Marin forsøpling – hva gjør vi?
Marin forsøpling «ingen kan gjøre alt men alle kan gjøre litt» Det har skjedd noe Marin forsøpling og friluftsmeldingen Meld. St. 18 (2015-2016) Friluftsliv. «Natur som kilde til helse og livskvalitet» Marin forsøpling Friluftsmeldingen Friluftslivet har mange meninger som spriker i mange retninger Per Bortens staurmetafor passer bra 26 punkter felles innspill vår nøkkel til påvirkning Meld. St. 18 (2015-2016) Friluftsliv. Natur som kilde til helse og livskvalitet Meldingen understreker at marin forsøpling er et økende problem men kommer med ingen tiltaksforslag Skjærgårdstjenesten bredt omtalt, men bare foreslått utvidet innenfor eksisterende områder Meld. St. 18 (2015-2016) Friluftsliv. Natur som kilde til helse og livskvalitet Vedtak 26 Stortinget ber regjeringen arbeide for en utvidelse av Skjærgårdstjenesten der det er lokale initiativ og en forpliktende lokal medfinansiering. Meld. St. 18 (2015-2016) Friluftsliv. Natur som kilde til helse og livskvalitet Vedtak 27 Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan arbeidet med tiltak mot marin forsøpling kan styrkes. Det forutsettes at frivillige og lokale initiativ som Hold Norge Rent og Skjærgårdstjenesten tas med i vurderingen. Friluftsmeldingen er viktig Men - Alle som bokstavelig talt ser problemet er viktig - sannhetsvitner - historiene deres særdeles viktige - Hold Norge Rent og deres venner bidrar sammen med oss til historien Hva gjør vi sentralt? Vi jobber sammen med andre og Hold Norge Rent Hovedmål A) Forebygge forsøpling B) Engasjere offentlig, privat og frivillig sektor i arbeidet mot forsøpling C) Mobilisere frivillige til opprydding av herreløst avfall D) Levere kunnskap om forsøpling Disse historiene er viktige Viktig å støtte lokale initiativ Borgermedvirkning, samfunns og miljøbevissthet Få støtte fra en tredje part – dvs verdifastsetting av andre Økonomi avfall dvs plast som ressurs Gullklypa 2017 Men hva skjer – noen steder Men hva skjer? Marin forsøpling på hjemmebane Det anslås at over 34 000 tonn avfall dumpes i norsk økonomisk sone i Nordsjøen hvert år, ifølge tall fra Kystverket, Sjøfartsdirektoratet og Fiskeri- og kystdepartementet. Av dette synker 70 prosent (ute av øye, ute av sinn) 15 prosent flyter i overflaten 15 prosent skylles opp på land. Og frem mot 2030 tror forskerne at dumping av avfall vil øke med 70 prosent. Kilde;WWF Marin forsøpling Noe av det som er viktig fremover Informasjon og kunnskap Registrering Strandryddedagen 6.mai Synliggjøre skjærgårdstjenestens bidrag Stortingspolitikere på tur på Møre gull verd og andre opplegg Det eksisterer en politisk vilje, men den må utvikles Engasjement – det er mange prisverdige initiativ, men også mange løse kanoner Skape et felles prosjekt? Vår verden «Miljøengasjement skapes ved tilgang til kyst og tilgang til hele kysten ved gode turveier som er viktig» Christine Sagen Helgø, ordfører i Stavanger på Hold Norge Rent konferansen Løsningen? Motto: Store problemer kan ha små løsninger ex two minutter strandrydding #2minutebeachclean Meldingens motto: Helse, rikdom og glede rommes i det ene ordet: Friluftsliv Mikkjel Fønhus (1894–1973) Takk for oppmerksomheten Også friluftsliv – takk for oppmerksomheten Takk for oppmerksomheten Marin forsøpling I følge Eunomia ender 94 % av plasten som dumpes i havet, på havbunnen, og på verdensbasis anslås det at havbunnen gjennomsnittlig er dekket med 70 kg avfall per kvadratkilometer. Til sammenlikning har Havforskningsinstituttet gjort observasjoner som indikerer at havbunnen utenfor Norge gjennomsnittlig er dekket av 200 kg avfall per kvadratkilometer. Knappe 1 % av plastforsøplingen flyter på havoverflaten eller i vannsøylen, og globalt er konsentrasjonen gjennomsnittlig 1 kg per kvadratkilometer. Konsentrasjonen øker betydelig i havstrømsvirvelområdene (gyrene), og gyren nord i Stillehavet har høyest konsentrasjon med hele 18 kg per kvadratkilometer. Langs kysten er konsentrasjonen av forsøpling mye høyere og langt mer tilgjengelig. Eunomia estimerer at det gjennomsnittlig er hele 2 tonn marint avfall per kvadratkilometer kystlinje på verdensbasis. Samtidig er dette avfallet i kontinuerlig bevegelse både ute på havet og mellom havet og land. Regelmessig og kontinuerlig strandrydding er derfor et meget effektivt tiltak både for å fjerne avfall før det havner i havet og for å plukke opp avfall før det føres tilbake ut på havet. Jo oftere det ryddes, jo mer marint avfall vil fanges opp. -
© Copyright 2024