"Tilslørt bondepike" - Kapital, nr.11 2011
Portrettet Tilslørt bondepike Gunhild Anker Stordalen intervjuet av Niels Chr. Geelmuyden G unhild Anker Stordalen ser ut som hun kommer rett ut av plastemballasjen i en pikebursdag her hun langbent, langhåret og lett antennelig står på den sydvendte skiferterrassen ved slottet hun bebor i Christian Benneches vei på Bygdø. Selv om doktoren er kjent for å rekke mer enn de fleste, finnes det opptil flere knapper i den kongeblå skjorten som hun ikke har rukket å kneppe, og føttene er bare. “Jeg er høygravid,” svarte hun meg på SMS oppunder en midnatt i påskeuken. Et sendetidspunkt hun forklarte med at “vi i trøste&bære-yrkene for lengst har mistet respekten for døgnrytme – egen og andres”. Hun antydet at nedkomsten ville skje om to måneder. Jeg utviste interesse for å bli tilkalt når vannet ville gå. Den sjette mai forsøkte hun å overtale meg til “å ta psykoanalysen i skauen på Bygdø, og møtes på p-plassen i joggesko ved Huk 12:30”. Et ønske hun begrunnet med at hun tenker best når beina arbeider. Jeg kunne initiert en debatt om tilrådeligheten ved å jogge såpass tett oppunder termin, men forklarte isteden at jeg lider under tiltagende benskjørhet som følge av immunosuppressiv medisinering. Et ben i dørsprekken som hun, med sin doktorgrad i osteoporose, utviste umiddelbar forståelse for. Nå er jeg på barselsvisitt en lørdag sent i mai. Ved doktorens side står en utstoppet, selvlysende pasient, med buddhafjeset vendt mot Langviken, som en taus advarsel til båtførere med plutselig behov for legesjekk i forbifarten. Jeg lytter etter barneskrik, men hører bare labbene til en kolossal hund som nettopp nå ser ut til å ville lufte sin eier. Doktorens mann hilser idet han passerer og forærer meg en halvfull boks porsjonssnus. Etter hva jeg forstår av bakgrunnsmaterialet, har han avansert fra å selge jordbær på torvet i Porsgrunn til å selge soveplasser rundt omkring. Tegn kan tyde i retning av at han skor seg vel på den generelle bortreisthet blant nåtidens mennesker. Før vår inntreden i boligen gjør vertinnen fotografen og meg oppmerksom på at dette ikke skal være noen hjemmehos reportasje, og vi ikke må skildre noe av det vi ser omkring oss. En instruks vi utvikler tiltagende forståelse for på vår ferd til kjøkkenet i annen etasje. Jeg skal til å gratulere med familieforøkelsen idet det går opp for meg at barnet ikke ble noe barn, men en miljøstiftelse som er satt til å bære navnet GreeNudge. – Jeg ser på trykk at du er blitt positiv, mild og medgjørlig etter at du fikk skiftet innvoller, roper hun for å overdøve kaffekvernen. – Alle menn blir jo kvinner med alde- – Mamma gråt i hagen med tanke på at jeg måtte ta sideutdannelse i geriatrisk sykepleie for å håndtere stomi-posen, rullatoren og tenna i vannglass. 26 Kapital 11/2011 ren, slik som reker, svarer jeg. – Menn begynner som kvinner, til Y-kromosomet aktiveres. Dessuten har dere avtagende produksjon av testosteron og tiltagende østrogen med alderen. Menn blir derfor mer feminine, men ender sjelden som kvinner. Generelt går det nedover etter femogtjue. Da er det bare tannkjøttet som går oppover. Gunhild smiler så bredt at vi nesten kan se hun er 32. Det tjener hennes miljøengasjement til ære at hun i valget av ektemann har satset på gjenbruk. Mannen som hun giftet seg med i Marrakech for et år siden, kunne vært hennes far. – “Har man først fått smaken på rosiner, er man ikke lenger så opptatt av druer”, sier Kaia Huuse. Men det er ulike årganger av rosiner. Mamma syntes det var fryktelig med 16 års aldersforskjell. Bekymringen strakte seg dekader frem i tid. Mamma gråt i hagen med tanke på at jeg måtte ta sideutdannelse i geriatrisk sykepleie for å håndtere stomi- alle Foto: eivind yggeseth posen, rullatoren og tenna i vannglass. Forresten dumt at dere kommer så sent. Da jeg våknet i morges, satt det en høne på kjøkkenbenken her. Et frittgående eksemplar fra Nannestad. Jeg tok den med hjem fra festen i går. Høna var blitt en gave og måtte reddes. Nå er den repatriert. Foreldrene bodde på Bømlo da Gunhild kom verden til unnsetning. Som et kompromiss mellom farens røtter på Notodden og morens bakgrunn fra Montebello, ble Muggerud utenfor Kongsberg rammen rundt hennes oppvekst. Nå serverer hun kaffe i hvite kopper med Snoopy-motiv, konditorvarer av ulik art og jordbær så lyserøde at hun mener de – Jeg er nok miljøskadd som følge av mye animal omgang. må være kortreist. Rosiner ser vi forgjeves etter. Som den bedårende skapning hun aldri utviklet seg til, påpeker doktoren at det aldri kunne ramlet henne inn å spise kaker av den typen hun har satt frem. Vær så god forsyn dere! – Kan din dragning mot det dyriske forklares med at du hovedsakelig hadde dyr som lekekamerater i oppveksten? – Jeg er nok miljøskadd som følge av mye animal omgang. I klassen på barneskolen gikk det syv elever, og de bodde ganske spredt. Mine to søsken og jeg lekte med det som var i nærheten: frittgående høner, kaniner, hunder og hester. Jeg noterer meg at hun ikke nevner farens tusentallige bier, skjønt det nok var slik hun tidlig kom i vane med å være omsvermet. Moren ble vestkantlig formet med sølvtøy og kristen skolering. Hun sang alltid aftenbønn for de tre barna. Virkningen var så som så. Mor ble psykiater og Gunhild ateist. Søsteren er sykepleier, og broren studerer ved NTNU. Gunhild har i alle år prøvd å manipulere ham til å bli lege. Hun har påpekt at menn i hvit frakk ligger et hestehode foran i sjekkekampen. Ja, hun forespeilet til og med en mulig familie- Kapital 11/2011 27 Portrettet business på sikt. Så gikk det ikke bedre enn at Gunhilds mann fristet Dag med en sommerjobb. Siden er det bare finans som har stått i hodet på lillebror. – Mamma var allmennpraktiker hjemme på Muggerud. Selv de som bodde en mil unna, følte at de kunne stikke innom når som helst og få sjekket utvekster på ryggen. Pasientene var ganske slitsomme. Mye mas og klaging. Derfor besluttet jeg å bli dyrlege. Noe jeg holdt fast ved helt til jeg var med stordyrveterinæren i arbeidsuken på ungdomsskolen. En skikkelig trøkk i trynet. Stordyrveterinæryrket er ikke noe for dyrevenner. Det er ikke dyrenes beste du ivaretar, men bondens økonomiske interesser. Jeg ville være dyrenes advokat, og mistet interessen. – I voksen alder har du med viten og vilje brukket bena på et stort antall dyr. – Du har gjort research. Det er bra. Jeg har brukket bena på mange rotter. – Også du som lærte hjemme at man aldri skal behandle dyr som om de var ting. – Forsøksdyrene får like god anestesi som mennesker. Man forsøker alltid å redusere lidelse. – Bortsett fra at man altså brekker bena på dem? – Jeg forsvarer bruk av forsøksdyr i den hensikt å redde menneskeliv, så lenge man ikke har relevante forskningsmessige alternativer. Dette er noe helt annet enn hvordan pelsdyr i bur behandles. De bidrar ikke til å redde liv, bare til å fremstille unødvendige luksusprodukter. Selv ikke polfarere bruker pels. Dyrevennen snakker seg rødmusset. For en tid siden nektet hun å la seg intervjue i Elle før bladet ble pelsfritt. Mirakelet bestod i at bladstyreren bøyde av. – Samtidig står det i avisen at hodeputene dine på hytta er tatt med revesaks. – Jeg er glad du tar opp de ubehagelige temaene med det samme. Så kan vi kanskje hygge oss mot slutten. Det der med revesaksen og putene er enkelt å svare på. At interiørarkitekten valgte puter som angivelig skal ha blitt fanget med saks, uten at vi var klar over det, er beklagelig. Det betyr ikke at alt gjør er dobbeltmoralsk. Vi jobber for at verden skal bli bedre. Noen ganger begår man feil, men det er mye bedre å feile iblant enn ikke å prøve. Hvor mange bæsjebomber og hatbrev har du egentlig mottatt etter dine intervjuer, Niels Christian? – Bæsjebomber? Er det noe man driver med her i strøket? – Nei, men jeg har inntrykk av at 28 Kapital 11/2011 antrax og bæsjebomber er noe folk sender til hverandre når de er ordentlig sinte. Generelt er nabolaget veldig hyggelig, men det ble litt anstrengt etter at naboens fuglehund drepte hønene våre. På den annen side har man kunnet lese i avisen at naboene blir fortvilet hver – Jeg sier ikke dermed at jeg er dårlig på empati, men jeg foretrekker quick fix. gang Gunhild og mannen svir av fire millioner på støyende kostymeball for byens parvenyer. Doktorens foreldre har bestandig vært av den oppfatning at verden vil bli et vesentlig bedre sted hvis alle reduserer sitt personlige forbruk og lever i pakt med naturen. – Hva har dine foreldre gjort for noe galt, siden du straffer dem på denne måten? – Mine foreldre har gitt meg verdier jeg ikke ville fått hvis jeg hadde vokst opp på beste vestkant, uten nærkontakt med naturen. Jeg tror min mann har godt av meg. Han har frisket opp innholdet i kjøleskapet. Nå tenker han økologisk og bærekraftig på en helt annen – Du har gjort research. Det er bra. Jeg har brukket bena på mange rotter. måte. Jeg antar at det er overdådigheten omkring oss du sikter til. Det er klart vi kunne bestemt oss for å gjøre alt mye enklere, men jeg tror ikke det ville gjort verden vesentlig bedre. – Har ikke GreeNudge som mål å puffe adferden til hver enkelt i grønn retning? – Å få folk til å ta klimavennlige valg er ikke så enkelt som man skulle tro. GreeNudge skal fremskaffe kunnskap om sammenhenger mellom klimatiltak og adferdsendring. Altså om hva som faktisk skal til for å utløse handling, få folk til å ta miljøvennlige valg. Dette er et veldig interessant felt som opptar stadig flere forskningsmiljøer internasjonalt. I USA har man funnet ut at incentiver med pengesparing, altså ren energiøkonomisering, gir liten effekt. Men når et representativt utvalg fikk kunnskap om at naboene brukte mindre strøm enn dem selv, da tok de affære! Jeg ser i taket på de flerogtyve lyspærene som gløder selv om sollyset velter inn. – Se på meg, Niels Christian. I snitt ble strømforbruket redusert med to prosent pr. husstand. Skalerer man opp slike nudger, får man store utslag som er veldig kostnadseffektive. Slike studier skal GreeNudge initiere. Vi har teknologien, vi har langt på vei de riktige holdningene, men likevel handler vi ikke. For meg holder det ikke med prat. Jeg er tungt belastet i så måte. Som turnuslege på gastrokirurgisk avdeling på Aker sykehus arbeider hun til daglig med alt som skjer fra munn til endetarm. Drømmen er å skjære opp folk selv. – Trond Viggo Torgersen avstod fra å bli kirurg fordi studievennene tok med legemsdeler fra patologen i gymbagen og hengte opp disse i taket på fest. – Han må ha vært uheldig med kullet. Nå er det ufattelig mange dyktige kirurger. Jeg er en kirurg-person. Antagelig ville jeg blitt en dårlig psykiater. Mamma er mer tålmodig, flink til å lytte og sette seg inn i andres situasjon. Jeg sier ikke dermed at jeg er dårlig på empati, men jeg foretrekker quick fix. – Dessuten lærte du som barn at pasienter er mest sympatiske i full narkose? – Det er ikke sånn at du bedøver, skjærer opp og aldri ser pasienten igjen. Kirurger må ikke bare være flinke med henda, men også med mennesker. Jeg er opptatt av helsen til mennesker, dyr og planeten som sådan. Å være lege kan være gunstig i et større perspektiv. Du kan til og med bli statsminister. En av mine ambisjoner er få helsepersonell til å ta mer charge i klimakampen. Mamma var i sin tid aktiv i Leger mot atomvåpen. Jeg vil mobilisere et lignende engasjement blant leger i klimakampen. Kanskje har vi noe å lære av legemiddelindustrien? Den har som mål å tjene penger, men gjør samtidig utrolig mye bra. Noe du som transplantert og pilleavhengig må antas å vite. Hadde ikke legemiddelindustrien tjent gode penger på forskning og utvikling av nye medikamenter, ville du vært død eller i dialyse. Skal man løse klimaproblemet, må det gjøres profitabelt på samme måte. Først når det lønner seg å drive bærekraftig, er det håp for planeten. Man må utvikle teknologi som gjør det mulig å leve moderne liv uten utslipp av klimagasser. Det vil bli hottere og mer crowded, men jeg velger å tro at vi klarer utfordringen. Apati er livsfarlig. Mennesker har utrettet store ting før. Montreal-protokollens betydning for ozonlaget gir grunnlag for optimisme. Som liten hadde Gunhild tilbakevendende mareritt om hullet i ozonlaget. Iført blodrød regnfrakk organiserte hun alle barna på Muggerud til et fire meter langt demonstrasjonstog mot forurensing. 200 kroner overførte hun uavkortet til regnskogen. Nå suser blondinen panterstille mellom klimakonferansene i sin lille sorte elektriske sportsbil, som styremedlem i miljøstiftelsen Zero og Home Invest. Folk vet ikke sikkert om hun er halmstrå eller endetidstegn. Dagbladet sammenfattet hennes sprikende utstråling ved å referere til fantomet som du den grønne glitrende. – Mange vil mene at din troverdighet i miljøsammenheng er så som så. – Hvorfor det, Niels Christian? – Blant annet fordi du under en seiltur i Middelhavet for to år siden skal ha brukt 50.000 liter diesel, tilsvarende 100 norske familiers årlige totalforbruk. – Seilturen det refereres til utspant seg over tre uker i den 289 fot store seilyachten Maltese Falcon med 3.600 hestekrefter. Båtturen beløp seg til 9,3 millioner kroner. – Målet var å seile mest mulig, men det er klart at den brukte noe fuel også. 50.000 liter er et voldsomt tall. Jeg skjønner at det kan undergrave troverdigheten. Samtidig prøver vi å gjøre en forskjell. Istedenfor å arrangere store fester kunne vi sittet hjemme. Men hvis du – Målet var å seile mest mulig, men det er klart at den brukte noe fuel også. 50 000 liter er et voldsomt tall. Jeg skjønner at det kan undergrave troverdigheten. belager miljøkampen på at folk skal slutte å gjøre ting, blir det vanskelig å få til noe av betydning. Miljøkampen handler om å velge rett fremfor å velge bort. – Hovedproblemet er vel at alle venter til naboen og de andre tar seg sammen? – Folk er ikke villige til å gjøre mange personlige sacrifices, men folk kan nudges, det vil si, dyttes forsiktig i riktig retning. Hvor mange er det som ikke holder seg til de ringetonene mobilfabrikken utstyrte telefonen med, selv om det er superlett å få andre som er mye kulere? Poenget er at de bærekraftige valgene må bli standardisert på samme måte. Nylig reiste vi på studietur til Masdar City, verdens mest bærekraftige by, i Abu Dhabi. En av verdens rikeste nasjoner har bestemt seg for å dunke egget i bordet til det står. Et av nudgene de har implementert, er at du bare ser en stor trapp når du kommer inn i universitetsbygningen. Dermed vil de fleste automatisk velge trappen. De andre, for eksempel rullestolbrukere, vil lete etter heisen. Ved å gjøre trappen til det mest åpenbare alternativet, sparer man energi samtidig som folk får trening. Det er ett av mange eksempler på lavthengende frukter som få hittil har høstet. I tillegg har vi noen høythengende, så som drivstoff til fly. Vi reiser mye. Med dagens teknologi er det alt annet enn miljøvennlig. Derfor kompenserer vi med kvoter. Jeg ser frem til den dagen man kan reise uten å spy ut CO2 og håper Norge blir første land i verden som har biofuel på flyene. – Er det ikke lumpent overfor de hungersrammede å bruke mat som drivstoff? – Når man får tredje generasjons biofuel, vil man ikke lenger tanke med andres mat. Kosthold som sådan er svært spennende i klimasammenheng. Undersøkelser viser at hvis britene halverer kjøttforbruket, vil de redusere sine klimautslipp mer enn om de halverer bilbruken. Kjøtt fører dessuten til fedme og livsstilssykdommer. Ved å redusere kjøttforbruket vil man gjøre kolossalt Kapital 11/2011 29 Portrettet mye for både klimaet og folkehelsen. – Har din glede ved å fly omkring på planeten sammenheng med at du som liten ble idømt tiurleik hver gang nabobarna dro til Syden? – Mamma og pappa valgte andre reisemål. Som 15-åring tok de meg med på en reise i folkevognbuss rundt hele Island. Vi så på vulkaner og dyreliv. Jeg syntes Syden virket eksotisk, men pappa sa at Island og fjellet er mer spennende. Å reise er en vindusvisker for øynene, Niels Christian. Mens Gunhild fjerner et hårstrå på skjortens høyre erme, forsøker jeg å forestille meg hvordan det må føles når en sølete gummilist skrapes over retina gang på gang. – “Jo dyrere du reiser, dess mindre opplever du”, fastslår Jens A. Riisnæs. – Det tror jeg på. Dyre reiser har en tendens til å beskytte deg mot mange inntrykk og opplevelser. Det er når du snakker med taxisjåføren i Delhi at du virkelig er i landet. Jo mer lokal mat du spiser og jo mer du snakker med lokalbefolkningen, dess mer sitter du igjen med av lærdom. Som student var jeg en sommer på utveksling i Mexico og bodde hos en lokal familie. Slik lærte jeg mye mer enn om jeg hadde bodd på et jålete hotell. Jeg var med vertsmoren på det lokale markedet hver dag og lærte hvordan man lager mexicansk mat. – Er det en lærdom du praktiserer til hverdags? – Jeg er dårlig til å lage mat og gjør det derfor sjelden. På hjemmebane har vi byttet litt om på de klassiske kjønnsrollene. Det er han som pynter med blom- – Jeg hadde tre–fire ekstrajobber samtidig gjennom hele studietiden. Blant annet jobbet jeg i Medisinernes Seksualopplysning og underviste kvinner på asylmottak. En viktig jobb ettersom de hadde begrenset kunnskap om kropp, helse og prevensjon. Senere fikk jeg jobben med å besvare spørsmål av seksuell karakter i radioprogrammet Juntafil. Det handlet om å ta ungdom på alvor. “Du skal ikke putte noe i skjeden som du ikke ville puttet i munnen, bare husk at du ikke må skrelle bananen”, uttalte Gunhild da hun ble intervjuet i Universitas for ni år siden. – Du skal ha opplevd det som beklemmende å snakke om onaniteknikker i radio mens din mor hørte på. – Vi syntes nok begge det var litt flaut i begynnelsen, men etter hvert fungerte det veldig bra. Hun kvalitetssikret det medisinsk-faglige i mine sendinger ved å høre på. Kropp faller naturlig når du er lege. Jeg rødmer nesten aldri, men engasjementet gjør iblant at jeg endrer ansiktsfarge. Slik som nå. – Men er ikke rødme et tegn på sjelsliv? – I så fall må det være et dårlig tegn at – Dyre reiser har en tendens til å beskytte deg mot mange inntrykk og opplevelser. 30 Kapital 11/2011 ster og tenner stearinlysene. Antagelig ville jeg likt å lage mat, men jeg velger å bruke kreftene på andre ting. Ofte får vi maten bragt, eller spiser ute. – Kan man fastslå at du opplevde mer på reiser før enn du gjør nå? – Jeg vil heller si det slik at jeg lærer og opplever andre ting på mine reiser nå. Vi har vært på safari noen ganger, og skal snart på safari i Tanzania for å feire vår første bryllupsdag. Du får nær kontakt med naturen, blir kjent med vokterne og lærer fantastisk mye, blant annet om sårbarheten i økosystemene. – Hvordan gikk det til at du ble sexguru i Petre allerede som 23-åring? ikke du har rødmet hittil, svarer hun. Doctor Hook er like rå på munndueller som til å beinfly gjennom Bygdøskogen med ektemannen før hanegal. Det synes uklart om man står overfor genskjørhet eller kronisk løpetid. Jeg forklarer at jeg har rødmet siden ankomsten. Hvoretter vi enes om at mennesket er det eneste rovdyret som kan rødme, og som har grunn til det. – Jobben i ambulansetjenesten lærte meg behandle han som står med knekk i knea på Plata like respektfullt som den fine fruen i åsen med brukket lårhals. Ambulansefolk praktiserer en form for likeverd du dessverre ikke alltid finner på sykehuset. Jeg kartleste på vei til åstedet, og assisterte baki på vei tilbake. En jobb som lar deg møte Oslo slik byen er. I ambulansetjenesten møter du de tøffeste karene som løper inn der alle andre løper ut. Disse folkene er blant de mest balanserte og mentalt robuste som finnes. De gjør ikke forskjell på folk og er kanskje de minst rasistiske jeg kjenner. Danseløvinnen og Hellbillies-entusiasten pløyer høyrehånden gjennom manken, likeglad med hva ektemannen og bekjentskapskretsen måtte mene om det siste. – Det er en kjent sak at mange menn venter for lenge med å gå til legen. Har du inntrykk av at din mann ventet for lenge? – Nei. Ved å velge meg har min mann dessuten sørget for å få helsetjenester innomhus. – Fikk du legesjekket ham ordentlig før ektepakten ble inngått? – Skal man begi seg inn i et parforhold, er det viktig å sikre seg kunnskap. Jeg fikk ham selvsagt sjekket i alle bauger og kanter. I samme øyeblikk kommer hunden og dens herre inn på kjøkkenet. Gunhild sier at intervjueren er en frekk faen. Jeg advarte deg, svarer mannen og byr meg en ny boks med porsjonssnus fra den frosne rullen i fryseren. Doktoren opplyser at ektefellen sluttet en halv dag da en nobelprisvinner i kjemi fortalte ham hvor farlig det er. Selv foretrekker hun helsesnus, og illustrerer dette ved å anbringe en pose tørket frukt under leppen, fra en boks som til forveksling ligner vanlig snus. Doctor’s recommendation, sier hun med enda fyldigere overleppe enn normalt. Ofte later hun til å tro at jeg er engelsktalende, men de senere årene har forskeren periodevis hatt mer kontakt med rotter enn mennesker. Uten riktig å vite hvorfor, spør jeg om det medfører riktighet at rotter er det dyret som ligner mest på mennesket når det gjelder tilpasningsdyktighet. – Katter ser ned på deg, hunder opp til deg og grisen anser deg som likesinnet. – Snakker du nå om egne erfaringer? – Grisen ligner mest på oss anatomisk. Rotter tåler ting som mennesker ikke gjør. Min doktorgrad er basert på forsøk med mus og rotter. Et av spørsmålene var hvorvidt benbrudd gror dårligere ved benskjørhet. Gjeldende dogme har vært at det ikke finnes for- – Å gifte seg i forelskelsesrus er som å kjøpe leilighet i fylla. skjell selv om dyrestudier viser at det leges dårligere og blir svakere. Benskjørhet er et stort samfunnsproblem, samtidig som det medfører mye lidelse og nedsatt livskvalitet for dem som rammes. Kan man legge en liten brikke i det puslespillet, har man gjort noe viktig for mange – inkludert deg. – Hvorfor vil du ikke ha barn? – Jeg tror ikke jeg ville klart å gjøre de tingene jeg har lyst til, og samtidig være en god mor. Derfor har jeg valgt det bort. Det handler om å kjenne sine begrensninger. Allerede i en alder av 17 besluttet jeg å leve livet barnløs. En gang i tiden var frøken Melhus med på å utvikle de spørsmålene som utgjør basisen for sjekkenettstedet Sukker. Da brukte bykvinnen etter eget utsagn sitt bondevett. står overfor en statistisk signifikant overrepresentasjon. Noen pene unge damer lar seg sikkert lokke av rikdom, og menn med makt eller penger kan nok i større grad enn andre velge partner. Men det betyr ikke at alle er sånn. – Er det et problem at rike land og mennesker tror de kan kjøpe seg fri fra alt? – Det er ikke tvil om at man kjøper seg litt avlat gjennom for eksempel klima-kvoter. Vi er nødt til også å gjøre noe hjemme. Som oljenasjon er hele vår velferd bygd på utslipp av klimagasser. Derfor har vi et spesielt ansvar for å utvikle teknologi som kan eksporteres og hjelpe andre land til å løse problemene. Skal de kunne bygge sin velstand på fornybar energi, må vi ta en del av regninga. Billedlig sett har I-landene mesket seg med en syvretters middag, mens U-landene har kommet til desserten. Da kan man ikke forlange at regninga splittes. Jeg ser på de mange bakverkene og bærene som urørt står mellom oss. Mannen i huset passerer gjennom kjøkkenet med et morsk uttrykk i rynkene. En tilstand han forklarer med at han forsøker å jobbe. Om få dager skal ekteparet påny ride høyvelbårent gjennom Serengeti-reservatet, denne gang i følge med sine foresatte. – Jeg hadde bare lest om Afrika før jeg kom dit første gang. Jeg var ikke klar over hvor mye det haster, at alt det vakre og ville der er i ferd med å forsvinne. Før kunne jeg umulig forestille meg selv som en hvit, rik turist på safari i Tanzania. Nå ser jeg at naturområdene i Afrika, ironisk nok, kanskje kan reddes på den måten fordi økoturisme er i ferd med å bli det mest lønnsomme næringsalternativet. Tidligere krypskyttere tjener nå penger på å beskytte dyrene. Ser du litt hvor jeg vil hen? Hun byr meg sitt aller dyrevennligste krypskytterblikk. Gjenskinnet fra de glaserte gavlene i nabolaget skjærer mot netthinnen mens jeg pønsker på hvor hun egentlig vil. – Vil du hjem til Muggerud og det gode livet på landet? – Klart jeg savner mange kvaliteter ved Muggerud. Det er nettopp hva jeg prøver å kompensere for med frittgående høner i hagen, og i natt på kjøkkenbenken. – Noen pene unge damer lar seg sikkert lokke av rikdom, og menn med makt eller penger kan nok i større grad enn andre velge partner. Men det betyr ikke at alle er sånn. – Fornuftsekteskap har i mine øyne ufortjent dårlig ord på seg. Det kan være mye bedre enn mange av de ekteskapene som inngås. Å gifte seg i forelskelsesrus er som å kjøpe leilighet i fylla. Forelskelse er en hormonell greie som i snitt går over etter tre til seks måneder. Man bør vente til den første stormen har gitt seg før man handler i ekteskapsøyemed. Selv brukte jeg fornuften og er veldig happy med valget. – Det kan virke som om ledsagerne til rike menn ofte er vesentlig yngre og penere enn de selv er. – Nå snakker du veldig uvitenskapelig, Niels Christian. Det er ikke sikkert man < Kapital 11/2011 31
© Copyright 2024