Slik sikrer Orbion Norges Nødnett Han gir Sverige fiber via bilen Telenors nye fremtidsfokus Combining Et blad fra Orbion Consulting Orbion Consulting: Combining Skills & Attitude Fremtiden er installert. Slik skal vi bruke den. Relacom is a leading technology company offering market leading competence and services in the areas of telecommunications, power and M2M. www.relacom.com Start Contents Agenda 7. Nytt fra Orbion: Dette er et senter for innovasjon 8. Min drivkraft: Slik blir fremtidens hverdag for våre konsulenter 11. Hos Telenor Sverige: Effektivisering gjennom outsourcing 12. Management: En hjelpende hånd fra lovens lange arm 13. Telekom: Skyen får Afrika til å skinne 14. Sverigereisen: Derfor fotograferte Fredrik 85 000 dører 16. Orbions fremtid: Slik ble fulfillment et stikkord Eksempel 22. Skanova: Nå bytter vi skinnende kobber mot lysende fiber 32. Motorola Solutions: Bedre dekning i Norges nye nødnett Innovasjon 18. Telekom: Mobilen i sentrum for smart framtid 36. Kraft: De bygger fremtidens bolig Karrière 28.Management: Glem ikke å bygge ditt menneskelige nettverk Prat 40. Etter jobben: Lengter tilbake til vinteren – og skuteren Combining Skills & Attitude 2014 er gitt ut av Orbion Consulting AB orbionconsulting.se Produksjon Content Innovation Sweden contentinnovation.se Redaktører Lars Frank [email protected] Anna Navier anna.navier@ orbionconsulting.se Kreativ leder Johan Blomgren [email protected] Oversettelse SDL Repro Turbin 3. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 Trykk Åtta.45, Solna Ansvarlig utgiver Erik Oldmark erik.oldmark@ orbionconsulting.se Start Editor’s letter — By Erik Oldmark Photo Henric Lindsten Vi er stolte – men ikke tilfredse H Erik Oldmark CEO Orbion Consulting Group vis vi ikke hele tiden prøver å forbedre oss, vil vi heller ikke utvikle oss. Og hvis vi ikke utvikler oss, så vil vi som selskap ikke overleve på lang sikt. Det spiller ingen rolle hvor gode vi er i dag – blir vi for komfortable, vil konkurrentene ta oss igjen og overgå oss. Derfor er det helt avgjørende at vi aldri blir tilfreds, men i stedet hele tiden prøver å utvikle og forbedre vår virksomhet. I 2013 begynte Orbion Consulting en omfattende transformasjon mot Orbion Consulting 2.0. Det har ført til at Orbion Consulting i dag er et bedre strukturert og mer modent selskap enn for et år siden. Med den nye strukturen på plass har vi tatt et stort skritt mot å kunne levere betydelig høyere verdi til våre kunder enn før. I dag bygger Orbion Consulting på en organisasjonsstruktur der kundens behov er i fokus. For å sikre kvalitet og kundetilfredshet i våre leveranser har vi innført en rekke felles nøkkelprosesser som støtte. Den nye organisasjonsstrukturen, sammen med våre dyktige konsulenter, gjør at vi nå kan engasjere oss i dypere dialog med kundene, slik at vi mer proaktivt kan hjelpe kundene med å utvikle og finpusse sin virksomhet. Vi er stolte over at vi har implementert en endring som gjør Orbion Consulting til en sterk og troverdig partner, men vi skal ikke slå oss til ro med det. Vi skal selvsagt først og fremst alltid sikre kundetilfredshet i alle våre leveranser, og samtidig skal vi fortsette å utvikle virksomheten slik at vi er sikre på at Orbion Consulting fortsetter å fremstå som en engasjert partner som alltid skaper verdier. Jeg håper du er enig i at Orbion Consulting har utviklet seg det siste året, og at du ser på oss som en verdifull partner som kontinuerlig streber mot utvikling ved å være proaktive og innovative i samarbeid med dere. Jeg ser frem til et langt og stadig tettere samarbeid! ¶ 4. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 tele2.no IAESTEs exchange program (QMR\WKHEHQH¿WVRIDQLQWHUQDWLRQDOLQWHUQ expand your global potential, let us do the practicalities iaeste.no Antall reisende om dagen når nye Länsimetro står klar 100 000 8 14 3 000 000 Antall kilometer undergrunnsbane som bygges akkurat nå Agenda In short Antall nye stasjoner på den finske undergrunnsbanen Fremtidens konsulent Antall kubikkmeter gråberg Orbion har funnet tonen i tunnelen Tunnelprosjektet er det største infrastrukturprosjektet i Finland akkurat nå, og Orbion har vært med på utbyggingen av en vesentlig del, nemlig antennesystemet. Tunnelen, som inngår i Länsimetro (den vestre undergrunnsbanen), skal ha dekning for Virve, Finlands svar på det svenske Rakel og det norske Nødnett. Det er et mobilt radionett som kun kan brukes av redningstjenesten og undergrunnsbaneselskapets egen kommunikasjon. Dessuten har Orbion også designet nettet for offentlig mobiltrafikk. I det kommer operatørene DNA, Elisa og TeliaSonera til å være tilgjengelig for reisende. ¶ Finlands kanal for nødsamtaler, Virve, skal kunne kommunisere i tunneler. Den er sikret av Orbion. Målet om å skaffe seg flere funksjonsoppdrag kommer med større krav til bredere kunnskap. Derfor har Orbion skapt «Innovation Center» – spisskompetanse når det kommer til helhetsløsninger. Eksperter med lang erfaring er hard valuta på telekommarkedet i dag. Marginene har dessuten blitt mindre og konkurransen har i hovedsak blitt tøffere. – Man må være smart, utrolig smart, sier Olle Johansson fra Orbions nye Innovation Center. Det å skape en ny intern organisasjon innenfor Orbion – med en gruppe eksperter med lang erfaring innenfor både operative og strategiske spørsmål fra ulike operatører og markeder – har ført til en kompetanse som er vanskelig å finne andre steder. – Derfor kan vi engasjere oss ekstra i tekniske og operative spørsmål og alltid komme med bredere perspektiv på problemer og problemstillinger enn det en enkelt operatør kan, sier adm. dir. Erik Oldmark. Akkurat nå består Orbion Innovation Center (OIC) av et mindre antall senioreksperter, alle med mer enn 25 års erfaring. Olle Johansson er eksperten med omfattende kunnskaper innenfor utrulling og drift av mobilnett, og andre er meritterte når det gjelder organisasjon. Flere eksperter rekrutteres fortløpende, men allerede i dag legger kundene merke til gruppens unike mulighet til å tenke bredere. – Selv for Orbions del handler det om å forsøke å skaffe større prosjekter i stedet for å bare selge dagsverk, sier Olle Johansson. ¶ Uansett ferdigheter trenger du god support. Erfarne og skikkelige teleteknikere fra ulike entreprenører som Skanova bruker, utgjør ikke noe unntak fra den regelen. Når det oppstår spørsmål på det området, svarer Skanovas Teknikersupport, som bemannes av Orbion Consulting i Karlstad. – En normal dag tar vi imot mellom 400 og 500 oppringninger. Dette er samtaler fra alle Skanovas entreprenører, uansett hvilken sluttkunde eller operatør i kobbernettet det dreier seg om, sier Sofia Lundqvist fra supportgruppen. Samtalene kommer inn via to telefonkøer; Leveranse eller Drift. – Akkurat det tekniske i fälten kan vi ikke hjelpe til med, men alt det praktiske i systemet og registeret har vi greie på, sier Sofia Lundqvist. 7. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 Agenda — By Lars Frank Photo Joel N ilsson Min re kog noseri ng Tre Orbion-ansatte om hvordan jobben deres vil forandres i fremtiden. Jessica Helgesson: «At vi i dag blir stadig mer oppkoblet og krever raskere og mer stabil tilkobling gjør at prosjektlederens rolle blir viktigere når fibernettet skal utvides. Det er viktig at vi som installerer, kan møte kravene fra brukere og beslutningstakere. Tradisjonelt sett er det min rolle som prosjektleder å kunne planlegge, organisere og kontrollere utviklingen av prosjektet og være i stand til å sette inn tiltak hvis noe går galt. Det krever teknisk kunnskap, men fremfor alt å holde sammen og lede personene som deltar i prosjektet. Med flere elementer som krever prosjektledelse må flere besitte kunnskap om teknologi og samtidig kunne få alle prosjektmedarbeiderne til å jobbe mot samme mål, idet flere ulike fagmiljøer vil arbeide på en helt annen måte enn de gjorde før. Da skaper vi et kreativt arbeidsmiljø blant prosjektmedarbeiderne og stimulerer til nytenkning, slik at alle føler seg involvert.» Alder: 49 år Yrke: Prosjektleder innenfor telekom og sentralløsninger Bor: K arlstad Fritidsinteresser: Familie, venner, reiser. 8. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 Jan Emcken: «S om teamleder innenfor R AN – radio access network – må jeg være oppdatert på teknologien som gjør oss i stand til å bygge ut mobilnettverket mest effektivt. Vi ser mye av dette allerede nå, der vi jobber med et startprosjekt, et såkalt MO CN (Multi O perator Core N etwork) der Telia og Telenor er i en prosess som handler om å dele på mobilnettet. Vi må nå sette mastene tettere og tettere, slik at ingen mister dekning. K jører du ti kilometer, bør det ikke påvirke dekningen på noen måte. Dertil kommer maskinvare for å gjøre dette veldig mye bedre i fremtiden, noe som vil gi oss bedre forutsetninger for alltid å ha rask oppkobling med 3G og 4G . De utplasserte mastene vil se like ut – der tror jeg ikke det vil være mye forskjell. Antallet aktører vil trolig ikke endres, så vi trenger ikke mer kapasitet i mastene, bare tettere avstand mellom dem.» Alder: 43 Yrke: Teamleder og R ANingeniør. Bor: Ishøj, K øbenhavn Fritidsinteresser: Familien, løping, spiller fotball. 9. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 Agenda Talk Bing Lu R unesson: «Mye har skjedd siden jeg startet i telekombransjen i 1992. Den mobile teknologien har utviklet seg fra den første generasjonen enkel stemmetjenester i begynnelsen av 1990-tallet til dagens fjerde generasjon. Vår store utfordring nå er at den høye bruken av datatrafikk krever høyere kapasitet og stabilitet i mobilnettet. Det kreve en mer avansert standard og teknologi som må levere stadig mer komplekse og raskere tjenester, mens det også skal være robust, med færre brutte tilkoblinger når man beveger seg mellom ulike celler. Jeg er sikker på at det fremtidige mobilkommunikasjonsnettet vil ha bedre kompresjonsmetoder, som gjør det mulig å sende mer data i samme frekvensspektrum, slik at vi bedre kan utnytte flerantennesystemer, basestasjoner og celler for å gi bedre dekning. Det er viktig at vi stadig lærer nye ting for å takle den raske utviklingen og være i stand til å utarbeide kreative løsninger, som igjen gjør oss bedre i stand til å betjene kundene våre.» Alder: 45 Yrke: R adionettplanleggingsog optimeringskonsulent Bor: S ollentuna, Stockholm Fritidsinteresser: Skigåing, matlaging, reiser, musikk, hage, badminton. 10. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 Agenda Case Telenor Sverige er i ferd med å tegne nytt kart over hva som utgjør en telefonoperatørs kjernevirksomhet. Operativt ansvar kan settes bort når man har pålitelige partnere. — By Henrik Ek Photo Henric Lindsten & Joel Nilsson Fremtiden er outsourcet Pl an l eg g i ng , i n ge n i ør a rb e i d o g d r if t e r ikke nødvendigvis interne oppgaver, selv om mange mener noe annet. – På et høyt nivå tilhører slike oppgaver absolutt en kjernevirksomhet. Vi skal kunne gi en overordnet beskrivelse av hvordan ting skal designes og vi skal kunne gi teknisk support, sier E mil Hansen, T elenor Sveriges sjef for infrastruktur og drift. – Men eksakt hvordan noe skal konstrueres, kaller vi low level design og det tror vi at andre kan detaljplanlegge og implementere ut fra vår tegning. T elenor Sverige har gått lenger enn noen annen operatør når det gjelder partnerstrategi, som ifølge Hansen bygger på «skalerbarhet» og «fleksibilitet». Årsaken er den bølgen som bærer telekombransjen fremover. – I 2008 og 2009 ble det nesten ikke investert i nettutbygging. I årene 2009–2013, derimot, har vi byttet ut alt av mobildatanett, mobilnett, hele radionettet på 2G og 3G – og så har vi bygd ut et 4G -nett. På fastnettsiden har vi også modernisert veldig store deler, sier Hansen. O rbion er en av operatørens partnere, og de har et funksjonelt ansvar for å skaffe til veie og etablere installasjonssteder (SA /CW). Slik har det vært i nesten to år, og i løpet av den tiden har mye hendt. – D et er et stort ansvar med en praktisk forpliktelse. Vi sier «D ere får frie hender til å hjelpe oss». N år man gir fra seg mer av det operative ansvaret for virksom- Les på neste side om hvordan Orbions juridiske avdeling har hjulpet Telenor Sverige! Dere får frie hender til å hjelpe oss ” heten, vil man ha en partner som man stoler på og som virkelig tar ansvar, sier E mil Hansen, og legger til: – O rbion har brukt mye tid på å bygge opp en stab som klarer å oppfylle T elenor Sveriges forventninger. I begynnelsen var det svært individorientert. N å har vi begynt å merke at det finnes en grunnleggende struktur, en rapporteringsmodell og et testregime som gjør at vi begynner å få samlet kontroll. D et fører til en helt annen trygghet både i ledelsesstrukturen og i leveranseorganisasjonen, sier Hansen, og avslører at samarbeidet skal utvides ytterligere. – Vi skal finne mekanismer som gjør at O rbion har mer å vinne på å gjøre gode ting for T elenor Sverige, sier E mil Hansen. ¶ 11. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 Agenda Management Få retten på din side En huseier med en basestasjon på eiendommen sin krever i gjennomsnitt en leieøkning på 77,5 prosent når tiden er inne for å forlenge avtalen. Løsningen for operatøren – å kalle inn Orbion Legal Group. 12. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 I dag anker vi og driver på med stor fremgang. ” Foto: Lonnie Busch / Theispot Telenor i Sverige har samarbeide t med O rbion og deres L egal G roup siden 2012. R iktignok har man forstått at juridisk kompetanse er viktig, men det har ikke alltid vært helt tydelig hvilken lønnsomhet O rbions jurister faktisk har skapt for de operatørene de arbeider for. Først når G hader Mehravaran kunne vise at han selv hadde sørget for at de gjennomsnittlige kravene på 77,5 prosent leieøkning for eksisterende leie- og festeavtaler bare ble ni prosent, ble det åpenbart. – O rbion har hatt juridisk kompetanse siden starten i 2010, men vi har ikke helt og holdent vært en egen gruppe på samme måte som nå, sier Mehravaran, O rbion L egal G roups team leader. E tter hvert har vanskeligere juridiske spørsmål begynt å dukke opp i ulike sammenhenger mellom telekomoperatørene og deres motparter i eiendomsbran- sjen eller kommunene. D et er en annerledes situasjon sammenlignet med for ti år siden, etter den første boomen i telekombransjen. D et kan handle om byggetillatelse for en ny mast, en misfornøyd bonde som vil bli kvitt basestasjonen på eiendommen, eller det kan være en jurist hos en eiendomsforvalter som ganske enkelt vil ha mer betalt. – V i har tidligere tatt på oss frittstående juridiske oppdrag, men siden i fjor har vi vært fem personer og kan nå inngå i og delta i hele prosjekter,legger G hader Mehravaran til. Telenor i Sverige er et slikt eksempel. – Tidligere var det slik at fikk man avslag på en byggesøknad teknikerne hadde søkt om, så lot man de t bare ligge og gikk videre. I dag anker vi og driver på med stor fremgang. V i som sitter her, er alle utdannede jurister med spesialkompetanse i avtalerett og eiendomsrett. V i skiller oss fra tradisjonelle byråer, ettersom vi i tillegg til det juridiske området også er vel bevandret i det tekniske og er med på stedet, sier han. Målet er at juristgruppen skal vokse og omfatte ti tjenester innen to år. Tanken er å vokse særlig i kraftbransjen. – V i arbeider allerede med Telia og Telenor i Sverige og har hatt oppdrag for så å si alle operatører. For kraftleverandørene har vi imidlertid kun hatt noen små enkeltoppdrag, med unntak av Svenska Kraftnät, der oppdragene har vært mer omfattende. D en juridiske hjelpen telekomoperatørene får av O rbion L egal G roup i dag, er minst like viktig for kraftleverandørene, og det er der vi kommer til å legge større fokus fremover. V år juridiske kompetanse i kombinasjon med vår tekniske erfaring gjør det mulig for oss å være lett tilgjengelige og effektive i det markedet vi opererer i.Med den fremgangen vi har hatt innenfor juristgruppen hittil, der vi kan vise til tall som overstiger kundenes forventninger, har jeg vanskelig for å se at kraftleverandørene ikke skulle være interessert i juridisk sikre avtaler, effektive forhandlinger og fremdrift i sakene de fører, sier G hader Mehravaran. ¶ Agenda Innovation — By Henrik Ek Illustration Owain Thomas Jeffrey Sachs tror at skyen kan hjelpe Afrika. Foto: Wade Martzall Hjelp fra oven Det finnes en løsning på problemet med Afrikas ekstreme fattigdom. I alle fall ifølge den berømte økonomen Jeffrey Sachs. Alt som trengs, er en internettilkobling og nye skytjenester. Bil det a v et sa mfunn i de fa ttigste delene av Uganda eller Kenya består ikke akkurat av fine skoler med klasserom med høyteknologisk utstyr, ikke engang elektrisitet. Men der dette finnes – der informasjonsteknologien har blitt innført gjennom veldedighetsaksjoner – der ser man også en enorm forskjell. Det sier Jeffrey Sachs, professor og leder for The Earth Institute ved Columbia University i New York. – Dette er løsningen på den ekstreme fattigdommen i verden. Jeg tror det er mulig å utrydde den i vår levetid dersom informasjonsteknologien blir brukt riktig. Sachs leder The Earth Institutes prosjekt «Connect to learn», et prosjekt som sponses av det svenske selskapet Ericsson, og som har engasjert deres direktør Hans Vestberg. – Jeg er sikker på at vi er inne i en femte teknologisk revolusjon akkurat nå. Vi skal bruke teknologien som vi har bygget de siste 20 årene, på en helt ny måte, sier han om prosjektet Connect to learn. I bunn og grunn handler det egentlig om jentene i kriseområdene. Studier viser at dersom jenter får fortsette å studere etter grunnskolen, så får de ikke barn like tidlig. Og får de ikke barn så tidlig i livet, blir de en del av arbeidsmarkedet og kan bidra med kunnskap. – Problemet var til å begynne med at lærerne ikke visste hvordan de skulle bruke teknologien. Problemet i trinn to er elektrisiteten, oppkoblingen, enhetene og læreplanen, sier Jeffrey Sachs. Han kaller en nylig gjennomført utredning som The Earth Institute har gjort på Connect to learn-skoler i nettopp Uganda og Kenya, «ekstremt oppmuntrende». Prosjektet har ikke pågått i mer enn tre 13. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 år, men det er allerede merkbar forskjell når det gjelder klasserommene og lærerkompetansen. Ericssons rolle i dette samarbeidet er å bygge ut teknologien i de byene prosjektet rettes inn mot. – Siden, når teknologien er på plass, handler det om å la ulike former for innovasjon finne sted. Vi sørger for at det finnes skytjenester, slik at de applikasjonene som utvikles, blir billige og enkle å bruke for alle, sier Hans Vestberg. Både Vestberg og Sachs brukes av FN som rådgivere i ulike spørsmål – men det er tydelig at det ikke er FN eller andre nasjoner som utgjør den store forskjellen, det er det private initiativer som gjør. – Vi (menneskeheten) bruker omtrent 1,5 trillioner dollar på de ulike konfliktene i verden, mens vi kun bruker 130 milliarder på utviklingen etterpå. Det er riv ruskende galt, sier Sachs. ¶ Agenda Telecom Tidsreisen gjennom Sverige De har sett mer av Sverige på to år enn de fleste av oss rekker over i et helt liv. Fredrik Bergh har ledet deler av prosjektet med utskifting av samtlige låser i Telias såkalte telefonsentraler. – Vi begynte i 2010, og planen er å være ferdig høsten 2014, sier han. Enk el t e a v t el efons entral en e er stor e som høyblokker. Der har hundrevis av mennesker en gang arbeidet, inntil arbeidsoppgavene ble automatisert. – Det skjedde mellom 1980 og 1990 og tidig på 2000-tallet. N år man går inn i bygningene, ligger det aviser igjen fra den dagen de gikk hjem. S elv kaffekoppen står igjen. F olk har bare reist seg og gått hjem, sier F redrik Bergh. Han og kollegaen Camilla Berg har gjennomgått 800 sentraler av i alt 8 000, og merket opp samtlige dører i forkant av det store låsbyttet hos T eliaS onera T eknikfastigheter. De gamle nøklene skal byttes ut med transpondere, som teknikerne med adgang til lokalene, skal ta i bruk. Det er et viktig prosjekt for T elia ettersom flere tusen teknikere er avhengig av å komme seg inn i lokalene når sluttkundene trenger hjelp. – N økkelsystemet som eksisterer i dag, er foreldet og sikkerheten ikke den beste. Med de nye låsene kan man sperre en transponder hvis den forsvinner eller blir stjålet, sier F redrik Bergh, som har ledet selve gjennomgangen og jobbet sammen med prosjektlederen Mats Johansson på O rbion i Malmö. Bare gjennomgangen alene har medført 9 000 mil i bil, fra K aresuando i nord til T relleborg i sør, og har tatt Camilla og F redrik totalt to år å gjennomføre. – Det har vært en fantastisk reise, vi har sett alle værtyper vi har i S verige, sier Bergh.¶ Fredrik og Camilla har dokumentert reisen med mange herlige bilder fra alle Sveriges hjørner. 14. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 8 000 Antall telefonsentraler Telia er spredt utover landet. De minste er på bare fem kvadratmeter, de største er på fem etasjer og totalt 50 000 kvadratmeter. 11 000 Antall nye låser som skal installeres. De nye låsene er digitale og åpnes med en såkalt transponder. SEKS Antall er før batteriene i de nye digitale låsene må skiftes … Höga kusten Malmö 15. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 Agenda In short Nytt fokus for en ny start Orbion 2.0 er et rakere, tydeligere og helhetstenkende konsulentbyrå som kunden kan stole på. Nå er det implementert – og verdsatt. – Det var som et blankt ark, som å få mulighet til å gjøre noe helt nytt, sier den nyrekrutterte Alexander Pigall, Orbions avdelingssjef for Telenor Sverige. Fulfillment: Dette er et ord som forklarer et konsept. Og for Orbion er det et konsept som innebærer en ny arbeidsmåte. Det er rammeverket som Orbion har manglet, men som er en nødvendighet når kundene stadig oftere etterspør funksjonsovertakelser. – Orbion 2.0 innebar startskuddet for hvordan vi skal endre våre arbeidsmetoder, og der kommer fulfillment inn. I dette inngår å ha strukturerte prosesser, rutiner og verktøy som skal støtte opp under de ulike leveransene, sier Alexander Pigall, ansvarlig for fulfillmentkonseptet. Bakgrunnen er en streben etter å gjøre forretninger ut fra et helhetsansvar – skalte funksjonsovertakelser – der Telenor er den første kunden som bruker Orbion i hele deler av sin virksomhet. Alexander Pigall forteller at han i løpet av sin andre dag på jobben, under et eskaleringsmøte, fikk høre at kunden ikke visste hva Orbion leverte og at de «knapt så ut til å vite det selv». Alexander Pigall har selv en imponerende bakgrunn fra drift og operasjoner, ofte med såkalte «managed service»-tiltak, der kunder har lagt ut hele driftsoperasjoner på anbud. Det er lignende rammer som Orbion nå har implementert. Disse rammene er uunnværlige, og er de riktig oppbygd, gir de resultater. – Du skal ha en standardisert leveransemodell. Du skal vite hva slags styringsstruktur du har, du skal ha KPI-er (key performance indicators) og SLA-er (service level agreements). Du må ha en eskaleringsmatrise og så videre. Det er det vi kaller fulfillment – å ha verktøy for å kunne implementere forutsigbarhet i alle leveranser. Kunder som har gitt en leverandør nøkkelen til eget nettverk, liker ikke overraskelser. Det er en stadig pågående jobb. – Det er slik man bygger opp og kan vise kundene troverdighet. Å alltid vite hvordan vi jobber og hva vi snakker om. ¶ Selg: Den andre delen av Orbion 2.0 er den nye salgsorganisasjonen som ledes av Roger Marminge. Orbion har gått fra å ha sju sjefskonsulenter med sine respektive geografiske ansvarsområder, til i stedet å ha key account managers for de store forretningsområdene. – Vi kaller dem Customer Unit Managers. Vi har én for Telia, én for Skanova, én for Telenor, én for segmentet «Power» (som omfatter alle oppdrag for kraftleverandører) og én sjef for «Telekom». I sistnevnte inngår både operatører og bedrifter, men oppdragene er dog ikke like store. Men når et oppdrag vokser over en viss størrelse, dannes en egen enhet, sier Marminge. Han understreker at sjefskonsulentene kommer til å fortsette å ha lokal kundekontakt og tilby Orbions tjenester. Salgsorganisasjonen på sin side har som eneste ansvar å dra inn nye oppdrag til Orbion. Så fort det er gjort, er det avdelingssjefenes oppdrag å sørge for å beholde dem. Men Roger Marminge forklarer også, akkurat som Alexander Pigall, at det nå finnes et tankesett som kretser rundt store funksjonsovertakelser, selv i selgernes bevissthet. – Vi har også en ny gruppe som vi kaller OIC, et akronym for Orbion Innovation Center (se side 7), der vi har samlet en gruppe seniorer og tunge navn innenfor telekom, dels gjennom ansettelser, og dels personer som vi leier inn for enkeltoppdrag. De går inn og skaper nye konsepter og gjør funksjonsovertakelser for kunden. Orbion har ikke sluttet å selge dagsverk, men OIC er gruppen som konseptualiserer og gir bredde til Orbions portefølje. – For meg er dette et lite firma. Vi er 250 personer og vi sitter vegg i vegg. Det føles selvfølgelig at vi alle her drar i samme retning. ¶ 16. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 17. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 Innovation Telecom — By Henrik Ek Illustration Matt W. Moore Smartest i fremtiden Sannsynligvis bruker du telefonen i mindre enn sju prosent av tiden til telefonsamtaler – men i timevis til alt annet. Sammen med utvalgte bransjeeksperter kartlegger vi her mobilbruken i dag – og i fremtiden. En v anlig d a g i San Franci sco kan starte med en frokostbestilling gjennom mobil-appen «Seamless». Etter noen minutter står et bud utenfor døren med de rykende varme pannekakene i hånden. Ingen penger skifter hender – summen for maten, inklusive tips til budet, ble trukket direkte fra mobil-appen der kunden har lagret kredittkortinformasjonen sin. K anskje mistet han eller hun trikken til jobben og bestiller en drosje ved hjelp a v mobil-appen «Uber». I kke engang her overleveres kontanter til sjåføren, ettersom – ja visst – personen det gjelder, har lagret kredittkortopplysningene sine i appen og betalingen således foregår automatisk i samme sekund som vedkommende stiger ut av bilen. Til middag vil den teknologisk bevisste personen by en spesiell person på noe spesielt. Hvor vender man seg så i San Francisco, om ikke til mobil-appen «Yelp!» for å få informasjon om restauranter i nærheten, om hva som er best på menyen, og om hva det kommer til å koste. N år denne personen tar seg en løpetur, 18. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 måler han eller hun tiden, kaloriforbrenningen og s trekningen og sammenligner senere alle disse dataene med tidligere løperunder gjennom apper som «R unK eeper» eller «N ike+». N år han eller hun reiser, trenger de ikke noe boardingkort, da det holder med en QR kode på mobilskjermen gjennom flyselskapets egen app. D u forstår kanskje også hvor denne San Francisco-innbyggeren henter sin daglig e dose nyheter og TV -underholdning? – Enkelte lever allerede i fremtiden. For dem er teknologien allerede integrer t i hverdagslivet, sier K ristina Höök, professor i interaksjonsdesign ved K TH og sjef for forskningssenteret Mobile L ife C enter, som inngår i konsernet Swedish IC T. – O g den utviklingen styres av mennesker i Silicon V alley som faktisk lever akkurat slik, legger hun til. I føl ge en ny studie om smarttelefonbrukere fra Ericsson C onsumerL ab, gjennomført i USA , Brasil og Indonesia, er en betydelig majoritet av respondentene aktive på Internett i mer enn tre timer per dag. Men undersøkelsen viser også at mange av dem som er mest på nett, føler frustrasjon. D et handler i s tor grad om det komplekse nettverket av app-butikker og tjenesteleverandører som har dukket opp i det siste. A ltså tjenester for mobil underholdning og sosiale medier – og alt dette krever et virvar av ulike passord som ikke skal ligne hverandre. Men det handler også, fremfor alt, om en frustrasjon over at nettet ikke holder samme høye tempo som brukerne. – Jeg vil ha alt på en gang. Jeg får panikk hvis jeg ikke har umiddelbar tilgang til Internett, sier en person som Ericsson siterer i sin undersøkelse. – Jeg kan gi et personlig eksempel, sier R ebecka C edering Ångström ved Ericsson C onsumerL ab, som har vært med på å skrive rapporten C onnected L ifestyles. – Man kan stå inne på Filippa K , se en kjempefin cardigan – og ville kjøpe den. Men i motsetning til tidligere har jeg i dag ikke oversikt over hvor mye penger jeg har på kontoen. Før visste man eksakt, men nå er man avhengig av bank-appen sin. Mens man står i køen, sjekker man kontoen og foretar en direkteoverføring hvis nødvendig, sier hun. – D et vi ser, er at folk venner seg til å ha en oppkoblet livsstil og har et stort behov for å ha tilgang til nettet. Tomas A hls tröm er sjef for integrerte steds- og I T-løsninger på R elacom. Han husker selv sommeren 2010, en dag da han satte seg for å jobbe litt i ferien på den nyinnkjøpte sommerhytten på det sørlige G otland. Han hadde 3G -dongel, og, etter alt å dømme, god dekning. – Men jeg kom ikke ut på ne ttet. Hele G otland stod bom stille – det var under A lmedalsveckan og det var den sommeren da ALL E hadde fått iPhone, sier han. I fjor var tredje sommeren han forsøkte å småjobbe, denne gangen med et 4G -modem i datamaskinen i stedet, og det fungerte sånn passe. – Men nå har jeg fått fiber og har ikke samme behov for mobilnettet. Men Telias første 4G -master ble satt opp i O slo, i Stockholm og i V isby. D et kan kanskje ha noe å gjøre med iPhone-problematikken og A lmedalsveckan. Han sier at ingen i bransjen kunne ha forestilt seg iPhones innvirkning på de svenske mobilnettverkene da telefonen kom. D ette til tross for at den var lansert på bred front i USA flere år tidligere og hadde gitt operatøren A T&T enorme problemer. – D et har skjedd en dramatisk økning på svært kort tid. Til tross for at vi har nesten full mobildekning i Sverige, har de som surfer og tvitrer og streamer, utviklet en overdreven tro på at tilgjengeligheten er uendelig. D e kan ikke for alt i verden forstå at mobilnettverk ikke alltid har høy båndbredde og at de kan havne i en radioskygge, sier A hlström. I takt med at datanettet har krevd mer av kapasiteten, har stemmesamtaler måttet vike og for eksempel blitt flyttet ned i 2G -nettet, noe som fører til flere brutte samtaler. D et var et mindre problem for ti år siden, sier Tomas A hlström. – D a talte man brutte samtaler og gjorde alt for at det ikke skulle skje. I dag er det ikke mange som bryr seg om akkurat det. Hvis de derimot mister datadekning … Behovet for gode nettverk kommer bare til å øke i tiden fremover – det er få som vil motsette seg den teorien. Jo mer digitalt innhold vi f yller mobilskjermen med, desto viktigere blir det med raske nettverk. Men alt må ikke bli som i San Francisco. K ristina Höök og hennes team på Mobile L ife C enter forsker på og tester helt andre ting for helt andre målgrupper . Paraplyorganisasjonen Swedish IC T har som mål å fremme teknologisk utvikling basert på svenske forhold. – V i har for eksempel gjort en studie på jegere. D et er slike mer ekstreme løsninger vi jobber med. V i så at de bruker webkameraer i skogen og G PS-enheter på hundene sine, sier hun. V isse deler av forskningen som pågår i regi av Swedish IC T, kan også virke ulogiske akkurat nå, men kommer til å virke helt naturlig om fem år, sier K ristina Höök. For hennes gruppe er hovedsaken at teknologien skal være morsom. D et handler om innovasjon, ikke om effektivisering, og selv om forskningen deres og produktene de prøver ut, har et forbrukerorientert formål, så gjør organisasjonen ingenting som kommersialiseres. – Jeg har kjøpt et internettermometer, sier Barry Brown, K ristina Hööks kollega på Mobile L ife C enter og professor i menneskelig datainteraksjon ved Stockholms universitet. Han nevner det som et godt eksempel på hvordan de ser på teknologi. – Jeg bruker det til å lære datteren min om været og naturen. D et er et leketøy og det handler ikke om produktivitet, det handler om mitt forhold til datteren min, sier han. Blant prosjektene de fokuserer på akkurat nå, finnes dataspill som spilles i den fysiske virkeligheten, som for eksempel tes ter av sensorer innebygd i klær. – V i skal lage interaktive underbukser sammen med Björn Borg. V i får se hva det fører til, men man skal blant annet kunne få rede på hvor materialet er fra og hva fargestoffene består av, gjennom å skanne en QR kode i linningen, sier K ristina Höök. Men det ligger i K ristina Hööks og Barry Browns natur å ikke rette oppmerksomhet utelukkende mot machine-to-machine-tanken alene, ikke bare på det robotmessige og praktiske, som så mange andre prioriterer. For dem handler det like mye om koblingen mellom kroppen din og mottakeren i et K inect-kamera (bevegelsesstyringssystemet i spillkonsollen Xbox). – V i snakker om sensoren, aktivatoren og skyen, gjentar K ristina Höök flere ganger som et mantra. A ktivatoren er viktig – huden som gir sen19. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 soren data å sende videre, eller snøen som år f termometeret til å reagere. – V i tenker mer på menneskene som bruker teknologien. V i har gjort en studie der vi spør oss om teknologi gjør oss ensomme, sier Barry Brown som et apropos til at befolkningen i en visjon av fremtiden ikke engang trenger å gå og kjøpe melk selv. Han sier at de som har s tørst problem med ensomhet, er den mest oppkoblede gruppen mennesker – tenåringene. Men samtidig er Facebook en arena for sosial interaksjon, til og med offline, slår Barry Brown fast. – A v de dataene vi har samlet inn, framgår det at vi i sosiale sammenhenger ofte prater om ting vi har sett på Facebook. D et vi lurer på nå, er hvordan vi kan fortsette å løfte frem alle positive sider ved Facebook og ta bort mer av det negative. Teknologi kan både bryte ned og åpne opp, sier han. Et skrekkeksempel er, ifølge ham, restaurantkjeden A pplebees i USA , som planlegger å innføre digitale menyer på hvert bord. – Man bruker et nettbrett til å bestille og betale. Etter det jeg forsto, skulle hver gjest bruke ti minutter mindre tid på restauranten, slik at kjeden raskere kan få inn flere gjester. Hæ!? På en restaurant skulle man kanskje heller ville sitte ned ti minutter lenger, og ha mer menneskelig interaksjon. V i er midt inne i denne utviklingen, me- Vi har for eksempel gjort en studie på jegere. Det er slike mer ekstreme løsninger vi jobber med. ” ner Ericssons R ebecka C edering Ångström, og forklarer at behovet for nye og bedre tjenester til de mobile skjermene er åpenbart. V idere fremgår det i rapporten C onnected L ifestyles også at mennesker selv vil at appene skal hjelp dem til å bli mer sosiale. Tjenester for videosamtaler, som for eksempel Skype og Facetime, er noen eksempler på dette (som også krever gode datanettverk). Samtlige av de vi prater med, går ut fra at det er nettopp den mobile skjermen som kommer til å fortsette å vokse som et nav i hverdagslivet. – Muligens kan man tenke seg en fremtid der man projiserer det visuelle mer. Å kunne projisere informasjon og kanskje til og med navigering på bilvinduet, er snart blitt en virkelighet. For våre teknikere ville det for eksempel være lettere å projisere bilder på et egnet underlag der og da, i stedet for å bære rundt på en klumpe te skjerm, sier Tomas A hlström. ¶ Innovation Telecom 20. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 10 trender For 2014 1 Apper som forandrer samfunnet Apper for alt fra shopping til innsending av skademeldinger – å sjekke bussruter eller kaloriinntak. Apper får en stadig mer sentral rolle i vår hverdag. 2 Kroppen som passord 52 prosent av smarttelefonbrukerne sier at de gjerne bruker fingeravtrykk i stedet for passord for nettjenester. 48 prosent sier at de er interessert i øyegjenkjenning til samme formål. 3 Mer selvbevissthet 40 prosent av smarttelefonbrukerne sier at de vil at mobiltelefonen skal lagre alt de gjør av fysisk aktivitet. 56 prosent ville at det skulle omfatte blodtrykks- og pulsmåling ved hjelp av en ring. 4 Dekning – overalt Kravet om trådløst bredbånd overalt fortsetter å vokse. Misnøyen når man mister mobildatadekning, er direkte stressende for enkelte. 5 Telefoner begrenser det digitale skillet 51 prosent av Internett-brukerne i verden mener at mobiltelefonen er deres viktigste teknologiske enhet. I land der det er vanskelig å få råd til en datamaskin, kan en smarttelefon være det eneste alternativet. Flere mennesker i verden kommer seg på Internett takket være de moderne telefonene. 6 Nettets fordeler er viktigere enn ulempene 56 prosent av Internett-brukerne bekymrer seg for sikkerheten og privatlivet på nettet. Men bare 4 prosent sier at de bruker Internett mindre på grunn av dette. Fordelene er mye større enn risikoene for skader. 7 Video on demand Vi velger stadig sjeldnere selv hva vi vil se, til tross for større tilbud. Det slår Ericsson ConsumerLab fast. I stedet ser vi på ting som andre sier vi bør se på. Valgene tas altså etter anbefalinger fra venner. 8 Bedre oversikt over databruk 48 prosent av Internett-brukerne bruker en type programvare for å overvåke sin egen databruk og oppkoblingshastighet. 9 Sensorer – overalt 60 prosent av brukerne tror at omgivelsene skal bli like interaktive som nettet. Sensorer av ulike slag skal finnes i sykepleien, i lokaltrafikken, i private kjøretøy og i hjemmene deres, så snart som i 2016. 10 Pause og spille videre et annet sted 19 prosent av alt som streames, vises på telefoner eller nettbrett. Flere kommer til å begynne å se et program på datamaskinen, fortsette å se det på telefonen, for til slutt å se det ferdig på TV-en. Analyse: Ericsson ConsumerLab Fremtid med lysets kobber hastighet Case Skanova — By Jerker Elfström Photo Henric Lindsten fiber Orbion og moderselskapet Rela c om bindes stadig tydeligere sammen. Sammen kobler de nå sammen Sverige for å skape et fungerende og raskt fibernett. Skills & A ttitude har truffet Relacoms bilentusiast Morgan Kullander, som leder prosjektet med å lette overgangen fra kobber til fiber. 23. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 Case Fiber immelen har v ær t mørk lenge og et spredt horisontalt regn pisker kaien utenfor R elacoms hovedkontor i Marievik. N esten alle etasjene i den kolossale bygningen står tomme og det skyldes ikke bare at klokken er langt over fem. T il tross for at kontoreiendommen ble bygd så sent som i 1982, skal den nemlig rives om noen måneder for å gi plass til 60 000 kvadratmeter boliger. H øyt oppe i 6. etasje lyser allikevel fortsatt flidens lampe som et fyr i stormen. H erfra loser R elacom Sverige regjeringens bredbåndsmål på rett kurs – 90 prosent av Sveriges husholdninger skal ha tilgang til en bredbåndshastighet på mer enn 100 megabits per sekund senest i 2020. L edergruppen i R elacom vest har akkurat avsluttet et tredagers møte der fiberutrullingen har vært et viktig punkt på timeplanen. Bredbåndsmålet stiller store krav til de som prosjekterer fiberinstallasjonene. Det gjelder å gjøre det rett fra begynnelsen av, ettersom feil på et tidlig stadium kan bli svært kostbart å rette opp i ettertid. Å trekke fiber til de leilighetene som snart skal bygges her, er en bagatell sammenlignet med å fylle Sverige med nedgravde fiberkabler. – Det er et gigantisk prosjekt å få alt til å fungere, det er mange ledd fra anbudssøknaden til vi skal stenge butikken og levere det kunden forventer – og litt til, sier Morgan K ullander. Det er han som har det overordnede ansvaret for fiberutrullingen på R elacom, og som nå selv sitter igjen i det avlange konferanserommet som med letthet svelger 20 store personer. H an er kledd i en svart skjorte under en svart dress, men det finnes ikke noe svart i humøret hans, til tross for lange dager ved møtebordet. – Folk setter jo pris på det vi gjør, de står med åpne armer og tar imot oss, mange på landet har ventet lenge på dette. Det er også miljøbesparende, vi flytter jo ut virksomheter, slik at du kan ha et fungerende hjemmekontor på en betydelig enklere måte. Du kan sitte i Ämtervik med samme hastighet som hvor som helst i Stockholm. I dag er det drøyt ti prosent av husholdningene i landet som har en bredbåndshastighet på minst 100 megabits per sekund. Så det er enorme mengder fiber som skal trekkes de neste seks årene. 24. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 Morgan Kullander er Relacoms ansvarlige for utrullingen av bredbånd. De siste årene har det blitt mange mil i denne bilen for å se til at prosjektet går som planlagt. Eksempel Power Bredbåndsmålet er, ifølge regjeringen, i bunn og grunn et demokrati- og rettighetsspørsmål. Stadig flere tjenester i samfunnet blir digitale, og det krever at bedrifter og husholdninger i alle deler av landet kan ta del i disse. A lle skal for eksempel kunne gjøre forretninger, holde kontakt med venner og familie, se på videoklipp eller kommentere samfunnsspørsmål. T idligere har man ofte valgt å legge fiber der forutsetningene har vært best. For å nå regjeringens mål må R elacom og alle andre aktører jobbe bredere. I stedet for å bare trekke fiber til et villaområde, forsøker man å ta «alt» langs veien der fiberleggingen skjer. Morgan har sin base på k ontoret i K arlstad, men samtidig som R elacom graver ned fiber i hele Sverige, gjør han en lignende reise over jorden. Det er ikke fordi han elsker biler – i garasjen hjemme står en A C Cobra, som Morgan kjører 5000 mil i tjeneste med hvert år. – Jeg besøker både kunder og medarbeidere. Det 25. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 Case Fiber Vi fremtidssikrer at vi har rett kompetanse i bedriften. er viktig å treffes, for kroppsspråket sier ofte mer enn ord. Jeg forsøker å motivere personalet gjennom engasjement og tydelighet. A lle medarbeidere skal føle at de vet eksakt hvilke mål vi streber mot. For å kunne realisere regjeringens mål er nettopp medarbeiderne og deres kunnskap avgjørende. Bredbåndsmålet har ført til en oppblomstring av bedrifter som vil trekke fiber. R elacom satset tidlig på fiber og, her finnes allerede stor erfaring innenfor prosjektering av fibernett. Men i takt med at fiberutrullingen blir mer omfattende, trengs det mer personale med riktige kvalifikasjoner, og det er hard konkurranse om riktig kompetanse i en fortsatt relativt smal bransje. Derfor tok R elacom, i samarbeid med E ricsson og E ltel, sist høst initiativ til en ny utdanning av fiberplanleggere. Dette er en ettårig kostnadsfri utdanning i regi av Yrkeshögskolan som gjennomføres av T eknologisk Institut i Upplands V äsby og G öteborg, og som til og med omfatter praksis i felten hos R elacom og andre aktører. Det første kullet med 20 elever begynte sist høst og kommer til å være ferdige planleggere til sommeren. E n kollega på vei hjem kikker inn i konferanserommet og veksler noen ord medMorgan om nettopp utdanningen. De er enige om at en praksisplass på R elacom skal føre til ansettelse. – V i fremtidssikrer at vi har rett kompetanse i bedriften. Wayne G retzky sa at «en god hockeyspiller befinner seg der pucken er, og en fantastisk hockeyspiller befinner seg der pucken kommer til å havne», sier Morgan. N oen som lenge har befunnet seg der fiberpucken nå har havnet ,er en av R elacoms største kunder, Skanova. De investerte i fiber til større bedrifter allerede rundt århundreskiftet, og noen år senere til offentlige boliger og store eiendomsbesittere. ” D e driver i d a g Sveriges største åpne nett, som er tilgjengelig for alle teleoperatører, og de har i prinsippet 100 prosent av markedet når det gjelder det gamle kobbernettet. De metalltrådene kommer dog ikke til å kunne takle fremtidens tjenester, hvor filmer og annen tung datakommunikasjon raskt spiser opp båndbredden. I Skanovas langsiktige fibersatsing, hvor man innen år 2020 skal ha 50 prosent av markedet, er R elacom en av flere entreprenører bedriften benytter seg av. – Sverige ligger i tet i E uropa når det gjelder rasjonell fiberlegging. Det mest spennende sammenlignet med andre land, er konkurranseforholdene. H er har vi 180 bynettverk og andre netteiere som driver frem fiberutviklingen. Den måten vi og entreprenørene arbeider på, har vi ikke sett maken til siden kobbernettet ble utbygd på 1960og 70-tallet. V olumene er enorme, sier K aj Werner, som er infrastruktursjef i Skanova. I år planlegger Skanova å bygge ut fiber til cirka 70 000 eneboliger over hele landet. I det nordlige Sverige har byne ttverkene kommet lenger enn i sør og det finnes ofte allerede en god infrastruktur. Men det finnes også grisgrendte strøk langt fra byene som vil fiberlegges. Det dannes bygdelag som selv tar k ontakt med Skanova og R elacom. Utfordringen er å bygge med både kvalitet og lave kostnader. Jo billigere, desto lengre ut kan fiberen trekkes. – Det finnes en stor drivkraft ute i bygdelagene, noen har en gravemaskin hjemme og de kan gjøre en del av arbeidet selv. Men de betaler jo allikevel ganske mye, så de har re tt til å stille krav. Det er viktig at våre leverandører jobber med kvalitet, slik at vi får fornøyde kunder. Det kan dreie seg om alt fra hvor man setter fibermottakeren i boligen, til hvor lang tid du må være hjemme fra jobb under installeringen, sier K aj Werner. E t annet a v gjørende moment når Sverige fiberlegges, er dokumentasjon. Det er der O rbion kommer inn i bildet. N år R elacom har installert fiber hos for eksempel et bygdelag, dokumenterer O rbion alt arbeidet inn i Skanovas system, så de kan holde rede på alt utført arbeid og vet nøyaktig hvor fiberkablene ligger. A t samme konsern har kompetanse i hele kjeden av arbeidet er åpenbart en styrke. – Dette er særdeles viktig, for når fiberen er på plass, havner vi jo i en forvaltningssituasjon. Da må det finnes en sporbarhet i tilfelle noe går i stykker. Det er jo ikke bare å grave det ned og tro at det fungerer i all evighet, sier Morgan. K lokken er over åtte og regnet har brått gitt seg utenfor vinduet. Morgan skal videre til G ävle allerede i kveld for å delta i et nytt ledermøte i morgen. N ye mil skal tilbakelegges for å lykkes med regjeringens mål om å fiberlegge Sverige innen år 2020.H ans magefølelse sier at R elacom og de andre aktørene kommer til å lykkes. – A bsolutt, hvis vi holder samme takt som vi gjør nå, klarer vi det. ¶ Kaj Werner er infrastruktursjef på Skanova, og ser at Sverige ligger bra an når det gjelder fiber sammenlignet med andre land. 27. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 28. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 Career Management Det kalles IRL, in real life, og består av alt det som skjer utenfor nettet. I en tid der det personlige møtet trenger en egen Twitter-kompatibel term, mener enkelte at det som virkelig driver samfunnet fremover, er det mest analoge. Nettverkenes tid er nå Av Henrik Ek Illustrasjon Phil Bliss / Theispot vem som får sin søkn ad øverst i b unken før en rekruttering, er sjelden tilfeldig. N avnene som nevnes under møtene førkonsulenttjenester innhentes, er ikke resultat av et oppslag i Gule S ider, det kan vi love. S verige er ikke lenger i samme grad et land som er avhengig av lønnsarbeid som kontrolleres ved hjelp av et stemplingsur. E t globalt sett åpnere marked har ført til en mer prosjektorienter t utvikling – det handler om en nysatsing her eller en innstramning der. E t markedsfremstøt hit og en omprofilering dit. I et slikt marked er rett kompetanse på rett plass uvurderlig. Med andre ord, i et slikt marked er det å være mest synlig og kjenne de riktige personene uvurderlig for individet. – D et handler om å sette seg mål for hva man vil 29. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 Career Management gjøre, og siden tenke på hvordan man skal komme dit. Hva man er ute etter og hvordan man skal profilere seg, sier D aniel S köld, forfatter av boken Nätverkande. Han er selv egentlig selger, men jobber i dag mest med å coache mennesker som er virksomme nettopp innenfor områdene salg og nettverksbygging. Termen nettverk er allemannseie, og nettverkstreff er selvsagte innslag overalt. Men det er langt ifra alle som mestrer kunsten å bygge nettverk. D et handler om å skaffe seg et kontaktnett av mennesker som man kan dra nytte av, og selv bidra med noe i retur. Å finne andre som også virker i det stadig foranderlige markedet i vårt moderne samfunn. – Men det handler ikke om å dele ut visittkort til alle du møter. Jeg kan komme hjem fra treff med lommene fulle av visittkort, men jeg har ingen anelse om hvem jeg har fått dem av eller hvorfor, sier D aniel S köld. S trategiene for nettverksbygging varierer avhengig av bransje, men mye er universelt. N ettverk bygger på gjensidig engasjement. D et handler ikke om å selge seg selv hele tiden. E n vennlig grunninnstilling er avgjørende. Johan Cahling, 36, fra Gävle, har bygget hele sin karriere rundt en nettverkstankegang. I dag er han varaformann i hockeyklubben Brynäs IF , der han har som oppgave å finne utviklingsmuligheter for klubben og varemerket. – Jeg har selv aldri sett det som nettverksbygging i tradisjonell forstand. Jeg liker ikke å mingle. Jeg liker ikke å selge meg selv. Jeg liker samtaler. Jeg forsøker å lytte, og så langt som mulig bare ta på meg prosjekter der jeg oppriktig vil den andre partens beste. Jeg har merket at det har gjort at folk heller kommer og klapper meg på skulderen enn det motsatte, sier han. I flere år har han drevet ulike prosjekter, fremfor alt innenfor event og event marketing. N ettverket sitt beskriver han som et nettverk bestående av kvalitet, ikke kvantitet. D enne innstillingen har han nå tatt med seg til en av svensk hockeys mest kjente klubber og et sportsmarked som tradisjonelt sett bare har gått ut på å selge så mye reklame som mulig. – Jeg vil at Brynäs skal tørre å være mer. Min jobb innebærer å finne nye kontaktflater og gjøre oss mer attraktive for andre. Hvorfor skal man ville samarbeide med Brynäs? F olk skal synes at vi er interessante og komme til oss fordi vi er vi. Han nevner et samarbeide med Unicef som det første gode eksemplet på en sånn tenkning. Brynäs er den fjerde klubben i verden som inngår avtale med denne veldedighetskjempen. D e andre er F C Barcelona, O lympiakos F C og Manchester United. – Hvordan? D et handler om at jeg har vært i kontakt med Unicef i flere år i ulike sammenhenger, sier Johan Cahling. A t kvantitet definitivt ikke er like viktig som kvalitet, er D aniel S köld den første til å skrive under på. – K valitet står for folk du liker, som du kan hjelpe og som kan hjelpe deg. K anskje er det dine nærmeste venner, sier han. – D et pleier aldri å være et problem at ens venner Daniel Sköld (til venstre) og Johan Cahling (under) har begge bygget sitt yrkesliv rundt nettverksbygging. Foto Tommy Jansson inngår i et yrkesnettverk. Tvert imot. Jeg har sett personer få jobb hos en konkurrent i stedet for hos en venn, ettersom de ikke har vært tilstrekkelig tydelig med sitt vennskap, sier D aniel S köld. Han mener at det er viktig av flere årsaker å informere sine absolutt nærmeste venner om hvor man står og om hva man kan. Han kaller det å utdanne dem. – D et handler også om at de bør forstå hva man gjør. Man må omgi seg med mennesker som forstår en. E n person som lever denne typen liv, kan av og til støte på problemer, da et altfor ivrig engasjement kan støte bort enkelte mennesker. D aniel S köld nevner ordet «jante» i forbindelse med begrepet målbevissthet. Men han poengterer at man selv i S verige har fått mer forståelse for dem som vil gjøre karriere. – F ør fantes det kun to alternativer som var OK når det kom til å ha mye penger – du skulle enten ha vunnet i lotto eller ha vært god til å sparke fotball. Men samfunnet har endret seg. V i har også kommet til et punkt der det er OK å realisere seg selv. ¶ 30. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 Daniel Skölds g u ide til su k sessf u l l n ettv er k sbyg g in g : I starten Man må naturligvis ha et mål og en strategi. Målet er senere å skape et bestående inntrykk og etablere en relasjon med mennesker. Sosiale medier er bra, men de slår aldri det personlige møtet. Du kan i prinsippet bygge nettverk i en begravelse, hvis sammenhengen er den rette. Men det er selvsagt ikke alltid enkelt å bare gå frem og presentere virksomheten din ved en slik anledning. Den vanligste feilen folk gjør når de tar kontakt, er å snakke for mye om seg selv. Snakk i stedet om den andre personen, flytt fokus til dem og still oppriktige spørsmål. Mennesker snakker aller helst om seg selv, men en person som lytter, anses som dyktig til å konversere, selv om det faktisk har vært en monolog. Nøkkelpersoner Du kan se hvem det er som står med ryggen mot baren, ved at det finnes en liten gruppe mennesker som står i halvsirkel foran den personen. N økkelpersoner får alle andre til å le når de selv ler. De utgjør det man kan definere som et sentrum for innflytelse i et rom. Det er slike mennesker du i første rekke vil presentere deg for. Oppretthold kontakt I hodet har vi klokkertro på at vi kan holde nettverket vårt aktuelt. Customer relationship management, CR M, er noe jeg anbefaler varmt. Det kan innebære at man oppsummerer et møte ved hjelp av notater i Excel eller i dedikert CR Mprogramvare. Det handler om å følge opp kontaktene i nettverket ditt, holde rede på hva de gjør og invitere på lunch iblant. I praksis kan du tenke slik: Du har sett at et nybygg er på gang i nabolaget. Det skal bli et kontorbygg. Du har fem venner i ditt nettverk som jobber med telefoniløsninger, og du skjønner at dette er en potensiell gullgruve for noen av dem. Da kan du sende en e-post med et tips. På denne måten viser du at du tenker på dem. Det er et biologisk trekk hos mennesker å ville hjelpe dem som tidligere har hjulpet en selv. Psykologi Mennesker er flokkdyr som i bunn og grunn er ganske vennlige. Det handler derfor om å være hyggelig mot alle du møter eller snakker med. Også telefonselgere. Hvis man selv begynner å bli unnvikende mot andre, bygger man underbevisst opp en angst for å ta kontakt med andre mennesker. V i må derimot også verdsette vår egen tid. Du har et mål med nettverksbyggingen din, og derfor må du være oppmerksom på om den du snakker med, er en kvantitetsperson eller en kvalitetsperson. 31. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 Case Motorola — By Lars Frank Sikrer dekning gjennom tunnelen Har du kjørt bil i Norge, så har du med sikkerhet også kjørt gjennom noen av landets tusen tunneler. Da er det også lett å forstå betydningen av Orbions ekspertise på mobildekning i tunneler, når Norge nå er i ferd med å bygge sitt nye nett for nødkommunikasjon, Nødnett. 32. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 Hvordan fungerer nødnett? 1 Nødsamtalen når en av Nødnetts kommunikasjonssentraler, som kommuniserer med redningspersonalet via nettet. 2 Takket være Nødnett kan samtaler foretas over geografiske grenser og til alle typer av utrykningskjøretøy. Dessuten foregår det via sikre linjer, som ikke kan avlyttes. 3 Foto: Getty Images En ulykke inntreffer – og 110 (brann), 112 (politi) eller 113 (ambulanse) blir oppringt. 33. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 Case Motorola Sverige har R akel , Finland V ir ve og D anmark Sine. Snart kommer også N orge til å kunne bruke sitt nye digitale system – N ødnett – fullt ut. I 2015 skal N orge ha et nytt og sikrere nett for nødkommunikasjon, takket være den utbyggingen som Motorola Solutions nå leder. I 2004 tok de norske myndighetene beslutningen om at det nye nettet skulle bygges, for bedre å kunne imøtegå de operative og sikkerhetsmessige kravene. K ontrakten med hovedleverandøren N okia Siemens N etworks (N SN ) og underleverandøren Frequentis og Motorola Solutions ble undertegnet i desember 2007. I 2012 tok Motorola over roret fra N SN , som valgte å ikke gå videre med prosjektet. H arald V assal er sjef for prosjektet ved Motorola Solutions og kan konstatere at det store endringsarbeidet nå går fremover i henhold til planen. Forsinkelsene og avisskriveriene som pågikk i starten, har avtatt, og der nettet er tatt i bruk, er kommentarene positive. – D enne utbyggingen er viktig for hele lande t, og N ødnett står sterkt og møter respekt fra alle involverte. Såvel kommuner som andre operatører hjelper oss. A lle vet at det er et viktig formål, sier H arald V assal, som kom inn i prosjektet i august 2012. Var det en selvfølge å ta over ansvaret som hovedleverandør i prosjektet? – D et var den eneste riktige løsningen. D et føltes helt riktig å ta over dette. Men det er mye som må fungere og mange kontakter som skal tas. D ialogen med politikere, operatører, kommuner, politi og redningstjeneste må fungere. – H ele samfunnet er involvert i dette, konstaterer H arald V assal. E n stor utfordring er å få dekning i de mange og lange veitunnelene i N orge. D et er fremfor alt derO rbions ekspertise har vist seg verdifull. – R essursene fra O rbion er svært gode, spesielt når det gjelder tunnelinstallasjoner. D er har de stor kompetanse, og det har vært svært vellykket. V i setter høye kvalitetskrav, og O rbion tilfører høy kvalitet, sier V assal. Harald Vassal, sjef for prosjektet med Nødnett i Motorola Solutions og Orbions sjef i Norge, Anne Solveig Olstad. Foto: Joel Nilsson Fakta: Utbyggingen I 2015 skal det være dekning i hele Norge. Utbyggingen foregår i ulike regioner og i ulike etapper. Fase Fase Fase Fase Fase Fase 0: Osloområdet: I drift siden 2010. 1: Øst: I drift siden november 2013. 2: Sør: Basestasjoner og tunneler bygges og installeres nå. 3: Vest: Basestasjoner og tunneler bygges og installeres nå. Ferdig 2014. 4: Midt-Norge: Utbygging pågår. Ferdig 2014. 5: Nord-Norge: Utbygging pågår. Ferdig 2015. 34. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 Men dekningen betyr ingenting hvis utrustningen i politiets, brannkorpsets og ambulansenes biler ikke fungerer. – Installering av radioutstyr i bilene harO rbion vært en viktig del av som prosjektledere. Prosjektet er inndelt i ulike faser, med en fase for hvert geografiske område i N orge. I flere av disse geografiske områdene har nettet blitt tatt i bruk, og responsen er Motorola stolt av. Brukerne er svært fornøyde og synes det fungerer. – I områdene der nettet er tatt i bruk, kan andre nett legges ned og alle bruke dette avlyttingssikre nettet. D et har blitt helt annerledes sammenlignet med tidligere, da man hadde separate systemer for politi, helsepersonell og brannvern, i tillegg til lav systemsikkerhet. O mkring 250 ulike nett kan legges ned når vi er ferdig med utbyggingen. – N år andre hører at det fungerer godt, så vil de jo straks også ha en utbygging selv. D iskusjonene har vært mange og positive, for eksempel på Twitter. Er dette en herlig revansje med tanke på klagene i begynnelsen? – D et har vært mye diskusjon om teknologivalget. TE TRA -teknologien er god ut fra det staten har bestilt, og det er herlig å kunne vise at det fungerer veldig godt, spesielt i de byene som ligger i en dyp dal. O rbion er også innleid av N etCom i N orge for å hjelpe dem med å behandle forespørsler om plass i N etComs basestasjoner. Så indirekte er det også en viktig grunn til at N ødnett skal kunne lanseres i tide. – D et har blitt en betydelig forbedring der, og O rbion har kommet inn bra i oppdraget. D et merkes at de har satset store ressurser på den delen. N etCom står for cirka ti prosent av våre stasjoner, og vi må ha full dekning før vi kan starte. Så uten et godt samarbeid med både N etCom og de andre operatørene blir det ingen lansering, sier H arald V assal. ¶ 35. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 Holdbart for fremtiden / Flere må se over huset sitt og tenke like mye på miljø som design når det kommer til materialvalg. Snart ser vi flere grønne hjem og selvforsynte bydeler. – Vi bygger hus med nullutslipp som skal fungere for masseproduksjon, sier Rene Oehlerking i byggefirmaet Garbett Homes. 36. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 Innovation Power — By Henrik Ek * = Energitapene fra et nullenergihus er små og tilsvarer passivhus. Dessuten tilfører bygningen eller eiendommen like mye eller mer energi per år sammenlignet med forbruket. Innovation Power asd ar City utenfor A bu D habi skulle bli det bankende hjertet i en grønn fremtid for hele verden. Planen var å gjøre byen selvforsynt med energi ved hjelp av sol- og vindkraft, og i skissene fantes det også en nullvisjon for avfall og karbondioksidutslipp. Masdar skulle bygges på et platå, og under de tte skulle små, elektrisk drevne kapsler transportere innbyggerne fra A til B – kollektivtrafikk i form av private kjøretøy. D et var heller ikke noen fjern utopi da byen ble tegnet av arkitektene ved det britiske N orman F oster i 2006. T anken var hele tiden å få Masdar City ferdig til 2015 eller 2016. T eknologien eksisterte, mente man. O g fantes den ikke, så kunne den lages ved hjelp av riktige investeringer. D et var en fin tanke på mange vis. A t A bu D habi – som sitter på omkring åtte prosent av verdens oljereserver – skulle gå i teten for bærekraftighet føltes som et friskt pust, en måte å gi noe tilbake til verden. Men det handlet heller ikke om et prosjekt for Masdars egen del; Masdar Institute of S cience and T echnology skulle bli et sentrum for forskning som hela verden skulle kunne ta del i. – Vi kommer til å posisjonereA bu D habi som et sentrum for fremtidig energi, sa sultanenA hmed al Jaber, adm. dir. for Masdar-prosjektet, til Time Magazine allerede i 2008. – D et vi erfarer i Masdar, vet ingen annen noe om ennå, fortsatte han. Men det som fra begynnelsen av ikke virket utopisk, ble tross alt en utopi til slutt. D en økonomiske krisen året etter rammet byen hardt, og målsetningen om å ferdigstille Masdar City er nå forskjøvet til 2020–2025. O g dette med transportkapsler under byen er en av flere ideer som ikke kommer til å realiseres. Men et eller annet sted er også dette en av de lærdommene sultanen snakket om. A lt fra kjøleskap til tørketromler kan styres med en telefon. D ører kan låses, lamper slukkes og alarmer ak- tiveres ved hjelp av noen enkle tastetrykk, hvor enn i verden du befinner deg. F or mange er nettopp dette fremtidens smarte hjem – høyteknologisk utstyr. N oe som er sant, for all del, men det handler heller om forminsket strømforbruk og et skifte bort fra fossilt brensel. A llerede i 2013 ble et hjem med såkalt nullutslipp presentert i byen H erriman i U tah. D et fjellrike U tah har en middeltemperatur om vinteren på omkring −4 grader celsius. O m sommeren stiger denne til over 35 grader. Med andre ord innebærer det en temperatur på linje med et litt mer ekstremt MidtS verige. Ved hjelp av smart, skjult teknologi og ganske enkle justeringer i konstruksjonen har byggefirmaet Garbett H omes blitt belønnet med et null av HERS (Home efficiency rating system), ettersom det er nettopp selvforsynt med elektrisitet. S elve reisverket er de t første steget. Med færre, kraftigere bjelker blir det både færre sprekker der kald eller varm luft kan ta seg inn, og tykkere vegger med mer plass til isolasjon. Y tterveggene i huset har fått isolasjon blåst inn fra innsiden og alle sprekker er tettet med et silikonlignende materiale. D e doble vinduene har argongass mellom rutene for ekstra isolasjon. D et er i utgangspunktet et lufttett hus. – Men luften i dette huset er like ren som i en operasjonsstue, sier R ene O ehlerking i et intervju med nettstedet T echH ive. Ventilasjonen – klimaanlegg om sommeren og varme om vinteren – bygger på et eget 95 prosent effektivt system (95 prosent av energien som brukes, går direkte til å skape en behageligere temperatur). – Men det står på stand-by det meste av tiden, sier O ehlerking for å understreke at huset holder ekstremt godt på varme og kulde, uavhengig av utendørsklimaet. På t aket er det montert 40 solcellepaneler som genererer 10 kilowatt elektrisitet. Gjennom disse panelene pumpes også vann som gjør at varmtvannsberederen ikke drar like mye strøm til oppvarming av vannet. D e dyre solcellene belaster heller ikke huseierens økonomi. D e tilhører strømleverandøren som sto for monteringen, og huseieren betaler bare for strømmen som brukes (som igjen er billigere enn strøm fra strømnettet). Man følger og styrer det hele via en skjerm i hjemmet eller ved hjelp av mobilen. – D ette systemet slutter sirkelen når det gjelder forbruket. D et genererer for eksempel beskjeder til brukeren som: «D u bruker X prosent mer energi nå enn i fjor. T rykk her så justerer vi det», sier kraft- og solcelleselskapet Vivints innovasjonssjef, Jeremy Warren, til T echH ive. 38. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 Med disse strømdrevne kapslene skal du ta deg frem i Masdar City. – Markedet klapper seg selv på skulderen for at vi har utviklet fjernstyrte hjem. Vi synes det er viktig å se lenger frem enn som så. Vi vil gi huseieren informasjon som han eller hun kan agere ut fra, sier han videre. H uset det gjelder er ifølge byggefirmaet ikke dyrere å bygge enn noe annet hus i dag. D et er utviklet for å kunne skaleres opp til hele lokalsamfunn. Men det er en årsak til at huset ble bygget i U tah, på samme måte som Masdar City settes opp på en ubebodd plass utenfor A bu D habi. I d a g b or over halvparten av verdens befolkning i storbyer. I disse ferdigkonstruerte storbyene er det umulig å bygge hus med nullutslipp. D er går det ikke an å herme Masdars Citys smale gater og vindtunneler (for å lage skygge og frisk luft i ørkenvarmen), uten først å gå hardt til verks med en bulldoser. I USA , landet som ifølge eget utsagn forbruker 19 prosent av verdens energiressurser, har dette ført til en langsom, men tydelig utvikling. D elstaten T exas er for eksempel den delen av landet flest amerikanere flytter til, og analytikere hevder at det er av økonomiske årsaker. D et har blitt ekstra tydelig etter bankkollapsene i 2008 og den påfølgende finanskrisen. – Å kjøpe et hus var ikke noe jeg tenkte på da jeg kom til A ustin (en by i T exas), sier for eksempel T ara Connolly til Time Magazine. Connolly er født og oppvokst i N ew York og bodde før flyttingen på 50 kvadratmeter sammen med kjæresten i B rooklyn, der de betalte cirka 13 000 svenske kroner i måneden. – H er ser man 20-åringer kjøpe hus, legger hun til. T eorien som T ime magazine går ut fra, er at økonomi og behov vil avurbanisere USA og således gjøre landet mindre avhengig av fossilt brensel. – D et var vanskelig å starte egen bedrift i N ew York. K ostnadene var høyere og mulighetene færre, sier Casey Colando, som har studert alternativ energi ved S tate U niversity of N ew York og også har flyttet til T exas. D er monterer han solcellepaneler og vindturbiner i det glisne nabolaget, og tjener penger på det. – Jeg har ikke sett meg tilbake, sier han. H vordan Masdar City kommer til å se ut når den står ferdig, gjenstår å se. F orskningsinstitutter har allerede flyttet inn og det oppdages stadig nye fordeler og problemer, noe som tross alt er en del av formålet med denne byen. D en gamle ideen om at man ikke skal ha noen rullende kjøretøy i gatene, er byttet ut med tanken om å bare tillate elbusser. N oe må også gjøres med solcelleparken, som iblant dekkes til av sandstormer. A lt er ikke perfekt, men hvis man kan gjøre noe i A bu D habis ørken eller i det fjellrike U tah, da er unnskyldningene ikke annet enn unnskyldninger på de fleste andre steder i verden. ¶ 39. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 Dette systemet slutter sirkelen når det gjelder forbruket. ” After work Talk — By Henrik Ek Photo Joel Nilsson Kjærlighet på avstand Det tar 11 timer bare å ta seg frem til tedet s for hobbyen hennes. Men lykke kan ikke måles i tid. I finske Lappland står Susanna Nurmis kjæreste eiendel – snøskuteren. Hva ville du kjørt bil i 11 timer for? Mammas 80-årsdag? Cupfinalen? Se Justin Bieber? For Susanna Nurmi er svaret enkelt – å kjøre snøskuter. Det finnes ifølge henne ingenting som kan sammenlignes med å fyke over sjøene og gjennom skogen på en 600-kubikks Arctic Cat F6. Og det sammen med familien og glade venner. – Det begynte for 15–16 år siden, sier Susanna Nurmi, konsulent på Orbion i Vanda utenfor Helsingfors. – Foreldrene mine hadde snøskutere på hytten på 1980-tallet. På 1990-tallet begynte jeg også å kjøre og ble mer og mer interessert. – Vanligvis kjører vi bare ut fordi vi elsker å kjøre skuter. Vi drar på dagstur og tar med oss matpakke. Det er litt avhengig av været hvor lenge vi kan være ute. Hvis det er minus 20 grader, er det ikke like gøy, sier hun med et flir. På grunn av avstanden er det bare i julen, vinterferien og påsken hun har mulighet til å reise til Lappland for å leve ut sin ville side. – Jeg kjenner noen folk som har snøskuter selv her i Helsinki-traktene. Det går an, men ikke hvis vinteren er som de siste årene. Vi får ikke nok snø. På Orbions kontor i Vantaa kjenner kollegene godt til scooterinteressen hennes. – Noen ganger er det fint å ha en hobby som er langt fra det du gjør på jobb. Jeg kan slippe jobben helt når jeg kjører snøskuter, og kommer tilbake etter ferien som en mer uthvilt person. Har du lyst til å prøve å kjøre skuter andre steder? – Ja, jeg drømmer om å få til noen turer. Jeg leser skuterblader, og har sett at det er fine steder i Sverige jeg gjerne skulle reist til. Å få tatt en snøskutertur i Canada er også en drøm. ¶ 40. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 Navn: Susanna Nurmi Alder: 45 år Bosted: Helsinki Yrke: Telekomkonsulent hos Orbion i Finland i ett år. Karriere: Har tidligere jobbet med blant annet ICT-løsninger hos Global Procurement og før det hos en finsk mobiloperatør. i Information Orbion Dette er Orbion Selskapet som viser Skills & Attitude i alt de foretar seg. Orbi on Consul ting er et n ordisk tek nologikonsulentselskap som tilbyr tjenester innenfor nettinfrastruktur for telekom og kraft. G jennom å kombinere erfaring og spisskompetanse med fleksible leveransemodeller hjelper vi våre oppdragsgivere å utvikle, prosjektere, igangsette og drive nettinfrastrukturprosjekter. Vi tilbyr løsninger i form av kompetanseforsterkning og prosjektgjennomføring, samt det vi kaller funksjonsoppdrag, dvs. der vi tar ansvar for hele eller deler av oppdragsgivernes interne prosesser. G jennom R elacom-konsernets samlede kapasitet har vi til og med mulighet til å ta på oss «managed service»oppdrag innenfor nettinfrastruktur. Vi er ua vhengige av teknikk og partnere, og blant våre kunder finnes netteiere, operatører, systemleverandører og kraftprodusenter. Vi jobber til og med for entreprenører og som partnere for andre konsulentbyråer. Orbi on C onsul ting ble grunnlagt våren 2011 da R elacom Consulting i S verige og Cura Consulting i N orge ble slått sammen til en ny, samlet konsulentorganisasjon. I januar 2012 etablerte vi vår virksomhet i Finland, og i mai samme år ervervet Orbion Consulting deler av telekomvirksomheten fra Pöyry Oy. I slutten av 2012 startet vi konsulentvirksomhet i D anmark, som drives som en del av vår svenske organisasjon. Orbion kobler sammen generasjoner gjennom å tilby tekniske konsulenttjenester innenfor design, konstruksjon og drift av nettinfrastruktur. Vi hjelper våre oppdragsgivere med å identifisere organisatoriske og tekniske hindrinCombining ger og styrker dermed deres forutsetninSkills ger for fremgangsrik utvikling og drift av and Attitude nettinfrastruktur.¶ We keep our promises Vi holder alltid det vi lover – og vi lover aldri mer enn vi kan holde. Vi sier det som det er – uten omsvøp. Open and honest communication Visjon og verdier: Gjennom å fortjene kundens tillit hver dag vil Orbion Consulting være en profesjonell og troverdig partner og leverandør av tekniske konsulenttjenester som hjelper våre kunder å lykkes i en stadig mer oppkoblet verden. Denne tilnærmingen gjenspeiles i våre verdier. Proactive engagement Vi kombinerer høy teknisk kompetanse med en løsningsorientert innstilling – vi hjelper deg med å lykkes! Vi er fremoverlente og vi setter alltid oppdragsgiverens beste i første rekke – vi får ting til å skje. 42. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 Erik Oldmark CEO [email protected] Anne Solveig Olstad Country Manager Norway [email protected] Frey Lindroos Country Manager Finland [email protected] Roger Mobrin Country Manager Sweden [email protected] Alexander Pigall Fulfillment Manager [email protected] Roger Marminge Sales, Marketing & Portfolio Manager [email protected] 43. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4 Connecting generations orbionconsulting.no
© Copyright 2024