10 ○ TEMA
NATIONEN ○ LØRDAG 11. FEBRUAR 2017
Kritisk til manglende satsing
Hver dag har Nationen temasider:
Nyskapning
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
○
○
○
○
○
○
Forskning og utdanning
EU
Internasjonalt landbruk
Næringsliv / Ungt naturbruk
Mat
Nyskapning
Treindustrien. Byggteknisk forskrift skal revideres, og bransjeorganisasjonen Treindustrien
støtter Regjeringens mål om et mer oversiktlig
og forutsigbart regelverk. Men:
– Forslagene til endringer i TEK17 er for avgrensende. De vil ikke gi mer bærekraftig bruk
av naturressurser, melder Treindustrien.
Treindustrien mener det er viktig at Regjeringen ser utvikling av lover og regler i
sammenheng med overgangen til sirkulær
økonomi og bioøkonomi for at Norge skal nå
ambisiøse klima- og miljømål.
○ Firkefôr
Alger i avfallet: Her dyrker seniorforsker Jorunn
Skjermo potensielt fiskefôr i restavfall fra gassproduksjon.
Foto: Hans Bårdsgård
Fri børst til børstemarke
Biokraft og Sintef gjør et avfallsproblem til inntektsbringende fiskefôr.
Trondheim. Det er hektisk aktivitet i anlegget til Sintef Ocean på
Brattøra. I en putrende glasskolbe dyrker seniorforsker Jorunn
Skjermo fram en lønnsom fôrressurs – ut fra det som i utgangspunktet er forurensende avfall.
Biokraft AS vil produsere 25
millioner kubikkmeter metangass ved anlegget på tomta til
Norske Skog Skogn i Levanger.
Store mengder avfall fra oppdrettsindustrien, pluss restslam-
met fra Norske Skogs papirproduksjon, skal produsere gassen.
Men når gassen er ute, gjenstår
store mengder næringsrik rest.
Vil holde avfall på land
– Vårt mål er energieffektiv biogassproduksjon, gjennom å resirkulere næringsstoffer og gjøre
bruk av alle ressurser i produksjonen, sier Johannes Fjell Hojem,
kommunikasjonssjef i Biokraft AS.
Den flytende, nitrogenholdige
● Steinkjer
● Trondheim
● Kristiansund
suppa som har produsert gass, er
snadder for mikroalger, encellede organismer som deler seg
hvert døgn.
Biokraft har konsesjon til å
slippe ut deler av overskuddsnitrogenet i Trondheimsfjorden
når produksjonen åpner senere i
år. Complete-prosjektet hos Sin-
tef skal gjøre det mulig for Biokraft å dyrke alger på land isteden – og selge dem.
– Vi jakter på fettstoffene
i algene. De kan erstatte rapsolje eller annet råstoff i fôret som oppdrettsnæringen
bruker, sier Jorunn Skjermo.
Alger og flytende rest pumpes
gjennom glassrør mens de utset-
tes for lys, og forskerne måler
vekstraten.
Mark blir fôr
I et annet rom står små vannfylte
glasskuber med noe som ligner
slam fra sjøen i bunn. Her gasser
børstemark seg – på den faste delen av avfallet fra gassproduksjon.
– Børstemark er ganske prote-
Alger til laks
«Fettstoffene i algene kan erstatte rapsolje eller annet
råstoff i fôret som oppdrettsnæringen bruker.»
Jorunn Skjermo, Sintef
LØRDAG 11. FEBRUAR 2017 ○ NATIONEN
TEMA ○ 11
Skogplanting i Afrika sliter
Bio4Fuels åpnet
Miljø. Green Resources har svidd av tre milliarder kroner på å plante 450 km2 skog sør for
Sahara. Ifølge Finansavisen prises selskapet
til bare 26 millioner. Selskapets banker gir 55
millioner i likviditetslån, men krever selskapet
solgt i løpet av 12 måneder.
– Vi har ikke hatt robust finansiering. Det har
ført til underskudd og en ond sirkel, sier styreleder Åge Korsvold. Mads Asprem etablerte
sleskapet i 1995. Kjell Inge økke, Tom Vidar
Rygh, Erik Bøhler og Jan Petter Sissener er
blant investorene som har bidratt.
Biodrivstoff. Det nye forskningssenteret skal
i løpet av åtte år peke ut noen få teknologier
som kan sikre økonomisk og miljømessig bærekraftig produksjon av annen generasjons
biodrivstoff.
– Vi vil forske på veivalg langs hele verdikjeden, for å finne løsningene med økonomisk og
miljømessig bærekraft,sier senterleder, Duncan Akporiaye fra SINTEF.
Dagens drivstoff lages hovedsakelig av mais,
sukkerrør eller oljevekster, som kan komme i
konflikt med matproduksjon.
Foto: Colourbox
Fri børst: Børstemark-forsøk skal gjøre avfallet til Johannes Fjell Hojem og Biokraft til en ressurs.
Foto: Hans Bårdsgård
Stort prosjekt: På Fiborgtangen skal det produseres både papir, gass og forråstoff, håper aktørene i Capture-prosjektet.
Foto: Norske Skog
n – og fôr til fisken
inrike. De er fiskemat også i naturen, sier Johannes Fjell Hojem.
– Et fullskala anlegg på Skogn
om 5 år? Det er sannsynlig, sier
seniorforsker Skjermo.
– For algene er det oppskalering fra lab til produksjon som
er utfordringen. Når det gjelder
børstemarkproduksjon er vi på
forsøksstadiet, med utprøving av
norske arter.
Når børstemarkene har vokst
fra seg i bioresten, ligger det avføring igjen. Det betyr at resten
kanskje kan sendes gjennom biogassanlegget enda en gang.
– Vi ser for oss mange mulige
kretsløp i denne produksjonen,
sier Skjermo.
Taredyrking i fjorden
Den tredje delen av forsøkene
på Sintef er årsaken til at forskningsprosjektet kalles Complete: Når alger og mark er dyrket
fram, er det fortsatt en rest igjen.
Den kan føres ut i Trondheimsfjorden – som mat for sukkertare.
– Vi kan plassere næringssaltene fra resten i fjorden, og
dyrke tare som tar dem opp. Så
kan taren høstes og kjøres inn i
biogassproduksjon. Eventuelt
kan vi også ta ut protein, og bruke
restene i biogassproduksjon, sier
Johannes Fjell Hojem.
I en 200 liters plasttank står et
relativt lite rør med tråd der det
vokser små tareplanter.
– Vi spinner tråden på tau med
større overflate før vi setter den
ut. Taren fra denne tanken alene
vil vokse til 10 tonn i løpet av få
måneder, sier Skjermo.
– Vi bruker også matematiske
modeller for å forutsi hvor stor
produksjonen kan bli og på hvilke steder den vil vokse best, sier
forskeren. Hun sammenligner
tareproduksjon med grasproduksjon:
Fakta
Complete-prosjektet
○ Budsjett: 25 millioner kroner
(Forskningsrådet og Biokraft
AS)
○ Partnere: Scandinavian Biogas Fuels AB, Biokraft AS, SINTEF Fiskeri og havbruk, NTNU
og NIBIO
– Taren har mest protein i mai,
størst volum i juni og størst sukkerinnhold i august.
○ Mål: Dyrke fram ny, anvendbar biomasse fra avfall etter
biogassproduksjon
○ Mulige bruksområder: Mat,
fôr, kosmetikk, industrikjemi,
kosttilskudd
KILDER: BIOKRAFT, SINTEF
Hans Bårdsgård
[email protected]