SET/NEF konferansen 2015. «Fordelingsnettet i elbilens tid.»
Konferansen ble avholdt 20. oktober, og var viet lavspennings fordelingsnett.
Bakgrunn.
Store deler av de lavspennings fordelingsnett i Norge adskiller seg fra vanlig standard i
industrialiserte land.
400 V
400 V
230 V
230 V
400 V
230 V
230 V
230 V
230 V
Norsk 230 V IT nett
Standard 230/400 V TN nett
Sammenlignet med det norske 230 V IT nettet har standard 230/400 V TN nett flere fordeler:
 Med samme ledningstverrsnitt, men med en leder mere, har TN nettet ca. 70 % større
overføringsevne, mindre tap og mindre spenningsvariasjoner og flimmer.
 TN nettet gir sikrere frakobling av feil, og dermed mindre risiko for brann
 Trefase forbruksapparater produseres for det for det meste for 400 V
Nye utfordringer.
Elbiler og stadig flere effektkrevende forbruksapparater, som gjennomstrømningsvannvarmere, induksjonskomfyrer, høytrykksspylere og vedkløyver, medfører at fordelingsnett ikke kan
drives innenfor de spesifikasjoner som er fastlagt for spenningsvariasjoner og flimmer.
Den aktuelle situasjon i norske fordelingsnett ble gjennomgått i det første foredraget (Henrik
Kirkeby). Konklusjon: 30 – 40 % av kundene har svakere nett enn det som kreves for å kunne
mestre normerte krav.
Hvordan møte utfordringene.
 Ombygging av 230 V IT nett til 230/400 V TN ble behandlet både i det første og det
andre foredraget (Leif T. Aanensen)
Anslåtte kostnader for oppgradering (nettforsterkning) av det norske lavspennings
fordelingsnettet slik at det skal tåle at en hvilken som helst kunde kan ta i bruk slike
utfordrende elektriske apparat.er meget usikre. En undersøkelse anslått mellom 15 og
113 milliarder kroner, mens an annen angir mellom 9 og 33 milliarder kroner.I tillegg
kommer ombygging av installasjonen hos sluttforbrukerne.
 Innføring av tariffer med effektledd for å redusere effekttopper.
I tredje foredrag (Velaug Mook) ble mulighetene for å utforme nettariffene slik at
effektforbruket belastes kostnadsriktig. Dette er vanskelig fordi økt effektuttak bare
påfører nette problemer i høylastsituasjoner, som man egentlig ikke vet når inntreffer.

Tre mulige måter å utforme effektledd i tariffen er aktuelle:
Målt effektuttak, sikringsstørrelse og abonnert effekt. Med AMS (Avanserte Måle- og
Styringssystemer) vil målt effekt være det beste alternativet.
Innen 2019 skal alle forbrukere har installert AMS. Foredrag 4 (Stig Simonsen) ga en
oversikt over de mulighetene AMS gir:
- AMS bidrar til høyere forsyningssikkerhet ved at strømbrudd varsles automatisk,
nettselskapet kan lokalisere feilen fra driftssentralen og kan avdekke flere feil
- Nettselskapene får bedre statistikk som gir muligheter for bedre utbyggingsplanlegging.
- Sikker måling av effektuttak som kan gi grunnlag for effektledd i nettariffen
- Mulighet for å styre effektforbruk hos kunder, dvs kortere utkoblinger av varmtvannsbeholdere, svømmebasseng, utendørs fortau ol.
Forsøk på konklusjon.
Store deler av det norske lavspennings fordelingsnettet er for svakt til å tåle uttak til elbiler og
nye typer effektkrevende forbruksapparater. Dessuten er vårt 230 V IT nett utsatt for stående
feil som kan forårsake branner.
Mulige tiltak:
 Det vil ikke være aktuelt å forby installasjon av effektkrevende forbruksapparater,
men, men nettselskaper og installatører bør kunne advare forbrukerne.
 Forsterkning og ombygging og av nettene til 230/400 V TN nett. Dette er kostbart og
vil kreve tid. Nettselskapene må planlegge for å kunne fullføre en slik ombygging
innen rimelig tid
 Tariffer med effektledd. Bør innføres når forbrukerne har fått installert AMS målere.
Åpent spørsmål hvordan forbrukere vil reagere på en tariff med effektledd.
 Styring av forbruk. Kan innføres når AMS målere er installert Dette kan bli en billig
og meget effektiv måte å redusere effekttopper på