Omverdenrapport 2016 - Landbruksdirektoratet

Omverdenrapport
2016
Omverdenen til norsk landbruk og
matindustri
RAPPORT NR. 5 / 2017
15.2.2017
Landbruksdirektoratet
Rapport:
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Avdeling:
Avdeling handel og industri
Dato:
15. februar 2017
Ansvarlig:
Seksjon markeds- og prisutvikling
Bidragsytere:
Avdeling handel og industri
Rapport-nr.:
5/2017
Forsidefoto: Colourbox.com
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
1
Landbruksdirektoratet
2
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
Forord
Landbruksdirektoratets Omverdenrapport 2016 beskriver de viktigste trekkene ved de internasjonale
rammene som norsk landbruk og matindustri opererer innenfor.
I rapporten redegjør vi først for noen av prosessene som påvirker den globale produksjonen av, og
etterspørselen etter landbruksvarer, både på kort og lang sikt. I løpet av 2016 har særlig Brexit og
valget av Trump som president i USA rystet internasjonale markeder, mens underliggende trender som
økonomisk utvikling, befolkningsvekst og klimaendringer også spiller inn. Videre gir vi status for de
viktigste handelsavtalene som påvirker norsk landbruk og matindustri. I kapittel 3, som er hoveddelen
av rapporten, beskriver vi utviklingen i internasjonale markeder for sentrale norske landbruksvarer.
Deretter går vi gjennom Norges handel med landbruksvarer i året som gikk. Hvert kapittel innleder
med hovedtrekk, merket i grønn boks. Rapporten har derfor ikke et eget sammendrag innledningsvis.
Omverdenrapporten er en del av Landbruksdirektoratets årlige innspill til Landbruks- og
matdepartementet i forkant av jordbruksforhandlingene, men er utformet for også å kunne gi en
oversikt over omverdenen til norsk landbruk og matindustri for andre interesserte.
Landbruksdirektoratets "Markedsrapport 2016 – Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske
landbruksråvarer og RÅK-varer" (rapport nr. 9/2017) beskriver markedsutviklingen i Norge, og ser i
tillegg på utviklingen i norsk dagligvarehandel.
Andre publikasjoner fra Landbruksdirektoratet, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Statistisk
sentralbyrå (SSB) m.fl. gir nærmere omtaler av utviklingen i norsk landbruk og
næringsmiddelindustri. Vi viser også til www.landbruksdirektoratet.no for mer informasjon og
tallmateriale om norsk landbruk, pris- og markedsutvikling for landbruksvarer og internasjonal handel.
Oslo, 15. februar 2017
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
3
Landbruksdirektoratet
Innholdsfortegnelse
Forord......................................................................................................................................................3
Innholdsfortegnelse ................................................................................................................................4
Ordliste ....................................................................................................................................................6
1 Verdensøkonomi og landbruksmarkeder ........................................................................................8
2016 preget av politiske omveltninger ..........................................................................................8
Etterspørselsveksten etter landbruksvarer vil avta ........................................................................9
Lavere vekst i produksjon og handel...........................................................................................10
Lave, men stigende, matvarepriser ..............................................................................................11
2 Handelsavtaler .................................................................................................................................17
WTO............................................................................................................................................17
Norges handelsavtaler utenom WTO ..........................................................................................18
Trump skaper usikkerhet om handelsavtaler ...............................................................................19
EFTA skal forhandle med Mercosur ...........................................................................................20
3 Internasjonale markeder for landbruksråvarer ...........................................................................24
Global produksjon og handel ......................................................................................................24
Korn og oljefrø – lavere produksjon, men mer handel................................................................26
Melk – økt melkeproduksjon i 2015, bedre balanse i markedet i 2016 .......................................33
Kjøtt.............................................................................................................................................42
Egg ..............................................................................................................................................53
Poteter, grønnsaker, frukt og bær ................................................................................................57
4 Norsk import og eksport av landbruksvarer ................................................................................64
Importen av landbruksvarer økte med 5 prosent i 2016 ..............................................................64
Norsk eksport av landbruksvarer økte med 8 prosent fra 2015 ...................................................71
Høy grad av selvforsyning for meieriprodukter, kjøtt og egg .....................................................74
4
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
Mindre grensehandel i 2016 ........................................................................................................77
Vedlegg ..................................................................................................................................................78
1 - Norges landbruksrelaterte handelsavtaler.....................................................................................78
2 - Kvoter for import av landbruksvarer til Norge.............................................................................79
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
5
Landbruksdirektoratet
Ordliste
Artikkel 19 i EØS-avtalen
Landbruksvarer er unntatt fra EØS-avtalen, men i tråd med artikkel 19 skal avtalepartene fortsette sine
bestrebelser med sikte på en gradvis liberalisering av handelen med landbruksvarer. Siste avtale under
artikkel 19 er fra 2010.
BNP
Bruttonasjonalprodukt. Verdien av et lands produksjon, vanligvis i et år.
Brexit
Fra British og exit. Betegner Storbritannias folkeavstemning 23. juni 2016 om å melde seg ut av EU.
EFTA
European Free Trade Association (Det europeiske frihandelsforbundet). Består av Island,
Liechenstein, Norge og Sveits.
FAO
Food and Agriculture Organization of the United Nations. FNs organisasjon for ernæring og landbruk.
Farm Bill
Politisk vedtak som definerer USAs landbrukspolitikk. Gjeldende Farm Bill (Agricultural Act of
2014) gjelder til og med 2017.
GSP
General System of Preferences. GSP-land er utviklingsland som får eksportere varer til Norge til en
lavere tollsats enn normal tollsats. De minst utviklede landene (MUL-landene) nyter full tollfrihet, og
omtales som nulltoll-land.
GMO
Genmodifiserte organismer
IGC
International Grains Council (Det internasjonale kornrådet). Mellomstatlig organisasjon som fremmer
samarbeid om og åpenhet i handelen med korn, stabile kornmarkeder og matsikkerhet.
IMF
International Monetary Fund (Det internasjonale valutafondet). Global organisasjon som fremmer
internasjonalt pengesamarbeid, finansiell stabilitet, internasjonal handel, sysselsetting, økonomisk
vekst og fattigdomsreduksjon.
Mercosur
Mercado Común del Sur (Det søramerikanske fellesmarkedet). Består av Argentina, Brasil, Paraguay,
Uruguay og Venezuela. Bolivia er i tiltredelsesprosess.
NAFTA
North Atlantic Free Trade Agreement. Frihandelsavtale mellom USA, Canada og Mexico. Trådte i
kraft i 2005.
6
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
NIBIO
Norsk institutt for bioøkonomi
OECD
Organisation for Economic Co-operation and Development (Organisasjonen for økonomisk samarbeid
og utvikling). Mellomstatlig organisasjon som fremmer økonomisk vekst og samarbeid.
OECD-FAO
OECD og FAO gir sammen hvert år ut rapporten OECD-FAO Agricultural Outlook.
RÅK-varer
Bearbeidede landbruksvarer (bakervarer, sukkervarer, supper, sauser, pizza mv.). Denne typen varer er
omfattet av en ordning med råvarepriskompensasjon (RÅK), der prisforskjellene på jordbruksråvarer
mellom Norge og utlandet blir kompensert. Slik skal næringsmiddelindustrien i Norge kunne
produsere og omsette industrielt bearbeidede jordbruksvarer basert på norskproduserte jordbruksråvarer og samtidig være konkurransedyktig med utlandet. RÅK-ordningen er forankret i EØSavtalens protokoll 3.
SPS
Sanitary and phytosanitary measures. Internasjonale standarder for mattrygghet, plante- og dyrehelse
som gjelder ved internasjonal handel.
SSB
Statistisk sentralbyrå
TTIP
Transatlantic Trade Investment Partnership. Handels- og investeringsavtale mellom USA og EU.
TTP
Trans-Pacific Partnership. Frihandelsavtale mellom 12 land: USA, Canada, Chile, Mexico, Peru,
Brunei, Malaysia, Japan, Singapore, Vietnam, Australia og New Zealand.
Utenlands bearbeiding
Produkt laget helt eller delvis med norske råvarer i utlandet, og importert til betingelser hvor man kun
betaler toll på utenlandske råvarer som inngår i produksjonen.
WTO
World Trade Organization (Verdens handelsorganisasjon). Global organisasjon som regulerer handel
mellom stater, etablert i 1995.
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
7
Landbruksdirektoratet
1 Verdensøkonomi og landbruksmarkeder
Siden finanskrisen har verdensmarkedet vært preget av lav økonomisk vekst, lave investeringer og
nedgang i internasjonal handel. Verdensøkonomien viser nå tegn til fremgang, men det er stor
usikkerhet knyttet til utviklingen fremover. Usikkerheten er blant annet knyttet til Storbritannias
utmelding av EU og valget av Donald Trump som president i USA.
Sammenlignet med det siste tiåret, er både befolkningsantallet og velstanden forventet å øke mindre
det neste tiåret. Med bakgrunn i dette forventer OECD-FAO at også etterspørselsveksten etter
landbruksvarer vil avta.
I likhet med etterspørselen forventer OECD-FAO at også veksten i produksjonen av landbruksvarer vil
bli lavere de neste ti årene. Dette forklares med fallende matvarepriser, velfylte lagre, og forventninger
om lavere økonomisk vekst og lavere etterspørselsvekst. I tillegg vil det være utfordringer knyttet til
tilgang på areal, klima- og miljøkrav, samt politikkendringer. Også internasjonal handel med
landbruksvarer er forventet å øke mindre de neste ti årene enn de foregående.
OECD-FAO regner med at økt etterspørsel fram mot 2025 vil dekkes av økt produksjon, i all
hovedsak gjennom produktivitetsforbedringer. De internasjonale prisene på landbruksvarer, justert for
inflasjon, vil derfor ligge relativt uendret i perioden.
I dette kapittelet omtaler vi noen av de viktigste prosessene og faktorene som påvirker produksjonen
av, etterspørselen etter og handelen med landbruksvarer. Internasjonale landbruksmarkeder er viktige
for norsk landbruk og matindustri, først og fremst gjennom Norges handel med landbruksvarer.
Vi har hentet informasjon fra flere kilder, men den årlige rapporten til OECD-FAO1 om utsiktene i
landbrukssektoren er hovedgrunnlaget for beskrivelsene av utviklingen i landbruket i verden og i ulike
regioner.
2016 preget av politiske omveltninger
Siden finanskrisen i 2007 har verdensmarkedet vært preget av lav økonomisk vekst, lave investeringer
og svakere vekst i internasjonal handel. Dette har vært med på å dempe den veksten i levestandard
man så før finanskrisen fant sted. OECD anslår at verdens BNP økte med rundt 3 prosent i 2016,
betydelig lavere enn trendveksten før finanskrisen2. Verdensøkonomien viser nå tegn til svak
fremgang. Selv om veksten i Kina fortsatt er lavere enn tidligere, er det først og fremst
utviklingslandene som vil stå for den største økningen fremover. I tillegg ser det ut til at både Brasil og
Russland er på vei ut av resesjonen, noe som også vil trekke veksten oppover.
Samtidig er det stor usikkerhet i verdensøkonomien. 2016 var et år preget av politiske omveltninger.
Storbritannia besluttet å melde seg ut av EU, og Donald Trump ble valgt til president i USA. Dette har
______
1
De to organisasjonene OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) og FAO (FNs organisasjon for
ernæring og landbruk) gir sammen hvert år ut rapporten OECD-FAO Agricultural Outlook. I denne rapporten viser vi til
OECD-FAO Agricultural Outlook 2016–2025 (http://www.agri-outlook.org/)
2
8
OECD Economic Outlook, volume 2016, issue 2
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
påvirket markedene i året som har gått, og ført til større usikkerhet for fremtiden. Noe av usikkerheten
er knyttet til risiko for økt proteksjonisme og motstand mot globalisering, noe som blant annet kan
føre til mindre interesse for internasjonale handelsavtaler. Eksempelvis besluttet Trump kun få dager
etter han ble innsatt som president å trekke USA ut av forhandlingene om frihandelsavtalene med 12
land i området rundt Stillehavet, det såkalte Trans-Pacific Partnership (TPP)3. I tillegg ønsker han å
reforhandle NAFTA-avtalen4 med Mexico og Canada. Trump har også stilt seg skeptisk til TTIPforhandlingene5 mellom USA og EU, uten at en vet hva som blir resultatet på sikt. Kapittel 2.3 omtaler
dette nærmere. Ifølge OECD vil økt proteksjonisme kunne føre til mindre internasjonal handel, økte
råvarepriser, og dempe den økonomiske utviklingen i mange land.
Etterspørselsveksten etter landbruksvarer vil avta
OECD-FAO forventer en lavere vekst i etterspørselen etter landbruksvarer i årene frem mot 2025. De
viktigste driverne bak etterspørsel etter landbruksvarer er befolkningsvekst, velstandsutvikling,
urbanisering og endrede forbruksvaner.
Ifølge OECD-FAO er verdens befolkning anslått til 8,1 mrd. i 2025, opp fra 7,4 mrd. i 2016. 95
prosent av denne økningen vil finne sted i utviklingsland. Dette tilsvarer en nedgang i
befolkningsveksten på rundt 1 prosent årlig frem mot 2025.
Det er svært ulikt hvor mye etterspørselen vil øke i de ulike regionene. Generelt har land med høy
inntekt en lav inntektselastisitet knyttet til etterspørsel etter landbruksvarer. Dette innebærer at en
høyere inntekt for forbrukerne ikke vil ha en vesentlig innvirkning på etterspørselen etter
landbruksvarer6. For lav- og mellominntektsland vil en inntektsøkning ha større betydning for
etterspørselen etter landbruksvarer. Samtidig vil en høy prosentvis inntektsøkning i land med relativt
lave inntekter ikke gi veldig store endringer i den absolutte inntekten, og dermed ha relativt lav
innvirkning på den globale etterspørselen etter landbruksvarer.
Det er i utviklingsland vi vil se størst prosentvis økning i inntekt per innbygger. Samtidig forventer
OECD-FAO en svakere økonomisk vekst i flere av de store fremvoksende økonomiene, for eksempel i
Kina. Dette vil dempe veksten i etterspørselen etter landbruksvarer fram mot 2025.
1.2.1 Størst økning i etterspørselen fra Asia
I følge OECD-FAO vil de industrialiserte landene stå for det største matforbruket også i 2025, men
forskjellen mellom industriland og utviklingsland vil være betydelig mindre enn i dag. I sin statistikk
differensierer OECD-FAO mellom afrikanske land sør for Sahara utenom Sør-Afrika (SSA), og andre
utviklingsland. I perioden fram mot 2025 vil etterspørselsveksten etter de fleste matvarer i SSA målt i
______
3
TTP (Trans Pacific Partnership) er en frihandelsavtale mellom 12 land: USA, Canada, Chile, Mexico, Peru, Brunei,
Malaysia, Japan, Singapore, Vietnam, Australia og New Zealand.
4
NAFTA (North Atlantic Free Trade Agreement) er en frihandelsavtale mellom USA, Canada og Mexico. Trådte i kraft i
2005.
5
TTIP (Transatlantic Trade Investment Partneship) er en handels- og investeringsavtale mellom USA og EU.
6
USDA, https://www.ers.usda.gov/topics/international-markets-trade/macroeconomics-agriculture/
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
9
Landbruksdirektoratet
prosent være betydelig høyere enn for resten av verden. En årsak til den høye veksten er det lave
gjennomsnittlige forbruket i dag, og selv med kraftig vekst vil forbruket fortsatt være rundt 20 prosent
lavere enn for andre utviklingsland. Samtidig er det også i dette området den største
befolkningsveksten vil finne sted, estimert til 33,6 prosent frem mot 2025. Til sammenligning er
tilsvarende vekst for andre utviklingsland på rundt 10,5 prosent.
I kategorien andre utviklingsland finner vi både de landene med størst befolkning og de mest
fremvoksende økonomiene. Etterspørselen i disse landene er forventet å øke for alle landbruksvarer,
men spesielt for sukker og vegetabilske oljer.
OECD-FAO anslår at den forventede økte etterspørselen etter landbruksvarer i all hovedsak vil dekkes
gjennom produktivitetsforbedringer, i tillegg til noen mindre endringer i landbruksareal og i antall dyr.
For landbruksvarer knyttet til avlinger, vil 80 prosent av de forventede økte produksjonsøkningene
komme som resultat av forbedringer og effektivisering. 20 prosent vil komme som resultat av økt
arealbruk.
Lavere vekst i produksjon og handel
I løpet av det siste tiåret økte produksjonen av landbruksvarer på verdensbasis med omkring 2,5
prosent årlig. I likhet med etterspørselen, er produksjonsveksten av landbruksvarer ventet å bli lavere
de neste ti årene enn i de foregående. Dette forklares i stor grad med fallende matvarepriser, velfylte
lagre, og forventninger om lavere økonomisk vekst og lavere etterspørselsvekst. I tillegg vil det være
utfordringer knyttet til tilgang på areal, klima- og miljøkrav, samt politikkendringer. OECD-FAO
estimerer nå en årlig produksjonsvekst på 1,5 prosent frem til 2025.
I dag er det Sørøst-Asia som produserer mest landbruksvarer. I perioden frem mot 2025 forventer
OECD-FAO at landbruksproduksjonen vil øke med nesten 20 prosent i denne regionen. Kjøtt vil stå
for størsteparten av økningen, omkring 40 prosent, mens kornsektoren og fiskeprodukter vil står for
mest av det øvrige.
Også internasjonal handel med landbruksvarer
er forventet å øke mindre de neste ti årene.
OECD-FAO anslår en gjennomsnittlig årlig
nedgang på rundt 1,8 prosent i perioden 2016 til
2025. Dette gjelder spesielt innenfor
kornsektoren og melkesektoren.
6
Årlig prosentvekst
5
4
3
Årsaken til nedgangen er sammensatt.
Forventninger om mindre økonomisk vekst i
fremvoksende land, som Kina, vil dempe
etterspørselen. Videre er det tendenser til mer
proteksjonistisk politisk utvikling i flere land,
med fokus på selvforsyning og importvern.
2
1
0
2006-2015
2016-2025
Figur 1: Årlig gjennomsnittlig vekst i internasjonal handel,
målt i kvantum
Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook 2016-2025
10
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Ifølge OECD-FAO vil nedgangen i internasjonal
handel ikke medføre betydelige endringer i hvor
stor andel av produksjonen som blir solgt på
verdensmarkedet.
Landbruksdirektoratet
Lave, men stigende, matvarepriser
FAOs matvareprisindeks7 måler månedlige endringer i de internasjonale prisene for en utvalgt gruppe
av matvarer (korn, vegetabilsk olje, melkeprodukter, kjøtt og sukker) vektet med gjennomsnittlig
eksportandel for de ulike gruppene. Figur 2 viser
utviklingen i matvareprisindeksen de siste 50
250
årene, både i nominelle (faktiske) priser og i
realpriser, altså justert for prisvekst (deflatert).
Indeks
200
2002-2004 = 100
Den viser at matvareprisene nådde en topp i 2011,
og deretter falt.
150
I 2016 endte prisindeksen på 161,5 poeng, en
nedgang på rundt 1,5 prosent fra året før.
Tilsvarende nedgang målt i reelle kroner var 3
prosent. Dette var det femte året på rad med
samlet nedgang i matvareprisene. Ved inngangen
til 2017 ligger prisindeksen an til å øke med om
lag 7,7 prosent fra 2016.
100
50
0
Nominell pris
Realpris
Figur 2: Utvikling i FAOs matprisindeks, nominelle og realpriser.
1961–2017
Realprisindeksen er deflatert med Verdensbankens Manufactures
Unit Value Index.
Kilde: FAO Food Price Index8
Ifølge FAO skyldes nedgangen i prisen de siste årene en betydelige tilbudsvekst i markedet, svakere
etterspørselsvekst som følge av lavere økonomisk vekst, lavere oljepriser og en fortsatt oppbygging av
lager. Figur 3 viser utviklingen i prisindeksen samlet og for kjøtt, meieri og korn, som er viktige varer
for norsk landbruk. Indeksen består i tillegg av sukker og vegetabilske oljer, men disse er ikke vist her.
Prisutviklingen for de ulike matvaregruppene omtales nærmere i kapittel 3.
______
7
http://www.fao.org/worldfoodsituation/foodpricesindex/en/
8
http://www.fao.org/worldfoodsituation/foodpricesindex/en/
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
11
Landbruksdirektoratet
300
280
Indeks 2002-2004=100
260
240
220
200
180
160
140
120
100
1 3 5 7 9 11 1 3 5 7 9 11 1 3 5 7 9 11 1 3 5 7 9 11 1 3 5 7 9 11 1 3 5 7 9 11
2011
2012
2013
Total matprisindeks
2014
Kjøtt
Meieri
2015
2016
Korn
Figur 3: FAOs matprisindeks, totalt og for kjøttvarer, meieriprodukter og korn. Per måned, 2011–2016
Kilde: FAO Food Price Index
Produksjonen av landbruksvarer er tradisjonelt svært væravhengig, noe som kan gi store
prisvariasjoner. I tillegg vil også tilgang på areal, produktivitet, og økonomiske støtteordninger kunne
ha betydning for den prisen bonden får for sine avlinger. Landbrukssektoren er også en energiintensiv
sektor, og prisene på landbruksvarer har tradisjonelt variert i takt med oljeprisen, se Figur 5. På
etterspørselssiden er som nevnt befolkningsvekst og velstandsutvikling de viktigste faktorene. Flere
markeder preges også av proteksjonisme i form av subsidier til nasjonale produsenter, skjerming av
det nasjonale markedet mot import eller eksportbegrensninger.
1
USD (2010)
0,5
0
-0,5
-1
-1,5
Figur 4: Gjennomsnittlige årlige prisendringer 2016–2025,
faste USD (2010)
Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook 2016-2025
12
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
I perioden frem mot 2025 anslår OECD-FAO
at de internasjonale prisene på landbruksvarer,
justert for inflasjon, vil ligge relativt flatt og
ikke avvike betydelig fra dagens nivåer. Det vil
imidlertid være relative forskjeller i
utviklingene innen de ulike varegruppene, som
vist i Figur 4. Kornprisen, sett under ett og
justert for inflasjon, vil gå noe ned. Også prisen
på kjøtt vil gå ned i perioden. Sistnevnte blir
forklart med svakere etterspørselsvekst samt
økende industrialisering i bransjen.
Prisøkningen for melkeprodukter forklares med
stigende etterspørsel etter melkepulver, spesielt
i Asia og Afrika.
Landbruksdirektoratet
1.4.1 Oljeprisen påvirker matvareprisene
Etter flere år med vedvarende høy oljepris falt den kraftig siste halvdel av 2014, og fortsatte å falle i
2015. Høye oljepriser hadde over lengre tid gitt insentiver for økte investeringer i oljeindustrien. I
USA gav dette seg utslag i en betydelig produksjon av skiferolje, og overskuddet av olje i markedet
trakk prisen ned. Historisk har oljekartellet OPEC9 bidratt til å opprettholde oljeprisen ved å redusere
sin produksjon dersom det blir overskudd i markedet. Høsten 2014 besluttet OPEC derimot ikke å
redusere sin produksjon trass i fallende oljepris og en relativ lav etterspørsel. Samlet bidro dette til
betydelig overskudd av olje på verdensmarkedet, store lagre av olje og en fortsatt fallende oljepris
utover i 2015.
Norge er en stor eksportør av olje, og fallet i oljeprisen reduserte statens inntekter betydelig. Sammen
med økt arbeidsledighet og en svekket norsk krone, spesielt mot dollar og euro, bidro dette til økt
usikkerhet rundt den norske økonomien.
Etter bunnivået i oljeprisen i fjor vinter har den nå tatt seg opp igjen. OECD-FAO forventer at prisen
på olje vil øke med i gjennomsnitt 8,3 prosent per år frem mot 2025. Samtidig er det stor usikkerhet
knyttet til utviklingen i oljeprisen fremover, spesielt for tilbudssiden. I november 2016 ble OPEClandene enige om å innføre begrensninger for oljeproduksjonen. Avtalen indikerer at
produksjonslandene er villige til å samarbeide, og kan bidra til å stabilisere og opprettholde prisene
fremover. Samtidig vil skiferoljeproduksjonen i USA også kunne ta seg opp igjen dersom oljeprisen
blir høy nok, noe som kan trekke oljeprisen i motsatt retning.
I tillegg til å påvirke et lands økonomi direkte, er olje en viktig innsatsfaktor i landbruket. Ettersom
landbrukssektoren er en energiintensiv sektor, vil endringer i oljeprisen påvirke matvareprisene.
Historisk utvikling kan tyde på at dette er tilfelle. Figur 5 viser utviklingen i oljepris og matvarepris
siden 2000.
______
9
Organization of Petroleum Exporting Countries: Algerie, Angola, Saudi Arabia, De forente Arabiske Emirater, Ecuador,
Iran, Irak, Kuwait, Libya, Nigeria, Qatar, Venezuela
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
13
Landbruksdirektoratet
Figur 5: Utvikling i oljepris, USD per fat, og FAOs matprisindeks, per måned 2000–2016.
Kilder: Oljepris, spotpris Brent blend: Thomson Reuters 10FAOS matprisindeks: FAO 2016, Food Price Index
En lavere oljepris gir lavere kostnader til drivstoff, både til maskinbruk og transport, og til
kunstgjødsel i landbruket. Dette reduserer produksjonskostnadene. Samtidig vil også andre faktorer
virke inn på matvareprisen, noe som kan svekke det direkte forholdet mellom oljepriser og
matvarepriser. Dette kan være værforhold, politiske føringer som avgifter og subsidier, økonomisk
vekst og valutakurser.
En endring i oljeprisen kan ha betydelig innvirkning på de ulike landenes økonomiske situasjon11. For
en netto importør av olje vil en lavere oljepris bety mindre kostnader knyttet til energiforbruk. Dette
kan på sin side trekke opp et lands økonomiske vekst, og dermed også levestandard og etterspørsel
etter landbruksvarer. For en netto eksportør av olje vil en lavere oljepris bety lavere inntekter, og på
sikt svekke landets økonomiske utvikling.
Produksjon av biodrivstoff utgjør i dag en betydelig andel av landbruksproduksjonen. En høy oljepris
gjør at alternative energikilder som biodrivstoff blir mer konkurransedyktige på pris, noe som trekker
etterspørselen opp, og dermed også prisen på råvarene. Råvarer til første generasjons biodrivstoff har
også tradisjonelt blitt produsert på bekostning av areal som kan benyttes til andre landbruksvarer, noe
som periodisk har økt prisen også for disse varene.
1.4.2 Svak norsk krone gir dyr import
I løpet av 2016 har norsk økonomi vist tegn til forbedring. Den svake kronekursen har bedret
situasjonen for store deler av norsk konkurranseutsatt industri, og lave renter har støttet opp under
innenlands etterspørsel. OECD forventer stigende økonomisk vekst i Norge i årene fremover, støttet
______
10US
11
14
Energy Information Administration (EIA), Europe Brent Spot Price, Månedlig FOB
Food Price Watch, World Bank Group, 98251. Year 9, Issue 19, June 2015
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
av et høyere privat konsum, en svak norsk krone og en forventning om at oljeinvesteringene vil ta seg
opp igjen.
Den norske kronen svekket seg betraktelig etter oljeprisfallet i 2014. Figur 6 viser utviklingen i norske
kroner mot euro, dollar, pund, danske og svenske kroner siden 2006. Etter nedgangen i kronekursen i
2015 flatet kronekursen noe ut i 2016, og ved årsslutt var den norske kronen noe sterkere mot samtlige
nevnte valutaer enn på samme tid året før.
14
140
13
120
12
Nok
10
80
9
Nok
100
11
60
8
7
40
6
20
5
4
2006
0
2007
2008
2009
2010
NOK/EUR
NOK/USD
NOK/SEK (høyre akse)
2011
2012
2013
2014
2015
NOK/GBP
NOK/100 DKK (høyre akse)
2016
Figur 6: Utvikling i kursen i utvalgte valutaer mot norske kroner fra 2006 til 2016.
Kilde: Norges Bank
Beslutningen om utmelding fra EU, kjent som Brexit, svekket det britiske pundet sommeren 2016.
Ved utgangen av 2016 var den norske kronen om lag 8 prosent sterkere mot pund enn ved samme tid i
fjor. Hvordan pundet utvikler seg videre vil påvirkes av hvordan Storbritannia forholder seg til Brexit
fremover, hvor raskt en utmelding fra EU vil komme og hvordan dette vil blir gjennomført. Tabell 1
viser den prosentvise endringen i kursen for de valutaene som presenteres i Figur 6 mot norske kroner.
Tabell 1: Endringen i utvalgte valutakurser mot norske kroner, i prosent
Euro
Dollar
Svenske kroner (SEK)
Danske kroner (DKK)
Pund
2015-2016
3,8
4
2,6
3,9
-7,9
2014-2016
11,2
33,3
6,9
11,4
9,7
2013-2016
19
42,9
8,8
19,2
23,7
Kilde: Norges Bank
Selv om den norske kronen de siste måneden ikke har vist tegn til å svekke seg ytterligere, er kronen
fortsatt svakere enn sammenlignet med årene før 2014. En svekket krone gjør det dyrere å kjøpe varer
i utenlandsk valuta, og prisene på importerte varer blir dermed høyere. Samtidig blir varer som er
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
15
Landbruksdirektoratet
priset i norske kroner billigere å kjøpe på verdensmarkedet. Dermed øker konkurransekraften for
norske varer både på hjemmemarkedet og ute.
For varer hvor Landbruksdirektoratet setter ned tollsatsen, vil ikke en endring i kronekursen ha stor
betydning for prisnivået i Norge. Dersom de internasjonale prisene er høyere enn norske, vil en
svekkelse i kronekursen bli kompensert ved at tollsatsen blir lavere. For varer uten toll, eller hvor
tollen ikke administreres, vil en svekket krone bety at innkjøpskostnadene for importerte varer øker.
Verdien av landbruksvareimporten har økt jevnt de siste årene. I 2016 importerte Norge
landbruksvarer for mer enn 62 mrd. kroner, 4,9 prosent mer enn året før. Samtidig er mengden
importerte varer tilnærmet uendret. Landbruksdirektoratet har beregnet hvor stor andel av
verdiøkningen som kommer fra endringer i valutakursen. Norges Banks årskurser dekker ikke
valutaene til alle land Norge importerer fra, kun rundt 86,6 prosent, men gir en indikasjon på
betydningen av valutakursendringene. I Tabell 2 er endringen i kronekursen mot hver valuta
multiplisert med andelen import fra den aktuelle regionen importen kommer fra. Disse er summert til
slutt.
Tabell 2: Endring i valutakurs fra 2015 til 2016 vektet med andel av importverdi fra 2016, i prosent
Opprinnelse
Eurosonen
Sverige
Brasil
Danmark
Storbritannia
USA
Kina
Andre land med oppgitt valutakurs1
Totalsum
Andel av samlet
importverdi 2016
39,1
9,4
6,4
8,9
4,2
3,1
2,4
13,0
86,6
Endring i
valutakurs
2015–2016
3,8
2,6
-1,2
3,9
-7,9
4,0
-1,6
6,9
Endring i
valutakurs *
andel av
importverdi
1,5
0,2
-0,1
0,4
-0,3
0,1
0,0
-0,2
1,5
1
Andre land som Norges Bank oppgir valutakurser for. Den øvrige 13,4 prosent andelen av norsk importverdi
kommer fra land som Norges Bank ikke publiserer valutakurser for.
Importverdien økte med om lag 4,9 prosent fra 2015 til 2016. Beregningene i tabellen viser at bare
omtrent 1,5 prosentpoeng av denne økningen forklares med valutakursendringene. Tilsvarende for
årene 2014 til 2015 var 6 prosentpoeng, av en samlet importøkning på 11,3 prosent. Etter fallet i
kronekursen i 2015 holdt kronekursen seg mer stabil i 2016. Endringen i valutakursen hadde derfor
mindre innvirkning på importverdien i 2016 enn året før. Kapittel 4 omtaler vår handel med
landbruksvarer nærmere.
16
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
2 Handelsavtaler
Verdens handelsorganisasjon (WTO) regulerer handel mellom stater, og dekker også landbruk. Fordi
det har vist seg vanskelig å komme til enighet om en stor og omfattende avtale, har en de senere årene
konsentrert seg om avtaler på enkeltområder. På den neste ministerkonferansen i Buenos Aires i
desember 2017, ser det ut til at internstøtte og matvarelagring blir viktige tema.
Norge har også en rekke handelsavtaler utenom WTO. I 2016 fortsatte forhandlingene med EU om en
ny såkalt Artikkel 19-avtale om handelsbetingelsene for landbruksvarer. Over 87 prosent av vår handel
med landbruksvarer er med land vi enten har, eller forhandler om, frihandelsavtale med.
Valget av Donalt Trump som ny president i USA har skapt usikkerhet blant annet rundt fremtiden til
handelsavtalene TTP i Stillehavsområdet og TTIP med EU. Dette er ikke avtaler hvor Norge er med
og forhandler, men spesielt TTIP kan få betydning for Norge.
EFTA, hvor Norge er medlem, og det søramerikanske fellesmarkedet Mercosur drøfter mulige
forhandlinger om en frihandelsavtale. Mercosur-landene, hvor Brasil og Argentina er de klart største,
er store produsenter og eksportører av landbruksvarer, bl. a. soya, kjøtt og korn.
WTO
Verdens handelsorganisasjon (WTO) er en global organisasjon som er viktig i reguleringen av handel
mellom stater. Siden juli 2016 er det 164 medlemsland i WTO. Norge har vært medlem siden
etableringen av GATT12, forløperen til WTO, i 1948 og WTO i 1995. Avtaleverket i WTO gir
medlemmene rettigheter og plikter. Dette sikrer forutsigbarhet og beskyttelse mot urimelig
forskjellsbehandling, men gir også plikter i form av tak på f.eks. handelsvridende støtte og tollsatser.
WTO har og en tvisteløsningsavtale. Denne gir regler og prosedyrer for konsultasjoner og løsning av
tvister mellom medlemmer av WTO om deres rettigheter og forpliktelser.
Landbruksavtalen er en del av WTO-avtalen. Den gir en definisjon på hva som er landbruksvarer i
WTO-sammenheng. Den definerer hvilke maksimale tollsatser Norge kan ha på de forskjellige
landbruksvarene, og den definerer importkvoter på noen landbruksvarer. Avtalen gir rettigheter til, og
samtidig begrensninger på, hvor mye vi kan støtte landbruket (såkalt internstøtte). I Nairobi i
desember 2015 vedtok ministerrådet i WTO at eksportstøtte skulle avvikles.
I 2001 startet Doha-forhandlingene i WTO. Disse er ikke formelt over, men i realiteten har en gitt opp
å komme frem til et samlet resultat på alle områder. Nå konsentrerer man seg om mindre omfattende
emner, heller enn store omfattende avtaler. Vedtaket fra Nairobi om å avvikle eksportstøtte er et
eksempel på det.
På landbruksområdet ser det ut til at den neste ministerkonferansen, som finner sted i Buenos Aires i
desember i 2017, kommer til å fokusere mest på internstøtte og en varig løsning for offentlig
matvarelagring. Internstøttediskusjonen, et område der både USA og Kina har sterke interesser, vil
______
12
General Agreement on Tariffs and Trade
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
17
Landbruksdirektoratet
kunne påvirkes av diskusjoner i USA knyttet til ny landbruksavtale (Farm Bill13). Diskusjonen i WTO
handler mest om det skal settes et samlet tak for handelsvridende landbruksstøtte for hvert
medlemsland.
Offentlig matvarelagring står øverst på agendaen til mange utviklingsland, der en midlertidig
fredsklausul14 mot søksmål i WTO skal avløses av en varig løsning etter 2017. Spørsmålet er om
utviklingsland skal ha rett til å gå ut over sine forpliktelser for prisstøtte i WTO dersom formålet er
offentlig matvarelagring.
Norges handelsavtaler utenom WTO
EU og Norge har gjennom EØS-avtalens artikkel 19 forpliktet seg til en jevnlig gjennomgang av
handelsbetingelsene for landbruksvarer for å undersøke mulighetene for en gjensidig fordelaktig
liberalisering. Høsten 2015 begynte EU og Norge formelt forhandlinger om ny såkalt artikkel 19avtale, og forhandlingene fortsatte gjennom 2016. Hvis forhandlingene munner ut i en avtale, vil dette
være den tredje artikkel 19-avtalen siden EØS-avtalen kom i 1995.
Totalt sett har Norge sammen med de andre EFTA-statene i dag 27 avtaler som omfatter 38 land, i
tillegg til avtalene med EU, EFTA, Færøyene og Grønland. Norge forhandler i dag gjennom EFTA
blant annet med Ecuador, India, Indonesia, Malaysia, Vietnam, og bilateralt med Kina. Det forventes
at de fremforhandlede avtalene med Filippinene, Georgia og Guatemala kan tre i kraft i løpet av 2017.
Handelen med de landene Norge har avtale med, eller har startet opp forhandlinger med, utgjør over
87 prosent av Norges handel med landbruksvarer.
______
13
Agricultural Act of 2014
14
Fredsklausul: Man har avtalt at man avstår fra å gå til sak dersom et land går ut over sine forpliktelser.
18
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
Tabell 3: Norges viktigste handelspartnere, rangert etter import- og eksportverdi, 2016
Rangering
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
Viktigste
opprinnelsesland
Sverige
Danmark
Tyskland
Nederland
Brasil
Spania
Frankrike
Italia
Storbritannia
Belgia
USA
Peru
Russland
Kina
Polen
Island
Canada
Sveits
Chile
Portugal
Importverdi i
mill.kr.
5809
5531
4828
4437
3966
3563
3406
3185
2623
1997
1940
1713
1677
1487
1373
1371
748
720
647
573
Litauen
Sør-Afrika
India
Marokko
Tyrkia
Thailand
Kenya
Latvia
Colombia
Finland
Med avtale
556
528
512
475
460
450
447
443
385
372
I prosess
Viktigste
bestemmelsesland
Sverige
Danmark
USA
Storbritannia
Tyskland
Finland
Nederland
Italia
Japan
Færøyene
Canada
Tyrkia
Russland
Hellas
Sør-Korea
Island
Frankrike
Kina
Australia
Sveits
De Forente Arabiske
Emirater
Spania
Polen
Belgia
Tsjekkia
Vietnam
Thailand
Hongkong, Kina
Litauen
Romania
Eksportverdi i
mill.kr.
1857
1453
1353
695
670
496
356
298
266
246
217
213
197
176
165
161
126
119
104
99
93
92
69
54
49
37
36
28
21
21
Uten avtale
Trump skaper usikkerhet om handelsavtaler
USA er en av de største produsentene og eksportørene av landbruksvarer, og både landets
landbrukspolitikk og handelspolitikk har dermed betydning for internasjonal handel med
landbruksvarer. I november 2016 ble Donald Trump valgt som president i USA. Det er foreløpig
usikkert hvordan dette vil forme den amerikanske handelspolitikken på sikt, men Trump har gjennom
valgkampen gitt klare signaler i proteksjonistisk retning.
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
19
Landbruksdirektoratet
Kort tid etter at Trump ble innsatt som president, besluttet USA å trekke seg ut av forhandlingene i
frihandelsavtalen TTP. Avtalen var ferdigforhandlet og underskrevet i februar 2016, men var ennå
ikke ratifisert av de ulike medlemslandene. Videre ønsker USA nå å reforhandle NAFTA-avtalen USA
har med Canada og Mexico. Formålet med avtalen er å eliminere handelsbarrierer mellom de tre
landene.
Det er fortsatt usikkert hva USA vil gjøre med den planlagte frihandelsavtalen med EU, TTIP. Avtalen
har vært under forhandling siden 2013 og er ennå ikke ferdig utarbeidet. Hvor stor betydning en slik
avtale vil ha for Norge, vil avhenge av hvordan avtalen faktisk blir, og hvorvidt Norge blir en del av
denne15.
USA vedtar normalt landbrukspolitikk for fem år av gangen. Gjeldende Farm Bill ble vedtatt i 2014
og gjelder for perioden 2014–2018. De viktigste endringene fra foregående Farm Bill var omgjøring
av støtte på grunnlag av areal og historisk avlingsstørrelse til subsidierte forsikringsordninger.
Arbeidet med neste Farm Bill, som er planlagt å komme i 2018, har nå startet, med første høring
planlagt i februar 2017.
EFTA skal forhandle med Mercosur
Det europeiske frihandelsforbundet EFTA, hvor Norge er medlem, har drøftinger med det
søramerikanske fellesmarkedet Mercosur om mulig oppstart av forhandlinger om en frihandelsavtale.
Eventuelle forhandlinger kan tidligst komme i gang sommeren 2017. En avtale vil dekke mange flere
sektorer enn landbruk, men Mercosur-landene er store både produsenter og eksportører av
landbruksvarer. En avtale vil derfor kunne få betydning for Norges handel med landbruksvarer og for
norsk landbruk.
Mercosur og EU er allerede i gang med å forhandle om en frihandelsavtale, men i EU har det vært stor
motstand mot forhandlingene fra landbrukshold. Det er særlig liberalisering av handelen med
storfekjøtt, kylling og etanol en er bekymret for, noe som kan begrense EUs villighet til å åpne opp
disse markedene overfor Mercosur. Både den argentinske og den brasilianske presidenten har på sin
side nylig tatt til orde for å få fortgang i forhandlingene mellom de to handelsblokkene.16
______
15
Nærings- og fiskeridepartementet; Konsekvenser for Norge av et handels- og investeringspartnerskap mellom EU og USA.
(https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/nfd/ttip_konsekvenser_for_norge.pdf). NUPI; TTIP and Norway:
Impact and trade policy options (http://www.nupi.no/en/Publications/CRIStin-Pub/TTIP-and-Norway-Impact-and-tradepolicy-options)
16
20
Agra Facts, 7-17 og 11-17
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
2.4.1 Hva er Mercosur?
Fellesmarkedet Mercosur ble etablert i 1991 av
Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay.
Organisasjonens hovedformål er
handelssamarbeid både mellom medlemmene
og med andre land. I 2006 ble Venezuela
innlemmet i forbundet, og Bolivia anses fra
2015 som i prosess med å tiltre som medlem.
Dermed dekker Mercosur det meste av det
geografiske Sør-Amerika, jf. kartet, og rundt 76
prosent av regionens BNP17. De fem
medlemslandene har til sammen nærmere 285
mill. innbyggere.
medlemsland
i prosess
assosiert stat
ikke medlem
Mercosur har også knyttet til seg de fleste andre
land i regionen. Chile, Colombia, Ecuador,
Guyana, Peru og Surinam har status som
assosierte stater, som blant annet innebærer
frihandlesavtaler med Mercosur. Disse landene
har møte- og talerett på møter om temaer av
felles interesse.
Figur 7: Kart over medlemslandene i Mercosur,
medlemmer i prosess og assosierte stater.
Den politiske styringen av Mercosur skjer gjennom Rådet for fellesmarkedet (Consejo del Mercado
Común), hvor medlemslandenes utenriks- og finansministre sitter. Rådets vedtak er bindende for
medlemslandene. Mercosurs utøvende organ, også når det gjelder forhandlinger om frihandelsavtaler,
er Gruppen for fellesmarkedet (Grupo Mercado Común), som hovedsakelig består av representanter
fra medlemslandenes regjeringsapparat.
2.4.2 Landbruk og handel i Mercosur
Landene i Mercosur både produserer og eksporterer store mengder landbruksvarer. Det er vanskelig å
sammenstille produksjonstall for de ulike sektorene og landene. Eksporten de senere årene illustrerer
likevel både produksjonen av og fremtidig eksportpotensial for landbruksvarer i regionen. Råvarer
som soyabønner og korn dominerer eksporten, men regionen eksporterer også mer bearbeidede
landbruksvarer18.
De to store landene Brasil og Argentina står for rundt 90 prosent av Mercosurs samlede eksport av
landbruksvarer målt i verdi, jf. Figur 8. Dette tilsvarer henholdsvis nærmere 79 og 35 mrd. USD.
______
17
Bruttonasjonalprodukt. Samlet BNP for Mercosur-landene er for 2017 beregnet til 2 950 mrd. USD. Kilde: Det
internasjonale valutafondet (IMF), 2017
18
Estimert til ca. 20 prosent, jf.
https://publications.iadb.org/bitstream/handle/11319/7008/El_comercio_agropecuario_MERCOSUR.pdf
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
21
Landbruksdirektoratet
Uruguay og Paraguay har en samlet landbrukseksport på henholdsvis 6,6 og 5,4 mrd. USD, mens
Venezuela eksporterer for under 66 mill. USD. Figuren viser de største varegruppene i Mercosurs
eksport, og fordelingen per land.
Brasil
62,6 %
50 000
Uruguay
5,3 %
Mill. USD
Paraguay
4,3 %
60 000
Venezuela
0,1 %
Argentina
27,7 %
40 000
30 000
20 000
10 000
0
Total eksport: 126 mrd. USD
Brasil
Argentina
Uruguay
Paraguay
Figur 8: Mercosurs eksport av landbruksvarer fordelt på land, mill. USD
Kilde: UN Comtrade, siste tilgjengelige tall (2015 for Argentina, Brasil og Paraguay, 2014 for Uruguay, 2013 for
Venezuela). Eksporttallene inkluderer handel mellom Mercosurs medlemsland, anslagsvis rundt 10 prosent 19. Figuren viser
kun tall for Mercosurs fullverdige medlemmer.
Mercosur-landene eksporterte i 2015 soyabønner (kap. 12 i tolltariffen) og soyamel (kap. 23 i
tolltariffen) for henholdsvis 29 og 18 mrd. USD, tilsvarende 75 og 49 mill. tonn. Den totale
kjøtteksporten (kap. 2 og 16 i tolltariffen) var på nærmere 19 mrd. USD, eller 7,4 mill. tonn. Av dette
var rundt 4,2 mill. tonn fjørfekjøtt og 1,7 mill. tonn storfekjøtt. Brasil er verdensledende i eksporten av
storfekjøtt, og er også blant de største eksportørene av svine- og fjørfekjøtt, jf. kapittel 3.4.
Korneksporten (kap. 10 i tolltariffen), hvor mais utgjør over 70 prosent, hadde en verdi på om lag 12
mrd. USD, tilsvarende 62 mill. tonn. Mercosur eksporterer også betydelige mengder meierivarer (jf.
kapittel 3.3), frukt og grønnsaker.
Selv om Brasil dominerer eksporten totalt, varierer det hvor stor andel av Mercosurs eksport landet
står for. Rundt 77 prosent av kjøtteksporten og 72 prosent av soyabønneeksporten er fra Brasil.
Argentina er derimot største eksportør av soyamel, fordi landet prosesserer en større andel av sin
soyabønneproduksjon innenlands. Argentinas eksport av hvete, mais og soya er ventet å øke fremover
etter at landet kuttet eksportskattene for disse produktene i desember 2015. Brasil og Argentina er
også nevnt i kapittel 3.2 om korn.
______
19
22
https://publications.iadb.org/bitstream/handle/11319/7008/El_comercio_agropecuario_MERCOSUR.pdf
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
2.4.3 Norge importerer fra Mercosur
Norge importerer allerede landbruksvarer fra Mercosur
for omtrent 5,62 mrd. kroner20. Mye av dette er varer
som kaffe og tropiske frukter som vi ikke produserer i
Norge, og som importeres tollfritt. De største
varegruppene er likevel soyabønner og soyamel, som er
proteinråvarer som både fiskefôr- og kraftfôrindustrien
er avhengige av. Over 90 prosent av vår
landbruksvareimport fra Mercosur kommer fra Brasil.
Oversikten over viser at landene i Mercosur er
verdensledende både produsenter og eksportører av flere
landbruksvarer som også er viktige produksjoner i
Norge, slik som kjøtt og korn. Prisnivået i Mercosur er
også betydelig lavere enn i Norge, og den store
eksporten fra Mercosur illustrerer at de er
konkurransedyktige på verdensmarkedet for mange
varer. For at Mercosur-landene skal få adgang til
europeiske og norske markeder, er imidlertid standarder
for mattrygghet (såkalte SPS21-tiltak) viktige, og dette
kan bli viktig i forhandlingene om frihandelsavtaler. En
handelsavtale mellom EFTA og Mercosur kan få
betydning for Norges handel med landbruksvarer. En
avtale mellom EU og Mercosur kan også påvirke Norge
indirekte.
Stor andel GMO i Mercosur-landene
Per i dag er ingen genmodifiserte
organismer (GMO) tillatt å importere til
eller produsere i Norge. GMO er mye
brukt i produksjonen av soyabønner og
mais, og andelen av disse varene som er
GMO er økende både i verden og i
Mercosur-statene. Både soya og mais er
viktige eksportartikler for Mercosurlandene.
Ifølge det internasjonale kornrådet
(IGC) er andelen GMO i Brasils og
Argentinas maisproduksjon henholdsvis
85 og 95 prosent. Av soyaproduksjonen
er 100 prosent GMO i Argentina, mot
95 prosent i Brasil. En viktig årsak til at
norsk import kommer fra Brasil, er
garantien for GMO-frihet.
______
20
SSB, tall for 2015
21
Sanitary and phytosanitary measures
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
23
Landbruksdirektoratet
3 Internasjonale markeder for landbruksråvarer
Sammenlignet med forrige periode, har produksjonen på verdensbasis økt for de fleste sektorene vi
følger. Den prosentvise økningen var størst for mais og epler, mens produksjonen av kjøtt holdt seg
ganske stabil. Det varierer hvor stor andel av de ulike landbruksproduksjonene som handles
internasjonalt. Sektoren med høyest andel eksport er korn, etterfulgt av kjøtt og epler. Egg og friske
grønnsaker omsettes i liten grad på det internasjonale markedet.
Kapitlene 3.2 til 3.6 omtaler sektorene korn, melk, kjøtt, egg, poteter, grønnsaker, frukt og bær
nærmere.
Global produksjon og handel
Tabell 4 gir en samlet oversikt over verdens produksjon av noen av de viktigste landbruksvarene, og
andelen av produksjonen som handles internasjonalt. Tabellen er basert på siste tilgjengelige tall for de
enkelte sektorene. Tabellen viser ikke total produksjon av landbruksvarer i verden, men gir et bilde av
omfanget av produksjon i mengde og handel innenfor de mest sentrale sektorene. Målt i mengde er
korn den klart største landbruksproduksjonen, etterfulgt av melk.
Tabellen viser at produksjonen har økt for nesten alle sektorer sammenlignet med forrige periode, og
mais peker seg ut som varen med størst vekst i absolutt mengde. Økningen var på 8 prosent.
Epleproduksjonen økte med 5 prosent. Produksjonen av friske grønnsaker har også økt i mengde, med
35 mill. tonn, tilsvarende rundt 3 prosent. Den samlede kornproduksjonen økte også kraftig fra
foregående år, men i prosent var den på bare 4 prosent. Produksjonen av melk økte med 2 prosent, og
egg med 3 prosent. Kjøtt hadde en svak økning på knappe 0,2 prosent.
Hvor stor andel av produksjonen som handles internasjonalt varierer mye både mellom sektorer og
innenfor hver sektor. Hvor lagringsdyktig en vare er og den geografiske konsentrasjonen av
produksjonen, er blant det som påvirker i hvor stor grad det handles med landbruksvarer. Størrelsen på
produksjonen, etterspørselstrender og priser er andre viktige faktorer. Av varene i Tabell 4 er hvete
den varen det handles klart mest med som andel av produksjonen – hele 22 prosent – mens andelen for
korn totalt er 15 prosent. Varene som i minst grad eksporteres er friske grønnsaker og egg. Andelen av
produksjonen som handles internasjonalt kan svinge litt fra år til år, men holder seg i store trekk
ganske stabil.
I de følgende kapitlene beskriver vi utviklingen i de ulike markedene den siste tiden, både produksjon,
handel og priser.
24
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
Tabell 4: Verdens produksjon av de viktigste jordbruksvarene, og andel som handles internasjonalt, siste tilgjengelige tall
Korn
Melk
Kjøtt
totalt
hvete
mais
ris
totalt
storfe
fjørfe
svin
lam
Egg
Poteter/grønnsaker/ poteter
frukt/bær
friske
grønnsaker
epler
Total
produksjon
Endring siste
(mill. tonn)
år (mill. tonn)
2 576
+99
752
+16
967
+73
474
+10
799
+14
320
+0,6
68
+0,2
116
+1,0
117
-0,7
14
+0,1
70
+2
382
+6,9
1 169
85
+35
+3,8
Andel som handles
internasjonalt
15 %
22 %
13 %
9%
9%
10 %
13 %
11 %
7%
6%
3%
3%
Tilsvarende
andel året før
15 %
22 %
14 %
8%
9%
9%
13 %
11 %
6%
9%
3%
3%
2%
10 %
1%
11 %
Korn: Inkluderer alt korn og ris, og er prognoser for kornåret 2016–2017. Kilde: IGC
Melk: Foreløpige tall for 2015. (Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook 2016–2025)
Egg: Produksjon i 2014 og eksport i 2013. Andel handel er sum eksport av egg og eggprodukter i prosent av total produksjon
i 2013. Kilde: FAO
Kjøtt: Prognose for produksjon og handel i 2016 (Kilde:FAO)
Poteter, friske grønnsaker, frukt og bær: Produksjon i 2014 (FAO), eksport i 2014 (UN Comtrade)
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
25
Landbruksdirektoratet
Korn og oljefrø – lavere produksjon, men mer handel
Verdens samlede kornproduksjon gikk litt ned i 2015–2016, til 2 005 mill. tonn. Det var særlig
maisproduksjonen som falt fra året før. Etter flere gode kornår er likevel kornlagrene velfylte.
Kornåret 2016–2017 er ventet å gi ny produksjonsrekord, med 90 mill. tonn mer korn enn i 2015–
2016. Produksjonen av soyabønner øker år for år, og er ventet å bli nesten 335 mill. tonn.
377 mill. tonn korn ble handlet på det internasjonale markedet i 2015–2016, og andelen eksport av
total produksjon nådde dermed ny rekord på 17 prosent. Hvete er det kornslaget det handles mest med,
både i mengde og andel av produksjonen. Eksporten av korn og soyabønner er konsentrert til en
håndfull land.
Internasjonale priser på hvete gikk jevnt over ned gjennom 2016, takket være god produksjon og store
lagre. Maisprisene gikk derimot samlet sett opp, etter et kraftig prishopp før sommeren.
Prissvingninger internasjonalt påvirker likevel norske importører i liten grad, fordi ordningen med
nedsatt toll absorberer de fleste endringer i både priser og valutakurs.
3.2.1 Verdens kornproduksjon gikk litt ned i 2015–2016
2 200
2 000
1 800
1 600
1 400
1 200
1 000
800
600
400
200
-
30 %
25 %
20 %
15 %
10 %
Sluttlager
Produksjon i mill. tonn
Verdens samlede produksjon av korn var på nærmere 2 005 mill. tonn i 2015–2016. Dette var litt
lavere enn de to foregående årene, som Figur 9 viser, men utgjorde likevel en økning på 26 prosent
sammenlignet med ti år tidligere. Ifølge prognosene fra det internasjonale kornrådet (IGC) per januar
2017, kommer global kornproduksjon til å øke med 4 prosent til 2 095 mill. tonn i 2016–2017. Av
dette utgjør mais rundt halvparten, og hvete 36 prosent.
5%
0%
Mais
Hvete
Bygg
Annet korn
Sluttlager som andel av forbruk
Figur 9: Utviklingen i total kornproduksjon i verden og sluttlager som andel av forbruk 22
Kilde: IGC
*Estimat
**Prognose
______
22
Sluttlager er differansen mellom tilgang på korn og forbruk et kornår. Sluttlager som andel av forbruk er sluttlager delt på
forbruk i gjeldende kornår.
26
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
Flere gode kornår på rad har bidratt til å bygge opp kornlagrene verden over. Etterspørselen etter korn
har også økt, særlig til fôr, men mindre enn produksjonsveksten. Som figuren viser var totale
kornlager som andel av forbruket på hele 25 prosent, som er ny rekord. Store lagre kan bidra til å
dempe svingninger i både produksjon og priser. Det er likevel ikke slik at alt korn på lager er
tilgjengelig på verdensmarkedet, og det er vanskelig å si hvordan ulike land med kornlager vil reagere
for eksempel ved et voldsomt fall i produksjonen eller prisøkning. Flere av de største produsentene av
både hvete og korn totalt eksporterer lite eller ingenting av sin avling. Kornproduksjonen er dessuten
konsentrert om få land – verdens fem største kornprodusenter, som vist i Tabell 5, står for hele 65
prosent av den globale produksjonen.
Tabell 5: De fem største produsentene av alt korn og hvete, endring siste år og andel av global produksjon, 2015–2016.
Tall i 1 000 tonn og prosent
Totalt korn*
Andel av
Endring
global
siste år produksjon Land
Hvete
Produksjon
Andel av
(1 000
Endring
global
tonn)**
siste år produksjon
Land
Produksjon
(1 000 tonn)**
1 USA
424
-2 %
22 % EU
160
2%
19 %
2 Kina
364
4%
17 % Kina
130
3%
17 %
3 EU
311
-5 %
14 % India
87
-10 %
11 %
4 India
125
-10 %
6 % Russland
61
3%
10 %
99
-1 %
5 % USA
56
2%
8%
2 005
-2 %
736
1%
5 Russland
Verden
Verden
Kilde: IGC
*Totalt korn ekskl. ris og oljefrø
**Produksjon basert på produksjonsår for det enkelte kornslag og produksjonsland
Hvete
Som tabellen viser, var den globale produksjonen av hvete i 2015–2016 på 736 mill. tonn. Dette var 6
tonn mer enn året før, og hele 135 tonn eller 23 prosent høyere enn ti år tidligere. Mange av de store
produsentlandene økte sin produksjon fra 2014–2015, mens India, Canada og Argentina produserte til
sammen 14 mill. tonn mindre.
For 2016–2017 forventer IGC en total produksjon på nesten 752 mill. tonn, og det blir dermed det
fjerde året på rad med rekordstore avlinger. EU er samlet sett den største produsenten med 144 mill.
tonn, men prognosen viser likevel 10 prosent lavere tall enn 2015–2016. EU sleit høsten 2016 med
tørke og dårlig vær, som gikk hardt ut over både mengden og kvaliteten på kornet.
Mais
Mais utgjør om lag halvparten av verdens kornproduksjon, og det var særlig lavere maisavlinger som
trakk ned den totale kornproduksjonen i 2015–2016. Sammenlignet med 2014–2015 ble det produsert
5 prosent mindre mais, totalt 970 mill. tonn. USA står for over 35 prosent av den globale
produksjonen, og nedgangen på verdensbasis skyldtes lavere avlinger både der og i Brasil, EU og
Ukraina. USA og Brasil er også store soyaprodusenter, og én av grunnene til den lavere
maisproduksjonen i 2015–2016 var at flere bønder heller satset på soya. I EU, og dets største
maisprodusent Frankrike, var det heller dårlige værforhold som forårsaket nedgangen.
Maisproduksjonen er ventet å øke igjen i 2016–2017, til ny rekord på nesten 1 045 mill. tonn, ifølge
IGC. Det er først og fremst takket være store avlinger i USA som allerede er høstet, men det er også
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
27
Landbruksdirektoratet
ventet kraftig økning i Brasil. Argentina har også økt sin maisproduksjon betydelig de siste årene.
Maisen på den sørlige halvkule høstes inn mellom februar og mai.
Soyabønner
Fordi soyabønner ikke er en kornart i tradisjonell forstand, er det ikke regnet med i produksjonstallene
presentert ovenfor. Soya produseres likevel ofte på de samme arealene som korn, særlig mais, og
markedet for soya henger tett sammen med kornmarkedene for øvrig. Soyabønner er verdens mest
produserte oljefrø, og bearbeides blant annet til olje og mel som brukes til mat, biodrivstoff og
dyrefôr.
Total produksjon i 2015–2016 var over 315 mill. tonn, en økning på 34 prosent på ti år. USA står for
om lag 35 prosent av den globale produksjonen, men Brasil har også økt kraftig de senere årene. I
2016–2017 er den globale soyaproduksjonen ifølge IGC ventet å øke med 6 prosent til nesten 335
mill. tonn, hvorav 117 mill. tonn i USA og 103 mill. tonn i Brasil. Tredje største produsent er
Argentina, hvor produksjonen i 2016–2017 er ventet å bli på 53 mill. tonn. Disse tre landene står
dermed for 82 prosent av verdens samlede produksjon, og gjør at soyaproduksjonen er konsentrert på
langt færre land enn annen kornproduksjon.
3.2.2 Korneksporten vokste i 2015–2016
Korn er blant de landbruksvarene det handles mest med internasjonalt, både målt i mengde og andel av
total produksjon. I 2015–2016 ble 344 mill. tonn korn handlet på tvers av landegrensene, 7 prosent
mer enn året før. Fordi produksjonen av korn gikk litt ned det samme året, førte det til at kornhandelen
som andel av produksjonen nådde sitt hittil høyeste nivå på 17 prosent. Handelsveksten har vært mulig
takket være store kornlagre etter flere gode kornår hos mange av de store produsentlandene.
Hvete er den kornvaren som handles mest på tvers av landegrenser, og på verdensbasis eksporteres
rundt 22 prosent av hveten ut av produksjonslandet. Til sammenligning handles 14 prosent av verdens
maisproduksjon over landegrensene, tilsvarende 136 mill. tonn i 2015–2016. Soyabønner, som ikke er
medregnet i den totale kornhandelen, blir i enda større grad handlet internasjonalt. Hele 42 prosent av
produksjonen, eller 134 mill. tonn, ble i 2015–2016 eksportert.
Ifølge IGC vil den samlede handelen med korn falle litt i 2016–2017, til 340 mill. tonn, men det er
ventet mer handel med hvete og kun en liten nedgang for mais. Eksporten av soyabønner har økt med
nesten 50 prosent de siste fem årene, og forventes å fortsatt øke, til 137 mill. tonn.
28
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
350
20 %
18 %
16 %
250
14 %
200
12 %
10 %
150
8%
100
6%
Eksportandel
Eksport i mill. tonn
300
4%
50
2%
-
0%
Mais
Hvete
Bygg
Annet korn
Eksport som andel av produksjon
Figur 10: Utviklingen i global kornhandel fordelt på kornslag og handel som andel av produksjon av korn
Kilde: IGC
*Estimat
**Prognose
Tabell 6 viser hvilke fem land som var de største eksportørene av henholdsvis korn totalt og hvete i
2015–2016. Selv om de største eksportørene ofte er de samme fra år til år, varierer eksporten per land
ofte mer enn produksjonen. For eksempel passerte Argentina både Russland og Canada som fjerde
største korneksportør i 2015–2016, blant annet fordi eksportskattene på korn ble fjernet eller kraftig
redusert etter presidentskiftet desember 2015.
Tabell 6: De fem største eksportørene av alt korn og hvete, eksportandel av landets produksjon og landets andel av global
eksport 2015–2016. Tall i 1 000 tonn og prosent
Land
Totalt korn*
Eksportandel
Eksport
av
(1000 tonn)
produksjon
Andel av
global
eksport Land
Hvete
Eksportandel
Eksport
av
(1000 tonn)
produksjon
Andel av
global
eksport
1 USA
79
19 %
23 % EU
36
22 %
22 %
2 EU
52
17 %
15 % Russland
25
42 %
15 %
3 Ukraina
39
64 %
11 % Canada
22
78 %
13 %
4 Argentina
35
59 %
10 % USA
21
38 %
13 %
5 Russland
35
35 %
10 % Ukraina
17
64 %
11 %
344
17 %
Verden
164
22 %
Verden
Kilde: IGC
*Totalt korn ekskl. ris og oljefrø
Eksport er basert på handelsår (går fra juni til juli), mens produksjon er basert på produksjonsår for det enkelte kornslag og
produksjonsland
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
29
Landbruksdirektoratet
Mens importen av korn er spredt ut over et stort antall land over hele verden, er eksporten svært
konsentrert. Som tabellen viser, er eksporten av hvete klart dominert av EU. I 2015–2016 økte både
Russland og Ukraina sin eksport, mens USA har reduserte sin ganske kraftig de siste to årene.
De fem største maiseksportørene sto i 2015–2016 for 80
prosent av eksporten, mens tilsvarende andel for hvete var
74 prosent. Mais er den kornvaren som handles nest mest
etter hvete, og 136 mill. tonn ble flyttet over landegrensene
i 2015–2016. USA og Argentina var de største
eksportørene, etterfulgt av Ukraina og Brasil.
USA og Brasil er de klart største soyaeksportørene, og står
alene for 83 prosent av den globale eksporten.
Ukraina og Argentina er de landene som eksporterer høyest
andel av sin samlede kornproduksjon, i tillegg til Canada
for hvete.
3.2.3 Hveteprisene ble lavere i 2016
Det er stor variasjon i kvaliteten på
mathveten som handles på
verdensmarkedet, og hva
importørene etterspør varierer også
stort. Ifølge amerikanske
hvetebønders bransjeorganisasjon
US Wheat, kommer det meste av
hvete med høyt proteininnhold (13
prosent og oppover) fra bare seks
land: Australia, Canada, Kasakhstan,
Russland, Ukraina og USA.
Mesteparten av hveten som
importeres til Norge kommer
imidlertid fra EU.
Internasjonale kornpriser har i store trekk gått ned de siste
fire årene, fra en historisk topp høsten 2012. Da var det særlig mais- og soyaprisene som var høye,
mens hveteprisen på det tidspunktet lå litt lavere enn under finanskrisene i både 2011 og 2008. Flere
gode produksjonsår og store kornlagre har trukket prisene ned, også hjulpet av fallet i oljeprisen (jf.
kapittel 1.4.1).
Som Figur 11 viser, gikk verdensmarkedsprisene på mathvete målt i amerikanske dollar (figuren til
venstre) ganske kraftig ned i 2014 og 2015, mens de flatet litt ut i 2016. Sammenlignet med de siste
årene var det mindre svingninger i hveteprisene gjennom året, til tross for en liten oppgang i juni.
Prisindeksen på hvete fra det internasjonale kornrådet, IGC, lå ved inngangen til 2017 24 prosent
lavere enn ett år tidligere. Prisutviklingen målt i norske kroner, i figuren til høyre, viser langt lavere
prisfall de siste årene. Den kraftige svekkelsen av den norske krona fra 2014 førte til at prisnedgangen
på verdensmarkedet ikke ble så sterk i Norge. I løpet av 2016 styrket imidlertid krona seg litt mot flere
valutaer, men prisene gikk likevel mer opp målt i norske kroner enn i dollar.
30
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
USD/tonn
NOK/tonn
400
3 000
350
2 500
300
2 000
250
200
1 500
150
Amerikansk mathvete
50
Norsk mathvete
Europeisk mathvete
Amerikansk mathvete
Mathvete fra Svartehavet
1 000
Europeisk mathvete
100
500
Mathvete fra Svartehavet
januar 2017
september 2016
mai 2016
januar 2016
september 2015
mai 2015
januar 2015
mai 2014
september 2014
januar 2014
september 2013
mai 2013
januar 2013
januar 2017
september 2016
mai 2016
januar 2016
september 2015
mai 2015
januar 2015
september 2014
mai 2014
januar 2014
september 2013
mai 2013
januar 2013
-
Figur 11: Prisutviklingen på hvete 2013–2016, utvikling vist i USD/tonn og NOK/tonn
Kilder: IGC og Norske Felleskjøp
Internasjonale priser: FOB (Free On Board). Amerikansk mathvete: Hard Red Winter Gulf fra USA. Europeisk mathvete:
Gjennomsnitt av tysk B-hvete og fransk grade 1. Mathvete fra Svartehavet: Black Sea Wheat Grade 4.
Norske priser: Noteringspriser per uke, korrigert for prisnedskrivingstilskudd og håndteringskostnader.
Siden den kraftige prisnedgangen i juli 2013, som Figur 12 viser, har verdensmarkedsprisene på mais
variert, men ikke falt like mye som på hvete. IGCs prisindeks på mais gikk samlet sett opp 8 prosent
gjennom 2016. På forsommeren 2016 førte bekymringer for været og de kommende avlingene til at
prisene på både mais og soyabønner føyk i været, og dette påvirket kornmarkedet for øvrig. Siden har
prisene på disse varene gått ned, men lagt seg på et høyere nivå enn før oppgangen.
USD/tonn
NOK/tonn
400
3 000
350
2 500
300
2 000
250
200
1 500
150
1 000
Amerikansk mais
Europeisk mais
januar 2017
september 2016
mai 2016
januar 2016
september 2015
mai 2015
januar 2015
mai 2014
september 2014
januar 2014
januar 2017
september 2016
mai 2016
januar 2016
mai 2015
september 2015
januar 2015
september 2014
mai 2014
januar 2014
september 2013
mai 2013
januar 2013
september 2013
-
0
mai 2013
50
Norsk bygg
Amerikansk mais
Europeisk mais
500
januar 2013
100
Figur 12: Prisutviklingen på mais og norsk bygg 2013–2016, utvikling vist i USD/tonn og NOK/tonn.
Kilder: IGC og Norske Felleskjøp
Amerikansk mais: FOB Mexicogulfen. Europeisk mais: Sluttkurs per uke til frontkontrakter på den franske børsen Euronext.
Norske priser: Noteringspriser per uke, korrigert for prisnedskrivingstilskudd og håndteringskostnader.
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
31
Landbruksdirektoratet
3.2.4 Hvordan påvirker verdensmarkedet Norge?
Det norske importsystemet for korn bidrar til å dempe betydningen av prisvariasjonene på
verdensmarkedet. Det er fordi mel- og kraftfôrprodusentene kan importere korn til en nedsatt tollsats
innenfor egne kvoter for henholdsvis matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr.
Landbruksdirektoratet fastsetter tollsatsen ut fra differansen mellom norsk prisnivå og
verdensmarkedsprisen, og dette skal i prinsippet nøytralisere prissvingningene omtalt i forrige kapittel.
Tollsatsene settes imidlertid for tre måneder av gangen, og svingninger i både priser og valutakurs
gjennom denne perioden kan derfor være enten gunstig eller ugunstig for importørene.
Landbruksdirektoratet fastsetter størrelsen på kvotene ut fra tilgangen på norsk korn og råvarebehovet
til henholdsvis matmel- og kraftfôrmøllene. Direktoratets Markedsrapport 2016 beskriver importen
innenfor kvote nærmere. Kraftfôrindustrien kan også importere en rekke andre råvarer til kraftfôr uten
kvotebegrensning, men til nedsatt toll som Landbruksdirektoratet fastsetter hver måned. Dette gjelder
for eksempel soya- og rapsmel.
32
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
Melk – økt melkeproduksjon i 2015, bedre balanse i markedet i 2016
Verdens melkeproduksjon økte med 14 mill. tonn, til 799 mill. tonn i 2015, viser siste tall fra OECDFAO Agricultural Outlook. EU, New Zealand, USA og Australia er dominerende eksportører på
verdensmarkedet. Økt produksjon og redusert etterspørsel skapte ubalanse i de internasjonale
markedene for meieriprodukter i 2015 og inn i 2016. Kina og Russland importerte mindre, mens de
store eksportørlandene økte sin produksjon. Produksjonen blant de store eksportørene ble justert ned i
2016, og etterspørselen i Kina tok seg noe opp. Prisene på meieriprodukter økte i siste halvdel av
2016.
3.3.1 Produksjonen av melk økte i 2015
Melkeproduksjonen økte i 2015. Foreløpige tall fra OECD og FAO viser at produksjonen av melk i
2015 var 799 mill. tonn. Det var en økning på 2 prosent, tilsvarende 14 mill. tonn, fra 2014. Siden
2002 har produksjonen økt med 196 mill. tonn.
900
800
700
Millioner tonn
600
500
400
300
200
100
0
Figur 13: Utvikling i verdens produksjon av melk (2015 er foreløpige tall).
Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook 2016-2025
EU, India og USA var de største produsentene av melk i 2015, jf. Tabell 7. India var den største
melkeprodusenten når man ser på enkeltland, men eksporterte og importerte relativt beskjedne
mengder. De største eksportørene av meieriprodukter var EU og New Zealand. USA og Australia var
nummer tre og fire på listen over eksportører. De landene som importerte mest var Kina, Algerie og
Mexico. Russland, som var nest største importør i 2014, halverte importen i 2015. Dette er
sannsynligvis et resultat av at Russland innførte forbud mot å importere blant annet meieriprodukter
fra EU, USA, Australia, Canada og Norge. Kinas import har også blitt kraftig redusert i 2015, fra 9,7
mill. tonn i 2014, men Kina er fremdeles verdens største importør av meieriprodukter. 8,9 prosent av
verdens melkeproduksjon i 2015 gikk til eksport av meieriprodukter. Dette anslaget er litt ned fra 9,1
prosent i 2014.
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
33
Landbruksdirektoratet
Tabell 7: Produksjonen av melk, og import og eksport av meieriprodukter (ekskl. smør) i 2015 omregnet til mengde melk
Produksjon
Land
EU 28
India
USA
Kina
Brasil
Russland
New Zealand
Tyrkia
Mexico
Ukraina
Andre land
Verden
Mill. tonn
162,9
146,0
94,5
43,4
30,5
29,7
22,3
20,1
11,7
11,5
226,5
799,1
Import
Land
Kina
Mexico
Algerie
Japan
Indonesia
Russland
USA
Egypt
Korea
Nigeria
Andre land
Verden
Mill. tonn
6,9
4,0
4,0
3,1
2,3
2,2
2,1
1,6
1,4
1,1
36,7
65,3
Eksport
Land
New Zealand
EU 28
USA
Australia
Argentina
Uruguay
Egypt
Sveits
Iran
Tyrkia
Andre land
Verden
Mill. tonn
20,2
18,5
9,3
4,3
2,1
1,2
1,1
0,8
0,5
0,5
12,8
71,3
% av prod.
91 %
11 %
10 %
42 %
19 %
57 %
19 %
19 %
7%
2%
6%
8,9 %
Kilde: Landbruksdirektoratets beregninger basert på OECD-FAO Agricultural Outlook 2016-2025
New Zealand, Uruguay, Australia og Argentina eksporterer store andeler av det som produseres. EU,
India og USA er også store produsenter, men der konsumeres store deler av produksjonen i eget land,
og eksportandelen sammenlignet med total melkeproduksjon er derfor ikke like høy som for de andre
store produsentene.
I Tabell 8 viser vi de 13 landene med størst melkeproduksjon. I tabellen fremgår også produksjonen
deres av meieriprodukter med tilhørende eksportandel. India er det enkeltlandet med størst
melkeproduksjon, mens kun summen for alle EU-landene er større. USA er det nest største
enkeltlandet. Til sammen står EU, India og USA for halvparten av verdens melkeproduksjon. India
skiller seg fra EU og USA ved at det ikke har så stor produksjon av bearbeidede produkter (ost og
pulverprodukter), og ved at størsteparten av melken som produseres går inn i produksjonen av ferske
meieriprodukter. I EU er ost det største meieriproduktet. Forutsetter man at det går ca. 10 liter melk
med i produksjonen av én kg ost, så ser vi at om lag to tredeler av EUs melkeproduksjon går til ysting.
Også i USA er ost en stor produksjon. Med samme forutsetning som for EU, ser vi at halvparten av
den amerikanske melken går til ysting. I USA går også relativt større andeler av skummetmelkpulverog helmelkpulverproduksjonen til eksport. New Zealand, som er verdens største eksportør av
meieriprodukter, har høye andeler av eksport for både smør, ost, skummetmelk- og helmelkpulver.
34
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
Tabell 8: Produksjon av melk totalt og av ulike meieriprodukter, samt eksportandel, i et utvalg land i 2015, alle tall i 1 000
tonn
Land
EU 28
India
USA
Kina
Brasil
Russland
New Zealand
Tyrkia
Mexico
Ukraina
Argentina
Australia
Canada
Verden
Total
Smør
melke- Ferske
Eksport
Prod.
prod. prod.1
-andel
162 932 46 572 2 336
7,5 %
145 953 96 204 3 832
0,2 %
94 483 23 862
826
2,1 %
43 355 42 120
95
2,7 %
30 523 15 719
86
2,7 %
29 699 16 698
309
1,0 %
22 336
456
597 80,0 %
20 085 14 552
206
0,2 %
11 692
5 480
15 41,4 %
11 470
8 086
110 10,0 %
11 188
1 931
59 17,0 %
10 033
2 557
119 36,7 %
9 152
3 044
87
0,0 %
799 063 415 541 10 515
8,7 %
Ost
SMP2
HMP3
Eksport
EksportEksportProd.
Prod.
Prod.
-andel
andel
andel
10 105
7,5 % 1 511
44,7 %
756
51,0 %
4,1
220
7,0 %
5
60,0 %
5 299
5,9 % 1 011
54,0 %
50
40,0 %
259
0,2 %
0
0
752
0,3 %
154
0,1 %
564
5,3 %
507
7,7 %
65
1,2 %
49
2,0 %
337 90,0 %
528
85,0 % 1 376
99,0 %
196 22,1 %
13
26,1 %
3
49,3 %
178
0,3 %
35
1,4 %
281
3,8 %
160
6,0 %
110
28,2 %
12
16,0 %
633
9,6 %
42
61,7 %
264
49,4 %
344 46,1 %
234
79,7 %
99
70,0 %
393
2,8 %
94
15,3 %
10
5,6 %
22 636 10,9 % 4 414
50,1 % 4 003
62,0 %
Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook 2016–202523
1Ferske produkter er produkter som har relativt kort holdbarhet sammenlignet med smør, ost og pulverprodukter, f.eks vanlig
fersk drikkemelk.
2SMP: Skummetmelkpulver
3HMP: Helmelkpulver
Figur 14 viser at de store eksportørene av meieriprodukter befinner seg i Oseania, Nord- og SørAmerika og Vest-Europa, mens det i Afrika, Øst-Europa, Midtøsten og Asia importeres mer
meieriprodukter enn det eksporteres. Tallene viser eksport av ferdig vare. Siden OECD-FAO ikke har
data for alle land, er ikke tallene i figuren fullstendige, og gir kun en illustrasjon av handelen med
meieriprodukter.
______
23http://stats.oecd.
org/Index.aspx?datasetcode=HIGH_AGLINK_2016
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
35
Landbruksdirektoratet
Figur 14: Kvantum av importert og eksportert skummetmelkpulver, helmelkpulver, smør, ost, kasein og mysepulver i
2015, alle tall i 1 000 tonn
Kilde: Landbruksdirektoratets beregninger basert på OECD-FAOs foreløpige tall for import og eksport av meieriprodukter
3.3.2 Lavere produksjon i de store eksportlandene, unntatt USA
Lavere produksjon i andre halvår 2016 i EU
I januar til november 2016 økte produksjonen av melk i EU med 0,7 prosent24 sammenlignet med
samme periode i 2015. I første del av 2016 var det en relativt stor vekst i melkeproduksjonen i EU,
men fra juni til november 2016 viser månedstallene at produksjonen var lavere enn for samme tid i
2015. I november var produksjonen i EU nesten 4 prosent25 lavere enn året før. Det var i Tyskland,
Frankrike og Storbritannia reduksjonen var størst. I desember og frem til midten av 2017 er det ventet
at produksjonen vil være lavere enn hva den var i 201626.
Produksjon og forbruk øker i USA
I USA var produksjonen av melk 96,4 mill. tonn i 201627. Dette er opp 1,9 prosent fra 2015, og i
motsetning til i EU er det forventet en økning i produksjonen i 2017. Forbruket av meieriprodukter
innenlands i USA har økt, og mye av den økningen vi ser i melkeproduksjonen vil ikke bli eksportert.
I løpet av 2016 sank også den amerikanske eksporten av meieriprodukter, spesielt ost. Det andre store
eksportproduktet, skummetmelkpulver, viste samme eksportmengde som året før. Den amerikanske
______
24
https://ec.europa.eu/agriculture/sites/agriculture/files/market-observatory/milk/pdf/eu-raw-milk-deliveries_en.pdf
25
http://www.milkprices.nl/Reviews/eng201612.pdf
26
http://www.clal.it/downloads/outlook/OutlookDec2016en.pdf
27
https://quickstats.nass.usda.gov/results/53BA2F98-B089-3885-A213-10147D42FD23?pivot=short_desc
36
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
eksporten har lidd under at kursen på amerikanske dollar har styrket seg mot euroen, og dermed gjort
varene dyrere på verdensmarkedet
Redusert melkeproduksjon i New Zealand
New Zealand har økt produksjonen av melk over en rekke år. Fra produksjonssesongen 2007–2008 til
2014–2015 økte melkeproduksjonen fra 15,2 mill. tonn til 21,9 mill. tonn28. I sesongen 2015–2016 var
produksjonen 21,6 mill. tonn, 1,6 prosent mindre enn sesongen før. Produksjonssesongen i New
Zealand går fra juni til mai. Tall for inneværende sesong viser nedgang i produksjonen for perioden
juni til november på 3 prosent sammenlignet med forrige sesong.
Fall i produksjonen i Australia
I Australia går produksjonssesongen fra juli til juni. I inneværende sesong har melkeproduksjonen
ligget betydelig under volumene fra forrige sesong. Per desember 2016 var produksjonen så langt i
sesongen 8,5 prosent lavere enn på samme tid i 2015.
3.3.3 Kina importerer igjen, fortsatt importforbud i Russland
Kina er verdens største importør av meieriprodukter, og er av spesiell interesse når vi ser på
internasjonal handel og priser på meieriprodukter. Fra 2014 til 2015 ble Landbruksdirektoratets
estimat for den kinesiske importen redusert fra 9,7 mill. tonn til 6,9 mill. tonn, jf. Tabell 7. I perioden
jan.–nov. 2016 økte den kinesiske importen av meieriprodukter sammenlignet med samme periode
året før. Den kinesiske importen av smørolje, ost og helmelkpulver økte, mens importen av
skummetmelkpulver gikk ned29. I det internasjonale markedet for meieriprodukter er små
forskyvninger i balansen mellom tilbud og etterspørsel nok til at det merkes med endringer i prisene.
Russland er også en stor importør av meieriprodukter, jf. Tabell 7. I estimatet for Russlands import av
meieriprodukter for 2014 anslo vi importen til 4,9 mill. tonn melk. Det tilsvarende tallet for 2015 er
2,2 mill. tonn melk. I august 2014 innførte Russland forbud mot å importere blant annet
meieriprodukter fra EU, USA, Canada, Australia og Norge. Etter dette ser vi at importen av
meieriprodukter til Russland har gått kraftig ned. Det har spesielt rammet eksporten fra EU til
Russland. Tall fra Milk Market Observatory30 viser at i perioden januar til oktober 2016 har importen
av meieriprodukter i Russland økt noe, men det er likevel godt under mengdene fra 2013.
3.3.4 Økt forskjell mellom norsk og internasjonal pris til bonde
I Figur 15 er norsk målpris på melk sammenlignet med en beregnet gjennomsnittlig pris til produsent
for melk levert i EU, amerikansk pris til produsent for melk, pris til produsent fra new zealandske
Fonterra og pris til produsent fra det største sveitsiske meieriselskapet Emmi AG, omregnet til norske
kroner. Norsk målpris på melk er i jordbruksavtaleåret 2016–2017 kr 5,38 per liter. Tine har de siste
årene ligget på målpris som gjennomsnitt for jordbruksavtaleåret (fra 1. juli til 30. juni) ved salg av
melk videre til bearbeiding i norsk meieriindustri.
______
28
http://ec.europa.eu/agriculture/milk-market-observatory/pdf/world-raw-milk-production-us-nz-au_en.pdf
29
https://ec.europa.eu/agriculture/sites/agriculture/files/market-observatory/milk/pdf/dashboard-dairy_en.pdf
30
https://ec.europa.eu/agriculture/sites/agriculture/files/market-observatory/milk/pdf/dashboard-dairy_en.pdf
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
37
Landbruksdirektoratet
5,5
5,0
4,5
Kr/liter
4,0
3,5
3,0
2,5
2,0
1,5
1,0
Norsk målpris
EU
New Zealand
USA
Emmi A.G., Sveits
Figur 15: Utviklingen i melkepris til produsent internasjonalt, og norsk målpris, 2007– 2016
Kilde: www.milkprices.nl, http://ec.europa.eu/agriculture/sites/agriculture/files/market-observatory/milk/pdf/eu-historicalprice-series_en.xls, Landbruksdirektoratet
Prisene fra EU, New Zealand, USA og Sveits er oppgitt i euro per kg og er omregnet til kroner per liter ved hjelp av
valutakurser fra Norges Bank.
Prisene på verdensmarkedet svinger mer enn i Norge. Internasjonalt nådde prisene for meieriprodukter
en bunn i mai 2016. På prisen til produsent i EU kan vi se at dette inntraff et par måneder senere. I juli
2016 var den gjennomsnittlige melkeprisen til bonde i EU 25,67 euro/100 kg (kr 2,33 per liter). Dette
var den laveste prisen siden forsommeren 2009. Differansen til norsk målpris i juli 2016 var da kr 3,05
per liter. Situasjonen med lav melkepris fulgte en periode med høy produksjon som skapte en ubalanse
i markedet. I de siste månedene av 2016 økte prisene på meieriprodukter, og melkeprisen i EU var i
desember 2016 32,15 eurocent per kg, som var 5,4 prosent høyere enn i desember 2015.
Gjennom siste del av 2013 og første del av 2014 var det høye priser på meieriprodukter internasjonalt,
og dette gjenspeilte seg i høyere pris til melkeprodusent både i EU og New Zealand. I USA var det og
oppgang i melkeprisen i 2013, men fra 2014 gikk ikke den amerikanske prisen ned igjen i samme grad
som i EU og New Zealand. Prisene fortsatte å gå ned gjennom 2015 og frem til våren 2016. I samme
periode svekket den norske kronen seg mot euro og dollar, og dette dempet økningen i differansen
mellom den norske målprisen og internasjonale priser til melkeprodusent. I Figur 16 viser vi
utviklingen i gjennomsnittlig differanse per kalenderår mellom norsk målpris for melk og den
gjennomsnittlige prisen til produsent i EU. Den viser at differansen har økt fra kr 1,29 per liter i 2004
til kr 2,77 per liter i 2016.
38
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
3,50
35,00
3,00
30,00
2,50
25,00
2,00
20,00
1,50
15,00
1,00
10,00
kr/liter
euro/100 kg
kr/liter
Landbruksdirektoratet
euro/100 kg
Figur 16: Utviklingen i gjennomsnittlig differanse per kalenderår mellom norsk målpris for melk og gjennomsnittlig
melkepris til produsent i EU, vist i norske kroner og euro
3.3.5 Prisene på meieriprodukter økte mot slutten av 2016
FAOs31 prisindeks for meierivarer viste oppgang gjennom 2016. Prisindeksen viser utviklingen i
prisene på meieriprodukter som handles internasjonalt. Fra et relativt lavt nivå i januar 2016, hvor
indeksen viste 145 poeng, gikk den videre ned til 127 poeng i april, som var det laveste siden april
2009. Men i resten av året steg indeksen og endte på 193 i desember 2016. I januar 2017 var den
uendret fra desember. Prisene var høye i 2013 og i begynnelsen av 2014, og viste en topp i februar
2014 på 275,4 poeng. Fra denne toppen til april 2016 gikk indeksen ned med 148, det vil si at
indeksen ble mer enn halvert, jf. Figur 3. Fra mai til desember steg indeksen, og samlet for 2016 ble
den 154, ned fra 160 i 2015. De lave prisene var et resultat av høy produksjon i 2015, kombinert med
lav etterspørsel internasjonalt i starten av 2016.
Som vist i Figur 17, hadde skummetmelkpulver (SMP), helmelkpulver (HMP) og smør en sterk
prisøkning fram til rundt årsskiftet 2013–2014, og siden har prisene falt. Prisfallet var mer dempet i
2015, noe som delvis skyldes at den norske kronen svekket seg mot euro. Fra våren 2016 økte prisene
igjen. For smør og helmelkpulver var prisøkningen betydelig.
Skummetmelkpulver økte mindre i pris fordi EU hadde, og har fremdeles, store kvanta på
intervensjonslager. EU kjøpte opp skummetmelkpulver for å støtte prisen i markedet (intervensjon).
Uten dette tiltaket kunne prisen blitt lavere enn den ble. Når skummetmelkpulveret fra
intervensjonslagrene selges ut i markedet igjen, dempes prisøkningen.
______
31
FAO: http://www.fao.org/worldfoodsituation/foodpricesindex/en/. Indeks: gjennomsnitt for perioden 2002–2004 = 100
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
39
Landbruksdirektoratet
Skummetmelkpulver
40
35
35
30
30
NOK/kg
40
25
20
25
20
15
10
10
2014
2015
tysk
amerikansk
norsk
2016
1
13
25
37
49
9
21
33
45
5
17
29
41
53
12
24
36
48
15
2013
20
17
2013
nederlandsk
new zealandsk
Smør
50
Helmelkpulver
45
1
13
25
37
49
9
21
33
45
5
17
29
41
53
12
24
36
48
NOK/kg
45
2015
2016
tysk
nederlandsk
new zealandsk
norsk
20
17
Ost
70
45
2014
60
40
50
25
40
30
20
20
15
10
2013
2014
2015
2016
tysk
nederlandsk
new zealandsk
norsk
20
17
1
13
25
37
49
9
21
33
45
5
17
29
41
53
12
24
36
48
NOK/kg
30
1
13
25
37
49
9
21
33
45
5
17
29
41
53
12
24
36
48
NOK/kg
35
2013
norsk ost
tysk gouda
EU gouda
2014
2015
2016
20
17
EU cheddar
råmelks emment.
emmenthaler
Figur 17: Utvikling i pris på meieriprodukter på engrosnivå, fra 2013 til uke 2 2017
Kilder: Süddeutsche Butter- und Käse Börse, www.milchwirtschaft.de, www.globaldairytrade.info, www.zuivelnl.org, USDA
og Landbruksdirektoratet
Om prisene: Norsk pris er den som Landbruksdirektoratet anvender ved fastsettelse av satsene for prisnedskriving og
eksportstøtte innenfor RÅK-ordningen.
Prisene på ost varierer mindre enn prisene på melkepulver og smør. De "generiske ostene" 32 hadde på
samme måte som pulver og smør en økning i prisen gjennom 2013 og en nedgang i 2014, men
prisendringene var relativt mindre enn for pulver og smør. Mot slutten av 2013 var prisene steget til
samme rekordhøye nivå som i 2007–2008, for så å falle frem mot våren 2016. Andre ostetyper enn de
generiske ostene, slik som emmenthaler og råmelks-emmenthaler, ligger hele tiden på et høyere
______
32
Generiske oster er en samlebetegnelse på hvite harde oster som er relativt like, f.eks. cheddar, gouda og edamer, og som
omsettes i store kvanta internasjonalt.
40
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
prisnivå, og hadde også sterk prisvekst fram til årsskiftet 2013–2014. Prisnedgangen har ikke vært like
sterk for disse som for de «generiske ostene».
3.3.6 Relevant for norsk marked gjennom import av ost, yoghurt og RÅK-varer
På verdensbasis omsettes 9 prosent av melken som produseres internasjonalt. I Norge er import og
eksport av meierivarer generelt relativt begrenset, med unntak av ost, hvor vi har vesentlig eksport og
import, og yoghurt hvor importen er merkbar for de norske aktørene på yoghurtmarkedet.
Importen av ost var 11 405 tonn i 2016. Det gir den importerte osten en markedsandel i 2016 på 11,4
prosent, opp fra 10,9 i 2015. De importerte ostene kom i all hovedsak fra EU, og er knyttet opp til
importkvotene som utgjorde 64 prosent (7 315 tonn) av osteimporten i 2016. I 2015 utgjorde
importkvotene 68 prosent av importen. Ordinær import står for resten. Det er også noe import av ost
under ordningen utenlands bearbeiding33, som utgjør 2,4 prosent av markedet. Det norske tollvernet
har tradisjonelt sett gitt beskyttelse, og har skjermet norske melkeprodusenter og meierier fra
internasjonal konkurranse. I Norge har prisene vært forutsigbare og stabile, og stort sett har det kun
vært endringer i priser som følge av endring i målprisen på melk.
Den mest sensitive delen av det norske markedet for meieriprodukter er den som omfattes av protokoll
3 til EØS-avtalen. Denne omfatter smaksatte yoghurter og mange varer hvor meieriprodukter inngår
som ingredienser (RÅK-varer). Gjennom denne avtalen har meieriingrediensene et lavere tollvern enn
meieriprodukter som importeres som ”rene” meieriprodukt. Meierisektoren og matindustri som bruker
ingredienser fra melkeproduksjonen merker konkurransen ved at utenlandske produsenter av
bearbeidede produkter har lavere råvarepris enn de norske produsentene har. Norske myndigheter
følger prisutviklingen og utligner råvareprisforskjeller gjennom prisnedskrivningstilskudd til norske
råvarer. Hvis det norske produktet utkonkurreres av importerte produkter på råvarepris, vil avtaket av
norsk melk kunne gå ned. Et typisk produkt er pizza som inneholder ost.
______
33
Det vil si at osten er laget helt eller delvis med norske råvarer i utlandet og importert til betingelser hvor man kun betaler
toll på utenlandske råvarer som inngår i produksjonen.
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
41
Landbruksdirektoratet
Kjøtt
Hovedtrekk
Prognoser fra FAO viser at verdens kjøttproduksjon endret seg lite i 2016. Sterk nedgang i
produksjonen av svine- og fjørfekjøtt i Kina begrenset den globale produksjonsveksten.
Verdenshandelen med kjøtt økte med vel 4 prosent fra året før, drevet av sterk vekst i handelen med
svin og fjørfe.
Storfe – små endringer i produksjon og handel
Den globale produksjonen er nokså stabil. Produksjonen så ut til å øke med 0,3 prosent i 2016, til 67,8
tonn. Handelen med storfekjøtt gikk og marginalt opp. Vel 13 prosent av den produserte mengden
storfekjøtt handles på verdensmarkedet.
Svin – sterk handelsvekst og marginalt mindre produksjon
En sterk nedgang i svinekjøttproduksjonen i Kina bidro til at den globale produksjonen av svinekjøtt
stagnerte i 2016. Produksjonen endte på om lag 116,5 mill. tonn. Økt importbehov fra Kina drev opp
den internasjonale handelen med svinekjøtt, som ser ut til å ha økt med over 10 prosent.
Fjørfe – svak produksjonsøkning og mer handel
De fleste store produsentlandene økte sin produksjon av fjørfekjøtt i 2016, men produksjonsnedgang i
Kina sørget for at den globale veksten ble begrenset til om lag 1 prosent. Verdenshandelen med
fjørfekjøtt tok seg opp i 2016, og økte med vel 4 prosent.
Sau/lam – svak oppgang i produksjonen, mindre handel
Den globale produksjonen av saue- og lammekjøtt ser ut til å ha økt med 0,6 prosent, til 14,1 mill.
tonn, i 2016. Lite saue- og lammekjøtt tilgjengelig for eksport i Australia og New Zealand la en
demper på verdenshandelen, som gikk ned med 2,8 prosent.
Noe mindre import av kjøtt i 2016
Norges import av kjøtt og kjøttvarer gikk ned med 6 prosent, til 28 700 tonn, i 2016. Mindre import av
lamme- og storfekjøtt trakk ned den samlede importen. Verdien av den norske kjøttimporten gikk ned
med 2 prosent fra året før.
3.4.1 Stagnert kjøttproduksjon – vekst i handelen
Etter noen år med markert produksjonsøkning for spesielt fjørfekjøtt, så veksten i den globale
kjøttproduksjonen ut til å bremse opp i 2016. Sterk nedgang i produksjonen av svine- og fjørfekjøtt i
Kina og storfekjøtt i Australia trakk ned den samlede globale produksjonsveksten. Prognoser fra FAO
viser at verdens produksjon av kjøtt økte med 600 000 tonn, til 319,8 mill. tonn, jf. Tabell 9. FAO
anslår at produksjonen i verden utenom Kina og Australia økte med 1,4 prosent.
Verdensmarkedsprisene har gått kraftig ned siden toppen i 2014, og lå på et relativt lavt nivå ved
inngangen til 2016. FAOs prisindeks for kjøtt viser at verdensmarkedsprisene på fjørfe-, småfe- og
svinekjøtt økte markant fra april til august, mens de internasjonale prisene på storfekjøtt hadde en
42
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
roligere utvikling. I desember 2016 lå FAOs prisindeks for kjøtt vel 7 prosent høyere enn et år
tidligere, men som gjennomsnitt for året lå indeksen 7 prosent under gjennomsnittsverdien for 201534.
Etter å ha gått ned i 2015, økte verdenshandelen med kjøtt i 2016. FAOs prognose fra oktober 2016
viser at om lag 31 mill. tonn kjøtt krysset landegrensene, jf. Tabell 4. Dette var om lag 10 prosent av
den samlede kjøttproduksjonen, og en økning på vel 4 prosent fra året før35. Sterk etterspørsel fra
spesielt Kina drev handelsveksten, mens Brasil og EU var blant dem som økte eksporten.
Tabell 9: Verdens produksjon av kjøtt fordelt på dyreslag, i 2005 og siste fem år. Mill. tonn
Storfe
Fjørfe
Svin
Lam
Totalt3
2005
64,5
82,9
103,7
12,9
269,3
2012
67,0
105,4
112,4
13,7
304,2
2013
68,0
108,6
115,0
13,9
311,3
20151
67,6
114,8
117,2
14,0
319,2
2014
68,0
111,0
116,9
13,9
315,4
20162
67,8
115,8
116,5
14,1
319,8
Endring siste år, %
+0,3
+0,9
-0,6
+0,7
+0,2
Kilde: FAO Food Outlook
1Estimat fra oktober 2016
2Prognose fra oktober 2016
3Totalt produksjonstall inkluderer alle kjøttslag
De siste ti årene har produksjonen av fjørfekjøtt økt sterkest på verdensbasis, mens den grovfôrbaserte,
arealkrevende produksjonen av storfe- og småfekjøtt har stagnert. Den samlede globale produksjonen
av kjøtt har økt med nær 20 prosent det siste tiåret, men vekstraten ser ut til å bli noe lavere i årene
som kommer. OECD og FAO anslår at verdens kjøttproduksjon vil øke med 16 prosent i perioden
2016–2025, sammenlignet med gjennomsnittproduksjonen for årene 2013–201536. Mer intensiv bruk
av protein i fôr ser ut til å bli den viktigste driveren i produksjonsveksten, som i hovedsak vil finne
sted i utviklingsland.
3.4.2 Små endringer i produksjon og handel med storfekjøtt
Verdens produksjon av storfekjøtt har de siste årene ligget nokså stabilt på om lag 68 mill. tonn, jf.
Tabell 10. Den siste prognosen fra FAO antyder at produksjonen økte marginalt i 2016, etter å ha gått
svakt ned i året før36. I tiårsperioden 2007–2016 økte utviklingsland sin samlede produksjon av
storfekjøtt, mens industrilandenes samlede produksjon gikk ned37.
I USA økte produksjonen av storfekjøtt for andre år på rad, etter å ha gått betydelig ned i 2014.
Høyere slaktevekter og flere dyr til slakt ser ut til å ha resultert i en produksjonsvekst på vel 5
prosent.37 I EU økte produksjonen med ca. 2,6 prosent. Den viktigste årsaken til veksten var at det ble
______
34
FAO Food Price Index. http://www.fao.org/worldfoodsituation/foodpricesindex/en/
35
FAO Food Outlook. Oktober 2016. http://www.fao.org/3/a-i6198e.pdf
36
OECD-FAO Agricultural Outlook 2016–2025
37
USDA. Livestock and Poultry. World Markets and Trade. Oktober 2016.
https://apps.fas.usda.gov/psdonline/circulars/livestock_poultry.pdf
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
43
Landbruksdirektoratet
slaktet flere melkekyr spesielt i første halvår, som følge av overskudd og lave priser i
melkemarkedet.38
Sterk produktivitetsvekst og stor internasjonal etterspørsel førte til at produksjonen i Paraguay økte
betydelig. Høyere slaktevekter bidro til en viss produksjonsøkning i Mexico, mens stabile priser og
økte investeringer i storfesektoren ser ut til å ha gitt en marginal produksjonsøkning i Kina. 39
Mens produksjonen i USA og EU økte, sank storfekjøttproduksjonen i Australia med hele 15 prosent i
2016. Tre år med tørke og stor nedslakting av dyr har redusert landets bestand av storfe betydelig, og
det er lite dyr tilgjengelig for slakt. Samtidig ga gunstige nedbørsforhold bedre beite i en del områder
av landet i 2016, og inspirerte produsentene til å opprettholde bestanden ved å holde slaktingen nede.
Storfebestanden i New Zealand er også sterkt redusert. Høye internasjonale storfepriser og lave
melkepriser førte til stor slakting av både kjøttfe og melkekyr i 2015, og med liten kalvebestand gikk
produksjonen ned med nær 6 prosent i 2016.40
Lav lønnsomhet og lite investeringer i storfesektoren bidro til at produksjonen i Russland gikk ned
med vel 3 prosent, mens produksjonen i Brasil og Argentina gikk ned i takt med at produsentene
bygde opp storfebestanden. Tørke i starten av året ga mindre produksjon i Chile, Colombia og
Ecuador.
Tabell 10: De største produsent-, eksport- og importlandene av storfekjøtt i 2015, 1 000 tonn**
Produksjon
Land/område
Eksport
Import
Mengde
Land
Mengde
Land
Mengde
Brasil
2 099
USA
2 106
1
USA
10 342
2
Brasil
9 206
Australia
1 962
Russland
826
3
EU
7 857
India
1 721
Vietnam
823
4
Kina
6 989
USA
1 027
Japan
740
5
Australia
2 727
Canada
747
Kina
557
6
Argentina
2 720
New Zealand
609
Egypt
474
7
India
2 674
Mexico
432
Sør-Korea
358
Totalt verden**
67 553
Totalt verden**
9 124
Totalt verden**
8 828
Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook 2016–2025.
*Omregnet til hele/halve slakt-ekvivalenter
**Totaltall fra FAO Food Outlook oktober 2016
Internasjonale priser på storfekjøtt gikk sterkt ned i 2015 etter å ha nådd en topp i 2014. Med
begrenset global produksjonsvekst og oppbygging av storfebestanden i store produsentland økte
verdensmarkedsprisene i løpet av 2016. Imidlertid bidro sterk nasjonal produksjonsvekst og redusert
importbehov i USA til å dempe prisøkningen på verdensmarkedet. Storfeprisene som inngår i FAOs
______
38
EU-kommisjonen. Short Term Outlook for EU arable crops, diary and meat markets. Oktober 2016.
https://ec.europa.eu/agriculture/sites/agriculture/files/markets-and-prices/short-term-outlook/pdf/2016-10_en.pdf
39
FAO Food Outlook. Oktober 2016
40
http://stats.oecd.org/Index.aspx?datasetcode=HIGH_AGLINK_2016
44
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
prisindeks for kjøtt økte med 4,3 prosent i perioden april–september.41 I EU hadde storfeprisene en
nedadgående tendens i første halvår 2016 som følge av at det ble slaktet flere kyr.
FAO anslår at verdenshandelen med storfekjøtt, i likhet med produksjonen, lå nokså stabil i 2016.
Trolig krysset om lag 9,15 mill. tonn storfekjøtt landegrensene, jf. Tabell 4. Dette utgjorde vel 13
prosent av produksjonen. Mens etterspørselen fra USA gikk ned, økte importbehovet i bl.a. Kina,
Korea, Vietnam og Egypt. Eksporten fra Australia, New Zealand og Sør-Afrika sank i 2016, men
nedgangen fra disse eksportlandene ble motvirket av økt eksport fra bl.a. Brasil, Canada og EU.42
10 000
70
60
50
NOK/kg
USD/tonn
8 000
6 000
4 000
40
30
20
2 000
10
0
-
Norsk pris
Australia eksport til USA
Tyskland markedspris
Brasil engrospris
Norsk pris
Australia eksport til USA
Tyskland markedspris
Brasil engrospris
Figur 18: Utviklingen i internasjonale priser på storfekjøtt 2011–2016 (USD/tonn og NOK/ kg)
Kilder: Mintec, EU-kommisjonen og Landbruksdirektoratet.
Norsk pris: planlagt gjennomsnittlig engrospris for storfekjøtt. Brasil: Engrospris på forpart av okse, Sao Paulo, Brasil.
Tyskland markedspris; pris på ung okse inn til slakteri, EU-kommisjonens noterte markedspriser for ung okse klasse O.
Australia eksport til USA: Eksportpris på fryst storfeknoke fra Australia til USA, selgers kostnad og risiko fra kai (free
alongside ship, FAS). Prisene er ikke direkte sammenlignbare, men gjenspeiler utviklingen over tid.
3.4.3 Stor vekst i handelen med svinekjøtt – nedgang i produksjonen
Etter å ha økt med om lag 12 prosent i årene 2005–2014, ser verdens produksjon av svinekjøtt ut til å
ha stagnert de siste to årene. FAO anslår at den globale produksjonen av svinekjøtt gikk marginalt
ned i 2016, og endte på om lag 116,5 mill. tonn, jf. Tabell 11.
Betydelig vekst i mange store produsentland var ikke tilstrekkelig til å motvirke en nedgang på om lag
2,5 prosent i svinekjøttproduksjonen i Kina, som alene står for nær halvparten av den globale
produksjonen av svinekjøtt jf. Tabell 11. Liten lønnsomhet i produksjonen og innføring av nytt
______
41
FAO Food Outlook. Oktober 2016
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
45
Landbruksdirektoratet
miljøregelverk har fått kinesiske produsenter til å redusere purkebestanden, noe som har lagt en
demper på landets svinekjøttproduksjon de siste to årene.42
Svinesektoren i Japan og Filippinene var på frammarsj i 2016, etter å ha slitt med lave dyretall de siste
to årene som følge av utbruddet av smittsom diaré (PED-virus) i 2014. I Vietnam fortsatte den stabile
veksten som har preget landets svinekjøttproduksjon de siste årene.
I USA har produksjonen av svinekjøtt tatt seg kraftig opp de to siste årene etter utbruddet av PED i
2014, og ser ut til å ha nådd et rekordnivå, etter en vekst på rundt 2 prosent i 2016. Sterk internasjonal
etterspørsel muliggjorde også betydelig vekst i svinekjøttproduksjonen i Brasil og Canada.
I EU ser produksjonen av svinekjøtt ut til å ha økt svakt i 2016. Stor etterspørsel fra Kina førte til at
slaktingene gikk betydelig opp i første halvår, men produksjonen i andre halvår gikk ned som følge av
at purkebestanden og tilgangen på grisunger til produksjonen er redusert etter et par år med overskudd,
lave priser og svak økonomi i sektoren.
Tabell 11: De største produsent-, eksport-, og importlandene av svinekjøtt i 2015, 1 000 tonn*
Produksjon
Land/område
Eksport
Mengde
Land
Import
Mengde
Land
Mengde
1
Kina
54 870
USA
2 257
Japan
2
EU
23 440
EU
2 085
Kina
916
3
USA
10 956
Canada
1 408
USA
675
4
Brasil
3 480
Brasil
515
Mexico
658
5
Vietnam
3 354
Kina
295
Sør-Korea
605
6
Russland
3 085
Chile
170
Australia
297
7
Canada
2 114
Thailand
161
Russland
282
Totalt verden**
117 223
Totalt verden**
7 241
Totalt verden**
1 129
7 052
Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook 2016–2025
*Omregnet til hele/halve slakt-ekvivalenter
*Totaltall fra FAO Food Outlook oktober 2016
Den globale handelen med svinekjøtt fikk en real oppsving i 2016, drevet av det sterke importbehovet
i Kina. FAO anslår at mengden svinekjøtt som krysset landegrensene økte med nær 11 prosent, til 8
mill. tonn, jf. Tabell 4. Eksporten fra EU økte mest, men Brasil og Canada bidro også med mer
svinekjøtt til verdensmarkedet.
I takt med økende etterspørsel på verdensmarkedet, gikk internasjonale priser på svinekjøtt opp
gjennom 2016. Begrenset tilgang på svinekjøtt i EU utover i året førte til at prisene på svinekjøtt som
inngår i FAOs prisindeks for kjøtt økte betydelig i perioden april–september. Med stor eksport til Kina
ble mye svinekjøtt tatt ut av det europeiske markedet, og prisene i EU styrket seg. Ved utgangen av
2016 var den gjennomsnittlige EU-prisen på svinekjøtt klasse E43 om lag 30 eurocent høyere per kg
______
42
FAO Food Outlook. Oktober 2016
43Refererer
til kvalitetsklasse E for slakt klassifisert etter EUROP-skalaen. Klasse E er en av de dominerende
kvalitetsklassene for svinekjøtt i EU.
46
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
enn et år tidligere. Prisene i EU er nå på nivå med gjennomsnittet for femårsperioden 2011–2015.44
6 000
35
5 000
30
25
4 000
NOK/kg
USD/tonn
20
3 000
2 000
15
10
1 000
5
0
0
Norsk målpris
USA FOB
Norsk målpris
USA FOB
Brasil FOB
Dansk produsentpris
Brasil FOB
Dansk produsentpris
Figur 19: Utviklingen i internasjonale priser på svinekjøtt 2011–2016 (USD/ tonn og NOK/kg)
Kilde: Mintec, Landbruksdirektoratet
Norsk pris: målpris for svinekjøtt. Brasil FOB: pris på gris uten fraktkostnader (free on board) Sao Paulo, Brasil. Dansk
produsentpris: pris til produsent på svineslakt. USA FOB-pris: pris på fersk/kjølt ytrefilet av svin uten fraktkostnader (free
on board), Nebraska, USA. Prisene er ikke direkte sammenlignbare, men gjenspeiler utviklingen over tid.
3.4.4 Beskjeden produksjonsøkning og mer handel med fjørfekjøtt
Fjørfekjøtt har drevet veksten i verdens kjøttproduksjonen de siste årene. Med lave produksjonskostnader, lite arealbehov og kort produksjonssyklus har fjørfesektoren kunnet respondere raskt på den
økende globale etterspørselen etter kjøtt. I 2016 flatet veksten litt ut, og FAO anslår at den globale
produksjonen av fjørfekjøtt økte med om lag 1 prosent, til 115,8 mill. tonn, jf. Tabell 12.45
I likhet med i 2015, økte produksjonen av fjørfekjøtt i de fleste store produsentlandene i 2016.
Gunstige fôrpriser og stor global etterspørsel la grunnlaget for produksjonsvekst i bl.a. USA, Brasil,
EU, Mexico og Argentina. Til tross for lave priser på kylling i EU ved inngangen til året, økte
produksjonen i regionen med 6 prosent i første halvår, før veksten dempet seg og endte på om lag 4
prosent for året. Den globale produksjonsveksten ble motvirket av at produksjonen i Kina gikk ned
med 5 prosent, som følge av laber etterspørsel.
______
44
Agra Europe. Upbeat end to year for EU pigmeat prices. https://www.agra-net.com/agra/agra-europe/meatlivestock/pigmeat/upbeat-end-to-year-for-eu-pigmeat-prices-536852.htm
45
FAO Food Outlook. Oktober 2016
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
47
Landbruksdirektoratet
Tabell 12: De seks største produsent-, eksport- og importlandene av fjørfekjøtt i 2015, 1 000 tonn*
Produksjon
Land/område
USA
Kina
EU
Brasil
Russland
Mexico
India
Total verden**
1
2
3
4
5
6
7
Mengde
20 532
18 180
13 605
13 523
4 133
2 970
2 545
114 818
Eksport
Land
Brasil
USA
EU
Thailand
Kina
Tyrkia
Argentina
Total verden**
Mengde
4 229
3 111
1 397
889
422
364
222
12 213
Import
Land
Saudi-Arabia
Mexico
EU
Vietnam
Japan
Sør-Afrika
Kina
Total verden**
Mengde
924
832
828
803
482
452
408
12 153
Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook 2016–2025
*Omregnet til hele/halve slakt-ekvivalenter
**Totaltall fra FAO Food Outlook oktober 2016
Verdenshandelen med fjørfekjøtt tok seg opp i 2016, etter noen år der fugleinfluensa i USA, Russlands
importrestriksjoner og økt innenlands produksjon i mange store markeder la en demper på den
internasjonale etterspørselen. Med økt innenlands etterspørsel etter rimelig kjøtt økte importbehovet i
bl.a. Sør-Afrika, Japan, Saudi-Arabia og Irak. Den økende etterspørselen på verdensmarkedet ble i stor
grad dekt gjennom økt eksport fra Brasil, men også eksporten fra USA, EU og Thailand gikk opp. 46
USA ser ut til å ha økt sin eksport med vel 3 prosent, til tross for at flere land opprettholdt sine
restriksjoner på import av fjørfekjøtt fra USA etter utbruddet av fugleinfluensa i 201547.
Internasjonale fjørfepriser lå på et lavt nivå ved inngangen til 2016. Den store internasjonale
etterspørselen etter fjørfekjøtt bidro imidlertid til at verdensmarkedsprisene som inngår i FAOs
prisindeks økte med 14,2 prosent fra inngangen til året og fram til september. I EU har to år med sterk
produksjonsvekst i bidratt til at prisen på kyllingkjøtt har sunket. Den gjennomsnittlige årsprisen for
regionen gikk betydelig ned i både 2015 og 2016.
______
46
FAO Food Outlook. Oktober 2016
47
USDA. Livestock and Poultry. World Markets and Trade. Oktober 2016.
https://apps.fas.usda.gov/psdonline/circulars/livestock_poultry.pdf
48
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
6 000
35
5 000
30
25
4 000
NOK/kg
USD/tonn
Landbruksdirektoratet
3 000
2 000
20
15
10
1 000
5
0
0
Norsk engrospris
USA eksportpris
Dansk engrospris
Brasil eksportpris
Norsk engrospris
USA eksportpris
Dansk engrospris
Brasil eksportpris
Figur 20: Utvikling i internasjonale priser på kyllingkjøtt 2011–2016 (USD/tonn og NOK/kg)
Kilde: Datagain, Landbruksdirektoratet
Prisene gjelder for hel kylling. Norsk pris: referansepris for kylling. Eksportpriser fra USA og Brasil er oppgitt uten
fraktkostnader (FOB-priser). Prisene fra Brasil gjelder frossen vare.
3.4.5 Svak produksjonsvekst og mindre handel med sau og lam
Sau og lam er en liten husdyrproduksjon globalt sett, og utgjør om lag 4 prosent av verdens samlede
kjøttproduksjon. Prognoser fra FAO antyder at den globale produksjonen av saue- og lammekjøtt gikk
opp med om lag 100 000 tonn i 2016, tilsvarende en økning på 0,7 prosent jf. Tabell 13.48
______
48
FAO Food Outlook. Oktober 2016
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
49
Landbruksdirektoratet
Tabell 13: De største produsent-, eksport- og importlandene av saue- og lammekjøtt i 2015, 1 000 tonn*
Produksjon
Land/område
Eksport
Mengde
Import
Land
Mengde
Land
Mengde
1
Kina
4 400
Australia
512
Kina
250
2
3
EU
India
926
735
New Zealand
EU
471
57
Saudi-Arabia
EU
212
190
4
Australia
714
Sudan
42
USA
93
5
Sudan
519
India
25
Malaysia
28
6
New Zealand
487
USA
19
Sør-Afrika
23
7
Nigeria
482
Iran
18
Japan
22
Totalt verden**
14 045
Totalt verden**
964
Totalt verden**
948
Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook 2016–2025
*Omregnet til hele/halve slakt-ekvivalenter
**Totaltall fra FAO Food Outlook oktober 2016
Utviklingsland står for rundt 80 prosent av den globale produksjonen av saue- og lammekjøtt, jf.
Tabell 13. Gunstige beiteforhold muliggjorde en viss produksjonsøkning i flere av de store produsentlandene i 2016. Kina var blant landene som økte sin produksjon. Etter en periode med lave dyretall og
liten produksjon, har økt dyrebestand lagt grunnlaget for produksjonsvekst i EU de siste to årene.
I Australia og New Zealand, som har verdens største eksportrettede produksjon av saue- og
lammekjøtt, har flere år med tørke og dårlige beiteforhold ført til at bestanden av sau og lam er sterkt
redusert. Påfølgende gjenoppbygging av dyrebestanden begrenset produksjonen i de to landene i 2016.
Med mindre sau og lam tilgjengelig for eksport fra Australia og New Zealand, sank verdenshandelen
med saue- og lammekjøtt i 2016. Mens eksporten fra Australia trolig gikk ned med nær 2 prosent, kan
eksporten fra New Zealand ha sunket med 5 prosent. Kina reduserte sin import av saue- og lammekjøtt
som følge av at det var mindre saue- og lammekjøtt tilgjengelig på verdensmarkedet.49
______
49
50
FAO Food Outlook 2015 http://www.fao.org/3/a-I5003E.pdf
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
80
12 000
70
60
8 000
NOK/kg
USD/tonn
10 000
6 000
50
40
30
20
4 000
10
0
2 000
Norsk pris
UK engros
New Zealand eksportpris
Norsk pris
UK engros
New Zealand eksportpris
Figur 21: Utviklingen i internasjonale priser på lammekjøtt 2011–2016 (USD/tonn og NOK/kg)
Kilde: UN Comtrade, Mintec, Landbruksdirektoratet
Norsk pris: planlagt gjennomsnittlig engrospris (målpris t.o.m. 1. juli 2013). New Zealand eksportpris: gjennomsnittlig
eksportpris på fryste hele/halve skrotter fra New Zealand til alle eksportmarkeder. UK engros: gjennomsnittlig engrospris
hele/halve slakt, UK. Prisene er ikke direkte sammenlignbare, men gjenspeiler utviklingen over tid.
Internasjonale priser på lammekjøtt har de siste to årene gått ned sammenlignet med det høye
prisnivået i 2014. Prisutviklingen for saue- og lammekjøtt er vist i Figur 21. Prisene på lammekjøtt
som inngår i FAOs prisindeks for kjøtt økte i perioder av 2016 som følge av begrensede tilførsler fra
Oseania. I EU lå gjennomsnittprisene på lam i 2016 under gjennomsnittprisen for årene 2011–2015.50
3.4.6 Internasjonale prissvingninger og valuta påvirker i liten grad det norske markedet
Norge importerte i overkant av 28 700 tonn kjøtt og kjøttvarer i 2016, en nedgang på 6 prosent fra
rekordåret 201551. Med stort overskudd av lammekjøtt i det norske markedet gikk importen av
lammekjøtt ned, og vi importerte også noe mindre storfe- og svinekjøtt enn året før.
Norge er i stor grad selvforsynt med kjøtt, og deltar i begrenset grad i verdenshandelen med kjøtt.
Unntaket er storfekjøtt, der om lag 20 prosent av det årlige norske forbruket dekkes av import. Norge
kan årlig importere kjøtt fra to- og firbeinte dyr innenfor kvoter med lav eller ingen toll, samt tollfritt
innenfor tak for tollfri import fra enkelte land som Norge har gitt en definert markedsadgang. Med
stort importbehov er importkvotene for storfekjøtt normalt godt utnyttet. Interessen for å importere
fjørfekjøtt er generelt liten, blant annet fordi Norge har en gunstig sykdomsstatus i fjørfesektoren
______
50
EU-kommisjonen. Short Term Outlook for EU arable crops, diary and meat markets. Oktober 2016.
https://ec.europa.eu/agriculture/sites/agriculture/files/markets-and-prices/short-term-outlook/pdf/2016-10_en.pdf
51
Tallet inkluderer både ubearbeidet kjøtt, slakteavfall og bearbeidede kjøttvarer under tolltariffens kapittel 16, samt import
innenfor ordningen utenlands bearbeiding (UB).
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
51
Landbruksdirektoratet
sammenlignet med andre land. Stor norsk produksjon bidrar også til at importen av svinekjøtt er
begrenset.
I de tilfeller der summen av norsk produksjon og import innenfor kvoter og andre ordninger ikke kan
dekke etterspørselen, settes tollen ned ved såkalte generelle tollnedsettelser.52
Mens importmengden gikk ned med 6 prosent i 2016, sank verdien av kjøttvareimporten med bare 2
prosent. Dette innebærer at den gjennomsnittlige importprisen for kjøtt var høyere i 2016 enn året før.
En økt gjennomsnittlig importpris kan skyldes at verdensmarkedsprisene på enkelte av kjøttvarene vi
importerer var høyere enn i 2015, men også at det skjedde en vridning i importen mot dyrere
kjøttvarer. For eksempel utgjorde biffer og fileter en større andel av storfeimporten i 2016 enn året før,
og bidro til at den gjennomsnittlige importverdien på storfekjøtt gikk opp.
En stor del av den norske importen av kjøtt er storfe, svinekjøtt og bearbeidet kjøtt fra EU. Som det
går frem av avsnitt 1.4.1, kan en svak norsk krone ha utliknet eventuell prisnedgang på de aktuelle
importvarene i 2016, slik at importprisen målt i kroner kan ha blitt høyere enn prisutviklingen på
importvarene målt i euro skulle tilsi. Et høyt norsk prisnivå og importvernet for kjøtt bidrar imidlertid
til at prisene på det norske markedet i liten grad påvirkes av slike valutaendringer og prissvingninger
på verdensmarkedet. Under generelle tollnedsettelser for eksempelvis storfe, blir tollen satt til et nivå
der importpris pluss tollsats tilsvarer norsk pris.
Handelsstatistikken omfatter ikke grensehandel. Kjøtt kjøpt av privatpersoner i for eksempel Sverige
kommer derfor i tillegg til det vi omtaler her. Se for øvrig avsnitt 4.4 om grensehandel.
______
52
52
Les mer om markeds- og importutviklingen for norsk kjøtt i Landbruksdirektoratets Markedsrapport 2016.
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
Egg
I 2014 økte verdens eggproduksjon med 2 prosent sammenlignet med 201353. Egg er et produkt som i
hovedsak produseres for innenlands konsum, og det er kun ca. 3 prosent av verdensproduksjonen som
blir solgt på det internasjonale markedet. Kina er den største eggprodusenten, og står for 36 prosent av
den totale eggproduksjonen i verden.
Det var fugleinfluensautbrudd over hele Europa i 2016, i både villfugler og kommersiell hold. Prisene
i EU var relativt stabile i 2016.
3.5.1 EU er nest største eggprodusent i verden
Eggproduksjonen i verden har økt jevnt siden 1961, med
mellom 30 og 40 prosent hvert tiår. Økningen fra 2004
til 2014 var på 26 prosent. Kina står for 36 prosent av
eggproduksjonen i verden, og over 60 prosent av
eggproduksjonen i Asia. Kina har vært den største
eggprodusenten i verden siden 1984. Se Figur 23 for
detaljert fordeling av skalleggproduksjonen i verden i
2014. For en mer utfyllende beskrivelse av utviklingen
av skalleggproduksjonen i verden fra 1961, se fjorårets
versjon av denne rapporten, Omverdenrapporten 2015.
I 2014 økte produksjonen av skallegg på verdensbasis
med 2 prosent sammenlignet med 2013. Australia er
eneste kontinentet der skalleggproduksjonen gikk ned i
2014. Sør-Amerika hadde den største økningen på 4,1
prosent, fulgt av Nord-Amerika. Produksjonen i Asia
økte med 1,9 prosent mens den i Afrika og Europa økte
med 1,5 prosent.
SørAmerika
7%
Australia
6%
NordAmerika
9%
Afrika
4%
Asia
58 %
Europa
16 %
Figur 22: Fordeling av skalleggproduksjonen i verden
per kontinent i 2014, millioner tonn
Kilde: FAO STAT
På topp ti-lista over verdens største skalleggprodusenter er det land fra de fleste kontinentene, med
unntak av Australia og Afrika. EU produserte 7 mill. tonn egg i 2014, 1,8 prosent mer enn i 201354.
EU er dermed den nest største eggprodusenten i verden etter Kina. De største eggprodusentene i EU er
Frankrike, Spania, Tyskland, Nederland, Italia og Storbritannia. Se Tabell 14 for detaljert oversikt.
______
53
Data for eggproduksjon og –handel på verdensbasis er kun tilgjengelig til 2013.
54
I Omverdenrapporten 2015 skrev vi at det i EU ble produsert over 7 mill. tonn i 2013. Tallene fra kilden vår, FAOSTAT, er
siden korrigert til 6,8 mill. tonn.
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
53
Landbruksdirektoratet
Tabell 14: Verdens største skalleggprodusenter, eksportører og importører etter mengde, tall i tonn. Produksjonstall for
2014, handelstall for 2013
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Produksjon
Land
Mengde
Kina
24 598 000
USA
5 973 968
India
3 965 474
Mexico
2 567 199
Japan
2 501 921
Russland
2 313 500
Brasil
2 240 551
Indonesia
1 428 947
Ukraina
1 119 800
Tyrkia
1 071 587
69
790 757
Verden
Eksport
Land
Mengde
Nederland
470 149
Tyrkia
281 370
Polen
213 561
USA
144 795
Tyskland
121 655
Malaysia
91 903
Kina
87 946
Belgia
67 729
Spania
59 006
Hviterussland
44 823
1
975
520
Verden
Import
Land
Tyskland
Irak
Nederland
Hong Kong
Italia
Singapore
Mexico
Russland
Belgia
Forente arabiske emirater
Verden
Mengde
370 979
294 299
210 441
105 776
92 156
77 699
69 966
61 975
52 743
51 205
1 926 626
Kilde: FAO STAT
3.5.2 Lite internasjonal handel med egg
Egg er et produkt som først og fremst produseres for innenlands konsum, og det er derfor lite
internasjonal handel med egg. Kun ca. 3 prosent av verdensproduksjonen blir solgt på det
internasjonale markedet, men det er store variasjoner mellom land og hvor høy andel av produksjonen
som blir eksportert. Nederland er verdens største eksportør av skallegg, jf. Tabell 14, og også det
landet som eksporterer størst andel av egen produksjon.
Skallegg og flytende egg er ferskvare med kort holdbarhet, mens tørket egg kan lagres over lengre tid
og fraktes over lengre avstander. Likevel foregår størstedelen av handelen som regel mellom
naboland, eller land på samme kontinent.
3.5.3 Norge har lite behov for import av egg
Norge produserer salmonellafrie egg55 i mengder som er tilstrekkelig for å dekke eget forbruk. Det er
derfor lite behov for å importere egg, og faren for salmonellasmitte gjør importen av ferske egg fra de
fleste land lite aktuelt. Det er likevel behov for noe import av skallegg i perioder for å supplere norsk
produksjon av eggprodukter.
Importbehovet var høyere i 2011–2012 på grunn av omstrukturering av eggsektoren som følge av
regelverksendring.
Det som importeres av skallegg tas inn gjennom den tollfrie kvoten fra EU (på 290 tonn) eller WTOkvoten med redusert toll (på 1 295 tonn). Det varierer med markedsbalansen i hvilken grad disse blir
utnyttet.
I motsetning til 2015, da mesteparten av skalleggimporten kom fra Polen, importerte Norge i 2016
mest fra Danmark og minimale mengder fra Sverige, Estland, Tyskland og noen andre europeisk land.
______
55
54
Det er kun Sverige, Danmark, Finland og Norge som produserer salmonellafrie egg i Europa.
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
Det foregår også noe utenlands bearbeiding av eggprodukter i Danmark og Sverige. For øvrig er det
liten import av eggprodukter. Mesteparten av importen av bearbeidede/konserverte eggprodukter var
gjeninnførsel av varer etter bearbeiding. Situasjonen for det norske markedet omtales nærmere i
Markedsrapporten 2016.
3.5.4 Stabile priser i EU
Prisene i EU var relativt stabile, med unntak av hos større produsenter. Det er ikke uvanlig at prisene
er lavere på sommeren og høyere rundt jul. I land som eksporter mye, slik som Nederland og Polen, er
det vanlig at prisene har litt større svingninger. Den laveste prisen i 2016 var i Nederland i mai og den
høyeste var i desember. I Polen var høyeste pris i desember, mens den laveste prisen ble nådd i juli.
210
110
60
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
September
Oktober
November
Desember
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
September
Oktober
November
Desember
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
September
Oktober
November
Desember
Euro / 100 kg
160
2014
Sverige
Danmark
2015
Finland
2016
Polen
EU gjennomsnitt
Nederland
Figur 23: Prisutvikling på ferske skallegg i EU i perioden 2014–2016, i euro per 100 kg
Kilde: European Commission
3.5.5 Fugleinfluensautbrudd i Europa
Det var fugleinfluensautbrudd over hele Europa i 2016, og dette fortsetter i 2017. Utbruddet kom på
høsten med trekkfugler som spredte smitten over store arealer. Per 11. januar 2017 var det 17 land i
Europa som hadde meldt om tilfeller av fugleinfluensa, enten i ville fugler, på gårder eller i dyrehager.
Ungarn har meldt flest tilfeller – over 200 tilfeller innen første uka i januar56.
Det er også oppdaget fugleinfluensa på fjørfegårder. Dersom smitten sprer seg ytterligere, kan dette ha
konsekvenser for fjørfebransjen og verdensmarkedet. Per 28. november 2016 var totalt 190 000 ender
slaktet i Nederland som følge av fjørfeinfluensa. I Sverige ble fugleinfluensa oppdaget på en gård i
Morarp i Sør-Sverige. Opprinnelig ble 37 000 høner slaktet, men myndighetene bestemte i etterkant at
______
56
World Poultry - AI H5N8 spreads rapidly throughout Europe
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
55
Landbruksdirektoratet
200 000 verpehøner skulle slaktes, for å begrense risikoen57. Andeindustrien i Frankrike er den som er
mest berørt og det er der det ble gjennomført flest massedestruksjoner – over 800 000 ender og
andunger. EU prøver å holde situasjonen under kontroll gjennom streng implementering av
hygienetiltak på gårder, innendørshold, overvåking, prøvetaking og destruksjoner av besetninger.
______
57
56
World Poultry - Mass avian influenza bird cullings in Europe
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
Poteter, grønnsaker, frukt og bær
I verdenssammenheng produseres det store mengder poteter, grønnsaker, frukt og bær. I de enkelte
regionene er det et stort utvalg av lokaltilpasset produksjon av grønnsaker som ikke passerer
landegrensene. Ifølge FAO blir det produsert 1 169 mill. tonn friske grønnsaker til konsum, og kun 3,2
prosent går til eksport. Verdens produksjon av poteter ligger på 382 mill. tonn årlig. Europeiske land
er av de største eksportørene, noe de har vært over tid. Epler blir i større grad enn andre varer solgt ut
av produsentlandene, men Italia er i en særstilling når det gjelder høy andel eksport av produksjonen.
3.6.1 Poteter – størst eksport fra europeiske land
Den største produksjonen av poteter i verden foregår utenfor Europa, og det er de samme fem landene
som sto for den største produksjonen i 2014 som i 2013. De fem største produsentlandene i EU i 2014
er også de samme som i 2013. Alle de ti største produsentlandene økte sin produksjon fra 2013 til
2014, med unntak av Kina, som hadde en liten reduksjon. Total økning i produksjon fra 2013 til 2014
var på nærmere 2 prosent.
Produksjonen av poteter fra land utenfor Europa går i stor grad til selvforsyning, mens EUs
produsentland tradisjonelt produserer mye også for eksportmarkedet. I tillegg er det flere av de store
eksportlandene som også importerer betydelige mengder poteter.
Tabell 15: De fem største produsentlandene av poteter i verden og i EU etter kvantum i 2013 og 2014. Tonn
Topp 5 verden
Land
Produksjon 2013
Produksjon 2014
Endring (%)
1 Kina, fastland
95 941 504
95 515 000
-0,45
2 India
45 343 600
46 395 000
2,27
3 Russland
30 199 126
31 501 354
4,13
4 Ukraina
22 258 600
23 693 350
6,06
5 USA
19 715 480
20 056 500
1,70
1 Tyskland
9 669 700
11 607 300
16,69
2 Frankrike
6 953 300
8 085 184
14,00
3 Polen
7 290 427
7 689 180
5,19
4 Nederland
6 576 860
7 100 258
7,37
5 Storbritannia
5 685 000
5 911 000
3,82
374 817 257
381 682 143
1,80
Topp 5 EU
Verden total
Kilde: FAOSTAT
Kildene for offisiell statistikk på produksjon og eksport/import er fragmenterte. Tall for produksjon er
hentet fra FAO, mens handelsstatistikk er hentet fra UN Comtrade, FNs offisielle statistikk for
rapportering av import og eksport. Import- og eksporttallene viser at det i stor grad er europeiske land
som står for den største handelen, jf. Tabell 16.
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
57
Landbruksdirektoratet
Tabell 16: De fem største importørlandene og eksportørlandene av poteter i verden og i EU etter kvantum i 2014 og 2015,
sortert etter kvantum i 2015. Tonn
Topp 5 verden Land
Import
Land
Eksport
1 Nederland
2014
1 674 903
2015
1 738 180 Frankrike
2014
1 901 724
2015
1 979 032
2 Belgia
1 587 261
1 563 066 Nederland
2 090 290
1 867 160
3 Spania
623 505
671 071 Tyskland
1 653 808
1 714 567
4 Italia
627 308
663 423 Belgia
1 040 420
899 867
5 Russland
689 726
549 244 Egypt
684 693
600 991
Topp 5 EU
1 Nederland
1 674 903
1 738 180 Frankrike
1 901 724
1 979 032
2 Belgia
1 587 261
1 563 066 Nederland
2 090 290
1 867 160
3 Spania
623 505
671 071 Tyskland
1 653 808
1 714 567
4 Italia
627 308
663 423 Belgia
1 040 420
899 867
5 Tyskland
605 903
524 825 Storbritannia
281 797
299 413
11 776 284
11 277 210
Verden total
11 466 114
11 425 633
Kilde: UN Comtrade
Av de fem landene på verdensbasis som eksporterer mest poteter, er fire land europeiske. I perioden
fra 2014 til 2015 gikk Frankrike igjen forbi Nederland. Det er ellers de samme fire landene som har
etablert seg øverst på listen over eksportert kvantum i både 2013, 2014 og 2015. Blant de største
eksportlandene finner man også de viktigste importørene av poteter, blant annet Belgia og Nederland.
Egypt er en stor eksportør av poteter, mens Russland er en stor importør, til tross for sin store
produksjon i verdenssammenheng.
3.6.2 Friske grønnsaker – stor produksjon og lite handel
Produksjonen av friske grønnsaker (ikke bearbeidede) er tilpasset det enkelte land og kontinent. På
verdensbasis blir det, ifølge FAO, produsert nær 1 169 mill. tonn friske grønnsaker. jf. Tabell 17.
Tallmaterialet brukt i denne rapporten samsvarer ikke med tallene brukt i vår rapport for i fjor, da det i
2015 kun ble sett på et utvalg av grønnsaker. I år har vi tatt utgangspunkt i total produksjon og totale
import- og eksporttall av friske grønnsaker.
58
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
Tabell 17: De fem største produsentlandene av friske grønnsaker i verden og EU etter kvantum i 2013 og 2014. 1 000 tonn
Topp 5 verden
Land
Produksjon 2013
Produksjon 2014
Endring (%)
1 Kina, fastland
580 704
596 110
2,58
2 India
120 992
126 579
4,41
3 USA
35 091
36 599
4,12
4 Tyrkia
28 256
28 186
-0,25
5 Iran
20 981
21 456
2,21
1 Spania
12 886
14 173
9,08
2 Italia
13 548
13 867
2,30
3 Polen
5 234
5 867
10,79
4 Frankrike
5 336
5 232
-1,99
5 Nederland
4 809
4 938
2,61
1 134 265
1 169 445
3,01
Topp 5 EU
Verden total
Kilde: FAOSTAT
Den største produksjonen står store land som Kina, India og USA for. Kina er den desidert største
produsenten av friske grønnsaker, med om lag halvparten av totalproduksjonen i verden. Det var en
økning i produksjonen fra 2013 til 2014 på 3 prosent på verdensbasis. India og USA var de landene
som økte sin produksjon mest, mens Tyrkia hadde en liten reduksjon sammenliknet med 2013.
Den største eksporten fordeler seg på flere kontinenter, og inkluderer flere viktige jordbruksland i EU,
jf. Tabell 18. Mexico topper listen over landene i verden med størst eksport, og gikk, sammen med
Kina, forbi Nederland i 2015.
Nederland og Spania er de to europeiske landene som har den største eksporten, og den er mer enn fire
ganger så stor som Frankrike, som innehar tredjeplassen. Tatt i betraktning størrelsen på landene i
Europa og mengden med jordbruksareal, er det interessant at Belgia er inne på listen over de fem
landene i EU som eksporterer mest friske grønnsaker.
Import av friske grønnsaker domineres av den vestlige verden, det vil si rike land i Nord-Europa og
USA og Russland. Nederland, Frankrike og Belgia er inne på topp fem-listen både når det gjelder
import og eksport i EU.
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
59
Landbruksdirektoratet
Tabell 18: De fem største importørlandene og eksportørlandene av friske grønnsaker i verden og i EU etter kvantum i
2014 og 2015, sortert etter kvantum i 2015. 1 000 tonn
Topp 5 verden Land
Import
2014
Land
2015
Eksport
2014
2015
1 USA
5 858
5 983 Mexico
4 994
5 198
2 Tyskland
3 205
3 323 Kina
4 907
5 155
3 Storbritannia
2 179
2 256 Nederland
5 443
5 074
4 Frankrike
1 875
1 871 Spania
4 769
4 919
5 Russland
2 430
1 842 USA
2 078
1 985
1 Tyskland
3 205
3 323 Nederland
5 443
5 074
2 Storbritannia
2 179
2 256 Spania
4 769
4 919
3 Frankrike
1 875
1 871 Frankrike
1 019
1 068
4 Nederland
1 454
1 240 Belgia
834
855
5 Belgia
1 074
1 075 Italia
822
816
37 215
38 023
Topp 5 EU
Verden total
35 768
36 433
Kilde: UN Comtrade
3.6.3 Epler – Italia selger en stor andel av produksjonen
Det var en betydelig økning i verdens produksjon av epler fra 2013 til 2014, en oppgang på 4,5
prosent til nesten 85 mill. tonn, jf. Tabell 19. Fastlands-Kina sto for nesten halvparten av kvantumet.
USA etterfulgte Kina, men med kun en åttendedel av kinesernes produksjon. Blant de fem største
produsentene i verden i 2014 finner vi Polen på tredjeplass, med i overkant av 3 mill. tonn.
India seilte inn på 4. plass i verden i 2014, og presset dermed Italia ut av listen blant de fem største
produsentlandene. Tyrkia ble forbigått av både Polen og India i 2014, og havnet på en femte plass.
Tabell 19: De fem største produsentlandene av epler i verden og i EU etter kvantum i 2013 og 2014. Tonn
Topp 5 verden Land
Produksjon 2013
Produksjon 2014
Endring (%)
39 682 616
40 923 200
3,03
2 USA
4 731 694
5 185 078
8,74
3 Polen
3 085 074
3 195 299
3,45
4 India
1 915 000
2 497 680
23,33
5 Tyrkia
3 128 450
2 480 444
-26,12
1 Polen
3 085 074
3 195 299
3,45
2 Italia
2 216 963
2 473 608
10,38
3 Frankrike
1 737 482
1 531 625
-13,44
4 Tyskland
803 784
1 115 900
27,97
5 Ungarn
591 870
779 850
24,10
80 822 521
84 630 275
4,50
1 Kina, fastland
Topp 5 EU
Verden total
Kilde: FAOSTAT
60
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
Italia er det landet i verden som eksporterte mest epler i 2015, og rykket med det forbi Polen. Det
samme gjorde USA, med en større eksport i 2015 enn i 2014. Nederland og Frankrike er de eneste to
landene som er blant topp fem EU-land på både import- og eksportstatistikken. Frankrike har en
betydelig større eksport av epler enn det som blir importert, mens det for Nederlands del er om lag like
store mengder import og eksport. Russland og Hviterussland er store importører av epler, og
Hviterussland hadde en stor økning i sin import fra 2014 til 2015.
Tabell 20: De fem største importørlandene og eksportørlandene av epler i verden etter kvantum i 2014 og 2015, sortert
etter kvantum i 2015. Tonn
Topp 5 verden Land
1 Russland
Import
Land
2014
2015
1 049 872
880 311 Italia
Eksport
2014
2015
974 847
1 143 838
2 Hviterussland
414 655
731 082 USA
888 632
988 539
3 Tyskland
637 833
682 804 Polen
1 026 593
845 105
4 Egypt
110 318
434 449 Kina
865 048
833 356
427 640 Frankrike
695 865
634 084
5 Litauen
15 227
Topp 5 EU
1 Tyskland
637 833
682 804 Italia
974 847
1 143 838
2 Storbritannia
446 026
426 356 Polen
1 026 593
845 105
3 Nederland
358 498
238 886 Frankrike
695 865
634 084
4 Spania
247 167
232 268 Belgia
174 322
236 584
5 Frankrike
153702
186 886 Nederland
236 874
202 529
11 776 284
11 277 210
Verden total
11 466 114
11 425 633
Kilde: UN Comtrade
3.6.4 Norge og verden
Omsetningen av poteter, grønnsaker, frukt og bær i Norge øker, og i store deler av året er ikke landet
selvforsynt. En stor andel av omsetningen i norske dagligvarebutikker er importvarer. For sesongvarer
som for eksempel salat, er Norge avhengig av import gjennom hele vinteren, mens vi kan ha høy grad
av selvforsyning på lagringsvarer som gulrot. I tillegg er det en rekke varer som vi ikke produserer i
Norge på grunn av klimatiske forhold.
Import til Norge av friske poteter, grønnsaker og frukt basert på kvantum for årene 2015 og 2016 er
listet i tabellen under. Kun de ti viktigste opphavslandene er rangert, og mer enn halvparten av disse
befinner seg i Europa. Utvalget av land Norge handler med har vært ganske stabilt over tid, men
hvilke land vi kjøper poteter, grønnsaker og frukt fra varierer betydelig mellom ulike vekstkulturer.
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
61
Landbruksdirektoratet
Tabell 21: Import til Norge av friske poteter, grønnsaker og frukt i 2015 og 2016, topp ti land. Tonn
Topp 10
Opprinnelsesland
1 Spania
Sum
2015 Opprinnelsesland
2016
148 090 Spania
149 664
2 Italia
51 712 Italia
49 726
3 Costa Rica
49 912 Nederland
44 150
4 Nederland
48 433 Costa Rica
38 819
5 Ecuador
31 789 Ecuador
32 041
6 Sør-Afrika
19 939 Danmark
23 264
7 Frankrike
18 938 Sør-Afrika
20 002
8 Danmark
16 582 Frankrike
17 141
9 Chile
13 583 Israel
16 682
10 Belgia
13 430 Belgia
15 227
Andre land
113 330 Andre land
134 315
Alle land
525 739 Alle land
541 031
Kilde: Landbruksdirektoratet
Norge har bilaterale landbrukskvoter med EU, som omfatter både eksport og import. Gjennom
eksportkvotene har Norge tollfri markedsadgang til EU. Importkvotene er i stor grad utnyttet, mens
eksportkvotene i liten grad blir benyttet.
3.6.5 Økning i importen av grønnsaker
I 2016 økte det totale importkvantumet av poteter, grønnsaker, frukt og bær sammenlignet med året
før.
Mens importen av nypoteter holdt seg forholdsvis stabil fra 2015 til 2016, var det en økning i importen
av poteter totalt. Samtidig viser importverdien at importen er dyrere enn tidligere. Den totale
importverdien for poteter i 2016 var på 318 mill. kroner.
Importen av friske grønnsaker øker for hvert år, og fra 2015 til 2016 var det en økning på om lag
2 200 tonn. Det ble i 2016 importert 127 836 tonn friske grønnsaker til en verdi av 2,44 mrd. kroner.
Hoveddelen av importen til Norge kommer fra europeiske land, men det blir også importert betydelige
kvanta fra land utenfor Europa.
62
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
Tabell 22: Importutvikling for utvalgte produkter, 2014–2016. Tonn og mill. kroner
Poteter
Herav nypoteter
Grønnsaker, friske
Herav tomat
Herav gulrot
Frukt og bær, friske og
tørket
Herav epler
Herav jordbær
Herav blåbær
2014
55 939
6 506
124 264
25 102
6 167
Tonn
2015
48 621
7 850
125 675
24 870
6 034
2016
59 756
7 873
127 836
25 003
8 308
2014
235
34
2 042
479
42
Verdi
2015
230
42
2 315
521
52
2016
318
50
2 439
518
64
352 736
351 444
353 439
4 472
4 998
5 353
49 756
10 797
4 319
50 022
10 571
3 776
47 411
10 359
4 024
471
380
298
501
428
296
514
476
369
Kilde: SSB, kap. 07.01–07.09 og kap. 08.03–08.10
Norge importerte over 350 000 tonn frukt og bær i 2016, og importen har holdt seg stabil de siste tre
årene. Avlingssvikten for norske epler i 2015 ga et økt importbehov samme år. Dette ble redusert i
2016, og importen endte lavere enn i 2014. Vi kjøpte epler fra utlandet for 514 mill. kroner i 2016.
En kort norsk jordbærsesong gir importbehov gjennom det meste av året. Importen av jordbær har
holdt seg stabil de siste årene. I 2016 økte imidlertid importverdien nok et år, mens kvantumet gikk
ned. Dermed betalte vi mer for jordbærene. Importkvantumet av blåbær gikk opp fra 2015 til 2016, og
vi betalte mer for blåbærene i 2016 enn i 2015.
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
63
Landbruksdirektoratet
4 Norsk import og eksport av landbruksvarer
I 2016 ble det importert 4,9 mill. tonn landbruksvarer verdt 62 mrd. kroner. Målt i mengde var
importen tilnærmet uendret fra året før, mens verdien økte med nesten 5 prosent. Importen av
soyabønner og soyaprodukter fra Brasil utgjør fortsatt en stor andel av importen, men importverdien
herfra gikk ned med 23 prosent i 2016.
I 2016 eksporterte Norge 992 000 tonn landbruksvarer til en verdi av 10 mrd. kroner. Verdien av
importen til Norge var mer enn seks ganger så høy som eksportverdien i 2016.
Selvforsyningsgraden målt på energibasis var i 2016 på 48,6 prosent. Vi er mest selvforsynt med
meieriprodukter, kjøtt og egg.
Den beregnede verdien av grensehandelen økte år for år frem til 2015, men gikk ned med anslagsvis 8
prosent i 2016. En viktig forklaring kan være at den svenske krona har styrket seg mot den norske, og
dermed gjort det mindre lønnsomt å importere fra Sverige.
Importen av landbruksvarer økte med 5 prosent i 2016
I 2016 ble det importert landbruksvarer for mer enn 62 mrd. kroner. Dette var en økning fra året før på
rundt 5 prosent. Målt i mengde var importen på 4,9 mill. tonn, tilnærmet uendret fra året før.
Landbruksdirektoratet har beregnet at rundt 1,5 prosentpoeng av verdiøkningen på 5 prosent kan
tilskrives valutakursendringer det siste året, se kapittel 1.4.
64
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
6
70
62,0
4,9
5
60
Mill. tonn
Mrd. kroner
50
4
40
3
30
2
1,0
20
10,0
1
10
0
0
Import
Eksport
Import
Eksport
Figur 24: Utviklingen i import og eksport av landbruksvarer, nominelle kroner og kvantum, 1999–2016
Kilde: SSB
4.1.1 Importerer mest varer som ikke produseres i Norge
Norsk import av landbruksvarer består for det meste av produkter som ikke produseres i Norge. De
største varegruppene som importeres er soyabønner og soyaprodukter til kraftfôr og fiskefôr, andre
råvarer til fiskefôrproduksjon, tropiske frukter, bær, vin, snus og kaffe. Hele landbruksvareimporten
vises i Tabell 23.
Av landbruksvarer som også produseres i Norge, er de største importgruppene poteter, grønnsaker,
frukt og bær under kapitlene 7 og 8 i tolltariffen. En del av disse varene er sesongprodukter hvor man
må importere utenfor norsk sesong, eller hvor norsk produksjon ikke dekker hele det norske markedet.
Importen av produkter på kapittel 7 og 8 økte med nesten 540 mill. kroner fra året før, til 9,7 mrd.
kroner i 2016.
Importen av brød, kaker, kjeks og annet bakverk er en av de varegruppene det importeres mest av til
Norge, som også produseres her. Importverdien av disse varene endte på mer enn 2,8 mrd. kroner i
2016, hvorav nesten 34 prosent kom fra Sverige. En annen viktig importvare som produseres i Norge
er hvete. Importen av hvete har gått noe ned de siste årene, blant annet som følge av gode
hveteavlinger. I 2016 ble det importert rundt 321 000 tonn hvete. Til sammenligning lå importen i
2013 på mer enn 494 000 tonn, 35 prosent høyere enn i 2016.
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
65
Landbruksdirektoratet
Tabell 23: Import av landbruksvarer fordelt på kapitler. De viktigste posisjonene er framhevet under kapitlene. Import i
mill. kroner, 2014–2016 og endring siste år
Tolltariffens kapittel
01 Levende dyr
02 Kjøtt
04 Melk og meieriprodukter, egg og honning
05 Animalske produkter ellers
06 Levende planter
07 Poteter og grønnsaker
08 Frukt, bær og nøtter
09 Kaffe, te og krydder
09.01 Kaffe
10 Korn
10.01 Hvete
11 Mel
11.09 Hvetegluten
12 Oljeholdige frø og frukter
12.01 Soyabønner, også knuste.
15 Animalske og vegetabilske oljer
15.04 Fett og oljer av fisk
15.14 Raps- og rybsolje
16 Kjøttprodukter
17 Sukker og sukkervarer
18 Kakao og sjokolade
18.06 Sjokolade
19 Kornprodukter, bakverk
19.05 Brød, kaker og kjeks
20 Frukt og grønnsaksprodukter
20.09 Saft
21 Tilberedte næringsmidler
21.06 Andre tilberedte næringsmidler
22 Drikkevarer
22.02 Mineralvann tilsatt sukker
22.04 Vin
22.08 Brennevin og likør
Reststoffer/avfall fra næringsmiddelind.; tilberedt
23 dyrefôr
23.01 Mel og pelleter av kjøtt og fisk
23.09 Tilberedte dyrefôr
24 Tobakk
35 Proteiner; modifisert stivelse osv
Andre landbruksvarer1
Totalt
2014
168
1 161
963
360
1 844
2 748
5 308
1 577
1 294
1 458
959
1 704
1 384
2 032
1 463
5 398
2 255
2 315
250
1 454
1 600
1 300
3 927
2 510
1 949
637
5 316
4 013
5 476
1 046
2 894
950
2015
172
1 479
1 060
386
1 958
3 058
6 116
1 966
1 640
1 196
708
2 127
1 781
2 224
1 584
6 563
3 199
2 400
267
1 576
1 801
1 401
4 342
2 730
2 107
659
5 949
4 521
5 855
1 149
3 109
959
2016 Endring siste år
175
2%
1 438
-3 %
1 140
8%
417
8%
2 041
4%
3 424
12 %
6 288
3%
1 924
-2 %
1 585
-3 %
999
-16 %
596
-16 %
2 370
11 %
2 024
14 %
2 231
0%
1 603
1%
7 411
13 %
3 286
3%
3 043
27 %
280
5%
1 652
5%
1 852
3%
1 440
3%
4 494
3%
2 807
3%
2 162
3%
671
2%
5 368
-10 %
3 861
-15 %
6 305
8%
1 301
13 %
3 267
5%
872
-9 %
6 003
6 209
6 703
8%
2 517
1 889
2 146
138
169
53 149
2 399
2 101
2 389
135
212
59 144
2 617
2 172
3 001
147
226
62 047
9%
3%
26 %
9%
7%
5%
Kilde: SSB
1 Import under kapitlene 13. Skjellakk og gummi osv., 14. Vegetabilske flettematerialer, 29. Sorbitol, 33. Flyktige
vegetabilske oljer, 38. Stivelse og sorbitol, 41. Rå huder og skinn, 43. Pelsskinn og varer derav, 50. Silke, 51. Ull, dyrehår og
garn, 52. Bomull og 53. Andre vegetabilske tekstilfibre.
Generelle tollnedsettelser på storfe bidro til kraftig økning i importen av kjøtt i 2015. Importen gikk
noe ned i 2016 grunnet økt innenlandsk produksjon av sau, gris og storfe.
Av de største landbruksvarekapitlene i tolltariffen er det importverdien av tobakk som har hatt høyest
prosentvis økning. Samtidig har importen målt i mengde gått noe ned. Høyere pris og noe svakere
valutakurs forklarer verdioppgangen. Også raps og rybsolje, under kapittel 15 for animalske og
66
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
vegetabilske oljer, har hatt en prosentvis kraftig vekst. Importen økte med over 600 mill. kroner, eller
27 prosent, fra året før. Også målt i mengde har importen av denne varegruppen økt, med en import 16
prosent høyere enn i 2015.
Landbruksdirektoratet anslår at av den samlede importen på 7,4 mrd. kroner av varegruppen animalske
og vegetabilske oljer, utgjør import av råvarer til fiskefôr nesten 5,2 mrd. kroner. Anslagsvis ble det til
sammen importert omkring 1,6 mill. tonn råvarer til fiskefôr i 2016, verdt 13,9 mrd. kroner.
4.1.2 Økt potetimport
Tabell 24 viser tall for import av produkter som er viktige i norsk produksjon og såkalte basisvarer.
Her er basisvarer definert som varer som ikke går inn under protokoll 3 i EØS avtalen. Målt i mengde
var den samlede importen av disse basisvarene tilnærmet uendret fra året før. Målt i verdi økte denne
importen med 6,6 prosent. Spesielt økte importen av potet grunnet lave avlinger høsten 2015. Også
importen av frukt, bær, grønnsaker og ost økte. Det ble importert noe mindre kjøtt og korn i 2016 enn
året før.
Importen av bearbeidede landbruksprodukter var også tilnærmet uendret i 2016 sammenlignet med
året før. Samtidig økte importverdien av bearbeidede varer fra EU med om lag 8 prosent i 2016.
Tabell 24: Import i 2016 fordelt på sentrale varegrupper, samt endringer fra 2015 til 2016. 1 000 tonn og mill. kroner
Basisvarer, totalt1
Herav, kjøtt
Ost
Potet
Grønnsaker2
Frukt og bær3
Mengde i 1 000 tonn
Endring fra
2016
2015
3 927
1,0 %
30
-6,1 %
11
6,2 %
60
22,9 %
128
1,7 %
353
0,6 %
Verdi i mill. kroner
Endring fra
2016
2015
42 850
6,6 %
1 714
-1,6 %
774
8,6 %
318
38,6 %
2 439
5,3 %
5 353
7,1 %
Korn
411
-15,3 %
999
-16,4 %
Bearbeidede varer (prot. 3)
966
0,4 %
19 196
1,3 %
501
5,4 %
13 933
8,1 %
-
herav handel med EU
Kilde: SSB
1Basisvarer er varer som ikke faller under protokoll 3 i EØS-avtalen. Dette er i hovedsak ubearbeidede varer eller mindre
bearbeidede varer.
2Import under posisjonene 07.02–07.09
3Import under posisjonene 08.03–08.10
4.1.3 EU er vår viktigste handelspartner
I 2016 ble det importert varer fra EU verdt mer enn 40 mrd. kroner, mer enn dobbelt så mye som for
10 år siden. Dette tilsvarte omkring 65 prosent av samlet norsk import av landbruksvarer i 2016.
Sverige og Danmark er de to landene Norge importerte mest fra, med en samlet importverdi på 11,3
mrd. kroner.
Importen fra Sverige, målt i verdi, har økt de siste årene. Dette skyldes blant annet økt verdi på
importen av tobakksvarer, den største importvaren fra Sverige. Den nest største varegruppen som ble
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
67
Landbruksdirektoratet
importert fra Sverige var kornprodukter, brød og annet bakverk. Importverdien av denne varegruppen
var på nesten 1,3 mrd. kroner i 2016.
Av importen fra Danmark er de største varegruppene reststoffer/avfall fra næringsmiddelindustrien;
tilberedt dyrefôr og animalske og vegetabilske oljer under henholdsvis kapittel 15 og 23 i tolltariffen.
Disse to gruppene utgjorde til sammen 2,2, mrd. kroner i 2016. Landbruksdirektoratet har anslått at
omkring tre fjerdedeler av denne importen er råvarer til fiskefôr. Danmark er også det landet vi
importerer mest sukker fra, omkring 98 500 tonn i 2016. Andre viktige importvarer er ost og
kornprodukter, brød og annet bakverk.
Tabell 25 viser en oversikt over de ti landene Norge importerte mest fra i 2016 målt i verdi,
sammenlignet med tidligere år. Til sammen stod disse landene for 63 prosent av importverdien i 2016.
Tabell 25: De ti landene Norge importerte mest landbruksvarer fra i 2016, i mill. kroner
Import fra
Sverige
Danmark
Tyskland
Nederland
Brasil
Spania
Frankrike
Italia
Storbritannia
Belgia
Øvrige land
2005
2 312
2 843
1 596
2 114
1 378
1 486
1 464
1 179
1 139
798
7 259
Importverdi i mill. kroner
2014
2015
5 230
5 537
4 805
5 083
3 677
4 192
3 846
4 208
4 623
5 149
2 862
3 303
2 839
3 119
2 690
3 048
2 294
2 375
1 635
1 635
18 649
21 494
2016 Endring fra 2015
5 809
5%
5 531
9%
4 828
15 %
4 437
5%
3 966
-23 %
3 563
8%
3 406
9%
3 185
4%
2 623
10 %
1 997
22 %
22 702
6%
Kilde: SSB
Blant de ti landene Norge importerte mest landbruksvarer fra, var det kun Brasil som ikke var EUmedlem. Importverdien fra Brasil falt med 23 prosent fra året før, og endte på nesten 4 mrd. kroner.
Varegruppene tilberedte næringsmidler og oljeholdige frø og frukter, herunder soyabønner, dominerte
importen fra Brasil. Til sammen utgjorde disse nærmere 3 mrd. kroner i 2016, en nedgang fra året før
på 800 mill. kroner. Norge importerte også kaffe fra Brasil til en verdi av nærmere 433 mill. kroner i
2016. I verdi var importen av kaffe 8 prosent lavere enn i 2015, mens målt i mengde økte denne med 2
prosent. Verdensmarkedsprisen på kaffe gikk noe opp i 2016 etter en nedgang året før, noe som isolert
skulle indikert en høyere importverdi i 2016. Men samtidig ble den brasilianske valutaen Real
betydelig svekket i 2016, noe som gjorde det billigere for Norge å importere kaffe derfra og dermed
trakk ned importverdien uten å trekke ned importmengden.
68
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
4.1.4 80 prosent importeres tollfritt
I 2016 ble 81 prosent av landbruksvarene importert tollfritt, jf.
Figur 25. Dette tilsvarte for 2016 en import til en verdi av 52,6
mrd. kroner, mens 12,5 mrd. kroner ble importert til en tollsats.
Til sammenligning var det i 2015 importert 46,7 mrd. kroner
tollfritt og 12,1 mrd. kroner til en tollsats58.
9,4 %
9,8 %
Importen av landbruksvarer til Norge skjer hovedsakelig til
ordinær toll som angitt i tolltariffen. Det er også en stor del import
til nedsatt toll som følge av handelsavtaler med andre land og
ordninger for tollnedsettelse som Landbruksdirektoratet
administrerer.
80,8 %
toll < 2 kr/kg
toll >= 2 kr/kg
tollfri
Figur 25: Andel av landbruksvarer i 2016
som importeres tollfritt,
med toll lavere enn 2 kr/kg og med toll lik
eller høyere enn 2 kr/kg.
Kilde: Landbruksdirektoratet
8
Importverdi (mrd. kroner)
7
6
5
toll >= 2 kr/kg
toll < 2 kr/kg
tollfri
4
3
2
1
-
Tolltariffens kapittel
Figur 26: Importverdi av landbruksvarer, fordelt på kapitler, i mrd. kroner
Kilde: Landbruksdirektoratet
______
58
Importtallene er basert på ufiltrert statistikk som vil avvike noe fra de offisielle SSB-tallene.
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
69
Landbruksdirektoratet
4.1.5 Import av fôrråvarer og tropiske produkter fra utviklingsland
Importen av landbruksvarer har vært jevnt stigende de siste tiårene. Det er først og fremst varer fra EU
som står for det meste av økningen, men også fra andre regioner har importen vært stigende, se Figur
27. Importen fra land med tollfritak, såkalte nulltoll-land59, har også steget de siste ti årene, og
utgjorde 983 mill. kroner i 2016. Dette tilsvarte omtrent 1,6 prosent av samlet norsk import av
landbruksvarer.
Figur 27: Import av landbruksvarer fordelt på landgrupper, 2000–2016
Kilde: SSB
Etter EU importerer vi mest landbruksvarer fra de utviklingslandene som ikke betegnes som nulltollland. Brasil forblir det utviklingslandet vi importerer mest fra på grunn av den store importen av
soyabønner og fôrråvarer. Importen fra Peru er også i stor grad fôrråvarer. Norge importerte
landbruksvarer fra disse to landene verdt 5,7 mrd. kroner i 2016. Kina er nummer tre på listen over de
landene vi importerer mest fra av utviklingslandene, med en import på nesten 1,5 mrd. kroner i 2016.
Importen fra utviklingslandene består for det meste av råvarer til fiskefôr og kraftfôr, samt eksotiske
landbruksvarer som vi ikke dyrker i Norge. Av importgruppene som er presentert i Tabell 26, er
import av varer på posisjonene 21.06, 15.04, 23.01 og 23.03 hovedsakelig råvarer til fôr.
Landbruksdirektoratet har anslått at nesten en tredjedel av fiskefôret Norge importerte i 2016 kom fra
utviklingsland.
______
59
De minst utviklede landene (MUL-landene) nyter full tollfrihet for alle varer, i henhold til General System of Preferences
(GSP)
70
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
Tabell 26: Import av de største varegruppene fra utviklingsland i 2016, rangert etter importverdi per tollposisjon
Tollposisjon
2106
1504
0901
2301
1201
0804
0803
2303
0603
0806
Beskrivelse
Tilberedte næringsmidler
Fett og oljer av fisk
Kaffe
Mel og pelleter av kjøtt, fisk osv.
Soyabønner
Dadler, fikener, ananas osv.
Bananer
Reststoffer fra stivelsesfremstilling o.l.
Snittblomster
Druer
Øvrige varer
2016
Verdi
Kvantum
Mill. kroner
1 000 tonn
2 154
303
1 388
69
1 079
36
967
67
958
254
602
23
587
84
568
88
457
7
437
16
5 276
402
Endring siste år
Verdi Kvantum
-28 %
-17 %
-6 %
-13 %
-7 %
-1 %
48 %
48 %
-19 %
-21 %
18 %
3%
-11 %
-1 %
73 %
59 %
3%
-3 %
10 %
2%
36 %
30 %
Kilde: SSB
Tabell 27: Import fra utviklingsland i 2010 og 2014–2016, fordelt på de ti opprinnelseslandene vi importerer mest fra,
mill. kroner
Import fra
Brasil
Peru
Kina
Chile
Sør-Afrika
India
Marokko
Tyrkia
Thailand
Kenya
Øvrige land
Totalt U-land
2010
3 013
1 227
459
338
174
394
238
2 116
7 958
Importverdi i mill. kroner
2014
2015
4 623
5 149
1 933
1 762
1 221
1 571
629
688
410
435
280
451
292
295
317
442
386
453
357
416
3 244
3 788
13 693
15 451
2016
3 966
1 713
1 487
647
528
512
475
460
450
447
3 787
14 473
Endring fra 2015
-23 %
-3 %
-5 %
-6 %
21 %
13 %
61 %
4%
-1 %
7%
0%
-6 %
Kilde: SSB
På listen over de ti største utviklingslandene Norge importerte fra i 2016 var det kun Kenya som var
nulltoll-land. Importen herfra har steget betydelig de siste årene, og endte i 2016 på 447 mill. kroner.
Det er spesielt roser Norge har importert mye av fra Kenya. I 2016 ble det importert 4 406 tonn roser
derfra. Til sammenligning var tilsvarende import i 2010 på 1 841 tonn. En annen viktig vare fra Kenya
er kaffe. I 2016 importerte Norge kaffe til en verdi av 72 mill. kroner derfra.
Norsk eksport av landbruksvarer økte med 8 prosent fra 2015
I 2016 ble det eksportert landbruksvarer fra Norge verdt 10 mrd. kroner. De siste 20 årene har
importen av landbruksvarer økt mye raskere enn eksporten, jf. Figur 24, og verdien av importen til
Norge i 2016 var mer enn seks ganger så høy som eksportverdien.
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
71
Landbruksdirektoratet
Størstedelen av norsk eksport går til EU. I 2016 ble det eksportert landbruksvarer dit verdt 6,5 mrd.
kroner, tilsvarende 65 prosent av eksporten. Litt over 5 prosent av eksporten gikk til utviklingsland.
Av enkeltland er det Sverige Norge eksporterer mest til. Eksporten dit var på nesten 1,9 mrd. kroner i
2016, en økning på 8 prosent fra 2015. Mer enn en tredjedel av denne eksporten kommer inn under
varegruppen for reststoffer/avfall fra næringsmiddelindustrien; tilberedt dyrefôr (kap. 23). Det
eksporteres også betydelige mengder oljer til Sverige – nesten 12 prosent av eksporten er soyaolje.
Andre store eksportartikler er tilberedte næringsmidler, leskedrikker og sjokolade.
Etter flere år med økt eksport til Danmark, gikk verdien i 2016 ned med 10 prosent fra året før.
Størstedelen av nedgangen forklares med mindre eksport av varer innenfor den største varegruppen,
reststoffer/avfall fra næringsmiddelindustrien; tilberedt dyrefôr (kap. 23). I tillegg gikk eksportverdien
også ned for pelsskinn (kap. 43) og animalske og vegetabilske oljer (kap. 15).
Tabell 28: De ti landene Norge eksporterte mest landbruksvarer til i 2016, i mill. kroner
Eksport til
Sverige
Danmark
USA
Storbritannia
Tyskland
Finland
Nederland
Italia
Japan
Færøyane
Øvrige land
2005
1 192
709
560
273
243
401
85
85
81
50
76
Eksportverdi i mill. kroner
2014
2015
1 467
1 716
1 199
1 620
972
1 119
543
629
461
544
570
564
313
329
235
293
459
352
271
148
1 738
1 910
2016 Endring siste år
1 857
8%
1 453
-10 %
1 353
21 %
695
11 %
670
23 %
496
-12 %
356
8%
298
2%
266
-25 %
246
66 %
2 306
21 %
Kilde: SSB
Utenfor Norden var det USA Norge eksporterte aller mest til i 2016. Ost er den viktigste eksportvaren
vi har til det amerikanske markedet. I 2016 ble det eksportert over 6 600 tonn ost dit, til en verdi av
385 mill. kroner. Tilberedte næringsmidler klassifisert under posisjon 21.06 var den nest største
varegruppen til USA i 2016, med en eksportverdi på 327 mill. kroner.
4.2.1 Dyrefôr og oljer av fisk viktigste eksportvarer
Reststoffer/avfall fra næringsmiddelindustrien; tilberedt dyrefôr (kap. 23) utgjorde den største posten
på eksportsiden målt i verdi. Kapittel 15, med blant annet soyaolje og fiskeolje på posisjon 15.04 var
nest størst, se Tabell 29:
72
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
Tabell 29: Eksport av landbruksvarer fordelt på kapitler. De viktigste posisjonene er framhevet under kapitlene. Eksport
2014 – 2016 og endringer siste år. Mill. kroner
01
02
04
05
06
07
08
09
10
11
12
15
Levende dyr
Kjøtt
Melk og meieriprodukter, egg og honning
Animalske produkter ellers
Levende planter
Poteter og grønnsaker
Frukt, bær og nøtter
Kaffe, te og krydder
Korn
Mel
Oljeholdige frø og frukter
Animalske og vegetabilske oljer
1504 Fett og oljer fra fisk
16 Kjøttprodukter
17 Sukker og sukkervarer
18 Kakao og sjokolade
19 Kornprodukter, bakverk
20 Frukt og grønnsaksprodukter
21 Tilberedte næringsmidler
2106 Tilberedte næringsmidler, annet
22 Drikkevarer
23 Reststoffer/ avfall fra næringsmiddelind: tilberedt dyrefôr
2304 Oljekaker etter soyaoljeutvinning
2309 Tilberedte produkter til dyrefôr
35 Proteiner; modifisert stivelse osv.
41 Rå huder og skinn (unntatt pelsskinn) samt lær
43 Pelsskinn (også kunstig) og varer derav
51 Ull, fine eller grove dyrehår; garn og vevnader av tagl
Andre landbruksprodukter1
Totalt
2014
57
223
690
279
13
8
56
47
5
29
19
1 443
888
44
74
254
249
75
1 268
1 182
622
1 763
604
688
144
263
534
52
15
8 228
2015
59
172
761
265
17
8
49
53
3
36
31
1 699
1 062
34
84
252
296
95
1 246
1 154
786
2 257
679
637
129
287
530
60
15
9 225
2016
66
186
773
292
20
23
71
71
4
54
45
1 810
1 095
39
71
273
317
122
1 488
1 388
983
2 456
746
873
72
244
446
53
19
9 997
Endring siste år
10 %
8%
2%
10 %
13 %
180 %
44 %
34 %
68 %
50 %
47 %
7%
3%
17 %
-15 %
8%
7%
28 %
19 %
20 %
25 %
9%
10 %
37 %
-45 %
-15 %
-16 %
-12 %
-14 %
8%
Kilde: SSB
1 Eksport under kapitlene 13. Skjellakk og gummi osv., 14. Vegetabilske flettematerialer, 24. Tobakk, 29. Sorbitol, 33.
Flyktige vegetabilske oljer, 38. Stivelse og sorbitol, 50. Silke, 52. Bomull og 53. Andre vegetabilske tekstilfibre.
Målt i verdi har norsk eksport av landbruksvarer det siste tiåret økt med gjennomsnittlig 7 prosent
hvert år.
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
73
Landbruksdirektoratet
12,0
10,0
Mrd. kr
8,0
6,0
4,0
2,0
0,0
2000
2002
2004
EU
2006
Andre u-land
2008
Andre i-land
2010
2012
2014
2016
Nulltoll-land
Figur 28: Eksport av landbruksvarer fordelt på landgrupper, 2000–2015
Kilde: SSB
Høy grad av selvforsyning for meieriprodukter, kjøtt og egg
Selvforsyningsgraden gir et bilde på hvor mye av det vi spiser som er norskprodusert og hvor mye
som implisitt blir importert. Vi baserer oss her på Helsedirektoratets definisjon av begrepet, se
tekstboks.
Foreløpige tall fra NIBIO60 viser at selvforsyningsgraden, eller norskandelen, målt på energibasis (TJ)
var på 48,6 prosent i 2016. Dekningsgraden, som inkluderer eksport, var på 88,8 prosent. Begge
beregningene inkluderer fisk. Ser man bort fra fisk (innen både norsk produksjon og handel) ble
selvforsyningsgraden 48 prosent, og dekningsgraden 51,2 prosent. Figur 29 viser gjennomsnittet av
disse i perioden 2014 til 2016.
______
60
74
Norsk institutt for bioøkonomi
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
Tallene blir vesentlig høyere dersom vi måler
selvforsyningsgraden ut fra mengde (mill.
kg). Da var selvforsyningsgraden 57,6
prosent, og 56,7 prosent eksklusiv fisk i 2016.
Dekningsgraden var på hele 128,6 prosent
inklusiv fisk, men 58,8 prosent dersom vi
ikke regner med fisk. Dette avviket illustrerer
hvor store mengder fisk Norge eksporterer.
Norsk produksjon av meieriprodukter, kjøtt
og egg dekker stort sett forbruket. For å dekke
forbruket av korn som mel, poteter,
grønnsaker og frukt, er vi i langt høyere grad
avhengig av import. For de varegruppene
hvor vi har stor norsk produksjon, bidrar
tollvernet til å sikre avsetningen av de norske
varene.
Selvforsyningsgrad defineres som andelen
norskproduserte matvarer på energibasis (TJ).
Dvs. hvor stor andel av engrosforbruket av
matvarer som kommer fra norsk produksjon i
en spesifikt angitt periode/år. Inkluderes
eksporten får man dekningsgraden.1
Et lands selvforsyningsevne er evnen til å
dekke matvarebehovet med norsk produksjon.
Denne vil være større enn
selvforsyningsgraden og dekningsgraden. I
krisesituasjoner vil forbruket kunne legges om
til større andel planteproduksjoner (dyrking
legges om fra fôr til planteprodukter). Også
importen av fôr og andre innsatsfaktorer
påvirker selvforsyningsevnen. Videre vil man
ved krisesituasjon kunne senke kvalitetskrav
m.m.2
Selvforsyningen av poteter og korn som mel
varierer en god del fra år til år, noe som viser
at norskandelene er avhengige av de årlige
1Selvforsyningsgraden =(forbrukavlingene. Selvforsyningsgraden for begge
disse kategoriene gikk nedover frem mot
import)/forbruk*100 Dekningsgraden = (forbruk+
2012, men har så tatt seg noe opp igjen.
eksport-import)/forbruk*100
Samme utvikling gjelder for norskandelen av
2Helsedirektoratet (2015): Utvikling i norsk
forbruket av grønnsaker. Som vist i Figur 30
har selvforsyningsgraden for ost også vist en
kosthold. Matforsyningsstatistikk og
svak nedgang i perioden 1999–2016, og endte
forbruksundersøkelser.
i 2016 opp på 87 prosent. Kjøtt viser også
samme tendens som ost, men ikke like stor
reduksjon. For yoghurt har
selvforsyningsgraden gått fra nærmere 100 prosent i år 2000 til 84 prosent i dag.
Norskandelen i fôret
For å produsere animalske produkter (kjøtt, egg og melk) er Norge avhengig av import av fôrråvarer.
NIBIO har beregnet andelen animalske produkter produsert i norsk jordbruk på norsk fôr. I 2015 viser
anslagene en andel på 42 prosent. Dette er en økning på 5 prosentpoeng fra året før. Det norske
kraftfôrmarkedet er nærmere omtalt i Landbruksdirektoratets Markedsrapport 2016.
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
75
Landbruksdirektoratet
Figur 29: Selvforsyningsgrad og dekningsgrad av sentrale landbruksvarer, målt på energibasis (TJ), gj.sn. av 2014–2016.
Kilde: NIBIO. Grunnlag til Helsedirektoratets matforsyningsstatistikk. 2015 og 2016 er foreløpige tall.
Figur 30: Endring i selvforsyningsgrad, målt på energibasis (TJ), totalt og for noen viktige varer, 1999–2016
Kilde: NIBIO. Grunnlag til Helsedirektoratets matforsyningsstatistikk. 2015 og 2016 er foreløpige tall.
76
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
Mindre grensehandel i 2016
Ifølge estimerte tall fra SSB, økte verdien av varene vi kjøper på dagsturer61 utenfor Norges grenser
med 66 prosent fra 2004 til 2015. I 2016 snudde imidlertid utviklingen, jf. Figur 31. Fra 4. kvartal
2015 og til og med 3. kvartal 2016 ble verdien av grensehandelen redusert med 1,1 mill. kroner, noe
som utgjør 8 prosent, sammenlignet med forrige firekvartalsperiode.
16 000
9
14 000
8
12 000
7
6
10 000
5
8 000
4
6 000
3
4 000
2
2 000
1
0
0
1.kv.
2.kv.
3.kv.
4.kv.
Antall dagsturer, mill.
Mill. kr
Antallet dagsturer gikk i samme periode ned med 7 prosent. Dette kan blant annet skyldes at den
svenske krona styrket seg mot den norske gjennom året, noe som økte kostnadene ved å handle i
Sverige. Over 90 prosent av grensehandelen foregår i Sverige, og i 2015 gikk om lag halvparten av
alle dagsturer over grensa til Strömstad.
antall dagsturer per år
Figur 31: Kvartalsvis verdi av grensehandel og antall dagsturer per år, 1.kv. 2007-3. kv. 2016
Kilde: SSB. Tallene er basert på telefonintervjuer. De årlige tallene er sikrere enn de kvartalsvise tallene.
Selv om valutakursen påvirker kostnaden ved å handle i Sverige, er mange næringsmidler fortsatt
betydelig billigere i Sverige, hovedsakelig på grunn av tollsatser og avgifter på disse produktene i
Norge. Forskjellen er størst på varer som alkohol, brus og meieriprodukter, i tillegg til tobakk.
______
61
Tallene er basert på telefonintervjuer hvor et utvalg blir spurt om handel i forbindelse med dagsturer til utlandet. Verdien
av handel på turer med overnatting er ikke inkludert i statistikken.
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
77
Landbruksdirektoratet
Vedlegg
1 - Norges landbruksrelaterte handelsavtaler
Tabell 30: Norges landbruksrelaterte handelsavtaler og ikrafttredelsestidspunkt
Handelsavtalepart/avtale
Albania
Bosnia-Hercegovina
Canada
Chile
Colombia
Costa Rica
EU (artikkel 19 / protokoll 3)
EFTA-konvensjonen
Egypt
EØS-avtalen
Færøyene
Grønland
Guatemala
Ikrafttredelsestidspunkt
1. august 2011
1. januar 2015
1. juli 2009
1. desember 2004
1. september 2014
19. august 2014
1. juli 2003 / 1. januar 2003
3. mai 1960
1. august 2007
1. januar 1994
1. juli 1993
1. mai 1985
forventet ikrafttredelse 2016
Gulfstatene (Tollunion bestående av De
Arabiske Emirater, Bahrain, SaudiArabia, Oman, Qatar og Kuwait)
Hong Kong
Israel
Jordan
Libanon
Makedonia
Marokko
Mexico
Montenegro
Palestina
Panama
Peru
Serbia
Singapore
Sør-Korea
Sørafrikansk tollunion (SACU)
Tunisia
Tyrkia
Ukraina
WTO
78
1. juli 2014
1. november 2012
1. januar 1993
1. september 2002
1. januar 2007
1. mai 2002
1. desember 1999
1. juli 2001
1. november 2012
1. juli 1999
19. august 2014
1. juli 2012
1. juli 2011
1. januar 2003
1. september 2006
1. mai 2008
1. august 2005
1. april 1992
1. juni 2012
1. januar 1995
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
Landbruksdirektoratet
2 - Kvoter for import av landbruksvarer til Norge
Tabell 31: Tollkvoter og kvoter for varer til utenlands bearbeiding, 2016
Varenummer
Produkt (importområde i parentes, og evt
begrenset periode for kvota)
Kjøtt og egg
01.01.2100/.2902/.2908
Islandshest (Island)
Kvote i tonn
(om ikke annet
er nevnt)
200 stk.
02.01, 02.02
Storfekjøtt (NA/BW)
500
kap. 2 og kap. 16
Kjøtt til messer (WTO)
35
02.01.1000/.2001/.2002/.2003/
.2004/ 02.02.1000/.2001/
.2002/.2003/.2004
Storfekjøtt (WTO)
02.01.1000/2001/2002/2003/2004/02.1000/
2001/2002/2003/2004
1 084
Storfekjøtt (EU)
900
02.03.2101
Svinekjøtt (WTO)
1 381
02.03.1101/2101
02.04.1000/2100/2200/3000/4100/4200/43
00/5000
Svinekjøtt (EU)
600
Småfekjøtt (WTO)
206
Sauekjøtt (Island)
600
Lever av svin (EU)
350
Kjøtt av fjærfe (EU)
800
Hønsekjøtt (WTO)
221
Kalkunkjøtt (WTO)
221
Ender, gjess mm. (WTO)
221
Andebryst (EU)
100
Kjøtt av annet vilt (WTO)
250
Elgkjøtt (WTO)
100
Kjøtt av hjort (WTO)
200
Skinke av svin (EU)
400
02.04.1000/2100/3000
02.06.4100
02.07.1100/1200/2400/2500
02.07.1200
02.07.2500
02.07.4200
02.07.4401
02.03.1109/.1209/.1909/.2109/.2209/.2909
02.08.1000/.9030/.9094/ ex. 9099
02.08.9043/44/45
02.08.9046/47/48
02.10.1101
02.10.2000
Tørket storfekjøtt (EFTA)
04.07.1100/2100
Ex 04.07.9000
Hønseegg (EU)
10
290
04.07.2100
Hønseegg (WTO)
1 295
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
79
Landbruksdirektoratet
Varenummer
16.01.0000
Produkt (importområde i parentes, og evt
begrenset periode for kvota)
Pølser (EU)
Kvote i tonn
(om ikke annet
er nevnt)
400
16.01.0000
Pølser (EFTA)
10
Kalkunrull (WTO)
20
Herm. skinke (GSP)
150
Bacon crisp (EU)
350
Kjøttboller (EU)
200
Corned beef (GSP)
200
Smør (WTO)
575
16.02.3101
ex 16.02.4100
16.02.4910
16.02.5001
ex 16.02.5009
Meieri
04.05.1000
04.06
Ost (EU)
4 500
Ost (EU)
2 700
04.06
04.06
Ost (EFTA)
200
Blomster og planter
06.02.1021/.1024
ex 06.02.9043
06.02.9044
Stiklinger uten rot til bruk i gartnerier
2 mill. kroner
Blomstrende potteplanter
8 mill. kroner
06.02.9031
Grønne potteplanter
4 mill. kroner
06.02.9091
Gress på rull
4 mill. kroner
Frukt og grønt
07.01.9022
Ex. 07.01.9028
Poteter (EU), 1.4-14.5
2 500
Poteter (Egypt), 1.12-14.5
1 310
07.04.9013/9020
Hvitkål (WTO)
134
Rødkål (WTO)
134
Issalat (EU) 1.3-30.11
600
Issalat (EU) 1.3-30.05
400
07.04.9040
07.05.1112/1122
07.05.1112/1119
07.08.1000
Erter (Egypt)
60
07.12.9011
Tørkede poteter (EU)
300
08.08.1011
Epler (WTO), 1.5-30.11
8 000
Epler (EU), 1.5-31.7
2 000
08.08.1011
08.08.3020
Pærer (WTO), 11.8-30.11
80
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
250
Landbruksdirektoratet
Varenummer
08.10.1023/1024
Produkt (importområde i parentes, og evt
begrenset periode for kvota)
Kvote i tonn
(om ikke annet
er nevnt)
Jordbær (EU), 9.6-9.9
300
08.11.1000
Jordbær konserves (nasjonal)
1 700
Jordbær konserves (EU)
2 200
08.11.1000
08.11.2019/2091
Bringebær konserves (nasjonal)
750
08.11.2019/2091
Bringebær konserves (EU)
950
08.11.2019/2093 20.09.8020/8919
Solbær/-konsentrat
340
08.12.1000
Kirsebær (EU)
100
20.05.2091
Poteter, halvfabrikata til framstilling av snacks (EU)
20.05.4003/.4009
ex. 20.05.5901
Hermetiske erter, snittebønner og brekkbønner
(GSP)
350
Ex. 20.05.9908
Hermetiske grønnsaksblandinger (GSP)
150
20.09.7900
Konsentrert eplesaft, til industriformål (EFTA)
400
20.09.7100/.7900
Eplesaft, også konsentrert, til industriformål (EU)
Ex. 20.09.8999
Blåbærkonsentrat (EU)
3 000
3 300
200
Korn, kraftfôrråvarer, frø o.l.
10.01.1900
10.01.1900
Durumhvete til pastaproduksjon (EU)
Durumhvete til pastaproduksjon (Canada og
Ukraina)
5 000
Ex. 10.02.1000
Høstrug, til såformål (EU)
10.05.9010
Mais, til dyrefôr (EU)
10 000
11.03.1310
Maisgrits, til dyrefôr (EU)
10 000
10.01.1900/9900, 10.02.9000,
10.08.4000/5000/6000/9000
Matkorn 2015–2016
162 000
07.13.1001, 10.01.9900, 10.02.9000,
10.03.9000, 10.04.9000. 10.05.9010,
10.07.9010, 11.03.1310, 12.14.1000,
15.20.0010, 17.03.1010/9010,
23.02.1010/3000/4090, 23.03.2010
Kraftfôrråvarer 2015–2016
205 000
12.01.9010, 12.05.1010/9010
Oljefrø 2015–2016
12.09.2300
Svingelfrø (EU)
12.09.2300
Svingelfrø til plenformål (EU)
10 000
1 000
10 000
75
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
400
81
Landbruksdirektoratet
Kvote i tonn
(om ikke annet
er nevnt)
Varenummer
Produkt (importområde i parentes, og evt
begrenset periode for kvota)
12.09.2400
Engrappfrø (EU)
12.09.2400
Engrappfrø til plenformål (EU)
200
12.09.2500
Raigrasfrø (EU)
700
12.14.9091
Høy (EU)
12.14.9091
Høy (Andre land enn EU)
500
17.03.1010/9010
Melasse til dyrefôr (GSP)
40 000
50
35 000
Annet
04.09.0000
Honning (GSP)
192
05.11.9911
Blodpulver (EU)
350
Levende rein til slakt og kjøtt av rein, hele og halve
skrotter, 1.10-30.6
200
Kvoter for utenlands bearbeiding (UB)
01.06.1910/02.08.9021
Kap. 02
UB kjøtt
1 08062
UB kjøtt
5 52063
UB meieri (ex kap 4)
3 12064
Kap. 16 (16.01, 16.02)
Kap. 04
______
62
Over 3 år (2014, 2015 og 2016)
63
Over 3 år (2014, 2015 og 2016)
64
Over 3 år (2014, 2015 og 2016)
82
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016
LANDBRUKSDIREKTORATET OSLO
POSTADRESSE:
Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo
BESØKSADRESSE:
Stortingsgt. 28, 0161 Oslo
TELEFON: 78 60 60 00
E-POST: [email protected]
LANDBRUKSDIREKTORATET ALTA
BESØKSADRESSE:
Løkkeveien 111, 9510 Alta
www.landbruksdirektoratet.no