1. No category

Killingrud Nytt
Ny rektor på
Killingrud ungdomsskole
I år har Killingrud ungdomsskole fått
ny rektor. Hun heter Grethe Bøe
Hauger. Etter flere år som lærer,
teamleder og inspektør, takket hun
ja til jobben som rektor i fjor vår.Les
mer på side 3-4
Nyttårsballet – årets begivenhet
” vi startet med skoleballet fordi at vi ville ha noe som
elevene og ungdommene i Solberg gledet seg over
som et høydepunkt i året. ”
Les mer på side 16 - 20
Aktiv 365
Egil er vår aktivitetslærer. Vi ønsket å få
vite litt mer om hvorfor dette er så viktig
for . ”Hva er aktiv 365?” Les mer på side
21 - 23
I redaksjonen
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
Camilla Friis
Maria Lyngnes
Marcus Henriksen
Henrik B Gunnarsrud
Henrik Åberg Øen
Mikkel A Henriksen
Håkon B Olsen
Dan Robin S Syvaldsen
Silje Hjelm Nielsen
Silje Simensen
Nora A Sandberg
Marit Mølsted
Christoffer Soot
Mathias R Skjelbred
Daniel Herness
Ole Kristian L Lauritzen
Eline Husvær
Emma Fromgren
Kristine W Christensen
Karianne Vilde Wølner
Eirik Lunden
Kenneth Helgevold
Thomas A Gudbrandsen
Clement Rugamba
Kristoffer Haveråen
Mukerrem Kacar
Katarina Larsen
Tine Eker
Niklas K Pettersen
Sondre Stryken
Thomas Lyngbø
Reportasjer
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Rektor på Killingrud
Kantine
Livet på kontoret
Mat og helse
MOT
Nyttårsballet
Aktiv 365
Sosiallærer på Killingrud
Elevrådet på Killingrud
Kunst og håndverk
Rådgiver
Kroppsøving
Driftsansvarlig på Killingrud
Rektor ved Killingrud ungdomskole
Vi møtte Grethe B. Hauger på kontoret hennes en kald
februar dag. Hun har vært lærer i 17 år, og rektor i ½ år.
Killingrud ungdomskole vestibyle
Elev som sitter å jobber i vestibylen
Hun har vært lærer i 17 år. 15 av dem har vært på Killingrud ungdomskole. Siden
august 2009 har hun vært rektor, og som rektor følger det mange oppgaver. Det er
blant annet å ha styring på økonomien og budsjettet for skolen. Men, hun må også
møte opp på mange møter for å representere Killingrud ungdomsskole. Man kan
kalle henne Killingrud ungdomskole sitt ansikt utad.
Vi har vært og snakket med elever rundt på
skolen om deres mening om rektor og skolen
de går på.
Både elever og lærere har det samme
inntrykket av rektor. Hun er en blid og hyggelig
dame. Men det er mer bak et stort smil hos
denne damen, hun er veldig dyktig faglig og
seriøs i jobben sin.
Fornøyde elever i friminutt
Grethe er også veldig flink til å ta vare på
personalet. Hun passer på at de har det bra og at
alt går som det skal. Det hender innimellom hun
kommer med en liten overraskelse til personalet i
lunsjpausen. For eksempel en kakebit til alle, noe
som lærerne ikke har noe imot.
Men hun er ikke bare flink til å passe på
personalet men også elevene. Hun kommer stadig
innom på små besøk og snakker og gir skryt til oss.
Noe vi alle setter stor pris på. Dette viser jo at hun
virkelig bryr seg.
Rektor Grethe
Det hun syntes er vanskeligst ved
jobben, er elevsaker. De kan ofte
være vanskelige og krevende. Men
hun er kjent for å få elevsaker fort
unna.
Hun har selv matematikk, fysikk,
hydrologi og metrologi som
utdanning fra universitet i Oslo. Hun
har også praktisk pedagogikk.
Rektor Grethe og lagleder på 10 trinn Monica
Lønnen er litt bedre enn de andre
lærerne, men hva det er, vil hun ikke si.
Grunnen til at hun tjener litt mer er
fordi det er større oppgaver men også
kortere ferier.
Tekst og bilder Tine og Katarina
Elever som jobber
Kantina på Killingrud
Har du noen gang tenkt på hvem som står
bak baguettene og lunsjen på skolen? –
Det har vi!
Vi tok oss en tur til kantina på
Killingrud ungdomsskole for å finne ut
hvem som står bak lunsjen på skolen.
Det er nemlig 9. klasse, og vi har spurt
dem om hvordan det er.
Melissa Skinnes Hernandez, 9CD
-’’Vi syntes det er gøy og lærerikt,
det er også bra at vi slipper timene
men det er også en ulempe med at
vi mister timene og kanskje noen
viktige beskjeder om prøver o.l’’
’’Det er litt lærerikt å stå i kantina også, vi lærer en del matte. For eksempel, det er
en som skal veksle en 200 lapp eller hvis de kommer med store penger og bare skal
ha en Litago til 15 og en yoghurt til 10 og sånn. Det er også mange surrete kunder.’’
Er det mye stress?
’’Hvis vi har liten tid og det er surr med kantinegruppene så er det masse stress.
Vi har fem kantinegrupper, og vi måtte søke om å komme oss inn, de ser på
hvordan vi oppfører oss til vanlig.
Hvis vi var bråkete og ikke gjorde det vi skulle og sånn, så kom vi ikke inn, men hvis
vi gjorde det vi fikk beskjed om og er en ordentlig person, så fikk vi ’’jobben’’.
Hvilken oppgave er best?
Hannah syntes det å kutte og gjøre i
stand til kyllingbaguettene er best,
Melissa sier seg enig i den, men det
er bare på fredager, så det er deilig
med litt variasjon.
- Setter ungdommene pris på
kantina?
-Det gjør de, men vi kunne vel hatt
mer utvalg.
- Hvordan er samarbeidet?
- Samarbeidet er veldig bra, noen
ganger hender det at enkelte er
ukonsentrerte. Det har også vært
svindel i kassa, men de har blitt kasta
ut fra kantinegruppa si.
BILDE?
Fra venstre: Andreas, Benjamin, Hannah og Melissa
Vi tok oss en tur opp til Berit på
kontoret for å høre litt om hvem
som styrer med penger og innkjøp.
- Hvordan er utvalget? Kunne det vært
bedre?
-Vi må ta hensyn til de som står i kantina, sier
Berit.
Hun sier også at hvis kantina skal selge
masse så går det i surr for de som står i
kantina med priser, penger og sånn.
- Hvordan er prisene?
-Trine holder styr på prisene så vi ikke går i
underskudd, og hun har også ansvaret for
budsjettet, så når vi går i underskudd, så
setter hun prisene opp litt.
Caroline-Sofie & Camilla Mølsted
Tekst og bilder: Silje og Camilla
Berit, ikke bare en vanlig kontordame….
Dette intervjuet handler om Berit som er Killingruds kontordame,
som ikke bare er en vanlig kontordame!
Vi har stilt henne 9 spørsmål som du nå skal få greie på.
Det var en god morgenstemning, og vi var helt klare til å intervjue
skolens kontordame/superdame, Berit!
Vi kom opp til kontoret, og det var en ganske rolig dag, og Berit
hadde god tid til et intervju, og det var en god morgenstemning
oppe på kontoret.
Så vi bare hoppet i det…
-Hvordan er det og jobbe på
kontoret?
-Jeg synes det er allsidig, og det
er ikke bare kontorarbeid.
Jeg liker denne jobben godt, og
det har blitt enda lettere når
man kunne ta i bruk PCen .
-Ca hvor lenge jobber du på
kontoret hver dag?
-På mandager til torsdager
jobber jeg fra klokken 8:00 til
15:30.
-Liker du og være på kontoret, og
hvorfor?
-Jeg liker godt å jobbe på kontoret
fordi kontor jobben er så allsidig
samtidig som jeg får tid til mange
andre oppgaver.
-Bruker du ofte pc på
kontoret, hvor ofte?
-Jeg bruker pc hver dag, men det
varierer litt. Jeg bruker pc ca
halvparten av tiden som gjør
noen oppgaver mye enklere enn
før.
-Synes du det er best og jobbe på kontoret eller hjemme?
-Jeg jobber aldri hjemme, så alt arbeidet skjer for det meste på kontoret og på skolen.
-Hva kunne du gjort for at du skulle blitt
mer fornøyd med kontoret, hvis det er
noe?
-For og bli mer fornøyd med kontoret
måtte jeg vært litt flinkere med ryddingen
som jeg tar når det blir alt for rotete, men
jeg er ellers veldig fornøyd med kontoret.
-Har du det ryddig på kontoret,
eller er du ikke så nøye på det?
-Til vanlig har jeg det ganske ryddig,
men det er ikke alltid jeg har tid til
og rydde, men jeg tar det først til
slutt når det blir for rotete.
- Hva er det du jobber mest med?
-Jeg jobber mest med PC-en, men jeg deler også ut melk, har frokosten, og mange
andre oppgaver så det er ikke bare en vanlig kontorjobb. Det er også mye
papirarbeid, telefoner og annet kontorarbeid.
-Hvor lenge har du jobbet på
Killingrud?
-Jeg har jobbet på Killingrud siden 1. mai
1975, og jeg har også planer om å
fortsette, men jeg tar ett år av gangen.
Husk at hvis du trenger hjelp, er Berit der og hjelper
deg med nesten ALT!
Tekst og bilder av: Ole Lauritzen og Daniel Herness
Mat og helse
På Killingrud ungdomsskole er
mat og helse et viktig fag, men
uheldigvis er det bare i 9. man
får gleden av dette morsomme
og lærerike faget.
Mat og helse er et veldig morsomt og lærerikt fag som elevene og lærerne
på Killingrud ungdomsskole er veldig stolte av. Om du ikke skjønte det ut i
fra artikkelens overskrift og fagets navn, går mat og helse ut på å lære om
helsen vår og kunsten å lage mat. I denne artikkelen om mat og helse på
Killingrud ungdomsskole skal du få vite litt om hva vi gjør, hva vi lærer og
hva vikarlærer June synes om faget. Du skal også få høre litt om hva noen
elever fra 8. trinn gleder seg mest til å gjøre i mat og helse til neste år.
June, skolens bibliotekar, men også en reddende
engel…
I de siste ukene har mat og helse lærer Gro
vært sykemeldt. Gro er en super lærer, hun
kan svare på alle spørsmål innenfor mat og
helse og ingenting kan stoppe henne…
bortsett fra sykemeldingen. Hvem skulle
erstatte Gro, hun var jo uerstattelig? Ja, Gro
var uerstattelig, men June, skolens
bibliotekar var en reddende engel og
steppet inn. June kunne ikke erstatte Gro,
men hun gled rett inn som en perfekt vikar.
Vi gledet oss til å intervjue June, og det
første vi spurte henne om var om hvordan
hun syntes det var å jobbe som mat og helse
vikar. June trengte ikke tenke seg om så
veldig lengde før hun svarte at hun syntes
det var kjempe koselig, noe som ikke var så
veldig overraskende.
June fortalte oss om hvor flinke 9. trinn hadde vært til å bake skolebrød og om hvor
god innsats alle hadde. Plutselig satte June opp et litt lurt smil og begynte å flire, ”Jeg
tror nok de synes det er litt mye teori”, sa June og flirte litt til. Silje så ned i papirene
sine og spurte om hva hun likte best med å være vikar for mat og helse. June tenkte
seg om, det virket som om hun ikke helt klarte å bestemme seg for hva hun syntes var
best med vikarjobben sin. ”Det må være det å bake og lage mat med elevene, det er
så koselig”, June smilte, og det så ut som om hun sto å mimret litt om de fine
stundene hun hadde hatt med 9. trinn. June sluttet med mimringen sin og gjorde seg
klar til neste spørsmål. ”Er det mye fokus på at maten elevene lager i mat og helse
skal være sunn?”. June tvilte litt på svaret sitt før hun svarte nølende ”Nei, eller ja, det
meste vi lager er jo ganske sunt, men det er ikke sånn at det skal være slanke mat, vi
bare følger årsplanen vi.” Silje fortsatte med å stille spørsmål og det neste spørsmålet
på lista var egentlig et spørsmål som var ment til Gro. ”Hva legger du mest vekt på når
du setter karakterer - hva tror du Gro legger mest vekt på når hun setter karakterer?”
”Det jeg tror Gro legger mest på er det
skriftlige, det muntlige og at elevene er
selvstendige…” June nølte litt mens hun
svarte, men etter at hun var ferdig så hun
veldig fornøyd ut, og vi hoppet videre til
neste spørsmål uten engang å spørre henne
om svaret var avgitt. ”Hva er viktigst for
deg, teori eller matlagingen?”, spurte vi og
lurte spent på hva svaret kom til å bli. ”Hm,
jeg har vært vikar ganske kort så det har jeg
ikke funnet helt ut av enda, men det jeg
liker best er nok det at vi kan lage mat og
ha det koselig sammen.”. ”Lager du noen
gang maten du lager på skolen hjemme
også?” spurte vi. ” Ja, det gjør jeg faktisk.
Jeg har funnet mange fine oppskrifter og
jeg prøver også alle oppskriftene hjemme
før vi gjør det på skolen,” sa June og slikket
seg litt rundt
munnen som om hun tenkte på all den gode maten hun hadde laget. ”Er det mest teori
eller matlaging?” spurte vi. ”Vi legger mest vekt på maten, men det er veldig mye teori
også.” svarte June kjapt og enkelt. ”Har dere prosjekter i mat og helse?” ”Ja, vi har får-ikål prosjekt, vi har et prosjekt der vi lager pepperkakehus og kokkekamp. Kokkekamp
går ut på at et lag velger seg ut en 3 retters middag som de skal tilbrede på skolen. De
skal sette opp handleliste, de må gjøre alle forberedelser og lage all maten selv. Etter
kokkekampen vil det bli kåret ett vinnerlag, det blir lagt vekt på smak, utseende og
hvordan gruppen samarbeidet.” svarte June og pustet rolig ut etter det lage svaret hun
nettopp hadde gitt oss. ”Er det lekser i mat og helse?” spurte vi, selv om vi begge visste
svaret VELDIG godt. ”Ja, det er litt lekser i mat og helse, men om man jobber godt og
effektivt på skolen så skal dette kunne gå bra.” svarte June, byttet stilling og ordnet seg
litt på håret. ”Hvor mange er det som lager mat samtidig? Er det grupper eller
individuelt?” spurte vi og rettet all vår oppmerksomhet mot June. ”Det er inntil 16
elever, det er grupper på 4 til 6 stykker, men oftest går to og to sammen” sa June. ”Det
var alt vi hadde,” sa vi og reiste oss opp, ”tusen takk for intervjuet.” June smilte til oss
mens vi gikk forbi henne og ut av mat og helse rommet.
Kake, kake, kake!!
For å få høre litt om forventningene om mat og helse ville vi spørre ut noen elever i 8. Da vi
kom inn i basen til 8. trinn for å velge ut våre søte små fant vi kjapt fire kjekke karer som
gjerne ville bli intervjuet.
Det første spørsmålet vi ville spørre våre utvalgte om var hva deres forventninger til mat og
helse var. Guttene så på hverandre og visste ikke helt hvem som skulle svare, men etter
hvert tok de initiativet og svarte ”Vi tror det blir veldig gøy, det høres veldig morsomt ut.
Har også hørt at det er veldig bra, jeg gleder meg”. ”Tror dere det blir mye lekser da?”
spurte vi og så spørrende på guttene som ikke visste helt hva de skulle svare. ”Tror egentlig
ikke det blir så sykt mye, men litt kanskje? Er det mye?” Vi bare så på hverandre, vi hadde
ikke så veldig lyst til å svare på spørsmålet og derfor hoppet vi bare rett til det neste
spørsmålet. ”Hva ønsker dere å lage i mat og helse?” spurte vi og det tok ikke veldig lang
tid før ordet ”BOLLER!” spratt ut av munnen til guttene. De tok en pause i snakkingen og
tenkte i et par sekunder, plutselig stoppet tankene brått og den ene av guttene skrek ut ”Vi
vil bake kake også! Kake, kake, kake!”, de fire guttene begynte å le i kor og det så ut som
om de hadde det veldig bra der de satt. ”Tror dere at dere kommer til å få bra karakter i
mat og helse? Hva tror dere Gro kommer til å legge vekt på når hun setter karakteren på
dere?” spurte vi og gjorde oss klar til å skrive ned svaret. ”Nei, tror egentlig ikke det, men 2
– 3 kanskje… Håper jeg får så bra i hvert fall. Jeg tror egentlig det blir lagt mest vekt på
samarbeidet jeg.” sa han ene og de andre sa seg enige. ”Tror dere det er viktig med
hygiene på mat og helse kjøkkenet?” spurte vi og da smalt selvfølgelig svaret ”JA!” fra
guttene, ”Ellers blir vi jo syke!”. ”Hva kan dere om mat og helse fra før da?” spurte vi mens
vi fulgte nøye med på ei jente som var på vei ut fra jentedoen. ”Ja, vi kan mye om
matlaging for vi hadde mat og helse på barneskolen, men vi lærte ikke noe om helse da så
det kan vi ikke så mye om.” sa guttene enige. ”Når dere har mat og helse, hva tror dere at
dere får mest av, teori eller matlaging?” spurte vi. Guttene begynte å tenke, ”Halvt om
halvt kanskje? Litt teori først også matlaging på slutten.” svarte den ene av guttene og la
beina i kors. Vi så ned i papirene våre for å fyre løs på det siste spørsmålet, ”Tror dere det
blir prosjekter i mat og helse?”. ”Ja, tror det. Har hørt noe om får-i-kål prosjekt og
kokkekamp.” Vi skrev det ned. Smilte til guttene og reiste oss opp, ”Nå er vi ferdig, tusen
takk for at vi fikk intervjue dere!” sa vi og forlot de kjekke guttene som allerede var på vei
inn til basen sin.
Tekst og bilder: Silje og Eline
MOT
MOT er en ideell landsomfattende organisasjon som jobber for å skape et
tryggere oppvekstmiljø for ungdom.
I 1994, under OL på Lillehammer slo en tanke skøyteløperne Johann Olav Koss
og Atle Vårvik og i 1997 ble MOT stiftet.
Koss og Vårvik ønsket å gi folk
støttespillere i hverdagen. Deres mål
var å bevisstgjøre ungdom til å ta valg
som gjør at de mestrer livet og styrke
ungdommens mot til å ta vare på
andre og seg selv.
Selv var Vårvik også toller. Helt i
begynnelsen var det faktisk tollere
som dro rundt på ungdomskoler og
videregående, viste filmsnutt
og fortalte om MOTs visjon.
På bildet; MOT representanter ved Killingrud Ungdomsskole, Dag og Turid
Dag og Turid har jobbet som MOT representanter på
Killingrud ungdomsskole i nærmere 6 år og de har
tydeligvis ikke tenkt å gi seg ennå.
De sier selv det er ordentlig morsomt å jobbe
med mange fantastiske ungdommer, men de har
også fått erfare at ikke alle der hjemme har en like
enkel hverdag.
Petter Agersborg Knudsen
Klassen modige forbilde, 2005
MOT til å leve
MOT til å bry seg
MOT til å si nei
Ane og Aina
- Året som 7,8,9’ere
Vi ankom Killingrud med spente sinn, og etter litt om og men fikk vi endelig tid til å møte disse to
travle unge representantene.
Etter litt tomprat, latter og utspørring har vi fått vite at disse ungdommene virkelig liker å hjelpe
andre og skape et bedre miljø å være i. Gjennom sine erfaringer forteller de om at de først ble
sendt på et kort kurs på Blestølen for de deretter dro til barneskolen der de skulle forberede
overgangen fra 7. trinn til 8. trinn. Selv forteller de oss at de har hatt det supert og i senere tid har
fått mange flotte tilbakemeldinger.
Det var tydelig at det var et flott år og selv føler de at de har vokst mye og skulle ønske de
fremdeles kunne besøke og lære bort til de mindre på barneskolen. Kanskje nettopp disse
jentene vokser opp til å bli forbilder for hva MOT står for. Hvem vet?
Fra sommerferien igjen blir det dette årets 8’. trinn som blir de nye 7,8,9’erne som får dra og
undervise 7. trinn og fortelle dem om hva de kan vente seg neste år.
På bildet; 7,8,9’erne ved Killingrud ungdomsskole - Ane S. Knudsen og Aina O.Dale
Tekst og bilder: Kristine og Karianne
Er skoleballet egentlig en bra
start på det nye året?
Så var det ball på killingrud igjen. Alle opplevde ballet som
en dans på roser, men hva skjedde egentlig bak kulissene?
Vi har pratet med sjefene over alle sjefene og om alt de har
slitt med de siste ukene.
Våre forventninger er store, nå skulle vi intervjue selveste sjefen
for ballet, Gøril. Vi kommer inn i et varmt rom. Gjøril er stresset
og vi er spente. Det er bare å begynne med en gang fordi vi har
bare et kvarter på oss. Vi tar opp papiret og begynner å se på
det første spørsmålet. Maria spør først om hva beløpet for ballet
ligger på. Hun svarer at hun ikke har helt oversikten på det, men
at maten ligger på omtrent 1500 kroner. Så står elevrådet for
pynten, FAU for brusen, og foreldrene står for brusen som
skolen betaler mellomlegget til som ligger på 1200 kroner. ”Men
vi fikk jo inn 50 kroner fra hver elev som skulle komme på
ballet,” sier hun stolt. Selv om de ikke engang fikk dekket
beløpet for maten på den summen.
Neste spørsmål Maria stiller ble litt mer avslappet
mottatt, hun spør om hvor tidlig de begynner med
forberedelsene for Killingrud sitt høydepunkt på året.
Gjøril setter seg litt mer til rette og stramningene i
kroppen hennes forsvinner når hun svarer som om hun
tenkte tilbake to stressuker tidligere. ”Vi pleier å begynne
med forberedelsene i desember, men i år startet vi så sent
som to uker før ballet. Og det har ikke blitt så mye pause
etter ballet,” sier sjefen og ler litt for seg selv.
Til venstre: Øyvind Høgmoen, Daniel Herness, Adrian Aaslid,
Dan Robin Syvaldsen, vaktmester Gunnar Momcilovic og Håkon
Bergman Olsen.
Gjøril smiler mot oss og venter på neste spørsmål,
og Maria kjører på selv om Emma sitter og skriver
stikkord fra det forrige spørsmålet enda. Maria spør
om hun blir fornøyd med resultatet mens hun har et
smilende intenst blikkontakt med Gøril. Gjøril stirrer
med noen smilende øyer tilbake og svarer ”Ja, jeg
blir ofte det. Hvis elevene blir fornøyde og folk
oppfører seg så blir det ofte veldig bra.”
Maria leser det neste spørsmålet inni seg og smiler. Dette spørsmålet har hun ventet på
lenge, men et øyeblikk er det noe som hindrer henne i å stille spørsmålet. Sveinung
kommer nemlig inn for å forstyrre, men det bryr ikke Maria og Emma seg om. Emma stiller
spørsmålet ”Hvor mange timers planlegging og forberedelser tar det å planlegge ballet?”
Hun svarer kjapt og greit men med ett tungt blikk ”Det har jeg ikke full oversikt på, men jeg
sitter på fritiden og etter skolen osv. Så går jo hele dagen som det er ball til forberedelser.”
” vi startet med skoleballet fordi at vi
ville ha noe som elevene og
ungdommene i Solberg gledet seg over
som et høydepunkt i året. ”
”Hvem har ansvar for at alle skal lære
dansene?” spør Maria før noen får tenkt over
noe som helst. ”Det er musikklærerne og
gymlærerne sitt ansvar for å få lært elevene
til noen drevne dansere.”
Når dette spørsmålet stilles var det bare 5
minutter igjen og Maria måtte kjappe seg.
”Hvorfor har vi nyttårsball og ikke juleball?”
Gjøril venter lenge før hun svarer og vi blir
nesten redde for at vi ikke kom til å rekke alle
spørsmålene. Vi ventet håpefullt på svar også
kom det ” Det bare ble sånn” hun sa det
usikkert og fort.
Tiden begynte å renne og så stresset som
Gjøril var da hun kom, begynner vi å bli, men
vi skal holde maska. ” Hvem kjøper inn til
kiosken, og hvem har ansvar for den?” og
hun svarte ”Dag og Steinar stod for det i år,
mest fordi de var frivillige. Men ellers så er
det FAU som står for det. Det er June og jeg
som stod for det å kjøpe inn ting til kiosken i
år. Så er det foreldrene som står for kakene.”
Nå var det, det nest siste spørsmålet og vi kunne
puste lettet ut for dette rakk vi helt sikkert. Vi så
på Gjøril og hun så nysgjerrig ut, hun ville ha det
neste spørsmålet. ”Når startet skolen med
nyttårsball, og hvorfor?” spurte Maria.
”Jeg har hatt ansvar for det i 5 år nå. Men vi
startet fordi at vi ville ha noe som elevene og
ungdommene i Solberg gledet seg over som et
høydepunkt i året. Så har de mulighet til å omgås
og til å pynte seg fint.”
Dette er det siste spørsmålet på et vellykket
intervju, og vi er lettet for vi trodde dette skulle
bli vanskelig men det ble ikke så vanskelig som vi
hadde trodd, det ble faktisk ikke så verst. ”Hvem
er ansvarlig for at det blir nyttårsball hvert år?”
Jeg tror hun ser det på oss at vi er lettet, for vi
smiler og hun smiler tilbake.
”Det er jo meg som er det. Men egentlig så er det
FAU og foreldrekontaktene. jeg håper at FAU kan
ha ansvaret for ballet.” Da var det ferdig og alt
gikk bra, vi sier takk og ser nedover gangen der
Gjøril smetter forbi hjørne, hun er jo så travel.
” Nå var det Berit som skulle i
rampelyset ”
Nå var det Berit som skulle i rampelyset.
Vi kom opp, og der hadde selvfølgelig
noen tatt Berit fra oss og intervjuet
henne. Men det stoppet oss ikke, vi
hadde jo avtalt tid med henne nå. Men
Berit hadde sikkert glemt det, hun har jo
så mye å gjøre. Etter en stund på gangen
vinket hun oss endelig inn. Denne
gangen var det også Maria som skulle
stille spørsmålene, og Emma skulle
prøve å få ned noen stikkord på arket.
Maria begynte med det første
spørsmålet. ”Hva er din oppgave med
dette arrangementet?” Det var ett stort
spørsmål men hun svarte med en mild
latter og sa ”Jeg har egentlig ikke noe
med dette å gjøre, jeg skal bare få inn
penger fra elevene fikse matregningen
og gi foreldrekontaktene oppgaver som
å ordne med kaker til ballet osv.” Det var
ikke noe med ballet å gjøre tenkte
Emma som lo litt for seg selv mens hun
skrev de siste stikkordene.
Maria fyrte løs med neste spørsmål,
”Tjener dere penger på å holde ballet på
skolen?” Vi så leppene snurpet seg sakte
sammen mens hun svarte
”Nei, det dekker ikke maten. Før tok
skolen mer betalt fra elevene, og da
dekte det maten. Vi har ett fond som de
bruker så vi ikke må betale så mye hvert
år.”
Dette spørsmålet her var Emma spent på
svaret, hun hadde nemlig forestilt seg at
de ikke satset mye på ballet, men Berit
svarte overraskende om at det gjorde de
fordi de kjøpte mye pynt, god mat og
hyggelige omgivelser. Emma så på Berit
med ett overraskende blikk og smilte.
Nå var det bare to spørsmål igjen. ”Hvorfor
synes du det skal være skoleball her på
Killingrud?” Det virket som om Berit hadde
fundert på dette spørsmålet mange ganger
før og kunne derfor svaret meget godt.
”Elevene på Killingrud har anledning til å
pynte seg litt mer når det er ball, de kan
også lære seg selskaps manerer, og å
oppføre seg ved bordet. Det har noe med
oppdragelsen å gjøre, og de kan ha nytte av
det i fremtiden.” Hun fortalte også en lang
historie om da hun skulle på ball i voksen
alder, men den må vi spare til en annen
gang.
Det siste avgjørende spørsmålet, før bilde
skulle tas lød slik ”Syntes du ballet gjør noe
med folkene her på Killingrud?” Det svarte
hun kort og med en triumferende stemme
”Ja” vi ventet på en forklaring, men det kom
ikke. Så vi tror hun gleder seg veldig til neste
ball.
Ole Eivind var lett å finne, og ivrig
som han var satte vi oss inn på
Rødekors rommet. Rommet var
varmt og godt. Denne gangen var
det ikke vi som startet å spørre. Ole
Eivind startet med ”Ja, jenter hva
skal dere spørre meg om?” Vi torde
ikke annet enn å begynne med en
gang da han hadde sagt det. Og nå
var det Emma som spurte mens
Maria var klar med blyanten
”Hvordan vet du at musikken du
spiller er hipp for oss?” Han svarte
muntert nesten som om han var
stolt av det ”Har sjekket ut VG lister,
topp lister og ønske liser som er
rundt på skolen. Det er umulig å
oppfylle alles ønsker.”
”Hvordan forbereder du lys og musikk før skoleballet, tar
det lang tid?” Lød neste spørsmål. Ole Eivind svarte at
det tar litt tid fordi at han måtte bære frem alt som skal
stå på scenen, sette opp stativer, kabler som må plugges
inn osv. Han sa at skolen eier alt utstyret.
” Jeg elsker musikk ”
Mens Maria skrev stikkordene,
begynte Emma å hoste og det ble
ett stort rabalder, Ole Eivind lo, og
det ble en god stemning.
”Hvorfor vil du være DJ på
skoleballet?” spurte Emma og
ventet nysgjerrig på svar. ”Jeg er
glad i musikk og i å spille musikk.
Jeg synes at det er bra å ha en DJ
fra Killingrud. Det ble mye ting som
ble borte når det var leid inn folk.
Nå har jeg mer kontroll.”
Ole Eivind smilte å ventet på flere spørsmål men nå var vi ferdig å du så gløden i øynene hans
sakte gikk bort, men da vi sa vi skulle ta bilde av han, kom gløden i øynene tilbake igjen, og vi gikk
for å ta bildet.
Hva syntes dere om ballet?
- Morsomt.
Hva kunne vært bedre?
- Musikken.
Syntes dere maten var bedre dette året?
- Greit, kunne vært noe annet.
Hva syntes dere om alle dansene dere må kunne og
opplegget?
- Greit lærte det i fjor så.
Camilla og Karolina.
Fra venstre: Grethe Bøe Hauger og Stein Winter.
Fra veneste: Markus Larsen og Birgitte Fjelde Gunnarson.
Hva syntes dere om ballet?
- Bra, artig danset masse rundt, moro, minner for livet.
Hva kunne vært bedre?
- Pizza som mat, musikk anlegg, vare lenger.
Syntes dere maten var bedre dette året?
- Pasta var bedre, lasagne smakte ikke så godt.
Hva syntes dere om alle dansene dere må kunne og
opplegget?
- Morsomt, hvis jeg kunne danse, bedre tid å lære dem enn
dagen før.
Syntes dere det er dumt att man ikke kan velge partner
selv?
-Greit, siden det var tilfeldig. Valgt selv = stress og styr,
hvis noen vil ha den samme som deg.
Dan Robin og Niklas.
Tekst og bilder: Emma og Maria
Hva syntes dere om ballet?
- Bra
Hva kunne vært bedre?
- Vet ikke, ikke noe
Syntes du maten var bedre dette året?
- Ja
Hva syntes du om alle dansene dere må kunne og
opplegget?
- Ja, kunne dem bra.
Syntes du det er dumt at man ikke kan velge
partner selv?
- JA,!!!!
Daniel
Aktiv 365
Vi sto litt utenfor før de åpnet døra inn
til gymsalen. Allerede da var det en del
elever som ventet på å komme inn. Da
vi kom inn, ventet vi litt på en benk.
Egil skulle opp å hente en kaffekopp.
Da han kom inn i gymsalen, fulgte han oss
inn på styrkerommet.
Vi brukte litt tid på å gjøre oss klare med å
slå på datamaskinen. Så da løp Egil litt frem
og tilbake. Etter noen minutter så hadde vi
alt klart, han satte seg ned og så kom vi i
gang.
Vi startet med et standardspørsmål ”Hva er aktiv 365?” Han visste ikke helt hvordan han
skulle forklare det. Han kom frem til at det er et samarbeid mellom skolene og Buskerud
idretts krets. De kurser elever i å styre en gruppe i aktivitet. Det er disse aktiv-elevene,
som han kalte ressurselever. For de som er usikker på hva det er, så er det elever som er
med i friminuttene og ”jobber”.
”De får ansvar for turneringer og ulike
aktiviteter i gymsalen. På Hawaiidagen
som vi har rett før sommerferien, har
de ansvar for volleyballturneringen
også. For dere som kanskje har lyst til å
bli en aktiv elev, er det noen goder til
dere og. Du blir kurset til å bli en god
leder, og når du er ferdig med kursene,
får du en attest som sier at du har vært
med på kurset. I tillegg får du mange
nye venner fra andre skoler,” sier Egil.
”Det beste med aktiv 365 må være å se
gleden alle viser i gymsalen. Jeg vet om
flere som ikke er aktive på fritiden, men
er inne omtrent hver dag,” sier Egil
fornøyd. ”Det kan være opptil 60 elever
inne, nå for tiden er det mellom 30-20
elever. ”
”Er det ikke slitsomt å ha så mange
elever inne i gymsalen hver dag, savner
du ikke et rolig friminutt på kontoret? ”
Han ler litt av spørsmålet og svarer med
et smil ”Jo, noen ganger kunne det vært
deilig å sitte på kontoret. Men jeg har fri
på fredag, så da går det greit. Hvis jeg
hadde hatt fulltidsjobb hadde jeg nok ikke orket å være her hver dag, det er
ganske mye støy og mange elever å holde styr på. Men det er jo moro å være en
del av dette!”
Han fortsetter: ”Tilbudet kom fra Buskerud
idretts en flott dag, om at de hadde startet
med dette på flere skoler i fylket og at de
ville gjerne at Killingrud skole også skulle ha
et tilbud.” Helt til slutt sier Egil at vi skal
være glad for at dere har et tilbud som
dette, han hadde nemlig ikke det da jeg gikk
på skolen. Han hoppet tau og vanlige ting
som man kan gjøre i en skolegård.
Grunnen til at han har satset på dette og har
fortsatt, er fordi han syns det er moro. Han liker
som sagt å se på at elvene har det moro og har
glede av idretten. Han har alltid vært veldig
interessert i idrett, det er grunnen til at han var
villig til å starte med dette på skolen vår. Han
ville ikke at det bare skulle være teori, men at
man kunne være litt aktive i friminuttene. Det
han også sier, er at han tror det hadde vært
kjedeligere hvis det ikke hadde vært et slikt
tilbud. Det kunne også vært mer hærverk på
skolen.
Tekst og bilder: Marit og Nora
Med hjerterom for ungdommen
Vi har intervjuet Turid og spurt
henne litt om jobben hennes. Vårt
første spørsmål var:
-Hvorfor blei du sosiallærer?
- Fordi jeg alltid har vært interessert
i- og glad i mennesker.
Spørsmålet som fulgte var; ”Hva går
jobben din ut på?” Da fikk vi et lengre
svar som lød som følger:
- Å snakke med, og forhåpentligvis hjelpe
elever som har behov for det. Noen
trenger bare noen å snakke med.
Jeg har skillsmissegrupper sammen med
Jorun, har samtalegrupper, og er en
samtalepartner for lærere.
Jeg snakker med foreldre, og samarbeider
med PPT.
Jeg formidler hjelp fra andre instanser og
har frokost på Killingrud Ungdomsskole.
Så ville vi vite hvordan hun likte
jobben.
Hun svarte at hun synes det er en
spennende jobb som er veldig variert.
Det er ingen fasit, og hun får snakke
med masse flotte ungdommer
Hun synes det er fint å kunne være
med på å gjøre hverdagen bedre for
folk og at det er vanskelig når hun ikke
klarer å gi folk god hjelp.
Nå ville vi vite litt om hvordan
arbeidsdagene hennes er.
- De er varierte og stort sett travle.
Jeg veksler mellom samtaler med
elever og å hjelpe dem med fag.
Da vi spurte om hva hun hadde jobbet
med før, svarte hun at hun hadde vært
hjemme med unger i noen år og vært
lærer både på Killingrud og andre
skoler.
Videre spurte vi om hun hadde jobbet noen andre steder enn Killingrud.
Hun svarte at hun at hun har jobbet både på Solberg Barneskole, Andebu Ungdomsskole,
Hokksund Ungdomsskole og som MOT-informatør.
Med hjerterom for ungdommen
Da ville vi gjerne vite hva hun synes om
Killingrud Ungdomsskole i forhold til
andre steder.
Da var svaret: ”Jeg har gått på Killingrud
selv og jobba her i 15år. Jeg er
solbergelving og synes det er en fin
skole. Skolen er å være kry av.
Jeg følte som elev på Killingrud at
lærerne brydde seg, og jeg merker at de
gjør det enda. Så jeg synes Killingrud er
en veldig fin arbeidsplass”.
Siden Turid var lærer før, ville vi vite
hvordan hun liker det hun jobber med nå
Tekst og bilder: Håkon og Mikkel
i forhold til å være lærer.
Hun sa at hun liker begge deler, men at
hun savner å ha en klasse.
Hun mener at å være kontaktlærer er
viktig, men som sosiallærer får hun lov til
å bli kjent med hele skolen.
Til slutt ville vi vite hvordan man blir
sosiallærer.
- Jeg blei det ved å være lærer med
tileggsutdanning i sosialpedagogikk og
siste året tok jeg også tileggsutdanning i
noe som het ”Veiledning og Coaching”.
Du må like mennesker og ungdom.
To om Turid
Henrik Østby:
Hvordan synes du det er å kunne snakke med
Turid?
Jeg synes det er veldig ålreit.
Hvis du har noe på hjertet kan du alltid åpne
deg for Turid. Hun er en konfliktløser.
Hva har du brukt Turid til?
Hun hjalp meg med geometri. Læreren klarte
ikke å forklare det så bra. Turid er flink til å
lære bort matte.
Hvorfor tror du at det er kjekt med en
sosiallærer på skolen?
Hvis det er noen som har behov for å dele noe
med noen, men ikke har noen å snakke med,
Kan du ta en prat med a’ Turid.
Kim Jørgen Engedahl Moen:
Hvordan synes du det er å kunne snakke med
Turid?
Å snakke med Turid er kjempekoselig. Hun har
alltid noe godt å si om alle.
Hva har du brukt Turid til?
Hun hjalp meg med å løse en konflikt. Jeg
hadde vært i slåsskamp og vi fikk løst det uten
å nevne noe for foreldrene.
Hvorfor tror du at det er kjekt med en
sosiallærer på skolen?
Sånn at hun kan løse problemene til ungdom.
Tekst og bilder: Håkon og Mikkel
Elevrådet på Killingrud
- Er de egentlig til noen hjelp?
Er det egentlig noen vits med elevrådet? Vi tok kontakt med
en elev i elevrådet for å finne det ut.
Vi møter Malin på datarommet og stiller
det første spørsmålet med en gang. Hva
gjør elevrådet?
-Elevrådet har møter der de diskuterer
hvordan de kan gjøre skolen bedre og hva
elevene på skolen ønsker skal bli bedre,
svarer Malin og tar en slurk vann.
Malin Holm Hansen
Vi fortsetter intervjuet med å spørre
hvorfor hun er med i elevrådet. Hun
svarer at hun er med fordi hun liker å ta
ansvar, spesielt når det gjelder å forbedre
skolen. Dette er viktig for henne, forklarer
hun.
Det er ca 20 stykker med i elevrådet,
medregnet vara, forteller hun da vi spør
hvor mange som er med.
Clement Rugamba på datarommet
Malin sier at det hun synes er det beste med elevrådet er at medlemmene i
elevrådet har muligheten til å forbedre det som ikke er så bra på skolen. Malin sier
også at det ikke er noe spesielt negativt, men det er litt dumt at hun kan miste
viktige skoletimer.
Vi spør henne hvor mange møter
elevrådet har i året og hun forteller at
det ikke er et spesielt antall,
medlemmene blir bare innkalt til møte
når lederen føler det trengs.
- Elevrådsstyret blir valgt i klassen, eller at
Gjøril, elevrådslederen, tar kontakt med
en person hun mener kan bidra i
elevrådet, sier Malin.
Hun fortsetter med å fortelle at om man
vil bli valgt i klassen, er man nødt til å
stille til valg. Da er det den med flest
stemmer som blir klassens
elevrådsrepresentant og den med nest
flest blir vara, altså den som må gå på
møter hvis elevrådsrepresentanten er
borte fra skolen.
Malin Holm Hansen
Vårt siste spørsmål til Malin, er hva
hun synes er det viktigste med
elevrådet.
-Jeg synes ballet er det viktigste fordi
det er en kveld alle på skolen ser fram
til, alle gleder seg til ballet. Det trenger
mye planlegging og det er viktig at alt
blir bra.
Killingrud skole
Men jeg syns også at gymutstyret er viktig, alle elevene på skolen liker å ha gym og
derfor synes jeg det er viktig at vi har best mulig utstyr, sier Malin entusiastisk og
drikker litt mer vann.
Vi takker Malin pent for intervjuet og tar farvel.
Tekst og bilder: Clement og Thomas A
Må leses
Vet du hvem som kjenner alle elevene på Killingrud? Nei, det vet
du vel ikke, men det vet vi!Les videre så får du vite det.
Vi har intervjuet Kari Hammer og spurt henne
om forskjellige spørsmål, fordi vi ville vite mer
om Kunst og Håndverk. Det første spørsmålet vi
spurte om var: ’’Hva fikk deg til å bli Kunst &
Håndverklærer’’? Det vi fikk vite var at når hun
var liten så likte Kari å pusle med ting, og jobbe
med folk, det er det jeg trives veldig med.
Vi spurte Kari om hva gjennomsnittslønna til en
Kari Hammer
Kunst & Håndverk lærer er: Gjennomsnittslønna
til en vanlig KH lærer er ca 340 000 kroner.
Poenget med å være Kunst & Håndverk lærer er å prøve og gi elever ett innblikk i
KH og prøve å få dem til å finne noe dem liker å gjøre.
Kari liker veldig godt området hun har fått, fordi
det er så åpent og lyst. Hun kan åpne veggene og
stenge dem, for å få det koselig. Hun kan dele inn i
vanlig undervisning og der elevene kan jobbe med
materialer og sånne ting. Hun kunne tenkt seg å
ha ett eget keramikkrom selv om hun har fått
ganske god plass. Hun er også glad at timene er
delt i etter lunsj og før lunsj. Sånn at elevene kan
jobbe i ett rolig område.
2 om Kari
Vi har intervjuet Marcus Larsen på 9 trinn og han syntes det er veldig gøy og ikke så
mye skriving.
Vi har også intervjuet Sandra.
Hun syns ikke så mye om KH fordi det er for mye fikling. Sandra kunne ikke tenke
seg å bli KH lærer selv, det er fordi hun syns det er kjedelig og for mye håndarbeid.
Strikking syns Sandra er best. Sandra syns Kari er en bra lærer, men prater litt for
mye.
Tekst og bilder: Eirik, Sondre og Henrik G
Utdanningsvalg
Etter at Sveinung Røyland tok utdanningen sin i Telemark, endte han
opp med å jobbe på Killingrud Ungdomsskole.
Han har lyst til å bli pilot etter alle de mulighetene han har sett som lærer i
utdanningsvalg.
Sveinung møtte en veileder på Mjøndalen skole, han ble veldig inspirert. Det var det som gjorde at han
startet med dette.
Utdanningsvalg dreier seg om å få elevene til å finne valgene sine.
- 40% av utdanningsvalg dreier seg om egne valg og videregående opplæring og arbeidsliv.
- 60% av utdanningsvalg dreier seg utprøving av faget.
Sveinung fortalte hva han drev med i jobben sin.
Han fortalte at det er mange forskjellige ting å
jobbe med. Planlegging, tilrettelegging,
bedriftsbesøk, utplasseringer, praksis dager, min
utviklingsplan, informasjon om videregående
skoler og flere kurs og møter.
Med en årslønn på 410 000 kroner i året, trives
han godt i hverdagslivet. Det han syntes er
negativt med denne jobben er at det er mye å
holde styr på og litt for mange papirer.
Sveinung på kontoret
Utdanningsvalg er et nytt fag i skolen, meningen
er å lære om seg selv, finne mulighetene i
yrkeslivet. Sveinung forklarte hva utdanningsvalg
er, kort sagt.
Tekst og bilder: Henrik Å og Marcus
Hvem er Jon?
Hvis du hører en lærer som roper: Har du husket gymtøy nå da? Ja,
da har du sikkert hørt Jon. Han er gymlærer eller kroppsøvingslærer,
om du vil, på Killingrud Ungdomsskole.
Vi har intervjuet Jon, en av mange gymlærere på
Killingrud Ungdomsskole.
Vi spurte han om hva som er det beste med å
være gymlærer. Da svarte ham med et smil: ”Det
beste med å være gymlærer, er å leike med
barna så lenge jeg er skadefri.
Vi lurte også på om det var mye fysisk trening
for han på fritiden. Da tenkte han seg litt om og
sa: ”Hvis jeg er skadefri, så er det vel seks dager
i uka.”
”Hva slags trenig holder du på med da?” spurte
vi han. Han svarte at det var mest styrke og
kondsjon.
Da måtte vi bare spørre om hvor lenge han
hadde holdt på med denne type trening. Jon satt
litt og tenkte og sa følgende: ”Kondisjon har jeg
holdt på med i ca 2 år og styrke i ca 7 år, og så
har jeg holdt på med volleyball i mange år.
Og siden han nå en gang er gymlæreren vår, var
vi nysgjerrig på hva slags karakter han hadde fått
på ungdomsskolen. Jon sa at han fikk 5 i
standpunkt karakter. Det syn svi er ganske, eller
kanskje veldig bra.
Tekst og bilder: Mathias og Christoffer
Driftsansvarlig- Gunnar Momciloviz
Gunnar har ansvaret for Killingrud
ungdomsskole, Solberg barneskole og
Tannlege senteret.
Vi tok en liten tur innom Gunnar, for å stille
noen spørsmål. Kontoret hans ser du når du
kommer inn på skolen.
Noen ganger er døra låst, men andre dager
er den åpen, og da vi skulle stille han disse
spørsmålene var heldigvis døra åpen.
Vi lurte på hvorfor Gunnar valgte dette
yrket. Han svarte at han hadde mekanisk
bakgrunn. Gunnar har jobbet med dette i
ca. 3-4 år.
Vi måtte bare spørre om det var noe koselig å
jobbe sammen dagens håpløse ungdom.
Da svarte han at han synes ikke at dagens
ungdom er håpløse.
Hva ungdommen synes om Gunnar?
Mergim:
- Gunnar er en hyggelig mann, som alltid har tid
tel å slå an en prat.
Nathalie:
- Han er alltid til å stole på.
Marit:
- Gunnar er veldig sosial, alt er bra med Gunnar .
Christoffer:
- Har snakker rett fra levra.
Mathias:
- Han er veldig snill.
Dette er bare noen av mange kommentarer vi har
spurt ungdom rundt på skolen.
Tekst og bilder: Dan Robin og Niklas