Arbeiderhistorien på tivoli
FREDAG 3. MARS 2017 28 Arbeiderhistorien på ti Det har skjedd noe alvorlig positivt når arbeidernes og krigsalvorets fremste kunstner, Reidar Aulie, og det psykiske tungsinnets billedkunstner, Terje Bergstad, fremstår i nytt lys. Bli med på tivoli! Innrøm det først som sist: Du trodde heller ikke at det fantes noe hyggelig og moro ved Reidar Aulies kunst. Han er kunstneren som malte krigens gru. Hans mest kjente maleri, «9. april 1940» er bildet av den enkle lastebilen med en kiste på lasteplanet, svøpt i et norsk flagg. Det ikoniske maleriet skildrer krigens alvor med enkle midler. Det henter motstandskampen og hjemmefrontens modige menn og kvinner ut fra de dype skogene og skjenker dem den hederen de fortjener. Men – sett i ettertid – gjøres det med hevet pekefinger: Bildet har den effekt på oss at det minner om hvor heldige vi er, vi som lever videre og som ikke ble ett av krigens mange ofre. Vi som har vokst opp i etterkrigstidens gloriaoverstrømmende lykkeland skal for alltid huske dem som ofret seg for at vi skulle få leve i frihet. Slik har i hvert fall jeg tenkt, født mer enn ti år etter krigens slutt som jeg er. Men så får jeg altså tilsendt en pressemelding og noen bilder – og voilà – plutselig er min oppfatning snudd på hodet. Reidar Aulie var også en mann for de festlige anledninger. For der, i det begrensede materialet Telemarksgalleriet sendte meg før utstillingsåpningen lørdag, er det et lystig motiv fra et tivoli. Da jeg spør etter mer ser jeg at flere av de andre bildene ikke er så gale de heller. Det er ikke det at jeg var uvitende om disse maleriene, men det er noe med det bildet som fester seg når distansen blir stor. Uheldigvis er det stereotypiene som blir sittende. Dem er det viktig å rokke ved. Reidar Aulie (1904–1977) var tendenskunstner og krigsskildrer. Men han var først og fremst arbeiderklassens maler. Kunsten hans ble stemplet som «entartet» under andre verdenskrig. Etter krigen malte han det store veggmaleriet over «Arbeiderbevegelsens historie» (1950) i Oslo Rådhus. Aulies andre hovedverk, «Tendens» fra 1931, skildrer en arbeiderdemonstrasjon med alle elementer som hører til. En mer konsentrert fremstilling av kampen for verdige forhold på det harde 30-tallet kan du vanskelig tenke deg. I en tid da nynazistene begynner å organisere seg på nytt og klasseperspektivet blir bekjempet av sterke krefter i inn- og utland, er denne historien viktig å ta med seg. At vi kan se på den med nye øyne er vesentlig for å finne kunnskap og inspirasjon til å ta kampen videre. Aulie er tett knyttet til arbeiderbevegelsen, og «Tendens» er lånt inn til utstillingen i Telemarksgalleriet fra Arbeiderpartiet. Flere av maleriene hører til i AOFs kunstsamling, som til daglig er deponert i Norsk Industriarbeidermuseum (på Rjukan) og Telemarksgalleriet (på Notodden). Det morsomme er at Aulies krigs- og arbeiderbilder må sees i sammenheng med «Tivoli» fra 1935. Det er malt i samme stil som «Tendens», begge maleriene er fulle av folk, og begge har store formater. Det at Aulie også interesserte seg for arbeidsfolkets fritid og forlystelser bidrar til å danne et mer komplekst og komplett bilde av kunstneren, tiden og bevegelsen. Med tivoliskildringen fremstår disse tingene mer fasettert enn den kampklisjeen vi vanligvis ser for oss når vi tenker på 1930-tallets harde klassesamfunn. At Reidar Aulie settes sammen med Terje Bergstad (1938–2014) har flere grunner. Begge var kommunister, begge knyttes tett til arbeiderbevegelsen, og Bergstad ble regnet som Aulies fremste elev på Kunstakademiet. Bergstads bilder preges av menneskefigurer med bøyde hoder, et trekk som gjerne tolkes som et uttrykk for arbeiderklassens harde kår. Dermed har Bergstad fått stempelet som den som skildrer arbeiderklassens negative sider, og som en psykiatrisk pasient som brukte kunsten som terapi. Til tross for en lysende karrierestart fikk han psykiske problemer etter at faren ble sparket fra jobben på Mustad fabrikker fordi han var kommunist og fagpolitisk aktiv. Det fine med denne utstillingen, slik det skisseres i tekstmaterialet som følger utstillingen, er at begge kunstnere sees med nye øyne. De senere årene har vi sett en rekke eksempler på utstillinger som går i rette med den rådende historieskrivingen og ser på kunsthistorien med nye øyne. De nærmeste eksemplene i tid er Nasjonalmuseets «Stille revolt» om den ukjente, norske konseptkunsten, og utstillingen om den nærmest totalt glemte Sidsel Paaske, som lukket sist helg. På Notodden er det Telemarksgalleriets kurator Susanne Grina Lange som snur lesingen av Terje Bergstads bilder på hodet. I stedet for å se Bergstad som et traumatisert og misforstått kunstnergeni som var outsideren som gikk utenom tidens trender, ser hun ham som en samfunnskritisk og politisk kunstner. Hun sammenligner ham med Kjartan Slettemark, som også er kjent både for sine psykiske problemer og for sin politiske kunst. Men hans borderlinediagnose blir ikke brukt til å redusere betydningen av hans politiske kunst. Derfor skriver hun om Terje Bergstads kunst at den bør forstås som «Slettemark, ikke Dikemark». Hun mener at politisk tendens bør erstatte personlig traume, og at det er denne konteksten som bør bli stående som forståelsesrammen vi ser Terje Bergstads kunstnerskap i. Dermed plasserer hun Terje Bergstad ved siden av Reidar Aulie, som hans likemann. Og dermed utvider Lange vår kunnskap og føyer nye alen til vår forståelse av kunsten og historien. LARS ELTON Kunstkritiker KUNST [email protected] FREDAG 3. MARS 2017 29 ivoli «Tendens» fra 1931 er Reidar Aulies hovedverk fra mellomkrigstiden. FOTO: ARBEIDERPARTIET/TELEMARKSGALLERIET Reidar Aulie er tett knyttet til arbeiderbevegelsen på 1930-tallet og skildringen av den andre verdenskrigs gru. Med dette som bakgrunn fremstår «Tivoli» fra 1935 som et annerledes maleri som åpner en ny dør til forståelsen av Aulies kunstnerskap. FOTO: KODE KUNSTMUSEENE I BERGEN/NICOLAI TANGENS SAMLING/TELEMARKSGALLERIET SØNDAG 5. MARS KL. 14.00 FOREDRAG NAMIBIA Folkemord, unnskyldning og oppreisning Historiker Peter Katjavivi Språk: Engelsk Med bilder som «Fra Ullevål Hospital, Angst» (Ca. 1980) er Terje Bergstad først og fremst blitt lest som en tungsinnets kunstner tynget av psykiske problemer. Utstillingen i Telemarksgalleriet gir ham ny status og peker på alternative forståelsesrammer. FOTO: TELEMARKSGALLERIET SLEEPLESS BEAUTY 11. M A RS – 6. M A I / H OV E DS CE N E N Er hun søvnløs eller lys våken? Nasjonalballetten i fire nyskapte verk av Ingun Bjørnsgaard Melissa Hough Hege Haagenrud Ina Christel Johannessen Operaorkestret og Nasjonalballetten OPER AEN.NO Foto: Erik Berg Huk Aveny 56 Buss nr. 30 - Gratis parkering Strømming: www.hlsenteret.no
© Copyright 2024