FARGER GALSKAP - Norwegian Chamber of Commerce in Latvia
LEDERNYTT NR 02 : 2012 ÅRGANG 9 KR 69,- DINE ANSATTE TRENGER ROS OG ANERKJENNELSE – SLIK GÅR DU FREM! Moods of Norway: & FARGER GALSKAP Returuke 32 Interpress Norge IKKE LA DEG LURE: Pass deg for falske regninger! SYKEMELDT ANSATT? Slik får du til den gode samtalen TEMA: LATVIA – EN GULLGRUVE FOR NORSK BUSINESS QR-KODER: Lær alt om hvordan de anvendes Magasinet for ledere som ønsker kunnskap, inspirasjon og vekst! Slik utvikler du talentene i bedriften! www.ledernytt.no LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 14 TEMA: BUSINESS I LATVIA Latvia –en gullgruve for norsk business! 14 : LEDERNYTT 2012 LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 15 ER DU EN AV DE SOM SIER AT KOSTNADENE ER FOR HØYE I NORGE TIL Å REALISERE DINE FORRETNINGSDRØMMER? DA SKAL DU FÅ NOEN TIPS HER – KANSKJE DU OM EN TIME OG TRETTI MINUTTER ER I RIGA. LATVIA ER NEMLIG ET AV LANDENE I EU MED LAVEST KOSTNADSNIVÅER, VISER EN .STUDIOF2.NO NY UNDERSØKELSE. TEKST OG FOTO: INGAR NÆSS, LEDERNYTT 2012 : 15 LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 16 TEMA: BUSINESS I LATVIA Riga er en flott by hvor det er masse å se og oppleve og det er store kontraster mellom nytt og gammelt. L ederNytt har besøkt Latvia og en for kun 22 år siden. Det blir vi minnet om når vi dette så lenge, for i 1993 åpnet muligheter rekke norske bedrifter som har rusler gjennom noen av Rigas parker sammen seg på nytt for Latvia. Dog må vi ta med at det gjort suksess, alt fra Narvesen med «Riga-Bjørn» (Bjørn S. Røang, Owner & å være arbeidstaker under et Sovjetisk regime med sine 250 kiosker til ”Riga- Partner, Baltic Travel Partner Ltd DMC) – som i mange år setter preg på de fleste. Gjør som Bjørn” som er turist og eventar- gir oss en kort historisk introduksjon. du blir bedt om og ikke noe annet. Heller ikke rangør. Om noen tror Ledernytt Wikipedia skriver: 6. september 1991 ble tenk, bare gjør. I 2004 ble Latvia medlem av er betalt for å skrive positivt vil vi umiddelbart Latvia selvstendig fra Sovjetunionen. En fri- EU. På midten av 1990-tallet økte produksjo- avkrefte dette. Alt som skrives her er basert gjøringsbevegelse hadde vært i virksomhet nen, og fram til den globale finanskrisen fra på egen opplevelse, men med hovedfokus på allerede fra 1980-tallet, og etter hvert som midten av 2008 var det stor økonomisk vekst i muligheter. Sovjetunionen gikk i oppløsning fikk Latvia landet. Finanskrisen har gått hardt utover flere og flere innrømmelser fra sovjetmyndig- Latvia, og landet har fått kriselån fra blant hetene. Den endelige overgangen til selvsten- annet IMF og EU. Latvia tok krisen på alvor og Historien forteller Latvia ble tatt over av Sovjetiske styrker i 1940 (Molotov Ribbentropp-avtalen, deretter okkupert av Tyskland fra 1941-1944, og deretter okkupert av Sovjetunionen fra 1944 til august 1991. Så sent som i 1990 ble latviere skutt på «åpen gate», på grunn av intern motsand, altså Riga ligger bare halvannen time fra Gardermoen med fly. dighet gikk relativt fredelig for seg, men det gjorde sine kutt så kraftig at det virket. Dette sovjetiske innenriksministeriet slo hardt ned ga et fall i BNP på hele 18 %. De er forbi den på demonstrasjoner i hovedstaden Riga, og verste krisen sett i forhold til andre utsatte seks personer ble drept. EU-land. Vi skriver dette for at vi skal reflektere over at de faktisk for noen få år siden var der Norge var etter krigen. Heldigvis varte ikke Starten på de norske suksesshistoriene I 1993 gikk en latvisk student på en norsk folkehøyskole, han var reflektert og hadde nok en god smule forretningssans. Han kontaktet Frank Varner med forslag om å etablere Dressmann i Riga. Han ble avvist flere ganger, men ga seg ikke. Til slutt fikk han sitt møte. Han stilte opp i rosa dress med litt korte ben og det var kanskje det som utløste «mulighetstanken» hos Frank Varner. Om det er slik de kler seg så kan sikkert dette være en stor mulighet for Dressmanns kolleksjoner. Varnergruppen, sammen med RIMI-Hagen, gjorde sine undersøkelser rundt mulighetene og «Riga-Bjørn» var første utsending. I 1995 åpnet Dressmann sin første butikk og Gro klippet snoren. At dette ble en suksess er det vel ingen tvil om, og at det var etterlengtet viste seg raskt. 16 : LEDERNYTT 2012 LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 17 Norwegian Chamber of Commerce in Latvia) og ambassaden. I Latvia har ikke IN eget kontor. Hovedkontoret ligger i Estland og ledes av Tiina Link, en svært dyktig person om vi skal tro ryktene. Vi fokuserer ikke på IN i denne artikkelen. NCCL er derimot svært aktive i Riga og representerer de etablerte medlemmenes interesser og utgjør et nyttig kontaktnett for nyetablerte virksomheter. Nyvalgt formann i NCCL er i dag Petter Lundeby i Husvik. NCCL samarbeider nært med ambassaden og hovedoppgavene de fokuserer på er blant annet å bistå norsk næringsliv i forhold til myndigheter, skatt og avgifter og generelle rammevilkår. «Riga-Bjørn» og Kåre Birkeland, en annen norsk Latvia veteran koser seg med en kopp kaffe og utelivet i Riga. Bjørn forteller videre at de første seks Men det glemmer vi fort når vi møter månedene var det kø hver dag utenfor butik- ambassadøren Jan Grevstad til et meget hyg- Norsk business i Latvia I dag finner vi en rekke norske virksomheter i Latvia og det første som møter oss når vi går ut av flyplassen er en Narvesen kiosk, en av ken. Plutselig kunne de velge både mellom gelig intervju. Siden temaet er forretningsmu- de 250 kioskene som er etablert her i Latvia. flere modeller, farge, størrelser og alt til ligheter for norske virksomheter og investo- Siden interessen for Baltikum er stor og stig- rimelige priser, selv etter latvisk nivå. rer som ønsker å se potensialet for business ende har DNB også etablert seg som en viktig Bjørn er en av de norske som har vært lengst i Latvia og som kanskje kjenner landet fra flest sider. Han har i tillegg til nevnte aktivitet vært med på å bygge opp Narvesen, sammen med Petter Lundeby og Katrine Judovica som i dag leder Narvesen i Latvia. I dag er Bjørn mest opptatt av å dele sin DET FØRSTE SOM MØTER OSS NÅR VI GÅR UT AV FLYPLASSEN ER EN NARVESEN KIOSK, EN AV DE 250 KIOSKENE SOM ER ETABLERT I LATVIA. kunnskap om Latvia og Riga med bedrifter Latvia og Riga, tar vi først de formelle ele- aktør. Eiendomsinvestor Linstow har både som ønsker å legge møter, insentivs, konfe- mentene. kjøpesenter og hoteller. I tillegg kryr det av ranser til Riga og resten av Baltikum. Her Det er tre aktører som skal ivareta norske kommer det små grupper på 20-30 personer interesser. Innovasjon Norge (IN), NCCL (The Statoilstasjoner og RIMI-butikker, selv om disse ikke lenger er norske. og opp til flere hundre. Bjørn er godt kjent og velger det som gir best kvalitet for pengene og LederNytt møtte en av gruppene på toppen av RIMI er veletablert Latvia, du finner dem overalt sammen med Narvesen og Statoilstasjoner. Hotell Latvia, som eies av norske Linstow, men som i dag drives av Radisson Blu. Bjørn forteller når vi spør om tips og råd for nordmenn som ønsker å vurdere etablering at det er avgjørende å gjøre hjemmeleksen sin. Norges ambassade bistår norsk næringsliv Ambassaden i Riga ligger midt i den tradisjonsrike gamlebyen, omkranset av et stort torg, barer, kafeer, restauranter og handlegater. Svært sentralt, men meget enkelt – og kanskje ikke helt det man forventer av en ambassade. LEDERNYTT 2012 : 17 LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 18 TEMA: BUSINESS I LATVIA lønningene er høyere. De fleste ønsker imidlertid å kunne jobbe og leve i Latvia. I overkant av 6000 latviere snakker perfekt norsk. I tillegg til språk og kompetanse har latvierne en annen stor fordel, sett litt i historisk og fremtidig perspektiv. Siden arbeidsmoral og kultur stammer fra tidligere Sovjetunionen, er de oppdratt til å gjøre «det de fikk beskjed om» og ikke noe mer. Det vil si en form for «lojale medarbeidere». Om denne holdningen utvikles sammen med det svært lave kostnadsnivået, vil en norsk bedrift som «knekker koden», få meget god avkastning på hver eneste investert krone. Dette er en påstand, men med enkel hoderegning kan nok denne påstanden aksepteres som faktum. Men det krever at en sunn norsk bedriftskultur og moral etterleves og fokuseres. I moral legger vi holdningen til blant annet nulltoleranse til korrupsjon. Om vi så fokuserer på mulighetene vil en bevisst innføring av norske bedriftskultur raskt gi resultater. De aller fleste vi har snakket med, sier at det er avgjørende å ta med norsk ledelse de første årene, for deretter å gjennomføre en gradvis opplæring og overgang til lokal ledelse. Ambassaør Jan Grevstad ønsker Norske bedrifter velkommen til Latvia og Riga, med åpen dør når du trenger det! Nå skal vi kanskje legge til at det finnes sikkert norsk bedriftskultur som ikke er mye å Vi skal heller ikke glemme alle turistene som legger igjen millioner av kroner i reise, hotell, leiebil, spa, helse, shopping, mat og drikke. Interessant for norske investorer Ambassadør Grevstad trekker frem en helt fersk rapport som er utarbeidet av EU. Denne analysen viser at Latvia er på en svært god tredje plass, marginalt etter Litauen på lave kostnader (Bulgaria er best, men dit er det jo mye lenger å reise og en langt mer fremmed kultur). Med dette som utgangspunkt kan man jo lett trekke konklusjonen at Latvia er et fattig land, med masse kriminalitet og fattigdom, lav utdannelse og stor sosial nød. Denne holdningen er også godt støttet av andre norske mediers omtale av landet og deres landsmenn. Vi i LederNytt velger å lete etter de positive mulighetene som regionen og spesielt Latvia kan tilby. I vår samtale med Jan Grevstad får vi også forsterket de positive mulighetene, så vi følger opp denne mulighetstenkningen. 18 : LEDERNYTT 2012 Høyt utdannet Latvia er, tro det eller ei, et land med mange svært høyt utdannede personer. Bredden i utdanningstilbudet er godt og mange, særlig kvinner, gjennomfører høyere utdanning. Mange studenter får tilbud om karriere i utlandet, innen medisin og tekniske fag, der skryte av i forhold til hvordan ansatte behandles og utnyttes, men det er selvfølgelig ikke dem vi snakker om. Så det er ikke veldig annerledes enn å drive business i Norge, men kravet til tydelig og målrettet strategi må gå hånd i hånd med alle andre krav og mål, spesielt med tanke på utvikling av en god HR-strategi. Ambassaden ligger i Gamlebyen i Riga tett inntil en stor park, hvor utelivet setter sitt preg i helgene. LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 19 LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 20 TEMA: BUSINESS I LATVIA nen, til en kommersiell handelsrute. Denne moderne «Silkeveien» vil knytte markedene i store deler av de Sentralasiatiske land, Russland og Kina til havnen i Riga. Her er det muligheter som må opplyses om og utvikles, sier en engasjert ambassadør. Riga – kultur, shopping og helse Riga er kjent for sine store oppsettinger av opera, attraktive shoppingmuligheter og mat og drikke. I tillegg er Spa og helsetilbud meget stort. Om du ønsker en minneverdig spa-opplevelse kan du kjøpe dette fra 65 latviske lat. (Cirka 11 NOK per 1 LVL) i NOK cirka 700. Du kommer en time før din avtale og koser deg i oppvarmet basseng med beroligende musikk og frukt. Så kommer du inn til dine utvalgte massasjer og behandlinger som varer i ca 1 ½ time. Det hele avsluttes med en herlig lunsj, som selvfølgelig er inkludert i prisen. Altså en opplevelse på hele tre timer. Noen ganger er det også tilbud her og da går to personer for prisen av en. Bra eller hva! Ta deg tid til å nyte Riga når du er på besøk. Dette er et land med masse kultur og historie. Takhøyde og god opplæring, tydelige mål og til og fra Østen. Det er i disse dager sterk poli- god målstyring, krydret med god kommunika- tisk vilje i Latvia til å omdanne den nordlige sjon og gjerne litt intern markedsføring. distribusjonsruten til Afghanistan, som i dag Resultatet blir garantert god avkastning på blant annet frakter ikke-militært materiell via investert kapital med gode og riktige produkti- jernbane til norske tropper i NATOs operasjo- Tannbehandling Vi hører om personer som har fått tilbud på norsk tannbehandling til kr 25.000,- og endt opp med en regning på kr 3.500 i Latvia. Legger du på en flybillett kommer du kanskje opp i kr 5.000,- men hva så! Du kan jo gjerne koste på deg både en og to netter på hotell og déer. Som en ekstra understreking påpeker Grevstad det svært gode mellommenneskelige forholdet som eksisterer mellom Norge og Latvia. Norske virksomheter er vel akseptert og anerkjent. Det er viktig å ta med seg i sin evaluering. Grevstad påpeker videre at det ikke må underslås at det fortsatt eksisterer en utstrakt korrupsjon i Latvia. Dette sier han kun for at det skal være en bevissthet rundt tema, ikke at det behøver å være et problem for norske investorer. I den grad vi har snakket med de riktige personene er det fullt mulig å leve, bo og drive business her uten å berøre den grå økonomien. Vi penser samtalen over på muligheter og ambassadøren kommer inn på at Latvia og Riga er et reelt brohode mot og fra Østen, noe som også Grevstad påpeker og han går enda lenger. – Den mentale radaren til norsk handel og offentlighet må revurderes og oppdateres i forholdet til at Riga også er en snarveie både 20 : LEDERNYTT 2012 Ta sjansen, det lønner seg ! Riga har mange svært dyktige tannleger som gjør jobben for en femtedel av prisen i Norge. LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 22 TEMA: BUSINESS I LATVIA som i dag leverer husmoduler til nær sagt alle former for bygg. Petter Lundeby er elektrikeren fra Ski som gjorde suksess i Latvia! Ledernytt ble med til fabrikken som er på hele 4400 kvadratmeter og som ligger en times kjøring inn i landet fra Riga. Suksessen går selvfølgelig gjennom læring, feiling og hardt arbeid, som det gjør for de fleste gründere. Det hele startet med at Petter opplevde at hans egne leverandører til et byggeprosjekt var svært lite fleksible og altfor dyre. Altså et klassisk eksempel på at et stort «gap» kan gi gode forretningsmuligheter. I dag viser Petter frem en stor og moderne fabrikk, med Latvisk kompetanse og arbeidskraft. Under omvisningen fikk vi se stolte og kompetente arkitekter og ingeniører som kunne sitt fag. Totalt arbeider 92 latviere på fabrikken og kontoret i Riga og de har en produkDu finner en Narvesen kiosk, nesten på hvert gatehjørne, åpen når du trenger den. Ledernytt testet pølsene i en av dem og de kan anbefales... og ikke bli overrasket om betjeningen kan norsk. sjonskapasitet på 80 000 kvadratmeter per år. Kanskje ikke rart at AF-Gruppen har skrevet kontrakt med Husvik på bygging av en spise og drikke godt og fortsatt ha spart 10- Nesten hvor enn du snur deg ser du et gigantblokk i Kvæernerbyen i Oslo på hele 300 12.000 kroner. Et annet eksempel er en av de Narvesenutsalg og her er det også alkohol leiligheter. I tillegg leverer de i disse dager norske etablererne som kom hit tidlig i nitti- bak disken. Jeg testet pølsene, som nå er både luksushus i Holmenkollen, rekkehus på årene og forteller at han sparte 90.000,- NOK Latviske, og de smakte faktisk svært så godt. Fornebu, eneboliger, barnehager, hytter, sko- på en operasjon på kr 150.000,- Katrine Judovica som over tok etter Petter ler og blokkleiligheter på hele Østlandet. Norsk suksess i Latvia I 1997 kom Petter Lundeby til Riga for å etablere Narvesen sammen med Bjørn Røang. Dette resulterte i dagens 250 kiosker, men det var selvfølgelig noen skjær i sjøen. Se for deg en målrettet nordmann med to store bagger på vei med fly til Riga, men hva finner vi i bag- Lundeby i 2004 er et flott eksempel på at Det er faktisk litt imponerende når vi ser Latvia har svært dyktige og kompetente størrelsen på modulene og tenker på den ledere. korte reiseveien de skal ut på og så er det kanskje opp til 20-30 prosent billigere enn Husvik Hus – en norsk suksess i Latvia Men det stoppet ikke med Narvesen for Petter Lundeby, han etablerte Husvik Hus i 2006, norsk produserte og med topp kvalitet. Påstand fra Petter og hans ansatte ingeniører; «alle moduler passer 100 prosent når de monteres, – garantert hver gang». gene? Jo, norske wienerpølser. Som en del av etableringen og produktsortimentet var pølse i lompe, men ingen Latvier hadde noen gang gått på gaten og spist pølse i lompe. Hva var nå dette for en uskikk! Det var ikke bare det som var utfordringen, det var også pølsene. Petter bestilte et antall pølser fra de lokale slakterne og pølsefabrikkene, men overraskelsen var verre enn man kunne drømme om. Det var nesten ikke én pølse som var lik den andre, og de smakte også helt forskjellig. Derfor kom det en nordmann med to svære bagger med norske wienerpølser med fly fra Norge. Resten er historie. Narvesen i Latvia er en gigantsuksess. De har 36 millioner besøkende i 250 kiosker i løpet av et år, og omsetter for ca 100 millioner euro. 22 : LEDERNYTT 2012 Narvesensjefen Katrine Judovica er stolt av å lede en Norsk bedrift hun selv har vært med å bygge opp. LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 23 Tips og råd fra Petter Lundeby: • Ha en klar strategi og forretningsidé. Skal du ha «norsk» suksess hold deg unna den grå økonomien. • Gjør god research på etableringsforutsetningene og vær tilstede de første årene. Bruk masse tid på kompetanseoverføring og bygg en god arbeidsmoral og kultur. Linstow = kjøpesenter og hotell En annen ting som preger byen er «norske» hotell og kjøpesenter, dette skyldes eiendomsselskapet Linstow som eies av A. Wilhelmsen familien. Ledernytt møtte sjefen for Latvia investeringene Frode Grønvold som har bodd i Riga siden 1997 med kone og barn. NB! Til dem som skulle tenke tanken på at det ikke kan være trygt i et land med masse fattigdom, er Frodes svar: Vi har bodd her i 14 år og jeg har aldri følt meg utrygg. Gatekriminalitet er en sjeldenhet. Det kan også hende at en av årsakene til trivselen er at det Petter Lundeby (t.v) er en ekte Riga-gründer med suksess! Her med ledergruppen i Husvk Hus foran sin flotte fabrikk på hele 4400 kvadratmeter – en time fra Riga sentrum, finnes flere gode internasjonale skoler for senter i gamlebyen av Riga. Det å få lov til å fem år med søknader, overtaling og planleg- barn og ellers masse gode utdanningstilbud legge et nytt og moderne kjøpesenter midt ging. Resultatet er både Linstow selv og ikke for ungdom. inne blant alle gamlebyens arkitektoniske minst Rigas borgermester svært stolte av, Totalt forvalter selskapet over 200 000 m2 i Latvia, primært i Riga. Linstow har satt bort driften av hotellene til Radisson. Et av disse er Hotel Latvia som er svært populært blant både norske og internasjonale turister. Hotellet har også et fantastisk og prisbelønt spa-anlegg knyttet til seg. PÅSTAND FRA PETTER OG HANS ANSATTE INGENIØRER: – ALLE MODULER PASSER 100 PROSENT NÅR DE MONTERES – GARANTERT, HVER GANG... Kjøpesentrene driver Linstow selv og dette perler, er i seg selv et mesterstykke. Denne også fordi de har fått masse priser for utfor- er noe de kan. Den store stoltheten er et nytt drømmen har de trodd på selv om det har tatt mingen og løsningen. At de nå også forbereder en Grand Opening for Hennes&Mauritz Husvikgruppens ingeniører og arkitekter er svært lojale og har høy utdannelse og kompetanse innen sitt fag. Her fra Hovedkontoret utenfor Riga. sin første butikk i Latvia er også en drøm som går i oppfyllelse. Likevel kan norske turister bli litt overrasket når de kommer hit, for det er ingen tvil om at norske kjeder har et godt grep om markedet. Dressmann, Cubus, Narvesen og RIMI er noe av det første du legger merke til når du entrer dette senteret, men i tillegg finnes det masser av andre tilbud både i dette senteret og ellers i Riga sentrum. Om du har en god «butikkidé» som du mener passer for eksport til Riga, vel, da er det bare å ta kontakt med en svært blid og hyggelig Frode Grønvold i Linstow. Tips og råd fra Frode Grønvold: – Det er rom for flere detaljister i Baltikum og Riga. I tillegg vil jeg også påpeke at det finnes mange gode grunner til å vurdere dette som LEDERNYTT 2012 : 23 LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 24 TEMA: BUSINESS I LATVIA Frode Grønvold Adm. Dir i Linstow Ltd, har bodd 14 år i Riga og gleder seg fortsatt til å gå på jobb. I dette senteret midt Gamlebyen finner du en rekke norske bedrifter, her på hver side av korridorene Narvesen og RIMI, og litt høyere opp finner vi Cubus for å nevne noen av de Norske kjedene som er representert her. et alternativt marked. Det finnes masse kom- EN STOR FORDEL MED LATVIA ER AT DE NESTEN ER FERDIG MED FINANSKRISEN OG MAN KAN ANE AT DE ER PÅ VEI OPPOVER. petanse, stor innsatsvilje og høy lojalitet, i tillegg til at de aller fleste etter en stund trives med ansvar. Kvinnelig deltakelse i arbeidslivet er faktisk blant den høyeste i Europa, sier Frode Grønvold. Hans råd er: • Sjekk grundig markedsforutsetningene for de produktene/ tjenestene du ønsker å selge. • Man kan gjøre grundig analysearbeid de rette menneskene. • Det handler om å ansette riktig og å etablere et nettverk med pålitelige mennesker rundt seg. dene og spesielt Latvia er at de er nesten ferdig med finanskrisen og man kan ane at de er på vei oppover. Dette spesielt sett i forhold til land som Hellas, Spania og andre land lenger syd, som fortsatt sliter med sin økonomiske krise. Andersen forteller videre at kjøpekraften er lav, men det er også lønnskostnadene, sett i forhold til EU generelt og ikke minst i forhold til Norge. med relativt lave investeringer. • Invester i management. Bruk tid på å finne gjerne i utlandet. En stor fordel i disse lan- Det som har preget alle LederNytt har snak- Da blir vurderingen om man ønsker å eta- ket med, er at de er svært positive. Sigfred er blere i Latvia og utnytte de lave kostnadene intet unntak. for produksjon og eksport tilbake til Norge og – Baltikum er en mulighet for virksomheter som ønsker å utvide sine forretninger, eller salg i Litauen og verden forøvrig. LederNytt spør om hva interesserte spesielt • Vær kreativ og løsningsorientert. – Man kan møte en del formalisme i Latvia, men med kreativt pågangsmot forserer man alle hindre (Ikke ta nei for et nei, og ikke la deg friste til å utfordre den grå økonomiens muligheter). DNB har tro på muligheter i Baltikum I flotte lokaler på utsiden av Riga sentrum finner vi DNBs hovedkontor for Baltikum. På vei inn i bygningen passerer en RIMI lastebil rett utenfor. Nesten som å være i Norge! Ingen tvil - norske bedrifter har en tydelig plass i dagliglivet til de aller fleste latviere. Rett før vi reiste til Riga var vi så heldige at vi fikk en prat med en nettopp hjemkommet styreleder i NCCL i Riga, Sigfred I. E. Andersen, Chief Risk Officer, DNB Banka, Baltikum. 24 : LEDERNYTT 2012 DNBs bygg rett utenfor Riga sentrum og RIMIs lastebiler som er et helt normalt syn i bybildet. LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.20 Side 26 TEMA: BUSINESS I LATVIA men i dag eier DNB 100 % av sine banktjenester i Baltikum. Det er vel et bevis på at regionen faktisk er eller kan være en mulighet. I tillegg legger Andersen til turisme og helse, som ikke må undervurderes her i Latvia. De har masser av historie og kultur i tillegg til sine «helhetlige» helsetilbud. Her er det bare kreativiteten som setter begrensninger, for kapital finnes. Andersen nevner som eksempel at «eldre» i Norge jo har råd til alt de har i Latvia og Riga. Jeg tenker i mitt stille sinn– tenk om myndighetene kunne se det på samme måte. Mer helse for hver krone. – Jeg har hatt tre flotte år i Riga og lært masse om mulighetene som finnes, sier Sigfred I. E. Andersen, Chief Risk Officer i DNB Banka, Baltikum. bør tenke på. – Kulturforskjeller. Det er lett å la seg lure om man ikke har gjort hjemmeleksen sin først. Vi må huske at kulturen i Baltikum kommer fra det gamle Russland hvor rapportering var viktigere enn å tenke selv. Dog understreker Andersen at dette faktisk er en mulighet om den utnyttes på en positiv måte. GJENNOMSNITTS LØNNINGENE ER PÅ CIRKA KR 6.500,BRUTTO PR MÅNED. ARBEIDSGIVERAVGIFTEN PÅ 20 PROSENT Hvorfor NCCL? NCCL (Det norske handelskammer i Latvia) er en viktig møteplass for norske bedrifter. Her diskuterer de felles utfordringer og erfaringer. De møtes også til konferanser hvor både den latviske statsminister og president deltar. Norske bedrifter er velkommen i Latvia når de bidrar med vekst og utvikling. NCCL er en av ni organisasjoner som igjen samles i en større internasjonal forening som heter FICIL (Foreign Investors Council In Latvia). Her er bl.a. skatt et viktig tema. Vi penser samtalen litt over på «banking» og ønsker å høre noe om DnBs satsing i denne regionen. Baktanken er jo å høre om det faktisk er noen fremtid for norske bedrifter her. Det er det nok ingen tvil om, selv om svenskene er klart størst med sine tre store banker før vi finner DNB på en god 4. plass. DNB satser og har lært som de aller fleste som fikk – Latviere er reserverte og hjelpsomme, smake prisen for krisen i nittiårene, men det men har ikke kultur for å ta ansvar utenfor er historie. Det startet som et samarbeid, Her tenker vi på alt. De har både kvalifiserte leger og kirurger, tannleger og ikke minst helse for sjelen med alle sine fantastiske spaanlegg. Økonomi er et stikkord og gjennomsnitts lønningene er ca kr 6.500,- brutto per måned og arbeidsgiveravgiften er ca 20 prosent. Netto har de utbetalt ca kr 4000,- i gjennomsnitt. Vi understreker cirka da vet vi at noen tjener mer og andre mindre, men det sier noe om effekten av å utvide virksomheten til en norsk bedrift Latvia. Husvik Hus har gjort nettopp det. Til slutt tre gode råd fra Sigfred Andersen: • Snakk med noen som har gjort det før og for egen regning legger vi til, – og som fortsatt er der. • Få banken med på laget med en gang. Også her for egen regning tror vi faktisk at det, som nordmann, er smart å velge en norsk bank. • Sørg for å ha god juridisk og regnskapsmessig bistand. eget arbeidsområde. Så eiere og ledere som er klar over dette, viser takhøyde, styrker ansvarsfølelsen og ikke minst forståelsen for at det faktisk er lov å gjøre feil, oppnår raskt gode resultater. De ansatte blir svært gode i sin jobb og der igjennom lojale og lønnsomme medarbeidere. Disse elementene legger i tillegg et godt grunnlag for å utvikle nye lokale ledere. Som sagt, gi dem takhøyde. Andersen understreker at norsk bedriftsog ledelseskultur har svært gode muligheter for å få det beste ut av denne ressursen. Dette kan vi se på de aller fleste virksomhetene som har vært i området mer enn 2-3 år. Han nevner RIMI, Narvesen, Statoil og Varner gruppen med sine butikker og ikke minst Husvik Hus. 26 : LEDERNYTT 2012 I Latvia er det bare kreativiteten som setter begrensninger, for kapital finnes. LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.20 Side 27 The Norwegian Chamber of Commerce in Latvia Det Norske Handelskammer i Latvia (NCCL) er en interesseorganisasjon for norske bedrifter som er etablert i Latvia og som ønsker å bygge nettverk og dele erfaringer. Norske investorer kom tidlig inn på dette markedet og store norske selskaper er svært synlige. NCCL representerer i dag 74 medlemmer, hvorav de fleste har norsk eierskap, ledelse, Kontaktinformasjon: Lene Grønvold, adm. dir., NCCL E-post: [email protected] Mobil: +371 2990 6600 norske kunder eller samarbeidspartnere. Blant medlemmene er også anerkjente lokale og internasjonale selskaper. Hele året inviterer vi til ulike arrangementer. Populært er forretningslunsjer med mulighet til å få førstehånds informasjon om utviklingen i landet fra politikere og toppledere samt ulike seminarer og foredrag. Vi Lene Grønvold, adm. dir. i NCCL, har bodd i Riga i 14 år og er stolt av å vise Norske bedriftledere hvilke muligheter som finnes i Latvia, Riga i bakgrunnen . arrangerer også sosiale tilstelninger som sasjoner. For mer informasjon om NCCL og lutefisk, julebord og sportsturneringer mel- våre tjenester se: www.nccl.lv lom de nordiske bedriftene. NCCL samarbeider tett med den norske ambassaden i Latvia, Innovasjon Norge og andre relevante organi- Viktige nettsider: www.globalis.no/land/latvia www.ledernytt.no/latvia www.linstow.no www.linstow.lv/en ET H T! IG S T K K VE DY IR G Har din bedrift riktig kompetanse? Velg riktig rekrutteringspartner. Prime People! Vi rekrutterer og leier ut ambisiøse mennesker med ledelseog spesialistkompetanse. Oslo • Stavanger • Bergen • Larvik Telefon: 21 42 06 20 www.primepeople.no LEDERNYTT 2012 : 27
© Copyright 2024