Til
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen
Klima- og miljødepartementet
Postboks 8013 Dep.
0030 Oslo
Oslo 24.02.2017
Oppfordring om å styrke EUs kvotesystem i tråd med Paris-avtalens forpliktelser fra WWF Verdens naturfond,
Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender, Greenpeace, Zero, Kirkens Nødhjelp, Utviklingsfondet,
Regnskogsfondet, Mellomkirkelig råd, Caritas, Spire, KFUM-KFUK Global og Internasjonal kvinneliga for fred og
frihet.
Kjære Klima- og miljøminister Vidar Helgesen
I forbindelse med at du skal møte dine europeiske miljøministerkollegaer i Brussel tirsdag 28. februar, vil vi
oppfordre deg til å ta til orde for betydelige reformer av det europeiske kvotesystemet som skal tas opp i EUs
Environment Council denne dagen.
I 2016 var karbonprisen i EUs kvotesystem (EU ETS) helt nede i 4 Euro. Dette er en så lav pris at kvotesystemet ikke
oppfyller målet om å gjennomføre kostnadseffektive klimakutt i Europa, og det fører ikke til den nødvendige
omstillingen til lavutslippssamfunnet som må til for å nå forpliktelsene i Paris-avtalen. ETS vil fortsette å ha et stort
overskudd av kvoter i systemet fram til 2030 med de forslagene som nå ligger på bordet. Landene i Europa må nå
samle seg om virkemidler som gjør at EU klarer å nå Paris-avtalens langsiktige mål om å holde den globale
temperaturstigningen klart under 2°C, og at det arbeides for å begrense den til 1,5°C. For at kvotesystemet skal bli
et slikt virkemiddel, må det betydelige skjerpelser til. Det er nødvendig å gjøre følgende grep:
Sletting av overskuddskvoter
Et enormt overskudd på over 3 milliarder utslippskvoter ligger i systemet i dag. I henhold til dagens regler er det
mulig å flytte hele dette overskuddet over i neste ETS-periode (2021-2030), som vil gjøre at kvotesystemet fortsatt
vil fungere svært dårlig som et virkemiddel for å løse klimautfordringene. Dette overskuddet må umiddelbart bli
permanent slettet ved å gjennomføre disse skjerpelsene:



Alle utslippskvoter i Markedsstabilitetsreserven (MSR) slettes permanent i slutten av hver periode, med
start fra slutten av fase 3.
Det innføres permanent og obligatorisk sletting av kvoter for overlappende virkemiddelbruk på nasjonalt
nivå og EU-nivå som vil redusere etterspørselen av kvoter.
En permanent sletting av alle kvoter som ikke har blitt fordelt i fase 3.
Det er positivt at uttakshastigheten i MSR dobles, men vi ønsker å understreke at dette i seg selv ikke vil redusere
overskuddet og derfor ikke kan erstatte punktene over.
I 2021 må utgangspunktet være basert på faktisk utslippsmål
Oppstartsnivået for neste periode må justeres til å stemme overens med faktiske utslipp. Hvis ikke vil ETS forbli helt
i utakt med virkeligheten, og et stort nytt overskudd av kvoter vil bli dannet i 2021, hvilket vil påvirke kvoteprisen
negativt. Utgangspunktet for 2021 må derfor settes til samme nivå som reelle utslipp.
Hev den lineære reduksjonsfaktoren
Den lineære reduksjonsfaktoren (LRF) bestemmer hvor mange tilgjengelige kvoter som skal reduseres hvert år. Den
foreslåtte LRF for perioden 2021-2030 ble fastsatt av Rådet i 2014, og er på 2,2%. Dette var lenge før Paris-avtalen
satt nye langsiktige utslippsmål som må innarbeides i EUs klimapolitikk. LRF bør derfor heves til minst 2,8% i tillegg
til de øvrige tiltakene som er nevnt her.
Inkluder en paragraf som sikrer at EUs kvotesystem kan revideres jevnlig for å være i tråd med Paris-målene.
De nasjonale utslippsforpliktelsene for 2030 som i dag er spilt inn til FN, vil føre til en temperaturøkning på 3°C eller
mer. Dette vil føre til katastrofale klimaendringer. Alle nasjonalstater må derfor øke både ambisjonsnivå og
forpliktelser. EU bør sikre at alle retningslinjer inneholder bestemmelser om jevnlig gjennomgang og oppdatering i
tråd med FNs klimakonvensjons prosesser.
Bruk inntekter fra ETS for å skape en rettferdig omstilling til et lavutslippssamfunn
Alle inntektene fra ETS-systemet bør brukes til å finansiere en rask omstilling til lavutslippssamfunnet med et særlig
fokus på energisparing og fornybar energi. Kvotesystemet bør også inkludere et fond som finansierer internasjonale
klimatiltak, innen både utslippskutt og klimatilpasning, og et fond for rettferdig omstilling som gir støtte til de
lokalsamfunnene som blir mest påvirket av overgangen til en lavutslippsøkonomi.
Det europeiske kvotesystemet har ikke hatt en negativ påvirkning på internasjonal konkurransekraft for europeisk
industri, selv om noen sektorer påstår det. For å gjøre systemet mer rettferdig og meningsfullt må listen over
industri som er i fare for karbonlekkasje gjøres mye mer målrettet, og til slutt må alle gratis utslippskvoter fases ut.
EU ETS er det viktigste virkemiddelet vi har for å redusere hoveddelen av norske utslipp, men det som ligger på
bordet vil ikke gi kvotesystemet nok kraft til å skape utslippsreduksjoner i Norge. Rammene for norsk klimapolitikk
settes dermed i stor grad av et kvotesystem som ikke virker. For at EU ETS skal kunne fortsette å være det viktigste
virkemiddelet for kvotepliktig sektor, må det betydelige innskjerpinger til. Vi ber deg derfor om å ta med disse
viktige punktene når du møter dine ministerkollegaer tirsdag 28. februar i Brussel.
Lykke til med frokostmøtet!
Med vennlig hilsen
Ingrid Lomelde, Miljøpolitisk leder i WWF
Verdens naturfond
Silje Ask Lundberg, Leder av Naturvernforbundet
Kjetil Abildsnes, nestleder i Kirkens nødhjelp
Einar Tjelle, ass. generalsekretær i Mellomkirkelig
råd
Truls Gulowsen, leder av Greenpeace Norge
Aron Halfen, programrådgiver i Caritas Norge
Anna Karlsson, Leder i Spire
Mathilde Emilie Thue, rådgiver i KFUK-KFUM Global
Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i
våre hender
Nils Hermann Ranum, leder for Policy og
kampanjeavdelingen i Regnskogfondet
Elin Cecilie Ranum, leder for policy og
informasjonsavdelingen i Utviklingsfondet
Edel Beukes, Internasjonal kvinneliga for fred og
frihet
Einar Wilhelmsen, Fagansvarlig fornybar i Zero
2
3