10. klasse til Kolsås med Siri og Anne-Mette

1
10. klasse til Kolsås med Siri og Anne-Mette
Lokalitet - stopp 1 Ved Heggelia er det eget skilt ved fredet
fossilforekomst. I hovedsak 3 typer fossiler.
Historien begynte her allerede for ca 440 Mill år siden da store
mengder kalk- slam, leire og skall fra døde planter og dyr ble
avsatt i havet. Dette ble herdet til kalkstein og leirskifer som
enkelte steder inneholder store mengder med fossiler. I
silurtiden, fra 440 – 410 mill. år tilbake, lå ”Bærum” på tropiske
breddegrader, - dekket av hav. Det er forsteinet kalkslam og
fossile kalkskall etter organismer på den tids havbunn som
danner lagene i veiskjæringene her. Så ble Oslofeltet dannet
for ca. 300 mill. år siden under en enorm vulkanisme da
jordskorpa sprakk opp.
Norge ligger ved ekvator og
i de grunne varme
silurhavene dannet det seg
koral rev-strukturer. Revene
ble bygget opp av svamper
(kjedesvamper), forskjellig
skjell og
cephalopoder
(blekkspruter)
som levde i
eller rundt
disse
revene.
Lokalitet - stopp 2
Flodene brakte med seg sand som samlet seg i
store elvesletter. Her vi står nå, har vi grensen
Stop 1 - fossiljakt
mellom marine og kontinentale avleiringer.
Sandsteinen kalles for Ringerikssandsteinen, og
den er mange hundre meter tykk. Sandsteinen er fra slutten av Silur, rødlig i
farge og har sanne helning som kalksteinene. Det vil si at de var foldet samtidig
Geologitur til Kolsås for 10. klasse 4. september 2013 / AMB
2
som de Kambrosiluriske kalk og leirsteinene under.
Lokalitet - stopp 3
Spor fra istiden i sandsteinen – ligner på svaberg –
altså slipt av is og vann. Marin grense ligger på 210
m. Marin grense er så høyt havet - altså saltvann har
vært når isen etter siste istid smeltet og landet
etterpå steg.
Den mektige ”lag-pakken” med kalkstein og skifer
ble kraftig foldet slik at lagene ble stående skrått slik
vi ser det i dag da den Kaledonske fjellkjeden reiste seg i vest for ca. 410 Mill år siden.
Observasjon 1 - Flyttblokk Denne har rast ned fra rombeporfyren høyre opp.
Eksempel på rød og grønn Ringerike sandstein
Lokalitet - stopp 4 - KIF hytta - lunsj - Ser på utsikten
og lokaliserer øyene i fjorden.
Observasjon 2 Konglomerat flyttblokk. Denne
flyttblokken er bedre å studere enn lengre opp der den
hører hjemme på Lokalitet stop 6.
Geologitur til Kolsås for 10. klasse 4. september 2013 / AMB
3
Lokalitet - stopp 5: Peneplan og rød leirstein
Under oss er nå den kaledonske fjellkjeden blitt nedslitt til et slags «flatt landskap» som blir på
fagspråket kalt et peneplan og over dette er det avsatt
15 m marin leirstein som er burgunderrød i farge.
Vinkeldiskordans (annen vinkel på lagene enn de
under) kalles det som viser forskjellen mellom de
Kambrosiluriske foldede kalk og leirsteiner og de
karbonske
leirskiferberg
artene over.
Lokalitet Stopp 6
Konglomerat
Elveavsetnin
ger fra
slutten av
karbontiden
Lokalitet -Stopp 7: Så begynner vulkanene å spy ut lava. I første
omgang dekkes
store områder med
en mørk lava,
basalt.
Geologitur til Kolsås for 10. klasse 4. september 2013 / AMB
4
Fra stopp 8 og helt til toppen av Kolsås finner vi
utelukkende rombeporfyrlava. Den er rødlig av farge og fylt
med røde spetter som er rombeformete feltspattkrystaller.
Det er lett å se at bergarten en gang har vært flytende
ettersom feltspattkrystallene ligger som
Geologitur til Kolsås for 10. klasse 4. september 2013 / AMB
5
tømmerstokker i en elv.
Fra Lokalitet -Stopp 9: er det utsikt over
Oslofjorden og landskapet som er skapt
ved de mange geologiske prosesser som
foldninger, forkastninger, varmeherding av
bergarter og mye mer!
Fra både Lokalitet -Stopp 9 og 10 ser vi ut
over den frodige bygda vår der en nå
dyrker på havbunnsleira som for det meste
ble avsatt under siste istid somavsluttet for
bare 10000 år siden. Da sto istidshavet ca.
200m over dagens havnivå. For ikke lenge
siden ble det funnet et hvalskjelett ved
Skui. Her hadde den stakkars hvalen
strandet i bunnen av en fjordarm.
Geologitur til Kolsås for 10. klasse 4. september 2013 / AMB