VELKOMMEN TIL
FORELDREMØTE PÅ 3.TRINN!
PROGRAM:
• Info fra FAU- representanten
• Barn som opplever vold – informasjon fra Gjesdal
kommune
• Lesing og skriving
• Lekser
• Mobbeplan
• Info fra klassekontaktene
Foreldremøte
3. trinn
Skolene i Gjesdal
”For barns beste
- må vi tørre å
tenke det verste”
VISJON:
Det er godt å vokse opp i Gjesdal.
Barn og unge opplever at de er verdifulle
og får brukt ressursene sine.
Noen barn opplever vold i hverdagen. Det gjelder også barn som
bor i Gjesdal. Derfor må vi våge å snakke om vold.
Som en del av kommunens forebyggene arbeid:
Vold som tema på foreldremøter i barnehager og skoler.
Det gis også informasjon til elever på ulike alderstrinn.
Handlingsplan mot vold i Gjesdal
Sette søkelys på:
Innbyggere og ansatte i Gjesdal skal ha forståelse for at
vold kan skje i nærområdet og med barn og familier de
kjenner. ”Du ser det ikke før du tror det!”
Mål:
1. Forebygge at barn og unge utsettes for vold.
2. Oppdage og melde fra ved mistanke om at barn
utsettes for vold.
3. Ivareta og tilby behandling til barn og familier
som opplever vold.
Hva er vold?
• «Vold er enhver handling rettet mot en annen
person som gjennom at denne handlingen skader,
smerter, skremmer eller krenker, får denne
personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutter å
gjøre noe den vil» (Isdal 2000).
• Volden har mange uttrykk. Isdal opererer med fem
ulike voldstyper: fysisk, seksuell, materiell,
psykisk og latent.
Barn som opplever vold..
Når vi sier at et barn opplever vold, mener vi:
1. Barnet blir selv direkte utsatt.
2. Barnet er vitne, hører, vet, opplever følgene av volden.
Disse formene for vold er like skadelig for barna!
Omfanget av vold i
nære relasjoner er
vanskelig å fastslå.
Definisjonen
og forståelsen av vold i
nære relasjoner endrer
seg over tid og
mørketallene er store.
Kilde: St.melding 15 (2013 -2014).
”Forebygging og bekjempelse av vold i nære
relasjoner. Det handler om å leve”.
Kilde: Stine Sofie Stiftelsen
Skadevirkninger
Å utsettes for vold påvirker:
•Utvikling av hjerne og nervesystem
•Tilknytning – nære relasjoner
•Hukommelse og læring
•Selvbilde og sosial fungering, fysisk og psykisk helse
Tegn og symptomer
Barn og unge som opplever vold og overgrep viser ofte
lite utad, og holder det for seg selv. Enten fordi det er
tabu og flaut, de føler seg maktesløse eller fordi de er
truet til taushet.
Symptomer hos barna kan bl.a. være:
Konsentrasjonsvansker, aggresjon, angst, depresjon, lav
selvfølelse, skyldfølelse, manglende sosiale ferdigheter,
rusproblemer og psykiske vansker.
Hva kan du gjøre?
Vær opptatt av hvordan
barn du møter har det:
Barn trenger voksne som
viser interesse, har tid, lytter
til hva barna forteller,
anerkjenner deres
opplevelse, inkluderer, viser
interesse, forstår og setter
grenser.
unicef.no
Hva kan du gjøre?
Dersom du eller andre trenger å snakke med noen
om vold, kan du ta kontakt med:
Helsestasjonen, barneverntjenesten eller politiet
Mer informasjon om vold
Jegvilvite.no – informasjon til barn, unge og foresatte
atv-stiftelsen.no – alternativ til vold
116 111 – alarmtelefon for barn og unge
Ved mistanke om vold:
Kontakt barneverntjenesten eller politi
For barns beste –
må du tørre og tenke det verste!
Se film: Far til kamerat
«Det kan være nok med Den ene som ser og forstår.
Men det trengs minst én. Er det én som har vært der og
sett, kan det være nok til å redde livet.»
(Finn Skårderud)
LESING
Fra fonologisk til ortografisk lesing
s-o-l
sol = fonologisk lesing
sol
= ortografisk lesing
LESING – hva kan dere gjøre?
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Se på overskriften.
Skann teksten for vanskelige ord og førles disse.
La barnet få gjenfortelle leseleksa til en voksen.
Samtal om leseleksa. Still spørsmål til det som barnet har lest
og la barnet lage spørsmål til deg.
Hvis barnet ikke spør selv - forklar begreper og finn synonym;
f.eks taus kan være det samme som stille og rolig..
Veiledning på lureord (”det” leses ”de”).
Øv på intonasjon.
ROS viktig!
Vær tilstede 
SKRIVING
Fokus i 3. trinn:
• Lage setninger.
- stor bokstav i starten av setningene
- punktum, eller annet tegn, på slutten av setningen
- sammenhengende skrift
• Retting (lekser)
Retter ting vi har hatt fokus på:
- lureord f eks de, det
- stumme lyder f eks hund, hånd,
- ord med skj-, sj-, tj- , kj - , -ng
- dobbel og enkel konsonant
LEKSENE
På Solås skole har vi følgende målsetting med lekser:
• Elevene får arbeide videre, repetere, overlære og puggetrene.
• Foreldrene får mulighet til å følge med.
• Gir daglig trening i lesing og sikrer mengde med lesing.
Hva er mobbing?
• Negative handlinger
• Styrkeforskjell mellom mobber og den som blir
mobbet. Ujevn maktbalanse.
• Må skje over tid, gjentatte ganger.
» Olweus & Roland
Hva gjør skolen når mobbing
oppdages?
Plikt:
• Alle ansatte har plikt til å gripe inn.
• Alle ansatte har plikt til å melde fra til rektor.
• Sette i gang nødvendige tiltak.
Tiltak:
• På Solås skole har vi en tiltaksplan som er delt
inn i 3 faser.
FASE 1
1. Kontaktlærer/annen ansatt har samtale med den som blir
mobbet.
2. Kontaktlærer/annen ansatt har samtale (informerer) med
mobberen/ mobberne (alltid en og en). Kan bli aktuelt å
snakke med alle mobberne etterpå.
3. Informere foresatte om saken.
4. Samtale mellom mobbeoffer og mobber/mobberne og
kontaktlærer/annen ansatt.
– Avtale - muntlig eller skriftlig.
5. Informere foresatte om denne samtalen (se punkt 4).
6. Oppfølgingssamtale med mobber og mobbeoffer etter 1
uke, 2 uker og en måned. Her sjekker en om avtalen
holdes.
Fase 2
• Foresatte til begge parter, kontaktlærer og
administrasjon kalles inn til eget møte. Skriftlig
referat lages fra dette møtet. Ansvar for referat
har skolens administrasjon.
• Sterkere virkemiddel blir tatt i bruk. Det viktigste
er å sette trykk på mobber/mobberene.
Fase 3
• Som fase 2 + andre etater (f.eks. PPT,
helsesøster, barnevern, politi)
§ 9-a (opplæringsloven)
Når elev eller foreldre ber om tiltak etter § 9-a
• Ny nettside http://www.minskole.no/Solaas
• FAU
• Klassekontaktene har ordet