Den gylne pest
Jonas Fjeld-serien 5 Den gylne pest Øvre Richter Frich © 2016 Dr. Spruce Books Ny norsk utgave Originalens tittel: Den gyldne pest - En moderne alkemistroman Utgitt første gang i 1913 av Narvesens Kioskkompani Ny oppdatert utgave utgitt av Dr. Spruce Books 2016 Tekstbearbeidelse: Torill Greftegreff og Dr. Spruce Books Forside illustrasjon: © 2016 Harald Damsleth / BONO - Restaurert versjon © 2016 - Dr. Spruce Books Forside design: © 2016 - Dr. Spruce Books Design Dep. Bokdesign: Dr. Spruce Books Design Dep. Alle Dr. Spruce Books utgivelser vil være tilgjengelige både som paperback og i elektroniske utgaver. Se www.drsprucebooks.no for mer informasjon. ISBN (Norsk utgave): EPUB: 978-82-93242-79-6 Copyright © 2016 Dr. Spruce Books FRA FORLAGET I 1911, da Øvre Richter Frich kom med De knyttede næver, var man midt i en medierevolusjon. Ny teknikk hadde revolusjonert bokbransjen og muliggjorde masseproduksjon av billige bøker på en helt ny måte. Pulp (papirmasse) litteraturen eller kiosklitteraturen som den ble kalt i Norge, bredte om seg og var en umiddelbar suksess. Denne formen for underholdningslitteratur ga nye muligheter. Serieutgivelser hadde vært vanlig lenge, – mange kjente forfattere ga ut historiene sine i stykker og biter, i blader og aviser. Nå eksploderte markedet med bokserier, som ble utgitt i et forrykende tempo og distribuert gjennom kiosker og andre mer folkelige utsalgssteder. Bokserier krevde profesjonelle skribenter som kunne levere i ekspress. Det er derfor ikke unaturlig at journalister som Sven Elvestad og Øvre Richter Frich hev seg på denne trenden. De var jo vant til å skrive i full fart og levere på autopilot. Dessuten hadde de god samfunnsinnsikt og ikke minst: god fantasi! Både Elvestad og Frich fikk enorm suksess med sine moderne romanfigurer. Og ble konger av dette nye formatet. Vi kan se klare paralleller til denne utviklingen i dag. Billige og lettdistribuerte e-bøker samt nye lesemedier som smarttelefoner og lesebrett, gjør noe med folks lesevaner. Det åpner også for nye måter å fortelle historier på samt eksperimentering av alle slag. Vi kan si at billige og globalt lettdistribuerte e-bøker er vår tids pulp en slag ny-pulp. En ting er sikkert - da som nå – det er innholdet som teller. Det er den gode fortellingen som fenger. Og som selger og blir ikonisk, slik Øvre Richter Frichs pulphelt Jonas Fjeld ble. I Dr. Spruce Books serieforlag liker vi både det gamle og det nye, men fremfor alt den gode fortellingen. Vi ønsker derfor å ta med det beste av klassisk norsk serielitteratur inn i en ny digital tid. Det er derfor vi med glede pusser opp, formaterer og utgir Øvre Richter Frichs Jonas Fjeld-serie i en splitter ny digital utgave. Dette er en bit norsk litteraturhistorie som mangler sidestykke. Hva har vi gjort med teksten? ØRF skrev i sin tid et muntlig og lite konservativt bokspråk - et språk som passet for den oppsøkende journalisten som han var. Språket hans var visuelt og rett på sak (handling). Vi har ikke ønsket å endre stiltonen og det språklige drivet som preger teksten, men mener en del av de gammelmodige stavemåtene og noen av ordstillingene kommer i veien for opplevelsen av fortellingen når vi leser dette i dag. Vi har derfor tilpasset rettskrivingen, enkelte formuleringer og noen fremmedord til vår egen tids språkbruk. Vi har f.eks byttet ut læge med lege, nu med nå, våben med våpen, osv. Det samme gjelder noen få enkeltord hvor vi har byttet ut et gammelt og uforståelig, med et som alle forstår i dag. Noen steder filosoferer helten eller i beste røverromanstil, forfatteren selv. Her har vi sett det som viktig at stiltonen er blitt beholdt, derfor står formuleringene stort sett som i originalen. Dr. Spruce Books "Jonas Fjeld redaksjon" har bestått av norskfaglig rådgiver Torill Greftegreff og prosjektleder Christian G. Falch, samt blitt til med bidrag fra flere eksterne konsulenter, blant andre ØRF-biograf Christopher Hals Gylseth. Han har også skrevet etterord til denne utgivelsen. Alt i alt er forandringene ment å være diskret og hjelpe leseopplevelsen anno 2017. Vi håper resultatet faller i smak! God lesing! Christian G. Falch Forlegger - Dr. Spruce Books HER HAR VI SAMLET LITT NYTTIG OG UNYTTIG INFO OM FIGUREN JONAS FJELD: http://www.drsprucebooks.com/jonas-fjeld-en-oversikt/ OG MER INFORMASJON OM JONAS FJELD-SERIEN FINNES HER: http://www.drsprucebooks.com/jonas-fjeld-serien/ DEN GYLNE PEST EN DOKTORDISPUTAS Den høye, bleke mannen som stod på kateteret i universitetets nye sal og stirret utover den store forsamlingen, liknet nærmest et fugleskremsel. Øynene var store, utstående og minnet om visdommens fugl, de smale skuldrene var skakke og bøyde seg fremover over det elendige brystet, og nesen stirret haukaktig frem mellom de innskrumpne kinnene i skjeve vinkler. Ja – han var i sannhet en mann med mange legemsfeil, den nye doktoren. Og han tok seg ikke ut slik som han lente seg over kateteret og uten ærbødighet lyttet til opponentenes innvendinger mot hans berømte eller beryktede avhandling om elementene og de radioaktive strålene. Luften var ladd med elektrisitet. Tonen var sterk og krigersk og det dirret en hissig og hånlig understrøm av vitenskapelig indignasjon under opponentenes ord. Man følte tydelig at den heslige ynglingen som kjempet for sin doktorgrad hadde alle imot seg, og at han hadde rørt sammen et vitenskapelig brygg som falt de fleste tungt for brystet. Det var riktignok stor anerkjennelse. Men den lød nokså tvungent. Ord som kolossal viten, klar fremstilling, dristige og originale synspunkter, ble hurtig avløst av de spydigste stikkpiller. Det var som den vanlige overbærenheten var druknet i en bitter antipati. Alle midler ble anvendt for å slå den unge tenkers dristige hypoteser over ende. Man la til og med vekt på trykkfeil – ja, de ærverdige herrer av den eneste saliggjørende kjemiske tro forsøkte også å dolke doktoranden med dårlige publikumsvitser. Det gikk lenge briljant. Den unge mannen på kateteret svarte til å begynne med kort og klart, men med en viss doven likegladhet som syntes å irritere både opponentene og publikum. Men etter at 2. opponent hadde hatt ordet og med klingende veltalenhet hadde behaget seg med sin vakre stemme i over en time, skjedde det i et omslag. Det gikk et rykk gjennom forsamlingen da doktoranden for annen gang tok ordet og med en skarp og skjærende røst lot all ærbødighet, høyaktelse og respekt fare. Det var som om det lille fugleansiktet plutselig forsvant til fordel for to øyne som skinte med en fosforaktig glans og en bred usoignert munn som strømmet over av hån og forakt. Han var ikke mer den ærbødige håpefulle som logrende tok imot de stryk han fikk. Hans ord falt som et pileregn over fiendens leir. Og de ramte med kunnskapens og logikkens sikre sikte. Han sparte ingen og ingenting. Det var ikke mer en ung 25-årig naturforsker som fikk sin vitenskapelige konfirmasjon. Rollene syntes med en gang byttet om. Den bleke mannen der oppe på kateteret var læreren som tok hele sitt auditorium i ørene og refset det for dets kunnskapsløshet. Den store forsamlingen satt naglet av denne forferdelige veltalenhet som hugde og flenset i sine motstanderes argumenter og spiddet hver dumhet og tåpelighet på det grusomste. De så til slutt bare to fosforiserende glugger som syntes å stirre ut over hodene inn i en annen verden, langt utenfor den jevne borgerlige vitens grenser. Det ble en lang, dyster stillhet etter hans lange polemiske tale. Ingen syntes mer å ha noen lyst til å våge en turnering med denne åndens florettfekter som var like beredt til parade som angrep. De ordinære opponentene trakk på skuldrene og viste en overlegen likegyldighet som ikke syntes overdrevent ekte. En høy, blond mann i de ytterste rekkene reiste seg. Det var en av byens mest kjente kjemikere. - Det er en avdeling i doktorandens avhandling som har interessert meg, sa han med høy klar stemme. - Det er kapitlet om elementenes undergang. Det finnes i dette avsnittet overordentlig skarpsindige bemerkninger om metallenes praktiske syntese. Forfatteren har ikke i foreliggende avhandling, som etter min mening betegner en epoke i kjemisk forskning, trukket konsekvensene av sine påstander. De hører kanskje heller ikke inn under avhandlingens ramme. Men det ville sikkert interessere forsamlingen å høre litt om doktorandens forhold til enkelte av disse syntesene – og da i første rekke til den moderne alkymi. Det ble en forventningsfull stillhet i den store sal. Den unge mann på kateteret svarte ikke med en gang. Han var plutselig blitt alvorlig. Det onde, hånlige smilet som vansiret ansiktet forsvant. - Jeg mener saken er klar, begynte han i en rolig, doserende tone som dannet en sterk kontrast til hans hissige og lidenskapelige argumentasjon. - Den dag er sikkert ikke fjern, da det i kjemiske laboratorier vil bli laget gull på kunstig måte. Som jeg har påpekt, finnes det neppe noe av de såkalte elementer som er udelelig. Man kjenner allerede flere grunnstoffer som er sammensatte. Og hvert år vil, på dette området, bringe nye oppdagelser. I professor Mendeljevs naturlige system finnes som kjent i første gruppe litium og kobber som henholdsvis har så helt forskjellige atomvekter som 7 og 64. Ved lord Ramsays epokegjørende eksperimenter har det vist seg at kobber ved spaltning kan frembringe litium. Foruten disse metallene finnes det i samme gruppe to andre. Det er natrium og gull. Hvem vet om det ikke i en nær fremtid vil bli funnet en metode til å spalte store mengder natrium til små mengder gull, likesom radium er spaltet til helium og kobber til litium? Våre nasjonaløkonomer burde merke seg dette, og bankene skulle ikke føle seg for trygge på verdien av gullet som slumrer i deres store panserhvelv. For den dag kommer nok, da alkymien med gavmild hånd strør gullet og gullets forbannelse ut over verden. Han brøt plutselig av som en som allerede har sagt for meget, gjorde et klosset bukk utover forsamlingen og trådte langsomt ned fra kateteret. Tilhørerne strømmet ut. Man hadde hastverk. Det var som om den lyse salens festlige farger i dag hadde mistet sin glans. Det hvilte en underlig stemning over alle – en følelse av ubehag og frykt for noe som skulle komme: Et ukjent mysterium, en heksedans over verden. Og den
© Copyright 2024