Jonas Fjeld-serien 5
Den gylne pest
Øvre Richter Frich
© 2016 Dr. Spruce Books
Ny norsk utgave
Originalens tittel:
Den gyldne pest - En moderne alkemistroman
Utgitt første gang i 1913 av Narvesens Kioskkompani
Ny oppdatert utgave utgitt av Dr. Spruce Books 2016
Tekstbearbeidelse: Torill Greftegreff og Dr. Spruce Books
Forside illustrasjon: © 2016 Harald Damsleth / BONO - Restaurert
versjon © 2016 - Dr. Spruce Books
Forside design: © 2016 - Dr. Spruce Books Design Dep.
Bokdesign: Dr. Spruce Books Design Dep.
Alle Dr. Spruce Books utgivelser vil være tilgjengelige både som
paperback og i elektroniske utgaver. Se www.drsprucebooks.no for mer
informasjon.
ISBN (Norsk utgave):
EPUB: 978-82-93242-79-6
Copyright © 2016 Dr. Spruce Books
FRA FORLAGET
I 1911, da Øvre Richter Frich kom med De knyttede næver, var man
midt i en medierevolusjon. Ny teknikk hadde revolusjonert bokbransjen
og muliggjorde masseproduksjon av billige bøker på en helt ny måte.
Pulp (papirmasse) litteraturen eller kiosklitteraturen som den ble kalt i
Norge, bredte om seg og var en umiddelbar suksess. Denne formen for
underholdningslitteratur ga nye muligheter. Serieutgivelser hadde vært
vanlig lenge, – mange kjente forfattere ga ut historiene sine i stykker og
biter, i blader og aviser. Nå eksploderte markedet med bokserier, som ble
utgitt i et forrykende tempo og distribuert gjennom kiosker og andre mer
folkelige utsalgssteder.
Bokserier krevde profesjonelle skribenter som kunne levere i ekspress.
Det er derfor ikke unaturlig at journalister som Sven Elvestad og Øvre
Richter Frich hev seg på denne trenden. De var jo vant til å skrive i full
fart og levere på autopilot. Dessuten hadde de god samfunnsinnsikt og
ikke minst: god fantasi!
Både Elvestad og Frich fikk enorm suksess med sine moderne
romanfigurer. Og ble konger av dette nye formatet.
Vi kan se klare paralleller til denne utviklingen i dag. Billige og
lettdistribuerte e-bøker samt nye lesemedier som smarttelefoner og
lesebrett, gjør noe med folks lesevaner. Det åpner også for nye måter å
fortelle historier på samt eksperimentering av alle slag.
Vi kan si at billige og globalt lettdistribuerte e-bøker er vår tids pulp en slag ny-pulp.
En ting er sikkert - da som nå – det er innholdet som teller. Det er den
gode fortellingen som fenger. Og som selger og blir ikonisk, slik Øvre
Richter Frichs pulphelt Jonas Fjeld ble.
I Dr. Spruce Books serieforlag liker vi både det gamle og det nye, men
fremfor alt den gode fortellingen.
Vi ønsker derfor å ta med det beste av klassisk norsk serielitteratur inn i
en ny digital tid.
Det er derfor vi med glede pusser opp, formaterer og utgir Øvre Richter
Frichs Jonas Fjeld-serie i en splitter ny digital utgave. Dette er en bit
norsk litteraturhistorie som mangler sidestykke.
Hva har vi gjort med teksten?
ØRF skrev i sin tid et muntlig og lite konservativt bokspråk - et språk
som passet for den oppsøkende journalisten som han var. Språket hans
var visuelt og rett på sak (handling).
Vi har ikke ønsket å endre stiltonen og det språklige drivet som preger
teksten, men mener en del av de gammelmodige stavemåtene og noen av
ordstillingene kommer i veien for opplevelsen av fortellingen når vi leser
dette i dag. Vi har derfor tilpasset rettskrivingen, enkelte formuleringer
og noen fremmedord til vår egen tids språkbruk. Vi har f.eks byttet
ut læge med lege, nu med nå, våben med våpen, osv. Det samme gjelder
noen få enkeltord hvor vi har byttet ut et gammelt og uforståelig, med et
som alle forstår i dag.
Noen steder filosoferer helten eller i beste røverromanstil, forfatteren
selv. Her har vi sett det som viktig at stiltonen er blitt beholdt, derfor
står formuleringene stort sett som i originalen.
Dr. Spruce Books "Jonas Fjeld redaksjon" har bestått av norskfaglig
rådgiver Torill Greftegreff og prosjektleder Christian G. Falch, samt blitt
til med bidrag fra flere eksterne konsulenter, blant andre ØRF-biograf
Christopher Hals Gylseth. Han har også skrevet etterord til denne
utgivelsen.
Alt i alt er forandringene ment å være diskret og hjelpe leseopplevelsen
anno 2017. Vi håper resultatet faller i smak!
God lesing!
Christian G. Falch
Forlegger - Dr. Spruce Books
HER HAR VI SAMLET LITT NYTTIG OG UNYTTIG INFO
OM FIGUREN JONAS FJELD:
http://www.drsprucebooks.com/jonas-fjeld-en-oversikt/
OG MER INFORMASJON OM JONAS FJELD-SERIEN FINNES
HER:
http://www.drsprucebooks.com/jonas-fjeld-serien/
DEN GYLNE PEST
EN DOKTORDISPUTAS
Den høye, bleke mannen som stod på kateteret i universitetets nye sal og
stirret utover den store forsamlingen, liknet nærmest et fugleskremsel.
Øynene var store, utstående og minnet om visdommens fugl, de
smale skuldrene var skakke og bøyde seg fremover over det elendige
brystet, og nesen stirret haukaktig frem mellom de innskrumpne kinnene
i skjeve vinkler.
Ja – han var i sannhet en mann med mange legemsfeil, den nye
doktoren. Og han tok seg ikke ut slik som han lente seg over kateteret
og uten ærbødighet lyttet til opponentenes innvendinger mot hans
berømte eller beryktede avhandling om elementene og de radioaktive
strålene.
Luften var ladd med elektrisitet. Tonen var sterk og krigersk og det
dirret en hissig og hånlig understrøm av vitenskapelig indignasjon under
opponentenes ord. Man følte tydelig at den heslige ynglingen som
kjempet for sin doktorgrad hadde alle imot seg, og at han hadde rørt
sammen et vitenskapelig brygg som falt de fleste tungt for brystet.
Det var riktignok stor anerkjennelse. Men den lød nokså tvungent.
Ord som kolossal viten, klar fremstilling, dristige og originale
synspunkter, ble hurtig avløst av de spydigste stikkpiller. Det var som
den vanlige overbærenheten var druknet i en bitter antipati. Alle midler
ble anvendt for å slå den unge tenkers dristige hypoteser over ende. Man
la til og med vekt på trykkfeil – ja, de ærverdige herrer av den eneste
saliggjørende kjemiske tro forsøkte også å dolke doktoranden med
dårlige publikumsvitser. Det gikk lenge briljant.
Den unge mannen på kateteret svarte til å begynne med kort og klart,
men med en viss doven likegladhet som syntes å irritere både
opponentene og publikum. Men etter at 2. opponent hadde hatt ordet og
med klingende veltalenhet hadde behaget seg med sin vakre stemme i
over en time, skjedde det i et omslag.
Det gikk et rykk gjennom forsamlingen da doktoranden for annen
gang tok ordet og med en skarp og skjærende røst lot all ærbødighet,
høyaktelse og respekt fare. Det var som om det lille fugleansiktet
plutselig forsvant til fordel for to øyne som skinte med en fosforaktig
glans og en bred usoignert munn som strømmet over av hån og forakt.
Han var ikke mer den ærbødige håpefulle som logrende tok imot de
stryk han fikk. Hans ord falt som et pileregn over fiendens leir. Og de
ramte med kunnskapens og logikkens sikre sikte. Han sparte ingen og
ingenting. Det var ikke mer en ung 25-årig naturforsker som fikk sin
vitenskapelige konfirmasjon. Rollene syntes med en gang byttet om.
Den bleke mannen der oppe på kateteret var læreren som tok hele sitt
auditorium i ørene og refset det for dets kunnskapsløshet.
Den store forsamlingen satt naglet av denne forferdelige veltalenhet
som hugde og flenset i sine motstanderes argumenter og spiddet hver
dumhet og tåpelighet på det grusomste. De så til slutt bare to
fosforiserende glugger som syntes å stirre ut over hodene inn i en annen
verden, langt utenfor den jevne borgerlige vitens grenser.
Det ble en lang, dyster stillhet etter hans lange polemiske tale. Ingen
syntes mer å ha noen lyst til å våge en turnering med denne åndens
florettfekter som var like beredt til parade som angrep. De ordinære
opponentene trakk på skuldrene og viste en overlegen likegyldighet som
ikke syntes overdrevent ekte.
En høy, blond mann i de ytterste rekkene reiste seg. Det var en av
byens mest kjente kjemikere.
- Det er en avdeling i doktorandens avhandling som har interessert
meg, sa han med høy klar stemme. - Det er kapitlet om elementenes
undergang. Det finnes i dette avsnittet overordentlig skarpsindige
bemerkninger om metallenes praktiske syntese. Forfatteren har ikke i
foreliggende avhandling, som etter min mening betegner en epoke i
kjemisk forskning, trukket konsekvensene av sine påstander. De hører
kanskje heller ikke inn under avhandlingens ramme. Men det ville
sikkert interessere forsamlingen å høre litt om doktorandens forhold til
enkelte av disse syntesene – og da i første rekke til den moderne alkymi.
Det ble en forventningsfull stillhet i den store sal.
Den unge mann på kateteret svarte ikke med en gang. Han var
plutselig blitt alvorlig. Det onde, hånlige smilet som vansiret ansiktet
forsvant.
- Jeg mener saken er klar, begynte han i en rolig, doserende tone som
dannet en sterk kontrast til hans hissige og lidenskapelige
argumentasjon. - Den dag er sikkert ikke fjern, da det i kjemiske
laboratorier vil bli laget gull på kunstig måte. Som jeg har påpekt,
finnes det neppe noe av de såkalte elementer som er udelelig. Man
kjenner allerede flere grunnstoffer som er sammensatte. Og hvert år vil,
på dette området, bringe nye oppdagelser. I professor Mendeljevs
naturlige system finnes som kjent i første gruppe litium og kobber som
henholdsvis har så helt forskjellige atomvekter som 7 og 64. Ved lord
Ramsays epokegjørende eksperimenter har det vist seg at kobber ved
spaltning kan frembringe litium. Foruten disse metallene finnes det i
samme gruppe to andre. Det er natrium og gull. Hvem vet om det ikke i
en nær fremtid vil bli funnet en metode til å spalte store mengder
natrium til små mengder gull, likesom radium er spaltet til helium og
kobber til litium? Våre nasjonaløkonomer burde merke seg dette, og
bankene skulle ikke føle seg for trygge på verdien av gullet som slumrer
i deres store panserhvelv. For den dag kommer nok, da alkymien med
gavmild hånd strør gullet og gullets forbannelse ut over verden.
Han brøt plutselig av som en som allerede har sagt for meget, gjorde
et klosset bukk utover forsamlingen og trådte langsomt ned fra kateteret.
Tilhørerne strømmet ut. Man hadde hastverk. Det var som om den
lyse salens festlige farger i dag hadde mistet sin glans. Det hvilte en
underlig stemning over alle – en følelse av ubehag og frykt for noe som
skulle komme: Et ukjent mysterium, en heksedans over verden. Og den