1. No category

LATVIA–NORGE.
OPPLEV FOLKELIGE
TRADISJONER
GJENNOM MUSIKK!
Grieghallen, 8. februar
Del 1:
Bergen Junior Spelemannslag
Nordfjordhalling
Springar etter Anna Skeie
Gamleslåtten, ein rull Salme: Kom hjerte tag dit regnebræt | arr. Jorunn Marie Kvernberg
Tripparen, ein hamborgar
Åshild Revheim sin vals | av Jon Jelmert
Gjeralden, ein rull | etter Lars Rognved
Knepphallingen | etter Jon Rosenlid / Finn Vabø
Sigulda Unge Kammerorkester & Nesttun Unge Strykere
Sēju lielu rožu lauku (Jeg sådde en stor roseeng) | latvisk folkesang / arr. Aivars Cepītis
Utvalgte sanger | Emilis Melngailis / arr. Imants Zemzaris
Ai, jaunais diever! (Du, unge svoger!)
Ziemas vakars (Vinterkvelden)
Menuets (Menuett)
Svētku solis (Festdans)
Kas kaitēja nedzīvot (Jeg mangler ingenting) | latvisk folkesang / arr. Andris Riekstiņš
Del 2:
Tradisjonelle latviske folketoner for kor og orkester:
Tumša nakte (Den mørke natta) | arr. Pēteris Plakidis og Imants Zemzaris
Pūt vējiņi (Blås vinden) | arr. Imants Zemzaris
Es karā(i) aiziedams (Jeg dro ut i krig) | arr. Imants Zemzaris
Seši mazi bundzinieki (Seks små trommespillere) | arr. Emīls Zilberts
Redz, kur jāja div` bajāri (Se, der rir det to herrer) | arr. Emīls Zilberts
Zvejnieks mani aicināja (Fiskeren ba meg med) | arr. Emīls Zilberts
Kur tu skriesi, vanadziņ(i) (Hvor skal du, lille hauk) | arr. Emīls Zilberts
Dziediet visi vienu dziesmu (Syng nå alle samme sang) | Emīls Zilberts / latvisk folkesang
Deltagere:
Bergen Junior Spelemannslag • Bergen, Norge • Instruktører Elna Føleide Selle og Maria Toppe
Sigulda Unge Kammerorkester • Sigulda, Latvia • Dirigent Peteris Plume
Nesttun Unge Strykere • Bergen • Dirigent Sarah Fertig Wang
Sigulda Kulturskole Kor • Sigulda, Latvia • Kor. Dirigent Iveta Rismane
Bergen Guttekor • Bergen, Norge • Dirigent Håkon Matti Skrede
Bergen Pikekor • Bergen, Norge • Dirigent Ingvill Holter
Dansere: Maria Nordås, Karoline Liland, Emma Lirhus Miro, Karina Mjeldheim
fra BUL Ervingen
Piano: Jordan Wett
Temaene i folkesangene kan deles inn i fire hovedgrupper:
Dainas er latviske folkesanger i form av korte dikt på fire linjer, og er blant de
viktigste muntlige folketradisjonene i Latvia. Alle regionene i Latvia har ulike
varianter av folkesangene og disse er med på å forme den latviske identiteten.
1.
Årlige feiringer og tradisjoner: jul, fastelaven, påske, Ūsiņi (en årlig feiring
mellom påske og Sankthans), Sankthans aften, høstjevndøgn, Martinsdag o.a.;
2.
Familiens høytider: dåp, forlovelse, bryllup og begravelser;
3.
Arbeidssanger: for dem som sår, høster, gjeter, fisker o.a. yrker;
4.
Hverdagssanger som gjenspeiler mellommenneskelige relasjoner samt
holdninger til det en opplever.
Siden midten av 19.århundrede har de mest kjente latviske komponister
jobbet iherdig med å ta vare på og popularisere folkesangene. Folkesangene
blir arrangert for flerstemt korsang, samt klassiske musikkinstrumenter, på
Arven av musikktradisjonene er muntlig gitt videre fra generasjon til generasjon i
denne måten er det blitt utarbeidet et omfattende samling av musikkverk til
løpet av flere hundre år. Denne tradisjonen lever videre i Latvia i vår tid, til tross for
orkesterbruk. Noen av de eldste arrangementene for kor ble skrevet av Jānis
innføring av Vesteuropeiske kulturtradisjoner fra tysk prestestand. I Latvia er det nå
Cimze (1814–1881), som hadde utdannet seg i Tyskland og tok i bruk tyske
nedskrevet cirka 2 millioner tekster til folkedikt og cirka 30 000 melodier. Latviske
tradisjoner for å lage arrangement til folkesanger. Arbeidet ble fortsatt av Andrejs
folkesanger er den eldste og viktigste delen av latvisk folklore. De inneholder
Jurjāns (1856 –1922) og Emilis Melngailis (1874–1954). Begge mestrene var
viktig informasjon om hverdagslivet for latvierne og religiøse oppfatninger før i
store samlere av folkesanger, de ble godt kjent med folkemusikken, og deres
tiden, de vitner om de viktigste hendelsene og endringene i folkelivet.
arrangement fikk en latvisk klang.
Innholdet i tekstene skal ikke tolkes bokstavelig, ofte inneholder folkesangene
En særlig viktig rolle i det å ta vare på folkesangene hadde organiseringen av
en dypere mening, for eksempel elementer fra gamle magiske ritualer. Teksten
Sangfestivalene. Særlig Den Felles Latviske Sangfestival, som siden 1873 har vært
og melodien til folkesangene blir oftest oppfattet som en helhet. Også selve
arrangert 25 ganger. Disse festivalene utviklet kulturen for korsang og har styrket
ordet «folkesang» er satt sammen av to ord «folk» og «sang».
den latviske nasjonalfølelsen. Det ble skrevet mange arrangement for ulike
korsammensetninger, som fortsatt er elsket av folket. For eksempel «Pūt vējiņi»
som er en gammel livisk bryllupssang, som er blitt en del av folkloren og regnes
som en latvisk folkesang. Det er mulig at den kommer fra liviske folkegrupper
i Vidzeme langs eleven Daugava. En ung mann reiser til sin kjære i Kurland,
og vil gifte seg med henne. Det mest kjente er arrangementet til firestemt a
cappella blandet kor, laget av Andrejs Jurjāns i 1884, og er blitt en viktig del av
programmet på Sangfestivalene og nesten en uoffisiell nasjonalsang.
Folkesangene gjenspeiler latvisk hverdagsliv og følelser i enkel form, men
med mange aspekter og stor dybde. En folkesang hører til og eies av alle.
Uansett hvilken form den tar – autentisiteten til folkloregrupper, antall stemmer
i et korarrangement, i fri instrumental variasjon, som jazz eller rockmusikk.
Folkesangen er og forblir vår arv og åndelige styrke. Den forsetter å leve i tiden
og kommer i nye sammensetninger og med nye rytmer.
Arrangementene av folkesangene i dette programmet tilbyr en frisk
og moderne variant, der folkloremateriale har fått et musikalsk påfyll
fra komponistene Imants Zemzaris (1951) og Emīls Zilberts (1980).
Arrangementene til Imants Zemzaris domineres av en elegant og klar asketisk
uttrykk, mens musikken til Emīls Zilberts kan gripe en ved sin sprudlende og
teatralske vitalitet. Også de fargerike arrangementene til Aivars Cepītis (1955)
og Andris Riekstiņš (1951) leder oss inn i en moderne og levende musikalsk
prosess, og åpner oss dørene til en rik verden med Folkesanger.
Skrevet av Pēteris Plūme
Bergen Juniorspelemannslag
er eit spelemannslag for unge
hardingfeleutøvarar i alderen 8-18 år.
Repertoaret består primært av
slåttar frå Vestlandet, og mykje av
repertoaret er i tradisjon etter Bergens spelemannen Finn Vabø. Dei fleste medlemene
i Bergen Juniorspelemannslag er elevar i Bergen Kulturskole, og i utgongspunktet vart
laget skipa for at elevane på hardingfele skulle ha eit samspelstilbud. Eva Marie Toppe
var blant pådrivarane for dette, og var også med som instruktør dei første åra. Laget
vert no drive i samarbeid mellom BUL (Bondeungdomslaget Ervingen) og Bergen
Kulturskole. Elna Føleide Selle, lærar i Bergen Kulturskole (fiolin og hardingfele) har vore
instruktør i laget sidan oppstart. Maria Toppe (tidlegare elev i kulturskolen) har hausten
2014 vore medinstruktør for trioen i laget.
Bergen Juniorspelemannslag har dei siste åra hatt øving ca 6-8 gonger pr semester
og deltar i tillegg jevnt på diverse arrangement både i og utanfor folkemusikkmiljøet
i Bergen. Det kan nemnast Landskappleik, Vestlandskappleik, Dansespelmaraton
i Gimle, Barnas Festspeldag, Familiefolkedansfestar, Colombi Egg o.a.
Laget fekk 2. plass i lagspel på Landskappleiken på Geilo sommaren 2014.
Sigulda Kulturskole Kor I 2008 ble det opprettet en klasse innenfor
kulturutdanningen for kor- og vokalmusikk ved Sigulda kulturskole «Det hvite flygelet»,
det innebar å starte et kor i nær framtid. Siden det ikke fantes noe kor for mellom –
og ungdomstrinn i Sigulda regionen fra før, ble koret startet for denne aldersgruppen.
Koret ble startet i 2010 og nå ledes av dirigent Iveta Rīsmane-Lūse. Koret har deltatt i
Latvias Sang – og Dansfestival og deltatt i ulike konserter i Latvia.
Konsert program
Nesttun Unge Strykere er et lokalt strykeorkester for barn og unge som har fast
base i Fana Kulturhus – Bergen, Norge. Orkesteret har tro på den grunnleggende viktigheten
av å ha et rikt musikkliv i Bergen og arbeidet på grasrotnivå vil forhåpentligvis bidra til at
noen av medlemmene vil fortsette å fokusere på musikk og velge en karriere som musiker.
Det er for tiden rundt 50 medlemmer mellom 7 og 18 år fordelt på 3 ulike orkestre; de
yngste spiller i aspirantorkesteret før de «rykker opp» til juniororkesteret og de eldste spiller
i hovedorkesteret. Orkesteret er begunstiget med to meget talentfulle dirigenter som bidrar
til å opprettholde kvalitet og kontinuitet i innlæringen. Nesttun Unge Strykere har også et
kammerorkester hvor medlemmene kan fortsette å spille til de er 25 år.
Orkesteret holder et høyt musikalsk nivå og holder mange konserter i løpet av året;
både store og små konserter. Enten i samarbeid med andre orkestre på festivaler eller
konserter som de organiserer selv. I tillegg fokuseres det mye på å ha et godt sosialt miljø.
For eksempel arrangeres et populært ski- og strykerseminar på høyfjellet hver vinter og
utenlandstur annethvert år for hovedorkesteret (Praha i 2009, Krakow i 2011 og Riga i 2013).
Sigulda Unge Kammerorchester ble startet i 2009. Studenter
og lærere fra musikkskolens avdeling for strykeinstrumenter spiller i orkesteret.
Orkesteret deltar aktivt i kultur – og musikklivet i Sigulda regionen, blant annet har
de deltatt i den «Internasjonale operamusikk festivalen» i 2011 og 2012. Orkesteret
samarbeider med andre musikkinstitusjoner i regionen som for eksempel Sigulda
Ungdoms Blåseorkester «Sudrabskaņa» (Sølvklangen) og ungdomskoret «Atvars».
Sigulda Unge Kammerorkester har også internasjonalt vennskap med andre unge
musikere. Det er gjennomført flere konsertprogrammer sammen med Diepholz
regionale ungdomssymfoniorkesteret. Samarbeidet med Nesttun Unge Strykere
i Bergen begynte høsten 2013.
Bergen Guttekor
Bergen Pikekor
ble stiftet i 2008 og
består av ca 30 gutter
i alderen 7–17 år.
Dirigent er Håkon Matti
Skrede. Bergen Guttekor er det eneste rene guttekoret i Bergen
og holder høy kunstnerisk kvalitet. Koret samarbeider tett
med bl.a Den Nye Opera og Bergen Filharmoniske Orkester
og deltar jevning i deres produksjoner. Av oppsetninger
der Bergen Guttekor har deltatt sammen med voksne profesjonelle
sangere og musikere kan nevnes Griegs Peer Gynt, Brittens War
Requiem og Bizets Carmen.
består av 20 jenter i alderen 9 –16 år. Koret ble stiftet i 2011 og har helt siden
oppstart hatt tett samarbeid med Bergen filharmoniske orkester
og Bergen Nasjonale opera.Vi legger vekt på å gi jentene muligheter til
utvikling både musikalsk gjennom samarbeid i ulike konserter og scenisk
gjennom medvirkning i profesjonelle operaoppsetninger og i festspillkonserter.
Medlemmer av koret har hatt solist- og korroller i operaforestillinger som
«Den listige lille reven» mars 2013 og «Alt om min familie» i januar 2014.
I desember 2013 var Bergen Pikekor også i medvirkende på cd-innspilling
av Nøtteknekkersuiten med Bergen Filharmoniske orkester. Vi arbeider også
med å bygge et godt sosialt miljø rundt koret og vi reiser på 1–2 turer eller
seminiarer i året. Koret blir dirigert av Ingvill Holter.