Hva betyr ordningen for konkurransekraften til norsk matkorn?

RÅK- Hva betyr ordningen for
konkurransekraften til norsk matkorn?
Jørn Rolfsen
RÅK – industrielt bearbeidede
landbruksvarer
• EØS-avtalen omfatter som hovedregel ikke landbruk
• Protokoll 3 til EØS-avtalen omfatter bearbeidede
landbruksvarer (RÅK-varer). Avtalen gjelder for et
bestemt utvalg varer
•RÅK – råvarepriskompensasjon
• Hensikten er å øke handel mellom avtalepartene og
samtidig beskytte primærproduksjonen
Hvordan påvirker verdensmarkedet oss?
• Tollvernet gir mindre prissvingninger for norsk industri
0,80
0,70
0,60
0,50
0,40
0,30
0,20
0,10
0,00
Fôrhvete
Mais
Mathvete
Når tollen ikke er nok…
Norsk pris
Prisnedskrivning
Referansepris + toll
Toll
Referansepris
RÅK-tilskudd 2012
• Det ble utbetalt 155,4 mill. kroner
Fra jord til bord
Verdi
Mengde
Råvare
15 %
Meieri
Melk
35 %
Egg
12 %
4%
Det går med store mengder jordbruksråvarer til produksjon av
norske RÅK-varer. Det er en rekke ulike råvarer som kan motta
tilskudd, nedenfor har vi kategorisert dem i basisgruppene
melk, kjøtt og egg.
Potet
54 %
Kjøtt
69 %
3%
8%
Antall liter/kg
(1000)
Antall dyr
125 500
17 400
Storfekjøtt
1 895
9 800
Svinekjøtt
355
6 150
Fårekjøtt
265
18 650
Kylling
268
268 000
23 710*
79 000
Egg
*Antall egg i 1000. Ett egg veier 63 gram inkl. skall
Det norske markedet for RÅK-varer
• Norsk matindustri produserer årlig varer
for 160,5 mrd. kroner
• Norsk RÅK-industri utgjør 21 prosent av
dette 33,6 mrd. kroner RÅK-industrien avtar:
75 prosent av norsk matkorn
21 prosent av norsk bær- og
fruktproduksjon
15 prosent av norsk melkeproduksjon
10 prosent av norsk eggproduksjon
6 prosent av norsk potetproduksjon
1 prosent av norsk kjøttproduksjon
Eksportutvikling
1 400
80
1 200
70
60
1 000
mill. kr
40
600
30
400
20
200
10
0
0
2003
2004
2005
2006
2007
Mengde
2008
2009
Verdi
2010
2011
2012
tusen tonn
50
800
9 000
450
8 000
400
7 000
350
6 000
300
5 000
250
4 000
200
3 000
150
2 000
100
1 000
50
0
0
2003
2004
2005
2006
2007 2008
Mengde
2009 2010
Verdi
2011
2012
tusen tonn
Mill. kr
Importutvikling RÅK
Importutvikling brødvarer
60 000
600 000
50 000
Brødvarene kommer fra:
40 000
26 prosent fra Sverige
18 prosent fra Frankrike
15 prosent fra Danmark
13 prosent fra Tyskland
10 prosent fra Luxemburg
Tusen kr
500 000
400 000
30 000
300 000
20 000
200 000
10 000
100 000
0
0
1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012
Verdi
Mengde
Tu sen tonn
700 000
Utvikling i totalmarkedet for bakervarer
450
14
400
12
350
1 000 tonn
250
8
200
6
150
4
100
2
50
-
0
2003
2004
2005
2006
2007
Totalt kvantum (venstre akse)
2008
2009
2010
2011
Total verdi (høyre akse)
2012
Mrd. kroner
10
300
450 000
90 %
400 000
80 %
350 000
70 %
300 000
60 %
250 000
50 %
200 000
40 %
150 000
30 %
100 000
50 000
Totalt matkornforbruk
Salg av matmel og havregryn
Norskandel i produksjonen
0
20 %
10 %
0%
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Andel norsk korn
Tonn
Melforbruk
Andre virkemidler i verdikjeden for matkorn
Virkemiddel
Sats per kg korn
Prognose
2012/2013
Prisnedskrivning til
norsk korn
0,338
55,3 mill. kroner
Matkorntilskudd
0,14
48,4 mill. kroner
• Tollkvoter matkorn auksjoneres ut av SLF



107 000 tonn høsten 2012
Tollsatsen vil variere etter forskjellen mellom norsk og internasjonal kornpris
Tollsats innefor kvote settes hver tredje mnd
• Tollsatsen på import av mel er administrert ned

Skal gi konkurranse inn i verdikjeden
Prisutvikling brød og korn
35,00
30,00
Brødpris (kr/kg)
25,00
20,00
Pris pr kg brød i butikk
Kornets andel av brødprisen
15,00
Importverdi brød
10,00
5,00
0,00
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Oppsummering - Hva kan gjøres ?
• Importvernet avgjørende for norsk landbruk
– godt på korn og mel – til tider mer
utfordrende på bearbeidede produkter
• Kornproduksjonen synker, melforbruket går
ned og importen av ferdigvarer øker – i sum
meget krevende
Oppsummering - Hva kan gjøres ?
• Reforhandle EØS-avtalens protokoll 3 - neppe
lurt eller realistisk
• Målrette virkemidler som matkorntilskuddet –
mulig og bør vurderes
• FOU – vi må satse mer på dette
Oppsummering - Hva kan gjøres ?
• Øke merkebevisstheten - er det mulig
med Godt Norsk
• Forbrukeren ser ut til å forbli rik, være
glad i mat og ha stor kjøpelyst – det gir
muligheter
Takk for meg!