Migrasjon og ulike begreper om psykisk helse, sykdom og behandling
Migrasjon og ulike begreper om psykisk helse, sykdom og behandling En innføring Nettverkskonferansen 10. feb. 2015 Karin Harsløf Hjelde, forsker I, NAKMI E-post: [email protected] Pasientrettigheter vs praksis Loven: Rett til likeverdige helsetjenester for ALLE Praksis: • Ulik tilgang til helsetjenester • Ulik bruk av og forventninger til helsetjenester Identisk behandling kan gi redusert utbytte 2 Kompetanse i møtet med migrantpasienter • Migrasjon og migranter • Sammenhengen migrasjon og helse • At det er ulike forståelser av helse, sykdom og behandling • Interkulturell kommunikasjon 3 Migrasjon og migranter Migrasjon‐> internasjonal folkevandring Globalt og urgammelt fenomen Tvungen / frivillig Definisjon migrant: født i utlandet av to utenlandsk‐fødte foreldre • I Norge: over 600.000 / ca 14 % • I Oslo området: ca 27 % • • • • 4 Aldersfordeling i befolkningen Underrepresentert i aldersgruppen 50+ Overrepresentert i aldersgruppen 20‐44 Kilde: SSB, SA 119 Innvandring til Norge: Overblikk Referanse: www.ssb.no/innvandring Migrasjon og psykisk helse Migrasjon ser ut til å være en risikofaktor • Pre‐migrasjon: krig, vold, tortur/traumatiske opplevelser, forfølgelse, sult og nød • Migrasjonen: misbruk (inkl. seksuelt), utnyttelse, sult, kulde, lang reise, usikkerhet etc. ‐‐> asylprosessen • Post‐migrasjon: viktigst ! fall i sosial status, arbeidsløshet, dårlige levekår, diskriminering, kompetanse ikke anerkjent, svekket familienettverk, endring i roller mellom kjønn og generasjoner, høyere sykelighet – og nye muligheter 9 Ulik forståelse av psykisk helse, sykdom og behandling Et medisinsk‐antropologisk perspektiv Definisjoner • Antropologi: Læren om mennesket ‐> sammenligning av samfunn og kultur, ser på likheter og forskjeller ut fra en helhetlig tilnærming • Medisinsk antropologi: sammenligning av sykdoms‐forståelse og behandling • ”Kultur” ‐> et begrep: på idé‐planet, abstrakt; skapes, vedlikeholdes og endres i samhandling 11 Medisinsk-antropologisk teori om sykdomsatferd (Kleinman 1980) • Universelt i alle samfunn består helseomsorgs‐ systemet av tre overlappende helsesektorer: • Den private sektor (lekmann / familien) • Den folkelige sektor (folkelige spesialister) • Den profesjonelle sektor (offentlig autorisert helsepersonell ‐ biomedisin) 12 I møtet mellom pasient og helsepersonell • Ulike forklaringsmodeller (Kleinman 1980) (årsak, forløp, behandling og prognose) • Begrepsparret illness / disease (subjektiv lidelse / objektiv sykdom) 13 Mål og middel: Konsekvenser for helsearbeid Mål: Likeverdige helsetjenester Middel: 1. Forstå at også egen forståelse og uttrykksmåte er sosiokulturelt lært ‐> bevissthet og sensitivitet 2. Forstå hva migrasjonsprosessen innebærer • Kunnskap om sosialisering og samfunn • Kunnskap om migrasjonsprosesser • Kunnskap om begreper 14 Advarsel! Fokus på én minoritets helseforståelse kan • Understøtte allerede etablerte, ubrukelige generaliseringer og stereotypier • Enkeltindividet mistes av syne • Ulikheter og nyanser blir borte • Kan føre til økt avstand mellom pasient og helsehjelper (oss/dem ‐ ”vanskelig pasient”) 15 Somalieres begreper om psykisk sykdom og behandling Et post doktor prosjekt som eksempel Målsetting og metode Somalieres begrep om psykisk helse Mål: Få kunnskap om somalieres forståelse av psykisk helse, sykdom og behandling, om opplevelser av møte med norsk helsevesenet samt hva slags hjelp somaliere ønsker Metode: Intervju, deltakende observasjon og gruppediskusjoner i Oslo og Helsingfors 17 Kontekst for forståelse i eksil • En folkegruppe somali, med felles somalisk språk og sunni muslimsk tro > 30.000 i Norge • Tradisjonelt et nomadefolk på Afrikas horn, mange ser seg som arabere som nedstammer fra profeten Muhameds tid i patrilineære klaner • Sterk, muntlig tradisjon ‐ skriftspråk første gang innført i 1972, latinske bokstaver • Kolonialisert fra 1880(Storbritannia N og Italia S) til 1960 • Sosialistisk republikk , diktator Siad Barre fra 1969 • Borgerkrig fra 1988, ingen stat, kaos og stor nød – nytt håp • Mange traumatisert/‐>retraumatiserte/‐>diskriminert 18 Kontekst for forståelse av psykisk helse Kompleksitet basert historisk / geografisk • Tradisjonell somalisk medisin (tro og urter) • Transisjonell medisin – ”apotekervarer” • Moderne ”vestlig” medisin – mest i urbane områder; små offentlige ”Primary Health Care” klinikker (fra 1970‐tallet) finansiert av Vestlige NGO’er, og private PHC‐klinikker – nå lite • Psykiatri ‐ i Somalia: Ett hospital (Berbera) + to sykehusavdelinger (Mogadishu og Hargeisa) 19 Sykdomsatferd Sosiale dimensjoner på tre måter: • Beslutningen tas i familien / slekten ”En syk person får råd fra hundrede” • Nærstående følger til helsehjelpen • Sosial relasjon til helsehjelper ”Vi somaliere går ikke til fremmede og søker hjelp og vi går aldri alene” 20 Psykisk helseforståelse • Psykisk helse og sykdom nært knyttet til tro, religion og Gud ‐ og til ånder / Jinn • Derfor: behandling å resitere fra Koranen • Psykisk lidelse: forstås tradisjonelt ikke som medisin, men som religion • TABU, skjules, forties ‐ i Somalia og eksil 21 Psykisk helseforståelse i eksil Somaliere: Begreper om depresjon og stress ukjent i Somalia, (var i det hele mye friskere i Somalia) • Ser psykisk helse som svært viktig, mange lider • Problemer med forhold til ”norsk system” – lege, NAV, politi • Endrede roller i familien / skilsmisser • Splitting av det viktigste sosiale nettverk 22 Psykiske problemer i eksil • Stor hyppighet av psykiske lidelser (Fafo rap.) • Mange, særlig menn, får Buufis • Knyttet til migrasjon; litt. ‐> dream of resettlement • Et syndrom: alene, mann uten arbeid, kan ikke forsørge sin familie; sint, aggressiv og trist. • Mange kvinner får welwel i diaspora • Store byrder, ansvar og stress, bekymret og redd • Ingen sammenheng med PTSD – tross stor andel med traumatiske opplevelser bak seg 23 Konsekvenser for hjelp i eksil • Sentralt å være omgitt av nære personer som bryr seg om en, som man kan stole på • Helsehjelp med respekt / som inngir tillit: – Lav terskel, – Fleksibilitet, – Interkulturell kompetanse, – Evt. samarbeid med pårørende / slekt og/eller religiøs/medisinsk kompetanse 24
© Copyright 2024