Vitenskapet KUNNSKAP OM FISKEHELSE I denne spalten vil Veterinærinstituttet i hvert nummer bidra med oppdatert kunnskap fra fiskehelsefeltet. Ansvarlig for spalten er fagansvarlig for fiskehelse ved seksjonen sjukdomsforebygging og dyrevelferd, Anne-Gerd Gjevre [email protected] "Av plasshensyn har vi valgt å utelate kildehenvisninger. Ta kontakt med spalteansvarlig dersom du ønsker opplysninger om dette." Bekjempelse av ILA i Lofoten og Vesterålen Infeksiøs lakseanemi er en alvorlig virussjukdom som er utbredt i norsk fiskeoppdrett. Tidlig påvisning av virus er viktig for å bekjempe sjukdom og begrense spredning. I Lofoten og Vesterålen har det vært spesielt mange utbrudd de siste tre åra, og det er satt i gang systematisk overvåking og prøvetaking for å oppdage nye tilfeller i området. Av Torfinn Moldal, Marta Alarcón og Hilde Sindre, Veterinærinstituttet Etter en lengre periode med i gjennomsnitt 10 ILA-utbrudd i året, er det er per 20. november påvist 15 utbrudd av ILA. Ni i Nordland, to i Møre og Romsdal, to i Troms, et i Hordaland og et i Finnmark. Fire utbrudd på matfiskanlegg i Nord-Norge på seinsommeren 2015 kunne knyttes til kjøp av fisk fra samme settefiskanlegg hvor det også ble påvist ILA. De siste tre åra har det vært en økning i antall ILAutbrudd, spesielt i Lofoten og Vesterålen hvor det har vært omkring 20 utbrudd til sammen i løpet av perioden. Sykdom pga. ILA virus er bare rapportert hos Atlantisk laks i sjøvannsoppdrett, men andre arter kan infiseres uten å bli syke: I 2015 påviste Veterinærinstituttet ILA-virus hos regnbueørret i et anlegg i Norsk Fiskeoppdrett 12-2015 Lofoten i forbindelse med ILA hos laks på samme lokalitet. Regnbueørreten var ikke syk av viruset, og det er ikke kjent hvilken rolle infeksjon hos regnbueørret har for smittespredning. En viktig del av bekjempelsen av alvorlige smittsomme sykdommer som ILA er «varslingsplikten». Denne plikten gjelder «enhver» som har mistanke om alvorlig smittsom sykdom. I fiskeoppdrett vil dette i første rekke omfatte de som har det daglige ansvaret for stell av fisken, fiskehelsetjenester og det laboratoriet som påviser virus eller mistenkelige forandringer i fiskevev. Mattilsynet har utarbeidet en plan for bekjempelse av ILA og fastsetter som oftest en kontrollområde-forskrift. Kontrollområdet består av bekjempelses- og Vitenskapet Figur 1 Virus er dyrka i cellekultur og visualisert med fluoriserende antistoff som farger virus i cytoplasma grønt. Foto: Hilde Sindre. overvåkingssone med detaljerte bestemmelser om drift, transport, slakting, desinfeksjon av utstyr og brakklegging før fisk kan settes ut på ny. I tillegg rapporterer Mattilsynet alle utbrudd til den internasjonale dyrehelseorganisasjonen (OIE). Når diagnosen er stilt i et anlegg, vil Mattilsynet som regel kreve at merder med syk fisk og merder med mistanke om ILA blir slakta eller avliva og destruert så raskt som er mulig. I et anlegg med ILA kan Mattilsynet tillate at frisk fisk uten mistanke om sykdom fôres fram til slaktestørrelse dersom risikoen for videre smittespredning til andre anlegg og viltlevende mottakelige arter er lav. Et slikt valg innebærer en løpende risikovurdering både for oppdretter og for myndighetene. Det stilles derfor krav om hyppige uttak av prøver fra merder med tilsynelatende frisk fisk. Prøvene undersøkes med en molekylærbiologisk metode (PCR) som kan påvise svært små mengder ILA-virus. Dersom det oppstår mistanke om sykdom i slike merder, skal også dette umiddelbart varsles til Mattilsynet. I Lofoten og Vesterålen samt deler av Troms og Salten ble det høsten 2015 satt i gang en systematisk overvåking. Den omfatter alle lokaliteter hvor det finnes Atlantisk laks og regnbueørret innenfor overvåkingssonen rundt verifiserte utbrudd av ILA. Lokalitetene skal inspiseres av fiskehelsetjenesten eller Mattilsynet hver måned, og ved hvert besøk skal det tas prøver som undersøkes for ILA-virus. Dersom dødeligheten øker eller om det er andre grunner til mistanke om sjukdom, skal fiskehelsetjenesten eller Mattilsynet kontaktes umiddelbart for å vurdere om det skal gjøres et ekstraordinært besøk og prøveuttak. I Veterinærinstituttets faktabank (www. vetinst.no/Temasider/Fisk) finner du mer informasjon om sykdommen og bilder av fisk med ILA. Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium og skal bekrefte alle mistanker om ILA, deriblant påvisninger av ILA-virus på andre laboratorier. Virus kan påvises med ulike metoder som immunhistokjemi (farging av virus i vevssnitt), PCR og dyrking i cellekultur (Figur 1). Ved viruspåvisning blir deler av arvestoffet undersøkt for å slå fast om det dreier Norsk Fiskeoppdrett 12-2015 Vitenskapet Lokalitet B Lokalitet D Lokalitet C Lokalitet E Lokalitet A Lokalitet F 0.001 Figur 2 Slektskapsundersøkelse basert på deler av virusets arvestoff viser at virus på lokalitetene B, C, D og E er nært beslekta, mens virus på lokalitet A og F er forskjellige. seg om et virulent virus. Slektskap mellom virus fra ulike lokaliteter blir også undersøkt (figur 2). Sammenholdt med opplysninger om geografi, flytting av fisk og bruk av felles utstyr og brønnbåt kan en dermed sannsynliggjøre om virus har spredd seg fra en annen lokalitet eller om det representerer et primærutbrudd. Forfatterne ønsker å takke Einar Karlsen i Mattilsynet, region Nord, avdeling Midtre Hålogaland for konstruktiv tilbakemelding på avsnittet om kontroll og overvåking . Faktarute om infeksiøs lakseanemi (ILA) Figur 3 Immunhistokjemisk undersøkelse viser virus (rød farge) i cellene (endotel) som kler blodkar i lever. Foto: Geir Bornø. Norsk Fiskeoppdrett 12-2015 ȗ ' !ŏ-./ ")" +ë1$./ $ *-" $ 1984 ȗ &4' . / $)!'0 ).'$") ) 1$-0. som smitter via gjeller og hud og angriper innsiden av blodkar (figur 3) ȗ ' $& "% '' -Ǽ 'ŏ)$)" -Ǽ .$-&0'.jonsforstyrrelser og blodmangel er typiske funn ved obduksjon. Det ofte er forholdsvis lav dødelighet og det kan være lite sykdomstegn å se på fisken ȗ $&-*.&*+$.& 0) -.ŏ& '. 1 1 1 med typiske forandringer og påvisning av virus gir grunnlag for diagnose ȗ ) -.ŏ& '. 1 1$-0. /. -1 ./*ƙ avgjør om virus er sjukdomsfremkallende eller ei og kan fortelle om slektskap mellom virus ȗ / -$)ú-$)./$/0// /Ǽ 1 . )$*-forsker Knut Falk, har referanseansvar for ILA i OIE.