1. No category

IDEOLOGI OG
RIKSPROGRAM
2017 - 2021
Har vi ikke snart nok partier i Norge nå? – spør du kanskje?
Nei! Ett viktig mangler, et som kan være motvekt til venstresiden og sosialistisk ideologi.
BLÅTT! Et Realistisk Liberalt parti
Blant noen av vårt lands mest kjære og brukte nasjonale sanger er ”Norge i rødt, hvitt og blått”
(skrevet i 1941 av Finn Bø, Bias Bernhoft og Arild Feldborg. Mel. Lars-Erik Larsson) 3.dje vers lyder slik;
Til ære for hver optimist
Vi tender gleden bluss til sist
Med håpets lille gnist.
Det flammer som et drømme syn
Det blinker som av tusen lyn
På himlen over by'n.
Det stiger av mørket et eventyr slott
Et fata morgana i rødt, hvitt og blått.
Som et regnbuens tegn over skyen
skal det engang i fremtiden stå.
Se det blinker igjen over byen
i det røde og hvite og blå.
Det spres ifra gaten og torget
over landet som nordmenn har fått.
Du skal engang få se gamle Norge
når det flammer i rødt, hvitt og blått.
Ble etter krigen erstattet med dette vers:
De kjempet både hun og han!
Nå lyser seirens baunebrann
utover Norges land.
Mot himlen stiger flagg ved flagg
som tusen gledesbål i dag
for alle vunne slag.
Det knitrer som før over hytte og slott
et flammende merke i rødt og hvitt og blått.
Som et regnbuens tegn under skyen
skal det evig i fremtiden stå.
Se, det glitrer igjen over byen
i det røde og hvite og blå.
La det runge fra gaten og torget,
over landet som nordmenn har fått:
Du er vårt, du er vårt, gamle Norge!
Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått.
Derfor vil vi benytte som motto, om at vi også må medregnes, Norge i rødt, hvitt og blått!
I et balansert system har enhver kraft har sin motkraft, uten Blått er ikke Norge i politisk balanse.
I et pluralistisk politisk samfunn må alle sider av en sak kunne bli belyst, uten Blått skjer ikke det!
Der hvor vår motpol står for tvang, står vi for frivillighet og valgfrihet.
Når vår motpol går inn for bruk av makt, vil vi søke fred og samarbeid.
Når vår motpol snakker om fellesskapet, måler vi det opp mot individet.
Der hvor vår motpol står for tvang, står vi for frivillighet og valgfrihet.
Når vår motpol går inn for bruk av makt, vil vi søke fred og samarbeid.
Når vår motpol snakker om fellesskap, måler vi det opp mot individet.
Derfor trengs Blått!
INNLEDNING.
Alle partiers program og også gjeldende lovverk er så innfløkt at det ene punkt eller paragraf slår
den neste i hjel. Det forsøker Blått å rette på ved å forenkle, i henhold til våre prinsipper, og
derigjennom også redusere arbeidet og behovet for byråkratiet og juristene.
Et uklart og innfløkt system er også en trussel mot selve rettssikkerheten, for oss alle.
Alle har mange rettigheter, som ofte kan virke selvsagte, dette er rettigheter som kan være
naturgitte, basert på tradisjon og kultur eller nedarvede. Å liste opp alle slike rettigheter vil være en
nærmest umulig oppgave. Men, folk skal kunne føle trygghet for at disse rettighetene er vernet, slik
som retten til fritt, å puste, tilgang til rent vann og lys fra solen.
Disse universelle rettighetene er også beskyttet gjennom FN og Europarådets menneskerettigheter,
og på samme måte, omtalt i f.eks. det 9.nde tillegget i de amerikanske rettigheter (The Bill of Rights)
(Antall rettigheter skal ikke bli lagd for å nekte eller nedvurdere andre rettigheter som innehas av folket)
Blått vil hegne om, og styrke Norges Grunnlov, som er et resultat av et individualistisk og liberalt
menneskesyn, som vokste fram siste halvdel av det 18.nde århundre (1700-tallet), dette resulterte også
i bl.a. den amerikanske uavhengighetserklæringen, den franske grunnlov av 1791, og flere fulgte på.
Der hvor Grunnloven er endret til fordel for sosialisme, vil vi endre den tilbake til originalen.
2
IDEOLOGI OG PRINSIPPER.
”Mennesket er født fritt, men er overalt i lenker”
Jean-Jacques Rousseau (1712 – 1778)
Blått ønsker å bryte de usynlige og frihetsberøvende lenkene vi alle er bundet av.
Vi har fått nok av menings og tros –tyranniet!
Uansett hva årsaken skal være, og om hensikten skal være god, så er enhver regulering og kontroll
av menneskers tanker og følelser et inngripen i menneskets ego og selvbestemmelse.
Uansett hvem som står bak en slik kontroll, myndigheter eller trosretninger, så er den uberettiget.
Politikere på alle fløyer har alltid hatt ønske om å kontrollere folks meninger, tanker, tro og følelser.
Selv om det kanskje er regimer og ideologier lengst ut på venstresiden, som har hatt størst trang og
drevet denne kontrollen lengst.
Blått ønsker å bryte lenkene som gjør menneskene ufrie, og liberalisere lovverket som fratar oss
styring og ansvar over eget liv og egne handlinger.
FRIHET OG LIV ER ETT
Sier kommunisten, Johan Nordahl Brun Grieg (1902 - 1943) i sitt dikt ”17. mai 1940”
Det virker ikke som alle hans meningsfeller har forstått det.
Menneskerettighetenes Artikkel 1, sier; Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter.
Derfor vil Blått at alle lover og unødige reguleringer som fratar oss vår rett og ansvar som frie
mennesker fjernes. Det vil gi et samfunn hvor individet står i sentrum, i motsetning til venstresidens
flokkmentalitet, hvor vi under dekke av fellesskapets beste, gjøres til et statens redskap på livstid.
Noen vil da kunne si at vår politikk vil gi et egoistisk samfunn, hvor enhver er seg selv nærmest.
Men, vi er sikre på at frie mennesker med samvittighet og til felles beste vil samarbeide for å gi et
bedre samfunn enn den påtvungetheten som er venstresidens alternativ.
Vi tror ansvar, fellesskapsfølelse, nasjonal bevissthet og fedrelandsskjærlighet utløser krefter som i
dag er bundet under plikt og tvang, og tar samfunnet til nivåer som ikke kan oppnås med den
sosialistiske pisk. Vi vil fjerne deres ideologiske undertrykking og de påtvungne forestillinger.
Demokratiet kan ikke eksistere, eller utvikle seg under reguleringer, som en liten elite fastsetter, og
som fratar oss reell innflytelse over egne liv, og som kun illusorisk oppfyller våre ønsker og håp.
Dette har vi forsøkt å definere i ”De fire blå søyler”, som bærer det grunnleggende for vår politikk!
Første søyle: Individet
1. Ethvert individ er unikt og har rett til å søke sin lykke sammen med eller uavhengig av andre.
Ethvert individ kan etablere en formue basert på rettmessige inntekter. Beskatning av realverdier,
eiendom og formue, eller arveavgift skal ikke forekomme.
2. Intet individ går foran andre, alle er likeverdige, så fremt de ikke har forspilt sine rettigheter.
3. Alle beboere i staten deler gjensidig ansvar for å beskytte rettighetene, mot totalitære eller fiendtlige
krefter, undergraving (ideologisk eller kulturell) eller misbruk.
4. Alle rettmessige beboere i landet nyter samme rett til bruk av naturen og samfunnets goder.
5. De som bryter eller misbruker rettighetsgrunnlaget, forspiller sine egne rettigheter.
Andre Søyle: Statens ansvar
1. Staten har overordnet ansvar for å beskytte og bevare nasjonen, borgerne og deres rettigheter, også
når en borger utsettes for ubetimelige reaksjoner utenlands.
2. Stat og samfunn har ansvar for å tilrettelegge for at alle kan søke sin lykke og sine mål.
3. Staten skal tilrettelegge og tilby undervisning, helsepleie, omsorg og sosiale tjenester som holder
god kvalitet og som sikrer individet et meningsfylt liv og muligheter for utfoldelse.
4. Staten har ansvar for at veier, jernbane og øvrig infrastruktur, herunder vann, avløp, kraft og
kommunikasjonsnett(samt radio og fjernsynstilbud) holder en optimal funksjon og høy standard.
Bekostet primært via skatteinnkreving, eller til selvkost, øvrige avgifter skal unngås.
5. Staten har ansvar for å holde orden, og et rettssystem som oppfattes rimelig og rettferdig.
6. Staten har ansvar for å bevare og styrke beboernes levegrunnlag, herunder dyr og naturvern.
3
Tredje søyle: Statens rettigheter
1. Staten kan for å oppfylle sitt ansvar og forpliktelser kreve inn den skatt av beboere og næringsliv
som er rimelig og nødvendig. Skatten skal være prosentuell lik for alle inntekter over et
minimumsnivå. Byråkrati skal holdes på et minimum, staten må aldri opprette strukturer for å
kontrollere eller overvåke egne beboeres frie liv, men holde årvåkent øye med alt som kan true de
grunnleggende rettigheter.
2. Staten kan utkommandere, om påkrevet, alle beboere til kamp for nasjonens fred og frihet, og
bevaring av rettighetene. Individets tjenestedyktighet,egnethet og ferdigheter tas i betraktning.
Fjerde søyle: Næringsliv og kultur
1. Staten tilrettelegger for at nasjonens næringsliv har gode vilkår og gir beboerne mulighet til et godt
utkomme.
2. Staten stimulerer til nyskaping, forskning og utvikling som tjener individ og næringsliv.
3. Staten beskytter nasjonens grunnlag for kulturell identitet og tilhørighet.
4. Kulturtilbud skal primært være økonomisk selvbærende. Statlig finansiering gis bare når det tjener
eller ivaretar nasjonens egen kulturelle identitet og utsmykking i trå med dette.
Internasjonale kultur og sportsarrangementer som forventes avholdt er derimot statens finansielle
ansvar, og at de gis det best mulige kvalitative innhold.
Blått er partiet med stor takhøyde, for under den uendelige og blå himmel rommes alt!
BLÅTT er p.t. ikke registrert som et politisk parti, men fungerer som en ”tenke-tank”.
BLÅTT = Borgelig Liberal Åpen Tenke-Tank
4
ØKONOMI
En forutsetning for all politikk, eller virksomhet, under en pengeøkonomi, er at regnskapet går opp! Statens
skal primært å forvalte våre midler og inntekter til det beste for borgerne i Norge.
Blått ønsker en omlegging av den økonomiske politikken, og ettersom den er grunnlaget for det meste av
politikken for øvrig, kommer den som noe av det første i dette programmet.
For å forstå den omlegging vi foreslår, vil vi før vi beskriver hvert enkelt tema under økonomi skissere
hovedtrekkene og de direkte konsekvenser, som bl.a. er:
1.
Flat skatt, ingen beskatning av annet enn inntekter, og det samme nivå for alle.
2.
Borgerlønn, som erstatning for alle dagens offentlige ytelser.
3.
Omlegging av momsen, som skal erstatte alle offentlige avgifter og gebyrer.
4.
Pensjonssystemet, Blått mener at pensjonsreformen er urettferdig og unødvendig.
5.
Innføring av skolepenger, godtgjøring under verneplikt.
6.
Lønnsnivåer og sluttvederlag m.v. i offentlig virksomhet reguleres.
7.
Arbeidsstyrkeforholdet i landet, endringer p.g.a. av den økonomiske omleggingen.
8.
Reproduksjon i den norske befolkningen.
9.
Inntektene fra petroleumsvirksomheten
10.
Samfunnsstrukturen etter omleggingen
I 1991 var det en offentlig utredning som (NOU 28 – 1991) som viste at gjennom effektivisering og
reformer kunne 170 milliarder kunne vært innspart. Med justering i.h.h.t KPI ville det i 2010 vært
ca 256 milliarder. Etter 1991 har i tillegg andelen ansatte i det offentlige økt med min. 1/3 del.
1.
FLAT SKATT
Skatt på inntekt og formue er i 2010 ca 18 prosent av inntektene til staten (184 milliarder).
Nå er det klart at staten vil spare mye på en generell forenkling i system og administrasjon, men vi forholder
oss til dette nivået, for sammenligning, når vi beregner innføring av:
Delingsøkonomi:
”Ikke bare et gode eller onde”. Tradisjonelle kommersielle aktører klarer ikke å konkurrere med
delingsøkonomisystemer, samtidig bidrar de samme systemene til økt aktivitet. Vi foreslår at de
kommersielle kjøper tjenester hos delingsøkonomisystemer som et lavbudsjett tilbud.
Når delingsøkonomi og billig import utfordrer norske småskala aktører, vil Blått at staten gir norske aktører,
som omsetter under nok 1million (2017) momsfritak på innenlands anskaffelser inntil nok 250.000, (2017)
Personbeskattning:
Flat skatt, innføres på alle inntekter, herunder arbeidsinntekt, renteinntekt, aksjeavkastning m.v.
Skatt på allerede skattlagte midler, formue, eiendom, eierandeler (aksjer)både innenlands og utenlands
fjernes! Nivået på skatten fastsettes ut fra hva staten behøver for å opprettholde sin drift og yte befolkningen
de tjenester som tilligger staten.
Alle andre fradrag enn grunnfradrag fjernes, de fleste vil uansett tjene på omleggingen. Og det er ikke statens
ansvar eller den øvrige befolkningens ansvar, hvilke arbeidsavtaler den enkelte inngår. Det er heller ikke den
øvrige befolkning å redusere skatten for de som velger å være medlem i forskjellige organisasjoner (LO m.fl.)
Lønnsinntekt (Borgerlønn) Kapitalinntekt
pr. år
Gj.sn. pr. år Grunnfradrag
Antall pers. i Norge
4 890 000
Tot. Arb.styrke. (15 - 67) 3 330 000
Sysselsatte
2 332 000
363 616
Selvst. Næringsdr.
216 000
418 216
Kun kapitalinntekt
45 000
Store Pensjoner
30 000
Skatteytere
2 623 000
Snittskatt for fordelt pr. skatteyter pr. år:
160 416
160 416
11 300
17 700
63 000
45 000
FLAT Skatt
34 % pr. år
170 072 760 000
20 232 720 000
567 000 000
270 000 000
190 872 480 000
72 769
Disse beregninger viser at en flat skatt på (34 % over bunnfradraget) tilsvarer ca 14 % brutto skatt
Men, gir allikevel over 6 milliarder (2010 kroner) mer i inntekt til staten! (Se tabell 5. side 10)
5
2.
BORGERLØNN
(Basic Income Guarantee = BIG) som følger statens laveste lønnstrinn (L.tr 1), og utgjør 80 % av
den. I 2010 er denne: 200 800 /år. 80 %, og utgjør 13 386 /mnd.
Inntekter under dette skal ikke beskattes, dette utgjør dermed også bunnfradrag for alle inntekter.
Alle norske statsborgere, med egen bolig, skal være berettiget borgerlønn fra den dag de fyller 19
år, eller når man har bodd i landet tilsvarende lenge (18 år).
Alle pensjoner, stipend, kontantstøtte og faste ytelser under denne satsen erstattes av Borgerlønn.
Flytter man ved pensjonsalder og med opptjent rett til borgerlønn ut av Norge, beholdes
borgerlønnen ubeskåret, pensjoner utover dette er private og beskattes likt med 17,5 % i Norge og
17,5 % i det landet man bor, for de måneder man oppholder seg utenfor Norge, og 35 % (Flat Skatt)
når man er i Norge. Man beholder derved fulle rettigheter i forhold til helse og omsorgstjenester i
Norge, og opparbeider seg de samme rettighetene i det landet man ellers oppholder seg.
Aktelseslønn erstatter barnetrygd og pensjon for beboere i institusjon og sykehjem, og settes til
30 % (4016,- pr. 2010) av borgerlønnen og utbetales direkte til barn av norske statsborgere når det
fyller 16 til det fyller 19, dette gjør at barnet får en gradvis tilvenning til å disponere egen ”inntekt”.
Sykehjemsbeboere skal minimum i egne frie midler beholde aktelseslønn (4016,- pr. 2010)
Minimumslønn i Norge settes til det samme som borgerlønnen. (Se fig.1 side 11)
Lønn utover dette er forhandlingssak mellom den ansatte (dennes organisasjoner) og arbeidsgiver.
De som soner straff mister borgerlønnen den perioden de soner, og mottar kun minste sats (2410,-)
Personer som ikke har opptjent aktelse- eller borgerlønn, eller nådd pensjonsalder, og som
oppholder seg utenlands, har ikke rett til borgerlønn.
Sysselsettingsmyndigheter får anledning til å tilby bedrifter ”lokal” arbeidskraft, hvis noen som
mottar borgerlønn uten noen annen grunn enn at man ikke har fast inntekt, og så nekter å ta
passende arbeid, vil få borgerlønnen bli redusert med for eksempel 10 % for hver gang man nekter å
motta aktuelt arbeide, inntil 4 ganger, (60 %) etter det vil det ikke bli gjort ytterligere forkortninger.
Andre sosiale ytelser og støtte, skal samlet ikke overstige 60 % av borgerlønn (8032,- pr. 2010),
likedan barn av mottakere av slik støtte, får maks. 60 % av aktelseslønn (2410,- pr. 2010) pr. barn.
NAV administrerer ½ –parten av Statsbudsjettets totale utgifter på 907 mill. = ca 480 milliarder,
hvorav ca 280 milliarder er pensjoner og andre ytelser, dette utgjør nesten 1/3 av statens utgifter.
6
Moms utgjør pr. 2010 ca 190 milliarder i inntekter til staten, med følgende omlegging vil denne
inntekten totalt reduseres med ca 5 % eller ca 10 milliarder kroner.
Moms-praksisen omlegges slik:

Alle handelsforetak registreres fra første dag i merverdiavgiftsregisteret, slik at de kan kreve inn
mva fra første krone ved salg. (Øker Momsinngangen med min. ca 1,5 milliarder)

Alle ideelle og frivillige humanitære organisasjoner, registreres i merverdiavgiftsregisteret slik at de
kan få tilbake betalt moms. Det er vanskelig å akseptere at når privatpersoner ofrer tid og krefter
på å hjelpe andre i nød og livstruende situasjoner, så kan staten gå inn å kreve moms på de varer og
tjenester som disse organisasjonene må kjøpe.

Advokathjelp og juridisk bistand til privatpersoner skal være unntatt fra merverdiavgift.
Helse og omsorgstjenester skal fritas fra merverdiavgiftsinnkreving.
Kollektivreiser fritas fra merverdiavgift.
(gratis kollektivtransport for studenter og skoleelever)


 Moms på nødvendighetsvarer, medisin og primærmatvarer fjernes.
Som eksempel:
o Nødvendighetsvarer.
- Elektrisitetsforsyning, for de som kun mottar borgerlønn eller tilsvarende ytelse.
o Medisiner, som er nødvendige og som er anbefalt eller utskrevet av lege.
o
Primærmatvarer:
- Vannforsyning.
- Melk, og melkeprodukter
- Mel, kornprodukter, bakervarer og brød
- Grønnsaker, ferske, fra norske produsenter.
- Kjøtt, fra norske produsenter.
- Egg, og fugl, fjærkre, fra norske produsenter.
- Fisk og sjømat, fra norske produsenter.
- Frukt og bær, fra norske produsenter.



Sikkerhetsutstyr for å beskytte mot skade i kjøretøy, fritas fra mva.
Nødvendig barnetøy og tekstilartikler (tøybleier), til barnet er selvkrevende, fritas fra mva.
Skjønnlitteratur og lærebøker, i alle former, skal være fritatt for merverdiavgift.
 Billetter til:
o Kulturarrangement med artister som presenterer lokal- eller tradisjonskultur.
o
Idrettsarrangement.



Husflidprodukter og suvenirer, produsert i hjemmeindustri eller småskalavirksomhet.
Varer basert på gjenbruk og resirkulerte materialer
Varer i forbindelse med etisk handel.
Som følge av en slik omlegging, stimuleres et sunt og miljøvennlig forbruksmønster, samtidig som at
det har en klart sosial, aktiviserende, opplysende, og distriktsvennlig innstilling.
Norges Offentlige Utredning (NOU 9 – 2003) trekker frem at å skattlegge forbruk er mest rettferdig!
Derfor vil Blått erstatte de fleste særavgifter med en momsavgift som er knyttet opp til forbruk,
forurensing og helsemessig skade som belaster samfunnsøkonomien. Den er beregnet å utgjøre
18,5 milliarder og erstatter avgifter som i dag er på nesten 92 milliarder, en reduksjon på ca 80 %.
4.
PENSJON
7
Det norske pensjonssystemet er på mange måter urettferdig, og vinklet til fordel for de som har hatt
gode stillinger, og som også gjør at de kan orke å arbeide lengre. Mens sliterne som ofte ”har brent
kruttet” før de fyller 60 blir taperne, særlig de som er ansatt i private virksomheter uten AFP.
Pensjonsreformen er derfor i seg selv urettferdig, og som vi viser - unødvendig!
Ingen land hadde høyere pensjonsalder enn Norge før reformen, og de fleste land kommer ikke opp
på det nivå Norge hadde før reformen, og slettes ikke etter! Og Norge har det minste behovet!
Tilstanden er langt verre i en rekke land i Sør- og Øst-Europa", sa forsker i SSB, Lars Østby i 2003.
Blått ønsker å beholde pensjonsalderen på 67 år, som gjøres fleksibel hvor det er mulig og ønsket!
En spesiell utfordring med å øke pensjonsalder og oppfordre folk å stå lenge i jobb, er at de sperrer for
yngre som ikke kommer seg ut i arbeid. Noe den store og økende ungdomsarbeidløsheten viser.
Det blir ikke flere jobber av at alle blir gode i å skrive søknader og CV-er. NAV bidrar derfor lite reelt!
Pensjons og avgangs-aldre pr. 2010
Land
NY
P-alder
Avg. Alder
58
61,7
60
58,8
Belgia
65
60,6
Danmark
65
60,9
Finland
65
61,7
Italia
65
59,7
Luxembourg
65
59,4
Nederland
65
61,5
Portugal
65
63,1
Spania
65
62,4
Storbritannia
65
62,6
Sveits
65
62,5
Sverige
65
63,7
Tyskland
65
61,3
Østerrike
65
59,8
Irland
66
64,1
Island
67
66,3
67
63,1
64,6
61,8
Hellas
62
Frankrike
Norge
70
Gj.snitt
(fra tabell under borgerlønn)
Alderstrygdmottakere
660 000
13,50 %
10 570
83 714 400 000
Med utgangspunkt i en middels befolkningsøkning, beregnet av SSB (Statistisk sentralbyrå) fram til
2030, tilsier ca 5 475 000 innbyggere i landet, herav ca 1 040 000 over 67 år.
Alderstrygdmottakere
1 040 000
19,00 %
10 570
131 913 600 000
Dette utgjør en økning i pensjonister på 57,5 % (2010 kroner) de neste 20 år, men vi har råd til dem!
I kroner utgjør dette (ved vår løsning) maksimum en økning i 2030 mot 2010,på 48,2 milliarder.
For vi har spart og tjent:
Tapt
Fra Flat skatt:
Fra Borgerlønn:
Fra Moms:
6 milliarder
61,4 milliarder
- 10 milliarder
57,4 milliarder
Til gode 9,2 milliarder
Mens leveomkostningene har relativt sett gått ned p.g.a. omlegging av moms m.v.
Og det er mer å hente! (se spesielt pkt. 10) NY SAMFUNNSSTRUKTUR) (Se også tabell 4 side 10.)
8
5.
SKOLEPENGER OG VERNEPLIKTGODTGJØRELSE
Skolepenger innføres som en betydelig del av finansieringen av høyskoler og universiteter.
Ved det må skolene selv gjøre seg attraktive for studentene og fagmiljøene de skal levere
medarbeidere til. Maksgrensen for skolepenger settes til 40 % av norsk borgerlønn (5354,- pr. 2010)
Når nivået ved universitetene økes, vil de også tiltrekke seg utenlandske studenter, som vil øke
inntekten til utdanningsinstitusjonen. For studentene vil det med dette systemet være av større
interesse å ha god motivasjon og progresjon under studiene, da det koster såpass mye!
Utover dette skal skolene sikres og driftes på det offentliges ansvar, slik som i dag, men denne
omleggingen vil medføre min. en besparelse og økt inntekt, på min: 0,5 milliarder
Verneplikt godtgjørelse ved førstegangstjeneste og for siviltjeneste settes til 60 % av full
borgerlønn. Dette er viktig for den enkelte som er berørt av dette, da mange har sivile forpliktelser
og lån. Dette er allerede innregnet under pkt. 2. Borgerlønn.
6.
OFFENTLIGE GODTGJØRINGER
Lønninger og godtgjørelser som vanlige folk ikke kan drømme om, i det offentlige, og ofte uten å
måtte vise til resultater som skulle forklare eller rettferdiggjøre dem, må stoppes!
Noen få stikker av med store, sluttpakker, etterlønn, styregodtgjørelser, gullpensjoner, aksjeposter
og opsjoner som belastes den jevne skatteyter, her skal det settes klare begrensninger.
Slike urettferdigheter som rammer den jevne mann og kvinne i dette landet, må stoppes, det har
ingenting med rettferdighet å gjøre, men ren griskhet og egoisme, og et forkvaklet system!
Det er greit at man i det private næringsliv kan forhandle seg fram til gode avtaler og rettigheter,
men når dette sprer seg til de som lønnes av folket, så blir det en ren ukultur som bryter med
grunnleggende demokratiske og likhets-prinsipper.
Blått vil derfor arbeide for å stoppe flere slike avtaler og om mulig reversere slike som er
inngått på Ola og Karis bekostning.
Her er det en årlig besparelse på min. 1-2 milliarder
7.
ARBEIDSSTYRKEN
Blått mener det er alt for mange ansatte i offentlig administrasjon, byråkratiet og i ulønnsom
forskning. Den økonomiske omleggingen som Blått foreslår reduserer ytterligere behovet for
ansatte i slike stillinger. Vi vil derfor redusere denne andelen ved å innføre ansettelsesstopp og
gradvis nedbemanning med vekt på naturlig avgang. Inntil vi når et nivå som er forsvarlig i forhold
til arbeidsoppgaver og befolkningsstørrelse. Pr. 2030 antas dette å ligge på maks. ca 500 000
personer ansatt i offentlig administrasjon og drift.
Den frigjorte arbeidskraften, vil da av en total arbeidsstyrke på ca 4 000 000 utgjøre maks ca 12,5 %.
Reduksjonen utgjør ca 350 000 i forhold til nivået i 2010, disse må da søke sysselsetting i lønnsom
privat virksomhet eller bidra i å dekke behovet ved helse og omsorgsinstitusjoner.
Denne frigjorte arbeidsstyrken vil også redusere behovet for arbeidsinnvandring.
I ren inntjening for staten utgjør det reduserte offentlig ansatte:
200 milliarder
I besparelse med redusert behov for anrettelse av kontorplasser m.v. ca 25 milliarder
I redusert behov for arbeidsinnvandring, norskopplæring m.v.
ca 50 milliarder
At dette er gjennomførbart, kan bl.a. demonstreres med sykefraværsstatistikken ved offentlige
arbeidsplasser, som klart beviser at det fungerer også med redusert bemanning.
Noen flere familier vil under Blåtts system velge hushold med 1 inntekt, som er mulig på grunn av
omleggingen av systemet, (se også under pensjon og borgerlønn). Men, også øke reproduksjonen…
9
8.
REPRODUKSJON
Med et slikt opplegg som her skissert vil øke familienes mulighet til å få flere barn, noe som vil
sikre en bærekraftig utvikling og den nødvendige vekst i landet.
Norske kvinner fødte på 2000-tallet i gjennomsnitt ca 1,8 barn. (I EU-landene ligger det på ca 1,3).
Ved omleggingen viser beregninger at reproduksjonen vil overstige 2,05 og da er vi på riktig kurs!
Det økte grunnlaget for aktelseslønn (barnetrygd) og borgerlønn (nedkomstpenger m.v.) er delvis
inntatt under pkt. 2 (BORGERLØNN)
Samfunnet har kontinuerlig behov for fornyelse, derfor må det fødes tilstrekkelig mange barn. Samfunnet bør
tilrettelegge for det.
9.
INNTEKTER FRA PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (o.a.)
Direkte skatteinntekter og overføring til statsbudsjettet i 2010, fra oljevirksomheten utgjør
Totalt 153,8 milliarder. Med vår omlegging trengs ikke disse overføringene.
Men, Blått mener det er viktig å bygge ut infrastruktur, utvikle nye næringer og opprette et Norsk
finansmiljø som forvalter vår felles formue fra Norge, som vil gi bedre kontroll og øke inntekter.
Å ta disse midlene inn i norsk økonomi legger press på kronen, men hvis vi oppretter fond, og
bruker en del av avkastningen til nødvendig utbygging og modernisering, og kanskje også bruker en
del utenlandske foretak til å utføre disse oppgavene, vil påvirkningen av den norske valuta bli liten.
(o.a) og andre, tenkes det her på mineraler, metaller, sjeldne jordtyper og andre geologiske ressurser.
________________________________________________________________________________
Fig. 1
Tabell 5.
Eks. på flat skatt i noen land
Tabell 4. (tall fra 2010)
Alderspensjon
Uføretrygd
Sykelønn
Sosialhjelp
Arbeidsledighetstrygd
Yrkeshemmede
Rehabilitering
AFP
Annet
Sum pensjonsmottagere
660 000
325 000
105 000
66 000
95 000
60 000
50 000
37 000
15 000
1 413 000
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Georgia
Russland
Ukraina
Serbia
Romania
Slovakia
Litauen
Estland
Latvia
12 %
13 %
13 %
14 %
16 %
19 %
25 %
26 %
26 %
Endring i land med Flat skatt fra 2010 – 2017 (hentet fra wikipedia)
Pensjonsaldre snitt (2016)
Abkhazia
10 %
Andorra
10 %
Eu
Euroområdet
Slovenia
Bulgaria
Liechtenstein
Litauen
Armenia
Aserbajdsjan
Estland
Kasakhstan
Tadsjikistan
Tsjekkia
Latvia
Japan
Malta
Moldova
Saudi-Arabia
Singapore
Slovakia
Turkmenistan
Kina
India
Sør-Korea
Russland
Algerie
Hviterussland
Kina
India
Malaysia
Mongolia
Russland
Sør-Afrika
Sør-Korea
Tyrkia
Ukraina
Usbekistan
Vietnam
Bangladesh
Indonesia
Indonesia
Anguilla
3%
Hviterussland
12 %
Belize
25 %
Bolivia
Bosnia og
Herzegovina
13 %
Bulgaria
10 %
East Timor
10 %
Estonia
20 %
Redusert fra 26 – 20%
Georgia
20 %
Økt fra 12 – 20%
Greenland
10 %
36 - 42%
Grenada
30 %
Guernsey
20 %
Guyana
33.33%
Hungary
15 %
Jamaica
25 %
Jersey
20 %
Kazakhstan
10 %
Kyrgyzstan
10 %
Latvia
23 %
Redusert fra 26 – 23%
Lithuania
15 %
Redusert fra 25 – 15%
Macedonia
10 %
Madagascar
20 %
Mauritius
15 %
Mongolia
10 %
Nagorno-Karabakh
5%
Romania
16 %
Russland
13 %
2.5% for borgere av
emiratene
Saudi Arabia
20% for utlendinger
Serbia
12 %
Seychelles
15 %
South Ossetia
12 %
Transnistria
Trinidad and
Tobago
10 %
Turkmenistan
10 %
Tuvalu
30 %
Redusert fra 14 – 12%
25 %
Det har blitt utredet ”Flatere skatt også i Norge, bl.a. NOU 1999: 7, drøftet under NOU 2003: 9 m.m. men
ingen partier har turt å ta en åpen diskusjon og utredet spørsmålet i sin helhet, m.t.p. fordeler og ulemper.
Borgerlønn
Finland vil nå prøve ut borgerlønn for arbeidsledige (2017)
Sveits hadde folkeavstemming om innførsel av borgerlønn i 2016 hvor 22 % sa ja.
Prinsippet diskuteres seriøst i bl.a. Frankrike, Tyskland og Portugal. Kilde: BIEN basicincome.org
11
64.67
64.63
64.33
64.30
64.00
63.10
63.00
63.00
63.00
63.00
63.00
62.80
62.50
62.00
62.00
62.00
62.00
62.00
62.00
62.00
60.00
60.00
60.00
60.00
60.00
60.00
60.00
60.00
60.00
60.00
60.00
60.00
60.00
60.00
60.00
60.00
60.00
59.00
58.00
58.00
10.
NY SAMFUNNSSTRUKTUR
Med dette systemet, hvor alle avgifter bortsett fra moms og en kraftig redusert veiavgift,
tobakksavgift og endrede avgifter på alkohol og annet. Reduserer statens inntekter med
ca 92 milliarder
millioner
A13 Årsavgift på motorvogner betalt av husholdninger
A24 Motorvognavgifter mv. (erstattes av en ny moms)
A241 Engangsavgift (erstattes av en ny moms)
A243 Omregistreringsavgift
A244 Avgift på bensin (erstattes av en ny moms)
A245 Avgift på diesel (erstattes av en ny moms)
A251 Avgifter på elektrisk kraft (erstattes av en ny moms)
A261 Avgifter på alkohol (erstattes av en ny moms)
A262 Avgifter på tobakk (erstattes av en ny moms)
A263 Særavgift på sjokolade, sukker og alkoholfrie drikkevarer
A264 Legemiddelrelaterte avgifter
A265 Lotterirelaterte avgifter
A281 Dokumentavgift
A3 Kapitalskatter
A31 Avgift på arv og gaver
fjernes
reduseres
reduseres
reduseres
fjernes
fjernes
reduseres
fjernes
fjernes
fjernes
fjernes
reduseres
fjernes
fjernes
fjernes
7044
18518
8393
1177
7886
7993
5803
11624
8264
3092
274
1509
5203
2492
2492
91761
Avrundet til 92 milliarder
Men, dette medfører også reduserte levekostnader for befolkningen og øker kjøpekraften som
stimulerer generell handel, økt levestandard, forbedret livskvalitet og frigjør risikovillig kapital.
Men det bidrar også til å holde lønns og prisstigningen nede, noe som vil styrke Norges
konkurranseevne på de internasjonale markeder.
Momsomleggingen stimulerer også til mer bruk av økologiske og miljøvennlige produkter.
Moms differensieres avhengig av produktenes art, helsefare og forurensingsfare og erstatter andre
avgifter.
Samtidig bidrar dette til et jordbruk som er uavhengig av tilskudd og subsidier, som opererer på
markedsmessige premisser.
Statens oppgaver, i denne sammenheng er å ha en kontrollmyndighet næringsmiddelkontroll/
mattilsyn, rådgivningstjeneste for matvareprodusenter og gjennom oppkjøp, regulering ved å sikre
at det forefinnes tilstrekkelige mengder av fødevarer og kriselagre med lagringsdyktige matvarer,
som korn, belgfrukter og lignende, og innkjøp til forsvaret, og statlige institusjoner, samt å sørge for
at tilfluktsrom til enhver tid har et foreskreven mat og konservlager.
Blått mener at fylkeskommunen en ordning som ble innført i 1975, nedlegges, oppgavene fordeles
mellom fylkesmenn, kommuner, interkommunale og regionale samarbeidsråd, og stortinget. Med
denne forenklingen og effektiviseringen antas en netto innsparing på ca 2 milliarder
En avvikling av subsidier til landbruket i kombinasjon med reduksjon av bistanden med ca 2/3 deler,
tjener den internasjonale frihandelen og utviklingslandenes økonomiske situasjon og incitament.
Blått ønsker; At landets økonomi skal skapes og styres av et ansvarlig eierskap med lokal
forankring. En miljøansvarlig og bærekraftig ressurspolitikk med kulturelt og sosialt engasjement
for både levende lokalsamfunn, og gjennom etisk og rettferdig handel, utvikling av bærekraftig
produksjon i utviklingsland. At forbrukerne skal betale det en vare koster ikke mer – ikke mindre!
Eierskap, banker og finansinstitusjoner som fokuserer på mer enn kortsiktig avkastning og profitt!
12
Overskudd fra Flat skatt, Borgerlønn – reduksjon i.h.h.t dagen moms-system = 9,2 milliarder
Innføring av skolepenger, reduserte godtgjørelser til off. ansatte
=
1,5 milliarder
Endring i arbeidsstyrken
=
275 milliarder
Nedlegging av fylkeskommunen
=
2 milliarder
Reduserte subsidier og tilskuddsordninger til bl.a. jordbruk o.a.
=
22,3 milliarder
Reduserte bistandsmidler
=
2 milliarder
Innskrenkning på ulønnsom forskning
=
1,5 milliarder
Ny moms
=
18,5 milliarder
Reduserte inntekter fra skatter og avgifter
=
- 92 milliarder
Oljeinntekter som ikke inntas i statsbudsjettet
= - 155 milliarder
Overskudd i forhold til statsbudsjettet 2010 og UTEN ”oljepenger”
=
70 milliarder
Selv om det skulle være gjort noen feilberegninger her og der, så er det godt slingringsmonn!
Og da ER fattigdommen ”fjernet med et pennestrøk”!
Skattetrykket er redusert og rettferdig!
Det gir flere ut i lønnsom produksjon noe som også vil styrke næringsutvikling, differensiering av
økonomien m.v.
Behovet for arbeidsinnvandring er sterkt redusert.
Og det generelle kostnadsnivået er redusert, som også bidrar til å gjøre Norge mer attraktivt for
turisme, styrke konkurranseevnen og gjøre det mulig for familier å klare seg på én lønn m.m.
Disposisjon av overskuddet på 70 milliarder (pr. år):
Blått ønsker å bruke de ”sparte” midler i innsats for å utbedre fellesskapets og den offentliges
infrastruktur, bygge student-, omsorgs- og førstehjemsboliger, og flere sykehjemsplasser med
eneroms-standard, m.m. Her i prioritert rekkefølge:
1.
2.
Fjerne helsekøene,
Styrke helsetjenestene, sykehjem og sykehus, omsorgstjenester og psykiatrien,
Inkludere tannhelsetjenesten under folketrygden,
Fjerne egenandeler på helsetjenester og flere medisiner på blå resept
Fjerne fattigdommen – gjennom borgerlønnsordningen
3.
Fjerne bompenge-veiene
Bygge ut veier og broer
jernbane (dobbeltspor, høyhastighetslinjer, elektrifisering, nordnorgebanen, bybaner o.s.v)
4.
Modernisere og vedlikeholde skoler
Styrke undervisningen og fagomfanget
5.
Styrke forskning på næring og produktutvikling, spesielt på alternativ energi.
6.
Styrke beredskapen, modernisere og bygge tilfluktsrom, skred og rassikring.
7.
Bygge naturlige miljøanlegg for avgiftning av kloakkslam m.v.
8.
Opprette feriesteder for Norske pensjonister og arbeidstakere i varmere strøk!
Holde avgifter og skatter til landets befolkning og næringsliv på et lavt nivå!
13
ANDRE POLITISKE STANDPUNKT
BOSETTING OG DEMOGRAFI.
Det må aldri bli getto-fisering i noen deler av landet. Det er udemokratisk og usosialt at folk
«tvinges» til å bo på steder som er utsatt eller belastet med kriminalitet eller sosiale utfordringer.
Det vil i tillegg senke standarden og redusere verdien på boligene.
Bomiljøene må holdes estetisk akseptable og positive for barn under oppvekst.
Tilby muligheter for varierte fritidsaktiviteter for alle aldersgrupper.
Bomiljøene må være inkluderende slik at alle som bor i det aktuelle område kan føle seg trygge.
BOLIGPOLITIKK
De fleste skapninger har et bol, rede eller hi. Det er en viktig betingelse for et godt og naturlig liv.
Ved mangel på boliger slik som det i lengre tid har vært i Norge, er det en situasjon som utleiere
profiterer på, da prisen på hver boenhet presses opp av markedssituasjonen. Blått mener dette er en
kynisk utnyttelse av menneskers behov for et sted å bo. Ofte blir boutgiftene blir så høye at det
trengs to inntekter bare å dekke husleien, eller at når boutgiftene er trukket fra, ikke har ressurser til
å ivareta et godt kosthold eller delta i sosiale aktiviteter. Dette er ingen sosial boligpolitikk!
Blått ønsker en reell satsing på boligbygging og økning av rimelige og gode boliger, og anser dette
som en av samfunnets største og viktigste oppgaver. Med full boligdekning vil prisnivået justeres mer
mot den faktiske kostnaden på å bo, noe som også vil redusere sosiale kostnader og øke funksjonaliteten
i landet. Blått vil opprette politiske husleienemnder, hvor ingen i nemnda har eiendoms interesser.
Et statlig fokus resulterte i full barnehagedekning, vi mener det er minst like viktig å ha full dekning
av sykehjemsplasser, omsorgsleiligheter, studentboliger, første-hjem og rimelige bynære botilbud.
Norge har utviklet høy kompetanse i prefabrikasjon i tre allerede fra slutten av det 19-århundre, og i
betong for oljeindustrien fra 1960-tallet. Det ville være synd om ikke all denne kompetansen ble
benyttet. Prefabrikkering av elementer, seksjoner eller større komponenter reduserer utslippene,
kostnader og effektiviserer byggingen. Og vil gi arbeid til ledige arkitekter og mange i norsk
skogdrift og industri.
Norge har store uutnyttede ressurser både i trevirke og i betongmaterialer, slik som Aplitt, som gjør
betongen sterkere, gir den lengre varighet, enklere vedlikehold og lettere i vekt, samt lavere utslipp av
klimagasser. Bruk av trevirke til husbygging vil bidra i å binde opp større mengder av klimagasser,
ved at uttatt trevirke gir plass til nyplanting og dermed større binding av CO2. Andre byggematerialer
kan f.eks. være, glass, aluminium, halm, torv, naturstein tilpasset lokale forhold.
Lett antennelige eller brennbare materialer skal brannimpregneres. Brannalarmsystemer skal
installeres i alle nybygg, disse systemene skal kunne utvides til å omfatte; innbrudd-,
oversvømmelse, frostskade, gass o.l.
Det må tas hensyn til energiforbruk både under bygging og ved ferdigstillelse, og tilstrebe en
passivhusstandard. Det må også tas miljømessige og estetiske hensyn, slik at boligene blir best mulig
tilpasset både den eksisterende byggeskikk og de naturgitte betingelser. Byggene må være
funksjonelle, komfortable og ta utgangspunkt i livsløpsstandard og universell utforming.
Alle boenheter skal ha mulighet for alternativ oppvarming, og alle i mindre byggeprosjekt utstyres
alle leiligheter med skorstein eller muligheter for bruk av fastbrensel (ved, kull, koks).
Innenfor bygningstekniske forskrifter og satte betingelser, kan det åpnes for individuell tilpassning,
som utelukkende byggherre eller utbygger selv må bekoste.
Husbankens rolle og betydning må gjennomgås, og det bør først og fremst stadfestes at et trygt og
greit sted å bo er en menneskerettighet. En betydelig økt tilgang av boliger vil medføre mindre
markedsmessig konkurranse og lavere priser, dette vil medføre mindre fortjeneste per boenhet for
utbyggere og entreprenører, det vil være et statlig ansvar å utligne gjennom Husbanken, som tilføres
midler etter behov.
Husbanken kompenserer også for de som fra før har skaffet seg bolig til høyere pris, slik at ingen
taper på omleggingen og de lavere priser som det vil bli, når boligdekningen økes.
14
For en hurtig og midlertidig avhjelp i en kritisk boligsituasjon, spesielt for studenter, kan det
benyttes brakkerigger og kontainer-hybler som Keetwonen-prosjektet i Nederland, som har vist seg
svært vellykket!
ARBEID.
Et hvert ærlig yrke eller arbeid er like mye verdt. Enhver funksjonsdyktig person forplikter å
forsøke å skaffe seg inntekt til egen selvoppholdelse. Det forutsettes at alle arbeidstakere kan eller
er i ferd med å tilegne seg språket. (Det Norske) Det tillegges det offentlige å kontrollere vitnemål
og andre relevante papirer slik at de er i harmoni med norske krav. Krav er og papirer som er
verifiserte eller verifiserbare. Teoretisk og praktisk kompetanse (egnethet) telle like mye.
Funksjonshemmede som ønsker og kan utføre et arbeide, skal hjelpes til dette ved tilpassning og
tilrettelegging, innenfor praktiske og økonomisk forsvarlige rammer.
SPRÅK.
Norsk er det eneste gjeldende språk i Norge, som norsk regnes bokmål, nynorsk og de tilhørende
dialekter, samisk, kvensk og finsk hvor det er tradisjon for det. De øvrige nordiske språk og
engelsk, og i særlige tilfeller tysk og fransk, aksepteres i fagmiljøer. Det bør uansett være i den
enkeltes interesse å bli forstått i det offentlige rom. Der må det forventes at bofaste i landet bruker
og kan beherske norsk i tilstrekkelig grad til å kunne kommunisere med andre.
Norskopplæring for innflyttere til landet fungerer best i kombinasjon med arbeid og praktisk
aktivitet. På skolene skal det inngå i norskfaget verbal trening, for riktig uttale og bevaring av det
norske språkets identitet. Fra faghold er det påpekt at forskjellene mellom enkelte språklyder
forsvinner, dette gjelder for eksempel KJ og SJ lydene. Innflyttere til landet skal ha anledning til å
lære norsk i regi av skole, kveldsskole og studiegrupper o.a. Muntlig og skriftlig norskprøve avlegges.
FLAGG OG RIKSVÅPEN.
Det Norske flagg som i likhet med bl.a. De andre nordiske lands flagg er et korsflagg, og sterkt
symboliserer den nordeuropeiske kulturarv, må for alltid forbli uendret.
Flagget skal behandles med respekt, også ved private markeringer.
Også riksvåpenet med røtter tilbake fra 1200-tallet, må bestå og representere det offisielle Norge.
Navnet på riket skal være Norge og Noreg og i offisielle sammenhenger Kongeriket Norge.
Nasjonaldagen 17. mai skal være en norsk høytidsdag som skal markeres inntil evig tid.
Det samiske flagg får brukes sammen med det norske, i samiske områder og ved samiske høytider.
FLAGG- OG FRIDAGER
De merke-, flagg- og fridager, som finnes i den norske kalender, og som ikke er knyttet til person,
beholdes uforandret, Pinse og Himmelfartsdag beholdes dermed.
I tillegg innføres Nordens dag 23. mars som offisiell flaggdag.
St. Hans til nærmeste fredag, gjøres til halv fridag med fri på påfølgende lørdag, som i Sverige.
Markering av dager utenfor den norske kulturen må tas av ferie, fridager eller permisjon uten lønn.
TIDSREGNNG
Fast sommertid innføres, først i fylkene Troms og Finnmark. Dette vil ta bort problemer ved
omstilling 2 ganger i året, som spesielt skiftarbeidere, småbarnsforeldre og bønder rammes av.
I tillegg vil det gi mer dagslystid for flere, over 300 timer mer i de nordligste landsdelene, noe som
vil gi større mulighet for lek og aktivitet for barn, samt at noe av presset fra tidsklemma lettes.
FORSVARSPOLITIKK.
Verneplikten opprettholdes for menn i alderen 18-24 år. Kvinner som ønsker å avtjene
forsvarstjeneste skal ha anledning til det på like vilkår, som menn.
Den sivile forsvarsviljen må opprettholdes og oppmuntres. Blått innser nødvendigheten av å
bibeholde vårt Nato- medlemskap, men vil fortløpende vurdere dette ut fra de konsekvenser dette
15
vil få for Norge som en selvstendig nasjon.
Faren for konvensjonell krig er redusert etter den kalde krigens tider, men samtidig er det flere som
skaffer seg atomvåpen og spenningen i verden rundt terrorvirksomhet er økende, derfor må vi i
Norge til enhver tid ha forsvarsevne til å møte den til enhver tid største mulige trussel.
Blått anser at å beholde og oppdatere de tilfluktsrom vi har samt opprette nye er særdeles viktig.
Blått vil tilbakeføre sentrale forsvarsinstallasjoner som har blitt nedklasset, rasert og solgt.
POLITIET OG RETTSVESENET.
Blått mener at rettssystemet må forenkles og effektiviseres.
Vi ser at forseelser forfølges og straffes, mens forbrytelser og mistanker om sådant blir henlagt.
Det er demoraliserende i tillegg til at det rammer folk og eiendom.
Politi som skal være operativt kan ikke brukes til kontorarbeide som kan utføres av andre. Blått
mener at det skal opprettes fag i terminologien i videregående skole.
Blått mener at strafferammene er for lave i volds og drapssaker og at voldtekt og overgrep mot barn
må sidestilles med drap. Øvrig kriminalitet må også få skjerpet reaksjon. Strafferabatten for
tilståelser reduseres til et minimum. Permisjoner skal kun innvilges i siste tredjedel av soningstiden
og med overvåkning. Et fengsels-år skal tilsvare et kalenderår. Soning kan også foregå i arbeidsleirer,
hvor det er et samfunn med arbeidsplasser hvor de innsatte kan tjene for å gjøre opp for økonomiske
skader påført andre eller for bøter. Vi anser at dette er en form for rehabilitering. Norske fengsler er
i hovedsak for norske borgere, utenlandske forbrytere som skal sone i Norge, må betale oppholde
selv, eller sendes hjem for soning. Primært returneres til oprinnelsesland for rettssak og soning.
Grove forseelser, fyllekjøring og fartsovertredelser uten skade, bør primært ikke belaste
fengselssystemet. For lavere kriminalitet og forseelser opprettes en hurtigdomstol.
Blått mener at ting som er ulovlig å bruke i sin tilsiktede hensikt er også ulovlig å innføre.
Utenlandske kriminelle betaler selv for sitt opphold i Norske fengsler, eller soner i hjemlandet.
Lover kan gis tilbakevirkende kraft, hvis loven omfatter brudd i strid med menneskerettighetene.
INNVANDRING
Fortrinnsvis bør alle som er på flukt, hjelpes så nærme opprinnelsesstedet som mulig, det er lettere
for å finne seg til rette i noenlunde kjente miljøer enn langt hjemmefra med ukjent kultur, religion
og samfunnssystem.
For å oppnå Norsk statsborgerskap, skal de som kommer hit lære språket, kulturen, samfunnslivet
og Norsk lov. Det skal avlegges en eksamen og en ed før statsborgerskap kan oppnås, og det etter å
ha opphold i landet i minimum 10 år.
Blått vil forby islamistiske politiske organisasjoner, slik som: Det muslimske brorskap o.lign.
Det skal ikke finnes noen kulturer eller religioner i Norge, som stiller seg over Norsk lov.
Avviste asylsøkere returneres umiddelbart, likeså mennesker uten papirer.
Personer som ikke oppfyller krav om integrering, kan få en tidsbegrenset mulighet, benyttes ikke
denne, skal de returneres.
Åpenbart falske emigranter som for eksempel søker landet av økonomiske årsaker, returneres straks.
Hjemmeferierende asylanter/ flyktninger nektes tilbakekomst. De som også sender sine barn til
opphavslandet for skolegang, returneres sammen med sine barn, nektes videre opphold og utvises varig.
De som ønsker integrering og har et positivt bidrag skal få hjelp, men ikke slik at de forfordeles mot norske.
Kvoteflyktninger skal i prinsippet kunne returneres når forholdene i hjemlandet er akseptable.
Hos asylsøkere og flyktninger registreres identitet, DNA-profil, sykdommer og kriminelt rulleblad.
Utsendelse av personer som sterkt trenger medisinsk behandling, og mindreårige uten foresatte må
opphøre.
UTENRIKS
Blått vil arbeide for at Norge skal samarbeide og ha kulturutveksling med alle demokratiske land.
Spesielt med våre naboer i Norden, med modell av Midt-Norden samarbeidet, hvor Trøndelag har
en utvidet kontakt med bl.a. Jemtland og Härjedalen i Sverige.
Vi ønsker å vurdere om Norge og Sverige sammen kan utvikle en industri og handelsunion.
Andre land og regioner Blått ønsker et nært og aktivt økonomisk og kulturelt samarbeid med er;
Danmark, Finland, Åland, Island, Grønland, Færøyene. Og Shetland, Orknøyene og Hebridene.
16
Blått anerkjenner alle nasjoners behov for identifisering gjennom en nasjonalstat,
og vil oppfordre verdenssamfunnet til å møte slike krav med forståelse og i samsvar med FNs
menneskerettskonvensjon artikkel 15. for øvrig også artikkel 13 og 14.
Utenriksdepartementet må styrke sin beredskap utarbeide gode rutiner og gjennomføre jevnlige
øvelser i katastrofehåndtering. Viktigst er det at det finnes et godt apparat for å ivareta nordmenns
interesser, liv og helse under katastrofer. I tillegg må det innføres varslingssamarbeide for ulike
typer katastrofer, med alle relevante byråer og myndigheter rundt om i verden.
Utenlandsferierende bør oppgi oppholdssted, hotell og mobiltelefonnummer ved avreise slik at de
raskt kan få bli gitt beskjed.
BISTAND OG UTENRIKS HANDEL
Rene bistandsmidler til enkelte utviklingsland sies opp for en kontrollperiode og skal gjøres avhengig
av klare krav til mottakerland. Enkelte diktatorer bygger flotte palasser og har flere private jetfly,
mens befolkningen sulter, slike land strykes fra mottakerlisten. Målrettet humanistisk arbeide rettet
mot befolkningen kan dog finne sted. Blått ser fornuften i resultater og den virkelighetsbeskrivelse
som bl.a. Dambisa Moyo ( tidl. sentral i Verdensbanken) har gitt av utviklingshjelpen, og hvordan den
holder mottakerlandets befolkning i passivitet.
Bruken av BNP-begrepet for land som har liten pengeøkonomi men som er basert på jordbruk,
selvforsyning og byttehandel, påtvinger dem pengeøkonomiske prinsipper, som i fattige land vil
gjøre dem fattigere og eventuell bistandsmidler inn i dette systemet vil forrykke balansen.
Det bør i slike systemer heller opprettes for eksempel ”husdyrbank”, man låner for eksempel en ku
eller geit, og betaler tilbake med en kalv eller killing. I avkastning får man melk, kjøtt, skinn m.v.
Ellers vil Blått kunne støtte bruk av bistandsmidler til opprettelse og drift av yrkesskoler og lærlingordninger i utviklingsland.
Blått ønsker at det inngås frie handelsavtaler, styrket med etableringsstøtte, for samhandel mellom
Norge og f.eks. utviklingsland. Dette bør utarbeides i samarbeid med norsk næringsliv.
Dermed stimuleres det til økt handel med utviklingsland, og da på en mest mulig etisk måte. For å
fremme dette på forbrukersektoren, vil helt eller delvis fjernet moms på etiske varer kunne bidra.
Over tid vil dette kunne hjelpe land med store økonomiske og sosiale utfordringer til å klare bedre
seg selv, og grunnlaget for utenlandsk støtte gradvis avta.
Målet for selvforsyningen av mat i landet, målt i protein og energi bør ikke være under 2/3 deler av
behovet, og det resterende dekkes i størst mulig grad fra produsenter i nærliggende land, (se Fig. 2)
Varierende fra (ca 15 % - 1 %) 5 regioner (A – E) etter avstand og transportforbindelse med Norge.
Minst mulig av matbehovet dekkes av varer med opprinnelse i regioner med egne udekte behov.
Dette får allikevel liten innvirkning på import av kaffe, te, krydderier og nytelsesmidler, da dette i
svært liten grad bidrar i protein og energiregnskapet, men vil bidra til en mer etisk handel og sikre
at utviklingslandene i større grad dekker sine egne behov, og av matvarer som er tradisjonelt viktige
i disse landene. Dette forhindrer allikevel ikke, at Norge kan ha særskilte handelspartnere og
handelsavtaler med land i selv de fjerneste regioner, eller at det kan gjøres unntak for visse varer.
Dette vil ha et miljøvennlig aspekt, gi mindre transport og mer kortreist mat, mer fokus på etisk
handel, en aktiv handelsutvikling med utviklingsland, og en redusert import av sukker som utgjør
en betydelig helserisiko m.t.p. fedme og andre livsstilssykdommer.
Fig. 2
Region A (mørk grønn) ca 15 %
Region B (lys grønn) ca 10 %
Region C (gul)
ca 5 %
Region D (oker)
ca 2,5 %
Region E (rød)
ca 1 %
17
Eierskapet eller aksjemajoritet i sentrale/ større norske foretak bør unngås solgt til utlandet.
Norsk økonomi må legge forholdene til rette for at norske bedriftseiere kan holde seg her i landet.
EU
Norge må ikke bli medlem av et overnasjonalt regime. Blått mener at EØS-avtalen bør sies opp og
erstattes med handelsavtaler.
De lover og regler som er inntatt i det norske lovverket under direktiv fra EU, skal gjennomgås og
de som ikke tjener norske interesser, fjernes eller omarbeides.
POLITIKK
De som velges til tjeneste for folket på stortinget, skal gå foran med et godt eksempel, de må vise
ærlighet og redelighet, ta ansvar, og vise personlig moderasjon, og kunne stilles til ansvar, juridisk
og parlamentarisk.
Om regjeringsmedlemmer ikke oppfyller forventninger og krav, skal de kunne stilles for riksrett,
avsettes enten direkte av folket, eller av stortinget i plenum ved innføring av investitur. Stortinget
skal også kunne oppløses gjennom ekstraordinære valg eller gjennom at regjeringen må gå som
resultat etter et kabinettspørsmål eller generell mistillit. Dette beskytter nasjonen mot flertallstyrrani
og udemokratiske regjeringer.
Stemmerettsalderen settes opp til 21 år ved stortingsvalg.
Det er et logisk og demokratisk problem når folk som for eksempel er for unge til å kjøpe
brennevin, skal delta i lovbehandling knyttet til slike ting, åpningstidsbestemmelser m.v.
Alternativt må høyeste aldersgrense i samfunnet settes til 18, både for adgang på nattklubber m.v.
De færreste 18 åringer har noe særlig kunnskap om politikk, dette er vanligvis en interesse som
kommer med alderen og ansvarsbevisstheten.
Folket må i større grad enn i dag få si sin mening gjennom lokale og nasjonale folkeavstemminger.
For eksempel om evt. Norsk deltagelse i krigs og krigslignende operasjoner. Hvis det i
meningsmålinger tyder på at 15 % eller mer av folket ønsker det, skal slike avstemminger holdes, og
om ikke annet er forutbestemt, være bindende. Den norske EU-avstemmingen i 1994, var forstått av
det norske folk som bindende, men ble av den daværende regjeringssjef som rådgivende, hvorpå det
mot det norske folks vilje (og vitende) ble inngått en EØS avtale. Mange anser dette for et svik.
Blått vil endre valglovens § 7 - 2. Folket må gjennom valg, kunne styre personsammensetningen.
Alle fylker må ha innvalgte representanter etter folketallet i de respektive fylkene, men ingen fylker
færre enn 4 faste mandater og ingen fylker flere enn 17 mandater (maks 10 % av representantene).
Det er udemokratisk at areal gir et fylke representanter - dette er en levning fra "myrmennene".
Det betyr for eksempel for Vestfolds del at, utregnet etter folketall
i 2005 skulle vært 8 mandater, og ikke mistet ett mandat etter valget
i 2001. Et antall på 5 mandater gjøres til utjevningsmandater, hvorav
ett fylke ikke kan få flere enn 2. Hvis Finnmark eller Aust-Agder med
4 direkte representanter da får utjevningsmandater kan de få 6
representanter, eller Oslo med 17 representanter kan derved få 19.
Utjevningsmandatet går til de 5 mandatene som kommer nærmest
uten å få direkte mandat. Sperregrensen (på 4 % - som matematisk
ville gitt 6-7 mandater) tas bort, (eller settes til maks 2 % som er
omtrent det samme som et fylke med 4 mandater utgjør). Den
eksisterende ordning gir at flere (19) av mandatene fordeles gjennom
en nasjonal utjevningsordning. Det bidrar til at mindre partier vil få
svært redusert mulighet på mandat. Dette rammer demokratiet,
og er et udemokratisk kontrollverktøy for den regjerende makt.
(tabellen til høyre viser fordelingen)
18
KOMMUNER OG FYLKER
Fylkeskommunen nedlegges og oppgavene fordeles mellom: fylkesmann, kommunene,
interkommunalt og regionalt samarbeid og Stortinget.
Sammenslåinger av kommuner skal kun forekomme der befolkningen ønsker det. Samarbeid i
ideelle saker anbefales. Når en kommune har undersøkt noe og skaffet seg erfaring, deles denne
erfaringen med andre kommuner.
Alle offentlige etater skal i tillegg til å følge gjeldende regelverk for offentlige innkjøp også
vektlegge lokale leverandører, og fellesinnkjøp for å holde kostnadene lave. De forskjellige kriterier
holdes mot hverandre for å få en mest mulig optimal anvendelse av offentlige midler.
Blått vil redusere byråkratiet, ved å innføre ansettelsesstopp, begrensning i opprettelse av nye
stillinger og nedbemanning ved frivillighet eller naturlig avgang.
Blått ønsker sterkere kontroll med oppgavene til offentlige etater, hvor det er overflødighet, kuttes
dette ut. Foreta nødvendige reduksjoner, slik at stat og kommune i all hovedsak kun har ansvar for
oppgaver som ingen andre kan utføre eller har ansvar for.
Blått mener det offentliges oppgave er å forvalte, ikke å drifte, i konkurranse med vårt eget
næringsliv, ideelle organisasjoner og andre godt innarbeidede aktører.
Viktige saker skal avgjøres ved folkeavstemminger. Både lokalt og sentralt.
Blått krever at midler som øremerkes IKKE er å anse som en del av kommunenes (o.a.) frie midler.
Sykehus, alle helseinstitusjoner, skoler, barnehager, SFO skal drives til kostpris og underlegges statlig
styring. Helseforetak-systemet avsluttes. Investorer i private helse og omsorgsinstitusjoner må kunne
ta ut en rimelig og anstendig avkastning av sine investeringer, riksrevisjonen og SSB finner riktig nivå.
NEMDER.
Blått vil gjenopprette flere nemnder/ politisk utvalg i kommunene. Dette for å sørge for et bedre
lokaldemokrati. (se bl.a. husleienemnder under ”boligpolitikk”)
Lokale Navkontorer skal ha samarbeid med kommunenes tiltakskontorer. Sosialnemder skal utføre
en kontrollfunksjon ovenfor Nav og hvordan Nav foretar sine fordelinger. NAV skal sentralt og
lokalt ha kontrollutvalg sammensatt av alle typer brukere, som. uføre, handikappede, arbeidsledige
(unge og voksne) sosialstønadsmottakere. I tillegg representanter fra arbeidsgivere og skoleverk.
KIRKE, TRO OG LIVSSYN
Kirken har vært en viktig kultur- og historiebærer i det norske samfunn, og for vanlige mennesker
en sentral sermoniarena for folks faser i livet fra fødsel til død. Samtidig blir vårt samfunn mer og
mer sekulært og influert av andre religioner. Derfor mener Blått at alle som ikke deler kirkens syn,
men som verdsetter kirkens plass i samfunnet skal ha anledning til å stå som støttemedlemmer og
være valgbare til kirkens organer.
Kirken undergraver på mange måter grunnlaget for sin egen eksistens ved å utelukke mennesker
som ikke deler kirkens tro på dogmer, men deler kirkens verdigrunnlag.
Kirken er utvilsomt en del av den norske folkesjela, la den forbli det.
Norge vil allikevel trolig over tid bli en rent sekulær stat, og kirkens stilling er under betydelig
endring. Dette kan medføre også positive endringer. Når man ser til vårt naboland Sveriges
erfaringer fra 2000 da den Svenske kyrkan fikk en friere stilling, og utviklingen som har vært der.
Kirken får da en friere stilling slik at den bl.a. Selv kan utnevne sine ledere.
Staten skal fortsatt ha ansvaret for vedlikehold og drift av viktige monumentale, historiske, religiøse
og seremonielle bygninger, som domkirker, stavkirker og alle anlegg fra før reformasjonen.
Menighets og sognekirker overlates fritt til den aktuelle menighet, sogn eller kommune.
Støtte til drift og vedlikehold av kirker, skal gis beregnet på folketall i det enkelte sogn/ menighet.
Kun registrerte norske trossamfunn som skal ha anledning til å anlegge og drive religiøse anlegg.
Offentlig støtte til religiøse organisasjoner må kvalitetssikres ved at aktivitetene til de forskjellige
gjennomgås. Også ved en vurdering av om det er samfunnsnyttige aktiviteter som bedrives.
19
Alle trossamfunn, religioner, og deres tilhengere må rette seg etter samme regelverk, tilpasset det
norske samfunn, og inneha de samme rettigheter. Religiøs uniformering i det offentlige rom, i form
av hodeplagg eller annen bekledning skal ikke tillates, unntak gjøres for religiøse høytider.
Trossamfunn med rett til forrettelse sørger for, (ev konfirmasjon), vielse og bisettelse for sine
medlemmer. Pårørende som ønsker gravferd i opprinnelsesland må selv koste gravferden.
Blått står fritt i forhold til alle trossamfunn, men erkjenner at den kristne kulturarv har, og bør ha en
særstilling i det norske samfunn, da den sterkt inngår i Norges historie, kultur og tradisjon gjennom
nesten 1100 år. Kirkens lære skjelner mellom den verdslige verden og troens verden – et skille, som
har vært av avgjørende betydning for vårt lands utvikling – for frihet, åpenhet og demokrati.
RETTSSIKKERHET
Vårt rettssystem trenger en fornyelse og omorganisering. Vi har alt for mange justismord til at vi
kan akseptere systemet slik det er. Samtidig har vi for mange u-oppklarte saker. De svakeste i vårt
samfunn blir ikke gitt den respekt man bør kunne forlange. Narkomane får ikke hjelp før det "er for
sent". Unge og ubemidlede blir ilagt strenge pengebøter som de ikke kan betale, uten å begå nye
lovbrudd, systemet skaper dermed kriminalitet.
Det kan p.t. være hardere straffer for å kjøre 10 km for fort, enn å begå fysisk vold eller hærverk.
En utstrakt bruk av varetektsfengsling gjør at FN retter skarp kritikk til Norge. Gjengangskriminelle
får strafferabatt og satser på å ta vinteren eller ”lavsesongen” innafor (i fengsel).
NARKOTIKA
Hasjisj og Marihuana legaliseres for medisinsk og personlig bruk. Distribusjon kan skje fra egne
utsalg og apotek. Brukerne registreres og får utstedt en legebekreftelse på rett til kjøp. Det føres
register over hvor mye den enkelte kjøper, for å forhindre spredning av stoffene. Det sees til
erfaringene i bl.a. Portugal og Nederland på hvordan dette kan gjennomføres. Ved å legalisere disse
stoffene vil prisnivået ”på gata” falle og reduserer fortjenestemulighetene for ”pushere” og
lønnsomheten bortfaller, derved vil overgangen til bruk av sterkere stoffer bli forminsket.
INFRASTRUKTUR OG KOMMUNIKASJON.
Veier, jernbane, skipsled, flyruter, elver og kanaler, strømnett, tele og datalinjer er som kretsløpet i
en gigantisk kropp. For at kroppen eller landets infrastruktur skal fungere optimalt må disse
transportårer ha tilstrekkelig kapasitet. I Norge har deler av infrastrukturen vært underprioritert i
lang tid, vi er nå kommet til et vendepunkt og må ta stilling til om vi skal ofre funksjoner og
distriktenes overlevelsesevne eller modernisere kommunikasjonene.
Synergieffekter av bedrede kommunikasjoner inngår i det totalbildet, men ikke på bekostning av
innbyggernes tilbud. Visjonen om 0 omkomne i trafikken, forblir også uoppnåelig uten bedre veier.
Jernbanetransport konkurranseutsettes og legges ut på anbud. Blått vil satse på utbygging,
vedlikehold og oppgradering av infrastruktur. Og vil først få bygd ferdig og elektrifisert
Nordlandsbanen til Tromsø, med sammenbygging med Ofotbanen. Så utbygging av
høyhastighetsnett for tog Stavanger- Bergen - Oslo, Trondheim - Oslo- Göteborg.
Kollektivtransport, avgiftene senkes kraftig for innkjøp/ innførsel av tog, busser og minibusser som
kun skal brukes til kollektivtransport. Senkede avgifter skal gi billigere billettpriser. Vi vil også
åpne for at det kan settes i gang lokale minibuss ruter rundt i kommuner der det offentlige tilbudet
er mangelfullt. Det kan bidra til at flere lar bilen stå, og likevel komme seg lettvint rundt innen
kommunen. (i grisgrendte strøk).
Kai og havneanlegg langs kysten er mange steder i forfall, disse må oppgraderes.
Kortbanenettet opprettholdes da dette sikrer de ytterste distrikter akseptable kommunikasjoner.
Kanaler som kan inngå i turist og transportnett utvides hvor det er etterspørsel for slikt, ellers
opprettholdes og vedlikeholdes kanalene til en normal god standard.
Eksisterende veier må ikke utrustes med midtdelere eller rekkverk slik at de ikke blir mulig å slippe
fram utrykkningskjøretøy, Nye veier bør bygges med tilstrekkelig skulder, spesielt når det bygges
med midtdelere.
20
Det må bygges ut et godt nett av rasteplasser for langtransportsjåfører, å overholde kjøre og
hviletidsbestemmelsene uten dette er nærmest umulig.
TV-lisensen fjernes og NRK betales direkte fra staten, dette vil bli langt rimeligere og mer
rettferdig. De aller fleste har TV og staten har ansvar for å sende objektiv informasjon og nyheter.
Etter innføringen av DVB-T (bakkesendt digitale sendinger) ble en del fjernsynskanaler ”ledige”
Blått mener at for kanalene Ch 1 og Ch 2 (49,75 – 57,75 Mhz) gis bruksretten til radioamatørene.
For kanalene 3 – 5 kan benyttes av lokal-TV stasjoner med redusert sendeeffekt, maks 1 kW (ERP).
Ved kraftprodusentenes magasinfyllingsgrad under 35 % stoppes vanlig eksport av strøm, magasinene
bør være maksimalt oppfylt før vintersesongen starter. Kraftproduksjon skal være et offentlig ansvar
og prisen skal være lik for hele landet, da dette er en ressurs som folket eier. Og ikke selges billig ut
av landet og kjøpes dyrt til bake, forskning på teknologi for kraftlagring / magasinering økes.
Vann og kloakkanlegg rundt om i landet er mange steder i svært dårlig forfatning.
Dette må tas fatt i! Blått mener at det må opprettes en finansieringsordning basert på lån fra Statens
pensjonsfond utland til dette, og at det betales tilbake gjennom økte kloakk og vannavgifter.
SKOLE OG UTDANNING.
Blått mener at alle skal ha like muligheter for læring etter sine evner, pensum skal være likt over
hele landet, det vil fjerne behovet for nasjonale prøver.
All skolegang og videregående utdannelse er samfunnstjenlig og ansvaret må ligge hos staten for
drift av alle offentlige utdanningsinstitusjoner, også for obligatorisk grunnskole.
Universiteter og høyskoler vil kreve skolepenger. (Se under økonomi)
Blått mener alle skal ha like muligheter for læring etter sine evner, pensum skal være likt over hele
landet, det vil redusere behovet for nasjonale prøver.
Lærerskolene styrkes og kravet til egnethet økes.
I grunnskolen skal det undervises i skriving, lesing, regning med ”papir og blyant”,
samtfilosofiskbasiskunnskap. Fra fjerde trinn innføres generelt bruk av kalkulatorer og data.
Karakterer gis i flid, orden og oppførsel fra første til tredje trinn, karakterer gis i fage fra fjerde trinn.
”Kristendomsfag” (med fritaksrett) innføres i barneskolen og i ungdomsskolen skal det undervises i
andre religioner og livssyn. De som får fritak fra kristendomsfaget skal bruke denne tiden på annet
skolearbeide som skolen tilpasser for den enkelte elev, evt. tilbys et konvensjonsfritt livssynsfag.
Skolekjøkken, håndarbeid og sløyd inngår fra fjerde trinn.
Yrkesskoler gjeninnføres hvor teoridelen skal hovedsakelig være yrkesrelatert.
Lærlingeordningen styrkes. Vi legger vekt på verdien av en god yrkesutdannelse og fremtidig behov
for lokale håndverkere.
Skolene bør tilby et gratis (eller sterkt subsidiert) varmt måltid, forskning og erfaring viser at det er
svært viktig for læringsevnen at eleven/ studenten får tilført tilstrekkelig næring i løpet av
skoledagen. Ellers bør brusautomater fjernes og frisk frukt gjøres tilgjengelig på alle skoler.
Skolehelsetjenesten må bygges ut til forsvarlig nivå, og også dekke spørsmål rundt seksualitet.
Omfang av friskoler begrenses til det som har vært, rent religiøse skoler skal ikke tillates.
På videregående skole skal alt skolemateriell være gratis for elevene de 3 "obligatoriske" årene.
Siste året i den obligatoriske skolen, bør kunne gjøres om til et praktisk rettet yrkesopplæringsår, for
de som dette ville passe for, med mulighet for å gå tilbake til evt. videregående etterpå. Dette året
kan inngå i en læretid / lærlingeplass.
21
Kjøreopplæring til traktor, moped, snøscooter, bil og båtførerprøve bør inngå som gratis valgfag.
Det er sviktende tilgang på realfagstudenter, dette må vi endre. Matematikk, fysikk og kjemi, må
inn i skolen på en måte (for eksempel som forskerfabrikker) som får barna til å bli nysgjerrige og
interesserte.
Skolebygningene må opprustes og gjennomgå vedlikeholdsplaner, det er sunn fornuft og god
økonomi - i stedet for å rive og bygge nytt.
Barn med normale læreevner må ikke tillates bruk av pc i vanlig skolearbeide, før barnet behersker
en akseptabel håndskrift med ”penn og papir” og mestrer de grunnleggende regneartene, for hånd.
Filosofikunnskap innføres som fag i barneskolen, da dette danner grunnlaget for all analytisk
tenkning og ressonement. Det gjennomføres trening i skikk og bruk, ”folkeskikk”, høflighet og
respekt. Elevene skal tidlig gis tilpassede utfordringer, krav, karakterer og belønning.
Det må være mulighet å velge, samisk, blindeskrift, døvespråk, og elementær latin, som B eller C
språk, eller som valgfag i grunnskole og videregående skole. I tillegg hvor det finnes lærekrefter
utover tysk og fransk, kan andre språk som for eksempel russisk, spansk, islandsk og italiensk
tilbys. Språk er viktig for kommunikasjon, gjensidig forståelse og kulturutveksling.
Alle barn i Norge skal ha lovfestet rett til å kunne lære å svømme, da må skolene gjøres i stand til å
opprettholde svømmeopplæringen, ved at alle svømmebasseng er operative og driftsikre.Det settes
en generell standard med unntaksvis fritaksrett for bruk av vanlig badetøy. Verken heldekkende eller
utfordrende badetøy får tillates
Ordningen med elevbedrifter og skolebedrifter fortsettes, gjerne i samarbeid med lokalt næringsliv.
Man må stimulere til og ha tro på ungdommenes kreativitet og skaperlyst, derfor bør praktisk
rettede prosjekter som gir innblikk i nærings og arbeidsliv inngå som et fast opplegg i de 3 siste
årene i grunnskolen.
Musikkskolen lovfestes, hver kommune bør ha sin musikkskole (evt. i samarbeid med
nabokommuner), den er et viktig kulturinstrument og rekrutteringsarena til korps, orkester m.v.
Dessuten et positivt "fritidstilbud".
VÅRE ELDRE OG OMSORG.
Alle må ha lik rett til helsepleie og omsorg uavhengig av inntekt, sosial status, alder eller etnisitet. Ellers kan
vi ikke kalle Norge et velferdssamfunn. Alle må fritt få velge den behandlingsmetode som virker best for
dem. Egenandeler på uunnværlig medisin og behandling fjernes. Rent kosmetiske behandlinger betales selv.
Blått erkjenner at både tenner, ører og øyne inngår i kroppen og mener derfor at tiltrengt behandling
av oven for nevnte, inkluderes i det ordinære helsevesen, både for unge og eldre.
Blått mener alle som ønsker det skal få bo hjemme så lenge det er mulig ut fra forsvarlighet.
Hjemmeboende med behov for hjelp til hverdagslige gjøremål, trygghetsalarm eller
hjemmesykepleie skal få dette dekket. Alle skal ha rett til sykehjemsplass og enerom, om ønsket.
Frivillige omsorgs og velferdsorganisasjoner gis offentlig støtte og fritas for moms. Våre eldre og
syke skal ikke behandles etter sjablon og stoppeklokke!
Våre eldre er ikke en vare som kan budsjetteres. Dermed er det ikke snakk om noe foretak
I likhet med at det ble innført full barnehagedekning, skal det innføre full sykehjemsdekning!
Staten setter krav til eldreomsorgen, som skal være lik over hele landet, og øremerker midler for
dette til kommunene. De eldre og andre beboere på sykehjem har samme rettigheter som alle andre.
Sykehjemmene skal ha enkeltrom til alle, men som i prekære situasjoner kan deles. Om ønsket.
Sosialomsorg skal ha like satser over hele landet, inntil vi får innført ordningen med borgerlønn.
Alle pleietrengende har krav på å bli behandlet med respekt og verdighet.
Blått ønsker at våre eldre skal møte livskvelden på en så human og omsorgsfull måte som mulig.
Og at pleie og omsorg i størst mulig grad tilpasses den enkelte. For de eldre som for eksempel
22
ønsker å nyte et glass vin eller konjakk, må det naturligvis være mulighet for det. Medisiner som det
er behov for eller er nødvendige, må være tilgjengelig i tilstrekkelig omfang. For de som har andre
behov, for eksempel varmebasseng mot reumatiske plager, må dette søkes imøtekommet.
Det må gis lovfestet rett til trygdebolig, omsorgsbolig og sykehjemsplass i nærmiljøet etter behov.
Det må opprettes inkluderende eldresenter i kommunene, hvor de eldre kan delta i forskjellige
aktiviteter. Særlig med vekt på tiltak for å styrke sosial kontakt og stimulering for mennesker med
demens. Pensjonistforeninger dras i gang og støtte gis til tiltak som bidrar til å styrke samarbeidet
mellom omsorgspersonell, pårørende og frivillige organisasjoner. Det må også legges til rette for
økt samarbeid mellom ulike etater.
Trygghetsalarmer gis til alle med behov. Nødvendige reiser innen bostedskommunen og til
nærmeste regionale administrative senter, skal være gratis for pensjonister og trygdede.
Kronisk syke og funksjonshemmede må få ledsagerstøtte, betalt av det offentlige, ved feriereiser.
Personer som har pådratt seg skade og varig mèn ved deltagelse i operasjoner ledet av forsvaret
eller under FN-/NATO-tjeneste, har rett til samfunnsintegrering og hjelp til å ha et verdig og mest
mulig normalt liv, dette kommer selvsagt i tillegg til mulige erstatninger den enkelte blir tilkjent.
Psykisk utviklingshemmedes livssituasjon må normaliseres ved å satse på en kombinasjon av
selvstendige leiligheter og bofellesskap med døgnkontinuerlig tilsyn for de med stort hjelpebehov.
Disse må også få tilrettelagte skole, aktivitets, trenings og ”jobb”-tilbud, I størst mulig utstrekning i
kombinasjon med de ordinære tilbudene, både innen skole og jobb. Men et lite behov for
institusjoner vil det alltid være, ogder hvor det er best for brukerne skal slike opprettes.
Adkomst og tilgang til offentlige bygninger og steder som normalt er åpne for allmennheten, må
tilrettelegges på best mulig måte for alle typer funksjonshemmede (universell utforming).
Demente ( Alzheimer) må kunne bære sporingsutstyr for deres egen sikkerhet.
Telemedisinprosjekter må videreføres og nye etableres, da dette vil redusere sykehuskøer og
liggetid for pasientene. Dette er avhengig av overføringskapasitet av data (se - Infrastruktur og …)
Medisinsk fagpersonell på sykehus og sykehjem, må i størst mulig grad fritas fra administrativt
(byråkratisk) arbeid.
Fastlegeordningen må evalueres, det må ikke være slik at leger kan på papiret ha en mengde
pasienter som de mottar betaling for uten at de aldri gir konsultasjoner til disse papir-pasientene.
BARNEVERNET.
Barnevernet må styrkes, institusjoner opprettes der det er nødvendig. Reglene skal være like over
hele landet og skal gjelde både for offentlige og private. Det skal ikke samles for mange» tunge
individer» på samme sted. Fosterhjem og nød-plasseringer skal etter egnethet for å utvise omsorg
hvor «sunt bondevett» er vel så avgjørende som pedagogikk, for å bli godtatt. Det må åpnes for noe
tvang og redusert frihet der det er nødvendig. Familietilknytning skal følges om ikke det er vektige
grunner for det motsatte.
Barnevernsnemndene gjeninnføres og velges blant de folkevalgte i kommunene, den skal ha et
overoppsyn med fagfolkene.
Det må lettes på taushetsplikten mellom barnehage- skole- sosialkontor- barnevern- og helseetaten.
Det er for å bedre samarbeidet til det beste for barna og ungdommene. I de tilfeller det er
hensiktsmessig for en persons utvikling bør det åpnes for omsorg fram til påbegynt utdannelse er
fullført, men ikke lenger enn ut året personen fyller 23 år.
23
BARNEHAGER.
Blått mener at alle barn må få utviklet et godt forhold til sine foreldre og familie. Gjennom
permisjonsordninger og omlegging av økonomien vil flere foreldre få bedre anledning til selv å ta
vare på sine barn. Behovet for barnehager vil da reduseres og de ansatte får bedre tid til hvert enkelt
barn. Blått mener også at de ansatte i barnehager plikter å lære barna korrekt språkbruk (uttale).
Investorer (i barnehager - skoler) må få lov til å dekke sine investeringer gjennom avkastninger.
Det bør utarbeides et tilbud for barnepass for de som jobber skift og natt.
MORAL OG ETIKK
Seksualdriften er av noen sett på som noe lite lekkert, selv om vi alle er et resultat av denne.
Enkelte har begrensede muligheter for å tilfredsstille sine seksuelle behov. For disse ville et tilbud
av kjøp av slike tjenester vært svært kjærkomment. Blått mener at prostitusjon legaliseres i
kontrollerte og regulerte former. Det vil også sikre ”tjenesteyternes” sikkerhet og økonomiske
status. Alle typer gateprostitusjon forbys, og både tilbyder og kunde gjøres like ansvarlige for
avtaler om ”utukt” som inngås i det offentlige rom. Begge parter kan bøtelegges og straffeforfølges.
Blått mener det må aldri eksperimenteres med kloning eller med gener med menneskelig biologisk
materiale.
Blått ser primært at adopsjon foretas der hvor det er barnløshet. Kravene til adopsjon bør senkes.
Det er urettferdig, at de som blir adoptert har ”garanti” på foreldrenes økonomi og ressurser, dette er
noe de barna som blir født på naturlig måte ikke har. Adopsjon til enslige eller homofile må ikke
innvilges uten at det er spesielt sterke grunner som taler for. Homoseksuelle forhold har en tendens
til oftere å gå i oppløsning og dette skaper ikke trygghet med tanke på barnets oppvekst.
Ved surrogati må den som skal fostre barnet ha biologisk tilknytning.
Blått mener at den seksuelle lavalder skal senkes til 15 år, slik som den er i våre naboland, men
samtidig gi alle opp til 18 år bedre beskyttelse mot uønsket seksuelt press, ved at en aldersforskjell
på 3 år eller mer mellom partene kan erklæres ulovlig fram til hvor den yngste er 18 år. Samtidig vil
Blått at det også skal være en 3 års grense nedover, slik at barn ned til jevnaldrende 12 år kan ha
frivillig seksuell ”lek”, uten samleie, med en inntil 3 år eldre ”lekekamerat”, uten at dette skal
rammes av lovverket.
SOSIAL OG FAMILIEPOLITIKK
Profittjag på livsnødvendigheter må forhindres!
Prisene på elektrisk strøm må settes til et nivå hvor produksjon, vedlikehold og investeringer
dekkes. Kraftleverandørene pålegges å oppgradere og vedlikeholde strømforsyningsnettet i alle ledd
slik at leveringsgrad og evne, alltid er oppimot optimalt. De komuner eller tidligere verkseiere, skal
kunne og har forkjøpsrett på å få kontroll på ”sine” kraftselskaper.
Barna må få lære Norsk språk og få kjennskap til Norsk samfunnskultur fra tidlig alder, derfor vil
Blått gi gratis allmenn barnehage/ barnepark for alle barn fra 2 – 6 års alder, dette vil styrke sosial
og språklig utvikling.
Pappa og mamma-permisjoner må kunne deles opp og brukes frem til barnet begynner i 2.ndre
klassetrinn. Dette gjerne i kombinasjon med ferier og andre permisjoner. Barnet har ikke særlig
utbytte av disse permisjonene hvis de utelukkende skal kunne tas mens barnet er baby. Derfor er det
kanskje en del som heller ville hatt et par måneder sammen med barnet når barnet er for eksempel 5
år, og da kanskje sammen med søsken. Dette vil gi familiene mer kontroll selv og anledning til å
bygge gode familierelasjoner.
Kommer det flere barn i perioden, økes ikke permisjonen men forlenges til yngste barn fyller 8 år.
Infantiliseringen (barnsliggjøring) av samfunnet, gjennom å gi barna oppdrager oppgaver ovenfor
sine foresatte må opphøre, dette er med å forrykke tillits- og ansvarsforholdet i familien.
24
Enslige må ofte betale det samme for forskjellige tjenester som par og familier, dette kan ofte virke
urimelig og det bør være en gjennomgang av slike kostnadspunkter som kan oppleves urimelige ut i
fra denne vurdering. Spesielt bør statlige, kommunale og andre offentlige gebyrer og avgifter
vurderes opp mot dette, men også slikt som fastavgift på strøm, TV-lisens (så lenge den finnes) o.a.
Privatkjøp over for eksempel Internett fra utlandet må få en økt nedre verdigrense for tollbehandling
og moms. Blått foreslår å øke denne til 1300 NOK (ca 160 EUR eller 215 USD). Tidsskrifter, bøker,
dataprogram, musikkmedia, film og bilde-media, skal være tollfritt.
Ellers så må Norske statsborgere behandles likt m.t.p innførsel av varer som i de andre landene i
Schengen-avtalen, dette må gjelde selv når/ hvis Norge velger å gå ut av Schengen-samarbeidet.
Det må åpnes for salg av øl klasse III og vin fra butikk, spesielt i de seler av landet som har liten
dekning av vinmonopol. Disse produktene er også knyttet til kultur, og ved å gjøre disse vanskelig
tilgjengelig reduseres også kulturtilbudet. Vinmonopolet bør få konkurranse fra private aktører,
spesielt i sentrale strøk og i områder med kort vei til naboland.
Tobakksavgiftene må ned på samme nivå som i våre naboland. Det må åpnes for opprettelse av
røykerom på restauranter og for serveringssteder /klubber som tillater røyking mot medlemskap.
Alle innbyggere i landet må ha en minimum sikkerhet som gjør at de ikke en dag, uforskyldt står på
bar bakke. Kredittvurderingsselskaper vurderer oss så kynisk at skulle vi tilfeldigvis havne i en
risikogruppe - aldersmessig eller inntektsmessig, kan det hende at vi verken får tegnet forsikring på
hus, innbo eller bil. Gjennom et nasjonalt forsikringspool skal derfor alle ha en forsikring som
dekker et minimumsbeløp for tap av; hus eller leilighet, ulykkesskade på person, eller nødvendige
eiendeler. Når ”alle” har behov for slike forsikringer blir det billigere og mer rettferdig når alle
betaler inn (via skatteseddelen) for administrasjon av en felles ordning.
En fast gravferdsstøtte som til en hver tid tilsvarer det en enkel begravelse koster innføres, med
behovsprøving, basert på den avdødes formue, dekkes direkte via begravelsesbyrå til utbetaler
(NAV), for de som bisettes og begraves i Norge.
Eutenasi.
Et hvert menneske eier sitt eget liv. Det blir helt feil at et annet menneske skal bestemme over en
annen persons liv. Vi mener at et hvert oppegående menneske skal kunne få selv bestemme sin
avgang fra jorden ved å skrive et testament. Det vil si at vi godkjenner muligheten til assistert hjelp
til å forlate livet. Dette gjelder alltid og uansett med unntak når en person er sucidal grunnet akutt
psykisk og eller fysisk tilstand. Er tilstanden kronisk og vedkommende ikke har utsikter til
forbedring, er det personens eget valg.
FORBRUKERPOLITIKK.
Norske forbrukere har ofte et noe begrenset utvalg i butikkene sammenlignet med forbrukere i
andre land. Det skyldes av at markedet styres av et fåtall kjeder. Blått ønsker at det igjen skal bli
mulig for den «lille kjøpmann» å drive virksomhet. Fiskeutsalg og slakteforretninger vil ha større
fagkunnskap enn ansatte i kjedebutikkene, derfor vil Blått stimulere til at flere slike blir etablert.
De nasjonale, regionale og lokale matkulturtradisjonene er viktig å hegne om, Blått kan ikke se at
det tjener noen at befolkningen i Norge skal tilpasse seg til alt det forskjellige som kommer, på
bekostning av egne tradisjoner og kultur.
”Samarbeidet” mellom kjedene, kan virke som karteller og svekker vareutvalget og reduserer
konkurransen mellom tilbyderne, noe som også har innvirkning og den enkeltes økonomi.
I Bhutan måles landets tilstand ikke i BNP, men i befolkningens LYKKE!
Det kan kanskje være et forbilde for å tenke till annerledes?
25
JORDBRUKSPOLITIKK.
Alle subsidier skal over tid fjernes, likeledes avgiftene slik at det blir (pluss, minus er null).
Jordbruket skal gjøres mere markedsrettet og fristilt slik at den enkelte selv bestemmer (basert på
markedet) hva som skal produseres (dyrkes).
Blått mener vi skal stimulere til økt selvforsyningsgrad. Den bør være minimum 75% Det
oppfordres til økt biodynamisk/ økologisk jordbruk. Kvalitet og energi innhold i de produserte
matvarer må oppfylle et minstekrav. Vi mener også at med dagens bevisste forbrukere skal
produsentene kunne selge direkte til forbruker. Næringsmiddelkontrollen tar stikkprøver. Besøkene
skal ikke varsles på forhånd og ikke skal det være faste tidspunkter.
Det Norske jordbruk må få større anledning til produktutvikling og markedsføring på nye markeder.
Vi ser for eksempel at Fenalår har blitt et ettertraktet produkt på kontinentet. Norsk matkultur har
sikkert flere produkter som kan få god mottakelse på også andre markeder. Så ved overproduksjon
i.h.h.t. tidligere omsetningsmønster, kan kanskje disse ressursene ha sine mottakere andre steder.
Norsk fe og husdyrraser skal beskyttes, det opprettes en genbank for å ivareta rasenes
overlevelsesmuligheter. Lokale meierier, ysterier og lignende som satser på nisjeprodukter fra slike
husdyr skal få hjelp og lemping på krav som stilles. Også for å ivareta historie, kultur og mangfold.
Økologiske kultur produkter fra slike husdyrraser skal kunne tilbys i lokale forretninger.
Pelsdyrfarmer skal kunne drive, men uten subsidier og underlegges kontroll av veterinær som
oppnevnes av staten, med kontroller som er uanmeldte og til varierende tider, det gjør at driverne
må hele tiden ha orden på driften.
Dyr på bås, i bur, i innhegninger skal ha skikkelig stell og foring og tilsyn av veterinær.
Slam fra kloakkanlegg må ikke brukes som jordforbedring i forbindelse med matproduksjon før at
innhold av giftstoffer og tungmetaller er under kravet. Frauing (gjødsel fra fjøs) tillates som før. Der
hvor det er luktplage anbefales forkompostering og avrenning.
Gjennom kloakken forsvinner mye av livsviktige mineraler og sporstoffer. For eksempel vil Fosfor
være et grunnstoff som i løpet av den kommende generasjon bli kritisk mangel på, om vi ikke
sørger for at dette returneres til matjorden, gjennom deponering og avrenninger. Fosforen går ut
med urin fra alle dyr og mennesker, vi overgjødsler havene med det og fjerner det fra jordsmonnet.
Flere land har innført bestemmelser og handlingsplaner, det må også vi gjøre!
FISKERI
Konsesjonene tildeles primært fiskere og lag som har tilknytning til kysten og dens tradisjoner.
Industrifiske har vist seg å ødelegge mye av yngel og oppvekstplasser for fisk.
Bearbeiding av fisk skal i hovedsak foregå i Norge, og så kortreist som mulig. Forutsatt at det er
konkurransemessig forsvarlig.
Fiskeoppdrett skal foregå på land. Avfallet deponeres som jordforbedring. Blir liggende til effekt av
medisinering er borte. Renset vann kjøres i sjøen. Når produksjonen foregår på land, blir det ikke
rømminger som skader villfisk-bestander. Uttak av marin biomasse til foring må reduseres, i stedet
bør avfall fra lokal fiskeindustri inngå som tilskudd i produksjon av for.
Fritidsfiskere skal kunne fiske til eget hushold.
Fisketurister skal fritt kunne utføre 15 kg. rensket fisk, samt ev. en trofe-fisk pr. pers.
Kongekrabben skal det være fri fangst av, dette gjelder også andre invasive slag.
Det forskes på utvidet utnyttelse av ressurser som tradisjonelt er lite utnyttet (LUR), dette må gjøres
med fokus på økologisk balanse, næringsinnhold og bærekraft. Noe av dette kan gå til eksport
foredlet eller til forproduksjon til oppdrettsfisk. Deponering av utnyttbar biomasse skal ikke foregå.
26
NÆRINGSLIV OG INDUSTRI
Skjemaveldet bør minimaliseres og samkjøres, mange verdifulle produktive timer forbrukes i utfylling av
skjemaer, som hver for seg kartlegger de samme faktorene. Faktorer som ofte er uvesentlige for små og
mellomstore bedrifter, eller øyensynlig hensiktsløse. Ved å redusere skjemaveldet, reduseres også behovet for
de som skal analysere og behandle dataene, dermed blir det mange ganger tap av verdifull tid. Ved forenkling
vil man spare på byråkratiet og spare samfunnet for offentlige utgifter.
Å starte virksomhet er en tung prosess, og det er mange fallgruver og utfordringer som skal overvinnes i
etableringsfasen. Vi ønsker å hjelpe gründere i gang, og vil at de i oppstartperioden skal ha en personinntekt
på minimum samme nivå som pensjonister inntil foretaket har en egen tilstrekkelig inntjening, men
maksimum 3 år.
Første driftsår, skal foretaket slippe helt å betale arbeidsgiveravgift og motta lettelser i momsregnskap.
Å betale skatter og avgifter før en virksomhet har et overskudd tilsvarende investerte midler for oppstart, må
betraktes som en subsidiering av staten og er svært lite hensiktsmessig, særlig under en tung etableringsfase.
Blått ønsker derfor at gi full skatte- og avgiftslette før overskudd lik innskudd kapital er nådd. Men, setter en
maksgrense for dette på NOK 500 000 pr. aksjeeier. Med for eksempel 3 aksjeeiere og 1,5 millioner i
aksjekapital og de når et overskudd tilsvarende dette etter for eksempel 2 års drift, fra da skal beskatningen
være som normal. Dette gir derimot ingen grense for innskutt aksekapital i et selskap, men fritaksgrensen er
NOK 500 000 pr. aksjeeier/ deltaker. Nedre grense på NOK 30 000 i aksjekapital blir da mer harmonerende.
Alt næringsliv som er bygget på nasjonale naturressurser må forbli under norsk og lokal kontroll.
Befolkningen må sies å være de virkelige eiere av all produksjon og distribusjon av energi og infrastruktur
og har betalt og vedlikeholdt dette, derfor er det uriktig å la Norske eller utenlandske private aktører ta
fortjenesten av dette.
Norske investeringer og fond i utlandet, må ikke støtte opp under virksomheter som er i konkurranse med
norske virksomheter og næringsinteresser. Usikre statlige oppkjøp i utlandet selges og midlene føres hjem for
å bidra i å løse landets egne utfordringer.
EØS og Schengen avtalene har påført Norge store ekstra omkostninger og mindre kontroll med Norsk
kapital, dette har gitt minimalt med økt fastland verdiskaping og disse avtalene må opphøre eller gjennomgå
en total endring. Inntil dette må Norge bruke sin vetorett mer aktivt, når dette har innvirkning for Norske
bedrifter og befolkning.
Norge må i stedet inngå vanlig handelsavtaler med EØS eller det enkelte EU-land, likedan med den
nordamerikanske handelsorganisasjonen NAFTA, og land overalt ellers i verden.
Utenlandsk eierskap i hjørnesteinsbedrifter må forsøkes begrenset til maksimum 40 %, og at Norske aktører,
ansatte og stat og kommune skal ha forkjøpsrett til aksjeposter når utenlandske investorer ønsker å selge.
Gass må kunne fremføres fra vår egen produksjon til norske næringsvirksomheter og boliger.
Driftsmidler til næring må få reduserte avgifter. For eksempel snøscooter til reindriftsnæringen. Likedan
drivstoff til slike må stilles på lik linje med avgiftsfri diesel.
Skatteinntektene fra en bedrift bør i større omfang tilfalle kommunen og fylket bedriften ligger i.
Næringslivet må gis tilnærmet like og forutsigbare kostnader uavhengig av hvor i landet den ligger.
Går bedriften konkurs i løpet av oppstarttiden eller de neste 3 år, vil initiativtaker/ gründer få 3 års sperretid
for slik støtte, men har full anledning til oppstart av ny virksomhet uten slik støtte.
Sykelønn og avbruddsordninger for næringsdrivende må bli forbedret, forskjellsbehandlingen mellom private
næringsdrivende og lønnsmottakere, på trygderettigheter og pensjon må ta slutt.
Vi setter stor pris på kompetanse og egnethet, uansett hvor i samfunnet den kommer til uttrykk. Derfor
er Vi prinsipielt i mot enhver form for kvotering. Kvotering må anses som diskriminerende både for
den som blir kvotert og den som blir forbigått på grunn av kvotering.
Svik begått av ledere eller ansatte mot bedrift eller arbeidsplass, straffes som grovt tyveri/ ran.
Delaktighet i svik eller korrupsjon likestilles med delaktighet i grovt tyveri/ ran.
Unndragelse av skatt eller avgift, likestilles med svik.
27
Nedleggelse eller avvikling av en bedrift skal ikke kunne skje, hvis bedriften i ett eller flere av de siste tre
årene har hatt overskudd, hvis bedriften fortsatt har driftsmidler til full eller redusert drift i ett år, hvis
bedriften tidligere også har hatt lignende svak periode som den mestret.
Er driftsmidler og egenkapital sterkt redusert, skal det før avvikling gjennomføres, forsøkes å skaffe ny
kapital, eller en overdragelse til andre eiere.
Ingen skal besitte mer enn seks styreverv i forretningsdrift, personer i privat sektor bør ikke ha
styreverv i offentlig sktor, på grunn av mulig interessekonflikt og rolleblanding. Statsråder,
satssekretærer, statsministre skal ha karantene mot å delta i private virksomheter i min. 24 mnd.
NATUREN OG OSS.
Blått innser at en bærekraftig utvikling må foregå på naturens vilkår. Derfor må hensyn til
bærekraftighet, miljø og økologi fremstå som absolutte krav. Tar vi ikke disse hensyn stjeler vi fra
våre etterkommere og uttømmer naturens ressurser.
Blått mener at allmannaretten skal opprettholdes og at reglene for telting i utmark må lempes på,
det må være mulig å tilbringe flere døgn på et sted. Tidsbegrensing tilpasses lokale forhold.
Nasjonalparkenes regelverk gjennomgås for eventuell endringer.
Jakt og fiskeretten forbeholdes norske borgere, Takstene økes for utlendinger og senkes for
nordmenn. Jaktlisens for storvilt får de som har avlagt norsk jegerprøve ikke eldre enn 2år
Se også om Fosfor - under Jordbrukspolitikk.
Blått mener at allmannaretten skal opprettholdes og at reglene for telting i utmark må lempes på,
det må være mulig å tilbringe flere døgn på et sted. Tidsbegrensing tilpasses lokale forhold.
Nasjonalparkenes regelverk gjennomgås for eventuell endringer.
Jakt og fiskeretten forbeholdes norske borgere, Takstene økes for utlendinger og senkes for
nordmenn. Jaktlisens får de som har avlagt norsk jegerprøve innen siste 2 år.
Blått ønsker å åpne opp for jakt med armbrøst, med tilstrekkelig anslagskraft, for bruk på
småviltjakt fra hare og oppover i størrelse, til rådyrbukk. Det er lov med slike jaktvåpen i flere
andre land, og det er mindre skadeskyting og like stor treffprosent med disse våpnene.
Biodynamisk og økologisk jord og hagebruk får bedrede vilkår.
Klimaet er konstant under endring, påvirket av utallige faktorer. Uavhengig av hvorvidt vår tids
miljøfrykt er berettiget eller ikke, mener Blått at «bedre føre var» prinsippet bør brukes.
Blått ønsker økt internasjonalt fokus og arbeid for ivaretakelse av klodens ressurser i tråd med Riokonvensjonen, gjennom varsomhet og ansvarlighet. Bevaring av mini og makro økosystemer, for å
opprettholde en naturlig balanse og overlevelsesmulighet for alt liv.
Blått, ønsker å forby bruk av alle persistente organiske miljøgifter (the dirty dozen) i Norge.
Menneskelig aktivitet spesielt innen jordbruk og dyrehold har bidratt til særegne habitat for
forskjellig liv, derfor må slikt tradisjonell bruk av naturen opprettholdes for å verne truede arter.
All virksomhet må miljøsikres, naturen skal brukes med respekt og varsomhet.
Utnyttelse av rene fornybare energikilder slik som vindkraft, bølgekraft, geotermikk, solenergi,
biogass og vannkraft må prioriteres i energiforskningen og få en betydelig andel av FoU-midler.
Kombinasjons kraftverk mellom vind og vannkraft, vind og diesel/ bioenergi o.s.v. må sees på som
muligheter for en høyere utnyttelse av kraften. En vindmølle kan om natten f.eks. pumpe vann opp i
basseng som slippes ut gjennom en generator, igjen på dagtid, når behovet for kraften er større.
Kjøretøy som brukes i utførelsen av offentlig tjenesteyting (den offentlige bilpark) skal så langt det
er mulig benytte energi som ikke bidrar til økte utslipp og forurensing. Her må det forskes og
stimulers til innenlands produktutvikling og produksjon.
28
Norge må ta vare på den utsatte del av faunaen, som utgjør en arv og natur rikdom. Dette gjelder
spesielt de større rovdyra, som for eksempel bjørn, ulv, jerv, fjellrev og gaupe. Disse må gis varig
beskyttelse, og det må opprettes naturlige egnede habitater for en bærekraftig og genetisk variert
bestand. Det må også overvåkes for forflyttninger og bestandsmessige endringer.
De ulike delene av kloden har ulik bærekraft og utnyttelses grad. Med tanke på etterkommende
slekter bør befolkningsmengden tilpasses naturens bæregrunnlag.
Lys og Laser reklame og show, tillates kun i forbindelse med konserter eller arrangementer. Lyd
nivåer (immisjonsverdier) målt i boliger fra trafikk, industri eller arrangementer skal ikke overgå 30
dB(A) etter kl. 18.00 til 08.00 og høyst i snitt være 40 dB(A) mellom kl. 08.00 og 18.00
Antenner og sendemaster for elektromagnetiske stråler og bølger, må plasseres slik at disse ikke
forstyrrer dyr og insekter. Bier, humler og andre bestøvende insekter bruker jordmagnetisme for å
navigere, når disses navigasjon forstyrres kan ikke insektene klare å bestøve plantene, noe som
reduserer og i verste fall gjør til at deler av matproduksjonen opphører.
Eksisterende skip og sjøgående fartøy gis, hvor det er lønnsomt, mulighet for ombygging til
gassdrift, som er bedre miljøsmessig. Nye skip bør bygges med mulighet for gassdrift som
utgangspunkt. Også hydrogengass og trygge biodrivstoffer må tas mer i bruk, og det må opprettes
bensinstasjoner som tilbyr dette.
KULTUR
Staten må ha alt ansvar for å ta vare på vår felles kultur, historie og arv. Alt som er eldre enn fra før
reformasjonen (1532) Skal staten vedlikeholde og forvalte. Nyere funn fram til 1900, slik som
bygninger m.v. skal fritt kunne disponeres av eier, under evt. forpliktende samarbeid med
riksantikvar, etter vurdering foretatt av riksantikvar og eller annen myndighet på dette området.
Alle privatpersoner som eier eiendom som er vernet, må kunne få drive museal forretning, ved å
stille ut og ha omvisning, og selge suvenirer.
Blått skal arbeide aktivt for at lokale utøvende kunstnere skal få anledning til å delta på de lokale og
regionale arrangementer, utstillinger som passer for den kunstformen.
Blått skal satse på at ungdom får tilbud om, og kan delta i kulturaktiviteter. Dette også som et
alternativt tilbud for ungdom på fritiden. Blått vil søke å finne løsninger for at ungdom med
forskjellige interesser og talenter skal få utvikle disse og få en positiv oppvekst.
Ungdomsklubber må få tilstrekkelige midler overført fra staten til å drive, ungdomsklubbene skal ha
et styre som velges av brukerne og de ansatte, for å velge hvilke tilbud som skal være tilgjengelige.
Det skal være rusfritt miljø i ungdomsklubbene, men alle ungdommer som ikke er ruset skal ha
adgang, hvis de ikke lager uro eller bråk.
For unge mennesker med interesse for motorsport skal et samarbeid mellom forskjellige
organisasjoner, Norges automobil forbund, Kongelig Norsk automobilforbund, Motorførernes
avholdsforbund o.a. forsøkes opprettet. Baner skal gjøres tilgjengelige for kjøring av forskjellige
motoriserte kjøretøy.
For eldre så vil vi, hvis det er tilstrekkelig interesse og grunnlag for det, søke å aktivisere alle godt
voksne i formidling og videreføring av tradisjonell kultur og historie, men også gi de eldre egne
gode underholdningstilbud tilpasset deres ståsted og interesser.
Allmenn kulturlov er et begrep som kan virke som om kultur er beregnet for et fåtall eller elite.
Derfor vil Blått heller si at kultur er allemannseie uavhengig av hvem eller hva du er.
En slik lov må og skal garantere for en individuell frihet til selv å bestemme din kultur tilknytting
og eventuell deltagelse i kulturelle aktiviteter.
I bunn og grunn er jo alt vi mennesker foretar oss kulturelt betinget, og en kulturlov som legger
begrensninger der vil være diskriminerende.
29
Alt som kan defineres som kultur skal og må beskyttes som det, alt fra utøvende kunstnerisk arbeide
til personlig valg av kulturelt ståsted.
Blått ønsker å innføre at 1 % av statsbudsjettet skal gå til kultur, samtidig vil vi forsøke å redusere
noe av de byråkratiske kostnadene slik at mer i realiteten kommer kulturen til gode.
Blått mener at alt som er kommersielt, uansett må i utgangspunktet selv være økonomisk
bærekraftig, men samtidig ser vi at dette ikke er så helt enkelt for en del kunst og kultur former.
Men, at staten skal blande seg inn å gi tilskudd til for eksempel noen filmer og andre ikke, ser vi på
som en statsforvaltning av kulturen og kan nesten sammenlignes med den Sovjet-kommunistiske
eller nazistiske kulturformidlingen.
Derfor bør alle stilles likt, fra forventet oppslutning og interesse, vanlige kostnads og lønnsomhets
kriterier, helt uavhengig av kunstner eller kunstform. Og gis tilskudd og støtte etter dette!
Blått ser ikke hvorfor enkelte idretter og aktiviteter kan være tillatte i andre land, men ikke i Norge. Derfor
vil vi at bl.a. profesjonell boksing må tillates også i Norge.
Vi trenger ikke mer barnepike nå, den Norske mann og kvinne er voksne og vil bestemme selv!
For Norge, kjempers fødeland
For Norge, kjempers fødeland,
vi denne skål vil tømme,
og når vi først få blod på tann,
vi søtt om frihet drømme.
Dog våkne vi vel opp engang
og bryte lenker, bånd og tvang;
for Norge, kjempers fødeland,
vi denne skål uttømme!
Hver tapper helt, blant klipper født,
vi drikke vil til ære;
hver ærlig norsk, som lenker brøt,
skal evig elsket være!
Den vrede livvakts våpenbrak
forklarer trolig nordmanns sag.
Hver ærlig norsk, blant klipper født,
vi, drikke nå til ære!
En skål for deg, min kjekke venn!
og for de norske piker!
og har du en, så skål for den,
og skam få den som sviker!
Ja skam få den som elsker tvang
og hater piker, vin og sang
En skål for deg, min kjekke venn,
og for de norske piker!
Og nok en skål for Norges fjell,
for klipper, sne og bakker!
Hør Dovres ekko roper «hell!»
før skålen tre gang takker.
Ja, tre gang tre skal alle fjell
for Norges sønner rope hell!
ennå en skål for deg mit fjell,
for klipper, sne og bakker!
Johan Nordahl Bruun,
30 1771
INNMELDING
Jeg ………………………………….…...…..……..…. født……..….….…....søker om medlemskap i Blått
Adr.:…………………………………………Postnr:……………. Sted:…………………..………………
e-post.:……….………………………………….…………. Tlf/mob.:……….……………………………
Jeg vil være; vanlig medlem 
300,- /år
Husstandsmedlem 
Pensjonist/ student-medlem 
200,- /år
100,- /år
Faktura tilsendes etter mottak av innmelding
Jeg er Norsk statsborger 
/
Jeg er statsborger i :…………..………………………….……………….
Jeg er ikke medlem i noe parti
 / Jeg er medlem i :……...…………...………………….…………….
Jeg kan eventuelt tenke meg å stille til valg for Blått i:……..….…………………fylke:………...…..…....
(Kommune)
Jeg er mest interessert i:……………………………………………………………………………………...………………..
Jeg kan hjelpe Blått innen:……………………...…………………………………………………………….………………
Annet:………………………………………………………………………………………………………………………..
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
STØTTE TIL PARTIET BLÅTT
Vi er takknemlige for all støtte – smått og stort!
Bruk konto:
PayPal:
[email protected]
Arbeidet for et mer rettferdig og modernisert samfunn koster både innsats og penger.
Innsatsen står vi gjerne for, men vi setter stor pris på hver eneste krone vi får til dekning
av publisering, trykking, port, papir m.v.
Så hvis Du sender noen kroner, vil vi bare si:
HJERTELIG TAKK!
Fra hele styret i BLÅTT
31
Noen sitater:
”Norge er et nesten fritt land” ukjent
"Norge er et fritt land befolket av ufrie mennesker". Henrik Ibsen
”For å forandre noe, ikke sloss for å forandre den eksisterende modellen –
skap en ny modell og gjør den gamle avleggs”.
R. Buckminster Fuller
”Det sanne demokrati er det som tillater hvert individ å yte sitt beste i livet”. Louis Pasteur
"Lite vett og mye makt er det som nesten alltid har styrt verden".
L. J. Guez de Balzac
"Fornuftens grunnsetninger er de som stemmer overens med naturen”. Thomas Aquinas
”Frihet er den kilde hvorfra all mening og alle verdier oppstår”.
Org.nr.: 995 468 980
Konto:
Tel.: 930 80 120 / 906 60 230
www.blaatt.no
[email protected]
32
Simone de Beauvoir