Kunsten å lage Fotobok Mandag for en uke siden, den 24. februar, inviterte Kulturgruppa og underavdeling Fotogruppa til kveld med presentasjon av Hvordan å lage fotobok. Foredragsholder var meget hyggelige Carina fra Kunnskapsbyens barnehager. Oppmøtet var over all forventning, rundt 30 personer og fordelt relativt likt mellom NILU og IFE. Det var lett servering med frukt og kaffe fra Kantina. Å presentere sine beste bilder i bokform er alle fotoentusiasters drøm. Det trenger ikke bli med drømmen. Den digitale fotorevolusjonen har brakt oss fotoboken som et alternativ både til de eksklusive kaffebordbøkene og de tradisjonelle fotoalbumene. Det er en besnærende følelse å pakke ut en fotobok som du selv har lagd. De beste fotobokløsningene inspirerer både til å prøve med kreativ layout og jobbe med fengende tekstformuleringer. Carina presenterte et gratisprogram fra Japanfoto – et av mange på markedet. Programmet lastes ned fra Internett, installeres og man jobber lokalt på egen PC, og er den bærbar kan man også jobbe på hytta. De som har jobbet med PowerPoint kommer raskt i gang med Japanfotos fotobokprogram. Det er lagt opp ved at man har en hvitt ark som skal fylles med bilder og tekst, men det er en rekke maler som hjelper til med å få det hele til å se profesjonelt ut. Programmet advarer også mot bilder som ikke har høy nok kvalitet. Som i livet ellers får man best resultat hvis man har forberedt seg, klargjort bildene på forhånd, og har en ide om hva boken kan bestå av. Straks man har laget sine X antall sider kan filen bli overført over internett til Japanfoto og noen dager senere kommer en bok tilbake i posten. Ulempen er at man binder seg til Japanfoto i den grad det er en ulempe. En annen ting er at en bok på rundt tyve sider koster rundt 400 kr., men prisen per bok blir ikke mindre jo flere bøker man bestiller. Etter pausen tok Arnhild over og presenterte et annet program, Eurofoto, som også finnes på Internett. Det eneste som kreves her er en nettleser som har et datatillegg kalt Flash installert, noe de fleste har. Bortsett fra den PCen som Arnhild koblet seg på. Det ble mye munterhet da hun forsøkte å koble seg på gjentatte ganger inntil vi fikk tak i ny PC. Dette programmet, et av flere på markedet, har maler som får boken til å ligne på en ”scrapbook” (det finnes tydeligvis ikke et norsk ord her). Scrapbooking er en hobby som går ut på å lage fotoalbum eller utklippsbøker hvor man pynter og designer hver enkelt side selv. Ved hjelp av kartong, mønsterpapir, bokstaver og pynt av ulike slag bygger man opp en side. Poenget her er at programmet bidrar til alle enkeltelementene av ulike slag. Inntrykket er et fargerikt og spennende, men det motsatte av den orden og systematikk som Carinas program tilbød. Priser og det øvrige opplegget er likt, bortsett fra at her blir bildene overført til programmets nettserver, og da har man fordelen av at man har ekstra backup av dem, og man kan dele tilgangen til disse med andre. Alt i alt en vellykket kveld med hyggelige mennesker. Det var bare kaffen fra kantina som kunne ha vært bedre. Det er en presentasjon og en sammenligning av ulike fotobok‐programmer her: http://www.idg.no/article112674.ece?service=print