FREDAG 3. MARS 2017
28
Arbeiderhistorien på ti
Det har skjedd noe
alvorlig positivt når
arbeidernes og krigsalvorets fremste
kunstner, Reidar Aulie,
og det psykiske tungsinnets billedkunstner,
Terje Bergstad, fremstår i nytt lys. Bli med
på tivoli!
Innrøm det først som sist: Du
trodde heller ikke at det fantes
noe hyggelig og moro ved Reidar
Aulies kunst. Han er kunstneren
som malte krigens gru. Hans
mest kjente maleri, «9. april
1940» er bildet av den enkle lastebilen med en kiste på lasteplanet, svøpt i et norsk flagg.
Det ikoniske maleriet skildrer
krigens alvor med enkle midler.
Det henter motstandskampen
og hjemmefrontens modige
menn og kvinner ut fra de dype
skogene og skjenker dem den
hederen de fortjener. Men – sett
i ettertid – gjøres det med hevet
pekefinger: Bildet har den effekt
på oss at det minner om hvor
heldige vi er, vi som lever videre
og som ikke ble ett av krigens
mange ofre. Vi som har vokst
opp i etterkrigstidens gloriaoverstrømmende lykkeland skal
for alltid huske dem som ofret
seg for at vi skulle få leve i frihet.
Slik har i hvert fall jeg tenkt,
født mer enn ti år etter krigens
slutt som jeg er. Men så får jeg
altså tilsendt en pressemelding
og noen bilder – og voilà – plutselig er min oppfatning snudd på
hodet. Reidar Aulie var også en
mann for de festlige anledninger. For der, i det begrensede
materialet Telemarksgalleriet
sendte meg før utstillingsåpningen lørdag, er det et lystig
motiv fra et tivoli. Da jeg spør
etter mer ser jeg at flere av de
andre bildene ikke er så gale de
heller. Det er ikke det at jeg var
uvitende om disse maleriene,
men det er noe med det bildet
som fester seg når distansen blir
stor. Uheldigvis er det stereotypiene som blir sittende. Dem er
det viktig å rokke ved.
Reidar Aulie (1904–1977) var
tendenskunstner og krigsskildrer. Men han var først og
fremst arbeiderklassens maler.
Kunsten hans ble stemplet som
«entartet» under andre verdenskrig. Etter krigen malte han
det store veggmaleriet over
«Arbeiderbevegelsens historie»
(1950) i Oslo Rådhus. Aulies
andre hovedverk, «Tendens» fra
1931, skildrer en arbeiderdemonstrasjon med alle elementer
som hører til. En mer konsentrert fremstilling av kampen for
verdige forhold på det harde
30-tallet kan du vanskelig tenke
deg. I en tid da nynazistene
begynner å organisere seg på
nytt og klasseperspektivet blir
bekjempet av sterke krefter i
inn- og utland, er denne historien viktig å ta med seg. At vi
kan se på den med nye øyne er
vesentlig for å finne kunnskap
og inspirasjon til å ta kampen
videre.
Aulie er tett knyttet til arbeiderbevegelsen, og «Tendens» er
lånt inn til utstillingen i
Telemarksgalleriet
fra
Arbeiderpartiet. Flere av maleriene hører til i AOFs kunstsamling, som til daglig er deponert
i
Norsk
Industriarbeidermuseum (på
Rjukan) og Telemarksgalleriet
(på Notodden). Det morsomme
er at Aulies krigs- og arbeiderbilder må sees i sammenheng
med «Tivoli» fra 1935. Det er
malt i samme stil som
«Tendens», begge maleriene er
fulle av folk, og begge har store
formater. Det at Aulie også
interesserte seg for arbeidsfolkets fritid og forlystelser bidrar
til å danne et mer komplekst og
komplett bilde av kunstneren,
tiden og bevegelsen. Med tivoliskildringen fremstår disse tingene mer fasettert enn den
kampklisjeen vi vanligvis ser
for oss når vi tenker på
1930-tallets harde klassesamfunn.
At Reidar Aulie settes sammen
med Terje Bergstad (1938–2014)
har flere grunner. Begge var
kommunister, begge knyttes
tett til arbeiderbevegelsen, og
Bergstad ble regnet som Aulies
fremste
elev
på
Kunstakademiet. Bergstads
bilder preges av menneskefigurer med bøyde hoder, et trekk
som gjerne tolkes som et
uttrykk for arbeiderklassens
harde kår. Dermed har Bergstad
fått stempelet som den som
skildrer arbeiderklassens negative sider, og som en psykiatrisk
pasient som brukte kunsten
som terapi. Til tross for en
lysende karrierestart fikk han
psykiske problemer etter at
faren ble sparket fra jobben på
Mustad fabrikker fordi han var
kommunist og fagpolitisk aktiv.
Det fine med denne utstillingen, slik det skisseres i tekstmaterialet som følger utstillingen, er at begge kunstnere
sees med nye øyne. De senere
årene har vi sett en rekke
eksempler på utstillinger som
går i rette med den rådende historieskrivingen og ser på kunsthistorien med nye øyne. De nærmeste eksemplene i tid er
Nasjonalmuseets «Stille revolt»
om den ukjente, norske konseptkunsten, og utstillingen om den
nærmest totalt glemte Sidsel
Paaske, som lukket sist helg.
På
Notodden
er
det
Telemarksgalleriets kurator
Susanne Grina Lange som snur
lesingen av Terje Bergstads
bilder på hodet. I stedet for å
se Bergstad som et traumatisert og misforstått kunstnergeni som var outsideren som
gikk utenom tidens trender, ser
hun ham som en samfunnskritisk og politisk kunstner. Hun
sammenligner
ham
med
Kjartan Slettemark, som også
er kjent både for sine psykiske
problemer og for sin politiske
kunst. Men hans borderlinediagnose blir ikke brukt til å
redusere betydningen av hans
politiske kunst. Derfor skriver
hun om Terje Bergstads kunst
at den bør forstås som
«Slettemark, ikke Dikemark».
Hun mener at politisk tendens
bør erstatte personlig traume,
og at det er denne konteksten
som bør bli stående som forståelsesrammen vi ser Terje
Bergstads kunstnerskap i.
Dermed plasserer hun Terje
Bergstad ved siden av Reidar
Aulie, som hans likemann. Og
dermed utvider Lange vår
kunnskap og føyer nye alen til
vår forståelse av kunsten og
historien.
LARS
ELTON
Kunstkritiker
KUNST
[email protected]
FREDAG 3. MARS 2017
29
ivoli
«Tendens» fra 1931 er Reidar Aulies hovedverk fra mellomkrigstiden.
FOTO: ARBEIDERPARTIET/TELEMARKSGALLERIET
Reidar Aulie er tett knyttet til arbeiderbevegelsen på 1930-tallet
og skildringen av den andre verdenskrigs gru. Med dette som
bakgrunn fremstår «Tivoli» fra 1935 som et annerledes maleri
som åpner en ny dør til forståelsen av Aulies kunstnerskap.
FOTO: KODE KUNSTMUSEENE I BERGEN/NICOLAI
TANGENS SAMLING/TELEMARKSGALLERIET
SØNDAG 5. MARS KL. 14.00
FOREDRAG
NAMIBIA
Folkemord, unnskyldning og oppreisning
Historiker
Peter Katjavivi
Språk: Engelsk
Med bilder som «Fra Ullevål Hospital, Angst» (Ca. 1980) er Terje
Bergstad først og fremst blitt lest som en tungsinnets kunstner tynget
av psykiske problemer. Utstillingen i Telemarksgalleriet gir ham ny
status og peker på alternative forståelsesrammer.
FOTO: TELEMARKSGALLERIET
SLEEPLESS
BEAUTY
11. M A RS – 6. M A I / H OV E DS CE N E N
Er hun søvnløs eller lys våken?
Nasjonalballetten i fire nyskapte verk av
Ingun Bjørnsgaard
Melissa Hough
Hege Haagenrud
Ina Christel Johannessen
Operaorkestret og Nasjonalballetten
OPER AEN.NO
Foto: Erik Berg
Huk Aveny 56
Buss nr. 30 - Gratis parkering
Strømming: www.hlsenteret.no