1. No category

LEDERNYTT
NR 02 : 2012 ÅRGANG 9 KR 69,-
DINE ANSATTE TRENGER
ROS OG ANERKJENNELSE
– SLIK GÅR DU FREM!
Moods of Norway:
&
FARGER
GALSKAP
Returuke 32
Interpress Norge
IKKE LA
DEG LURE:
Pass deg
for falske
regninger!
SYKEMELDT
ANSATT?
Slik får du
til den gode
samtalen
TEMA:
LATVIA – EN
GULLGRUVE
FOR NORSK
BUSINESS
QR-KODER:
Lær alt om
hvordan de
anvendes
Magasinet for ledere som ønsker kunnskap, inspirasjon og vekst!
Slik utvikler
du talentene
i bedriften!
www.ledernytt.no
LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 14
TEMA: BUSINESS I LATVIA
Latvia
–en gullgruve
for norsk business!
14 : LEDERNYTT 2012
LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 15
ER DU EN AV DE SOM SIER AT KOSTNADENE ER FOR HØYE I NORGE TIL Å
REALISERE DINE FORRETNINGSDRØMMER? DA SKAL DU FÅ NOEN TIPS
HER – KANSKJE DU OM EN TIME OG TRETTI MINUTTER ER I RIGA. LATVIA
ER NEMLIG ET AV LANDENE I EU MED LAVEST KOSTNADSNIVÅER, VISER EN
.STUDIOF2.NO
NY UNDERSØKELSE. TEKST OG FOTO: INGAR NÆSS,
LEDERNYTT 2012 : 15
LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 16
TEMA: BUSINESS I LATVIA
Riga er en flott by hvor det er masse å se og oppleve og det er store kontraster mellom nytt og gammelt.
L
ederNytt har besøkt Latvia og en
for kun 22 år siden. Det blir vi minnet om når vi
dette så lenge, for i 1993 åpnet muligheter
rekke norske bedrifter som har
rusler gjennom noen av Rigas parker sammen
seg på nytt for Latvia. Dog må vi ta med at det
gjort suksess, alt fra Narvesen
med «Riga-Bjørn» (Bjørn S. Røang, Owner &
å være arbeidstaker under et Sovjetisk regime
med sine 250 kiosker til ”Riga-
Partner, Baltic Travel Partner Ltd DMC) – som
i mange år setter preg på de fleste. Gjør som
Bjørn” som er turist og eventar-
gir oss en kort historisk introduksjon.
du blir bedt om og ikke noe annet. Heller ikke
rangør. Om noen tror Ledernytt
Wikipedia skriver: 6. september 1991 ble
tenk, bare gjør. I 2004 ble Latvia medlem av
er betalt for å skrive positivt vil vi umiddelbart
Latvia selvstendig fra Sovjetunionen. En fri-
EU. På midten av 1990-tallet økte produksjo-
avkrefte dette. Alt som skrives her er basert
gjøringsbevegelse hadde vært i virksomhet
nen, og fram til den globale finanskrisen fra
på egen opplevelse, men med hovedfokus på
allerede fra 1980-tallet, og etter hvert som
midten av 2008 var det stor økonomisk vekst i
muligheter.
Sovjetunionen gikk i oppløsning fikk Latvia
landet. Finanskrisen har gått hardt utover
flere og flere innrømmelser fra sovjetmyndig-
Latvia, og landet har fått kriselån fra blant
hetene. Den endelige overgangen til selvsten-
annet IMF og EU. Latvia tok krisen på alvor og
Historien forteller
Latvia ble tatt over av Sovjetiske styrker i 1940
(Molotov Ribbentropp-avtalen, deretter okkupert av Tyskland fra 1941-1944, og deretter
okkupert av Sovjetunionen fra 1944 til august
1991.
Så sent som i 1990 ble latviere skutt på
«åpen gate», på grunn av intern motsand, altså
Riga ligger bare halvannen time fra Gardermoen med fly.
dighet gikk relativt fredelig for seg, men det
gjorde sine kutt så kraftig at det virket. Dette
sovjetiske innenriksministeriet slo hardt ned
ga et fall i BNP på hele 18 %. De er forbi den
på demonstrasjoner i hovedstaden Riga, og
verste krisen sett i forhold til andre utsatte
seks personer ble drept.
EU-land.
Vi skriver dette for at vi skal reflektere
over at de faktisk for noen få år siden var der
Norge var etter krigen. Heldigvis varte ikke
Starten på de norske
suksesshistoriene
I 1993 gikk en latvisk student på en norsk
folkehøyskole, han var reflektert og hadde nok
en god smule forretningssans. Han kontaktet
Frank Varner med forslag om å etablere
Dressmann i Riga. Han ble avvist flere ganger,
men ga seg ikke. Til slutt fikk han sitt møte. Han
stilte opp i rosa dress med litt korte ben og det
var kanskje det som utløste «mulighetstanken»
hos Frank Varner. Om det er slik de kler seg så
kan sikkert dette være en stor mulighet for
Dressmanns kolleksjoner.
Varnergruppen, sammen med RIMI-Hagen,
gjorde sine undersøkelser rundt mulighetene
og «Riga-Bjørn» var første utsending. I 1995
åpnet Dressmann sin første butikk og Gro klippet snoren. At dette ble en suksess er det vel
ingen tvil om, og at det var etterlengtet viste
seg raskt.
16 : LEDERNYTT 2012
LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 17
Norwegian Chamber of Commerce in Latvia)
og ambassaden.
I Latvia har ikke IN eget kontor. Hovedkontoret ligger i Estland og ledes av Tiina
Link, en svært dyktig person om vi skal tro
ryktene. Vi fokuserer ikke på IN i denne artikkelen.
NCCL er derimot svært aktive i Riga og
representerer de etablerte medlemmenes
interesser og utgjør et nyttig kontaktnett for
nyetablerte virksomheter. Nyvalgt formann i
NCCL er i dag Petter Lundeby i Husvik. NCCL
samarbeider nært med ambassaden og
hovedoppgavene de fokuserer på er blant
annet å bistå norsk næringsliv i forhold til
myndigheter, skatt og avgifter og generelle
rammevilkår.
«Riga-Bjørn» og Kåre Birkeland, en annen norsk Latvia veteran koser seg med en kopp kaffe og utelivet i Riga.
Bjørn forteller videre at de første seks
Men det glemmer vi fort når vi møter
månedene var det kø hver dag utenfor butik-
ambassadøren Jan Grevstad til et meget hyg-
Norsk business i Latvia
I dag finner vi en rekke norske virksomheter i
Latvia og det første som møter oss når vi går
ut av flyplassen er en Narvesen kiosk, en av
ken. Plutselig kunne de velge både mellom
gelig intervju. Siden temaet er forretningsmu-
de 250 kioskene som er etablert her i Latvia.
flere modeller, farge, størrelser og alt til
ligheter for norske virksomheter og investo-
Siden interessen for Baltikum er stor og stig-
rimelige priser, selv etter latvisk nivå.
rer som ønsker å se potensialet for business
ende har DNB også etablert seg som en viktig
Bjørn er en av de norske som har vært
lengst i Latvia og som kanskje kjenner landet
fra flest sider. Han har i tillegg til nevnte aktivitet vært med på å bygge opp Narvesen, sammen med Petter Lundeby og Katrine Judovica
som i dag leder Narvesen i Latvia.
I dag er Bjørn mest opptatt av å dele sin
DET FØRSTE SOM MØTER OSS NÅR VI GÅR
UT AV FLYPLASSEN ER EN NARVESEN KIOSK,
EN AV DE 250 KIOSKENE SOM ER ETABLERT
I LATVIA.
kunnskap om Latvia og Riga med bedrifter
Latvia og Riga, tar vi først de formelle ele-
aktør. Eiendomsinvestor Linstow har både
som ønsker å legge møter, insentivs, konfe-
mentene.
kjøpesenter og hoteller. I tillegg kryr det av
ranser til Riga og resten av Baltikum. Her
Det er tre aktører som skal ivareta norske
kommer det små grupper på 20-30 personer
interesser. Innovasjon Norge (IN), NCCL (The
Statoilstasjoner og RIMI-butikker, selv om
disse ikke lenger er norske.
og opp til flere hundre. Bjørn er godt kjent og
velger det som gir best kvalitet for pengene og
LederNytt møtte en av gruppene på toppen av
RIMI er veletablert Latvia, du finner dem overalt sammen med Narvesen og Statoilstasjoner.
Hotell Latvia, som eies av norske Linstow,
men som i dag drives av Radisson Blu.
Bjørn forteller når vi spør om tips og råd
for nordmenn som ønsker å vurdere etablering at det er avgjørende å gjøre hjemmeleksen sin.
Norges ambassade bistår
norsk næringsliv
Ambassaden i Riga ligger midt i den tradisjonsrike gamlebyen, omkranset av et stort
torg, barer, kafeer, restauranter og handlegater. Svært sentralt, men meget enkelt – og
kanskje ikke helt det man forventer av en
ambassade.
LEDERNYTT 2012 : 17
LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 18
TEMA: BUSINESS I LATVIA
lønningene er høyere. De fleste ønsker imidlertid å kunne jobbe og leve i Latvia. I overkant
av 6000 latviere snakker perfekt norsk.
I tillegg til språk og kompetanse har latvierne en annen stor fordel, sett litt i historisk
og fremtidig perspektiv. Siden arbeidsmoral
og kultur stammer fra tidligere Sovjetunionen, er de oppdratt til å gjøre «det de fikk
beskjed om» og ikke noe mer. Det vil si en
form for «lojale medarbeidere». Om denne
holdningen utvikles sammen med det svært
lave kostnadsnivået, vil en norsk bedrift som
«knekker koden», få meget god avkastning på
hver eneste investert krone. Dette er en påstand, men med enkel hoderegning kan nok
denne påstanden aksepteres som faktum.
Men det krever at en sunn norsk bedriftskultur og moral etterleves og fokuseres. I
moral legger vi holdningen til blant annet
nulltoleranse til korrupsjon. Om vi så fokuserer på mulighetene vil en bevisst innføring av
norske bedriftskultur raskt gi resultater. De
aller fleste vi har snakket med, sier at det er
avgjørende å ta med norsk ledelse de første
årene, for deretter å gjennomføre en gradvis
opplæring og overgang til lokal ledelse.
Ambassaør Jan Grevstad ønsker Norske bedrifter velkommen til Latvia og Riga, med åpen dør når du trenger det!
Nå skal vi kanskje legge til at det finnes
sikkert norsk bedriftskultur som ikke er mye å
Vi skal heller ikke glemme alle turistene som
legger igjen millioner av kroner i reise, hotell,
leiebil, spa, helse, shopping, mat og drikke.
Interessant for norske investorer
Ambassadør Grevstad trekker frem en helt
fersk rapport som er utarbeidet av EU. Denne
analysen viser at Latvia er på en svært god
tredje plass, marginalt etter Litauen på lave
kostnader (Bulgaria er best, men dit er det jo
mye lenger å reise og en langt mer fremmed
kultur).
Med dette som utgangspunkt kan man jo
lett trekke konklusjonen at Latvia er et fattig
land, med masse kriminalitet og fattigdom,
lav utdannelse og stor sosial nød. Denne
holdningen er også godt støttet av andre norske mediers omtale av landet og deres landsmenn. Vi i LederNytt velger å lete etter de
positive mulighetene som regionen og spesielt Latvia kan tilby. I vår samtale med Jan
Grevstad får vi også forsterket de positive
mulighetene, så vi følger opp denne mulighetstenkningen.
18 : LEDERNYTT 2012
Høyt utdannet
Latvia er, tro det eller ei, et land med mange
svært høyt utdannede personer. Bredden i
utdanningstilbudet er godt og mange, særlig
kvinner, gjennomfører høyere utdanning.
Mange studenter får tilbud om karriere i
utlandet, innen medisin og tekniske fag, der
skryte av i forhold til hvordan ansatte behandles
og utnyttes, men det er selvfølgelig ikke dem vi
snakker om. Så det er ikke veldig annerledes
enn å drive business i Norge, men kravet til
tydelig og målrettet strategi må gå hånd i hånd
med alle andre krav og mål, spesielt med tanke
på utvikling av en god HR-strategi. 
Ambassaden ligger i Gamlebyen i Riga tett inntil en stor park, hvor utelivet setter sitt preg i helgene.

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 19
LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 20
TEMA: BUSINESS I LATVIA
nen, til en kommersiell handelsrute. Denne
moderne «Silkeveien» vil knytte markedene i
store deler av de Sentralasiatiske land,
Russland og Kina til havnen i Riga. Her er det
muligheter som må opplyses om og utvikles,
sier en engasjert ambassadør.
Riga – kultur, shopping og helse
Riga er kjent for sine store oppsettinger av
opera, attraktive shoppingmuligheter og mat og
drikke. I tillegg er Spa og helsetilbud meget
stort.
Om du ønsker en minneverdig spa-opplevelse kan du kjøpe dette fra 65 latviske lat.
(Cirka 11 NOK per 1 LVL) i NOK cirka 700. Du
kommer en time før din avtale og koser deg i
oppvarmet basseng med beroligende musikk
og frukt. Så kommer du inn til dine utvalgte
massasjer og behandlinger som varer i ca 1 ½
time. Det hele avsluttes med en herlig lunsj,
som selvfølgelig er inkludert i prisen. Altså
en opplevelse på hele tre timer. Noen ganger
er det også tilbud her og da går to personer
for prisen av en. Bra eller hva!
Ta deg tid til å nyte Riga når du er på besøk. Dette er et land med masse kultur og historie.

Takhøyde og god opplæring, tydelige mål og
til og fra Østen. Det er i disse dager sterk poli-
god målstyring, krydret med god kommunika-
tisk vilje i Latvia til å omdanne den nordlige
sjon og gjerne litt intern markedsføring.
distribusjonsruten til Afghanistan, som i dag
Resultatet blir garantert god avkastning på
blant annet frakter ikke-militært materiell via
investert kapital med gode og riktige produkti-
jernbane til norske tropper i NATOs operasjo-
Tannbehandling
Vi hører om personer som har fått tilbud på
norsk tannbehandling til kr 25.000,- og endt
opp med en regning på kr 3.500 i Latvia.
Legger du på en flybillett kommer du kanskje
opp i kr 5.000,- men hva så! Du kan jo gjerne
koste på deg både en og to netter på hotell og 
déer. Som en ekstra understreking påpeker
Grevstad det svært gode mellommenneskelige
forholdet som eksisterer mellom Norge og
Latvia. Norske virksomheter er vel akseptert
og anerkjent. Det er viktig å ta med seg i sin
evaluering.
Grevstad påpeker videre at det ikke må
underslås at det fortsatt eksisterer en
utstrakt korrupsjon i Latvia. Dette sier han
kun for at det skal være en bevissthet rundt
tema, ikke at det behøver å være et problem
for norske investorer. I den grad vi har snakket med de riktige personene er det fullt
mulig å leve, bo og drive business her uten å
berøre den grå økonomien. Vi penser samtalen over på muligheter og ambassadøren
kommer inn på at Latvia og Riga er et reelt
brohode mot og fra Østen, noe som også
Grevstad påpeker og han går enda lenger.
– Den mentale radaren til norsk handel og
offentlighet må revurderes og oppdateres i
forholdet til at Riga også er en snarveie både
20 : LEDERNYTT 2012
Ta sjansen, det lønner seg ! Riga har mange svært dyktige tannleger som gjør jobben for en
femtedel av prisen i Norge.
LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 22
TEMA: BUSINESS I LATVIA
som i dag leverer husmoduler til nær sagt alle
former for bygg. Petter Lundeby er elektrikeren fra Ski som gjorde suksess i Latvia!
Ledernytt ble med til fabrikken som er på
hele 4400 kvadratmeter og som ligger en
times kjøring inn i landet fra Riga. Suksessen
går selvfølgelig gjennom læring, feiling og
hardt arbeid, som det gjør for de fleste gründere. Det hele startet med at Petter opplevde
at hans egne leverandører til et byggeprosjekt
var svært lite fleksible og altfor dyre. Altså et
klassisk eksempel på at et stort «gap» kan gi
gode forretningsmuligheter.
I dag viser Petter frem en stor og moderne
fabrikk, med Latvisk kompetanse og arbeidskraft. Under omvisningen fikk vi se stolte og
kompetente arkitekter og ingeniører som kunne sitt fag. Totalt arbeider 92 latviere på fabrikken og kontoret i Riga og de har en produkDu finner en Narvesen kiosk, nesten på hvert gatehjørne, åpen når du trenger den. Ledernytt testet pølsene i en
av dem og de kan anbefales... og ikke bli overrasket om betjeningen kan norsk.
sjonskapasitet på 80 000 kvadratmeter per år.
Kanskje ikke rart at AF-Gruppen har skrevet kontrakt med Husvik på bygging av en
spise og drikke godt og fortsatt ha spart 10-
Nesten hvor enn du snur deg ser du et
gigantblokk i Kvæernerbyen i Oslo på hele 300
12.000 kroner. Et annet eksempel er en av de
Narvesenutsalg og her er det også alkohol
leiligheter. I tillegg leverer de i disse dager
norske etablererne som kom hit tidlig i nitti-
bak disken. Jeg testet pølsene, som nå er
både luksushus i Holmenkollen, rekkehus på
årene og forteller at han sparte 90.000,- NOK
Latviske, og de smakte faktisk svært så godt.
Fornebu, eneboliger, barnehager, hytter, sko-
på en operasjon på kr 150.000,-
Katrine Judovica som over tok etter Petter
ler og blokkleiligheter på hele Østlandet.
Norsk suksess i Latvia
I 1997 kom Petter Lundeby til Riga for å etablere Narvesen sammen med Bjørn Røang.
Dette resulterte i dagens 250 kiosker, men det
var selvfølgelig noen skjær i sjøen. Se for deg
en målrettet nordmann med to store bagger
på vei med fly til Riga, men hva finner vi i bag-
Lundeby i 2004 er et flott eksempel på at
Det er faktisk litt imponerende når vi ser
Latvia har svært dyktige og kompetente
størrelsen på modulene og tenker på den
ledere.
korte reiseveien de skal ut på og så er det
kanskje opp til 20-30 prosent billigere enn
Husvik Hus
– en norsk suksess i Latvia
Men det stoppet ikke med Narvesen for Petter
Lundeby, han etablerte Husvik Hus i 2006,
norsk produserte og med topp kvalitet.
Påstand fra Petter og hans ansatte ingeniører; «alle moduler passer 100 prosent når de
monteres, – garantert hver gang».
gene? Jo, norske wienerpølser.
Som en del av etableringen og produktsortimentet var pølse i lompe, men ingen Latvier
hadde noen gang gått på gaten og spist pølse
i lompe. Hva var nå dette for en uskikk! Det
var ikke bare det som var utfordringen, det var
også pølsene. Petter bestilte et antall pølser
fra de lokale slakterne og pølsefabrikkene,
men overraskelsen var verre enn man kunne
drømme om. Det var nesten ikke én pølse
som var lik den andre, og de smakte også helt
forskjellig. Derfor kom det en nordmann med
to svære bagger med norske wienerpølser
med fly fra Norge. Resten er historie.
Narvesen i Latvia er en gigantsuksess. De
har 36 millioner besøkende i 250 kiosker i
løpet av et år, og omsetter for ca 100 millioner
euro.
22 : LEDERNYTT 2012
Narvesensjefen Katrine Judovica er stolt av å lede en Norsk bedrift hun selv har vært med å bygge opp.

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 23
Tips og råd fra Petter Lundeby:
• Ha en klar strategi og forretningsidé. Skal
du ha «norsk» suksess hold deg unna den
grå økonomien.
• Gjør god research på etableringsforutsetningene og vær tilstede de første årene.
Bruk masse tid på kompetanseoverføring
og bygg en god arbeidsmoral og kultur.
Linstow = kjøpesenter og hotell
En annen ting som preger byen er «norske»
hotell og kjøpesenter, dette skyldes eiendomsselskapet Linstow som eies av A.
Wilhelmsen familien. Ledernytt møtte sjefen
for Latvia investeringene Frode Grønvold som
har bodd i Riga siden 1997 med kone og barn.
NB! Til dem som skulle tenke tanken på at det
ikke kan være trygt i et land med masse fattigdom, er Frodes svar: Vi har bodd her i 14 år
og jeg har aldri følt meg utrygg. Gatekriminalitet er en sjeldenhet. Det kan også
hende at en av årsakene til trivselen er at det
Petter Lundeby (t.v) er en ekte Riga-gründer med suksess! Her med ledergruppen i Husvk Hus foran sin flotte
fabrikk på hele 4400 kvadratmeter – en time fra Riga sentrum,
finnes flere gode internasjonale skoler for
senter i gamlebyen av Riga. Det å få lov til å
fem år med søknader, overtaling og planleg-
barn og ellers masse gode utdanningstilbud
legge et nytt og moderne kjøpesenter midt
ging. Resultatet er både Linstow selv og ikke
for ungdom.
inne blant alle gamlebyens arkitektoniske
minst Rigas borgermester svært stolte av,
Totalt forvalter selskapet over 200 000 m2
i Latvia, primært i Riga. Linstow har satt bort
driften av hotellene til Radisson. Et av disse er
Hotel Latvia som er svært populært blant
både norske og internasjonale turister.
Hotellet har også et fantastisk og prisbelønt
spa-anlegg knyttet til seg.
PÅSTAND FRA PETTER OG HANS ANSATTE
INGENIØRER: – ALLE MODULER PASSER 100
PROSENT NÅR DE MONTERES – GARANTERT,
HVER GANG...
Kjøpesentrene driver Linstow selv og dette
perler, er i seg selv et mesterstykke. Denne
også fordi de har fått masse priser for utfor-
er noe de kan. Den store stoltheten er et nytt
drømmen har de trodd på selv om det har tatt
mingen og løsningen. At de nå også forbereder en Grand Opening for Hennes&Mauritz
Husvikgruppens ingeniører og arkitekter er svært lojale og har høy utdannelse og kompetanse innen sitt fag.
Her fra Hovedkontoret utenfor Riga.
sin første butikk i Latvia er også en drøm som
går i oppfyllelse.
Likevel kan norske turister bli litt overrasket når de kommer hit, for det er ingen tvil om
at norske kjeder har et godt grep om markedet. Dressmann, Cubus, Narvesen og RIMI er
noe av det første du legger merke til når du
entrer dette senteret, men i tillegg finnes det
masser av andre tilbud både i dette senteret
og ellers i Riga sentrum.
Om du har en god «butikkidé» som du
mener passer for eksport til Riga, vel, da er
det bare å ta kontakt med en svært blid og
hyggelig Frode Grønvold i Linstow.
Tips og råd fra Frode Grønvold:
– Det er rom for flere detaljister i Baltikum og
Riga. I tillegg vil jeg også påpeke at det finnes
mange gode grunner til å vurdere dette som 
LEDERNYTT 2012 : 23
LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 24
TEMA: BUSINESS I LATVIA
Frode Grønvold Adm. Dir i Linstow Ltd, har bodd 14 år
i Riga og gleder seg fortsatt til å gå på jobb.
I dette senteret midt Gamlebyen finner du en rekke norske bedrifter, her på hver side av korridorene Narvesen
og RIMI, og litt høyere opp finner vi Cubus for å nevne noen av de Norske kjedene som er representert her.
et alternativt marked. Det finnes masse kom-
EN STOR FORDEL
MED LATVIA ER AT
DE NESTEN ER FERDIG
MED FINANSKRISEN
OG MAN KAN ANE
AT DE ER PÅ VEI
OPPOVER.
petanse, stor innsatsvilje og høy lojalitet, i tillegg til at de aller fleste etter en stund trives
med ansvar. Kvinnelig deltakelse i arbeidslivet
er faktisk blant den høyeste i Europa, sier
Frode Grønvold. Hans råd er:
• Sjekk grundig markedsforutsetningene
for de produktene/ tjenestene du ønsker
å selge.
• Man kan gjøre grundig analysearbeid
de rette menneskene.
• Det handler om å ansette riktig
og å etablere et nettverk med pålitelige
mennesker rundt seg.
dene og spesielt Latvia er at de er nesten ferdig med finanskrisen og man kan ane at de er
på vei oppover. Dette spesielt sett i forhold til
land som Hellas, Spania og andre land lenger
syd, som fortsatt sliter med sin økonomiske
krise.
Andersen forteller videre at kjøpekraften
er lav, men det er også lønnskostnadene, sett
i forhold til EU generelt og ikke minst i forhold
til Norge.
med relativt lave investeringer.
• Invester i management. Bruk tid på å finne
gjerne i utlandet. En stor fordel i disse lan-
Det som har preget alle LederNytt har snak-
Da blir vurderingen om man ønsker å eta-
ket med, er at de er svært positive. Sigfred er
blere i Latvia og utnytte de lave kostnadene
intet unntak.
for produksjon og eksport tilbake til Norge og
– Baltikum er en mulighet for virksomheter som ønsker å utvide sine forretninger,
eller salg i Litauen og verden forøvrig.
LederNytt spør om hva interesserte spesielt 
• Vær kreativ og løsningsorientert.
– Man kan møte en del formalisme
i Latvia, men med kreativt pågangsmot
forserer man alle hindre (Ikke ta nei for
et nei, og ikke la deg friste til å utfordre
den grå økonomiens muligheter).
DNB har tro på muligheter i Baltikum
I flotte lokaler på utsiden av Riga sentrum
finner vi DNBs hovedkontor for Baltikum. På
vei inn i bygningen passerer en RIMI lastebil
rett utenfor. Nesten som å være i Norge! Ingen
tvil - norske bedrifter har en tydelig plass i
dagliglivet til de aller fleste latviere.
Rett før vi reiste til Riga var vi så heldige at
vi fikk en prat med en nettopp hjemkommet
styreleder i NCCL i Riga, Sigfred I. E. Andersen, Chief Risk Officer, DNB Banka, Baltikum.
24 : LEDERNYTT 2012
DNBs bygg rett utenfor Riga sentrum og RIMIs lastebiler som er et helt normalt syn i bybildet.

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.20 Side 26
TEMA: BUSINESS I LATVIA
men i dag eier DNB 100 % av sine banktjenester i Baltikum. Det er vel et bevis på at regionen faktisk er eller kan være en mulighet.
I tillegg legger Andersen til turisme og
helse, som ikke må undervurderes her i
Latvia. De har masser av historie og kultur i
tillegg til sine «helhetlige» helsetilbud. Her er
det bare kreativiteten som setter begrensninger, for kapital finnes. Andersen nevner
som eksempel at «eldre» i Norge jo har råd til
alt de har i Latvia og Riga. Jeg tenker i mitt
stille sinn– tenk om myndighetene kunne se
det på samme måte. Mer helse for hver krone.
– Jeg har hatt tre flotte år i Riga og lært masse om mulighetene som finnes, sier Sigfred I. E. Andersen,
Chief Risk Officer i DNB Banka, Baltikum.
bør tenke på. – Kulturforskjeller. Det er lett å
la seg lure om man ikke har gjort hjemmeleksen sin først. Vi må huske at kulturen i
Baltikum kommer fra det gamle Russland
hvor rapportering var viktigere enn å tenke
selv. Dog understreker Andersen at dette faktisk er en mulighet om den utnyttes på en
positiv måte.
GJENNOMSNITTS
LØNNINGENE ER
PÅ CIRKA KR 6.500,BRUTTO PR MÅNED.
ARBEIDSGIVERAVGIFTEN PÅ 20
PROSENT
Hvorfor NCCL?
NCCL (Det norske handelskammer i Latvia) er
en viktig møteplass for norske bedrifter. Her
diskuterer de felles utfordringer og erfaringer.
De møtes også til konferanser hvor både den
latviske statsminister og president deltar.
Norske bedrifter er velkommen i Latvia når de
bidrar med vekst og utvikling. NCCL er en av
ni organisasjoner som igjen samles i en større internasjonal forening som heter FICIL
(Foreign Investors Council In Latvia). Her er
bl.a. skatt et viktig tema.
Vi penser samtalen litt over på «banking»
og ønsker å høre noe om DnBs satsing i denne
regionen. Baktanken er jo å høre om det faktisk er noen fremtid for norske bedrifter her.
Det er det nok ingen tvil om, selv om svenskene er klart størst med sine tre store banker før vi finner DNB på en god 4. plass. DNB
satser og har lært som de aller fleste som fikk
– Latviere er reserverte og hjelpsomme,
smake prisen for krisen i nittiårene, men det
men har ikke kultur for å ta ansvar utenfor
er historie. Det startet som et samarbeid,
Her tenker vi på alt. De har både kvalifiserte
leger og kirurger, tannleger og ikke minst
helse for sjelen med alle sine fantastiske spaanlegg.
Økonomi er et stikkord og gjennomsnitts
lønningene er ca kr 6.500,- brutto per måned
og arbeidsgiveravgiften er ca 20 prosent.
Netto har de utbetalt ca kr 4000,- i gjennomsnitt. Vi understreker cirka da vet vi at noen
tjener mer og andre mindre, men det sier noe
om effekten av å utvide virksomheten til en
norsk bedrift Latvia. Husvik Hus har gjort nettopp det.
Til slutt tre gode råd
fra Sigfred Andersen:
• Snakk med noen som har gjort det før og for
egen regning legger vi til, – og som fortsatt
er der.
• Få banken med på laget med en gang. Også
her for egen regning tror vi faktisk at det,
som nordmann, er smart å velge en norsk
bank.
• Sørg for å ha god juridisk og regnskapsmessig bistand.
eget arbeidsområde. Så eiere og ledere som
er klar over dette, viser takhøyde, styrker
ansvarsfølelsen og ikke minst forståelsen for
at det faktisk er lov å gjøre feil, oppnår raskt
gode resultater. De ansatte blir svært gode i
sin jobb og der igjennom lojale og lønnsomme
medarbeidere. Disse elementene legger i tillegg et godt grunnlag for å utvikle nye lokale
ledere. Som sagt, gi dem takhøyde.
Andersen understreker at norsk bedriftsog ledelseskultur har svært gode muligheter
for å få det beste ut av denne ressursen. Dette
kan vi se på de aller fleste virksomhetene som
har vært i området mer enn 2-3 år. Han nevner RIMI, Narvesen, Statoil og Varner gruppen
med sine butikker og ikke minst Husvik Hus.
26 : LEDERNYTT 2012
I Latvia er det bare kreativiteten som setter begrensninger, for kapital finnes.

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.20 Side 27
The Norwegian Chamber
of Commerce in Latvia
Det Norske Handelskammer i Latvia (NCCL)
er en interesseorganisasjon for norske bedrifter som er etablert i Latvia og som ønsker å
bygge nettverk og dele erfaringer. Norske
investorer kom tidlig inn på dette markedet og
store norske selskaper er svært synlige.
NCCL representerer i dag 74 medlemmer,
hvorav de fleste har norsk eierskap, ledelse,
Kontaktinformasjon:
Lene Grønvold,
adm. dir., NCCL
E-post: [email protected]
Mobil: +371 2990 6600
norske kunder eller samarbeidspartnere.
Blant medlemmene er også anerkjente lokale
og internasjonale selskaper.
Hele året inviterer vi til ulike arrangementer. Populært er forretningslunsjer med
mulighet til å få førstehånds informasjon om
utviklingen i landet fra politikere og toppledere samt ulike seminarer og foredrag. Vi
Lene Grønvold, adm. dir. i NCCL, har bodd i Riga i 14 år og er stolt av å vise Norske bedriftledere hvilke muligheter som finnes i Latvia, Riga i bakgrunnen .
arrangerer også sosiale tilstelninger som
sasjoner. For mer informasjon om NCCL og
lutefisk, julebord og sportsturneringer mel-
våre tjenester se: www.nccl.lv
lom de nordiske bedriftene. NCCL samarbeider tett med den norske ambassaden i Latvia,
Innovasjon Norge og andre relevante organi-
Viktige nettsider:
www.globalis.no/land/latvia
www.ledernytt.no/latvia
www.linstow.no
www.linstow.lv/en
ET
H T!
IG S
T K
K VE
DY IR
G
Har din bedrift
riktig kompetanse?
Velg riktig rekrutteringspartner.
Prime People!
Vi rekrutterer og leier ut ambisiøse mennesker med ledelseog spesialistkompetanse.
Oslo • Stavanger • Bergen • Larvik
Telefon: 21 42 06 20
www.primepeople.no
LEDERNYTT 2012 : 27