Marin forsøpling
«ingen kan gjøre alt men alle kan gjøre litt»
Det har skjedd noe
Marin forsøpling og friluftsmeldingen
Meld. St. 18 (2015-2016) Friluftsliv.
«Natur som kilde til helse og livskvalitet»
Marin forsøpling
Friluftsmeldingen
Friluftslivet har mange meninger som
spriker i mange retninger
Per Bortens staurmetafor passer bra
26 punkter felles innspill vår nøkkel til
påvirkning
Meld. St. 18 (2015-2016) Friluftsliv.
Natur som kilde til helse og livskvalitet
Meldingen understreker at marin forsøpling er et økende
problem men kommer med ingen tiltaksforslag
Skjærgårdstjenesten bredt omtalt, men bare foreslått
utvidet innenfor eksisterende områder
Meld. St. 18 (2015-2016) Friluftsliv.
Natur som kilde til helse og livskvalitet
Vedtak 26
Stortinget ber regjeringen arbeide for en utvidelse
av Skjærgårdstjenesten der det er lokale initiativ og
en forpliktende lokal medfinansiering.
Meld. St. 18 (2015-2016) Friluftsliv.
Natur som kilde til helse og livskvalitet
Vedtak 27
Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan arbeidet
med tiltak mot marin forsøpling kan styrkes.
Det forutsettes at frivillige og lokale initiativ som
Hold Norge Rent og Skjærgårdstjenesten tas med i
vurderingen.
Friluftsmeldingen er viktig
Men
- Alle som bokstavelig talt ser problemet er viktig
- sannhetsvitner
- historiene deres særdeles viktige
- Hold Norge Rent og deres venner bidrar sammen med
oss til historien
Hva gjør vi sentralt?
Vi jobber sammen med andre og Hold Norge Rent
Hovedmål
A) Forebygge forsøpling
B) Engasjere offentlig, privat og frivillig sektor i arbeidet mot forsøpling
C) Mobilisere frivillige til opprydding av herreløst avfall
D) Levere kunnskap om forsøpling
Disse historiene er viktige
Viktig å støtte lokale initiativ
Borgermedvirkning, samfunns og miljøbevissthet
Få støtte fra en tredje part – dvs verdifastsetting av andre
Økonomi avfall dvs plast som ressurs
Gullklypa 2017
Men hva skjer – noen steder
Men hva skjer?
Marin forsøpling på hjemmebane
Det anslås at over 34 000 tonn avfall dumpes i norsk økonomisk sone i
Nordsjøen hvert år, ifølge tall fra Kystverket, Sjøfartsdirektoratet og Fiskeri- og
kystdepartementet.
Av dette synker 70 prosent (ute av øye, ute av sinn)
15 prosent flyter i overflaten
15 prosent skylles opp på land.
Og frem mot 2030 tror forskerne at dumping av avfall vil øke med 70 prosent.
Kilde;WWF
Marin forsøpling
Noe av det som er viktig fremover
Informasjon og kunnskap
Registrering
Strandryddedagen 6.mai
Synliggjøre skjærgårdstjenestens bidrag
Stortingspolitikere på tur på Møre gull verd og andre opplegg
Det eksisterer en politisk vilje, men den må utvikles
Engasjement – det er mange prisverdige initiativ, men også mange løse
kanoner
Skape et felles prosjekt?
Vår verden
«Miljøengasjement skapes ved tilgang til kyst og tilgang til
hele kysten ved gode turveier som er viktig»
Christine Sagen Helgø, ordfører i Stavanger på Hold Norge Rent konferansen
Løsningen?
Motto:
Store problemer kan ha små løsninger
ex two minutter strandrydding
#2minutebeachclean
Meldingens motto:
Helse, rikdom og glede
rommes i det ene ordet:
Friluftsliv
Mikkjel Fønhus (1894–1973)
Takk for
oppmerksomheten
Også friluftsliv – takk for oppmerksomheten
Takk for
oppmerksomheten
Marin forsøpling
I følge Eunomia ender 94 % av plasten som dumpes i havet, på havbunnen, og på verdensbasis anslås det at havbunnen
gjennomsnittlig er dekket med 70 kg avfall per kvadratkilometer. Til sammenlikning har Havforskningsinstituttet gjort
observasjoner som indikerer at havbunnen utenfor Norge gjennomsnittlig er dekket av 200 kg avfall per
kvadratkilometer.
Knappe 1 % av plastforsøplingen flyter på havoverflaten eller i vannsøylen, og globalt er konsentrasjonen
gjennomsnittlig 1 kg per kvadratkilometer. Konsentrasjonen øker betydelig i havstrømsvirvelområdene (gyrene), og
gyren nord i Stillehavet har høyest konsentrasjon med hele 18 kg per kvadratkilometer.
Langs kysten er konsentrasjonen av forsøpling mye høyere og langt mer tilgjengelig. Eunomia estimerer at det
gjennomsnittlig er hele 2 tonn marint avfall per kvadratkilometer kystlinje på verdensbasis. Samtidig er dette avfallet i
kontinuerlig bevegelse både ute på havet og mellom havet og land.
Regelmessig og kontinuerlig strandrydding er derfor et meget effektivt tiltak både for å fjerne avfall før det havner i
havet og for å plukke opp avfall før det føres tilbake ut på havet. Jo oftere det ryddes, jo mer marint avfall vil fanges
opp.
-