1 Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen, Oslo kongressenter 21 – 22 mai 1 Ulike fokus på inntektsfordeling • Inntektsulikhet • Fattigdom/lavinntekt • Toppinntekter 2 Definisjon av inntekt Inntekt etter skatt = + + + • • Lønnsinntekt Netto næringsinntekt fratrukket eventuelt underskudd Brutto kapitalinntekt Overføringer, slik som; alderspensjon uføretrygd og støtte til rehabilitering og yrkesrettet attføring • barnetrygd, kontantstøtte og stønad til aleneforeldre • sosialhjelp og bostøtte - Skatt Utvidet inntekt = inntekt etter skatt + verdien av offentlige tjenester 3 Måling av inntektsulikhet • Inntektsdefinisjon: Ekvivalentinntekt. = husholdets inntekt etter skatt. / skalafaktor • Mål for ulikhet (Gini-koeffisienten (G)): gjennomsnittet av alle parvise inntektsforskjeller G= gjennomsnittet av inntektene 4 Hva vet vi om •Den globale inntektsulikheten? •Inntektsulikheten i OECD landene? •Inntektsulikheten i Norge? 5 Global inntektsulikhet “Given the diversity of estimates and various sources of uncertainty, including gaps and errors in the underlying data, we conclude there is insufficient evidence to determine the direction of change in global interpersonal inequality in recent decades”. S. Anand and P. Segal (2008): “What Do We Know about Global Income Inequality?”, Journal of Economic Literature, 46, 57-94. 6 OECD-landene • Sammenligner vi epler og pærer? – Problemer med sammenlignbarhet mellom land pga Forskjeller i undersøkelsesmetoder Ulike definisjoner av inntekt, økonomisk enhet og analyseenhet Forskjelleige regnskapsperioder for inntekt – Atkinson, Rainwater and Smeeding (1995): Income Distribution in OECD Countries, Social Policy Studies No. 18, OECD, Paris. Tar ikke hensyn til betydningen av offentlige tjenester, tjenestestrømmen fra egen bolig, frynsegoder, regionale prisforskjeller, og fritid. • Usikkerhet – Ved å ta hensyn til usikkerhet i sammenligningen av estimatene for inntektsulikhet i OECD- landene gitt i Atkinson et al. (1995), fant Aaberge (2001), Journal of Income Distribution at rangeringen av 15 land måtte begrenses til rangeringen av fire grupper av land 7 Trend in Income Inequality, 1986-2006 0,32 0,31 0,3 0,29 Income Inequality, Standard Income Definition Gini 0,28 0,27 Income Inequality, Imputed Real Return (Hicksian Income) 0,26 0,25 0,24 0,23 0,22 Year 8 Effekten av offentlige tjenester på inntektsulikhet • Hvordan blir ulikheten i fordelingen av inntekt og forekomsten av fattigdom påvirket når vi inkluderer verdsatte offentlige tjenester i inntektsbegrepet? • Resultatene som presenteres nedenfor bygger på følgende arbeider: • Aaberge, R., M. Bhuller, A. Langørgen and M. Mogstad (2010): “The Distributional Impact of Public Services when Needs Differ”, Journal of Public Economics, 94, 549-562. • Aaberge, R., A. Langørgen and P. Lindgren (2012): “The Impact of Public Services on the Distribution of Income in European Countries”. Mimeo. 9 Sammenligning av europeiske land Ulikhet (målt ved Gini koeffisienten) i fordelingen kontant inntekt og utvidet inntekt i Europa, 2006 Land Kontantinntekt Ekvivalensskala EU Belgia .266 Tjekkia .234 Tyskland .285 Danmark .234 Estland .306 Spania .318 Finland .271 Frankrike .269 Hellas .347 Irland .327 Island .272 Italia .316 Luxembourg .313 Nederland .244 Norge .222 Polen .316 Portugal .367 Sverige .222 Slovenia .221 Slovakia .242 Storbritannia .327 Ungarn .255 Østerrike .255 Datakilder: Net-SILC (EUROSTAT), OECD Utvidet inntekt Brutto kontantinntekt NA .216 .192 .241 .180 .250 .258 .228 .211 .288 .264 .214 .259 .245 .200 .174 .258 .295 .175 .185 .200 .274 .201 .205 NA .333 .301 .339 .289 .353 .355 .331 .317 .407 .398 .309 .369 .368 .312 .280 .350 .422 .284 .297 .294 .392 .329 .317 10 11 Hva vet vi om fattigdom i Norge? 11 12 Ttallfesting av fattigdom basert på utvidet inntekt 1993 - 2007 Andel fattige blant innvandrere etter type hushold, 1993-2007 Innvandrere Par uten Par med Enslige Periode Enslige barn barn foreldre 1993-1995 34 12 16 12 Enslige 11 Befolkningen for øvrig Par uten Par med barn barn 1 1 Enslige foreldre 3 1996-1998 26 11 13 10 8 1 1 3 1999-2001 23 9 10 9 7 1 1 3 2002-2004 24 8 10 11 7 1 1 3 2005-2007 19 7 10 11 6 1 1 3 * Resultatene er basert på et utvidet inntektsbegrep som inkluderer verdien av mottatte kommunale tjenester. Den behovskorrigerte OECDskalaen benyttes for å beregne ekvivalentinntekter. Regionsspesifikke fattigdomsgrensene benyttes for å ta hensyn til pris- og levekårsforskjeller i ulike deler av landet. En person regnes som fattig dersom ekvivalentinntekten er mindre enn 50 prosent av medianen i fordelingen av ekvivalentinntekt i den regionen personen er bosatt i ved begynnelsen av hver treårsperiode. Heltidsstudenter, personer med formue som overstiger tre ganger medianinntekten og nyankomne voksne innvandrere (alder over 16 år og botid mindre enn 3 år) er ekskludert fra fattigpopulasjonen. 13 Fattigdom blant barn Tabell 3.11 Andel fattige blant barn og unge under 25 år med innvandrerbakgrunn, 1993-2007 Innvandrere Periode Befolkningen for øvrig Under 13 år 13-18 år 19-24 år Under 13 år 13-18 år 19-24 år 1993-1995 16 21 32 3 2 3 1996-1998 14 16 20 2 2 2 1999-2001 10 14 16 2 2 2 2002-2004 10 13 17 2 2 3 2005-2007 12 13 15 2 1 3 * Resultatene er basert på et utvidet inntektsbegrep som inkluderer verdien av mottatte kommunale tjenester. Den behovskorrigerte OECDskalaen benyttes for å beregne ekvivalentinntekter. Regionsspesifikke fattigdomsgrensene benyttes for å ta hensyn til pris- og levekårsforskjeller i ulike deler av landet. En person regnes som fattig dersom ekvivalentinntekten er mindre enn 50 prosent av medianen i fordelingen av ekvivalentinntekt i den regionen personen er bosatt i ved begynnelsen av hver treårsperiode. Heltidsstudenter, personer med formue som overstiger tre ganger medianinntekten og nyankomne voksne innvandrere (alder over 16 år og botid mindre enn 3 år) er ekskludert fra fattigpopulasjonen. 14 Vedvarende fattigdom 15 Betydningen av verdien av offentlige tjenester for måling av fattigdom Fattigdom i Europa, 2006 Land Kontantinntekt (EU) Utvidet inntekt (NA) Belgium 15.5 % 7.7 % Danmark 8.9 % 3.0 % Estland 17.2 % 10.0 % Finland 13.4 % 7.0 % Frankrike 13.4 % 5.2 % Hellas 20.0 % 12.3 % Irland 18.1 % 6.6 % Island 8.7 % 3.2 % Italia 19.0 % 11.3 % Luxembourg 18.1 % 7.3 % Nederland 7.6 % 2.6 % Norge 9.6 % 5.4 % Polen 17.5 % 9.4 % Portugal 18.6 % 9.3 % Slovakia 10.9 % 5.9 % Slovenia 10.2 % 5.8 % Spania 20.1 % 12.0 % Storbritannia 18.6 % 10.2 % Sverige 9.4 % 4.4 % Tjekkia 7.3 % 3.4 % Tyskland 13.5 % 8.1 % Ungarn 12.6 % 5.4 % Østerrike 11.3 % • Datakilder: Net-SILC (EUROSTAT ), OECD 5.1 % Kilde: Aaberge, R., A. Langørgen and P. Lindgren (2010): ”The impact of public services on the distribution of income in European countries”, Mimeo 16 Oppsummering • Økt inntektsulikhet fra midten av 80-tallet • Inkludering av offentlige tjenester reduserer estimatene på inntektsulikhet og antall fattige; spesielt når en tar hensyn til verdien av helsetjenester og utdanning • Innvandrerer er betydelig overrepresentert blant de fattige • Stor sannsynlighet for vedvarende fattigdom blant innvandrere som opplever fattigdom – Inn- og utstrømning fra fattigdom henger nøye sammen med endringer i yrkesaktivitet – Innvandrere overrepresentert blant de langtidsfattige 17