"Tilslørt bondepike" - Kapital, nr.11 2011

Portrettet
Tilslørt bondepike
Gunhild Anker Stordalen intervjuet
av Niels Chr. Geelmuyden
G
unhild Anker Stordalen ser
ut som hun kommer rett ut
av plastemballasjen i en
pikebursdag her hun langbent, langhåret og lett
antennelig står på den sydvendte skiferterrassen ved slottet hun
bebor i Christian Benneches vei på
Bygdø. Selv om doktoren er kjent for å
rekke mer enn de fleste, finnes det opptil flere knapper i den kongeblå skjorten
som hun ikke har rukket å kneppe, og
føttene er bare.
“Jeg er høygravid,” svarte hun meg på
SMS oppunder en midnatt i påskeuken.
Et sendetidspunkt hun forklarte med at
“vi i trøste&bære-yrkene for lengst har
mistet respekten for døgnrytme – egen
og andres”. Hun antydet at nedkomsten
ville skje om to måneder. Jeg utviste
interesse for å bli tilkalt når vannet ville
gå.
Den sjette mai forsøkte hun å overtale
meg til “å ta psykoanalysen i skauen på
Bygdø, og møtes på p-plassen i joggesko
ved Huk 12:30”. Et ønske hun begrunnet
med at hun tenker best når beina
arbeider. Jeg kunne initiert en
debatt om tilrådeligheten ved å
jogge såpass tett oppunder termin, men forklarte isteden at jeg
lider under tiltagende benskjørhet
som følge av immunosuppressiv medisinering. Et ben i dørsprekken som hun,
med sin doktorgrad i osteoporose,
utviste umiddelbar forståelse for.
Nå er jeg på barselsvisitt en lørdag
sent i mai. Ved doktorens side står en
utstoppet, selvlysende pasient, med
buddhafjeset vendt mot Langviken, som
en taus advarsel til båtførere med plutselig behov for legesjekk i forbifarten.
Jeg lytter etter barneskrik, men hører
bare labbene til en kolossal hund som
nettopp nå ser ut til å ville lufte sin eier.
Doktorens mann hilser idet han passerer og forærer meg en halvfull boks porsjonssnus. Etter hva jeg forstår av bakgrunnsmaterialet, har han avansert fra
å selge jordbær på torvet i Porsgrunn til
å selge soveplasser rundt omkring. Tegn
kan tyde i retning av at han skor seg vel
på den generelle bortreisthet blant nåtidens mennesker.
Før vår inntreden i boligen gjør vertinnen fotografen og meg oppmerksom på
at dette ikke skal være noen hjemmehos reportasje, og vi ikke må skildre noe
av det vi ser omkring oss. En instruks vi
utvikler tiltagende forståelse for på vår
ferd til kjøkkenet i annen etasje. Jeg skal
til å gratulere med familieforøkelsen idet
det går opp for meg at barnet ikke ble
noe barn, men en miljøstiftelse som er
satt til å bære navnet GreeNudge.
– Jeg ser på trykk at du er blitt positiv,
mild og medgjørlig etter at du fikk skiftet innvoller, roper hun for å overdøve
kaffekvernen.
– Alle menn blir jo kvinner med alde-
– Mamma gråt i hagen med tanke på at jeg måtte ta sideutdannelse i geriatrisk sykepleie for å håndtere stomi-posen, rullatoren og tenna i vannglass.
26
Kapital 11/2011
ren, slik som reker, svarer jeg.
– Menn begynner som kvinner, til
Y-kromosomet aktiveres. Dessuten har
dere avtagende produksjon av testosteron og tiltagende østrogen med alderen.
Menn blir derfor mer feminine, men
ender sjelden som kvinner. Generelt går
det nedover etter femogtjue. Da er det
bare tannkjøttet som går oppover.
Gunhild smiler så bredt at vi nesten
kan se hun er 32. Det tjener hennes miljøengasjement til ære at hun i valget av
ektemann har satset på gjenbruk. Mannen som hun giftet seg med i Marrakech
for et år siden, kunne vært hennes far.
– “Har man først fått smaken på rosiner, er man ikke lenger så opptatt av
druer”, sier Kaia Huuse. Men det er ulike
årganger av rosiner. Mamma syntes det
var fryktelig med 16 års aldersforskjell.
Bekymringen strakte seg dekader frem
i tid. Mamma gråt i hagen med tanke på
at jeg måtte ta sideutdannelse i geriatrisk sykepleie for å håndtere stomi-
alle Foto: eivind yggeseth
posen, rullatoren og tenna i vannglass.
Forresten dumt at dere kommer så sent.
Da jeg våknet i morges, satt det en høne
på kjøkkenbenken her. Et frittgående
eksemplar fra Nannestad. Jeg tok den
med hjem fra festen i går. Høna var blitt
en gave og måtte reddes. Nå er den
repatriert.
Foreldrene bodde på Bømlo da Gunhild kom verden til unnsetning. Som et
kompromiss mellom farens røtter på
Notodden og morens bakgrunn fra Montebello, ble Muggerud utenfor Kongsberg rammen rundt hennes oppvekst.
Nå serverer hun kaffe i hvite kopper med
Snoopy-motiv, konditorvarer av ulik art
og jordbær så lyserøde at hun mener de
– Jeg er nok miljøskadd som
følge av mye animal omgang.
må være kortreist. Rosiner ser vi forgjeves etter. Som den bedårende skapning
hun aldri utviklet seg til, påpeker doktoren at det aldri kunne ramlet henne inn
å spise kaker av den typen hun har satt
frem. Vær så god forsyn dere!
– Kan din dragning mot det dyriske
forklares med at du hovedsakelig hadde
dyr som lekekamerater i oppveksten?
– Jeg er nok miljøskadd som følge av
mye animal omgang. I klassen på barneskolen gikk det syv elever, og de bodde
ganske spredt. Mine to søsken og jeg
lekte med det som var i nærheten: frittgående høner, kaniner, hunder og hester.
Jeg noterer meg at hun ikke nevner
farens tusentallige bier, skjønt det nok
var slik hun tidlig kom i vane med å være
omsvermet. Moren ble vestkantlig formet med sølvtøy og kristen skolering.
Hun sang alltid aftenbønn for de tre
barna. Virkningen var så som så. Mor ble
psykiater og Gunhild ateist. Søsteren er
sykepleier, og broren studerer ved
NTNU. Gunhild har i alle år prøvd å
manipulere ham til å bli lege. Hun har
påpekt at menn i hvit frakk ligger et
hestehode foran i sjekkekampen. Ja, hun
forespeilet til og med en mulig familie- 
Kapital 11/2011
27
Portrettet
business på sikt. Så gikk det ikke bedre
enn at Gunhilds mann fristet Dag med
en sommerjobb. Siden er det bare finans
som har stått i hodet på lillebror.
– Mamma var allmennpraktiker
hjemme på Muggerud. Selv de som
bodde en mil unna, følte at de kunne
stikke innom når som helst og få sjekket
utvekster på ryggen. Pasientene var ganske slitsomme. Mye mas og klaging.
Derfor besluttet jeg å bli dyrlege. Noe jeg
holdt fast ved helt til jeg var med stordyrveterinæren i arbeidsuken på ungdomsskolen. En skikkelig trøkk i trynet.
Stordyrveterinæryrket er ikke noe for
dyrevenner. Det er ikke dyrenes beste du
ivaretar, men bondens økonomiske
interesser. Jeg ville være dyrenes advokat, og mistet interessen.
– I voksen alder har du med viten og
vilje brukket bena på et stort antall dyr.
– Du har gjort research. Det er bra.
Jeg har brukket bena på mange rotter.
– Også du som lærte hjemme at man
aldri skal behandle dyr som om de var
ting.
– Forsøksdyrene får like god anestesi
som mennesker. Man forsøker alltid å
redusere lidelse.
– Bortsett fra at man altså brekker
bena på dem?
– Jeg forsvarer bruk av forsøksdyr i
den hensikt å redde menneskeliv, så
lenge man ikke har relevante forskningsmessige alternativer. Dette er noe helt
annet enn hvordan pelsdyr i bur behandles. De bidrar ikke til å redde liv, bare til
å fremstille unødvendige luksusprodukter. Selv ikke polfarere bruker pels.
Dyrevennen snakker seg rødmusset.
For en tid siden nektet hun å la seg
intervjue i Elle før bladet ble pelsfritt.
Mirakelet bestod i at bladstyreren bøyde
av.
– Samtidig står det i avisen at hodeputene dine på hytta er tatt med revesaks.
– Jeg er glad du tar opp de ubehagelige temaene med det samme. Så kan vi
kanskje hygge oss mot slutten. Det der
med revesaksen og putene er enkelt å
svare på. At interiørarkitekten valgte
puter som angivelig skal ha blitt fanget
med saks, uten at vi var klar over det, er
beklagelig. Det betyr ikke at alt gjør er
dobbeltmoralsk. Vi jobber for at verden
skal bli bedre. Noen ganger begår man
feil, men det er mye bedre å feile iblant
enn ikke å prøve. Hvor mange bæsjebomber og hatbrev har du egentlig mottatt etter dine intervjuer, Niels Christian?
– Bæsjebomber? Er det noe man driver med her i strøket?
– Nei, men jeg har inntrykk av at
28
Kapital 11/2011
antrax og bæsjebomber er noe folk sender til hverandre når de er ordentlig
sinte. Generelt er nabolaget veldig hyggelig, men det ble litt anstrengt etter at
naboens fuglehund drepte hønene våre.
På den annen side har man kunnet
lese i avisen at naboene blir fortvilet hver
– Jeg sier ikke dermed at jeg er
dårlig på empati, men jeg
foretrekker quick fix.
gang Gunhild og mannen svir av fire millioner på støyende kostymeball for
byens parvenyer. Doktorens foreldre har
bestandig vært av den oppfatning at
verden vil bli et vesentlig bedre sted hvis
alle reduserer sitt personlige forbruk og
lever i pakt med naturen.
– Hva har dine foreldre gjort for noe
galt, siden du straffer dem på denne
måten?
– Mine foreldre har gitt meg verdier
jeg ikke ville fått hvis jeg hadde vokst
opp på beste vestkant, uten nærkontakt
med naturen. Jeg tror min mann har
godt av meg. Han har frisket opp innholdet i kjøleskapet. Nå tenker han økologisk og bærekraftig på en helt annen
– Du har gjort research. Det er
bra. Jeg har brukket bena på
mange rotter.
måte. Jeg antar at det er overdådigheten omkring oss du sikter til. Det er klart
vi kunne bestemt oss for å gjøre alt mye
enklere, men jeg tror ikke det ville gjort
verden vesentlig bedre.
– Har ikke GreeNudge som mål å
puffe adferden til hver enkelt i grønn
retning?
– Å få folk til å ta klimavennlige valg
er ikke så enkelt som man skulle tro.
GreeNudge skal fremskaffe kunnskap
om sammenhenger mellom klimatiltak
og adferdsendring. Altså om hva som
faktisk skal til for å utløse handling, få
folk til å ta miljøvennlige valg. Dette er
et veldig interessant felt som opptar
stadig flere forskningsmiljøer internasjonalt. I USA har man funnet ut at incentiver med pengesparing, altså ren energiøkonomisering, gir liten effekt. Men
når et representativt utvalg fikk kunnskap om at naboene brukte mindre
strøm enn dem selv, da tok de affære!
Jeg ser i taket på de flerogtyve lyspærene som gløder selv om sollyset
velter inn.
– Se på meg, Niels Christian. I snitt
ble strømforbruket redusert med to
prosent pr. husstand. Skalerer man opp
slike nudger, får man store utslag som er
veldig kostnadseffektive. Slike studier
skal GreeNudge initiere. Vi har teknologien, vi har langt på vei de riktige holdningene, men likevel handler vi ikke. For
meg holder det ikke med prat. Jeg er
tungt belastet i så måte.
Som turnuslege på gastrokirurgisk
avdeling på Aker sykehus arbeider hun
til daglig med alt som skjer fra munn til
endetarm. Drømmen er å skjære opp
folk selv.
– Trond Viggo Torgersen avstod fra å
bli kirurg fordi studievennene tok med
legemsdeler fra patologen i gymbagen
og hengte opp disse i taket på fest.
– Han må ha vært uheldig med kullet.
Nå er det ufattelig mange dyktige kirurger. Jeg er en kirurg-person. Antagelig
ville jeg blitt en dårlig psykiater. Mamma
er mer tålmodig, flink til å lytte og sette
seg inn i andres situasjon. Jeg sier ikke
dermed at jeg er dårlig på empati, men
jeg foretrekker quick fix.
– Dessuten lærte du som barn at pasienter er mest sympatiske i full narkose?
– Det er ikke sånn at du bedøver,
skjærer opp og aldri ser pasienten igjen.
Kirurger må ikke bare være flinke med
henda, men også med mennesker. Jeg er
opptatt av helsen til mennesker, dyr og
planeten som sådan. Å være lege kan
være gunstig i et større perspektiv. Du
kan til og med bli statsminister. En av
mine ambisjoner er få helsepersonell til
å ta mer charge i klimakampen. Mamma
var i sin tid aktiv i Leger mot atomvåpen. Jeg vil mobilisere et lignende engasjement blant leger i klimakampen.
Kanskje har vi noe å lære av legemiddelindustrien? Den har som mål å tjene
penger, men gjør samtidig utrolig mye
bra. Noe du som transplantert og pilleavhengig må antas å vite. Hadde ikke
legemiddelindustrien tjent gode penger
på forskning og utvikling av nye medikamenter, ville du vært død eller i dialyse.
Skal man løse klimaproblemet, må det
gjøres profitabelt på samme måte. Først
når det lønner seg å drive bærekraftig,
er det håp for planeten. Man må utvikle
teknologi som gjør det mulig å leve
moderne liv uten utslipp av klimagasser.
Det vil bli hottere og mer crowded, men
jeg velger å tro at vi klarer utfordringen.
Apati er livsfarlig. Mennesker har utrettet store ting før. Montreal-protokollens
betydning for ozonlaget gir grunnlag for
optimisme.
Som liten hadde Gunhild tilbakevendende mareritt om hullet i ozonlaget.
Iført blodrød regnfrakk organiserte hun
alle barna på Muggerud til et fire meter
langt demonstrasjonstog mot forurensing. 200 kroner overførte hun uavkortet
til regnskogen. Nå suser blondinen panterstille mellom klimakonferansene i sin
lille sorte elektriske sportsbil, som styremedlem i miljøstiftelsen Zero og Home
Invest. Folk vet ikke sikkert om hun er
halmstrå eller endetidstegn. Dagbladet
sammenfattet hennes sprikende utstråling ved å referere til fantomet som du
den grønne glitrende.
– Mange vil mene at din troverdighet
i miljøsammenheng er så som så.
– Hvorfor det, Niels Christian?
– Blant annet fordi du under en seiltur
i Middelhavet for to år siden skal ha
brukt 50.000 liter diesel, tilsvarende 100
norske familiers årlige totalforbruk.
– Seilturen det refereres til utspant
seg over tre uker i den 289 fot store seilyachten Maltese Falcon med 3.600 hestekrefter. Båtturen beløp seg til 9,3 millioner kroner.
– Målet var å seile mest mulig, men
det er klart at den brukte noe fuel også.
50.000 liter er et voldsomt tall. Jeg skjønner at det kan undergrave troverdigheten. Samtidig prøver vi å gjøre en forskjell. Istedenfor å arrangere store fester
kunne vi sittet hjemme. Men hvis du
– Målet var å seile mest mulig, men det er klart at den brukte
noe fuel også. 50 000 liter er et voldsomt tall.
Jeg skjønner at det kan undergrave troverdigheten.
belager miljøkampen på at folk skal
slutte å gjøre ting, blir det vanskelig å få
til noe av betydning. Miljøkampen handler om å velge rett fremfor å velge bort.
– Hovedproblemet er vel at alle venter
til naboen og de andre tar seg sammen?
– Folk er ikke villige til å gjøre mange
personlige sacrifices, men folk kan nudges, det vil si, dyttes forsiktig i riktig
retning. Hvor mange er det som ikke
holder seg til de ringetonene mobilfabrikken utstyrte telefonen med, selv om
det er superlett å få andre som er mye
kulere? Poenget er at de bærekraftige
valgene må bli standardisert på samme
måte. Nylig reiste vi på studietur til Masdar City, verdens mest bærekraftige by,
i Abu Dhabi. En av verdens rikeste
nasjoner har bestemt seg for å dunke
egget i bordet til det står. Et av nudgene
de har implementert, er at du bare ser
en stor trapp når du kommer inn i universitetsbygningen. Dermed vil de fleste
automatisk velge trappen. De andre, for
eksempel rullestolbrukere, vil lete etter
heisen. Ved å gjøre trappen til det mest
åpenbare alternativet, sparer man
energi samtidig som folk får trening. Det
er ett av mange eksempler på lavthengende frukter som få hittil har høstet. I
tillegg har vi noen høythengende, så som
drivstoff til fly. Vi reiser mye. Med dagens
teknologi er det alt annet enn miljøvennlig. Derfor kompenserer vi med kvoter.
Jeg ser frem til den dagen man kan reise
uten å spy ut CO2 og håper Norge blir
første land i verden som har biofuel på
flyene.
– Er det ikke lumpent overfor de hungersrammede å bruke mat som drivstoff?
– Når man får tredje generasjons
biofuel, vil man ikke lenger tanke med
andres mat. Kosthold som sådan er
svært spennende i klimasammenheng.
Undersøkelser viser at hvis britene halverer kjøttforbruket, vil de redusere sine
klimautslipp mer enn om de halverer
bilbruken. Kjøtt fører dessuten til fedme
og livsstilssykdommer. Ved å redusere
kjøttforbruket vil man gjøre kolossalt 
Kapital 11/2011
29
Portrettet
mye for både klimaet og folkehelsen.
– Har din glede ved å fly omkring på
planeten sammenheng med at du som
liten ble idømt tiurleik hver gang nabobarna dro til Syden?
– Mamma og pappa valgte andre reisemål. Som 15-åring tok de meg med på
en reise i folkevognbuss rundt hele
Island. Vi så på vulkaner og dyreliv. Jeg
syntes Syden virket eksotisk, men
pappa sa at Island og fjellet er mer
spennende. Å reise er en vindusvisker for øynene, Niels Christian.
Mens Gunhild fjerner et hårstrå
på skjortens høyre erme, forsøker
jeg å forestille meg hvordan det må føles
når en sølete gummilist skrapes over
retina gang på gang.
– “Jo dyrere du reiser, dess mindre
opplever du”, fastslår Jens A. Riisnæs.
– Det tror jeg på. Dyre reiser har en
tendens til å beskytte deg mot mange
inntrykk og opplevelser. Det er når du
snakker med taxisjåføren i Delhi at du
virkelig er i landet. Jo mer lokal mat du
spiser og jo mer du snakker med lokalbefolkningen, dess mer sitter du igjen
med av lærdom. Som student var jeg en
sommer på utveksling i Mexico og
bodde hos en lokal familie. Slik lærte jeg
mye mer enn om jeg hadde bodd på et
jålete hotell. Jeg var med vertsmoren på
det lokale markedet hver dag og lærte
hvordan man lager mexicansk mat.
– Er det en lærdom du praktiserer til
hverdags?
– Jeg er dårlig til å lage mat og gjør det
derfor sjelden. På hjemmebane har vi
byttet litt om på de klassiske kjønnsrollene. Det er han som pynter med blom-
– Jeg hadde tre–fire ekstrajobber samtidig gjennom hele studietiden. Blant
annet jobbet jeg i Medisinernes Seksualopplysning og underviste kvinner på
asylmottak. En viktig jobb ettersom de
hadde begrenset kunnskap om kropp,
helse og prevensjon. Senere fikk jeg jobben med å besvare spørsmål av seksuell
karakter i radioprogrammet Juntafil.
Det handlet om å ta ungdom på
alvor.
“Du skal ikke putte noe i
skjeden som du ikke ville puttet
i munnen, bare husk at du ikke
må skrelle bananen”, uttalte
Gunhild da hun ble intervjuet i Universitas for ni år siden.
– Du skal ha opplevd det som beklemmende å snakke om onaniteknikker i
radio mens din mor hørte på.
– Vi syntes nok begge det var litt flaut
i begynnelsen, men etter hvert fungerte
det veldig bra. Hun kvalitetssikret det
medisinsk-faglige i mine sendinger ved
å høre på. Kropp faller naturlig når du er
lege. Jeg rødmer nesten aldri, men engasjementet gjør iblant at jeg endrer
ansiktsfarge. Slik som nå.
– Men er ikke rødme et tegn på sjelsliv?
– I så fall må det være et dårlig tegn at
– Dyre reiser har en tendens til å beskytte deg
mot mange inntrykk og opplevelser.
30
Kapital 11/2011
ster og tenner stearinlysene. Antagelig
ville jeg likt å lage mat, men jeg velger å
bruke kreftene på andre ting. Ofte får vi
maten bragt, eller spiser ute.
– Kan man fastslå at du opplevde mer
på reiser før enn du gjør nå?
– Jeg vil heller si det slik at jeg lærer
og opplever andre ting på mine reiser nå.
Vi har vært på safari noen ganger, og skal
snart på safari i Tanzania for å feire vår
første bryllupsdag. Du får nær kontakt
med naturen, blir kjent med vokterne og
lærer fantastisk mye, blant annet om
sårbarheten i økosystemene.
– Hvordan gikk det til at du ble sexguru i Petre allerede som 23-åring?
ikke du har rødmet hittil, svarer hun.
Doctor Hook er like rå på munndueller som til å beinfly gjennom Bygdøskogen med ektemannen før hanegal. Det
synes uklart om man står overfor
genskjørhet eller kronisk løpetid. Jeg
forklarer at jeg har rødmet siden ankomsten. Hvoretter vi enes om at mennesket
er det eneste rovdyret som kan rødme,
og som har grunn til det.
– Jobben i ambulansetjenesten lærte
meg behandle han som står med knekk
i knea på Plata like respektfullt som den
fine fruen i åsen med brukket lårhals.
Ambulansefolk praktiserer en form for
likeverd du dessverre ikke alltid finner
på sykehuset. Jeg kartleste på vei til
åstedet, og assisterte baki på vei tilbake.
En jobb som lar deg møte Oslo slik byen
er. I ambulansetjenesten møter du de
tøffeste karene som løper inn der alle
andre løper ut. Disse folkene er blant de
mest balanserte og mentalt robuste som
finnes. De gjør ikke forskjell på folk og er
kanskje de minst rasistiske jeg kjenner.
Danseløvinnen og Hellbillies-entusiasten pløyer høyrehånden gjennom
manken, likeglad med hva ektemannen
og bekjentskapskretsen måtte mene om
det siste.
– Det er en kjent sak at mange menn
venter for lenge med å gå til legen. Har
du inntrykk av at din mann ventet for
lenge?
– Nei. Ved å velge meg har min mann
dessuten sørget for å få helsetjenester
innomhus.
– Fikk du legesjekket ham ordentlig
før ektepakten ble inngått?
– Skal man begi seg inn i et parforhold, er det viktig å sikre seg kunnskap.
Jeg fikk ham selvsagt
sjekket i alle bauger og
kanter.
I samme øyeblikk kommer hunden og dens
herre inn på kjøkkenet.
Gunhild sier at intervjueren er en frekk faen. Jeg
advarte deg, svarer mannen og byr meg
en ny boks med porsjonssnus fra den
frosne rullen i fryseren. Doktoren opplyser at ektefellen sluttet en halv dag da
en nobelprisvinner i kjemi fortalte ham
hvor farlig det er. Selv foretrekker hun
helsesnus, og illustrerer dette ved å
anbringe en pose tørket frukt under leppen, fra en boks som til forveksling ligner
vanlig snus. Doctor’s recommendation,
sier hun med enda fyldigere overleppe
enn normalt. Ofte later hun til å tro at
jeg er engelsktalende, men de senere
årene har forskeren periodevis hatt mer
kontakt med rotter enn mennesker.
Uten riktig å vite hvorfor, spør jeg om
det medfører riktighet at rotter er det
dyret som ligner mest på mennesket når
det gjelder tilpasningsdyktighet.
– Katter ser ned på deg, hunder opp
til deg og grisen anser deg som likesinnet.
– Snakker du nå om egne erfaringer?
– Grisen ligner mest på oss anatomisk. Rotter tåler ting som mennesker
ikke gjør. Min doktorgrad er basert på
forsøk med mus og rotter. Et av spørsmålene var hvorvidt benbrudd gror
dårligere ved benskjørhet. Gjeldende
dogme har vært at det ikke finnes for-
– Å gifte seg i forelskelsesrus er
som å kjøpe leilighet i fylla.
skjell selv om dyrestudier viser at det
leges dårligere og blir svakere. Benskjørhet er et stort samfunnsproblem, samtidig som det medfører mye lidelse og
nedsatt livskvalitet for dem som rammes. Kan man legge en liten brikke i det
puslespillet, har man gjort noe viktig for
mange – inkludert deg.
– Hvorfor vil du ikke ha barn?
– Jeg tror ikke jeg ville klart å gjøre de
tingene jeg har lyst til, og samtidig være
en god mor. Derfor har jeg valgt det bort.
Det handler om å kjenne sine begrensninger. Allerede i en alder av 17 besluttet
jeg å leve livet barnløs.
En gang i tiden var frøken Melhus
med på å utvikle de spørsmålene som
utgjør basisen for sjekkenettstedet Sukker. Da brukte bykvinnen etter eget
utsagn sitt bondevett.
står overfor en statistisk signifikant
overrepresentasjon. Noen pene unge
damer lar seg sikkert lokke av rikdom,
og menn med makt eller penger kan nok
i større grad enn andre velge partner.
Men det betyr ikke at alle er sånn.
– Er det et problem at rike land og
mennesker tror de kan kjøpe seg fri fra
alt?
– Det er ikke tvil om at man kjøper
seg litt avlat gjennom for eksempel
klima-kvoter. Vi er nødt til også å gjøre
noe hjemme. Som oljenasjon er hele
vår velferd bygd på utslipp av klimagasser. Derfor har vi et spesielt ansvar
for å utvikle teknologi som kan eksporteres og hjelpe andre land til å løse
problemene. Skal de kunne bygge sin
velstand på fornybar energi, må vi ta
en del av regninga. Billedlig sett har
I-landene mesket seg med en syvretters middag, mens U-landene har kommet til desserten. Da kan man ikke
forlange at regninga splittes.
Jeg ser på de mange bakverkene og
bærene som urørt står mellom oss. Mannen i huset passerer gjennom kjøkkenet
med et morsk uttrykk i rynkene. En tilstand han forklarer med at han forsøker
å jobbe. Om få dager skal ekteparet
påny ride høyvelbårent gjennom Serengeti-reservatet, denne gang i følge med
sine foresatte.
– Jeg hadde bare lest om Afrika før jeg
kom dit første gang. Jeg var ikke klar
over hvor mye det haster, at alt det vakre
og ville der er i ferd med å forsvinne. Før
kunne jeg umulig forestille meg selv som
en hvit, rik turist på safari i Tanzania. Nå
ser jeg at naturområdene i Afrika, ironisk nok, kanskje kan reddes på den
måten fordi økoturisme er i ferd med å
bli det mest lønnsomme næringsalternativet.
Tidligere
krypskyttere tjener
nå penger på å
beskytte dyrene. Ser
du litt hvor jeg vil hen?
Hun byr meg sitt aller dyrevennligste
krypskytterblikk. Gjenskinnet fra de
glaserte gavlene i nabolaget skjærer mot
netthinnen mens jeg pønsker på hvor
hun egentlig vil.
– Vil du hjem til Muggerud og det gode
livet på landet?
– Klart jeg savner mange kvaliteter
ved Muggerud. Det er nettopp hva jeg
prøver å kompensere for med frittgående høner i hagen, og i natt på kjøkkenbenken.
– Noen pene unge damer lar seg sikkert lokke av rikdom,
og menn med makt eller penger kan nok i større grad enn
andre velge partner. Men det betyr ikke at alle er sånn.
– Fornuftsekteskap har i mine øyne
ufortjent dårlig ord på seg. Det kan være
mye bedre enn mange av de ekteskapene som inngås. Å gifte seg i forelskelsesrus er som å kjøpe leilighet i fylla.
Forelskelse er en hormonell greie som i
snitt går over etter tre til seks måneder.
Man bør vente til den første stormen har
gitt seg før man handler i ekteskapsøyemed. Selv brukte jeg fornuften og er
veldig happy med valget.
– Det kan virke som om ledsagerne til
rike menn ofte er vesentlig yngre og
penere enn de selv er.
– Nå snakker du veldig uvitenskapelig,
Niels Christian. Det er ikke sikkert man
<
Kapital 11/2011
31