Hege Hellvik Rambøll

BOLIGER TIL PLEIE- OG
OMSORGSFORMÅL – LEVETID
OG EGNETHET
HOVEDKONKLUSJONER
Krevende å planlegge
for en ukjent fremtid
Mer lønnsomt å bygge nytt,
fremfor å ivareta eldre bygninger
HVORDAN KARTLEGGE BYGNINGENE?
Vi ønsket
fikk… oss…
…svar
…svar fra
fra ca.
allehalvparten
landets
av
kommuner
landets kommuner
…boliger
medunder
heldøgns
…alle boliger
HODs
omsorg
ansvarsområde
…stedlig
…en
lokaltilstandsvurdering
vurdering av alle
av
alle bygg
bygg
Teknisk og funksjonell
tilstandsgrad
Gjennom dialog med
boligtekniske eksperter
- Gjennomsnitt
• Skala for tilstandsgrad:
•
•
•
•
0
1
2
3
=
=
=
=
«som ny»
«ok»
«har behov for større utbedringer»
«saneringsmoden»
ANTALL KARTLAGTE OMSORGSBOLIGER
Aggregert ca 13 000
Omsorgsboliger utgjør
boliger før 1998
inntil 40% av totalen
Antall kommunale boliger – ca 100 000
Kartlagt ca 6900
Heldøgns omsorg = 25%
Tall fra SSB/ Kostra
Tall Rambølls kartlegging
ANTALL KARTLAGTE INSTITUSJONSPLASSER
Aggregert ca 24 000
plasser før 1998
ca 60%
Antall institusjonsplasser – ca 40 000
Kartlagt ca 11 500
Tall fra SSB/ Kostra
Tall Rambølls kartlegging
DET VIL KOSTE OMTRENT 37 MRD. KRONER Å MODERNISERE
ELDRE BYGNINGER TIL HELDØGNS OMSORG
• Det er kartlagt 13 300
omsorgsboliger og 24 000
institusjonsplasser oppført før
1998, som inngår i heldøgns
omsorg
• Omtrent halvparten av boligene
og plassene til heldøgns omsorg
i norske kommuner i dag har en
brukbar tilstand
• Resterende bygningsmasse vil
koste omtrent 37 mrd. kroner
eks. mva. å modernisere til et
tilfredsstillende, funksjonelt nivå
• Kostnadsberegningen er gjort med utgangspunkt i
følgende priser:
• Ny institusjonsplass, Kr 33 000,- pr m2 eks mva
• Oppgradering av institusjonsplass fra før 1998, Kr 15 000,pr m2 eks mva
• Ny omsorgsbolig, Kr 30 000,- eks mva
• Oppgradering av omsorgsbolig fra før 1998. Kr 15 000,- pr
m2 eks mva
DET VIL KOSTE MER
• Mange bygninger som ikke inngår
• Ulike definisjoner på “heldøgns omsorg”
• Vedlikehold ikke medregnet
• Momskompensasjon
KOMMUNENES SITUASJON
Behovene og tjenestetilbudet
er langt mer differensiert enn
boligmassen
NASJONALE FØRINGER OG INSENTIVER
En rekke, til dels motstridende
krav
Ulik praksis ved Husbankens
regionkontorer
Disponeringsplikten:
fleksibilitet i bygningen, men
ikke i bruk?
Mangelfull vedlikehold av pleie- og
omsorgsbygninger
Mer lønnsomt å bygge nytt,
fremfor å ta vare på eksisterende
bygningsmasse
KREVENDE Å PLANLEGGE
FOR EN UKJENT FREMTID
Det mangler gode verktøy for
kartlegging og planlegging av
boligbehov
INNOVASJON I HELSESEKTOREN… HVORDAN?
Enklere å prioritere
fremskaffelse av kommunale
boliger, fremfor å tilrettelegge i
innbyggernes egen bolig
Det mangler gode arenaer for
utprøving av nye typer
bygninger til pleie- og omsorg
SPØRSMÅL FRA SALEN
HVORDAN ER (BEHOV FOR)
BOLIGER TIL PLEIE- OG
OMSORGSFORMÅL (I
KOMMUNENE) I 2040?
• Scenarier er ikke spådommer eller
prognoser
HVA ER KONTEKSTEN?
SCENARIER ANERKJENNER USIKKERHET OG UENIGHET
“Tvil er ikke en
behagelig tilstand,
men sikkerhet er
absurd.”
Voltaire,
i et brev til Frederick den store
TUNGE TRENDER
TO KRITISKE USIKKERHETER
Autonome
kommuner
Styring av
omsorgssektoren
Privat ansvar
Statlig
detaljstyring
Offentlig ansvar
Eierskap og ansvar for
omsorgsboliger
TRE HISTORIER OM FREMTIDENS OMSORGSBYGNINGER
Scenario:
Scenario:
Scenario:
CRUISESKIPET
SKJÆRGÅRDSJEEPEN
KANOEN
CRUISESKIPET
•
Sentralisering og
reinstitusjonalisering
•
Verdensledende innen helse
•
Kun plass til noen få
•
Autonome kommuner
•
Lokale løsninger og mangfold
•
Store forskjeller
SKJÆRGÅRDSJEEPEN
•
Forebygging og tidlig innsats
•
Selvhjelp og egen mestring
•
Bruk av kontantstøtte
KANOEN
HVILKET SCENARIE TROR DU PÅ?
Scenario:
Scenario:
Scenario:
CRUISESKIPET
SKJÆRGÅRDSJEEPEN
KANOEN
HVA MÅ UNDERSØKES NÆRMERE?
Hvordan sikre en
nødvendig kulturendring
i helsesektoren?
Hva er det offentliges
ansvar innen
tjenester, bolig og
teknologi fremover?
Hvordan styrke
kommunenes rolle i
den lokale
boligutviklingen?
JOHN KENNETH GALBRAITH
OM Å ENDRE OPPFATNING
“Når man står ovenfor valget
mellom å endre sin oppfatning
eller å bevise hvorfor det ikke
er nødvendig,
blir nesten alle travelt opptatt
med å finne bevis på hvorfor
man ikke skal endre seg.”
SPØRSMÅL FRA SALEN