Adresseavisen juli 2011
26 Nyheter Økonomi Onsdag 6. juli 2011 Vil ikke redde flere EU-land økonomisk Helsingfors: Finland vil kreve garantier mot å delta i flere økonomiske redningsaksjoner for land i eurosonen. Finlands nye finansminister varsler at landet vil kreve garantier mot å bidra til flere krisehjelppakker i eurosonen, og mener at private investorer må bære mer av byrden. – Vi vil redusere Finlands ansvar. Den nye regjeringen er tøffere når det gjelder land i krise enn hva den forrige regjeringen var, sa Finlands nye finansminister Jutta Urpilainen i et tv-intervju med YLE. Slike garantier kan være aksjer i et selskap som behandler kriselandets eiendom, foreslo Urpilainen. ● Sjømateksporten økte med1,9 mrd. Oslo: Eksporten av norsk sjømat økte med 1,9 milliarder kroner i første halvår i år sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Tall fra Eksportutvalget for fiskviser at eksportverdien kom opp i 25,9 milliarder kroner. Eksporten i juni gikk imidlertid ned med 425 millioner kroner sammenlignet med juni i fjor. Årets første seks måneder viser eksportrekord av laks. Verdien kom opp i 15 milliarder kroner, en økning på 1,2 milliarder kroner, eller 8,6 prosent, sammenlignet med i fjor. ● Klokka tikker for gjeldsavtale Washington: Trass heftige ordvekslinger mellom amerikanske politikere kan en avtale om å heve gjeldstaket være like om hjørnet. Ingen tør tenke på konsekvensene dersom Republikanerne og Demokratene ikke blir enige om å heve gjeldstaket på 14.300 milliarder dollar innen fristen 2. august. Selv et svært kortvarig mislighold av gjelden vil kunne få finansmarkedene verden over til å skjelve. Mislighold vil dessuten kunne føre USA tilbake i resesjon. Faren nå er at det går så mye prestisje i saken at enkelte politikere maler seg inn i et hjørne. ● Ingen avklaring om vindkraft til havs ● Oslo: Olje- og energidepartementet er ikke klar til å trekke noen konklusjon om hvilke områder som kan åpnes for vindkraft til havs. – Foreløpig er det ingen entydige konklusjoner om hvilke områder som er best ut fra hensynet til miljø- og arealbruksinteresser eller andre mulige interessekonflikter. Vi mener derfor at alle de 15 områdene som er utpekt, bør utredes ytterligere før man gjør en prioritering . Gassklare: Bortenfor bygningene som huser papirmaskinene på Fiborgtangen kommer trolig produksjonsanlegget for biogass. Olav Dehli t.v. i Fiborgtangen Vekst, Håvard Wollan i Biokraft, NTNUprofessor Stein Østerhus og Marianne Langvik i Biokraft ivrer for prosjektet. Foto: KJELL A. OLSEN Skogn blir størst i Norges største biogassfabrikk skal stå klar i Skogn om halvannet år. Papirslam og substrat laget av selvdød fisk skal foredles til høyverdig buss-drivstoff. – Etter en samlet vurdering fremstår Skogn og samarbeidet med Fiborgtangen Vekst og Norske Skog som det beste valget. Fylkeskommunale AtB, med sine 170 gassbusser i Trondheim, kommer til å ta unna storparten av biogassen fra Skogn. – Målet er å komme i gang med en biogassproduksjon tilsva- HÅVARD WOLLAN, daglig leder i Biokraft AS FAKTA rende 75 GWh (7,5 millioner kubikkmeter metangass) per år rundt årsskiftet 2012–13. Over tid ser vi for oss en fordobling av produksjonen, sier daglig leder Håvard Wollan i Biokraft AS. Trondheimsselskapet Bi- Drivstoff av fisk og papir Biokraft AS i Trondheim utvikler i samarbeid med oppdrettsnæringen, bransjeorganisasjoner og bl.a. NTNU løsninger for håndtering av biomasse og foredling til klimanøytral bioenergi. ● Trønderenergi er største aksjonær i Biokraft. ● Datterselskapet Biokraft Marin i Selva lager fyringsolje og biogasssubstrat av selvdød oppdrettsfisk. ● Substratet skal fraktes til Skogn og blandes med slam fra Norske Skogs papirproduksjon på Fiborgtangen. ● Denne blandingen blir hovedråstoff for biogassproduksjonen i Skogn. ● Norske Skog og SIVA er de største eierne i Fiborgtangen Vekst AS, som ble etablert i 2009 som et kompetanse-knutepunkt for biomasseforedling. ● Fiborgtangen Vekst skal utvikle ny industri basert på moderne teknologi og fornybare naturressurser. ● okraft har inngått et forpliktende samarbeid med Fiborgtangen Vekst med sikte på å få etablert landets største biogassfabrikk i Norske Skog Skogns nære nabolag. Et industriselskap som ennå ikke er stiftet, Svein Aurstad skal stå for byggingen av produksjonsanlegget på Fiborgtangen. Rundt en tredjepart av råstoffet som skal danne grunnlag for biogassproduksjonen, vil være substrat produsert av Biokraft Marin i Selva i Agdenes. Substratet er i sin tur laget av selvdød fisk og annet oppdrettsavfall som ikke er egnet til bruk som fôr. Slipper å brenne slam Bioslam fra Norske Skog Skogns avispapirfabrikk – anslagsvis 100 000 tonn våtorganisk masse per år – vil utgjøre resten av råstoffgrunnlaget for biogassproduksjonen. Mye av dette slammet går i dag til forbrenning og varmeproduksjon, rett og slett. – Dette er en lite effektiv form for utnyttelse av bioslam. Vi har som mål å utnytte så mye som mulig av biomassen til annet – Biogass er ikke bare for busser og lastebiler. MARIANNE LANGVIK, prosjektleder i Biokraft AS Økonomi Nyheter 27 Onsdag 6. juli 2011 På handletur ved Triumfbuen Paris: Norge har så vidt begynt eiendomsoppkjøp i verdens storbyer. Først kom London og i går Paris. Før årsskiftet skal Oljefondet etter planen kjøpe eiendom i Tyskland. Senere kan handleturen gå til USA og Asia. Gårsdagens investering i syv store bygg i Paris vakte interesse i Frankrike og blant internasjonale medier. Karsten Kallevig slår ut med armene ute ved paradegaten Champs-Élysées for å vise størrelsen på kontorbygget midt i Paris som nå har fått Oljefondet som stor eier. – Dette passer oss. biogass enn varme, og foredling til biogass blir et viktig skritt på den veien, sier Olav Dehli, daglig leder i Fiborgtangen Vekst, til Adresseavisen. Skogn fremfor Trondheim Håvard Wollan forteller at Biokraft har brukt mye tid på å vurdere lokaliseringsalternativer for biogassanlegget. Man har sett på tomter i Trondheim, men kommet til at byområdet SVEIN AURSTAD, adm. direktør i Norske Skog Skogn sproduksjon i stor skala. Busselskapet AtB har et årlig biogass-behov på 45–50 GWh. Årsproduksjonen på Fiborgtangen vil i starten ligge på 75 GWh. – Størrelsen på leveransene til Trondheimsmarkedet og AtB gjør det forsvarlig å plassere produksjonsanlegget for biogass i Skogn. Vi regner for øvrig med at markedet for biogass som drivstoff vil øke forholdsvis raskt. Vi vet at Volvo og andre bilprodusenter jobber med løsninger for å få mer av langtransporten over på metangass, sier daglig leder Wollan i Biokraft. – Biogass er ikke bare for busser og lastebiler. Du skal ikke lenger enn til Østersund for å se mange gassdrevne personbiler i trafikk. Sverige ligger i det hele tatt langt foran oss: Der borte går nå mer enn 30 000 kjøretøyer på biogass. I Norge er antallet fremdeles lavere enn 1000, sier prosjektleder Marianne Langvik i Biokraft AS til Adresseavisen. ASBJØRN GRAVÅS 95198 721 [email protected] Fiskeavfall fra opddrettsnæringen Skogn FOSEN Biogassanlegg Her produseres: Biogass drivstoff Agdenes Biokraft Marin AS Her produseres: Klimanøytral fyringsolje Biogass substrat og Drivstoffgass til AtB i Trondheim Bi Allianse i fisk og papir Dehli mener et samarbeid mellom oppdrettsnæring og papirindustri er sjeldent. I dette tilfellet oppleves det av begge parter som naturlig og riktig. Det var for øvrig Sparebank 1 SMN, som er medeier i Fiborgtangen Vekst og bankforbindelsen til Biokraft, som førte de to sammen i vinter. – Vi har slam, Biokraft har fiskebasert substrat. I fellesskap skal vi kunne arbeide oss frem til en beslutning om å realisere biogassprosjektet. Svært mye ved dette er «rett i tiden», sier adm. direktør Svein Aurstad i Norske Skog Skogn, som er klar til å stille tomtearealer på Fiborgtangen til disposisjon både for tankene som skal motta råstoff og for selve produksjonsanlegget. ville bli for trangt for et så vidt ruvende byggverk. – Etter en samlet vurdering fremstår Skogn og samarbeidet med Fiborgtangen Vekst og Norske Skog som det beste valget, slår Wollan fast. Olav Dehli i Fiborgtangen Vekst mener det ligger mange fordeler i å behandle råstoffet fra Biokraft og Norske Skog i en felles produksjonsprosess. Sammen med biomasse-mengdene gir det industrielle miljøet og den gode logistikken på Fiborgtangen, grunnlag for biogas- – Vi har slam, Biokraft har fiskebasert substrat. as s substrat Trondheim Biogass Bussdepot Sandmoen Kilde: Biokraft og Fiborgtangen Vekst/Fakta: Asbjørn Gravås Grafikk: [email protected] Axa venter Det er stekende ettermiddagssol. Noen steinkast mot nordvest venter ledelsen i forsikrings- og eiendomsgiganten Axa på sine nye norske partnere. Franskmennene er fulle av lovord om Norges Banks «langsiktighet». Bygget som Kallevig peker på er nesten ferdig oppusset og huser en prestisjebetont Adidasbutikk med adresse ChampsÉlysées samt kontorer rundt hjørnet inn mot en rundkjøring. Kallevig snakker om langsiktighet og behov for å spre risikoen for Oljefondet. Kjøpet av 50 prosent av selskapet som eier syv store bygg i Paris på til sammen 156 000 kvadratmeter for 702,5 millioner euro (ca. 5,5 milliarder kroner) er det andre store eiendomskjøpet fra Oljefondets side i løpet av de siste seks månedene. Den første var vinterens kjøp av 25 prosent i Crown Estate, som eier halve Regent Street i London. – Hva gjør dere hvis gjeldskrisen og usikre tider i Europa fører til et garasjesalg ute i deler av Europa? – Ja, da håper jeg at vi kan hjelpe til. Vi stiller uten gjeld – Hva med Hellas, som også skal tilby eiendommer for salg? – Vi skal nok følge med, men ser ingen grunn til å forandre strategien. Forhåpentlig blir det en investering i Tyskland i løpet av året. – Hva med USA og Asia? – Jeg kan godt tenke meg en utvikling der vi gjør noe mer i Europa før årsskiftet. Så kunne det være aktuelt med et team som i løpet av 2012 ser på mulighetene i USA. Og i 2012–2013 kunne det være nyttig å se på nøkkelmarkeder i Asia, sier Kallevig. Det var franskmennene som tok kontakt med Kallevig rundt årsskiftet. Opprinnelig ville de ha fondet med på et annet prosjekt, men det sa Oljefondet nei til. – Sjansene er vel til stede for at Oljefondet før eller siden går på en eiendomssmell? – Ingen kan unngå å trå feil. Vi snakker om investeringer for flere tiår, sier Kallevig. ULF PETER HELLSTRØM [email protected]
© Copyright 2024