med er veldig viktig, og det må
være proffe studioer. Pris og
tilgjengelighet er også viktig, men
vi kan reise til en annen bydel for
å delta på noe dersom det er bra
greier.
"" Jeg ønsker å bli flinkere i ALT jeg
"" Jeg driver med færre aktiviteter
driver med. Slå igjennom. Jeg får
motivasjon fra forbilder – andre
som er gode og viser lidenskap
for det de driver med, nesten
uansett hva det er. Jeg kan bli
motivert til å starte med noe når
jeg ser «den beste» i aksjon, og
da er mitt mål at jeg skal bli minst
like god. Jeg satser likevel ikke
på å bli profesjonell musiker. Det
krever så mye for å lykkes at det
er best å ha noe annet i ryggen.
Men jeg vil også bli den beste
tømreren…
GUTT 18
Noen motiveres også av de mulighetene
fritidsaktiviteten kan gi dem senere i
livet, enten yrkesmessig eller på annet
vis.
nå enn før. Det jeg fortsatt driver
med er viktig for meg, fordi de
er mer rettet mot det jeg vil gjøre
videre. Skolen kunne vært mer
redusert, flere valgfag. Da har
man mer tid til å drive med det
man virkelig brenner for eller
utforske nye ting.
JENTE 18
"" Den ultimate drøm er å kunne
leve av å drive med musikk/spille
i band. Å skape god musikk.
GUTT 18
GUTT 17
M O T I VA S J O N
Motivasjonen for å delta i aktiviteter
varierer. For noen er det sosiale
viktigst, mens andre setter progresjon,
læring og utvikling høyest. Det går et
ganske markant skille mellom de som
er veldig dedikerte til en fritidsaktivitet,
og de som ikke har en særlig interesse.
Dedikerte har ofte et særlig talent eller
"" Kvalitet er kjempeviktig, både
på instruktør og fasiliteter, de
MÅ ha kunnskap på høyt nivå. Å
spille inn er det som står høyest i
kurs. Vi ønsker mer kunnskap om
miksing og lyddesign. Engasjerte
instruktører som vet hva de driver
De som er veldig aktive kan også gjerne
ta på seg rollen som motivator for
andre, og blir det vi kaller ildsjeler. De
ønsker å gi av sitt overskudd til andre,
slik at flere skal dele deres engasjement
og interesse innen et felt. Slik ungdom
er en viktig ressurs, og det må legges til
rette for at de får utvikle sine idéer og
prosjekter.
43
░
I N N S I K T S RA P P O RT
2 0 1 6
"" Jeg spiller i tre korps. I
skolemusikken er jeg styremedlem
med ansvar for instrumenter
og musikalitet, og har også
ansvar for de yngre musikantene.
Tidligere tok også fotball mye tid.
Nå trener jeg på studio sammen
med en skolekamerat. (…). Jeg
har også en stor vennekrets som
jeg bruker en del tid på. (…)
Spiller også piano og komponerer
egen musikk både på piano og
elektronisk musikk. Kygo er
et stort forbilde. Dette er en
interesse som jeg bare driver
med hjemme, som avkobling. Jeg
planlegger innspilling av egen
musikk.
GUTT 17
Overgangen fra ungdomsskole til
videregående skole er den fasen
der forskning viser at frafallet i alle
organiserte fritidsaktiviteter er størst.
Mens majoriteten på ungdomstrinnet
er med i organiserte fritidsaktiviteter
gjelder det under halvparten av elevene
i videregående. (Novarapport 08/16 s. 4)
Nedgangen er større for jenter enn for
gutter, og for jenter er det en halvering i
andelen aktive fra 14-til 17-årsalderen.
(Novarapport 08/16 s.43)
Når vi spør våre informanter om
hvorfor frafallet er så stort svarer de
gjerne at det er en kombinasjon av at
fokuset på prestasjoner blir for høyt,
samt at det blir vanskelig å kombinere
I N N S I K T S R A P P O RT
2 0 1 6
░
4 4
skole med aktiviteter som krever streng
organisering og mye tid. Mange av dem
vi har snakket med opplever hverdagen
som stressende og travel. Mange
uttrykker at alt de foretar seg skal
bedømmes og gis karakter.
Dette støttes av funn fra Novarapporten
som viser en økt orientering mot skole
og utdanning de siste årene. Andelen av
ungdomsskoleelevene som sikter mot
høyere utdanning er blitt stadig høyere
enn tidligere, og det er stadig flere
som bruker markant mer tid på lekser.
I tillegg har det særlig blant jenter de
aller siste årene blitt flere som opplever
at det å være god på skolen gir økt
status i vennemiljøet, og skulkingen har
gått ned.(s.3)
Når man kommer opp i denne alderen
blir nivået ofte så høyt, at de som
ønsker å delta i noe bare fordi det er
gøy faller av lasset. Kun de som ønsker
å satse, eller som har særlige talent blir
værende. Dette gjør det også vanskelig
å komme inn som nybegynner. Det er
ikke gøy å være den eldste på et parti,
og bli utkonkurrert av alle som er mye
yngre. Dette problemet blir særlig
godt synlig for ungdommer som er
nyankomne flyktninger:
"" Terskelen for å starte på noe er
grådig høy. De må gå sammen.
Norske ungdommer har startet
tidlig med aktiviteter, så de
nyankomne er ikke på samme nivå
som sine jevnaldrende.
uten for mye krav til prestasjon og
resultater.
"" Ordet kurs gir assosiasjoner
til skole og læring, og høres
ikke alltid så positivt ut for alle
ungdommer. Mange føler det
er store prestasjonskrav. Noen
ganger er det greit at det ikke
kreves noe av dem.
LÆRER INNFØRINGSKLASSE
Det er gjennomgående fra informantene
i denne aldersgruppen at de kan
tenke seg å drive med ulike kreative
aktiviteter, og gjerne er på søken
etter noe nytt de kan lære seg eller
prøve ut, men det er vanskelig å
være nybegynner i så høy alder.
Det etterlyses kurs der det tydelig
fremkommer at man ikke trenger
forkunnskaper for å delta, da kurs
som lages for aldersgruppen 16 +
ofte holder et høyt vanskelighetsnivå,
ut fra en antakelse at så «voksne»
ungdommer har opparbeidet seg
ferdigheter innen et uttrykk. Det er
da uhyre viktig at målgruppen likevel
er klart aldersavgrenset, slik at man
både har samme ferdighetsnivå og
modenhetsnivå. Det er avgjørende for
denne målgruppen at tilbud er tydelig
aldersavgrenset.
Nettopp det faktum at mange i
16-årsalderen nylig har gått ut av
organiserte aktiviteter som tidligere
har tatt mye av deres fritid, gjør at
det oppstår et vakuum det ville være
naturlig å fylle med noe nytt og
spennende. Flere gir uttrykk for at de
kunne tenke seg å teste ut nye ting, få
små smakebiter av ulike aktiviteter,
HELSESØSTER
Det går igjen hos flere av dem vi
snakker med at de egentlig kunne
tenke seg å drive med ulike kreative
aktiviteter, men at det oppleves ikke
som det er rom for det i deres tidsplan
fordi de fleste fritidstilbud er lite
fleksible. Samtidig sier de fleste at
de ønsker å prioritere venner og det
sosiale i fritiden, slik at de ønsker et
fritidstilbud som legger større vekt på
det sosiale og det å gjøre noe sammen
med andre.
Av de ungdommene vi har intervjuet
er det store forskjeller i aktivitetsgrad.
Vi ser såkalte superbrukere som er
aktive i en hel rekke aktiviteter, og
vi ser ungdommer som ikke deltar
i fritidsaktiviteter i det hele tatt.
Flere tilretteleggere og lærere vi har
snakket med, bekymrer seg for en økt
polarisering mellom de som er veldig
passive på fritiden, og de som er
aktive og engasjerer seg i svært mange
ulike aktiviteter og verv. I tillegg til å
bekymre seg for den psykiske helsen
45
░
I N N S I K T S RA P P O RT
2 0 1 6
til både de som har alt for lite og alt
for mye å gjøre, uttrykkes det også
bekymring for de økte forskjellene
mellom elevene, og de konsekvensene
en slik polarisering får.
"" De er travle. Noen tar
privatundervisning i gitar
eller piano, en trener rytmisk
sportsgymnastikk 6 timer i
uken, noen driver med teater/
musikal, og flere driver med
håndball/fotball, gjerne rett
etter sangtimen. Elevene
kommer fra "over alt". Knarvik,
Fana, Eidsvåg, Årstad. Jeg
annonserer sjelden etter elever,
det går på folkemunne. Det har
vært et voldsomt marked for
privatundervisning.
skolearbeidet, eller som opplever
stress, sier ofte at nå skal de
slutte med alle fritidsaktiviteter
for KUN å fokusere på skolen.
Dette er vi veldig negative til, vi
oppfordrer alltid til at man skal
fortsette med det man liker å
drive med. For hvis du ikke skal
gjøre det du liker, og bare gjøre
lekser, blir du i hvert fall utbrent!
LÆRER VGS
TILBUDETS INNHOLD OG
ORGANISERING
INSTRUKTØR MUSIKK
"" De ungdommene i mine klasser
som er aktive, er ofte veldig
aktive. Det vil si de har fullt
program hver dag. Flere grupper
driver egenorganisert med
musikk og film. Disse har alt
av utstyr selv, og tydelig mye
backing og penger involvert fra
foreldre. På den andre siden
har du elever som ikke gjør
noe. De spiller kanskje bare på
PC, eller er bare hjemme. Det
er alvorlig når det blir så store
forskjeller i aktivitetsnivå. Det
blir vanskeligere å få jobb for de
som har få aktiviteter å vise til
Et gjennomgående tema for alle vi
har intervjuet i denne målgruppen er
at tilbud må aldersavgrenses svært
tydelig. Det kommer frem at det er
avgjørende for at man skal gå på et
tilbud at de andre deltagerne er i samme
alder, og det er ganske snevre rammer
det er snakk om: de fleste sier at de
kan tenke seg å gå på tilbud som er for
aldersgruppen 16-18 år, eller eventuelt
16-20 år. Hvis en arena domineres av
yngre ungdommer, unnlater mange
av de eldste ungdommene å gå på
aktiviteter der, til tross for at de egentlig
synes selve aktiviteten er interessant og
attraktiv. Er brukerne på et tilbud over
20 år kan det oppleves ukomfortabelt
for 16-åringen å gå der.
"" Å henge på Fysak er uaktuelt,
det er bare kids som har tatt over
hele stedet.
GUTT 18
LÆRER VGS
I N N S I K T S R A P P O RT
"" Mange av elevene som sliter med
2 0 1 6
░
4 6
Når det gjelder lokalisering av tilbud
ser vi tendens til at ungdom i denne
alderen har et sterkere ønske om å
delta på aktiviteter som er bydekkende.
De kan gjerne forflytte seg ut av
den bydelen de bor i, så lenge et
tilbud oppleves attraktivt, men vil
helst kunne bruke kollektiv transport
slik at de er uavhengige av foreldre
for å ta seg til og fra aktiviteten.
For mange er det et sterkt ønske at
fritidstilbudene legges til sentrum,
slik at de kan utvide vennekretsen sin,
oppsøke nye miljøer og finne nye og
større interessefellesskap. Igjen kan
dette sees i sammenheng med den
løsrivelses- og identitetsprosessen
denne aldersgruppen er midt oppe i.
For mange kan lokalmiljøet føles trangt
og lite appellerende, når man er på jakt
etter nye impulser.
For å få timeplanen til å gå opp, vil
denne målgruppen helst ha fritidstilbud
som er fleksible og åpne. De vil ikke
binde seg til noe som krever at de
stiller til faste tider hver uke, men
vil gjerne ha mulighet til å droppe
innom når de får ledig tid. Dette
kommer for eksempel til uttrykk i at
flere vi har snakket med har gått fra
å delta i lagidretter til å heller trene i
treningsstudio, fordi det kan de gjøre
når de selv har lyst og anledning. Fordi
så mange opplever at det stilles høye
krav til dem, er det et gjennomgående
tema at de ønsker fritidstilbud som ikke
fokuserer på prestasjoner og resultater.
Mange uttrykker at de heller ønsker å
finne tilbake til gleden ved å drive med
noe.
"" Vi drev mer med fritidsaktiviteter
før videregående. Kunne godt
tenke meg å gå på kurs i kreative
uttrykk nå, men bare dersom
det er for gøy, og at vi ikke skal
bedømmes eller få karakter.
Bare for gøy, ikke noe press! For
øyeblikket settes alt karakter
på. Musikklinjefag er egentlig
spennende, og utøvende musikk er
spennende, men på skolen mistet
vi det viktigste, nemlig at man
liker det man driver med.
JENTE 19
I tillegg til at skolen tar alt fokus, har
elever som går på kreative linjer også
mye øving, og flere uttrykker at de
opplever det som at de ikke har fritid
lengre.
Fra Novarapporten ser vi at andelen
som rapporterer om psykiske plager
i ungdomsårene er høy. Mest utbredt
er typiske stress-symptomer. På
ungdomstrinnet opplever tre av ti å
være «ganske mye» eller «veldig mye»
plaget av tanker om at «alt er et slit»
eller de «bekymrer seg for mye om
ting». På videregående er fire av ti
plaget av dette.
(Novarapport 08/16 s.73)
47
░
I N N S I K T S RA P P O RT
2 0 1 6
Det viktigste er å kunne
skape noe unikt, ikke
nødvendig å bli flinkest
mulig rent teknisk.
GUTT 18
Mens 12–15 åringene uttrykker glede
ved å få vise frem det de driver med
til andre, og å få anerkjennelse for
det de driver med, er ungdommene i
aldersgruppen 16–18 år mer opptatt
av sin egen glede og nytte av det de
gjør på. De uttrykker ikke det samme
behovet for å vise frem resultater av
det de gjør. Det er selve opplevelsen
som er viktig. Flere gir uttrykk for at de
gjerne kan dele erfaringer med venner
og likesinnede for å få inspirasjon og
innspill, men har mindre behov for
større eksponering.
"" Jeg har ikke behov for å stille ut
egne bilder, får gjerne inspirasjon
av å se andre sine bilder. Grunnen
til at jeg liker foto er behovet for
å finne noe fint og formidle det på
min måte.
JENTE 19
"" Det viktigste er å kunne skape noe
unikt, ikke nødvendig å bli flinkest
mulig rent teknisk.
GUTT 18
I N N S I K T S R A P P O RT
2 0 1 6
░
5 0
Det er mange som skisserer at de kan
tenke seg en fleksibilitet i tilbudet,
der de både kan være sammen med
venner, drive med noe fysisk og gjøre
kreative aktiviteter på samme sted.
Selv om man ønsker et avslappet og
åpent tilbud ønsker man at det skal
være mulighet for å gjøre noe der, det
er ikke nok å bare henge. Det skal være
ulike aktiviteter å velge i, og frihet til
å delta når man selv vil. De fleste gir
også uttrykk for at de kan tenke seg
workshops av kortere art, og at disse
gjerne kan ha bindende påmelding
og en lav påmeldingsavgift. Mange
etterlyser et møtested som er åpent
hver dag til faste tider, der det ikke er
nødvendig å melde seg på, og der man
kan komme å gå som man vil.
Alle ungdommene vi har snakket med
ønsker at fritidstilbudene skal være
bemannet, og at det skal være noen
ansatte som tar ansvar for det praktiske.
Det uttrykkes et klart ønske om at de
som skal jobbe på et møtested eller
fritidstilbud må besitte en kompetanse
innen ulike kreative uttrykk, slik at
ungdommen kan få veiledning og råd.
Det kommer frem at ungdommene
ønsker seg ansatte som er tilgjengelige
men ikke pågående, og det skal ikke
være påkrevd å delta i aktivitet.
"" Arrangementer som er billig men
har en viss flair. Litt som skjer
rundt arrangementet/selveste
konserten, for eksempel mat
og drikke, marked og lignende.
Viktig at man kan komme og gå.
Jeg har lyst til å lære om andre
mennesker og kulturer og høre
om deres livsstil. Og bli kjent med
mennesker fra en helt annen del
av verden. Mener det er viktig
hva medmenneskelighet er, kjenne
likhetene våre og forskjellene.
"" Hva ungdom vil ha generelt? Lav
terskel, billig kafé, på en fridag.
Mindre stressende men sosialt.
Lett og tilgjengelig sted å møte
venner hvor man er på lik linje
og hvor man utveksler tanker og
ideer. Men viktig at det er billig
nok og god kaffe, ikke automat!
JENTE 18
Denne målgruppen ønsker også
arrangementer, konserter og debatter.
Flere nevner at de ønsker å engasjere
seg, og vil gjerne selv være aktive i å
drive et tilbud for andre ungdommer.
Det er flere som gir uttrykk for at
fritidstilbudet godt kan kombineres
med samfunnsengasjement for miljø,
dyrevelferd, politikk osv. Det er også
mange som vektlegger at det må være
rimelige priser, slik at alle kan delta,
også de som bor på hybel eller av andre
årsaker ikke har så god økonomi.
JENTE 18
"" Tilbudene må være tilpasset til
både ressurssterke og til dem
som har litt mindre penger, det
er spesielt viktig når vi snakker
om ungdom. Man må ha noe som
er rettet mot mer enn bare en
målgruppe, det gjelder konserter,
arrangementer og generelt! Det
kan gjøres ved å blande miljø og
deres interesse og tilrettelegge
for dem. Attenåtti er et sted som
har mye potensiale men som blir
brukt for lite. Man burde fylle det
mer og reklamere godt for det.
JENTE 18
51
░
I N N S I K T S RA P P O RT
2 0 1 6
Hva ungdom vil ha
generelt?
Lav terskel, billig kafé,
på en fridag. Mindre
stressende men sosialt. Lett
og tilgjengelig sted å møte
venner hvor man er på lik
linje og hvor man utveksler
tanker og ideer.
JENTE 18
MARKEDSFØRING
Det kommer klart frem at ungdom
i denne aldersgruppen ikke synes
kommunens kulturtilbud er særlig godt
kjent. De ønsker bedre promotering,
og en mer publikumsvennlig
markedsføring. Fra Ungdommens
bystyre kommer det forslag om å lage
en app som samler alle tilbudene for
målgruppen, mens andre påpeker at en
enkel nettside ville gjort det enklere å
få oversikt. Det er ingen som oppgir
at de bruker kommunens nettsider,
informasjonen finner de heller gjennom
Facebook, Google eller gjennom
anbefaling fra venner.
"" Når det gjelder nettsider så er
Bergen kommune sin helt håpløs,
er kjempevanskelig å finne
fram. Også driver man jo ikke
akkurat og surfer inne på Bergen
kommune da. Bergen kommune
er litt sånn, åja, kommunen ja….
Syns BRAK har gode nettsider,
her er lett å finne fram. Ved en
eventuell ny side for ungdom bør
det være mest fokus på hva man
tilbyr, ikke hvem som tilbyr det.
www.Bergen.kommune.no/UNG
er sånn sett dårlig, fjern "Bergen
kommune" fra adressen. Det er
viktig at man finner relevant info
med en gang, at man slipper å
leite og å scrolle.
Flere påpeker at eventer på Facebook er
en god måte å markedsføre arrangement
på, for da ser man også hvem andre
som kommer, og man kan invitere
vennene sine på en effektiv måte. Dette
stemmer overens med det funnene våre
sier om at det sosiale aspektet er viktig
for ungdom i denne alderen. Det er ikke
bare viktig hva som skjer, men hvem
som kommer på aktiviteten. Er det noen
der man kan identifisere seg med, eller
er det «feil» miljø?
"" Vi trenger et nettsted! Facebook
er bra for sånt, men et eget
nettsted i tillegg ville hjulpet
veldig tror jeg. Jeg får som oftest
vite om tilbud gjennom venner,
plakater og Facebook.
JENTE 18
"" Trenger en organisert
plattform der det formidles om
kulturtilbudet.
JENTE 18
"" For å nå ungdom bør tilbudene
være gratis, man må bruke
Facebook og Instagram for å nå
ut med info. Mange må dele for at
det skal bli populært. Hvis det er
få som sier de skal gå, tror man
ikke det er noe bra, så man må få
mange til å si at de kommer på
Facebook.
Flere sier også at de synes det er en god
idé å lage messer eller samlinger der
ungdom blir presentert for ulike uttrykk
og aktiviteter på en uforpliktende måte.
Det kan også være en arena for å treffe
jevnaldrende med samme interesser.
"" Vi kan lage et messeaktig tilbud,
noe lignende jobbmesse, der man
samlet mange aktører innen et
interessefelt, for eksempel musikk.
Noe slikt kunne vekke oppsikt,
og gjøre flere nysgjerrige. Her
kunne man finne flere som liker
det samme.
JENTE 19
Samtidig kommer det klart frem i
svarene at Facebook ikke vil gi oversikt
over tilbudene, og den informasjonen
som er nødvendig for å skulle melde
seg på kurs. Mange savner en mer
helhetlig plattform for informasjon, og
en enklere måte å skaffe seg overblikk
på.
JENTE 19
GUTT 18
I N N S I K T S R A P P O RT
2 0 1 6
░
5 4
55
░
I N N S I K T S RA P P O RT
2 0 1 6
Når det gjelder nettsider så er
Bergen kommune sin helt håpløs,
er kjempevanskelig å finne fram.
Også driver man jo ikke akkurat og
surfer inne på Bergen kommune,
da! Bergen kommune er litt sånn,
åja, kommunen ja…
GUTT 18
F Ø L G E N D E P O V B L E U T A R B E I D E T:
1
En pliktoppfyllende jente på 17 trenger en pause fra
prestasjonsjaget som preger hele hennes tilværelse fordi, et
kreativt frirom vil hjelpe henne å finne glede og identitet.
◊◊◊◊◊
POINT OF VIEW
I tråd med Design Thinking-metodikken,
ble det utarbeidet fire Point of View
(POV). En POV er en kort beskrivelse
av brukeren, brukerens behov og en
innsikt som dette behovet springer ut
fra. En god POV er viktig for det videre
idéutviklingsarbeidet.
2
En engasjert mor til 13-årig jente som ikke liker idrett, ønsker en
oversikt over kulturtilbud som kan friste og motivere datteren til
aktivitet. Fordi sosial isolasjon er det hun frykter mest for barnet
sitt.
◊◊◊◊◊
3
En 16 år gammel gutt med brennende engasjement og stort
formidlingstalent, ønsker å drive frem et sosialt miljø rundt
interessen sin. Han trenger tilstrekkelig støtte og hjelp til å skape
miljøet – uten at han fratas sitt personlige eierskap og initiativ.
Fordi ekte ungdommelig engasjement smitter mer enn all verdens
voksen kompetanse.
◊◊◊◊◊
4
En 9. klassing som driver med Gaming og ikke har andre
fritidsaktiviteter, trenger et tilbud der han kan bruke sin (gaming-)
kompetanse til noe kreativt og meningsfylt i en sosial setting, fordi
selv gamere trenger å være sosiale IRL.
59
░
I N N S I K T S RA P P O RT
2 0 1 6
I DÉUTVIKLING /
TIDLIGE
PROTOTYPER
I N N S I K T S R A P P O RT
2 0 1 6
░
6 0
Basert på innsiktsarbeidet jobbet
man i ulike grupper med idéutvikling.
Som svar på de ulike POV'ene ble
det utarbeidet ulike enkle prototyper,
som ble presentert for aktuelle
målgrupper. Det anbefales å arbeide
videre med dette, i tett samarbeid
med Ungdommens bystyre.
61
░
I N N S I K T S RA P P O RT
2 0 1 6
UNGDOMSHUS
Prototype 2.0
Basert på POV #1, utarbeidet vi flere utkast til hvordan vi kan lage et
kreativt frirom. Idéen om å lage et ungdomshus kom fra ungdommenes
uttalte behov for lystbetonte aktiviteter med lav terskel for deltakelse, der det
samtidig er sosialt.
På bakgrunn av tilbakemeldingene på første enkle prototype, utarbeidet
vi et nytt utkast som ble testet blant ungdommene; vist under.
Rom for fysisk
aktivitet
Logo
Et stort rom med billig kafé, en
liten scene, mange sitteplasser og
utstyr til kreative aktiviteter.
Åpent kontorlandskap til lekseog organisasjonsarbeid.
Verksted
Lovlig
graffitivegg
Bysykler til utlån med
ungdomshusets logo
I N N S I K T S R A P P O RT
2 0 1 6
░
6 2
63
░
I N N S I K T S RA P P O RT
2 0 1 6
NETTSIDE
Prototype 2.0
Basert på POV #2, utarbeidet vi flere utkast til hvordan vi kan gi den aktuelle moren en
god og enkel oversikt over tilgjengelige fritidstilbud. Samtidig er det viktig at løsningen
har en moderne og ungdommelig look slik at den også blir brukt av ungdom.
Nivå 2
Hjem / dans
Nivå 1
Logo
Chat
Liste over mest populære grupperinger av
arrangementer/lenker med bilde
Søk
Chat: Snakke direkte
med kulturkontorene
Facebook
Hjem
Søk
Alternativ: 0 treff; prøv disse!
Filter: sted, aktivitettype, alder, dag
Nivå 3
Hjem / dans / aktivitet#1
Bilde/video som presenterer aktiviteten
Kart som viser hvor aktiviteten skal foregå
Video av en tidligere deltaker/kursholder som
forteller mer om hva dette er
Info om kursholder
Footer: fortelle om avsender
I N N S I K T S R A P P O RT
2 0 1 6
Facebook
░
6 4
Twitch
Logo avsender
Enkel og stor påmeldingsknapp
65
░
I N N S I K T S RA P P O RT
2 0 1 6
A N B E FA L I N G E R
1.
Funnene fra kartleggingen må reflekteres i fremtidige
budsjettmål, slik at kulturkontorene får mulighet til å jobbe
VEIEN VIDERE
Det er et omfattende innsiktsarbeid som er gjort i
forbindelse med prosjektet, og et stort antall medarbeidere
på kulturkontorene har fått opplæring i Design
Thinking-metodikken. Det har imidlertid ikke vært
mulig å gjennomføre en full ideutviklingsprosess med
prototyping av aktuelle løsninger innenfor den aktuelle
prosjektrammen. Det er viktig at funnene og innsikten
brukes aktivt i videre arbeid slik at både kulturtilbudet
og kommunikasjonen av tilbudet er mest mulig tilpasset
behovene.
målbevisst, i tråd med det publikum ønsker.
2.
Det bør lages et nytt sentrumsbasert ungdomshus i tråd med
prototypen fra DT-prosessen.
3.
Den anbefalte inndelingen på alder bør følges: 12–15 år
(8.–10. klasse) og 16–18 år (elever i videregående skole).
4.
Kommunikasjon og markedsføring rettet mot barn, unge og
foreldrene deres må bli publikumsvennlig. Dette innebærer
blant annet nye eksterne nettsider hvor publikums behov er
i fokus.
5.
Funnene fra kartleggingen må reflekteres i fremtidige planer
for ungdomsfeltet. Slike planer må også ta høyde for at feltet
er i kontinuerlig endring, og ha en empirisk forankring.
6.
Det bør gjennomføres nye kartlegginger annet hvert år.