1. No category

Innhold:
1. Regjeringens manifest mot mobbing 2011 – 2014
2. Definisjon – hva er mobbing
3. § 9a
4. Mål for Nardo skole
5. Respekt
6. Standarder
7. Trivselslederne
8. Forebyggende tiltak mot mobbing
9. Saksgang/tiltak knyttet til Opplæringslovens § 9a
10. Konsekvenser dersom mobbing ikke opphører
11. Vedlegg
a. Registreringsskjema mobbing
b. Kvalitetssikringsskjema
c. Mobberingen (Olweus)
d. Mobbingens psykologi
1. Fra Regjeringens manifest mot mobbing 2011-2014
“Alle barn og unge har rett til et oppvekst- og læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn og unge har rett til utvikling, medvirkning, ikkediskriminering, omsorg, beskyttelse og selvrealisering. Mobbing svekker disse
rettighetene.”
Vårt mål er at:
Alle barn og unge skal ha et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med
nulltoleranse for mobbing.”
2. Hva er mobbing
Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ”ondsinnet” atferd fra en eller
flere rettet mot noen som har vanskelig for å forsvare seg.
Systematisk utestenging eller gjentatt erting på en ubehagelig måte er også
mobbing
På denne bakgrunn kan vi si at det er 3 viktige kjennetegn på mobbing:
Trakasseringen er ondsinnet og rammende
Den pågår over tid
Det er ubalanse i styrkeforholdet, både fysisk og psykisk
Det er viktig å understreke at opplevelsen av mobbing er subjektiv.
Definisjonsretten ligger hos den som føler seg utsatt for mobbing.
3. Hva sier lovverket om mobbing
Opplæringslovens kapittel 9a handler om elevenes læringsmiljø. I kap. 9a-1 står det
at…”alle elevar i grunnskolen og vidergåande skolar har rett til eit godt fysisk og
psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.”
Det betyr at ingen former for trakassering og mobbing skal tolereres. I følge
opplæringslovens | 9a-3 har både ansatte og ledelse ansvar for at krenkelser og
mobbing opphører raskt.
4. Mål for Nardo skole
Et godt psykososialt miljø og et godt læringsmiljø forebygger mobbing.
Personalet på Nardo skole og i Sfo, foreldre og elever vil sammen arbeide for å
utvikle og opprettholde et mobbefritt miljø, et miljø fritt for krenkende atferd.
De voksne skal ha en tydelig nulltoleranse mot mobbing.
Enhver som er utsatt for mobbing har rett til å bli hørt.
Vi skal:
drive et aktivt forebyggende arbeid
ha rutiner som avdekker om mobbing foregår
følge opp mobbeoffer og mobber
skal sikre et godt samarbeid med foreldrene
ha klare rutiner for å sikre god dokumentasjon
Økt eksponering for og bruk av internett og mobiltelefon blant barn og unge har gitt
nye kanaler for mobbing. I dag er derfor mye av mobbingen mer skjult enn tidligere.
Det er viktig at vi som voksne er observante og følger med slik at denne type
mobbing blir tatt tak i.
5. Respektprogrammet
Nardo skoles deltakelse i Respektprogrammet skal hjelpe skolen til å utvikle og
realisere sitt potensiale for et godt læringsmiljø.
Den som merker respekt fra andre får næring til trivsel, vekst og omsorg for andre.
Dette gjelder for eleven som får respekt fra læreren og de andre elevene, og for
læreren som opplever respekt fra sine kolleger og fra elevene. Grunnprinsippet
respekt gir logiske føringer for skoleledelse, for ledelse av elevene og for samarbeid
med kolleger og foresatte. For elevene kommer respekt til syne gjennom positiv og
ikke negativ atferd. Det prinsipielle virkemidlet er gjensidig respekt og målrettet
samarbeid mellom ledelsen og de ansatte på skolen.
Autoritativt lederskap skal praktiseres av alle ansatte. Det vil si at alle skal møtes
med respekt, alle skal vise omsorg for elevene og stille krav ut fra innarbeidede
normer for atferd. Dette er en voksenrolle som har en kombinasjon av omsorg
og myndighet. En slik autoritativ tilnærming til lærernes arbeid krever at
lærerne opptrer som ledere i klasserommet samtidig som de utvikler gode
relasjoner til den enkelte elev slik at de er i posisjon til å korrigere elevatferd
kontinuerlig.
Positiv atferd
Eleven er inkluderende og omsorgsfull overfor medelevene. Overfor læreren er
eleven hensynsfull og hjelpsom. Eleven viser respekt ved å gjøre sitt beste i
skolearbeidet og ved å ta vare på materiell, skolesaker og bygninger. Ved å sette en
tydelig standard og ved å støtte og oppmuntre, stimulerer læreren til disse
hovedmålene. Negativ atferd bryter ned. Oppmuntring og anerkjennelse av det
positive er en viktig, men ikke tilstrekkelig motkraft.
Negativ atferd
Mobbing, mangel på konsentrasjon, disiplinproblem, vold, skulk, rasisme og negativ
gjengdannelse er atferd som skal forebygges og reduseres gjennom arbeid med
Respektprogrammet. Positiv atferd skal roses, negativ atferd må irettesettes når den
går over grensen for det akseptable.
6. Standarder
Vi legger vekt på tydelige standarder som gjelder alle på Nardo skole:
Inne:
God start – velkommen – alle elever skal bli møtt på en vennlig måte
Faste rutiner for oppstart og avslutning av dagen
Stompakø (stille forflytning)
Alle stopper de som løper inne
Alle møter presis
Ute:
Det er alltid en voksen ute før barna kommer ut.
Dette gjelder både SFO, små- og mellomtrinn.
Alle voksne bruker vest
Alle fordeler seg på uteområdet
Alle bidrar til at barna er i aktivitet
Alle hjelper og støtter trivselslederne
Alle har ”aktive øyne”, følger med så ingen barn er utenfor i lek og aktiviteter
Språkbruk:
Gi ros til positiv språkbruk. (ta elevene i å si noe bra!)
Alle elever skal snakke hyggelig til hverandre.
Elever skal svare hyggelig når medelever og voksne snakker til dem.
Voksne skal ikke godta at enkeltelever kommer med negative kommentarer i
kroken.
Vær ekstra oppmerksom på kommentarer i gymsalen.
Elevplakat språkbruk:
Jeg skal snakke hyggelig til mine medelever og de voksne på skolen.
Jeg skal svare hyggelig når medelever snakker til meg
Jeg kommenterer ikke det andre sier eller gjør i kroken.
Jeg roser mine medelever.
STOPP – regelen:
STOPP-regelen må overholdes av alle. Når du føler deg truet, vis håndflaten
og si STOPP- da har de andre plikt til å stoppe. Det er ikke lov å tulle med
regelen.
7. Trivselslederne:
Nardo skole benytter trivselsprogrammet Trivselsleder. Dette er et program for økt
lek og mer trygghet i friminuttene, der 4.-7.-klassingene velger andre elever som
trivselsledere. Hovedmålet med programmet er å tilby alle skolens elever flere og
mer varierte aktiviteter i friminuttene, slik at både 1. klassinger og 7. klassinger, gutter
og jenter, finner mer spennende å gjøre. Det er skolens håp og overbevisning at når
friminuttene blir morsommere og mer meningsfylt, vil skoledagen som helhet
oppleves som mer lystbetont. Vårt mål er at alle elever skal glede seg til å gå på
skolen – hver dag.
Skolegården og friminuttene er i følge mobbeforskere (Olweus, Roland m. fl.)
dessverre hovedarenaen for mobbing. Selv om trivselsprogrammet kun er ment å
skulle supplere skolenes gjeldende opplegg mot mobbing, er håpet at et mer
innholdsrikt friminutt også vil få mobbere på andre tanker.
8. Forebyggende tiltak mot mobbing
Forebygging handler om kvaliteten på alt faglig og sosialt læringsarbeid ved skolen.
Under synliggjøres tiltak som først og fremst har et psykososialt innhold.
Hva
Skolens handlingsplan for
mobbing blir gjort kjent for
personalet, elevene og
foresatte.
Skolens aktivitetsplan skal
inneholde
trivselsfremmende
aktiviteter.
Trinnregler for godt
trinnmiljø. Alle trinn kjenner
til og bruker STOPP
regelen. Mobberingen blir
gjennomgått på alle trinn
(se vedlegg).
Elevundersøkelsen
gjennomføres på 5., 6., 7.
trinn.
Resultatet av
elevundersøkelsen og tiltak
drøftes med elever,
foreldre og Brukerråd.
Trivselsundersøkelser på
1. – 4.trinn.
Vi bruker
kartleggingsvertøyet
sosiogram
Det skal gjennomføres
trinnmøter på alle trinn.
Elevråd skoleres om
mobbing. 2.-7. trinn deltar
på elevråd. Skolen deltar
på Lerkendalseminaret.
Samlingsstund med kultur
og trivselsfremmende
aktiviteter.
Skolen har en egen
venneuke med fokus på
mobbefri skole.
Foreldrekontakter
arrangerer trinnaktiviteter.
Når
Høst
Høst og vår
Hver høst
Ansvar
Ledelsen på skolen
Lærere på trinnet
Lærerne og elevene på
trinnet
Rektor og inspektør
Lærerne på trinnet
Elevene
Februar/mars
Rektor og fagleder
Lærerne på trinnet
Etter gjennomføring av
oppsummering
Rektor og fagleder
Lærere på trinnet
Februar/mars
Rektor og fagleder
Lærerne på trinnet
Lærere på trinn
Høst
Jevnlige trinnmøter.
Elevråd hver 14. dag
Lærerne på trinnet
Elevrådsrepresentanter
Kontaktlærer for elevråd
Hver andre uke
Rektor
Kulturansvarlig
Elever og lærere på det
trinnet som har ansvar (går
på skift).
Ledelsen
Lærerne på trinnet
Elevråd og elevrådsleder
Foreldrekontaktene
Januar
Høst og vår
1.-4. trinn har vennegrupper.
Plan for treff settes opp
I forkant av hver foreldrekonferanse på trinn
gjennomføres elevsamtale
med fokus på sosial og
faglig utvikling. Dette står i
plan for kvalitetssikring.
Gjennomgang av skolens
respektregler og standard
beskrivelser inne og ute.
Det er nok voksne ute i
friminuttene, med gul
respektvest.
Trivselslederne organiserer
leik ute.
Elevmiljøet på trinnet og
skal være en agenda på
foreldremøtet. Det skal
også informere om
elevenes og foreldres
rettigheter knyttet til
Opplæringsloven § 9a og
handlingsplan mot
mobbing.
Foreldre skal få
informasjon om
kommunens og skolens
ordensreglement.
Høst og vår
Foreldrekontakter
Foreldre
Lærerne på trinnet er
behjelpelig med
organisering
Lærerne på trinnet
Skolestart
Personalet og elever
Hver dag
Lærerne på trinnet
Fire dager i uken
Trivselsleder
Høst eller vår
Lærerne på trinnet
Foreldrekontaktene
Rektor
Høst
Lærerne på trinnet
Ledelse ved skolen
9. Saksgang og tiltak knyttet til mobbing eller andre forhold knyttet
til
Opplæringsloven § 9a
Hver mobbesak skal arkiveres med dokumentasjon på hendelsesforløp,
oppfølgingsplan, referat fra telefonsamtaler med foreldre, møtereferater etc.
Saksgang
Ansvar
Den i skolen eller SFO som får kunnskap eller mistanke om at Personalet/Innleid
en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, skal
personell/ Andre
snarest undersøke saken og varsle skoleledelsen og dersom
tilknyttet skolen
det er nødvendig og mulig, selv gripe direkte inn
Foreldre/foresatte
(handlingsplikten, jfr. §9 a-3 2. ledd i opplæringsloven)
Skolens ledelse
Hvis foreldre eller elever oppdager mobbing eller erting, tar de
kontakt med skolen.
Skolen fyller ut skjema og undersøker saken:
1. Registreringsskjema
2. Kvalitetssikringsskjema
Rektor innkaller til møte, drøfter saken og informerer om
saksgang.
Dersom elev eller foreldre ber om tiltak som gjelder det
psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krekende atferd som
mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal skolen snarest
mulig behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i
forvaltningsloven.
Gjennomføre et møte med foreldrene og informere hva skolen
vil gjøre. I enkeltvedtaket skal det skisseres konkrete tiltak som
går direkte på eleven som klager i hht. opplæringsloven § 9a.
Enkeltvedtaket kan påklages av foreldre jfr. forvaltningsloven § Foreldre/foresatte
28. Skolen ser på saken på nytt og sammen med foreldre
Rektor
eventuelt i verksetter ytterligere tiltak.
Kontaktlærer
Hvis saken ikke løses, skal kontaktlærer og skolens ledelse
arbeide videre med tiltak.
Tett samarbeid med hjemmet underveis i saken.
Eksterne instanser trekkes inn eks. Barne- og familietjenesten,
politi. Ytterligere tiltak vurderes og iverksettes.
Det skal skrives referat fra alle møter.
Det skal føres logg på alle tiltak.
Referat oppbevares i forhold til Personregisterloven.
Dersom foreldre ikke er fornøyd etter ny gjennomgang av
saken sender de klage til skolen. Skolen forbereder saken i
samarbeid med skoleeier for fylkesmannen som behandler
klagesaken.
Rektor
kontaktlærer
Rektor
Tiltak
Samtale med mobbeoffer og mobber.
Foreldrene til de aktuelle elevene informeres.
Medelever avsvarliggjøres.
Skolens ledelse informeres.
Ev.tiltak iverksettes.
Tiltakene skal evalueres
Ansvar
Rektor
Kontaktlærer
Strakstiltak dersom situasjonen er kritisk
Kartlegging av situasjonen
- Observasjon
- Samtaler (elever/ foreldre)
Samtalen:
Samtale med mobbeoffer
- samtalen skal gi eleven støtte
- eleven skal få informasjon om hva lærer vil gjøre og det skal gjøres
avtale om oppfølging
- kontaktlærer må oppfordre eleven til umiddelbart å si i fra dersom det
blir gjort nye forsøk på mobbing.
- kontaktlærer informerer offerets foreldre og samtaler med dem om
tiltakene
- oppfølgingssamtaler med offeret innen kort tid (eks.to dager)
Alvorlige individuelle samtaler med mobberne/mobberen
- kontaktlærer bør alliere seg med en annen lærer eller fagleder/rektor for
å understreke alvoret i samtalen
- signaliser at de faktiske forholdene er kjent – ”vi vet”
- budskapet om ”stopp mobbing” blir framført med alvor og
tyngde/autoritet
- signaliser at den videre utviklingen vil bli nøye fulgt opp
- det vil bli negative konsekvenser om ikke mobbingen straks opphører
- når møtet er holdt, skal foreldre informeres muntlig
- ved behov kan det gjennomføres et oppsummeringsmøte med
mobberne individuelt
- oppfølgingssamtaler så lenge det er behov for det, også med foreldre
ev avslutningssamtale med partene samlet
10.Konsekvenser hvis mobbingen ikke opphører
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Nivå 4
Tap av goder eller aktiviteter.
Etter avtale med foresatte gis konsekvenser hjemme.
Mobberen må skjermes bort fra områder der mobbingen skjer (for
eksempel fra friminutt, garderobe, nettet, skoleveien,
fellesaktiviteter).
Mobberen får undervisning utenfor årstrinnet sitt en periode.
Barne- og familietjenesten kontaktes.
Skoleteamet / ev. andre instanser kontaktes.
Mobberen får undervisning hjemme en periode.
Mobberen bytter skole.
Politianmeldelse.
Se for øvrig Trondheim kommunes forskrift til ordensreglement, sanksjoner.
Vedlegg b: Registreringsskjema
Navn på elev, eller den saken
REGISTRERINGSSKJEMA angående
gjelder:
Opplæringslova § 9a Dato:
Hvem har mottatt meldingen?
Navn:
Henvendelse/melding/forespørsel fra:
Eleven selv Andre elever Foreldre/foresatt Ansatt Andre
Navn:
Melding mottatt pr.
Telefon SMS
E-post Brev Formelt (avtalt) møte Uformelt møte
Type sak:
Fysisk miljøMobbing Diskriminering Vold Rasisme Annet
Beskrivelse av saken (bl.a. hvem som er involvert):
Hvordan er saken håndtert?
Gjelder saken en mobbesak legges dokumentasjon på hendelsforløpet, oppfølgingsplan,
referat fra telefonsamtaler med foreldre, møtereferater etc. som vedlegg til dette skjema.
Se ”Handlingsplan mot mobbing”.
Kvalitetssikringsskjema. Unntatt offentlighet, offentlighetslovens § 13
Trinn:
Kontaktlærer:
KVALITETSSIKRINGSSKJEMA - FORVALTNING AV §
9a-3 /MOBBING
Elevens navn:
Saken meldt dato:
Tiltak
Utført dato og
underskrift:
Registreringsskjema er fylt ut og undertegnet.
Kontaktlærer har fått kopi av registreringsskjema.
Det er gjennomført samtale(r) med elev som har vært utsatt
for mobbing i tråd med skolens interne mobbeprosedyrer.
Det er gjennomført samtale(r) med elev/elever som har
utført mobbing i tråd med skolens interne mobbeprosedyrer.
Det er gjennomført samtaler med foreldrene partene i tråd
med skolens interne mobbeprosedyre, og det er skrevet
referat fra samtalene.
Eventuell kontakt med eksterne instanser.
Det er innhentet tilstrekkelige opplysninger om bakgrunn for
handlingene til at vedtak om eventuelle tiltak kan fattes.
Opplysningene er loggført.
Rektor har fattet enkeltvedtak og sendt dette til foreldrene.
Brevet inneholder svarslipp. Arkiveres i ESA.
Eventuelt vedtak om sanksjoner rettet mot elev/elever som
har utført mobbing er i overensstemmelse med skolens
vedtatte ordensreglement og eleven og foreldre har fått
skriftlig melding om vedtak. Arkiveres i ESA.
Kontaktlærer /andre aktuelle i personalet ved skolen er
orientert om vedtaket.
Tiltakene er evaluert etter 14 dager.
Skolen har mottatt svarslipp på vedtaket fra foreldre.
Ved en ev. klage på vedtaket: Alle skriv legges ved saken i ESA.
Klagen har kommet til skolen innen fristen, jf.
forvaltningslovens §§ 28 og 29.
Klagen skriftliggjøres, enten fra foreldrene eller i
samarbeid med skolen.
Foreldrene har mottatt foreløpig svar på klagen.
Skolen har gjort en ny vurdering i samarbeid med skoleeier.
Dersom klagen tas til følge: Alle skriv legges ved saken i ESA.
Det er fattet nytt vedtak som sendes foreldrene til den/de
involverte.
Dersom klagen ikke tas til følge: Alle skriv legges ved saken i ESA.
Klagen og all skriftlig dokumentasjon i saken er oversendt
fylkesmannen .Skoleeier informeres.
Alle dokumenter i saken skal lagres i ESA og være
unntatt offentlighet, jf. offentlighetslovens § 5a.
Eventuelle andre opplysninger påføres på baksiden av
arket.
Eventuelle andre opplysninger føres på baksiden av arket
____________________________________________________
Dato
Rektors underskrift
Ikke
relevant:
Mobberingen
Reaksjonsmåter med hensyn til mobbing
Mobber
Yvonne
forsvarer
Yvonne
medløper
håndlanger
støttespiller
passiv mobber
passiv støttespiller
mulig mobber
uengasjert
tilskuer
mulig
forsvarer
FORSIDEBILDET Forsidebildet
Mobbingens psykologi
G K Fosse
Illustrasjonsfoto © A. Huber/U. Starke, Corbis/SCANPIX
Alle barn kan bli mobbet. Det som trengs, er en som mobber. Barn som mobber,
mangler ofte empati og er flinke til å gjette hva andre tenker (1). Dette gir dem et
forsprang i forhold til andre barn. De kan lure andre og få lærerne til å tro at det var
den andre som begynte (2). Gutter som mobber, bruker fysisk makt, jenter har mer
psykologiske metoder (3). Jenter blir mobbet av både jenter og gutter, hvilket kan
forklare at de rapporterer mer plager. Les mer om mobbing på side 1941.
Mobbing forekommer ikke bare mellom barn eller på skolen, det skjer også mellom
søsken og på arbeidsplasser. I en dansk bok, Undtagelsen, forteller forfatteren
Christian Jungersen om en mobbeprosess som utvikler seg på en arbeidsplass (4).
Denne prosessen viser seg å ha mye til felles med den prosessen som kan lede til
folkemord. Jungersen refererer til en rekke sosialpsykologiske eksperimenter som
viser at målet er å isolere offeret. Når offeret er isolert, kan mobbingen fortsette
uforstyrret.
Det er vanskelig å forhindre at mobbing begynner, men vi kan stoppe selve
mobbeprosessen. Barn må ikke isoleres i skolegården! Venner beskytter mot
mobbing. Hvis barnet ikke beskyttes og får hjelp, er det en stor risiko for at det
utvikler en negativ selvoppfatning. Omtrent halvparten av pasientene
i voksenpsykiatrien ble mobbet på skolen (5). Derfor er forebygging viktig.
Litteratur
Sutton J, Smith PK, Swettenham J. Social cognition and bullying: social
inadequacy or skilled manipulation? Br J Dev Psychol 1999; 17: 435–50.
2. Roland E. Strategi mot mobbing. Oslo: Universitetsforlaget, 1983.
Olweus D. Bullying at school: what we know and what we can do. Oxford:
3.
Blackwell, 1993.
4. Jungersen C. Undtagelsen. København: Gyldendal, 2004.
Fosse GK. Mental health of psychiatric outpatients bullied in childhood.
5. Doktoravhandling (dr.med.). Trondheim: Institutt for nevromedisin, Det medisinske
fakultet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 2006.
1.
Litteratur/ kilder
Manifest mot mobbing 2011-2014.
www.regjeringen.no
Arbeid mot mobbing. Veileder for ansatte og ledere i grunnskolen.
www.utdanningsdirektoratet.no
Respekt
www.uis.no/saf