1. No category

Velkommen til
Bibliofil brukermøte
9. og 10. mai!
Infobrev 1 / 2017
Lørenskog bibliotek er vertsbibliotek for brukermøtet på
Thon Hotel Arena, Lillestrøm.
Losby gods i Lørenskog.
eBokBib
satser for fullt
LES MER PÅ SIDE 2
Kundepresentasjon:
Ringerike fengselsbiblioteket
LES MER PÅ SIDE 3
1+1+1 > 3 : ser mulighetene i
sammenslåingen
LES MER PÅ SIDE 4
LEDER
eBokBib satser for fullt
Det har vært et merkelig år for eBokBib. På den ene siden har
det vært full stans i utvikling av ny funksjonalitet. Det årlige
brukermøtet ble avlyst og kun feilretting har vært gjennomført.
På den andre siden opplever vi stadig nye rekorder i antall utlån i
eBokBib. Det er ingen tvil om at eBokBib blir brukt og satt pris på.
Grunnen til dette året på sidesporet i henhold til utvikling, har
vært Nasjonalbibliotekets forslag til ny modell for innkjøp og
utlån av e-bøker i folkebibliotekene som kom i mai 2016. Den
foreslåtte modellen var kompleks og brøt fullstendig med
eksemplarmodellen som hadde vært operativ i to år. Vi var
skeptiske til den nye modellen, noe lederen i Infobrev nr.
2/2016 gir et utvetydig inntrykk av.
Vi var ikke alene om å være skeptiske. Også bibliotekene,
andre systemleverandører og ikke minst Kulturrådet hadde
innvendinger mot modellen. Det siste medførte at Nasjonalbiblioteket og Forleggerforeningen satte seg ned og tok fatt i
oppgaven på nytt.
Resultatet av dette arbeidet forelå rett før jul. Den nye modellen
er betydelig forenklet sammenlignet med anbefalingen fra mai
2016. Eksemplarene fra innkjøpsordningen til Kulturrådet er
blant annet tatt ut av modellen. Hovedtrekkene fra anbefalingen i mai 2016 ligger imidlertid fast. Man anbefaler en modell
hvor bibliotekene betaler pr. utlån.
Vi har tidligere varslet at vi ville sette oss på gjerdet og vente
til endelig modell forelå før vi bestemte oss for hva vi ville gjøre
videre med eBokBib. I mellomtiden har vi samarbeidet med
andre aktører og fremmet forslag til alternative modeller. Vi har
blitt hørt, men det har ikke resultert i at våre forslag har blitt en
del av den anbefalte løsningen.
Velkommen til Bibliofil
brukermøte 9. og 10. mai
B
ibliofilforeningens Arbeidsutvalg ønsker deg velkommen til
Bibliofil brukermøte på Thon Hotel Arena på Lillestrøm.
Årets vertsbibliotek er Lørenskog bibliotek, men grunnet renovering av
Lørenskogs eneste hotell avholdes møtet på Lillestrøm.
Hilde Høgås fra Nasjonalbiblioteket kommer for å snakke om
“Biblioteksøk og autoritetsregister”. I tillegg vil Catharina Nes fra Datatilsynet holde foredraget “Nå er det personlig” - personvern og persontilpassede tjenester. Horten bibliotek og Sandefjord bibliotek vil fortelle
om erfaringer med WagnerGuide og Digitale hyller. Bibliotek-Systemer
As vil presentere nytt og nyttig fra Bibliofil.
Lørenskog bibliotek inviterer til mottakelse tirsdag ettermiddag.
Deretter blir det omvisning og festmiddag på Losby Gods.
Mandag 8. mai vil Bibliotek-Systemer As holde kurs. Les mer om dette på
www.bibsyst.no. Påmelding kan gjøres på e-post til [email protected]
Påmeldingsfrist og endelig program vil kunngjøres på AUs hjemmesider
og på Forum.
Vi håper å se deg på brukermøtet!
Arbeidsutvalget
Festmiddagen blir holdt på Losby Gods.
Med den nye modellen på plass, har det vært på tide å klatre
ned fra gjerdet og gjøre seg opp en mening om hva vi vil med
eBokBib i framtida. Det er gode argumenter for å terminere, det
er blant annet tildels kompleks utvikling som venter. Et omfattende administrasjonsarbeid må påregnes for videre drift, både
hos oss og hos bibliotekene, og ikke minst en kostnadsstruktur
som virker avkjølende på bibliotekenes ønske om å formidle
e-bøker. Alt dette for utlån av e-bøker som totalt dreier seg om
ca. 2% av bibliotekenes totale utlån.
På den annen side er det også gode argumenter for å fortsette.
Med versjon 3 av eBokBib fikk vi et brukergrensesnitt og funksjonalitet som falt i smak både hos bibliotek og lånere. eBokBib
har en enestående posisjon i markedet for utlånsløsninger for
e-medier, og vi er attraktive samarbeidspartnere for leverandører av innhold. Vi ser at eBokBib også er en tjeneste som
er med på å markedsføre bibliotekene på en positiv måte. Det
er et moderne, digitalt tilbud som kan være et virkemiddel for
bibliotekene til å komme i kontakt med nye brukergrupper.
Vi ser også at selv om den nye modellen er kompleks, er den
fullt mulig å implementere. Det er faglig stimulerende å planlegge og gjennomføre den tilpasningen som kreves. eBokBib
har et godt teknisk fundament, med en gjennomarbeidet
sikkehetsarkitektur som gjør at eBokBib er godt forberedt for
framtida.
Vi har derfor bestemt oss. Vi legger tidligere tvil bak oss, og satser
for fullt videre på eBokBib. Vi tror at framtida for eBokBib er lys.
Ola
Kogstad,
daglig leder
2 Thori
Infobrev
3/2015
Catharina Nes fra Datatilsynet er en av årets foredragsholdere.
Biblioteket i Ringerike fengsel.
Kundepresentasjon: Ringerike fengselsbibliotek
Tekst: Sissel Haugen, fagansvarlig bibliotekar,
Ringerike bibliotek, avd. Ringerike fengsel
Foto: Frank Werner Olsen, fritidsleder, Ringerike fengsel
Velkommen til Ringerike fengselsbibliotek, eller rettere sagt, til
Ringerike bibliotek, avdeling Ringerike fengsel. Vi befinner oss på
Tyristrand, godt innenfor murene. Ringerike fengsel har plass til
160 innsatte og er et fengsel med høy sikkerhet. Det er kun menn
som er innsatt her.
På biblioteket er vi to som jobber, i halvannen stilling. Vi er en
del av det nasjonale biblioteknettverket, og etterstreber å gi det
samme tilbudet til våre brukere som et hvert annet folkebibliotek
utenfor murene. Bibliotektjenesten er et statlig ansvar, men
leveres av det lokale folke- eller fylkesbibliotek. Det er hele 42
fengsler som har en slik bibliotektjeneste.
Ringerike fengselsbibliotek hadde sin spede begynnelse i 2001. Til
å begynne med delte vi lokalet med fengselspresten, men de siste
årene har vi fått være for oss selv. Den siste tida, har biblioteket
gått igjennom en del modernisering. Fra å ha utlån via ei luke fra
kontoret, har vi nå egen skranke! Høsten 2016 la vi om til RFID,
noe som gjør at utlånsarbeidet har blitt mye enklere.
På arrangementssiden, samarbeider vi med skole, prest og
fritidsavdelingen. Det har ført til mange gode opplevelser – kino,
konserter og filosofigruppe. Siste konsert var en operakafé der fire
operasangere kom, sang og vant nye tilhengere!
Det sier seg selv, at vi ikke kan tilby alt. For eksempel må man
se langt etter e-medier her inne. Men vi strekker oss langt for å
skaffe det som etterspørres med de begrensningene et fengsel
har. Det lånes en del bøker – helst krim (!), men også selvhjelpsbøker, kokebøker og treningsbøker. Og selvfølgelig litteratur med
2. verdenskrig som tema. Selv med mange tilgjengelig tv-kanaler
er film og tv-serier usedvanlig populært og på utlånstoppen hos
oss. Bare under fotball-EM kunne vi merke en ørliten nedgang.
Som i andre folkebibliotek skaffer vi det vi ikke selv har, fra annet
hold. Ikke minst blir medier på minoritetsspråk lånt inn. Rett før
jul fikk vi inn flere depoter fra Det Flerspråklige Bibliotek, en av
lånerne kunne velge blant «nye» filmer og musikk på sitt språk.
Rød i kinna og blank i øya, la han den ene hånda på brystet og
utbrøt «I’m so happy!». Slikt varmer et bibliotekarhjerte!
Slagordet til bibliotekene i Møre og Romsdal, «Biblioteket, en
verden av drøm og fakta» stemmer også veldig godt for vår virksomhet. Vi har skaffet bøker om alt fra «Kjøpmannen i Venedig»
(på engelsk) til hvordan lage din egen havseiler. Her inne finnes
det mange drømmer!
Vi er veldig populære! Men vi opplever utlånsøktene som veldig
hektiske. I et vanlig bibliotek kommer og går folk som de vil, mens
her kommer brukerne gruppevis. Utlånet skjer samtidig med
trening eller handling. Det vil si at opptil 40 menn skal levere og
låne omtrent samtidig! Utlånet på en to-timers økt kan ligge på
200 medier – så det sier seg selv at det er hektisk.
Lånerne våre er som lånere
flest, på godt og vondt. Men
stort sett er de fornøyde med
tilbudet og gir uttrykk for
det. Vi lever lenge på tilbakemeldinger som «Du er helt
fantastisk! Vit at du betyr en
forskjell for mange i deres
hverdag.» Da takler vi en
hektisk utlånsøkt til!
Lesekrok i fengselsbiblioteket.
Krim og spenning er populært
i fengselsbiblioteket.
Infobrev 1/2017
3
1+1+1 > 3
ser mulighetene i sammenslåingen
Tekst og foto: Thomas Overvik, Sandefjord bibliotek
B
iblioteksjefene kastet ikke bort tiden da det ble klart at
kommunene Stokke, Andebu og Sandefjord skulle slås
sammen fra 2017. De tok kontroll over egen prosess og
begynte straks å jobbe for at 1+1+1 skulle bli mer enn 3.
Vestfold, januar 2017. Andebu kommune finnes ikke lenger, men
Andebu bibliotek står fortsatt, tilsynelatende nesten besyndelig
uberørt. Om en time, når dagens første besøkende kommer inn
fra vinterkulda, vil de kanskje tenke over at bare omrisset og skruehullene henger igjen på veggen etter det gamle kommunevåpenet.
Ellers er alt som før. På overflaten.
De endringsvillige
Så... er det alt? Får ikke sammenslåingen andre følger for det
lille biblioteket ved åkerkanten, lillebroren med bare 2,12 årsverk
mot Sandefjord biblioteks 17? Joda. For selv om både revolusjon
og undergang har uteblitt og mye fortsetter som før, er forandringene på vei. Både små og store. Noen knapt merkbare for
brukerne, mens andre kanskje vil omdefinere deres forhold til
biblioteket. Men målet er at de skal være til det bedre.
– Bibliotekene er endringsdyktige og endringsvillige. De speiler
samtiden og evner å møte utfordringer, for de er ikke museale institusjoner. Dette kommer vi til å klare, sier Bjarne Sætre, rykende
fersk seksjonsleder for nye Sandefjord kommunes tre bibliotek.
Viktig synliggjøring
Kommunene Stokke, Andebu og Sandefjord ble de første som fant
sammen som følge av kommunereformen, da de 6. februar 2015
leverte søknaden om sammenslåing. Men på det tidspunktet hadde de relativt små bibliotekene i Andebu og Stokke allerede fått
signaler om at de ikke trengte frykte effektiviseringskniven. I sin
utredning av desember 2014 hadde det politiske forhandlingsutvalget slått fast at “det skal være bemannede bibliotekfilialer i
Stokke og Andebu. Bibliotekene i Stokke, Andebu og Sandefjord
ivaretas som samlingssted og kulturutvikler.” Men dette kom ikke
av seg selv, mener Hans Gjerløw, biblioteksjef i Sandefjord fram til
nyttår, nå seksjonsleder kultur.
– Biblioteklederne har et ansvar for å informere om og synliggjøre
bibliotekene for politikerne. Og en trenger ikke finne på noe: De
aller fleste, når de får vite hva biblioteket faktisk driver med, ser
hvor viktig det er i lokalsamfunnet. Det ble ekstremt viktig i denne
prosessen, sier Gjerløw.
Tok styringen selv
– Forhandlingsutvalgets utredning var avgjørende. Den gav ro. Vi
slapp å ta den kampen, sier Bjarne Sætre. Biblioteksjefene i de tre
kommunene møttes umiddelbart for samtaler. De tok initiativ og
styring med prosessen, så ikke ballen skulle havne hos folk som
ikke kan bibliotek.
– Nei, vi satt ikke og ventet på at noen skulle spørre oss. Det er viktig å
være på hogget for å påvirke så tidlig som mulig, sier Hans Gjerløw.
PÅ TUR: Ansatte fra Andebu, Stokke og Sandefjord bibliotek har hatt flere
sammenkomster før kommunesammenslåingen. Her på bli-kjent-tur i Stokke.
Foto: Thomas Overvik
NY KOMMUNE: Enhetsleder Jørgen Hovde og seksjonsleder Bjarne Sætre med
kommunevåpenet til nye Sandefjord kommune.
4
Infobrev 1/2017
FELLESSAMLING: Fellessamlingen i mai 2016 ble arrangert for å informere og
involvere de bibliotekansatte i Sandefjord, Stokke og Andebu i prosessen.
– Og vi så på mulighetene med en gang. Vi tenkte at nå som
vi skal slå sammen ressursene våre, har vi sjansen til å styrke
bibliotektilbudet, forteller Jørgen Hovde, tidligere biblioteksjef i
Andebu, nå enhetsleder.
Kan 1+1+1 bli mer enn 3?
Bibliotekene søkte midler for å styrke sammenslåingsprosessen,
og våren 2016 fikk de tildelt 200.000 kroner fra Nasjonalbiblioteket til prosjektet «Hvordan 1+1+1 = mer enn 3».
– Dette muliggjorde en mer inkluderende prosess med grundigere
kartlegging og bredere diskusjon av problemstillinger og mulige
løsninger, forteller Hovde, som er prosjektleder. Prosjektets andre
mål har vært å dokumentere prosessen.
– Vi tenkte at siden vi er først ute, får vi også vise vei, sier Hovde.
Erfaringsbanken er tilgjengelig som en blogg på www.sasbib.no,
som oppdateres jevnlig med møtereferat, intervju og reportasjer.
Involverte de ansatte
I mai 2016 ble første skritt tatt for å involvere de ansatte direkte i
prosessen. På et felles informasjonsmøte på Sandefjord bibliotek
fikk alle møtt hverandre og dessuten diskutert sentrale problemstillinger knyttet til sammenslåingen.
– Alle kan ikke bestemme alt, men deltagelse er viktig for å skape
tilknytning, sier Hovde.
Målet med plenumsdiskusjonen var å finne ut hva som måtte
prioriteres tidlig i prosessen. For hasteområdene ble det i ukene
som fulgte nedsatt arbeidsgrupper med én representant fra hvert
bibliotek. Deres oppgaver har vært å kartlegge praksis og rutiner
og å legge fram konkrete løsninger på problemstillinger.
– Rutinene våre må samkjøres, slik at brukerne møtes likt, enten
de kommer til et bibliotek på landet eller i byen. Og det handler
om å finne ut hvor vi kan frigjøre ressurser, slik at vi kan gi brukerne våre et bedre tilbud, forklarer Hovde.
Felles biblioteksystem
Andebu og Stokke bruker Micromarc. Sandefjord har Bibliofil.
Systemgruppa ble nedsatt først og fremst for å stake ut veien mot
ett felles biblioteksystem.
– Hvis vi skal fungere som ett bibliotek, er det ikke noe annet
alternativ, slår Hovde fast.
Arbeidsgruppa kom fram til at de to minste bibliotekene skulle
bytte til Bibliofil. Bibliotek-Systemer As har startet arbeidet med å
konvertere og slå sammen databasene, men dette er en langvarig
prosess, som vil kreve mye kommunikasjon mellom leverandør og
bibliotek. Målet er at felles system skal tas i bruk i løpet av våren
2017. Systemgruppa har også jobbet med rutiner for purringer og
erstatningskrav, felles lånekort, selvbetjeningsenheter og innføring
av RFID i Andebu og Stokke, blant annet.
Fokus på arrangement
Arbeidsgruppa for arrangement var blant de første som ble
nedsatt. I nye Sandefjord kommune er bibliotekseksjonen plassert
under samme kommunalområde som by- og stedsutvikling, og
det er sterkt fokus på å videreutvikle dem som møteplasser og
arenaer for formidling, debatt og samfunnsutvikling.
– Arrangement blir en prioritet for det nye biblioteket. Det
kommer klare politiske signaler på at det forventes mer aktivitet
på dette feltet, forklarer Hovde.
Gjennom arbeidsgruppa er det etablert et nært samarbeid om
planlegging, booking og markedsføring av arrangement. Felles
program ble innført fra desember 2016, og arrangement
“gjenbrukes” på flere av bibliotekene.
Ble kjent på “drømmedag”
En arbeidsgruppe har sett på det praktiske rundt innkjøp,
katalogisering og klargjøring av bøker og andre medier. På dette
området er det stort behov for å kartlegge og samkjøre praksiser.
For å frigjøre ressurser er en del arbeidsoppgaver blitt samlet i
Sandefjord, og det jobbes med å effektivisere ytterligere.
Og sist, men ikke minst, har “bli-kjent-gruppa” jobbet for å lage
fellesskap på tvers av de geografisk adskilte bibliotekenhetene.
Dette er noe av det viktigste å tenke på i en fusjonsprosess, mener
Jørgen Hovde. I oktober 2016 arrangerte gruppa en “Drømmedag med bibliotekkolleger”, med omvisning på alle tre bibliotekene, tur i skogen, felles lunsj - og oppfordringer om å sette seg ved
siden av noen man ikke kjente på bussen.
Et overgangsår
– Bibliotekene har kommet langt med samordningen og vært
flinke til å finne løsninger og gode samarbeidsformer. Og det
er helt i bibliotekets ånd. Samtidig gjenstår mange detaljer, så
2017 blir å betegne som et overgangsår, sier seksjonsleder Bjarne
Sætre.
For eksempel er det et mål å utvide åpningstidene i Stokke og
Andebu, og Meråpent bibliotek er satt på agendaen, i første
omgang i Andebu. Hvordan dette gjennomføres, vil i stor grad
avhenge av samspillet med de publikumsrettede servicetorgene,
som trolig samlokaliseres med bibliotekene i løpet av våren.
Og så var det alt man ble enige om at ikke hastet like mye:
Arbeidsgrupper for arbeidsorganisering, samlingsutvikling,
formidling og markedsføring på sosiale medier starter arbeidet i
løpet av vinteren.
Skal bli gode sammen
– Prosessen så langt har gått nesten overraskede fint og har ikke
vært konfliktfylt - selv om vi selvsagt ikke er enige i alt. Det er lagt
trygge og gode rammer for prosessen videre, sier Jørgen Hovde.
Og som leder på det minste av bibliotekene er han fornøyd med
måten bibliotekene er organisert på i den nye kommunen:
– I bibliotekseksjonen er vi tre organisatorisk likestilte enheter. Jeg
tar det som et signal om at bibliotekene fortsatt skal stå sterkt
i Andebu og Stokke. Vi er tre selvstendige enheter, som skal bli
skikkelig gode sammen, sier Hovde.
SYSTEMMØTE: Arbeidsgruppa for system i møte med Bibliotek-Systemer As for å
diskutere veien mot felles biblioteksystem. Fra venstre: Veslemøy Grinde, Wenche
Roald Naas, Jørgen Hovde, Ola Thori Kogstad, Reidar Bjerkseth, Gunnar Monsen
og Henriette Thoner.
Infobrev 1/2017
5
eBokBib og ny modell for innkjøp
Nasjonalbiblioteket kom 21. desember 2016 med sin nye anbefalte modell for innkjøp og utlån av e-bøker i folkebibliotek.
Hva består denne modellen i, og hvordan vil den påvirke eBokBib?
Den nye modellen innebærer
en total endring i hvordan kjøp
og utlån av e-bøker organiseres sammenlignet med
eksemplarmodellen som har
vært i drift i omtrent tre år. I
eksemplarmodellen eier, eller
leier, bibliotekene for en periode
rettighetene til å låne ut
eksemplarer tilsvarende utlån av
fysiske bøker. Den nye modellen
gir ingen slik rettighet. Bibliotekene skal i stedet betale for hvert lån som gjennomføres. Den nye modellen
redefinerer også hva som regnes som et utlån. I denne modellen skal det
først regnes som utlån når minimum 10% av sidene i boka er åpnet.
Selve modellen baserer seg på at en tittel inngår i en av to ordninger for
innkjøp, bestemt av alderen på tittelen. Titler som er nyere enn to år kan
kjøpes med et klippekort, hvor man har forhåndskjøpt 10 utlån. For titler
som er eldre enn to år, kan bibliotekene kjøpe enkeltutlån, i det som er en
klikkmodell.
Den nye modellen omfatter ikke eksemplarer fra Kulturrådets innkjøpsordning. Alt tyder på at disse eksemplarene fortsetter å bruke eksemplarmodellen slik de gjør i dag.
eBokBib vil altså med dette gå fra å støtte én modell til å støtte tre modeller for kjøp og utlån av e-bøker: eksemplarmodellen, klippekortmodellen og
klikkmodellen. Hvilke utfordringer gir dette for eBokBib og bibliotekene?
Klippekortmodellen ligner på eksemplarmodellen i det at bibliotekene
forhåndskjøper eksemplarer. Slik sett har bibliotekene kontroll på utgiftene
sine. Utlån etter klikkmodellen innebærer at bibliotekene ikke har denne
kontrollen, og det må legges inn andre mekanismer som sikrer bibliotekene
kontroll på utlån og dermed utgiftene.
eBokBib må begynne å telle utlån på en annen måte enn tidligere. Dette
er fullt mulig, da vi har full kontroll på klient og tjener i eBokBib. Faktisk
kan dette føre til interessante statistikker knyttet til eBokBib-brukernes
lesevaner. Dette er informasjon som vi vil kunne frikoble fra lånerne ved
innlevering, og som vil kunne gi verdifulle grunnlagsdata om noen ønsker å
kikke nærmere på dette.
Klippekortmodellen innebærer at bibliotekene for en periode har tittelen
i sin mediebase, slik de har med eksemplarer i eksemplarmodellen i dag.
Men hva med titler som kjøpes og lånes ut i klikkmodellen? Er disse en del
av bibliotekenes mediebase? Vi må muligens tenke nytt her, og gjøre det
mulig å inkorporere søk i eBokBib sømløst med søk i bibliotekenes mediebase. Med den nye modellen vil ikke lenger bibliotekene gjøre bokvalg og
deretter slippe fritt utlån av innkjøpte eksemplarer. De vil fremdeles gjøre
bokvalg i klippekortmodellen, men for titler i klikkmodellen må det legges
inn en form for bokvalg i begrensningene av utlånet. Her har vi forslag til
det vi mener er gode mekanismer for begrensning, som vi ser fram til å
diskutere med fagutvalget for eBokBib.
Klikkmodellen setter også nye krav til håndtering av reserveringer. Her kan
det bli en form for global reservering på alle titlene. Dette kan bli komplekst, men vil sørge for en rettferdig fordeling av reserveringskøen. Å forutsi
når låneren kan forvente å få en reservert tittel, blir imidlertid i praksis
umulig. Dette kan være en pedagogisk utfordring overfor lånerne.
Hurtiglån vil i praksis kun fungere for kulturfondseksemplarer. Utlån i
klippekort- og klikkmodellen er betalt fullt ut, og da gir det ikke mening i å
oppfordre til tidlig innlevering.
Ved utlån vil eBokBib hele tiden forsøke å finne det økonomisk gunstigste
alternativet for bibliotekene. Ledige kulturfondseksemplarer vil alltid bli
forsøkt utlånt framfor bruk av klippekortlån. Likeledes vil gjenværenede
klippekortlån alltid prioriteres framfor utlån etter klikkmodellen.
eBokBib vil ikke forholde seg til priser for utlån og budsjetter. Dette er det
innholdsleverandørene, de som selger e-bøker til bibliotekene som holder
orden på. eBokBib vil også forespørre innholdsleverandørene om en tittel
er tilgjengelig i klikkmodellen.
Lånerne vil ikke merke stor forskjell på eBokBib i dag og slik eBokBib vil
oppføre seg med den nye modellen. Utvalget av tilgjengelige e-bøker vil bli
større, noe som er den største fordelen med denne nye modellen. På den
annen side blir altså reserveringer enda vanskeligere å forstå.
eBokBib vil fortsette å være den fullt integrerte løsningen for utlån og
lesing av e-bøker.
Bibliotekene vil få flere mekanismer for å styre utlånet, og en mer detaljert
dokumentasjon av hvert utlån. Dette skal gjøre bibliotekene i stand til å
tilby utlån av e-bøker etter den nye modellen til sine lånere, og samtidig ha
god kontroll på utlånsmengden til enhver tid.
DFB fortsetter med Bibliofil
Det flerspråklige bibliotek, DFB, har i det siste halvåret
gått fra å dele husvære og bibliografisk base med Deichmanske bibliotek til å bli en del av Nasjonalbiblioteket
(NB). Vi er svært glade og stolte over at DFB har bestemt
seg for å fortsette å bruke Bibliofil også etter at de nå har
blitt en del av NB.
En stund før Deichmanske bibliotek skiftet biblioteksystem høsten 2016, ble DFB skilt ut i en egen Bibliofilinstallasjon. Et samliv medfører alltid kompromisser, og
oppsplittingen gjorde det mulig å iverksette opprydding i
katalogposter og autoritetsregistre. Noe er allerede gjort
og noe arbeider vi med, i tett dialog med DFB.
Med bakgrunn i behov fra DFB har mange funksjoner
knyttet til fjernlån, depothåndtering og originalspråk
i katalogpostene gjennom årene blitt utviklet som
standard funksjonalitet i Bibliofil. Bibliofil er på sett og vis
skreddersydd for DFB.
En vesentlig endring ved flyttingen til NB, er at DFBs ek
6
Infobrev 1/2017
En vesentlig endring ved flyttingen til NB, er at DFBs eksemplarer skal ha tilhold i NBs automatlager i Mo i Rana
når de ikke er utlånt til bibliotekene. Dette innebærer at
Bibliofil må utvides med funksjonalitet for å kommunisere med automatlageret. I det denne artikkelen skrives,
er vi i gang med å gjennomføre de siste fullstendige
testene av Bibliofils integrasjon med automatlageret, og
alt går etter planen. Vi er optimistiske med hensyn til den
videre framdriften.
Vi synes det er stas at NB har valgt å videreføre avtalen
om bruk av Bibliofil for DFB. Vi skal sørge for at DFB er
i stand til å fortsette og levere fjernlån og depoter til
bibliotek over hele landet, på samme måte som DFB har
gjort i årevis.
Nasjonalbibliotekets automatlager i Mo i Rana.
Foto: Nasjonalbiblioteket
Katalogposter fra Bokbasen
Nå får alle landets bibliotek katalogposter
fra Bokbasen til hjelp i katalogiseringen.
og ferdig katalogiserte katalogposter. Vi ser
at Bokbasen er tidlig ute med å katalogisere
forhåndsposter, og har til enhver tid et stort
antall forhåndsposter i sine leveranser. Dette
er helt klart en fordel for bibliotekene, men
det er nytt for oss. Utfordingen har vært at
det i eksternbasen i Bibliofil ikke har vært
lett å se forskjell på forhåndsposter og ferdig
katalogiserte poster.
Nasjonalbiblioteket har gjennom Nasjonal bibliotekstrategi 20152018 fått i oppgave å stille bibliografiske data fra en sentral kilde
til rådighet for folke- og skolebibliotek. Det er mange fordeler ved at
alle bibliotek bruker de samme katalogdataene.
De mest åpenbare er at bibliotekene kan spare tid og ressurser på
katalogiseringsjobben, samt at felles søkeløsninger som Biblioteksøk
får et mer ensartet datagrunnlag. Dette igjen betyr enklere jobb
med deduplisering og høyere kvalitet på datagrunnlaget.
Nasjonalbiblioteket gjennomførte i 2016 en anbudskonkurranse
for kjøp av bibliografiske data som endte opp med Bokbasen som
vinner. Mot slutten av 2016 var det klart for de første testene med
levering av katalogposter fra Bokbasen.
Vi bruker eksternbasen som en marcbrønn for katalogposter som
er aktuelle å bruke i katalogisering i Bibliofil. Løsningen vi valgte for
håndtering av katalogposter fra Bokbasen, er basert på automatisk
innlasting av katalogposter fra Bokbasen til en sentral base hos oss i
Larvik. Vi bruker OAI-PMH til dette, og får da hver dag endringer og
tilvekst av katalogposter fra foregående dag. De endrede og nye
katalogpostene videresender vi automatisk til alle Bibliofil-bibliotekene, hvor de legger seg inn i eksternbasen.
16. januar i år satte Bokbasen tjenesten i drift. Innholdet ved
oppstart var drøyt 2200 katalogposter for utgivelser fra og med 1.
januar 2017. De første par dagene slet Bokbasen med et tegnsettsproblem i OAI-PMH-tjenesten, men da dette ble rettet, startet
vi opp utsendigen av katalogposter fra Bokbasen til alle Bibliofil-bibliotekene.
For bedre å støtte dette har vi tatt to grep.
For det første blir tag *000 nå indeksert i
eksternpostene. I posisjon 17 i tag *000 ligger
verdien 5 for forhåndsposter og verdien 1 for
ferdige poster. Fra trefflisten i eksternregisteret
er det dermed mulig å se i marcformatet for
den enkelte tittel, hva slags verdi dette feltet
har. I tillegg blir også disse verdiene tatt med til katalogisering når
man velger en eksternpost.
For at informasjonen om at en katalogpost er en forhåndspost skulle
komme enda tydeligere fram, er katalogprogrammet justert slik
at forhåndsposter blir vist i kursiv i trefflisten for eksternposter. På
den måten kan man med ett blikk se hvilke titler i trefflisten som er
forhåndsposter og hvilke som er ferdige poster.
Når Bokbasen leverer en ferdig katalogisert tittel, vil denne overskrive
en eventuell forhåndspost i eksternregisteret. Samme tittel vil altså
ikke forekomme både som forhåndspost og ferdig post i katalogpostene fra Bokbasen.
Innfasingen av katalogposter fra Bokbasen i eksternbasen i Bibliofil
har ikke bydd på problemer. Det er en foreløpig uavklart situasjon
rundt katalogisering av nasjonalitet på personer, hvor det er forskjellig praksis mellom de dominerende leverandørene av katalogposter.
Dette regner vi med løser seg ganske raskt, og vi vil sørge for å foreta
gjennomgående rettinger i alle Bibliofil-basene, slik at de blir konsistente i henhold til koder for nasjonalitet.
Nasjonalbiblioteket har gitt et viktig bidrag til effektivisering av katalogiseringsoppgaven ved alle landets bibliotek ved å frikjøpe og stille
til rådighet nye katalogposter fortløpende. Det fortjener Nasjonalbiblioteket honnør for.
Alle katalogpostene fra Bokbasen legger seg i samme fil i eksternbasen. I Katalogprogrammet kan man via parameterinnstillinger
vise kilden for eksternposten. For katalogpostene fra Bokbasen vises
bokbasen som kilde.
Katalogpostene fra Bokbasen inneholder både forhåndsposter, som
i mange tilfeller inneholder kun det nødvendigste av informasjon,
Katalogposter fra Bokbasen vises med blå skrift i eksternbasen. Forhåndsposter er kursivert.
Infobrev 1/2017
7
Meråpent bibliotek i Gjerdrum
Tekst og foto: Ingunn R. Jørgensen,
biblioteksjef Gjerdrum bibliotek
Torsdag 5.januar kl. 11 ble Meråpent
bibliotek i Gjerdrum offisielt åpnet,
som det første biblioteket på Romerike
med dette tilbudet til sine brukere.
Med det var ett år med planlegging
og arbeid avsluttet og neste fase kunne
starte.
TIPSHJØRNET
Skreddersydde tips
Gjerdrum bibliotek ble Meråpent 5. januar i år
Gjerdrum er en av de miste kommunene i Akershus, med ca. 6000 innbyggere, med
beliggenhet ca. 4 mil nord for Oslo. Det er en typisk pendlerkommune der mange
jobber utenfor bygda. Her er et rikt kulturliv, og et kulturhus med bibliotek som er
bygd på dugnad.
Bibliotekansatte blir i mange tilfeller godt kjent med lånerne sine
og ofte kommer man over bøker man tror passer midt i blinken for
enkeltlånere. I Bibliofil har man mulighet til å sende slike konkrete
tips direkte til låneren.
Logger man seg inn som bibliotek i MappaMi (nasjonalt biblioteknummer og pinkode) kan man sende tips om konkrete titler
direkte til låner. Skjemaet vises under postvising i websøket og
under trefflista, hvis den er på under én side.
Vi ønsket å bli Meråpent for å kunne tilby brukerne et utvidet tilbud, særlig på kveld
og i helgene. Med kveldsåpent kun én kveld i uka, og lørdagsåpnet annen hver uke
var det mange som sa de slet med å få kommet seg til biblioteket i åpningstiden.
Biblioteket er som sagt plassert i Kulturhuset i Gjerdrum, et hus som blir brukt mye
på ettermiddag- og kveldstid og vi så at folk var i huset uten å kunne komme inn i
biblioteket. Biblioteket har egen inngang fra utsiden og lokalet er slik at det fysiske lå
til rette for at det enkelt og på en rimelig måte kunne bli Meråpent. Økte personalressurser for å utvide åpningstiden var urealistisk, men en engangsinvestering for
å tilrettelegge for Meråpent gikk igjennom i kommunestyret. Vi fikk bevilget 250
000 kr av kommunestyret til Meråpent bibliotek i 2016, og vi har klart å holde oss
til dette, nesten på krona. Da hadde vi fra før av én utlånsautomat. Det vi har brukt
pengene på er RFID-brikker, enkel ombygging av dør og dørlås, tidsinnstilling for
lys, kameraer, høyttalere og det tekniske utstyret man trenger for å bli Meråpent fra
Bibliotek-Systemer As.
Selve det fysiske arbeidet med å bli Meråpent startet sommeren 2016 med
kassering, ommøblering og RFID-brikking av medier. Videre fortsatte det med teknisk
ombygging og innstallering utover høsten. Det har i perioder vært mye jobb for de
ansatte, men også gøy, fordi vi så at det vi gjorde forbedret biblioteket for brukerne.
Låneren får tilsendt tipset på e-post. Det vil også vises i websøket
og under «Mine lån» i MappaMi når låneren er innlogget. Låner
kan enkelt velge å reservere seg mot å motta e-poster med skreddersydde tips fra websøket/MappaMi eller via lenke i e-posten.
Man kan også tipse enkeltlånere fra Bibliofil på web, og lånerens
mottatte tips er synlig når man slår opp låner i Bibliofil på web.
For å få tilgang til Meråpent bibliotek har vi valgt at man må skrive under en avtale
med biblioteket. Aldersgrensen har vi satt til 18 år. Biblioteket er da tilgjengelig fra
kl 07 om morgenen til kl 21 om kvelden, med samme stengetid som Kulturhuset.
Etter et par uker i gang må vi si oss fornøyd, alt fungerer som det skal og folk har tatt
tilbudet veldig positivt imot. Jobben framover blir å markedsføre tilbudet enda mer, og
vi håper at folk tar det i bruk og at det blir til glede og nytte for Gjerdrums befolkning.
Biblioteksøk er overlevert
Utviklingen av Biblioteksøk har vært en sentral aktivitet
for Bibliotek-Systemer As i 2016. Det har vært et
krevende, men også givende prosjekt, med betydelig teknologiutvikling som også har kommet Bibliofil til gode.
I et såpass komplekst prosjekt er det ikke til å unngå
at man støter på noen uforutsette problemer. I dette
prosjektet er det særlig faktorer som har vært utenfor
vår kontroll som har bydd på utfordringer.
Kontrakten med Nasjonalbiblioteket forutsatte overlevering av Biblioteksøk i løpet av 2016, og 22. desember
2016 ble Biblioteksøk formelt overlevert NB.
Vi vil berømme Nasjonalbiblioteket som alltid har vært
tilstede som diskusjonspartner under utviklingen, som
har vært pragmatiske og løsningsorienterte, og som har
bidratt til å «sette trykk» slik at nødvendig utvikling i
bibliotekmiljøet forøvrig har blitt satt på agendaen.
Vi er nå inne i en periode med omfattende testing
av løsningen. Parallelt med dette, arbeides det med
utvikling av noe tilleggsfunksjonalitet som ikke var en
del av kravspesifikasjonen, men som er nødvendig å få
på plass før tjenesten lanseres.
Vi gleder oss til lansering av tjenesten, og vi har god tro
på at Biblioteksøk blir et nyttig verktøy for både lånere
og bibliotek.
Odd Arne Jensen og Roger Niva har overlevert
Biblioteksøk til Nasjonalbiblioteket.
Bibliotek-Systemer As · Postadresse: Boks 2093, 3255 Larvik · Besøksadresse: Faret 8, 3271 Larvik
Telefon: 33 11 68 00 · E-post: [email protected] · www.bibsyst.no
Tekst og foto: Bibliotek-Systemer As · Redaktør: Marie Chetwynd Eikeland - Trykk: LOS Digital AS (404691)