PERIODEPLAN vg2 UKE 5-8
PERIODEPLAN vg2 UKE 5-8 Klokka Mandag Vg2 Tirsdag Vg2 Onsdag Vg2 Torsdag Vg2 Fredag Vg2 08.15 - 09.00 Trening/leksehjelp Trening R1(presse)/samf.1 Trening/leksehjelp Tysk I/Tysk II kl 08.00 09.00 - 09.45 Trening/leksehjelp Trening R1(presse)/samf.1 Trening/leksehjelp Tysk I/Tysk II (presse) 09.45 - 10.30 Trening Trening R1(presse)/samf.1 Trening Trening 10.30 - 11.15 Trening Lunsj Fysikk 1(presse)/MF1 Trening Trening 11.15 - 12.00 Trening Fysikk 1 (presse)/MF 1 Lunsj Trening Trening 12.00 - 12.45 Lunsj Fysikk 1 (presse)/MF 1 Fysikk 1(presse)/MF1 Lunsj Lunsj 12.45 - 13.30 Norsk Fysikk 1(presse)/MF1 Norsk Hist 1 Matte x (presse)/samf1 13.30 - 14.15 Norsk R1(presse)/2p Norsk Hist 1 Matte x(presse)/SAMF1 14.20 - 15.05 Tysk I/Tysk II (presse) R1 (klasserom) KRØ 2P/matte x(møterom) TYSK EKSTRA 15.05 - 15.50 Tysk I/Tysk II (presse) 07.30-08.15 2P UKE DAG DATO SKOLE 5 Mandag 30. januar Tysk i vg2 og vg3: innlevering mailprosjekt Tirsdag 31. januar Fysikk 1 PrøveKap7&9 Prøve i markedsføring vg2 Onsdag 1. februar Torsdag 2. februar NM senior Langrenn –uttatte løpere (Synne/Ingvild) Fredag 3. februar Mandag 6. februar Senior NM Friidrett i Ulsteinvik (ThaleAugensen) NM senior Langrenn –uttatte løpere (Synne/Ingvild) ThaleAugensenvg2 trener i Oslo Tirsdag 7. februar ThaleAugensenvg2 trener i Oslo Onsdag 8. februar ThaleAugensenvg2 trener i Oslo Torsdag 9. februar Fredag 10. februar Mandag 13. februar Norsk vg2: gruppepresentasjoner Tirsdag 14. februar VG2 Matte R1 Prøve i Derivasjon Onsdag 15. februar Norsk vg2: gruppepresentasjoner Fysikk 1: gruppepresentasjoner Torsdag 16. februar Langrenn NC Voss Fredag 17. februar Langrenn NC Voss Mandag 20. februar Tirsdag 21. februar VG 2 Realfag: Vitensenter etter lunsj Onsdag 22. februar Norsk vg2: Individuell quiz med vurdering Fysikk 1: Quiz kap10&13 6 7 8 IDRETT Februar Prøve i samfunnsøkonomi 1, kort prøve i siste av tre timer. Presentasjoner samfunnsøkonomi 2. Matematikk 2P, prøve i modellering ThaleAugensenvg2 trener i Oslo Langrenn NC Voss Torsdag 23. februar Fredag 24. februar Tysk 2 vg2 og vg3: gloseprøve og grammatikktest Friidrett borte fra skolen: Bassen sprint i Bærum Fag: Tysk 2 vg2 og tysk I+II vg3 Uke: 1-4 Emne: Mailprojekt / Kap. 8: Alle lieben Berlin! Kompetansemål: Bruke ord, setningsoppbygging og tekstbindingsformer målrettet og variert Velge og bruke lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formål, situasjon og sjanger Forstå innholdet i skriftlige og muntlige autentiske tekster i ulike sjangre Delta i spontane samtaler om ulike tema (og aktuelle emner) Kommunisere med god uttale og intonasjon Gi uttrykk for opplevelser, synspunkter og holdninger, ønsker og emosjoner Gjøre rede for sider ved geografi og historie i språkområdet Beskrive sentrale sider ved språkområdets kultur og gi uttrykk for opplevelser knyttet til dette Vurdere og utnytte kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte med autentisk språk Uke Læringsmål. Du skal lære/kunne/vite 5 -kunne presentere hverdagen din digitalt Litteratur: Oppgaver: Mailprojekt Muntlig vurdering 6 7 8 -kunne fortelle muntlig og skriftlig om Berlin (severdigheter, geografi, historie) S. 124-126 Kap. 8: Berlin Neue Vokabel lernen. S. 126 Worum geht`s, auf einen kurzen Blick, Schreib mal was. Die Klassenfahrt nach Berlin Grammatikkoppg. på fronter. -kunne bruke relativpronomen -kunne bruke relativpronomen S. 129-130 Kap 8: Beliebte Stadtteile in Berlin -kunne fortelle muntlig og skriftlig om Berlin (severdigheter, geografi, historie) -kunne vise veien Zusammenfassungen S 130: wie sagt man das auf Deutsch? S. 131 Sag mal was Wo ist ... VokabeltestundGrammatiktest. Vurdering: muntlig vurdering av mailprosjekt uke 5, leveres torsdag 30.01. Gloseprøve og grammatikktest fredag 24.02. Fag: Tysk I VG 2 Uke: 1-4 Emne: Mailprojekt Prag / Lektion 11 – Wo ist das? Kompetansemål: Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler Finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i skriftlige og muntlige tilpassende og autentiske tekster i ulike sjangere Delta i enkle, spontane samtalesituasjoner Gi uttrykk for egne meninger og følelser Skrive tekster som forteller, beskriver eller informerer Samtale om dagligliv, personer og aktuelle hendelser i språkområdet og i Norge Sammenligne noen sider ved tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge Uke Læringsmål. Du skal lære/kunne/vite Litteratur: Oppgaver: 5 Bruke digitale verktøy som film MailprojektPrag, innlevering av og/eller presentasjonsprogram gruppearbeidet på mandag, 30.01. Presentere et hverdagslig tema 6 Preposisjoner Setningsanalyse Personlig pronomen i kasus Bli bedre på muntlig kommunikasjon Lektion 11 – Wo ist das? Rette teksten til «Er ist wieder da» (tilbakemelding på fronter) ArbeidsbokLektion11 Alle: oppg. 1 TekstA „Wo ist…?“ Repetisjon: 11, 12, 13, 19 Utfordring: 14-18, 20 Se fronter Gruppeoppgave: Lag egen dialog (arb.bokS. 137, 2) 7 8 Bruke digitale verktøy Bli kjent med severdigheter i Berlin Arbeidsbok Tekst B+C om Gruppearbeid: Presenter en Berlin severdighet i Berlin, innlevering/ presentasjon i uke 9 Vurdering: Muntlig vurdering i timene Muntlig vurdering av gruppearbeidet (uke 5) Muntlig vudering av gruppearbeidet (uke 9, neste periodeplan) Fag: Fysikk 1 Uke: 5-8 Emne: kap. 10 «Astrofysikk» og kap. 13 «Kosmologi» Kompetansemål: gjøre rede for hvordan informasjon om stjerner er systematisert i et HR-diagram beskrive stjerners livssyklus og forklare hvordan grunnstoffer er bygd opp i stjerne gjøre rede for hvordan informasjon om stjerner er systematisert i et HR-diagram beskrive stjerners livssyklus og forklare hvordan grunnstoffer er bygd opp i stjerne beskrive og drøfte standardmodellen for universets utvikling gjøre rede for og drøfte sentrale trekk ved vitenskapelig metode i fysikk Uke Læringsmål. Du skal lære/kunne/vite At de samme naturlovene som gjelder på jorda, gjelder også i 5-6 hele universet. Litteratur: Oppgaver: Kap. 10 Astrofysikk ogkap. 13. Kosmologi Deler gruppe etter hvem som er tilstede på samme tid. For eks. etter idrett. Grupper på 2 personer er å foretrekke Hovedtrekkene i astrofysikkens utvikling fra 1960-årene og fram til i dag Samarbeid 2 og 2. Hva en galakse er Hva det betyr at vår galakse, melkeveien, er en spiralgalakse. Fortelle i korte trekk viktige observasjoner gjort om vår egen galakse, og hvordan observasjonene er utført. Hva som holder en galakse sammen, og hvilke strukturer galaksene holder sammen i. Hvilke fysiske størrelser vi er interessert i når vi ønsker å vite hvor stråle sterk en stjerne er, og hvordan vi kan bregne disse. Hva en stjerne er Hvordan man beregner massesvinnet til fusjonsprosessene i en stjerne Hvordan en kan beregne overflate temperaturen på stjernene Hvor alle grunnstoffene kommer fra Hvilket system klassene til stjernene er delt inn etter Hva etHertzsprung-Russell-diagram er, og hva det forteller. Hvordan en stjerne blir til gjennom dannelsen av enprotostjerne Hvordan en stjerne blir tent Kjenne de endringer som skjer ihovedlivettil en stjerne Hva det innebærer at en stjerne er i rød kjempe-stadiet. Hva sluttstadiene til en stjernes liv innebærer dersom en stjerne blir en hvit dverg, en supernova, nøytronstjerner (pulsarer) eller svarte hull. Universets utvikling, og teorien bak kjempesmellet (Big Bang). HvordanHubbelslov kan benyttes for å beregne universets alder Hvordan universet har utviklet seg de siste årene, og hva universets alder er kalkulert å være ut i fra dette Hvordan Einsteins relativitetsteori påvirker teorien om kjempesmellet. Hvordan universets ekspansjon påvirker lyset som vi mottar fra rommet -rødforskyvingen Hvordanstandarsmodellenfor universets utvikling er knyttet til den kosmiske bakgrunnsstrålingen. De to grunnleggende forutsetninger bak kjempesmellteorien, og de sentrale punktene bak denne teorien. Hvilke informasjon som er hentet ut fraIa-mplingeneav universets ekspansjon, beregninger fra relativitetsteorien, og WMAPmålingene. Hva mørk materie og mørk energi er, og hvilken betydning den har for universet og dets bevegelser En oversikt over universets historie Presentasjon gruppearbeid 7 8 Vitensenter Stjerneutvikling Quizkap10&13 Vurdering: Gruppepresentasjoner 15 februar, Quiz kap 10&13 22 februar. Uke 5 Fag: Matematikk R1 Uke: 05- 08 Emne: Derivasjon og funksjonsdrøfting Kompentansemål: Bruke formler for den deriverte til potens-, eksponential- og logaritmefunksjoner, og derivere summer, differanser, produkter, kvotienter og sammensetninger av disse funksjonene. Tegne grafer til funksjoner med og uten digitale hjelpemidler, og tolke grunnleggende egenskaper til en funksjon ved hjelp av grafen. Finne likningene for horisontale og vertikale asymtoter til rasjonale funksjoner og tegne asymtotene Bruke førstederiverte og andre deriverte til å drøfte forløpet til funksjoner og tolke de deriverte i modeller av praktiske situasjoner Gjøre rede for begrepene kontinuitet og deriverbarhet, og gi eksempler på funksjoner som ikke er kontinuerlige eller deriverbare Læringsmål. Du skal lære/kunne/vite Litteratur: Oppgaver: 5.4«Regneregler ved derivasjon» Bør gjøres:5.14, 5.15, 5.16, 5.17 Å derivere ved hjelp avderivasjonsregelene Å kombinere derivasjonsreglene med potensdefinisjonene At den deriverte har benevning i praktiske oppgaver Å derivere sammensatte funksjoner ved å bruke kjerneregelen s. 162-163 5.5«Kjerneregelen» s. 164-165 5.6«Derivasjon av eksponentialfunksjoner» s. 166167 Å derivereex Å derivereax Å derivereln x Å derivere et produkt av funksjoner Kan gjøres:A5.38, B5.39, A5.41, B5.42, B5.43,:5.18, A5.45, B5.46, A5.48, B5.49, B5.50, B5.51, A5.53, B5.55 Bør gjøres:5.19 – 5.22, 5.23-5.25, 5.27, 5.28, 5.7«Derivasjon av logaritmefunksjoner» s. 168169 Kangjøres:A5.57, B5.58, B5.60, 5.26, 5.32, A5.62B5.63, B5.66, A5.68, B5.70, A5.72, B5.74B5.75, B5.76, A5.45, B5.46 5.8«Derivasjon av produkter» s. 170-171 6 7 8 5.9 «Derivasjon av brøkfunksjoner» s. 172-173 Hvorfor derivasjonsregelen for et produkt 5.10«Bevis for to derivasjonsregler» s. 174-175* av to funksjoner er rett 5.11«Sammensatte eksempler» Å derivere funksjoner to ganger for 6.1«Andrederivert. Krumning. Vendepunkt» s. 190 – 191 å finne den dobbelt derivertef’’(x) At fortegnslinja tilf’’(x)forteller om grafen vender den hule siden opp eller ned 6.2«Drøfting av polynomfunksjoner» s. 192 Å bestemme vendepunkt og 193 tangent Å derivere brøkfunksjoner Bør gjøres:5.30, 5.31 5.33, 5.35, 5.36 Hvorfor derivasjonsregelen forexer rett Å drøftepolyomfunksjoner Å bruke fortegnslinja tilf’’(x)til å avgjøre hvor grafer har størst eller minst vekst Å bestemme vertikale og horisontale asymptoter Å utnytte asymptotene når du tegner grafer til brøkfunksjoner Å drøfte rasjonale funksjoner Kan gjøres:5.34, Velg ut oppgaver fra 5.77-5.96 etter behov Bør gjøres:6.1, 6.2, 6.3, Kangjøres:6.4, 6.8, A6.21, A6.23, B6.24, B6.25, A6.27, B6.28 6.3«Størst eller minst vekst» s. Bør gjøres:6.4, 6.5, 6.6, 6.7,6.9, 6.10 194-195 Kan gjøres:6.8, A6.21, A6.23, B6.24, B6.25, 6.4«Asymptoter» s. 196-197 A6.27, B6.28 6.5«Drøfting av funksjoner» s. 198-199 Definosjonenav den deriverte ved hjelp av grenseverdier Å bruke definisjonen til å regne ut den deriverte for hånd Vurdering: Prøve i Derivasjon og logaritmer Tirsdag 14.feb uke 7 Fag: Matematikk X Uke: 05 - 08 Emne: Tallteori Kompentansemål: bruke kongruensregning til å analysere delelighet, løse lineære kongruenslikninger og avgjøre om enkle diofantiske likninger har løsninger Uke Læringsmål. Du skal lære/kunne/vite 05 definisjon av kongruente tallmodulon enkle regneregler for kongruente tall bruke kongruensregning til å finne siffer i potenser med høye eksponenter 06 definisjon av kongruente tallmodulon enkle regneregler for kongruente tall bruke kongruensregning til å finne siffer i potenser med høye eksponenter 07 Generelle kongruensregler for sum og produkt 08 Kryptering Overføring av informasjon Vurdering: Innlevering Litteratur: Oppgaver: Kap1.6 kongruensmodulon 1.22 – 1.26 og 1.78 – 1.85 + Tor sine notater Kap1.7 Lineærekongruenslininger 1.28 – 1.30 og 1.86 – 1.92 + Tor sine notater Kap1.8 lineære kongruenslikninger 1.31 – 1.33 og 1.93 – 1.102 + Tor sine notater Tor sine notater Fag: Uke: Kroppsøving 5-8 Kompetansemål: Bruke og overføre prinsipp for fair play i bevegelsesaktiviteter Planlegge, gjennomføre og vurdere egentrening for å utvikle egen kropp og ivareta egen helse Praktisere øvelser som kan forebygge skader og belastningslidelser, og gjøre greie for prinsipp for gode arbeidsteknikker og arbeidsstillinger Uke Læringsmål. Du skal lære/kunne/vite Litteratur: Oppgaver: 5 6 7 8 Onsdag 08.02.17 Oppvarming er å gå/jogge til Charlottenlund. Oppmøte på Charlottenlund 14:50. Der griller vi pøser og har akekonkurranser. Jeg tar med en del akebrett, men ta med div. akebrett de som har det hjemme. Ta også med masse varme klær. Onsdag 22.02.17. Kl.14.20 på Klasserommet. Forberedelse til prøve i neste ukeplanperiode. Temaene er Skadeforebygging, ernæring og antidoping: Læringsmål: skadeforebygging: Tilegne seg kunnskap om ulike typer skader Hvordan forebygge skader Hvordanakuttskadebehandle Læringsmål: Tilegne seg kunnskap om: Kostholdets betydning i idrett Måltidsrytme Matvarevalg Energi Karbohydrater Proteiner Fett Vitaminer og mineraler Kosthold i forbindelse med trening og konkurranse Kosttilskudd Mat på reise Læringsmål antidoping tilegne seg kunnskap om: Dopingkontrollen Regelbrudd Kosttilskudd Meldeplikt Dopinglisten Helsekonsekvenser Medisinsk fritak https://kurs.idrett.no Les om temaene: /course/view.php?id= skadeforebygging, 12 ernæring og antidoping på nettsidene. Repeter også http://www.skadefri. oppgaver fra nettsidene. no/ https://kurs.idrett.no /course/index.php?ca tegoryid=10 http://www.renutove r.no/ Fag: Samfunnsøkonomi 1 Uke: 5-8 Emne: Makroøkonomi Uke 5 Læringsmål. Du skal lære/kunne/vite Litteratur: Kompetansemål og læringsmål til kapittel 8 Kapittel 8 finner dere på forrige periodeplan og i boka, tar for mye plass. «inflasjon og pengepolitikk» Oppgaver: Onsdag: Dere får frem til 09.30 på å forberede dere til prøven, så blir den siste timen satt av til prøve i kapittel 8. Her vil dere få teorispørsmål i tillegg til et case som likner på «settrenta» oppgavene som dere skal løse. Fredag: Vi fortsetter med aksjespillet vårt. 6/7 8 (KM) Forklare finansmarkedenes betydning Kapittel 9 i samfunnsøkonomien «Finansmarkedenes betydning i Elevene skal kjenne eksempler på samfunnsøkonomien» ulike finansinstitusjoner Elevene skal kunne gjøre greie for bankenes funksjon i samfunnsøkonomien Elevene skal kunne gjøre greie for aksjemarkedets viktigste funksjoner og hvordan aksjemarkedet bidrar til å tilføre næringslivet kapital (KM) Forklare hvordan lønn fastsettes, og hvorfor det oppstår lønnsforskjeller (KM) Gjøre rede for hvordan inntektsfordelingen er i Norge (KM) Drøfte hvilke virkemidler myndighetene kan og bør bruke i inntektsfordelingen Kapittel 10 «Fordeling av inntektene» Vurdering: Prøve onsdag 01.02.2017 i kapittel 8 Presentasjon av aksjespillet onsdag i uke 7. Vi fortsetter med aksjespillet fram til onsdag uke 7. Hver time ser vi to korte filmer om aksjer og aksjehandel og har quiz til disse. Gjennomgang av pensum Test deg selv 9 Kunnskaper og ferdigheter. Læreboka side 168 Oppgaver: Test deg selv 11-18 19 og 20 Fag: Matematikk 2P Uke: 5-8 Emne: Repetisjon Kompetansemål Tal og algebra i praksis rekne med potensar og tal på standardform med positive og negative eksponentar, og bruke dette i praktiske samanhengar rekne med prosent og vekstfaktor, gjere suksessive renteberekningar og rekne praktiske oppgåver med eksponentiell vekst Statistikk planleggje, gjennomføre og vurdere statistiske undersøkingar berekne og drøfte sentralmål og spreiingsmål berekne og gjere greie for kumulativ og relativ frekvens, representere data i tabellar og diagram og drøfte ulike dataframstillingar og kva inntrykk dei kan gje gruppere data og berekne sentralmål for eit gruppert datamateriale bruke rekneark i statistiske berekningar og presentasjonar Modellering gjere målingar i praktiske forsøk og formulere matematiske modellar på grunnlag av observerte data analysere praktiske problemstillingar knytte til daglegliv, økonomi, statistikk og geometri, finne mønster og struktur i ulike situasjonar og beskrive samanhengar mellom storleikar ved hjelp av matematiske modellar utforske matematiske modellar, samanlikne ulike modellar som beskriv same praktiske situasjon, og vurdere kva for informasjon modellane kan gje, og kva for gyldigheitsområde og avgrensingar dei har bruke digitale verktøy i utforsking, modellbygging og presentasjon Funksjonar i praksis bruke digitale verktøy til å undersøkje kombinasjonar av polynomfunksjonar, rotfunksjonar, potensfunksjonar og eksponentialfun ksjonar som beskriv praktiske situasjonar, ved å bestemme nullpunkt, ekstremalpunkt og skjeringspunkt og finne gjennomsnittleg vekstfart og tilnærmingsverdiar for momentan vekstfart bruke funksjonar til å modellere, drøfte og analysere praktiske samanhengar Uke 5 6 7 8 Læringsmål. Du skal Litteratur: Oppgaver: lære/kunne/vite Repetisjon av Tall og algebra i Sigma Gå inn på delmatte.no Der vil dere finne eksamensoppgaver for del 1 og del 2 praksis 2P,Kap1 som er fra temaet tall og algebra. http://delmatte.no/eksamensoppgaver/ Evtkan du jobbe med heleeksamenssettsom du finner på NDLA sine sider: https://ndla.no/nb/node/53 Repetisjon av Statistikk Sigma Gå inn på delmatte.no Der vil dere finne eksamensoppgaver for del 1 og del 2 2P,Kap2 og som er fra temaet tall og algebra. 3 http://delmatte.no/eksamensoppgaver/ Evtkan du jobbe med heleeksamenssettsom du finner på NDLA sine sider: https://ndla.no/nb/node/53 Repetisjon av Funksjoner Sigma Gå inn på delmatte.no Der vil dere finne eksamensoppgaver for del 1 og del 2 2P,Kap4 som er fra temaet tall og algebra. http://delmatte.no/eksamensoppgaver/ Evtkan du jobbe med heleeksamenssettsom du finner på NDLA sine sider: https://ndla.no/nb/node/53 Repetisjon av Modeller Sigma Gå inn på delmatte.no Der vil dere finne eksamensoppgaver for del 1 og del 2 2P,Kap5 som er fra temaet tall og algebra. http://delmatte.no/eksamensoppgaver/ Evtkan du jobbe med heleeksamenssettsom du finner på NDLA sine sider: https://ndla.no/nb/node/53 Vurdering: Skriftlig prøve i delemnene, samt terminprøve og årsprøve. Samtale og observasjon i timene. Fag: Historie vg2 Uke: 5-8 Emne: Vikingtid og norsk middelalderen Kompetansemål: Uke 5 Samfunn og mennesker i tid gjøre rede for et utvalg av sentrale økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i middelalderen gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca 700 til ca 1500 og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder Historieforståelse og metoder forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder og diskutere hvilke kriterier som ligger til grunn for dette identifisere ulike historiske forklaringer og diskutere hvordan slike forklaringer kan prege historiske framstillinger Læringsmål. Du skal lære/kunne/vite Vikingtiden Litteratur: Kapittel 8 Gjøre rede for vikingtiden som historisk periode Gjøre rede for bakgrunn og årsaker til Fagstoff på vikingferdene Fronter Gjøre rede for vikingferdene og hvordan disse utviklet seg Gjøre rede for vikingsamfunnet Oppgaver: Les kapittel 8 Gjør «Test deg selv» Svar på læringsmålene 6 Gjøre rede for rikssamlingen og kristningen av Se uke 5 Norge Gjøre rede for lagting og leidangen Gjøre rede for konsekvenser av vikingferdene Se uke 5 7 Kapittel 9 Gjør rede for samfunnsforhold i norsk middelalder Gjør rede for statsutvikling i norsk middelalder Diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater i den aktuelle perioden Fagstoff på Gjøre rede for sentrale hendelser i Fronter middelalderen i Norge og hvilken historisk betydning de fikk Sette opp en tidslinje for perioden Gjøre rede for norsk borgerkrig Les kapittel 9 og diskuter i gjennom læringsmålene to og to. 8 Se uke 5-7 Se uke 7 Begynn på «Læringssti: Samfunnsforhold og statsutvikling, 700-1500»se Fronter Fortsett med «Læringssti: Samfunnsforhold og statsutvikling, 7001500»se Fronter Forberedelse til kapittelprøve for kapittel 6, 7, 8 og 9. Vurdering: kapittelprøve kommer i neste periode Fag: Norsk 2 Uke: 5-8 Emne: Norsk litteraturhistorie Kompetansemål: lytte til, vurdere og gi veiledende tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner presentere norskfaglige emner og drøfte det framlagte stoffet formidle faginnhold presist og bruke digitale medier og verktøy i formidlingen lese et utvalg sentrale norske og noen europeiske tekster fra middelalderen til og med romantikken, sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng og kommentere form og innhold referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner Uke Læringsmål. Du skal lære/kunne/vite 5 Fortelle om historisk bakgrunn om sentrale forfattere. Sette forfattere inn i et litteraturhistorisk perspektiv Vise til teksteksempler som underbygger forfatternes betydning og posisjon i litteraturhistorien Bruke digitale, visuelle og auditive hjelpemidler i presentasjon Å være kreativ i presentasjonsformen Presentere med tydelig fokus på gitte vurderingskriterier for muntlig fremføring Jobbe strukturert i gruppe med andre Litteratur: Selvvalg Oppgaver: Innføring og inndeling av grupper. Gruppene lager en handlingsplan. Hva skal gjøres av hvem og til når? Start Se FronterFagstoffForfatterpresentasjon arbeidet. 6 Se uke 5 Se uke 5 7 Se uke 5 Se uke 5 8 Se uke 5 Se uke 5 Vurdering: Muntlig vurdering av presentasjon, samt vurdering av individuell quiz. Jobbe med presentasjonen. Øving og fordeling av hva som skal presenteres. Evaluering. Hvordan har gruppearbeidet gått? Har alle bidratt? Hva kan forbedres til neste gang? Presentasjoner fra og med på mandag. Mandag: Forberedelse til vurdering (individuell quiz) på onsdag FAG: Markedsføring og ledelse 1 UKE: 5-8 EMNE: Del 2 – Avslutning konkurransemidler + PROSJEKT Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for krav til segmenter, segmenteringskriterier og segmenteringsstrategier på ulike markeder segmentere og foreslå aktuelle målgrupper vurdere hvilke konsekvenser sosial og kulturell tilhørighet har for kjøpsatferd gjøre rede for kjøpsroller og kjøpsprosessen på forbrukermarkedet og de profesjonelle markedene gjennomføre en situasjonsanalyse presentere ulike metoder for prissetting og forklare fordeler og ulemper ved pris som konkurransemiddel gjøre rede for ulike former for distribusjon og ulike aktørers funksjoner i en distribusjonskanal utrede ulike former for kjedesamarbeid presentere en kommunikasjonsmodell og gjøre rede for hva som menes med markedskommunikasjon gjøre rede for ulike former for massekommunikasjon Uke Læringsmål. Du skal Litteratur: lære/kunne/vite: 5 Tirsdag PRØVE Kapittel 9 og 10 Læreboka s. 164-197 6 Onsdag Prosjekt Prosjekt / arrangement Oppstart prosjekt - ARRANGEMENT Omfattende prosjekt som blant annet vurderesifhtkompetansemålene over. Vi skal planlegge og gjennomføre et arrangement i perioden eller før påske. Dere skal sitte i grupper ogidemyldreog produktutvikle et arrangement. Hver gruppe presenterer sitt arrangement og vi blir enig om hva vi skal jobbe med videre. 7 8 Prosjekt / arrangement Prosjekt / arrangement Oppgaver: Hanne og Mariann introduserer prosjektet onsdag Hanne og Mariann har begge ansvar for prosjektet. Hanne vil ta tirsdagsøktene og Mariann onsdagsøktene Viktige faktorer er: Målgruppe – inntjening – sementering – markedsføring ved bruke av Pene Vurdering: Denne perioden vil det være prøve i uke 5 + PROSJEKTET SOM VURDERES, både arbeidsmessig, innlevering og gjennomføring
© Copyright 2024