1. No category

SE OPP – RENTENE STIGER UTE
6. mars 2017
Denne måneden er det rentemøte både i Norge og i USA. Sentralbanken i USA den
15. mars, og Norges Bank den 16. mars. Vi venter at renten i USA vil bli satt opp
til 1%. Sentralbanksjef Janet Yellen uttalte forrige uke at det trolig vil være
«appropriate». Sentralbanken har varslet at det kommer 3 rentehevinger i år. Med
en første renteheving allerede i mars, og utsikter til bra vekst i amerikansk økonomi,
øker risikoen for at det kan bli flere enn tre hevinger i år. Økte sannsynligheter for
flere rentehevinger i USA, sammen med sterkere vekstutsikter og høyere statsgjeld
har bidratt til økte obligasjonsrenter i USA.
Norges Bank kommer trolig til å holde renten uendret på rentemøtet 16. mars, og
si at det fortsatt er en liten sannsynlighet for et rentekutt til. Vi tror det er lurt for
å hindre at kronekursen skal styrke seg for mye. Med politisk uro i Europa, og
usikkerhet rundt italienske banker, kan det blir fristende for enkelte i Europa å
plassere penger i en trygg avkrok som Norge.
I Norge er det er spareunderskudd i privat sektor. Norske banker må derfor låne
inn penger i utlandet for å låne videre ut til boliglån og bedrifter. Når renten stiger
i det globale obligasjonsmarkedet, vil innlånsrenten for norske banker stige. Det
betyr at renten for norske låntagere kan komme til å stige, uavhengig av hva Norges
Bank gjør med styringsrenten. Stigende boliglånsrente, økt beskatning av eiendom,
høyere nybyggingsaktivitet, og flere innstramminger på lånetilgang til bolig vil alt
bidra til å redusere prisveksten på eiendom. Selv om det er treghet i hvor raskt en
rentestigning i det globale obligasjonsmarkedet vil slå inn i boliglånsrenten, så er
norske husholdninger sårbare i og med at de aller fleste har flytende lånerente. Selv
om vi tror rentene vil holde seg relativt lave i lengre tid, har risikoen for høyere
obligasjonsrenter gjort at risikoen for høyere lånerente på sikt økt betydelig. Det er
et godt argument for at Norges Bank kan gi seg god tid når de skal heve rentene
tilbake til et mer normalt nivå.
Rentene er på vei opp i USA, smitter til Norge via lange renter
Elisabeth Holvik
Sjeføkonom
SpareBank 1 Gruppen
+47 95 12 64 61
[email protected]
www.sparebank1.no
Kilde: SpareBank 1 og Macrobonds
BÅDE RENTER, USD OG AKSJER PÅ VEI OPP I USA
Det helt dominerende temaet i finansmarkedet for tiden er hva som skjer i USA, og spesielt viktig er den siste
tids kraftige renteoppgangen i USA. Sentralbanken i USA varslet i forbindelse med rentemøte i desember at
renten ville bli satt opp 3 ganger i løpet av 2017. At sentralbanksjefen i fredag i forrige uke varslet at den
første av rentehevingene kommer allerede på møte 15. mars har økt sannsynligheten for at det kan komme
flere enn 3 hevinger i år. Renten på 3 måneder statssertifikat, som vist i figuren under til venstre, har økt fra
vel 0,3% gjennom 2016, til 0,71%. Bakgrunnen for at rente nå settes opp i USA er at veksten i økonomien
har vært sterk i lang tid, og vekstanslag for både amerikansk og global BNP vekst har økt etter valget i
november.
Aksjemarkedet tar renteøkninger fra sentralbanken som et tegn på at sentralbanken ser at veksten i
økonomien er sterk nok til å tåle en videre renteoppgang. Den viktig ledende indikatoren for stemning blant
industribedrifter, ISM, viste en oppgang fra 56,5 i januar til 57,6 i februar. Tall over 50 antyder at bedriftene
øker aktivitet, og indeksen er historisk en meget god indikator på vekst i BNP. Arbeidsledigheten er på
rekordlave 4,8%, og sysselsetningsgraden har bunnet ut og er i ferd med å øke. S&P indeksen har steget de
siste 6 ukene på rad, og alle de fire store aksjeindeksene i USA har nådd nye toppnoteringer den siste tiden.
Bare siden valget i november har S&P 500 steget 10%, og det har vært en kraftig økning i investeringer i det
amerikanske aksjemarkedet. I følge tall fra EPFR har investeringer i amerikanske aksjefond økt med USD
80mrd siden valget.
Renten på en amerikansk 10-års statslånsrente steg med 0,2 %-poeng til 2,5%, og markedet priser nå nesten
fullt ut inn en renteøkning på marsmøtet. USD har styrket seg kraftig på de økte forventinger til renteheving
fra sentralbanken. Sentralbanksjef Janet Yellen uttalte at en renteheving på marsmøtet trolig ville være
«appropriate», og det skal ekstremt mye til for at det ikke blir en renteheving den 15. mars. Norges Bank har
rentemøte dagen etter USA, og vil derfor ha denne informasjonen når de skal sette renten. Vi regner med at
renteoppgangen ute vil påvirke Norges Bank i retning av at de ikke lenger ser behov for å kutte renten, men
at de for å hindre en videre styrking av kronekursen vil fortsatt ha inne en liten sannsynlighet for at renten
kan bli kuttet videre. For norske låntagere vil renteutviklingen i det globale obligasjonsmarkedet ha mye mer
å si for utviklingen i norske lånerenter enn renteendringer fra Norges Bank, se mer om dette på side 7.
USA: 3m og 1m rente
USA: 10 års rente og Dow Jones aksjeindeks
Kilde: SpareBank 1, Macrobonds og SSB
Side 2 av 9 ● 6.mars 2017
LYSERE TIDER I NORGE
Det er økt aktivitet i norsk økonomi, drevet opp av en høyere oljepris, og kraftige virkemidler for å stimulere
veksten med både lav rente, svak valutakurs og mye oljepenger over statsbudsjettet. Arbeidsledigheten faller,
og trekker heldigvis med seg ungdomsarbeidsledigheten ned fra et bekymringsfullt høyt nivå. Vi tror det blir
en videre forsiktig oppgang i vekst og sysselsetning utover året. Vi tror Norges Bank vil holde renten uendret
på rentemøtet 16. mars, og vil beholde en liten sannsynlighet for et rentekutt i sin renteprognose. Grunnen
til det er å hindre en videre styrking av kronen. Skulle Norges Bank si at rentebunnen er nådd for denne gang,
vil det i seg selv kunne bidra til en vesentlig styrking av kronen. Økt usikkerhet i Europa har trolig gitt en viss
kapitalinngang til Norge, som en trygg havn å plassere penger til valgene er over og utviklingene i Hellas og
Italia er avklart. Betydelig økt uro i Europa, kan gi en ytterligere kapitalinngang, og dermed en sterkere krone.
Rentene på boliglån og lån til bedrifter vil mest sannsynlig stige fremover, som følge av økte renter
i det globale obligasjonsmarkedet, men mer om det på side 7.
At boligmarkedet virker som å ha roet seg noe ned taler for at Norges Bank kan gi seg relativt god tid med å
heve renten tilbake til et mer normalt nivå. Økte kapitalkrav for bankene, strengere lånebetingelser og høyere
skatt på eiendomsinvesteringer, samt noe høyere renter i obligasjonsmarkedet, avlaster Norges Bank i
rentesettingen. Vi tror derfor at Norges Bank vil holde rentebanen relativt uendret fra forrige rapport, og
dermed beholde en viss sannsynlighet for kutt, samtidig som de indikerer en gradvis renteøkning mot slutten
av 2018. Som Norges Bank skrev i forrige pengepolitiske rapport så vil: «Vedvarende lave renter bidra til
sårbarhet i det finansielle systemet. Regulering av bankene og makrotilsynstiltak er førstelinjeforsvaret mot
ustabilitet i det finansielle systemet. For å oppnå en mer stabil økonomisk utvikling over tid er det likevel riktig
å ta hensyn til risikoen forbundet med svært lave renter i pengepolitikken. Når styringsrenten er nær en nedre
grense, er usikkerheten om virkningene av pengepolitikken større enn ved et mer normalt rentenivå. Det taler
for å gå mer varsomt fram i rentesettingen og reagere noe mindre på nyheter som endrer utsiktene for
økonomien, enten disse trekker i retning av en lavere eller høyere styringsrente.» Vi tolker det til at det skal
svært kraftige negative endringer i norsk økonomi, eller en betydelig sterkere kronekurs til før Norges Bank
setter renten videre ned. Rentebunnen er nådd for denne gang!
Bedre utsikter for vekst og sysselsetning
Det ligger an til en vekst i BNP i år på 1,3%, en solid oppgang fra 2016 da veksten ble på magre 0,8%. Norges
Bank vil publisere en ny undersøkelse blant sitt regionale nettverk den 7. mars. Det regionale nettverket har
vist en pen oppgang gjennom 2016, og rapporten blir tillagt stor vekt som en pålitelig indikatorer for hvordan
det står til i økonomien. Vi regner med at den vil vise en videre oppgang, basert på blant annet den positive
rapporten fra Vestlandsindeksen, som Sparebanken Vest la frem i forrige uke. I følge den meldes det om økt
optimisme blant bedrifter på Vestlandet, og en av tre bedrifter ser for seg økte investeringer det neste
halvåret. Rapporten viser og at det er en svak oppgang også for oljerelaterte bedrifter, noe som samsvarer
med de siste oljeinvesteringstellingene fra SSB. I følge Sparebanken Vest har bedrifter akkumulert kapital
gjennom 2016, og har dermed både vilje og evne til å investere. Også den norske PMI indeksen viser styrke,
etter å ha steget ni måneder på rad, om en ser bort fra fallet i november. Det er først og fremst en økning i
ordre- og produksjonsforventinger, med sysselsetningen er og ventet å øke noe. De siste anslag fra
oljeselskapene viser en oppjustering i anslag for investeringer i inneværende år på 4,1%, til 205 milliarder
korner. Det gir et nytt anslag på nedgang i samlede investeringer i olje, industri og kraft på 7,8% fra 2016 til
i år (gitt på samme tid på året), og det er en klar økning fra november da selskapene anslo den samme
nedgangen til nesten 14%. Oppgangen skyldes blant annet at et konkret oljeprosjekt for utvinning og drift
har blitt meldt inn til myndighetene siden november, og er dermed blitt talt med i de reviderte tallene. Vi tror
det kan komme noe mer oppjusterte tall utover året, i og med at oljeprisen ser ut til å stabilisere seg godt
over USD 50 pr fat, og kostnadsnivået er blitt justert ned. Lavere kostnadsnivå gjør at stadig flere felt blir
lønnsomme å utvinne på norsk sokkel. Det er for tiden en kraftig vekst i investeringer innen kraftforsyning,
og anslaget for investeringer i 2017 er på en økning på hele 21%, etter en vekst i fjor på 13,4%. Det er både
investeringer i produksjon av elektrisk kraft, overføring og distribusjon, samt økte investeringer i vindkraft
som ligger bak økningen. Den betydelige veksten i utbygging av vindkraft kan delvis forklares med nye
Side 3 av 9 ● 6.mars 2017
avskrivningsregler i tillegg til at frist for å søke el sertifisering nærmer seg. I fastlandsindustrien ble det
investert for til sammen vel 23 milliarder i 2016. Det er en økning på hele 17,4% fra 2015. Store
investeringsprosjekter innen de eksportrettede næringene metallindustri samt oljeraffinering, kjemisk og
farmasøytisk industri bidro mest til oppgangen. Innen dataindustri og elektrisk utstyrsindustri, maskinindustri
og maskinreparasjon falt investeringene i fjor, mye som følge av lavere investeringsaktivitet i olje- og
gassnæringen.
Lavere investering for industrien i 2017
For 2017 anslår fastlandsindustrien et investeringsanslag på kun 21,1 milliarder kroner. Sammenlignet med
tilsvarende anslag for 2016 tilsvarer dette en nedgang på 3%. Dette er likevel en betydelig oppjustering i
forhold til anslaget for 2017 gitt i forrige kvartal. Nedgangen som indikeres fra 2016 til 2017 skyldes
hovedsakelig at det var et høyt investeringsnivå i næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk
industri i 2016. Enkelte store prosjekter i denne næringsgruppen er enten ferdigstilt eller går inn i en
avsluttende
fase
i
2017.
Samtidig
bidrar
høye
investeringer
innenfor
metallindustrien
og
næringsmiddelindustrien til å holde investeringsnivået oppe.
Arbeidsledigheten faller
Arbeidsledigheten, målt ved registrert ledighet hos NAV, falt fra 3,3% til 3,1%. Det er registrert 84 800 helt
ledige. Tar en med de som er på ulike arbeidsmarkedstiltak, så er det 106 400 ledige, noe som tilsvarer 3,8%
av arbeidsstyrken. Det er størst nedgang i ledighet innen bygg og anlegg, mens ledigheten øker mest for
ledere, ingeniører og ansatte innen IKT-fag. Arbeidsledigheten er fortsatt høyest i Rogaland og Aust-Agder,
med henholdsvis 4,6% og 3,6%. Lavest ledighet er det i Sogn og Fjordane og Oppland med 1,9% og 2%.
Ungdomsarbeidsledigeten blant menn var helt oppe i 12,8%, men har nå falt tilbake til 11,8%. For all ungdom
mellom 15 og 24 år er det 10,2% som er helt ledige.
Siden høsten 2014, da oljeprisen begynte å falle, har svak kronekurs gitt økt sysselsetning innen turisme,
hotell og restaurant. Men, mens vi har mistet over 40 000 jobber i oljerelaterte bransjer, har sysselsetningen
økt med om lag det samme, men de jobbene har i all hovedsak blitt skapt i offentlig sektor, i bygg og anlegg
og noe innen turisme. Økt sysselsetning innen bygg og anlegg er i stor grad knyttet til enten offentlige
infrastrukturprosjekter, eller i boligbygging, som følge av de lave rentene.
Norge: BNP og regionalt nettverk
Norge: Oljeinvesteringer, løpende anslag
Kilde: SpareBank 1, Macrobonds og SSB
Side 4 av 9 ● 6.mars 2017
Norge: Investeringer i olje, kraft og industri
Norge: Arbeidsledighet, totalt og for ungdom
Kilde: SpareBank 1 og Macrobonds
I årstalen kommenterte sentralbanksjef Olsen at en hovedgrunn til at norsk økonomi er på vei oppover igjen,
er at det har blitt fyrt kraftig gjennom den økonomiske vinteren. Der oljeinvesteringer sto for den kraftigste
vekstimpulsen i årene 2001-2013, med en årlig vekst rundt 10%, har den årlige bruken av oljepenger over
statsbudsjettet økt med over 20% årlig i perioden 2013-2016, tilsvarende om lag fallet i oljeinvesteringer, se
figur under. Samtidig har renten blitt kuttet til et rekordlavt nivå, og realrenten i Norge er betydelig lavere
enn i våre naboland, se figur under til høyre. Realrenten i Norge har i 2015 og 2016 vært på hele minus 2%.
Det har gitt en kraftig stimulans særlig til å øke belåning og til stigende eiendomspriser.
Norge: Oljeinvesteringer og oljepengebruk
Norge: Styringsrente og realrente
Kilde: SpareBank 1 og Norges Bank
Sentralbanksjefen pekte på at en stor bekymring fremover er at vekstkraften i norsk økonomi ser ut til å
bli vedvarende lav, mye på grunn av den svake produktivitetsveksten. Som figuren under viser, så
har produktivitetsveksten de siste fem årene vært på rundt 1%. Det er svært lavt historisk, og anslaget for
de neste 15 årene er at produktivitetsveksten kun vil øke marginalt. En forklaring som sentralbanksjefen
trekker frem er at vi har investert mindre i produktiv virksomheter. Økt bruk av maskiner pr arbeider bidro
lenge til å gjøre arbeidskraften mer effektiv. Etter 1980 har kapitalbidragene vært mindre. Med lave
investeringer i bedrifter over flere år er det utsikter til at kapitalbidragene kan avta ytterligere fremover.
Årsaken til de lave investeringene i bedrifter kommer ikke sentralbanksjefen inn på. Det har vært et
Side 5 av 9 ● 6.mars 2017
gjennomgangstema for oss i mange år at kapitalen i Norge i for stor grad går til eiendom, og ikke til bedrifter
på grunn av skattesystemet. Kanskje skatt kan bli et tema for neste årstale 
Norge: Produktivitetsvekst i Norge
Kilde: SpareBank 1, Norges Banks årstale 2017 og pengepolitiske rapport 4/2016
Den delen av veksten i produktivitetsveksten som vi ikke kan forklare av mer realkapital eller økt utdanning,
kalles total faktorproduktivitet, forkortet TFP. Teknologisk fremgang, bedre organisering av arbeid, og flytting
av arbeidskraft mellom næringer er faktorer som faller under denne kategori. Over tid har disse bidratt til
betydelig økt produktivitet. Men, som figuren viser, så har også disse bidratt mindre de siste årene. En åpenbar
forklaring er at offentlig sektor har økt, samtidig som vi nå opplever en nedbygging i oljeindustrien. Økt
byråkratisering og økt innvandring fra ikke-vestlige land, noe som gir en mindre homogen befolkning kan og
være noe av forklaringen, i tillegg til at de innovasjoner og teknologiske forbedringer vi ser i dag får mindre
effekt enn de enormt arbeidsbesparende teknologiske løsningene som kom i etterkrigstiden.
Lav reallønnsvekst demper konsumet
Privatkonsum er den største enkeltdriver av vekst i økonomien. Privatkonsumet ble i fjor svakt som følge av
at reallønnsveksten etter skatt gikk ned med 1,2% i fjor. Høye strømpriser utover året i fjor svekket
kjøpekraften. Det ser ut til at strømforbruket blir lite påvirket av pris, og dermed slå prisøkningen ut i lavere
kjøpekraft. Prisøkningen for strøm inkludert nettleie økte med vel 22% ifølge Virke.
Til tross for inntektsfallet i fjor økte konsumet i husholdningene med 1,6%. Utviklingen i konsumet følger
normalt i stor grad utviklingen i husholdningenes inntekter og formue. I tillegg vil husholdningene forsøke å
glatte konsumet i forhold til tilfeldige endringer i inntekt og formue. Reduserte renter og økte boligformue har
trolig gitt husholdningene større tro på egen økonomi, og stimulert konsumet. Spareraten gått ned fra en topp
på rundt 10% i 2015 til rundt 6,5% i 2016. SSB ser for seg at spareraten skal flate ut på rundt 6,5% de neste
årene. Holdes spareraten stabil, og reallønnsveksten blir beskjeden, kan vi ikke vente vesentlig økning i
privatkonsumet i år. I tillegg vil økt eiendomsskatt og økte kommunale avgifter spise av kjøpekraften.
Den lave renten har stimulert til en kraftig økning i boliginvesteringene, og de økte i fjor med 10%, mens
investeringene i offentlig forvaltning økte med 6%. Høye boliginvesteringer, økt beskatning av eiendom og
nye begrensinger på lån til sekundærboliger vil trolig etter hvert få en dempende effekt på boligprisene.
Risikoen for boligpriser er at rentene i det globale obligasjonsmarkedet stiger, noe som etter hvert vil smitte
inn i det norske rentemarkedet i og med at norske banker henter lån i utlandet.
Side 6 av 9 ● 6.mars 2017
RENTER PÅ VEI OPP – TREKKES OPP
AV RENTEØKNING I
USA
I Norge er trolig rentebunnen for sentralbankens styrings nådd, mens rentene på boliglån og lån til bedrifter
vil kunne stige som følge av bankenes økte innlånskostnader i obligasjonsmarkedet og økte kapitalkrav overfor
bankene. Vi tror Norges Bank vil la styringsrenten ligge uendret frem til andre halvår neste år, for så å øke
den i et sakte tempo. Sentralbanken i USA har varslet at det kommer en renteheving på neste rentemøte den
15. mars, altså dagen før Norges Banks møte. Det vil, sammen med økte forventinger til vekst og inflasjon i
USA, bidra til økte renter i det globale obligasjonsmarkedet. Med dyrere innlånskostnader, kan norske banker
måtte sette opp renter til låntagere uavhengig av hva Norges Bank gjør.
Stor forskjell på lange og korte rente
Renter på lån for noen dager, uker eller måneder blir bestemt ut fra Norges Banks styringsrente. Styringsrente
i Norge er på kun 0,5%. Lån som har lengre løpetid enn noen måneder er del av et globalt marked for lån, og
vil derfor påvirkes av hva som skjer i det globale lånemarkedet. Lån direkte i kapitalmarkedet med varighet
over ett år kalles en obligasjon. Det største obligasjonsmarkedet for lån er i USA. I USA kommer rundt 80%
av lån til bedrifter fra obligasjonsmarkedet. I Europa og Norge er fortsatt bankene den dominerende kilde til
lån til bedrifter, men trenden er at også her blir det mer og mer vanlig, for særlig de største bedriftene, at de
låner i markedet og ikke går veien om bankene. Økte kapitalkrav overfor banker etter 2008 har forsterket
denne trenden, siden de største og tryggeste bedriftene har kunnet låne til en like lav, eller lavere rente, enn
om de hadde gått veien om bankene. Små og mellomstore bedrifter er derimot avhengige av bankene for lån.
Norske banker må låne i utlandet
I Norge er det staten som har den største sparekontoen. Det meste av statens sparepengene blir imidlertid
investert i utlandet, via oljefondet. Norske bedrifter og husholdninger sparer først og fremst i bolig, og så har
de en liten buffer i banksparing, og litt aksjer og pensjonssparing. Innskudd i banker i Norge dekker opp
mindre enn halvparten av de utlån som norske banker gir. Resten må lånes i utlandet. Norske banker har ikke
hatt noe problem med å få låne penger i andre land, og stort sett blir lån til norske banker regnet for å være
svært trygge. Bankene får derfor låne penger til en relativt lav rente. Unntaket var høsten 2008, da
lånemarkedet stoppet helt opp, og norske banker ikke fikk låne noen ting. Det ble en akutt likviditetskrise,
som ble avverget når regjeringen hjelp bankene med det berømte gullkortet.
10 års rente USA, Tyskland og Norge
Tyskland: innskudd fra tyske bank i TARGET 2
Kilde: SpareBank 1 og Bundesbank
Som figuren over viser så følger norske 10 års statsobligasjonsrenter de amerikanske relativt tett. I et normalt
marked vil norske statsobligasjonsrenter følge også de tyske rentene tett. Men, i Europa har det vært
usikkerhet om hvorvidt de italienske bankene er trygge, og om det blir markedsuro i forbindelse med flere
valg fremover. Uro i markedet har gjort at en del flytter penger fra banker i de land det er usikkerhet i, og til
trygge banker og investeringer i Tyskland. Grad av usikkerhet i euroområdet kan følges via betalingssystem
TARGET, som viser et lands samlede innskudd i sentralbanken. Som figuren over til høyre viser, så er det nå
rekordhøye innskudd i tyske banker, og noe mer enn sommeren 2012 før den europeiske sentralbanksjef
Side 7 av 9 ● 6.mars 2017
Mario Draghi lovet å redde euroen «no matter what». Det har bidratt til en ekstra stor etterspørsel etter tyske
statsobligasjoner, og dermed presses renten ned. I tillegg har den europeiske sentralbank kjøpt tyske
statsobligasjoner i forbindelse med sin stimuleringspolitikk. Som figuren under viser så er det i dag en
tiltagende kapitalutgang fra særlig italienske banker (markert med grønt i figuren under til høyre) og en
tiltagende kapitalinngang til tyske banker (mørk blå i figuren under til venstre).
Euro: TARGET balanse mot ECB, høyeste balanse (venstre) og laveste balanse (høyre)
Kilde: SpareBank 1 og Bundesbank
Rentene stiger i det globale rentemarkedet, smitter inn i det norske obligasjonsmarkedet
En enkel huskeliste for faktorer som driver lange renter i Norge er som følger:

Globale renter

Norske forhold:
o
Inflasjon
o
Vekstforventning
o
Løpetidspremie
o
Kredittpremie (kredittrisiko)
o
Likviditet
De globale rentene er på vei oppover. Av norske forhold så er inflasjonen på vei ned, mye som følge av
kronestyrkelsen og svak vekst i norsk økonomi. Av innenlandske inflasjonsdrivere er lønnsveksten den klart
største faktoren. Med svært moderat lønnsvekst, vil trolig inflasjonen bli moderat også fremover. Veksten i
norsk økonomi stiger, men fra et veldig lavt nivå. Løpetidspremien vises ved at renten på lån med lengre
løpetid er høyere enn de med kort, som vist i figuren under til høyere. Kredittpremien skal reflektere långivers
risiko ved at låntager går konkurs. Den er naturligvis lavest for statslån, og stiger med lavere rating.
Likviditeten i obligasjonsmarkedet er til tider dårlig i Norge, og det kan gi et visst påslag på renten en långiver
vil kreve. Samlet tror vi norske lange renter vil fortsette å stige i takt med de globale renteoppgangen. Det er
lite grunn til å tro at det vil bli vesentlig ekstra rentepåslag pga særnorske forhold, gitt de moderate vekst og
inflasjonsanslag vi har i Norge i dag.
5 års rente om 5 år i Norge, USA og Euroområdet
Norge: 10 års og 5 års swaprente
Kilde: SpareBank 1 og Bundesbank
Side 8 av 9 ● 6.mars 2017
Utviklingen i ulike markeder
Norge – Oslo børs siden 2006
Norge – Oslo børs siden årsskiftet
10 års statsrente – Norge, Euro, USA
10 års statsrente siden årsskifte
3 måneders interbankrente (NIBOR)
3 m NIBOR siden årsskifte
Oljeprisen siden 2005
Oljeprisen siden årsskifte
Kilde: SpareBank 1, Macrobonds
Side 9 av 9 ● 6.mars 2017