møteinnkalling - Herøy kommune
HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Møtedato: FORMANNSKAP Formannskapssalen 28.02.2017 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 06 80 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 13/17 17/445 Kommuneplanens arealdel - (15/537) 14/17 17/446 Kystplan - Helgeland - (13/748) 15/17 17/460 Helgeland Kraft -etablering av konsern (16/363) 16/17 17/461 Utsiktspunkt høydebasseng Langåsen (15/19) 17/17 17/405 Kommunal overtakelse av vei ( 16/829) Iberneset Eiendomsutvikling AS 18/17 17/406 Søknad om tilskudd til veilys Ibernest Eiendomsutvikling AS Herøy, 22.02.17 Sak 13/17 Kommuneplanens arealdel - (15/537) Saksbehandler: Jonny Iversen Arkivsaksnr.: 17/445 Saksnr.: Utvalg 13/17 Formannskap Arkiv: RNR KPA 503 2013 Møtedato 28.02. 2017 | Rådmannens innstilling Eiendommen med gnr 4 og bruksnummer 322 samt oppførte fritidsboliger i nærheten skal i framtidig arealplan avsettes til område for fritidsbebyggelse. Hvor grensen for fritidboligsområdet skal settes vil framkomme senere i planprosessen på plankartet. Eiendommen med gnr 4 og bruksnummer 282 skal i framtidig arealplan avsettes til område for fritidsbebyggelse. Det skal også tillates at det anlegges kjørbar adkomstveg fram til eiendommen. Eiendommer med gnr 5 og følgende bruksnummer: 123, 225, 511, 512, 513, 514, 661 skal i framtidig plan avsettes til et kombinasjonsområde for bebyggelse til helårsboliger og fritidsboliger. Ut fra dette er det for eiendommene over ikke nødvendig å opprettholde bygge- og deleforbudet knyttet til forbud mot ytterligere oppføring og deling av fritidsboliger i sentrumsområdet. Planleggingen vil for disse eiendommene, som er nevnt over, ikke bli vanskeliggjort om bygge- og deleforbudet oppheves. I tillegg er det neppe noen grunn for ikke å event. tillate dispensasjon fra nåværende planer om slike søknader er innkommet eller innkommer på eiendommene til nevnte typer bebyggelse. Slike søknader kan derfor i hovedsak behandles og bør kunne innvilges da dette allerede er eiendommer avsatt til bebyggelse. En dispensasjon vil imidlertid kreve behandling jf. reglene i plan- og bygningsloven. | Saksutredning: Det er innkommet innspill om at det skal legges til rette for oppføring av 2 hytter innenfor sentrumsområdet samt for et lite boligområde som i fremtidig plan antas å ikke ligge innenfor sentrumsområdet. Det er politisk framsatt ønske om å behandle dette innspillet i nærmeste framtid. 2 av eiendommene dette gjelder har i tidligere planer vært avsatt til område for fritidsbebyggelse og begge er fradelt som tomter til slik bebyggelse. Sak 13/17 Eiendommen 4/322 ligger mellom Åsheim og Iberneset slik vist på kartutsnittet under. Eiendommen 4/322 markert med rød firkant. Eiendommen er utskilt som en fritidsboligeiendom. Den befinner seg i et område der det kreves reguleringsplan for å kunne utnytte området og er i samme plan lagt ut til boligområde. Grønne markerte hus er dagens fritidsboliger i området. Ut fra at eiendommen er tidligere utgått til fritidsbolig og ligger i et område der det i dag kun befinner seg fritidsboliger kan det være fornuftig i fremtidig plan å avsette eiendommen og et avgrenset område rundt eksitsrende fritidsboliger som slikt område. Det anbefales derfor at eiendomen med et nærmere avgrenset areal i umiddelbar nærhet avsettes til fritidsboligområde. Hvor eksakt grense for området skal ligge vil bli bestemt i en senere i planprosessen. Eiendommen 4/282 ligge ved Karsvika. Eiendommen ligger i dag i et LNF område. Det er ingenting som tyder på at LNF kategorien blir tilsidesatt om eiendommen bebygges. Siden eiendommen tidligere er fradelt til fritidseiendom og ligger utenfor avsatte boligområder i området anbefales at eiendomnen avsettes til fritidsbebyggelse i framtidig arealplan. Eiendommen er vist med rød skravering i kartet under. Eiendommen 4/282 Side 4 av 19 Sak 13/17 Eiendommen 5/512 ligger på Grindstrand og ligger i et område avsatt til boligbebyggelse i nåværende arealplan. Området er tilnærmet helt utbygd, med noen få gjenværende ubebygde tomter. Det er ikke planlagt å utnytte området ytterliggere enn hva som allerede er avsatt. Dette pga. at området rundt stort sett er i bruk i landbrukssammenheng. I dag er det i avsatt område til bebyggelse en blanding av bolighus og fritidsbebyggelse. Ut fra dette er det lite formålstjenlig å beholde området innenfor et såkalt sentrumsområde med kun boligbebyggelse i framtiden. Dette fordi området synes ikke å skulle utnyttes i noen videre utbygging. Ut fra dette anbefales det at området som i dag er boligområde samt tomter som ellers er fradelt til bebyggelse og som grenser til området avsatt til bebyggelse slik kartutsnittet under viser avsettes til blandet formål med både boliger og fritidsboliger i fremtidig plan. Eiendommer som inngår i området er Gnr 5 og bruksnummer 123, 225, 511, 512, 513, 514, 661 er vist i kartutsnittet under. Ut fra dette er det for eiendommene over ikke nødvendig å opprettholde bygge- og deleforbudet knyttet til forbud mot ytterligere oppføring og deling av fritidsboliger i sentrumsområdet. Planleggingen vil for disse eiendommene, som er nevnt over, ikke bli vanskeliggjort om bygge- og deleforbudet oppheves. I tillegg er det neppe noen grunn for ikke å event. tillate dispensasjon fra nåværende planer om slike søknader er innkommet eller innkommer på eiendommene til nevnte typer bebyggelse. Slike søknader kan derfor i hovedsak behandles og bør kunne innvilges da dette allerede er eiendommer avsatt til bebyggelse. En dispensasjon vil imidlertid kreve behandling jf. reglene i plan- og bygningsloven. Vedlegg: Side 5 av 19 Sak 14/17 Kystplan - Helgeland - (13/748) Saksbehandler: Jonny Iversen Arkivsaksnr.: 17/446 Saksnr.: Utvalg 14/17 Formannskap Arkiv: RNR KP-KYST-2 Møtedato 28.02.2017 Rådmannens innstilling Planforslag benevnt Kystplan Helgeland - Kommunedelplan for deler av sjøareal i Herøy, med planid 1818_KPH_2016 og som var ute til høring i perioden 20.05.16 – 15.07.16 endres jf. saksutredningen. Når endringene er innarbeidet skal revidert planforslag legges ut til høring og offentlig ettersyn i hht. reglene i Plan- og bygningsloven §9 og §11-14. Administrasjonen samordner tidspunktet for slik høring og utlegging i nødvendig utstrekning med Kystplan Helgeland og øvrige kommuner i det regionale planarbeidet. Saksutredning: Det er innkommet uttalelser og innsigelser til planforslag til kystsoneplan for Herøy Kommune og til Kystplan Helgeland (KPH) som var ute på høring i perioden 20.05.16 – 15.07.16. Dette saksfremlegget søker å finne en løsning, og gi føring til KPH, slik at planen for Herøy slik den var på høring, kan vedtas lagt ut til ny høring med spesifikke angitte endringer. I det følgende er endringer som er foreslått kun angitt for planforslag benevnt Kystplan Helgeland - Kommunedelplan for deler av sjøareal i Herøy, med planid 1818_KPH_2016 og som var ute til høring. Kommunen gir kun anvisning på håndtering av innsigelser knyttet sjøareal i kommunen. Anvisningen vil sikre at de foreslåtte endringer og endringsalternativer medfører at planforlaget ikke behøver en ny 3. gangs høring for å bli vedtatt. Fylkesmannen har gitt inn innsigelser av disse grunner: Fylkesmannen har for Herøy oppfattet at når plankartet ikke viser bestemmelsesområder på kartet så var det også mulig å etablere oppdrett av anadrome fiskeslag på grunner dybder enn 25 meter. Herøy kommune har avklart denne misforståelse med Fylkesmannen i Nordland og ber derfor om at bestemmelsen om dybder klarere angir at oppdrett av anadrome fiskeslag ikke kan etableres i områder grunner enn -20 meter jf. bestemmelsen om dette i dag. NVE fremmer innsigelse mot manglende ivaretakelse av skredfare i planen. Herøy kommune ber at det legges ved juridisk bindende kart mht. skredfare som det knyttes bestemmelser til slik at hensynet til grunnforhold og faren for kvikkleireskred for planlagte område i plan med plan id. 1818_KPH_2016 kommune. Fylkesmannen har inngitt innsigelse på bakgrunn av manglende bestemmelse som sikrer reindriftas svømmeleier i sjø. Herøy kommune ber om at det legges ved juridisk bindende kart mht. svømme- og flyttleier som det knyttes bestemmelser til slik at hensynet til reindrift Sak 14/17 ivaretas for planlagte område i plan med plan id. 1818_KPH_2016 kommune. Forslag til bestemmelse som foreslått fra Fylkesmannen i Nordland tiltres. Fylkesmannen har inngitt innsigelser til flerbruksområder i planen der A inngår. Herøy kommune foreslår at det utarbeides et rekkefølgekrav til slike områder som presiserer at akvakultur kan ikke etableres i områder satt av til flerbruksområder der A inngår uten at nødvendige utredninger og konsekvenser er avklart i forhold til nasjonale og regionale viktige interesser. Ved utlegg til høring må det fra høringsdokument klart fremkomme at dersom innsigelse til slike områder opprettholdes med bakgrunn i manglende utredning vil Herøy kommune forbeholde seg retten til å benytte arealdisponering slik denne fremgår av gjeldende plan i sjøområdet. Samme utredningsforhold må også gjelder områder lagt ut til bruk og vern av sjø og vassdrag der det i bestemmelse er åpnet opp for akvakultur. Bestemmelsen om akvakultur til bruk og vern av sjø og vassdrag må derfor også innta bestemmelse om utredning før etablering av lokalitet for akvakulturvirksomhet kan tillates. Akvakulturområde jf. Fylkesmannens brev side 7 som angir området rundt Austergrønningen, Vestergrønningen, Skarvholman og Steinan gis bestemmelse om at det ikke kan etableres akvakulturområder uten at området er tilstrekkelig utredet senest ved søknad om etablering av oppdrettslokalitet. Ved fornyet innsigelse til området vil Herøy kommune ta akvakulturområdet ut av planen og eventuelt benytte nåværende arealdisponering slik dette fremgår av gjeldene plan. For øvrige områder (Sandvær, Husvær og Brasøy) er gjeldende avsatte akvakulturområder som er videreført fra eldre plan. Kommunen vil under revisjonen av kommuneplanens arealdel der denne kommunedelplanen vil inngå ta en endelig avgjørelse på om de kystnære og grunne akvaområdene skal tas ut av planen. Det vises for øvrig til dybdeaspektet angitt over. Naturområde i gjeldene arealplan rundt Skibbåtsvær tas inn akvakulturområdet. For akvakulturområdet 1818-A18 i området må justeres slik at dette går klar av naturområdet jf. gjeldende arealplan. Andre uttalelser Fylkesmannen: Fylkesmannen vil ha en buffersone på 500 meter til viktige friluftsområder og på 1000 meter til enkelte arter. Jf. hva som fremgår over der det stilles krav til utredninger i flerbruksområder kan slike konflikter eventuelt håndteres på et senere tidspunkt og finne sin løsning. En etablering av en lokalitet et sted vil med dagens regelverk avskjære andre for å etablere akvakulturlokalitet nærmere fra slik etablert lokalitet i en avstand på 2500-5000 (avhengig av biomasse og rotasjon) meter. Herøy kommune kan ikke se at buffersoner er nødvendig. Vedr. nye akvakulturområder i Herøy, se Fylkesmannens brev side 12: Sandværet Akvakulturområdet flyttes jf. merknad. Vardøy vest og Vardøy Nordlig del som berører gytefelt skal utgå jf. uttalelse. Side 7 av 19 Sak 14/17 Sør-Gåsvær Merknad som angår Sør-Gåsvær er ikke en del av planen for Herøy. Gåsværfjorden Merknad som angår Gåsværfjorden er ikke en del av planen for Herøy. Gåsvær NV Gåsvær NV er en etablert lokalitet. Sørvær Se Fylkesmannens uttalelse side 13. Det må avsettes et akvakulturområde for godkjent lokalitet der. Andre uttalelser I hovedsak gjelder øvrige innspill manglende ivaretakelse av bl.a. medvirkning i forhold til friluftsliv mv. Ved at Herøy ved rekkefølgebestemmelse angir at lokalitet ikke kan etableres i flerbruksområder og i områder angitt til bruk og vern i sjø og vassdrag før utredning er fortatt så sikres en reell medvirkning på et senere tidspunkt. Vedlegg: Innspill Side 8 av 19 Sak 15/17 Helgeland Kraft -etablering av konsern (16/363) Saksbehandler: Morten Sandbakken Arkivsaksnr.: 17/460 Saksnr.: Utvalg 15/17 Formannskap Arkiv: S01 Møtedato 28.02.2017 Rådmannens innstilling Kommunestyret slutter seg til Rådmannsgruppens anbefaling til felles eierstrategi for Helgeland Kraft AS datert 17. februar 2017. Saksutredning: Bakgrunn: Etter at selskapets forslag om omdanning av Helgeland Kraft AS til konsernmodell ikke fikk tilstrekkelig flertall våren/sommeren 2016 igangsatte rådmennene i de 14 eierkommunene i Helgeland Kraft AS et arbeid med å utrede grunnlaget for en felles eierstrategi for kommunenes eierskap i selskapet, behovet for nye vedtekter mv. Da rådmennene igangsatte arbeidet med å utrede grunnlaget for en felles eierstrategi var det enighet om at det ville være hensiktsmessig å innhente ekstern bistand for å gjennomføre oppdraget. På denne måten ville man sikre den nødvendige nøytralitet, habilitet og samtidig bidra til å ivareta samtlige eierkommuners interesser på en likeverdig måte. Oppdraget ble tildelt advokat Ulf Larsen i Advokatfirmaet Lund & Co DA etter en gjennomgang og vurdering av flere ulike rådgivere. Ulf Larsen har lang erfaring med liknende oppdrag, og også har særskilt kompetanse på kraftselskaper. I tråd med de temaer som skal behandles i eierstrategien; bl.a. avkastningskrav, markedsutsikter, strukturelle utfordringer, framtidig organisering, ble det også avtalt at advokat Ulf Larsen skulle innhente særskilt sakkyndig bistand gjennom THEMA Consulting Group ved partner Espen Fossum. Det er utarbeidet en fremdriftsplan for den videre prosessen rundt arbeidet med eierstrategi som også selskapet har blitt informert om. Denne fremdriftsplanen har ligget til grunn for det oppdraget som er tildelt advokat Ulf Larsen, og arbeidet både eksternt og internt er så langt gjennomført innenfor den tidsrammen som er skissert. Rådmannsgruppen har avholdt til sammen 7 møter i perioden 29. september 2016 – 16. februar 2017. De fleste møter har vært gjennomført som dagsmøter kun med rådmennene og engasjert rådgiver som deltakere, men det har også vært gjennomført møter med selskapets ledelse og administrasjon. Rådmannsgruppen anbefaling ble presentert for selskapets ledelse og ordførerne på et felles møte 16. februar 2017. Sak 15/17 Rådmannsgruppens anbefaling vedlegges saken og består av: 1. Anbefaling til felles eierstrategi for Helgeland Kraft AS 16. februar 2017 («Anbefalingen»). 2. Vedlegg 1 til Anbefalingen «Bakgrunn – historikk» («Vedlegg 1»). 3. Vedlegg 2 til Anbefalingen «Sentrale utviklingstrekk i kraftmarkedet» («Vedlegg 2»). Vedlegg 1 og Vedlegg 2 er forelagt selskapets ledelse for gjennomgang og kvalitetssikring før endelig ferdigstillelse. Rådmannsgruppen anbefaler enkelte endringer i vedtekter og styringsmodell som følge av omorganiseringen av Helgeland Kraft AS til konsern. Hovedtrekkene i Rådmannsgruppens forslag er: Rådmannsgruppen slutter seg til selskapets modell for gjennomføring av kravet til selskapsmessig skille for nettvirksomheten, jf. Anbefalingen punkt 6 og Vedlegg 1 punkt 2.8 En felles eierstrategi, herunder krav til avkastning, for alle kommunene, jf. Anbefalingen punkt 4.3 Bedriftsforsamlingen foreslås avviklet, jf. Anbefalingen punkt 5.2 og Vedlegg 1 punkt 2.6.4 Det foreslås nye regler om oppnevning og sammensetning av styrene i konsernet, jf. Anbefalingen punkt 5.4 Det foreslås formelle regler for avholdelse av regelmessige eiermøter mellom eierkommunene og selskapets ledelse og styre, jf. Anbefalingen punkt 5.3 Det foreslås vedtektsbestemmelser i datterselskapene som sikrer direkte og avgjørende innflytelse for eierkommunene på viktige beslutninger som gjelder datterselskapene, jf. Anbefalingen punkt 6 Gjeldende stemmerettsbegrensning foreslås opphevet, jf. Anbefalingen punkt 2.3 og Vedlegg 1 punkt 2.6.2 Gjeldende omsetningsbegrensning foreslås endret innenfor rammene av gjeldende aksjonæravtale, og aksjonærene sikres medsalgsrett ved evt. salg, jf. Anbefalingen punkt 2.2 og Vedlegg 1 punkt 2.6.3 Vurdering Rådmannsgruppen har i samråd med de eksterne rådgivere utarbeidet en anbefaling til felles eierstrategi for eierkommunene i Helgeland Kraft AS. Ikke alle rådmennene er enige i alle anbefalingene fra Rådmannsgruppen, f.eks. spørsmålet om oppheving av stemmerettsbegrensningen, men Rådmannsgruppen har valgt å stå samlet bak anbefalingen. Prosessen med omdanning av selskapet til aksjeselskap i 2000 avdekket at eierkommunene så ulikt på flere mer grunnleggende spørsmål, herunder stemmerettsbegrensninger, omsetningsbegrensninger osv. Det ble forutsatt at selskapet og eierkommunene skulle arbeide videre med dette etter at omdanningen til aksjeselskap var gjennomført, se f.eks. Rådssak 10/00 hvor følgende framgår i innstillingen: Side 10 av 19 Sak 15/17 «Videre utredning av neste fase med overordnede eier- og selskapsstrategiske problemstillinger, basert bl.a. på innkomne signaler fra eierkommunene herunder konserndannelse, aksjenes omsettelighet, påfølgende vedtektstilpasninger og overordnede strukturforhold tilknyttet dette, er allerede igangsatt av styret og vil bli prioritert kommende vinter (jfr. kap. 7 i Strategisk Plan for HK).» Styret drøftet eier-/selskapsstrategier på en rekke møter før og etter Rådssak 10/00. Saken ble forelagt generalforsamlingen i selskapet 14. juni 2002 som tok følgende vurderinger fra styret til etterretning: «Selskapsstruktur: Styret har vurdert evt. omdanning av HK A/S til konsern. Styret ser pt. ikke vektige nok grunner til å starte en slik omdanningsprosess. Eierstruktur: Styret vil utfra dagens situasjon og framtidsutsikter, herunder også verdimessige, ikke tilrå HKs eiere å åpne for en nedsalgsprosess. Vedtekter: Styret finner ikke på nåværende tidspunkt å ville foreslå vedtektsendring med hensyn til stemmerettsbegrensning og distriktsrepresentasjon. Blant styrets medlemmer er det ikke enighet om disse punkt. Etter Styrets oppfatning er dette en sak som er et eieranliggende. Et initiativ til ev endring av vedtektene må derfor etter Styrets oppfatning klart komme til uttrykk fra eierne.» Som følge av endringene i energiloven om krav til selskapsmessig skille for nettvirksomheten (se Vedlegg 1) må selskapet skille ut nettvirksomheten i et eget selskap. Selskapet har foreslått omorganisering til konsernmodell. Det var forutsatt at eierkommunene ved omorganisering til konsernmodell skal vurdere om vedtektsbestemmelser videreført fra den det interkommunale andelslaget som ble stiftet ved fusjonen i 1964 skulle videreføres inn i en konsernmodell. Det er påpekt sist i 2002 av styret med tilslutning fra generalforsamlingen i selskapet at «historie, følelsesmessig arv og politikk» er nedfelt i flere av de gjeldende bestemmelsene. Rådmannsgruppen har lagt nye lovkrav, endrede markedsforutsetninger og betingelser samt behov for ny styringsstruktur til grunn for sin felles anbefaling: Rådmannsgruppens anbefalinger om ny styringsmodell er i det vesentlige forankret i - og begrunnet med - anbefalinger om god eierstyring og selskapsledelse som bl.a. er utarbeidet av KS. Hovedformålet med de retningslinjene som er søkt innarbeidet er å skape klare linjer mellom eierstyring og selskapsledelse, med klare ansvarslinjer mellom selskapets styre og eierkommunene, samtidig som eierkommunene sikrer at styret tilføres best mulig ressurser/kompetanse til det beste for selskapets videre utvikling og overordnet styring fra styret i forhold til ledelsen i selskapet. Det er fremhevet i ovennevnte grunnleggende prinsipper at eierstyring bør utøves av generalforsamlingen gjennom valg og disponering av selskapets resultat. Rådmannsgruppen er i forlengelsen av dette av den oppfatning at styringsmodellen bør endres ved at bedriftsforsamlingen avvikles og at styret velges direkte av generalforsamlingen. Side 11 av 19 Sak 15/17 Det er viktig at Eierkommunene gjennom valg av selskapets styre sikrer riktig kompetanse for å utvikle selskapet og til å ivareta styrets tilsynsansvar. Rådmannsgruppen foreslår videre at det formaliseres at det skal avholdes regelmessige eiermøter mellom eierkommunene og selskapets styre og ledelse, dette for å sikre god dialog mellom eier og selskap og legge til rette for at eierkommunene kan følge opp sin eierstrategi. Rådmannsgruppens anbefalinger om endringer av bestemmelsene om omsetningsbegrensninger og stemmerettsbegrensninger er basert på en grundig vurdering av de tidligere begrunnelser for begrensningene sammenholdt med juridiske selskapsmessige vurderinger fra de engasjerte rådgivere om begrensningene bør videreføres. Denne rådmannen stiller seg i sin helhet bak rådmannsgruppens anbefaling til felles eierstrategi for Helgeland Kraft AS. Hele denne saken er for så vidt kompleks og omfattende. Jeg vil trekke fram de forhold jeg mener er av størst betydning: De prinsipper og ordninger som følger av de nåværende styringsdokumentene er i all hovedsak uendret siden stiftelsen av Helgeland Kraftlag AL i 1964. Den gangen var hovedfokus å dekke etterspørselen etter elektrisk kraft over hele området. Den politiske styringen med utviklingen var sentral. I dag er bransjen sterkt regulert gjennom lovverket (energiloven, rammer for nettvirksomhet m.m.). De selskapsmessige rammer (bl.a. aksjeloven) er betydelig utviklet, bl.a. i den forstand at den ivaretar de ulike interessentene på en bedre måte enn tidligere. Det gjelder både eierne, styret, daglig leder og ansatte. Helgeland Kraft har en ganske annen samfunnsmessig rolle i dag enn det hadde fram til tusenårsskiftet. Måten å styre og å lede selskaper har også endret seg mye de siste 10 – 15 år. Prinsippet i dag er at eierne utøver sin styring over selskapet i eierorganene (i hovedsak gjennom vedtak i generalforsamling). En aktiv eierdialog i eiermøter (mellom eierne og selskapets ledelse) styrker eierstyringen. En meget vesentlig eieroppgave er å velge det styret som på best mulig måte kan lede selskapet. Styrets medlemmer skal ivareta selskapets samlede interesser. Et styremedlem skal ikke ivareta en eier eller eiergrupperings særinteresse. Disse – og flere andre – anbefalinger for godt eierskap og god selskapsledelse er utarbeidet av KS. Ordningen med distriktsrepresentasjon (en eller en gruppe kommuner har ett til ett styremedlem – i dag har Herøy, Dønna og Nesna rett til ett styremedlem med varamedlem sammen) til styret strider etter rådmannens oppfatning mot prinsippene om eierstyring og god selskapsledelse. Dagens stemmerettsbegrensning bør oppheves. I vedtektene er det fastsatt at ingen kan stemme for mer enn 15,4 % av den samlede aksjekapital. Begrensningen er historisk betinget (se pkt. 2.6.2 i vedlegg 1). Det er kun Rana og Vefsn kommuner som har mer enn 15,4 % av aksjene. Bestemmelsen har også begrenset betydning. Gjeldende vedtekter har en særskilt bestemmelse (§ 12) «Endringer i disse vedtektene kan skje ved vedtak i generalforsamlingen med 2/3 flertall så vel av de avgitte stemmer som av aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen». Dette følger av aksjeloven § 5-18. I tillegg har aksjeloven andre bestemmelser (§ 5-3) som begrenser betydningen av stemmerettsbegrensningen. Dagens vedtekter fastsetter en omsetningsbegrensning ved at bare nåværende eierkommuner kan være eiere i selskapet. Dette er kanskje det mest politiske spørsmålet i hele saken. Dagens aksjonæravtale har en detaljert bestemmelse om Side 12 av 19 Sak 15/17 aksjeoverdragelse som bl.a. omfatter varslingsplikt til styret og øvrige aksjonærer, forkjøpsrett til øvrige aksjonærer, at styret sikrer at selskapets konsesjonsrettslige stilling ikke blir endret og at selskapet sikres status som offentlig eid selskap. Dette siste er vesentlig i forhold til konsesjonslovgivningen (2/3 av aksjene må være i offentlig eie). I tillegg foreslår rådmannsgruppen at det fastsettes en medsalgsrett for øvrige aksjonærer. Dette innebærer at hvis en aksjonær ønsker å overdra aksjer så har hver av de andre aksjonærer som ønsker å selge sine aksjer rett til å selge aksjer til samme pris. Jeg vil også anføre at det ikke kan være til det beste for selskapet å ha aksjonærer som egentlig ikke ønsker å opprettholde dagens eierposisjon. Sterk intern uenighet om vesentlige eieranliggende vil over tid svekke selskapet. Med disse prinsippene vil jeg anbefale at dagens omsetningsbegrensing endres. For øvrige forslag vises til Anbefalingen og Vedlegg 1 og Vedlegg 2. Poenget med å legge saken fram for politisk behandling i alle eierkommunene på dette tidspunkt er å avklare hvilke forslag det er tilstrekkelig flertall for. Selskapets overordnede milepælsplan er slik: 23.2.2017. Styrebeslutning om å restarte konsernetableringsprosessen for å nå i mål til 1.1.2018 30.3.2017. Styrebeslutning med prinsippvedtak og anbefaling til eierne om konsernetablering Primo april. Utsending underlag for kommunal behandling. 4.5.2017. Bedriftsforsamling-/generalforsamlingbehandling. Innledende orientering og avklaring April-juni. Kommunestyrebehandling 31.8.2017. Styrevedtak Ultimo september 2017. Behandling i bedriftsforsamling og vedtak i generalforsamling 1.1.2018. Formell overgang til konsern. Vedlegg: Anbefaling til felles eierstrategi for Helgeland Kraft AS. Rådmannsgruppens forslag. 17. februar 2017. Vedlegg 1 Bakgrunn og historikk Vedlegg 2 Sentrale utviklingstrekk Side 13 av 19 Sak 16/17 Utsiktspunkt høydebasseng Langåsen (15/19) Saksbehandler: Morten Sandbakken Arkivsaksnr.: 17/461 Saksnr.: Utvalg 16/17 Formannskap Arkiv: M12 Møtedato 28.02.2017 Rådmannens innstilling 1. Tilbudet fra Norconsult AS på kr 100 000,- om et skisseprosjekt for overbygg på det nye høydebassenget på Langåsen aksepteres. 2. Tiltaket finansieres ved første budsjettregulering Saksutredning: Bakgrunn: I forbindelse med byggingen av nytt høydebasseng på Langåsen er det besluttet å tilrettelegge dette som en reiselivs- og kulturattraksjon. Saken har vært til politisk behandling i flere omganger, senest i kommunestyret 26.2.2015 hvor det ble gjort følgende vedtak: 1. Høydebasseng Langåsen bygges ut som tidligere vedtatt og tilrettelegges for utbygging av utsiktspunkt og arena for kulturaktiviteter som beskrevet i alternativ 2. 2. Det søkes samarbeid med «Ut i Øyan» for realisering av prosjektet. 3. For å sikre maksimal fremdrift i utbyggingen, forskutterer Herøy kommune restbeløpet på kr. 2.900.000.- ved at rådmannen får fullmakt til enten å ta opp lån eller bruke fond. Selve vanntanken er nå snart ferdigstilt. «Påbygget» (ref. alternativ 2 i vedtaket fra februar 2015) er delvis stilt i bero av kostnadsmessige årsaker. Det er støpt en plate på bakken utenfor selve kummen som et fundament/underlag for mulige påbygg eller installasjoner. Den skisserte løsningen i alternativ 2 viste seg å bli vesentlig dyrere enn det som var antydet da saken var oppe til behandling i februar 2015. Administrasjonen har avholdt flere møter med Ut i Øyan v/Stig Neraas om denne saken. Ulike ideer har vært drøftet. Det har vært noe nedsatt kapasitet og kompetanse innen det tekniske fagområdet i administrasjonen det siste året. Sist høst ble det derfor besluttet at Neraas skulle undersøke nærmere i sitt nettverk om kreativ bistand. Ideen man da hadde i tankene var et bygg oppå vanntanken med tak, glassvegger og adkomst opp. Her legges det til rette for 360 graders utsikt, et rom for ulike kulturaktiviteter m.m. Det har endt opp med et tilbud på kr 100 000,- eks. mva. fra Norconsult AS på Mo om et skisseprosjekt som omfatter arkitekttegninger (plan, snitt og fasader) og kostnadsoverslag. Vurdering: Utviklingen i dette prosjektet har delvis stoppet opp. Ideen med å anlegge et overbygg med glassvegger oppå vanntanken er interessant. Vanntanken er dimensjonert for de belastninger et slikt overbygg medfører. Det er et fantastisk utsyn over både Herøy og de omkringliggende Sak 16/17 fjell og øyer herfra. Det i seg selv er en flott attraksjon. Den kan utvikles videre. Dette rommet kan også benyttes til ulike arrangementer. Det kan også utvikles videre. Et skisseprosjekt vil for det første avklare kostnadene ved et rent påbygg. Skisseprosjektet vil også danne grunnlag for videre ideutvikling. Kostnaden på kr 100 000,- eks. mva. er akseptabel. Verdien på anskaffelsen er på grensen av det som er tillatt uten å forespørre flere (anskaffelser under kr 100 000,- eks. mva. er unntatt regelverket for offentlige anskaffelser). Vedlegg: Tilbud fra Norconsult AS av 30.1.2017. Side 15 av 19 Sak 17/17 Kommunal overtakelse av vei (16/829) Iberneset Eiendomsutvikling AS Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkivsaksnr.: 17/405 Saksnr.: Utvalg 17/17 Formannskap Arkiv: Q11 Møtedato 28.02.2017 Rådmannens innstilling 1. Formannskapet viser til sitt vedtak av 25.10.16 og avslår kommunal overtakelse av veien på Iberneset inntil asfaltering er gjennomført. Bakgrunn: Iberneset Eiendomsutvikling AS søker i brev av 09.02.2017 om kommunal overtakelse av veien i boligfeltet på Iberneset. Saksutredning: Selskapet søkte også i 2016 om denne overtakelsen. Denne søknaden ble behandlet i formannskapet 25.10.2016 som gjorde følgende vedtak: 1. Herøy kommune vedtar kommunal overtakelse av vegen på Iberneset fra når den er asfaltert. En betingelse er at utbyggerne senest 15.10. 2018 besørger asfaltering av vegen. 2. Iberneset Boligutvikling AS gis også tillatelse til å kople gatelysene til eksisterende kommunalt veglysnett Det er nylig avviklet et møte mellom administrativ og politisk ledelse i kommunen og selskapet. Der framsatte de et sterkt ønske om at kommunen snarest overtok veien. De antydet også at kommunen måtte dekke asfalteringen. Et alternativ som ble drøftet var at kommunen foretok asfalteringen i samarbeid med selskapet når Mesta eller kommunen har asfalteringsoppdrag i Herøy. Første anledning er ved Mestas asfaltering av det nye fergeleiet. Det er trolig mulig å oppnå et bedre tilbud gjennom kommunen enn gjennom et lite privat oppdrag. Spørsmålet om kommunal dekning er prinsipielt. Vi har ved etablering av det kommunale boligfeltet i Åsen lagt inn asfaltering og gatelys i prisen for tomtene. Hovedhensikten med dette var å få en raskere ferdigstilling av asfaltering og gatelys i framtidige boligprosjekter i Herøy. Det blir ulik behandling hvis kommunen betaler asfalteringen på Iberneset mens tomtekjøperne i Åsen betaler asfalteringen. Med hensyn til kravet om likebehandling kan jeg ikke anbefale en slik løsning. Det kan være et alternativ at kommunen og selskapet samarbeider for å få best mulig pris og at selskapet dekker kostnadene. Når asfalteringen er gjort, er det dermed klart for kommunal overtakelse. Sak 17/17 Vurdering: Jeg finner det vanskelig å foreslå et vedtak på tvers av formannskapets vedtak av 25.10.2016. Hvis formannskapet ønsker å gjøre om sitt vedtak kan det være aktuelt at kommunen og selskapet samarbeider om en løsning der kommunen gjennomfører asfaltering mot at Iberneset Eiendomsutvikling AS dekker utgiftene. Vedlegg: Søknad om kommunal overtakelse av vei Side 17 av 19 Sak 18/17 Søknad om tilskudd til veilys Ibernest Eiendomsutvikling AS Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkivsaksnr.: 17/406 Saksnr.: Utvalg 18/17 Formannskap Arkiv: T51 Møtedato 28.02.2017 Rådmannens innstilling 1. I henhold til kommunens vedtatte retningslinjer bevilges kr. 81664 til Iberneset Eiendomsutvikling AS. Tilskuddet utbetales mot dokumentert ferdigstillelse av anlegget. 2. Bevilgningen dekkes over post 1.13709.6410.332.0 Andre kommunale tilskudd. 3. Tilskuddsordningen annonseres i Herøyfjerdingen slik at aktuelle søkere kan søke. Bakgrunn: Ibarneset Eiendomsutvikling AS søker i brev av 09.02.2017 om tilskudd til å ferdigstille veilys for å bedre bo- og nærmiljøet. Prosjektet har en kostnadsramme på kr. 272212,50 inkl. MVA (kr. 217770 eks. MVA) Herøy kommune har i formannskapssak 107/13 vedtatt følgende retningslinjer for tilskudd til veilys: 1. Ordningene om søknadsbaserte tilskudd til veilys annonseres i Herøyfjerdingen. 2. Søknad fra utbyggere må inneholde følgende opplysninger: Kart over området som skal utbygges som viser aktuell veistrekning er markert. Plassering av lyspunkt på kartutsnitt. Kostnadsoverslag for ferdigstilt anlegg. Finansieringsplan. 3. Det gis tilskudd med inntil 30 % av godkjente anleggskostnader. Det er i budsjettet for 2017 (post 1.13709.6410.332.0) avsatt kr. 200000 til tilskudd til vei- og gatelys. Saksutredning: Kommunen har etablert en praksis der det gis tilskudd til private veilysutbygginger. Siste tildelinger ble gjort i 2013/2014 der det ble bevilget 30 % tilskudd, totalt kr. 309272, til følgende prosjekter: 1 Beboerne i Åsenveien 2 Veilys Herøyholmveien 3 Veglys Skolnesveien 4 Kirkåsveien vel 5 Oppsitterne lang Færøyveien Tilskuddet for 2017 er ikke annonsert i Herøyfjerdingen. Siden det foreligger kun en søknad pr. dato finner jeg likevel å kunne anbefale å behandle denne nå og samtidig utlyse ordningen i Herøyfjerdingen hvis det er flere som vil søke. Side 18 av 19 Sak 18/17 Prosjektet på Iberneset har en kostnadsramme på kr. 272212,50 inkl. MVA. Jeg innstiller på at det innvilges 30 % tilskudd av dette beløpet, kr. 81664. Vurdering: Selskapet har lagt ned en stor innsats for å etablere et attraktivt boligområde både for Herøyfjerdinger og innflyttere. Det er viktig å etablere en god standard på boligområdet så snart som mulig for å bidra til en ytterligere positiv utvikling i området. Vedlegg: Søknad fra Iberneset eiendomsutvikling AS Side 19 av 19
© Copyright 2024