1. No category

Det flerkulturelle samfunn:
Noen perspektiver
Melina Røe
Seniorforsker v/ Mangfold og inkludering, NTNU Samfunnsforskning
Samplan 7. mars 2017
Disposisjon






Innvandrerbefolkningen i Norge
Flyktningsituasjonen og migrasjon
Eksiltilværelsen og strategier
Begrepers makt og betydning
Arbeidsdeltakelse, diskriminering og nettverk
Boligen som integreringsarena
Innvandrerbefolkningen i Norge





698 500 innvandrere (13,4 prosent)
149 600 etterkommere (2,9 prosent)
223 nasjonaliteter
Polen, Litauen, Sverige, Somalia
Innvandringsårsaker
 Arbeid
 Familie
 Utdanning
 Flukt
 Flyktningbakgrunn:
 199 400
 Utgjør 3,8 prosent av befolkningen totalt
 29 % av alle innvandrere
 SSB 2016
Flyktningsituasjonen & migrasjon






Historisk store flyktningstrømmer til Europa
Syriakonflikten en viktig årsak
Naboland sprengt kapasitet
Festning Europa slår sprekker
Svært liten andel har kommet til Norge
Flyktninger? Lykkejegere?
Å leve i eksil
•
•
•
•
Mange brudd
Trygt i eksil?
Ambivalente følelser
Faktorer som påvirker det
videre forløpet:
– Erfaringer fra livet før eksil
– Hvordan man blir møtt i
det nye landet
• Forsvarsstrategier
• Rettferdiggjøring overfor
seg selv og omverdenen
• Handlingsstrategier
• Spenning mellom det
midlertidige og det
permanente
• Bekymringer for de som
er igjen
• Et vendepunkt:
– At det går bra med barna
Begreper som brukes knyttet til
migrasjon - ulike betydninger
 Kultur
 Multikulturalisme/multikulturelle samfunn
 Deltakelse/ integrering/inkludering
Kultur
 Brukes for å forklare forskjeller mellom
nordmenn og innvandrere
 Brukes som forklaring på problemer med deres
manglende integrering
 Har det erstattet rasebegrepet?
 Kulturforskjeller framheves
 Ligger det innbakt at noen kulturer er bedre enn
andre?
Hva er flerkulturelle samfunn?
 Et samfunn der befolkningen er flerkulturell kan forstås som et
flerkulturelt samfunn
 I tillegg bør samfunnet ha en selvforståelse og politikk som
ivaretar mangfoldet:
 Samfunn som håndterer kulturelle forskjeller
 Samfunn som bekjemper sosial ulikhet og diskriminering
 Politikk som forene ulike praksiser og finner konstruktive løsninger
 Det handler om å ha en bevisst, inkluderende politikk og
praksis på alle plan
 Ha mål om å skape integrerende flerkulturelle samfunn basert
å noen grunnleggende felles verdier
Kritikken mot multikulturalisme
 Kommuniserer en sementert (satt) kulturforståelse
– kultur som noe statisk
 Vektlegger harmoni
 Lever minoriteter etter eget ønske i isolerte
fellesskap?
 Skygger over forskjeller og diskriminerende
strukturer og tildekker sosial marginalisering og
utestenging
Deltakelse & inkludering
 Forventing om at alle skal delta i det norske samfunnslivet:
utdanning og arbeid svært viktig
 Kan ikke velge å holde seg utenfor det norske samfunnet
 Spørsmålet er: Finnes det integrasjonsarenaer hvor
interaksjon mellom innvandrer og majoritetssamfunn finner
sted?
 Integrering i arbeidet? sosiale liv? og lokalsamfunnet?
 Er manglende tilpasning til norsk væremåte dårlig
integrering?
 Hvordan er majoritetsbefolkningens innstilling, holdninger,
forståelse og forventninger?
 Hvordan er samfunnets evne til å inkludere?
Vi er lite integrert her. Vi kan ikke integrere oss selv, vet
du. I så fall med hvem? Og hvordan? Jeg kan ikke ta tak i
nordmenn (viser at han fanger og holder fast noen) på
veien og snakke med dem.
Mann fra Afghanistan
Arbeidsdeltakelse
SYSSELSETTING
 Befolkningen totalt: 68,5 %
 Innvandrere totalt: 63,4 %
 22 % kvinner fra Somalia
 75 % menn fra Sri Lanka
LEDIGHET
 3-4 ganger høyere
 6-7 høyere blant enkelte
flyktninggrupper
 Negative ringvirkninger
 Sosialhjelp
 Ny type underklasse?
ÅRSAKER TIL VARIASJON
 Innvandringsgrunn
 Flyktninggrupper m kort
botid
 Manglende kvalifikasjoner
 Helseutfordringer
 Kjønn (lav sysselsetting
blant kvinner fra enkelte
land)
 Stereotype forestillinger og
holdninger, diskriminering
 Manglende nettverk
 Hvor man bor
Lange og kronglete veier
Det er tragisk i dette samfunnet. Jeg hadde nesten
doktorgrad og måtte begynne på videregående
skole! Tenk deg! Måtte ta masse videregående fag!
Jeg er trist fordi jeg ikke får bruke kunnskapen og
kompetansen min her. Må begynne helt på nytt.
Mann fra Iran
Tullejobber & tiltakskaruseller
Jeg har lyst til å jobbe i skole eller i barnehage. Jeg er veldig
interessert i barn. Jeg blir veldig glad hvis jeg får jobb i
barnehage. Men jeg håper på fast jobb, ikke «tullejobb». Det vil
si at du er i en kort periode i en jobb og etterpå «ha det bra».
Kvinne fra Irak
Jeg har masse attester fra forskjellige kurs fra Norge: tolkekurs,
datakurs, samfunnsfagkurser og så videre. Vi ble oppfordret til
å ta mange kurs for å få fast arbeid. Jeg tok masse kurs uten at
det hjalp.
Mann fra Afghanistan
Ulike forståelser av årsaker til ledighet
 Neo-klassisk: Markedet tar ikke hensyn til etnisitet
og annerledeshet, man får jobben hvis man har
kompetanse og egenskaper jobben krever.
 Kritisk: Diskriminering er gjennomgående, synlige
annerledes innvandrere er alltid plassert på bunnen
av arbeidsmarkedet.
Diskriminering i arbeidslivet






Direkte og indirekte diskriminering
Urettmessig forskjellsbehandling
Det store i det små (Jon Rogstad)
Summen av de små krenkelser (Annick Prieur)
Stereotypisering og fordommer
Kvinner spesielt utsatt
Nettverk
 Nettverk viktig:
 sosial kapital
 for å skaffe jobb
 for å fremme integrering i samfunnet
 Kvalifiseringstiltak og velferdstjenester
 nøkkelrolle som brobyggere og nettverksbyggere
Boligen som integreringsarena
• Frustrasjon på grunn av
lav gjennomstrømming &
ventelister & ad hoc
• Kommunen ønsket mer
helhetlig og systematisk
bosetting av flyktninger
• Ønsket ikke finne opp
kruttet, men lære av
andres erfaringer
• Mål om å finne egne
løsninger - tilpasset den
lokale konteksten
Nasjonale føringer og ønsket praksis
• Nasjonal strategi «Bolig for velferd»
• Å stimulere til nytenkning og sosial
innovasjon når det gjelder bl.a.:
• Vanskeligstilte på boligmarkedet
• Barnefamilier i kommunale boliger (stor andel
flykninger)
•
•
•
•
Bosetting av flyktninger har gått for sakte
Økt fokus på private initiativ (selvbosetting)
Økt bruk av private utleiemarkedet
Fokus på eierlinje for økt normalisering
«Å bosette» eller «selvbosetting»








Sverige stor grad av selvbosetting
Norge fra kontrollert bosetting til mer «slakk»?
Mål om normalisering
Initiativet flyttes fra kommunen til beboer
Fra passive til aktive flyktninger
Ønske om å forkorte ventetid i mottak
Drar nytte av allerede etablerte nettverk
Mindre trykk på kommunale boliger
 Kritiske røster: Ghettoetablering, hyppige flyttinger og
merarbeid for kommunene
 Derfor: Ønsker en kontrollert selvbosetting (avtalt
selvbosetting)
• Målet om normalisering innebærer at flest
mulig skal bo i mest mulig vanlige boliger i
ordinære bomiljøer og ha muligheten til å leve
selvstendige og aktive liv.
Fra boligstrategien «Bolig for velferd».
• Vi ser at spredning er bra. Vi ønsker å bosette i
alle områder i byen. Det bidrar til en god
integrering.
Ansatt i boligforvaltningen i en kommune
Utrop, januar 2015