Oppfordring om å styrke EUs kvotesystem i tråd med
Til Klima- og miljøminister Vidar Helgesen Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 Oslo Oslo 24.02.2017 Oppfordring om å styrke EUs kvotesystem i tråd med Paris-avtalens forpliktelser fra WWF Verdens naturfond, Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender, Greenpeace, Zero, Kirkens Nødhjelp, Utviklingsfondet, Regnskogsfondet, Mellomkirkelig råd, Caritas, Spire, KFUM-KFUK Global og Internasjonal kvinneliga for fred og frihet. Kjære Klima- og miljøminister Vidar Helgesen I forbindelse med at du skal møte dine europeiske miljøministerkollegaer i Brussel tirsdag 28. februar, vil vi oppfordre deg til å ta til orde for betydelige reformer av det europeiske kvotesystemet som skal tas opp i EUs Environment Council denne dagen. I 2016 var karbonprisen i EUs kvotesystem (EU ETS) helt nede i 4 Euro. Dette er en så lav pris at kvotesystemet ikke oppfyller målet om å gjennomføre kostnadseffektive klimakutt i Europa, og det fører ikke til den nødvendige omstillingen til lavutslippssamfunnet som må til for å nå forpliktelsene i Paris-avtalen. ETS vil fortsette å ha et stort overskudd av kvoter i systemet fram til 2030 med de forslagene som nå ligger på bordet. Landene i Europa må nå samle seg om virkemidler som gjør at EU klarer å nå Paris-avtalens langsiktige mål om å holde den globale temperaturstigningen klart under 2°C, og at det arbeides for å begrense den til 1,5°C. For at kvotesystemet skal bli et slikt virkemiddel, må det betydelige skjerpelser til. Det er nødvendig å gjøre følgende grep: Sletting av overskuddskvoter Et enormt overskudd på over 3 milliarder utslippskvoter ligger i systemet i dag. I henhold til dagens regler er det mulig å flytte hele dette overskuddet over i neste ETS-periode (2021-2030), som vil gjøre at kvotesystemet fortsatt vil fungere svært dårlig som et virkemiddel for å løse klimautfordringene. Dette overskuddet må umiddelbart bli permanent slettet ved å gjennomføre disse skjerpelsene: Alle utslippskvoter i Markedsstabilitetsreserven (MSR) slettes permanent i slutten av hver periode, med start fra slutten av fase 3. Det innføres permanent og obligatorisk sletting av kvoter for overlappende virkemiddelbruk på nasjonalt nivå og EU-nivå som vil redusere etterspørselen av kvoter. En permanent sletting av alle kvoter som ikke har blitt fordelt i fase 3. Det er positivt at uttakshastigheten i MSR dobles, men vi ønsker å understreke at dette i seg selv ikke vil redusere overskuddet og derfor ikke kan erstatte punktene over. I 2021 må utgangspunktet være basert på faktisk utslippsmål Oppstartsnivået for neste periode må justeres til å stemme overens med faktiske utslipp. Hvis ikke vil ETS forbli helt i utakt med virkeligheten, og et stort nytt overskudd av kvoter vil bli dannet i 2021, hvilket vil påvirke kvoteprisen negativt. Utgangspunktet for 2021 må derfor settes til samme nivå som reelle utslipp. Hev den lineære reduksjonsfaktoren Den lineære reduksjonsfaktoren (LRF) bestemmer hvor mange tilgjengelige kvoter som skal reduseres hvert år. Den foreslåtte LRF for perioden 2021-2030 ble fastsatt av Rådet i 2014, og er på 2,2%. Dette var lenge før Paris-avtalen satt nye langsiktige utslippsmål som må innarbeides i EUs klimapolitikk. LRF bør derfor heves til minst 2,8% i tillegg til de øvrige tiltakene som er nevnt her. Inkluder en paragraf som sikrer at EUs kvotesystem kan revideres jevnlig for å være i tråd med Paris-målene. De nasjonale utslippsforpliktelsene for 2030 som i dag er spilt inn til FN, vil føre til en temperaturøkning på 3°C eller mer. Dette vil føre til katastrofale klimaendringer. Alle nasjonalstater må derfor øke både ambisjonsnivå og forpliktelser. EU bør sikre at alle retningslinjer inneholder bestemmelser om jevnlig gjennomgang og oppdatering i tråd med FNs klimakonvensjons prosesser. Bruk inntekter fra ETS for å skape en rettferdig omstilling til et lavutslippssamfunn Alle inntektene fra ETS-systemet bør brukes til å finansiere en rask omstilling til lavutslippssamfunnet med et særlig fokus på energisparing og fornybar energi. Kvotesystemet bør også inkludere et fond som finansierer internasjonale klimatiltak, innen både utslippskutt og klimatilpasning, og et fond for rettferdig omstilling som gir støtte til de lokalsamfunnene som blir mest påvirket av overgangen til en lavutslippsøkonomi. Det europeiske kvotesystemet har ikke hatt en negativ påvirkning på internasjonal konkurransekraft for europeisk industri, selv om noen sektorer påstår det. For å gjøre systemet mer rettferdig og meningsfullt må listen over industri som er i fare for karbonlekkasje gjøres mye mer målrettet, og til slutt må alle gratis utslippskvoter fases ut. EU ETS er det viktigste virkemiddelet vi har for å redusere hoveddelen av norske utslipp, men det som ligger på bordet vil ikke gi kvotesystemet nok kraft til å skape utslippsreduksjoner i Norge. Rammene for norsk klimapolitikk settes dermed i stor grad av et kvotesystem som ikke virker. For at EU ETS skal kunne fortsette å være det viktigste virkemiddelet for kvotepliktig sektor, må det betydelige innskjerpinger til. Vi ber deg derfor om å ta med disse viktige punktene når du møter dine ministerkollegaer tirsdag 28. februar i Brussel. Lykke til med frokostmøtet! Med vennlig hilsen Ingrid Lomelde, Miljøpolitisk leder i WWF Verdens naturfond Silje Ask Lundberg, Leder av Naturvernforbundet Kjetil Abildsnes, nestleder i Kirkens nødhjelp Einar Tjelle, ass. generalsekretær i Mellomkirkelig råd Truls Gulowsen, leder av Greenpeace Norge Aron Halfen, programrådgiver i Caritas Norge Anna Karlsson, Leder i Spire Mathilde Emilie Thue, rådgiver i KFUK-KFUM Global Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender Nils Hermann Ranum, leder for Policy og kampanjeavdelingen i Regnskogfondet Elin Cecilie Ranum, leder for policy og informasjonsavdelingen i Utviklingsfondet Edel Beukes, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet Einar Wilhelmsen, Fagansvarlig fornybar i Zero 2 3
© Copyright 2024