EIENDOM
– DET ER SJELDEN AT MAN HAR FOKUS PÅ TOTALE
OMKOSTNINGER, PÅPEKER JOHN ARILD RAAEN,
DIREKTØR FOR ENERGITJENESTER HOS LOS AS.
EFFEKTØKONOMISERING
KAN GI STORE
KOSTNADSREDUKSJONER
TEKST_GUNN IREN KLEPPE FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13
Virksomheter og eiendomsbesittere bør tenke mer på effektøkonomisering—ikke bare energiøkonomisering. Effektprising gjør at dine høyeste
effektuttak har stor betydning for bedriftens totale energikostnader.
Å begrense uttakstoppene kan gi store kostnadsreduksjoner.
115
FREMTIDENS BYGGENÆRING - 19
EIENDOM
EIENDOM
– Høyeste effektuttak i en gitt tidsperiode danner
basis for regningen. Hvis man klarer å begrense
effekttoppen, så kan bedriftene oppnå en stor
kostnadsreduksjon.
JOHN ARILD RAAEN
STØRRE SELSKAPER innen både
privat og offentlig sektor er gjenstand for effektprising. Også større leietakere og eiere av eiendom i
ulike kategorier kan være gjenstand for
effektprising.
Effekt er viktig å kontrollere fordi effekttopper gir
høy nettleiekostnad og høye offentlige avgifter. Effekt
er den energi bedriften bruker per tidsenhet. Ved
effektprising multipliseres høyeste målte effektuttak
med gjeldende effekttariff. Ved at kun et fåtall
ukontrollerte timer per år utgjør en stor effektkostnad
for bedriften, kan det føre til en ukontrollert høy
energikostnad.
Tradisjonelt fokuserer strømkunder på selve
energikostnaden (strømforbruket), som faktisk utgjør
en mindre del av de totale energikostnadene.
Mens selve energikostnaden kan ligge på 20 til 30 %,
kan nettleie og offentlige avgifter til sammen
utgjøre hele 70 til 80 % av totalkostnaden. Ved å kun
fokusere på energikostnaden (strømforbruket) vil
man ha begrenset påvirkningsmulighet på energikostnadene.
– Det er sjelden at man har fokus på totale
omkostninger, påpeker John Arild Raaen, Direktør for
energitjenester hos LOS AS.
– Energikost er mer enn bare kilowattimer. Nettleie
utgjør størstedelen. Vi betaler for begge deler.
Norsk kraft har i de senere år vært billig
sammenlignet med kontinentet, men det er ikke
lenger kWh som er den største kostnadsfaktoren. Det
er derimot nettleie med effektkostnader, transport og
offentlige avgifter.
Det er det høyeste effektuttaket som setter raten
din virksomhet betaler for strømmen — selv om
høyeste effektuttak kun har kort varighet og du har
lavt effektuttak resten av tiden.
– Høyeste effektuttak i en gitt tidsperiode danner
basis for regningen. Hvis man klarer å begrense
effekttoppen, så kan bedriftene oppnå en stor
kostnadsreduksjon, sier Raaen.
Kostnaden ved å ta ut effekt blir dessuten stadig
høyere.
– Lederne må være OBS på denne utviklingen,
anbefaler han.
PÅVIRKER KONKURRANSEEVNEN
– Det vi opplever er at mange ikke forstår hva
effekt er og effektens betydning for de totale
energikostnadene. Det er det som er hovedutfordringen. Hvis du ikke får kontroll med den toppen,
kan du få ubehagelige kostnadsoverraskelser,
advarer Raaen.
– For norsk industri kan det være en utfordring i
forhold til konkurranseevnen. Ledernes viktigste
oppgave er å sikre bedre konkurransedyktighet.
Vi må utvikle forståelse av bedriftens totale
energikost, understreker han.
Starter man opp og kjører mye maskineri på
en gang, gir det høyt effektuttak. Når mange
virksomheter samtidig starter opp eller kjører
mye strømkrevende utstyr—som ved
arbeidsdagens start—oppstår det høy belastning
på nettet. Høyt samlet effektuttak kan være en
utfordring for nettselskapene og systemene må
STRØMFAKTA
Effekt er den energi bedriften bruker per
tidsenhet og måles i watt (W).
Effektprising: Høyeste effektuttak i en gitt
tidsperiode danner basis for regningen.
Høyeste målte effektuttak i en time per
måned/kvartal/år multipliseres med
gjeldende effekttariff.
dimensjoneres for disse toppene.
– Effekttopper medfører store investeringsbehov
for de som eier nett. Hvis alle er med på å redusere
effekttoppene, utsetter vi behovet for utbygging. Det
letter også driften av nettet, forklarer Raaen.
Effekttopper vanskeliggjør sikker nettdrift og kan
være en trussel mot forsyningssikkerheten.
EFFEKT KOSTER
Store planlagte investeringer innen kraftutbygging og
infrastruktur gjør at det forventes en økning i
energikostnader. Også små kraftselskaper har store
investeringer foran seg. Nettleien forventes å øke. For
eksempel øker Statnett nettleien 17 % for å dekke sine
historisk høye investeringskostnader.
Avgiftene øker også. Forbruksavgiften – som er
størst – forventes å øke. I tillegg til økt elavgift foreslår
Regjeringen å fjerne utjevningsstøtten for selskaper
med høy nettleie. Finansieringen av ENOVA går over
kWh, denne avgiften øker også.
Raaen forventer større fokus på at effekt koster i
årene som kommer. Han oppfordrer ledere til å sette
fokus på problemet i sine bedrifter og eiendommer.
Han anbefaler at de utvikler forståelse for bedriftens
totale energikostnader og at de utvikler og gjennomfører programmer for å redusere totalkostnadene.
– Ved hjelp av effektstyring kan man måle i
sanntid hvor mye effekt som tas ut. De høyeste
toppene kan unngås ved å slå av laster med lavere
prioritet når det trengs. Dette kan gi vesentlig
kostnadseffektivisering og samtidig bidra til et jevnere
og mer balansert nett, avslutter Raaen.
– VED HJELP AV EFFEKTSTYRING KAN MAN
MÅLE I SANNTID HVOR MYE EFFEKT SOM TAS UT,
FORTELLER JOHN ARILD RAAEN.
116
117
FREMTIDENS BYGGENÆRING - 19
FREMTIDENS BYGGENÆRING - 19