38 kULTUR H A M a n dag 1 0 . M A R S 2 01 4 Hedmarken Symfoniorkester: Viste seg fra sin beste side med toppsolist takker og bukker: Henning Kraggerud og dirigent Dag Nilssen har samarbeid før, også om kveldens verk, og trives tydeligvis godt i hverandres selskap. Kraggerud var forresten meget imponert over orkesteret. Foto: Paula Bjertnes Stor musikk fikk vårsola til å blekne Hedmarken Symfoniorkester er i en meget god periode, og leverte musikk av øverste klasse. ■ ■ANMELDT Paula Bjertnes 02318/[email protected] Det var nok ikke tilfeldig med vårsol denne helgen. Og at den var bleik var heller ingen vilkårlighet. Som om den ante at noe større skulle skje, noe som skulle stråle enda mer. For det gjorde Hedmarken Symfoniorkester i går kveld, sammen med sin dyktige dirigent Dag Nilssen. De hadde ikke akkurat lagt seg på latsiden. Med to mektige verk på programmet hadde de mer enn nok å henge fingere og leppene i. Uttellingen ble stor, så stor at publikum reiste seg både før og etter pausen med en stående applaus. Orkesteret har blitt til å regne med, for de leverte fra øverste hylle. lyrisk og vakker Det var kanskje Henning Kraggerud som solist på Max Bruchs «Fiolinkonsert nr. 1 i g-moll» som sørget for en så stor oppslutning fra publikums side. Gårsdagens utførelse var ett gedigent høydepunkt. Å se Kraggerud samarbeide med Nilssen er en ren fryd, og de to sendte hverandre flere bekreftende blikk undervegs. De er meget samstemte i tolkingen, og til og med bevegelsene går i samme mønster. Kraggerud valgte en meget kraftig inngang på «Prelude», som gikk over i rundere former i «Adagio». Det som imponerte like mye var orkesteret, som støttet opp veldig samstemt. Med en sjelden god dynamikk fikk verket det vakre og strålende preget det skulle ha. Publikum fikk rett og slett ikke nok, og Kraggerud avsluttet med et egenkomponert «Postludium i a-moll», som vakte stor begeist- Konsert Hedmarken Symfoniorkester Dirigent: Dag Nilssen Solist: Henning Kraggerud Program: Fiolinkonsert nr. 1 i g-moll, opus 26 av Max Bruch, Symfoni nr. 4 i f-moll, opus 36 av Pjotr Tsjajkovskij Sted: Vang kirke Publikum: ca. 350 Virtuos: De lyriske partiene i Bruchs fiolinkonsert er som skrevet for Henning Kraggerud. Foto: Paula Bjertnes ring takket være forunderlige, men meget sangbare linjer og klanger. de store følelsene Selv om den første avdelingen tok omtrent pusten fra hver og en, forsatte orkesteret etter pausen med like god energi på et minst like stort verk, som rommer alle følelsene: Tsjajkovskijs «Symfoni nr. 4 i f-moll». Dag Nilssen gjorde det som sjelden skjer: han ga en god innføring i satsene, og fikk orkesteret til å illustrere de store temaene. Det skapte begeistring, og fikk ørene til å være enda mer skjerpet. Pre- stasjonene gikk bare oppover, hver instrumentgruppe gjorde sitt ytterste for at helheten skulle løftes. Nilssen klarte å få fram de mange høydepunktene, og selv på de kraftigste partiene beholdt alle sitt fokus, slik at resultatet aldri endte i et mulig kaos. Det ble faktisk kun stråleglans.