1. No category

Oslo
OsloSjøskole
Sjøskole
Kurshefte sjøvettopplæring
Navn: ______________________________________
Hvorfor lære sjøvett?
Side 1
Når du har gjennomført sjøvettskurset på Oslo Sjøskole, har du fått respekt for det å være på sjøen, slik at du kan
ta vare på deg selv og andre. Vi gjør deg ikke til en ”ekte sjømann”, men gir deg en grunnopplæring som du kan
bygge videre på til et båtførerbevis.
På Oslo Sjøskole lærer du grunnleggende kunnskaper og praktiske ferdigheter.
Hva sier statistikken ?
Hvert år omkommer ca. 35 mennesker når de er ute i småbåt på
fritiden. Årsakene er mange: Stor fart, fall ut av båten og at båten
treffer land eller andre båter. Redningsselskapet hjelper over 5000
båtførere i året. Ingen vet hvor mange som hadde kommet i
alvorlige problemer uten innsatsen til Redningsselskapet og andre
båtførere.
Heftet inneholder viktig informasjon til deg som båtfører :
Her ser du redningsskøyta “Uni Oslofjord”
på vei ut for å assistere en båt. SAR. står for
“search and rescue”
•
Hvordan du skal styre båten.
•
Hvordan du skal navigere så du ikke går på grunn.
•
Hva slags sikkerhetsutstyr du bør ha med deg for å klare deg best mulig i en vanskelig situasjon.
Bruk heftet aktivt :
•
Les teksten.
•
Svar på kontrollspørsmålene.
•
Løs oppgavene som står med rød tekst.
•
Løs oppgavene under “Test deg selv”.
•
Kontroller svarene i fasiten bak i heftet.
•
Bruk ordlista bakerst hvis du ikke skjønner noen ord og uttrykk .
Når du har kunnskap og ferdigheter, er det hyggelig å være på sjøen.
Ord
Ordog
oguttrykk
uttrykktil
tilsjøs
sjøs
Side 2
Mål:
Etter å ha lest denne delen om ord og uttrykk til sjøs
skal du:
• Kunne nevne fem vanlige uttrykk vi bruker til sjøs.
• Forklare hvorfor vi bruker disse uttrykkene.
Se på bildet til høyre og lær deg disse fem uttrykkene.
Du kan også bruke klokka for å bestemme retningen
til andre ting rundt båten.
•
Topplanterne
•
Radarantenne
•
Rekke
•
Redningsflåte
•
Daviter
•
Livbøye
•
Skrog
•
Koøye
•
Sidelanterne
Ved siden av bildet ser du noen andre ord vi bruker på en båt. De kan være nyttige å kunne. Hvis alle om bord
bruker de riktige ordene og uttrykkene, vil vi forstå hverandre lettere.
Sett streker fra ordene til de rette gjenstandene på båten (fasit side 27 )
KONTROLLSPØRSMÅL (fasit side 26)
1. Du står akterut i båten og ser forover. Hva heter venstre side?
A) Styrbord B) Kurs
C) Babord
2. Hva heter et lite vindu på en båt?
A) Pullert
B) Koøye
C) Baug
3. Når du sitter og ror i en båt, hvilken vei ser du da?
A) Forover
B) Akterover
C) I kursretningen
4. Rett eller galt: På bilde av båten ovenfor ser du babord side.
A) Galt
B) Riktig
Side 3
Sjøveisreglene
Styringsregler
Styringsregler
Mål:
Når du har lest om sjøveisreglene skal du kunne:
• Gjøre rede for hvor sjøveisreglene gjelder.
• Forklare hvorfor vi har sjøveisregler.
• Forklare hvordan man foretar en vikemanøver.
• Gjøre rede for seks styringsregler.
• Gjøre rede for bruk av lanterner.
Du skal holde av veien for nyttetrafikken.
Avpass farten etter forholdene. Kjører du en båt som
lager store bølger, må du kjøre sakte i trange farvann.
Sjøveisreglene er trafikkreglene til sjøs. De er blitt vedtatt av FN`s sjøfartsorganisasjon (IMO). Dermed er de internasjonale og båtførere over hele verden må rette seg etter dem. Sjøveisreglene gjelder for alle båter, store som
små, enten de befinner seg på innsjøer, på elver eller på havet.
Noen av reglene forteller deg:
• Hvordan du skal kjøre båt, eller manøvrere for å unngå å kollidere med andre båter.
• Hva slags lys eller lanterner du skal ha tent på båten når det er mørkt eller dårlig sikt.
Det er viktig at andre båter kan se deg :
Rundtlysende lanterne
Alle reglene har samme formål:
• Å hindre sammenstøt.
• Gjøre det tryggere å ferdes på sjøen.
Husk at sjøveisreglene legger et ansvar på alle som har noe med båten å gjøre. Dette gjelder båteier, båtfører
og mannskap.
Det er mange sjøveisregler. Vi har tatt med de viktigste reglene som gjelder for den båttypen du har lov til å
føre.
Sjøveisreglene
Vikeplikt
Side 4
Du kan unngå kollisjon med andre båter på tre måter:
• Forandre kursen.
• Forandre farten.
• Forandre både kursen og farten.
Dette kaller vi en vikemanøver. Den vanligste vikemanøveren er å forandre kursen.
Det er viktig at du gjør en vikemanøver tydelig og i god tid, slik at den andre båten oppfatter tidlig hva du har
til hensikt å gjøre.
Regel nr. 1
Regel nr. 1
Når to motorbåter har kurs rett mot hverandre, skal begge vike til styrbord.
Når
to Tegn inn vikemanøveren. (fasit side 26)
Regel nr. 2
Regel nr. 2
Når to motorbåter har kryssende kurser, skal den båten vike som har den andre på sin styrbord
mo- side. Det blir akkurat som i veitrafikken, hvor det er vikeplikt fra høyre.
båter
krys- Når du skal vike, skal du alltid gå aktenfor (bak) den andre båten.
kurser, Den som ikke har vikeplikt, skal beholde sin kurs og fart.
den
vike Tegn inn vikemanøveren. (fasit side 26)
har
andre på sin styrbord side. Det blir akkurat som i veitrafikken, hvor det er vikeplikt fra høyre.
•
Når du skal vike, skal du alltid gå aktenfor (bak) den andre båten.
Når to
torhar
sende
skal
båten
som
den
Side 5
Sjøveisreglene
Vikeplikt
Vikeplikt
Regel nr. 3
Regel nr. 3
En motorbåt skal vike for seilbåter og robåter. Seilbåter er alle båter som seiler, også seiljoller
og seilbrett. En seilbåt som bruker motor er en motorbåt.
Tegn inn vikemanøveren. (fasit side 26)
En motorbåt skal vike for seilbåter og robåter. Seilbåter er alle båter som seiler - også seiljoller
og seilbrett. En seilbåt som bruker motor er en motorbåt.
Tegn inn vikemanøveren. (fasit side 26)
Regel nr. 4
Regel nr. 4
En båt som tar igjen en annen båt, skal alltid vike. Du kan velge side avhengig av forholdene.
Tegn inn vikemanøveren. (fasit side 26)
En båt som tar igjen en annen båt, skal alltid vike. Du kan velge side avhengig av forholdene.
Tegn inn vikemanøveren. (fasit side 26)
Sjøveisreglene
Sjøveisreglene Nyttefartøy
Vikeplikt
/ fritidsbåt
Side 6
Regel nr. 5
Fritidsbåter, enten de går for motor eller seil, skal holde av veien for nyttefartøy.
Nyttefartøy er f.eks. ferger, fiskebåter, lastebåter, slepebåter og militære båter.
Frit-
Tegn inn vikemanøveren. (fasit side 26)
idsbåter, enten de går for motor eller seil, skal holde av veien for nyttefartøy.
Regel nr. 6
Kjører du båt i et trangt farvann, f.eks. et smalt sund, skal du kjøre på styrbord side. Det blir som høyrekjøring
på veien. Du må huske å avpasse farten. Farvann hvor det er mye båttrafikk, kaller vi for leia. Vi sier at du skal
holde til styrbord i leia.
Kjører du båt i et trangt farvann, f.eks. et smalt sund, skal du kjøre på styrbord side. Det blir som høyrekjøring
Side 7
Sjøveisreglene
Lanterneregler
Lanterneregler
Det er viktig å bli sett!
Lanterner skal være tent fra solnedgang til soloppgang og ved dårlig sikt, f. eks. ved tåke eller tett regn.
Lanterner bruker du på båten for å bli sett av andre båter. Dessuten forteller lanternene hva slags båt det er.
Den vanligste lanterneføringen for en motorbåt er å føre fire lanterner. Topplanternen viser hvitt lys og lyser
forover. Akterlanternen viser også hvitt lys og lyser akterover. På styrbord side er det en grønn lanterne og på
babord side en rød lanterne.
Seilbåter som seiler skal bare vise styrbord og
babord lanterne (grønn/rød) og akterlanterne
(hvit). Her ser du styrbord side av en seilbåt.
Seilbåter som seiler skal bare vise styrbord, og
For seiljoller og robåter mindre enn 7m er det
tilstrekkelig med en lommelykt som lanterne.
Motorbåter mindre enn 7 m og med hastighet
under 7 knop skal vise rundtlysende (360º) hvit
lanterne.
For seiljoller og robåter mindre enn 7m er det
Sjøveisreglene
Sjøveisreglene
Motorbåt under 50 m skal vise en topplanterne,
styrbord og babordlanterne og akterlanterne.
Et
Se og bli sett
Lanterneregler
Side 8
Motorbåt over 50 m skal vise 2 topplanterner over
hverandre, styrbordlanterne, babordlanterne og
akterlanterne.
Ett hvitt lys kan være alle typer båter.
KONTROLLSPØRSMÅL (fasit side 26 )
1) Hvilke fartøy gjelder sjøveisreglene for?
A) Motorbåter
B) Bare seilbåter
2) En båt kommer rett mot deg. Hvordan skal du vike?
A) Til styrbord
B) Slakke farten
3) Er danskebåten et nyttefartøy?
A) Ja
B) Nei
4) Når skal lanternene være tent?
A) Hele døgnet
B) Bare når det er mørkt
5) Hvilken farge er det på styrbord lanterne?
A) Rød B) Grønn
6) Hvordan skal du kjøre i et trangt sund/trang lei?
A) Midt i leia
B) Til babord i leia
C) Alle fartøy
C) Til babord
C) Når solen har gått ned og ved dårlig sikt
C) Hvit
C) Avpasse farten og holde til styrbord i leia
DistanseDistanse
og fart
og fart
Side 9
Side 16 Mål:
Mål:
Når du har lest om distanse og fart, skal du:
Når
du har gjøre
lest om
distanse
skalsom
du: lengdemål på sjøen.
• Kunne
rede
for hvaog
vi fart,
bruker
•• Kunne
rede
hvatil
vikm/t.
bruker som lengdemål på sjøen.
Kunnegjøre
regne
omfor
knop
•• Kunne
regne
om knop til km/t.
Kjenne
til fartsgrenser.
• Kjenne til fartsgrenser.
På
På sjøen
sjøen brukes
brukes ikke
ikke kilometer,
kilometer, men
men nautiske
nautiske mil
mil som
som distansemål.
distansemål.
1
nautisk
mil
=
1852
meter.
1 nautisk mil = 1852 meter.
Farten
Farten på
på sjøen
sjøen angir
angir vi
vi ii knop,
knop, som
som er
er nautisk
nautisk mil/time.
mil/time.
1
1 knop
knop =
=1
1 nautisk
nautisk mil/time
mil/time =
= 1852m/t
1852m/t =
= 1,852km/t.
1,852km/t.
Planende
Ikke i plan = max. 5 knop
Planende = over 10 knop
Ikke i plan = max. 5 knop
Langs kysten er det fartsgrenser i disse områdene:
Langs kysten er det fartsgrenser i disse områdene:
• Havneområder.
• Havneområder.
• Trange trafikkerte farvann.
• Trange trafikkerte farvann.
• Minimum 50 m fra badeplasser.
• Minimum 50 m fra badeplasser.
Fartsgrensen på disse stedene er som regel 5 knop og er tydelig merket
Fartsgrensen på disse stedene er som regel 5 knop og er tydelig merket
med skilt.
med skilt.
KONTROLLSPØRSMÅL (fasit side 26)
26):
1. Hvor lang er en nautisk mil?
A) 1528 m
B) 1852 m
C) 1258 m
2. Hva tilsvarer 10 knop i km/t?
A) ca. 50 km/t
B) ca. 10 km/t
C) ca. 20 km/t
3. Hvor langt kommer du, hvis du kjører 5 knop i 1 time?
A) 0,5 nautisk mil
B) 5 nautiske mil
4. Hvor er det fartsgrenser til sjøs?
A) mellom alle øyer
øyer.
B) i havner og ved badeplasser .
C) der det går ferger
ferger.
C) 50 nautiske mil
Fartsgrenseskilt
Side
Navigasjon
9 Navigasjon
Kurser og himmelretninger
Kurser og himmelretninger
Side 10
Mål:
Når du har lest om kurser og himmelretninger skal du:
Mål:
• Kjenne de fire hovedretningene i kompasset.
Når du har lest om kurser og himmelretninger skal du:
• Forklare hvor mange grader kompassnåla står på ved de fire hovedretningene i kompasset.
• Kjenne de fire hovedretningene i kompasset.
• Forklare hvor mange grader kompassnåla står på ved de fire hovedretningene i kompasset.
Navigasjon er på sjøen det samme som orientering på land. Du må derfor vite litt om hvordan et kart og
Navigasjon er på sjøen det samme som orientering på land. Du må derfor vite litt om hvordan et kart og
et kompass brukes.
et kompass brukes.
Gradskiven
Gradskiven på
på kompasset
kompasset er
er delt
delt inn
inn ii 360º.
360º. Kompasspila
Kompasspila peker
peker alltid
alltid mot
mot nord.
nord. Når
Når du
du kjører
kjører rett
rett mot
mot
nord
viser
kompasset
000º.
Kjører
du
mot
øst
viser
kompasset
090º,
mot
sør
180º
og
mot
vest
270º.
nord viser kompasset 000º. Kjører du mot øst viser kompasset 090º, mot sør 180º og mot vest 270º.
Retningen
da sør-vest,
nord-øst
Retningen mellom
mellom øst
øst og
og sør
sør kaller
kaller vi
vi sør-øst
sør-øst (SØ).
(SØ). De
De andre
andre “mellomretningene”
“mellomretningene” blir
er sør-vest,
nord-øst,
og
nord-vest.
nord-vest.
Kompasset er det viktigste
navigasjonsinstrumentet
vi har om bord i
Kompasset
er det viktigste navigasjonsinstrumentet vi har om bord i båter.
I sjøkartene finner du en slik kompassrose.
I sjøkartene
finner
en slik
Den
Den brukes
til ådu
finne
denkompassrose.
kursen du skal
brukes
til
å
finne
den
kursen
du
skal
styre.
styre.
KONTROLLSPØRSMÅL (fasit side 26 )):
1) Hvor mange grader er et båtkompass delt inn i?
A) 260º
B) 400º
C) 360º
2) Når kompassnåla står i 045º, i hvilken himmelretning kjører du da?
A) Nord-vest
B) Nord-øst
C) Syd-vest
3) Hvor mange grader viser kompasset når du kjører mot vest?
A) 90º
B) 270º
C) 180º
Navigasjon
Side 11 Navigasjon
Sjøkart - kartsymboler - sjømerkerSjøkart
Side 10
Mål:
Mål:du har lest om sjøkart skal du:
Når
NårKunne
du harforklare
lest omhvorfor
sjøkartdu
skal
du:bruke sjøkart.
•
bør
Kunne forklare
hvorfor
du bør
bruke sjøkart.
• Kjenne
de elleve
vanligste
kartsymbolene
og vite hva de betyr.
• Kjenne de seks vanligste kartsymbolene og vite hva de betyr.
Sjøkartsymboler:
Sjøkartsymboler
Systemet
Systemet for
for sjømerker
sjømerker og
og symboler
symboler ii kartet
kartet er
er internasjonale.
internasjonale. Uansett
Uansett hvor
hvor du
du er
er ii verden
verden vil
vil du
du kunne
kunne
bruke
et
sjøkart.
bruke et sjøkart.
Sjøkart:
Sjøkart:
Et sjøkart forteller deg om hvor det er
trygt å kjøre. Gul farge betyr land, blå
farge betyr grunt vann og hvitt betyr
Et sjøkart
dypt
vann. forteller deg om hvor det
er trygt å kjøre. Gul farge betyr land,
Sjøkartet
også
en mengde
blå fargehar
betyr
grunt
vann, ogkarthvitt
symbol
som vann.
skal hjelpe deg med
betyr dypt
navigeringen. Her skal du lære de
vanligste.
Tallene i kartet forteller hvor dypt
vann det er. Tallene er i meter.
Et skvalpeskjær er en grunne som
Skvalpeskjær:
ligger rett under vannflaten og som
ikke er
synes.
Etvanligvis
skvalpeskjær
en grunne som
ligger
rett
under
vannflaten
og som
Som småbåtfører må du legge
vanligvis
synes.
spesielt ikke
merke
til dette symbolet i
sjøkartet
som betyr
Som
småbåtfører
må skvalpeskjær.
du legge
spesielt merke til dette symbolet i
sjøkartet som betyr skvalpeskjær.
Kartsymbol
Navigasjon
Side 11 NavigasjonKartsymboler
Kartsymboler
Side 12
Båe / Grunne :
Det høyeste punktet på
en grunne er markert
med et plusstegn. Tallet
ved siden markerer dybden ved tegnet.
Kartsymbol
+ 3,9
+ 2,1
Kan du finne kartsymbolet for båe / grunne i kartutsnittet?
Jernstang:
Jernstang står på et
Jernstang:
skvalpeskjær eller grundt
område. Utseendet
Utseendet
varierer, men
varierer,
men
jernstanjernstangen har
som oftgen
som oftest
en
est
enhar
“veiviser”
øverst
“veiviser”
som
som
peker øverst
mot den
peker
mot
den
siden
siden der det er trygt åder
det er trygt å passere.
passere.
Kartsymbol
Kan du finne kartsymbolet for jernstang i kartutsnittet? (fasit side 26)
Grønne
Grønne
ogog
røde
røde
staker.
staker:
Grønne
er spisse på
toppen,
Grønnerøde
staker
er flate.
er spisse
Grønne
på toppen,
og røde
røde
staker
er
brukes
flate. for
Grønne
å merke
og røde
sidene
stakeri leia.
brukes for å
merke sidene i leia.
Kan du finne kartsymbolet for rød og grønn
Kan
du finne
kartsymbolet
forside
rød26)
og grønn stake i kartutsnittet?
stake
i kartutsnittet?
(fasit
Kartsymbol
Grønn
Rød
Side 13
Navigasjon
Sjøkart
Midtgrunnemerket:
Midtgrunnemerket står
midt oppå en grunne.
Det er trygt å passere i
go avstand på alle sider
av merket.
BRB
Kartsymbol
BRB =Black Red Black
Kan du finne kartsymbolet for midtgrunnemerket i kartutsnittet?
Fyr/lykter:
Disse er plassert på holmer og skjær langs hele
kysten for å vise vei om
natten.
Lyktene er som oftest
hvitmalte med en rød
“hatt”. De er derfor lette
å se også om dagen.
De er til stor hjelp ved
navigeringen.
Kan du finne kartsymbolet for fyr i kartutsnittet?
Kartsymbol:
Varde:
Varder er sjømerker som er satt opp på holmer,
skjær og grunner. Enkelte varder har en veiviser på toppen som den på bildet.
V
Kartsymbol:
Kan du finne kartsymbolet for varde i kartutsnittet?
Navigasjon
Sjøkart
Side 14
Spesialmerke :
I Norge blir spesialmerker brukt til oppmerking av offentlige badeplasser.
De er ikke avmerket i kartet. Som båtfører må du vise ekstra hensyn når du
ser disse merkene.
• Kjør aldri innenfor.
• Hold god avstand.
• Er du nærmere enn 50 m, skal farten ikke overstige 5 knop
Hovedretningspil:
Denne finner vi bare i kartene, ikke i virkeligheten.
Når du følger hoved-retningspilen, skal du ha grønn stake
på styrbord side og rød stake på
babord side av båten. Kjører du
motsatt vei, blir det omvendt.
Du følger vanligvis hovedretningspilen når du kjører fra hav
til havn.
Kan du finne kartsymbolet for hovedretningspil i kartutsnittet?
På hvilken side av båten skal du ha grønn stake når du kjører innover en fjord?
(fasit side 26)
KONTROLLSPØRSMÅL (fasit side 26 ):
1) Hvorfor må du bruke sjøkart?
A) For å unngå å kollidere med andre båter
B) For å vite hvor nord er
C) For å unngå å gå på grunn
2) Hva forteller et dybdetall deg?
A) Hvor dypt det er der tallet står
B) Hvor dyp båten er
C) At det er trygt å kjøre der
3) Hvorfor er det en “veiviser” på toppen av en jernstang?
A) Den viser hvor grunnen er
B) For at jernstangen skal bli mer synlig
C) Den viser hvor du skal kjøre
4) Hvilket kartsymbol er spesielt viktig for deg som småbåtfører?
A) Fyr/Lykt
B) Skvalpeskjær
C) Midtgrunnmerke
5) Hvilken farge har et spesialmerke for badeplass?
A) Grønn
B) Svart og Rød
C) Gul
6) På hvilken side av båten skal du ha de røde stakene når du kjører mot leias hovedretning?
A) Styrbord
B) Babord
C) Det er valgfritt
Oppgaver iOppgaver
sjøkart i sjøkart
Side 14
SideNavigasjon
15
Navigasjon
I tabellen nedenfor er det listet opp mange sjømerker og andre ting du finner i kartet.
Bruk tegnforklaringen i kartet og tegn inn kartsymbolet.
Finn ett slikt merke i kartet og beskriv hvor dette merket er.
Navn
Navn
Tegnkartsymbolet
kartsymbolet Skriv
Skrivnavnet
navnetpå
påstedet
stedetder
derdu
dufant
fantsjømerket
sjømerket
Tegn
Eksempel:
Eksempel:
Jernstang
Jernstang
Skvalpeskjær
Skvalpeskjær
Nord-- øst
østfor
forGalteskjæra
Galteskjæra
Nord
Båe/Grunne
Båe/Grunne
Rødstake
stake
Rød
Grønnstake
stake
Grønn
Fyr/Lykt
Fyr/Lykt
Varde/Båke
Varde/Båke
Undervannskabel
Undervannskabel
Undervannsrørledning
Undervannsrørledning
Ankringsplass
Ankringsplass
Vrakfarlig
farligfor
forseilasen
seilasen
Vrak
I sjøkartet på motstående side finner du svar på spørsmålene nedenfor.
1. Se i kartet og finn ut hvor Sjøskolen ligger.
2. Hva er dybden i bukta utenfor Sjøskolen?
3. Tegn en ”hovedretningspil”.
______________________
Side
Navigasjon
15
Navigasjon
Side 16
Sjøkartene har en “bruksanvisning” eller en tegnforklaring for de
mest vanlige tegn og kartsymboler.
Side 17
17 Hva
Side
Hvaslags
slagsbåt
båthar
hardu
dulov
lovtiltilå åføre
føre?? Mål:
Når du har lest om hva slags båt du har lov til å føre, skal du:
• Kjenne16 -årsregelen.
• Kjenne til kravene for båtførerbeviset.
16 - årsregelen:
16 - årsregelen gjelder for alle som ikke har fylt 16 år. Er du yngre enn 16 år, har du lov til å føre en båt
som har:
Fart på
på max.
max. 10
10 knop
knop,ca
ca.18,5km/t.
18,5km/t.
1) fart
2) Motor
motor på max. 10 hestekrefter.
3) Lengde
påmax.
max.88m
meller
ellerca.
ca.26
26fot.
fot.
lengde på
Disse reglene er sidestilt. Det
at hvis
er under
årdu
harikke
du ikke
lov
til å kjøre
en som
båt som
kan
gå
Dvs.vil
at si
hvis
du erdu
under
16 år16
har
lov til
å kjøre
en båt
kan gå
fortere
fortere
10selv
knop,
omerbåten
er8under
meter
harmotor
størreenn
motor
enn 10 enn
knop,
omselv
båten
under
meter8og
ikkeog
harikke
større
10 enn
hk. 10 hk.
Båtførerbeviset:
Båtførerbeviset
• Du må ha båtførerbeviset for å føre en båt som er over 8m lang
og har en motor som er større en 25 hk.
• Dette gjelder for alle født etter 01.01.1980.
• Du må ha fylt 16 år for å få båtførerbeviset.
• Du kan gå kurs og avlegge prøven ved fylte 14 år.
Med båtførerbevis kan du føre båt opptil 15m lengde. Skal du føre
båt over 15m lengde må du ha Fritidsskipper sertifikat.
KONTROLLSPØRSMÅL (fasit side 26)
KONTROLLSPØRSMÅL
(fasit
side 26):
1. Sett kryss der hvor alle
kravene
til 16 årsregelen er fulgt.
1.
kryss
der10
hvor
alle8kravene
Sett A)
10 hk,
knop,
meter til 16 årsregelen er fulgt.
A)
B) 10
10 hk,
hk, 10
12 knop,
knop, 88 meter
meter
B)
10 hk,
hk, 10
12 knop,
knop, 88 meter
meter
C) 12
2. HvorC)
12har
hk,du
10 lov
knop,
fort
til 8å meter
kjøre båt når du ikke har fylt 16 år?
2.
fort
du lov til å kjøre
når du
har10
fylt
16 år?
HvorA)
15har
knop
B) 20båt
knop
ikke C)
knop
3. Hvem
A)må
15ha
knop
B) 20 knop C) 10 knop
båtførerbeviset?
3.
hasom
båtførerbeviset?
Hvem
A)må
Alle
er født i 1979 eller tidligere.
B) Alle som er født i 1980 eller senere.
4) Hvilken
A) Alle
som
er
født
i
1979
eller
tidligere.
B) Alle som ernår
født
eller16senere.
av båtene nedenfor kan du føre uten båtførerbeviset
dui 1980
har fylt
år?
4)
båtene
kan
føre
utenogbåtførerbeviset
du har
fylt 16 år?
Hvilken
A) 7avmeter
og nedenfor
25hk
B)du10
meter
9,9hk
C)når25m
og 8hk
A) 7 meter og 25hk
B) 10 meter og 9,9hk
C) 25m og 8hk
Sikkerhet
Sikkerhet
om
om
bord
bordSikkerhetsutstyr
Sikkerhetsutstyr Side
Side18
18
Mål:
Etter å ha lest om sikkerhet om bord, skal du kunne:
•Forklare hvorfor båten bør ha typegodkjenningskilt.
•Vite hva slags utstyr du skal ha med i en småbåt.
•Vite hva som er nødsignaler om dagen og om natten.
Utstyr som du er anbefalt å ha med i en liten båt som du har lov å kjøre. (16 - årsregelen)
Lommelykt: Kan brukes som
Lys
lanterne
i robåter og seiljoller
under 7 meter.
Rundtlysende lanterne
Kniv/Verktøy
Kniv/Verktøy
Åregaffel
Åregaffel
Årer
Årer
Dregg:
Dregg:Ved
Vedmotorstopp
motorstopp og til
fortøyning.
og til fortøyning.
Øsekar : For å få vannet ut av
Øsekar
: For å få vannet ut av
båten.
båten.
Flytevest: Påbudt.
Rundtlysende lanterne: Påbudt i
mørket.
Flytevest: Påbudt.
Tau: Til fortøyning og slep.
Tau: Til fortøyning og slep.
Side 19 Sikkerhet
Sikkerhetom
ombord
bord
Nødsignaler
Nødsignaler
Redningsvest/flytevest.
Redningsvest/flytevest:
Det er påbudt med godkjent flyteplagg (vest/flytejakke) til alle ombord. Flyteplaggene skal oppbevares
lett tilgjengelig ombord.
Nødsignaler er internasjonale.
Nødsignaler:
Om dagen:
Nødsignaler er internasjonale.
Armene ut til siden og bevege dem rolig opp og ned.
Det finnes mange måter å varsle om nød.
Samtidig kan du også blåse i fløyta eller rope om hjelp.
Her er de mest vanlige når du er i småbåt:
Om dagen:
Om natten:
Armene ut til siden og bevege dem rolig opp og ned.
Blinke S.O. S med lommelykt, samtidig som du blåser i
Samtidig kan du også blåse i fløyta eller rope om hjelp.
fløyta eller roper.
Om natten:
S.O. S = 3 korte blink – 3 lange blink – 3 korte blink.
Blinke S.O.S med lommelykt, samtidig som du blåser i
( . . . - - - . . . )
fløyta eller roper.
• Du har plikt å hjelpe andre som trenger hjelp!
S.O.S = 3 korte blink – 3 lange blink – 3 korte blink.
• Misbruk av nødsignaler er straffbart.
( . . . - - - . . . )
Internasjonalt nødsignal
• Du har plikt til å hjelpe andre som trenger hjelp!
• Misbruk av nødsignaler er straffbart.
Radiokommunikasjon.
VHF - radio = Maritim radio (”båt radio”): Kan tilkalle hjelp fra andre skip eller land.
Du kaller opp f.eks: Tjøme Radio. (kystradiostasjon)
Dette er det sikreste kommunikasjonsmiddel som finnes på sjøen. Kystradiostasjonene og alle båter skal
lytte har
som
på kanal
VHF skal
16, som
lytte er
påen
kanal
internasjonal
16, som ernødkanal.
en internasjonal
Derfor får
nødkanal.
du alltidDerfor
kontakt
fårmed
du alltid
en kystradiostasjon
kontakt med en
eller andre båter eller
kystradiostasjon
i nærheten.
andre båter
Kanali nærheten.
16 brukes også
Kanaltil16
å kalle
brukes
opp
også
andre
til åbåter.
kalle opp andre båter.
Hvis du ikke har VHF, men har mobiltelefon med dekning, er dette nyttige telefonnummer:
120 – Kystradiostasjon f.eks. Tjøme Radio – De kan tilkalle den hjelpen du har behov for, f.eks:
• kanAndre
De
tilkalle
båter
den ihjelpen
nærheten
du har behov for, f.eks:
•
Redningsselskapet
Andre
båter i nærheten.
•
Politi/brann/ambulansebåt
Redningsselskapet.
110 – Brann
•
Politi/brann/ambulansebåt.
113 – Brann
110
Ambulanse
112 – Ambulanse
113
Politi
112 – Politi
Medlemskap i redningsselskapet gir
deg gratis assistanse på sjøen.
Medlemskap i redningsselskapet gir deg gratis assistanse på sjøen.
Sikkerhet om bord
bord
Tips og triks:
Kun 1 person reiser seg i båten om gangen.
Hvis båten kantrer, hold sammen og bli ved båten.
Avhengig av hva slags tur du skal på, kan det være nyttig å ha med:
•
Mobiltelefon.
•
Kompass og sjøkart.
•
Varme og vindtette klær.
•
En bøtte av metall (sink).
•
Fyrstikker i en vanntett boks eller plastpose.
•
Førstehjelpsskrin.
CE-merking
CE-merking:
Typegodkjenningskilt/CE-merking, forteller deg mye om båtens egenskaper.
Alle båter bygget etter 1998 og med skroglengde fra 2,5 til 24 meter, skal være
CE-merket.
Alle båter bygget etter 1998 og med skroglengde fra 2,5 til 24 meter, skal være
CE-merket. båt betyr at båten flyter hvis den kantrer og fylles med vann.
Typegodkjent
Typegodkjent
OBS!
Maks vektbåt
gjelder
betyrvekten
at båten
avflyter
personer,
hvis den
bagasje
kantrer
og påhengsmotor.
og fylles med vann.
OBS!
Er
detMaks
dårlig
vekt
vær,gjelder
må man
vekten
redusere
av personer,
antall personer
bagasjeog
ogbagasje.
påhengsmotor.
Småbåtregisteret:
Er det dårlig vær, må man redusere antall personer og bagasje.
Frivillig register for registrering av småbåter. Gå inn på
www.redningsselskapet.no/sbr/
SMÅBÅTREGISTERET:
for informasjon og registrering.
Frivillig register
for registrering av
LOVERog
OGregler:
REGLER:
Lover
De vanligste årsakene til at du blir bøtelagt på sjøen, er brudd på følgende regler:
•
•
Påbudet om vest til alle om bord.
16 årsregelen.
• Båtførerbeviset (ved kjøring med sertifikatpliktig båt).
• Sjøveisreglene.
• For stor fart.
Side 20
Side 21 Sikkerhet
Sikkerhet om
om bord
bord
Sjøvettreglene
Sjøvettreglene
SJØVETTREGLENE
SJØVETTREGLENE
1.
1.
2.
2.
3.
3.
4.
4.
5.
5.
6.
6.
7.
7.
TENK SIKKERHET
TENK SIKKERHET
Kunnskap
og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen.
Kunnskap
og planleggingUTSTYR
reduserer risikoen og øker trivselen.
TA MED NØDVENDIG
TA MED NØDVENDIG
Utstyret
må holdesUTSTYR
i orden og være lett tilgjengelig.
Utstyret
må holdes
i orden
og være lett tilgjengelig.
RESPEKTER
VÆR OG
FARVANN
RESPEKTER
FARVANN
Båten
må VÆR
bareOG
benyttes
under egnede forhold.
Båten
bare benyttes under egnede forhold.
FØLGmå
SJØVEISREGLENE
FØLG SJØVEISREGLENE
Bestemmelse
om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må
Bestemmelse om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes.
overholdes.
BRUK
ELLER
FLYTEPLAGG
BRUKREDNINGSVEST
REDNINGSVEST
ELLER
FLYTEPLAGG
Det er
med
godkjent
flyteplagg
om bord.
Det
erpåbudt
påbudt
med
godkjent
flyteplagg
om bord.
VÆR
OGOG
EDRU
VÆRUTVILT
UTVILT
EDRU
Promillegrensen er 0,8
når du
båt. båt.
Promillegrensen
er 0,8
nårfører
du fører
VIS
VISHENSYN
HENSYN
Sikkerhet, miljø
ogog
trivsel
er eter
felles
ansvar.ansvar.
Sikkerhet,
miljø
trivsel
et felles
KONTROLLSPØRSMÅL (fasit side 26)
26):
1. Hvorfor er det viktig å sitte i småbåt?
A) Fordi føreren skal se
B) Fordi det ikke blir så mye luftmotstand
C) Fordi båten blir stødig
2. Når noen skal bytte plass i en småbåt, må bare en reise seg av gangen.
A) Riktig
B) Galt
3. Hvorfor skal dere bli ved båten hvis den kantrer?
A) Fordi det blir lettere å finne oss
B) Fordi vi ikke vil miste båten
C) Fordi vi har størst sjanse til å overleve og bli funnet
4. Hva betyr det at en båt er typegodkjent?
A) At den er testet, og vil holde seg flytende hvis den kantrer og fyller seg med vann
B) At noen synes det er en fin båt
C) At man kan ha med så mange personer man vil om bord
5. Når en båt er typegodkjent for fire personer, kan du alltid ha med så mange?
A) Nei, vær og mengde bagasje spiller inn
B) Ja, typegodkjenning er gjort av proffe folk
C) Ja, for båten vil flyte hvis den kantrer
6. Å vinke med armene opp og ned er et internasjonalt godkjent nødsignal!
A) Riktig
B) Galt
Vis hensyn
Vis hensyn
Side
Side22
22
Mål:
Når du har lest denne om å vise hensyn, skal du være bevisst på miljøet i skjærgården og ta ansvar
for ikke å forurense.
•
En av sjøvettreglene sier at du skal vise hensyn ovenfor andre og miljøet. Det betyr bl.a. at du skal sette
ned farten der folk bader og der andre båter er fortøyd. Du må også ta hensyn til annen båttrafikk, f.eks.
småbåter og robåter. Med miljøet menes hele skjærgårdsmiljøet: øyene, vannet, fuglene, fiskene og plantene. Du er på besøk i skjærgården. Det er dyrene og plantene som lever her. Naturen klarer seg godt uten
deg, men du klarer deg ikke uten naturen. Hvis du ikke tenker deg om kan du forurense og skade miljøet.
Husk at støy også er en form for forurensing.
•
Flere små øyer og skjær langs kysten er sjøfuglreservater. Disse er tydelig merket med skilt. Det er ikke lov å
gå i land eller komme nærmere enn 50 m i fredningstiden (hekketiden).
•
Fredningstiden (hekketiden) er i perioden 15. april til 15. juli.
Du kan reise ut på øyene i Indre Oslofjord for å bade og kose deg.
For deg som bor i Oslo er øyene i Indre Oslofjord et av de nærmeste friluftsområdene. Fra Jernbanetorget går
buss 60 til Vippetangen. Ferge til øyene går fra Vippetangen hele året. Buss/T-banebilletten gjelder også på
ferga.
Om sommeren på fine dager er det mange mennesker som besøker øyene. Vi anbefaler deg å reise ut til
øyene også om høsten, vinteren og våren. Da kan du ha øyene helt for deg selv. Vi garanterer en flott naturopplevelse bare 10 minutter fra Oslo sentrum.
God tur!
Side 23
23 om bord
Test deg
deg selv
selv
(fasit side
side
27) Sikkerhet
Sjøvettreglene
Side27)
Side
Test
(fasit
1.Hvor mange grader viser kompasset når du kjører mot vest?
A) 90 º B) 270 º C) 180 º
2. Hva betyr dette kartsymbolet? A) Skvalpeskjær
B) Båe eller grunne
C) Jernstang
3. Hvilken form har en rød stake?
A) Den er spiss på toppen
B) Den er flat på toppen
C) Den kan enten være flat eller spiss på toppen
4. Hva betyr dette kartsymbolet?
A) Skvalpeskjær
B) Båe eller grunne
5,1
C) Vrak farlig for seilasen
5. Hva betyr dette skiltet?
A) Havnevesenet eller brovakt nås på VHF arbeidskanal 5
B) Bare lov med 5 personer i båten
C) Max hastighet 5 knop
6. Dybden som er angitt i de norske sjøkartene viser dybden ved:
A) Lavvann
B) Middelvannstand
C) Høyvann
7. Hva betyr en stjerne med fire tagger i sjøkartet?
A) En stjerne med fire tagger betyr et fyr
fyr.
B) En stjerne med fire tagger betyr en fyrlykt
fyrlykt.
C) En stjerne med fire tagger betyr båke eller varde
varde.
8. Hva er et ekkolodd?
A) Ekkolodd er instrumentet vi bruker for å måle lydens hastighet ved redusert sikt
sikt.
B) Ekkolodd er instrumentet vi måler dybder med på sjøen
sjøen.
C) Ekkolodd er instrumentet vi måler farten til en båt med
med.
9. Hvorfor har vi sjøveisreglene?
A) Vi har sjøveisreglene for at mindre barn skal lære regler om det å være ved sjøen
sjøen.
B) Sjøveisreglene er laget for at det skal være regler for veiene på sjøen
sjøen.
C) Sjøveisreglene har vi for å forebygge sammenstøt og trygge trafikken på sjøen
sjøen.
10. Du er i en seilbåt og setter i gang motoren for å slippe å krysse gjennom et trangt sund, men tar ikke ned seilene.
Hva slags båt regnes dette som ?
A) Motorbåt
B) Seilbåt
C) Begge deler
Test deg Test
selvdeg selv
(fasit side 26) Side 24
START
MÅL
Tegn en strek hvor du vil kjøre fra START til MÅL.
Ta hensyn til
hovedretningspil
hovedretningspil
ogog
sjøveisreglene.
sjøveisreglene.
(fasit side 26)
Side 25
Test deg selv
selv
(fasit side 27)
1. Hva slags farger bør det være på redningsvester og flytevester?
A) Redningsvester og flytevester bør ha farger som er tilpasset miljøet i skjærgården
skjærgården.
B) Begge vesttypene bør ha duse farger som går mest mulig i ett med sjøens overflate
overflate.
C) Alle former for flytehjelp bør ha farger som er godt synlige på sjøen
sjøen.
2. Hvilken bekledning vil holde best på varmen dersom du skulle være uheldig å falle i sjøen?
A) Bomull innerst og vann/vindtett ytterst
ytterst.
B) Ull innerst og vann/vindtett ytterst
ytterst.
C) Ulltøy
Ulltøy.
3. Hva betyr fallende trykk på barometeret?
A) Fallende trykk på barometeret betyr at et lavtrykk har passert, og at det er godt vær i vente
vente.
B) Fallende trykk på barometeret betyr at et høytrykk er underveis
underveis.
C) Fallende trykk på barometeret betyr at et lavtrykk nærmer seg, og at det kan bli uvær
uvær.
4. Hva er 1 knop?
A) 1 knop = 1 km i timen
timen.
B) 1 knop er en knute
knute.
C) 1 knop = 1 nautisk mil i timen
timen.
5. En båt bruker 2 timer på å tilbakelegge 10 nautiske mil. Hva er gjennomsnittsfarten?
A) 8 knop
B) 10 knop
C) 5 knop
6. På sjøkartene er noen av havområdene hvite, mens andre er blå. Hva betyr blåfargen?
A) “Blått vann” betyr at det er grunnere enn 10 meter
meter.
B) “Blått vann” betyr at det er et område med rikt fiske
fiske.
C) “Blått vann” betyr at det er grunnere enn 20 meter
meter.
7. Du nærmer deg en stake som er svart og rød. På hvilken side skal du passere?
A) På styrbord side
side.
B) Du kan passere på begge sider
sider.
C) På babord side
side.
8. Hvilken farge har sjømerkene som er plassert ved badestrendene?
A) De er gule
gule.
B) De er røde
røde.
C) De er gule og svarte
svarte.
Fasit kontrollspørsmål
Side 4:
Side 5:
Side 6:
Side 24:
Kontrollspørsmål:
Side 2:
1. C
2. B
3. B
4. B
2. A
3. A
4. C
2. C
3. B
4. B
Side 8:
1. C 5. B
6. C
Side 9:
1. B
Side 10:
1. C
2. B
3. B
Side 12:
Styrbord.
Side 13:
Kardinalmerket er et vestmerke.
Side 14:
1. C
2. A
3. C
4. B
3. B
4. A
3. C
4. A
5. C
6. A
5. A
6. A
Side 17:
1. A
2. C
Side 21:
1. C
2. A
Side 26
Fasit
Fasit “Test
“Testdeg
degselv”
selv”oppgaver
oppgaver
Side
Side27
27
Side 2:
Fasit “Test deg selv oppgaver”:
Side 23:
1. B 2. B 3. B 4. A 5. C
6. A
7. C
8. B
Side 25:
1. C 2. B
6. A
7. B
8. A
3. C
4. C
5. C
9. C
•
Topplanterne
•
Radarantenne
•
Rekke
•
Redningsflåte
•
Daviter
•
Livbøye
•
Skrog
•
Koøye
•
Sidelanterne
10. A
Nå har du lært om hvordan du skal kjøre båt, hvilke lover og regler du må kjenne til og hvordan du skal
oppføre deg på sjøen.
Dette er en god start, men vi vil anbefale deg å melde deg på et båtførerkurs for å lære mer. Du vet nå at
du må ha båtførerbevis for å kjøre båter med mer en 25 HK og som er større en 8 meter.
Lykke til videre med båtlivet.
Hilsen
Hilsen mannskapet
mannskapet på
på OSLO
OSLO SJØSKOLE.
SJØSKOLE
Utsnitt fra sjøkart 401 gjengitt med tillatelse nr. A703/11
A624/09 av Statens Kartverk Sjø.
Sjø
Dette heftet er laget av : Alexandra Wang, Jørgen Berg-Jacobsen, Fredrik Indrebø, Tor Marthinsen,
Tom
TomWingaard
WingaardRøed
Røedog
ogSøren
SørenRodriguez
Rodriguez.
Hovedøya,Hovedøya,
februar 2011.
februar
Rettet,
2011
januar 2013.
Ordliste
Akterut – bak på båten.
Ankringsutstyr – utstyr for å holde båten fast
f.eks.dregg.
Akterspeil – den bakre ”veggen” på båten.
Babord – venstre side på båten når du står bak
og ser forover.
Baute – seiluttrykk: vende mot vinden.
Båe – en grunne, merket med + og et dybdetall i
kartet.
Dregg – lite sammenleggbart anker.
Dybdetall – tall i kartet som viser hvor mange
meter det er til bunnen.
Faste sjømerker – merker som er festet på bunnen eller på et skjær, f.eks. jernstang, fyr.
Farvann – områder der båtene kjører.
Flytende sjømerker – merker som flyter og er
festet til bunnen med en kjetting.
Fokk – seilet som er foran masten.
Forut – foran på båten.
Fritidsbåter – båter som brukes til ferie og fritid.
Fyr – sjømerke som har lys om natten for å vise
vei.
Grunne – stein/fjelltopp som ligger under vann
og er farlig for båttrafikken.
Grønn stake – flytende grønt sjømerke.
Hekkbølge - stor bølge laget av båt.
Hekketid – tiden om våren når fuglene har egg
og unger.
Hovedretningspil – pil i kartet som viser på
hvilken side av båten vi skal ha de grønne og
røde stakene.
IMO - International Maritime Organization.
Jernstang – fast sjømerke med veiviser på toppen.
Kjøl – plate/finne under båter, særlig seilbåter.
Side 28
Leia – steder hvor båtene blir anbefalt å kjøre/
farvann med mye båttrafikk.
Lense – ta vannet ut av båten; ved seiling: seile
med vinden aktenfra.
Lenseutstyr – utstyr for å ta vannet ut av båten,
f.eks. øsekar, pumpe.
Luggerseil – seiltype som er på VG-jolla.
Lykt – se fyr. Manøvrere – ro/styre en båt.
Midtgrunnemerke – flytende sjømerke som
markerer toppen av en grunne. Kan passeres på
alle sider.
Nautisk mil - 1852 meter.
Nyttefartøy – båter som har en jobb å gjøre,
f.eks. ferger, fiskebåter, slepebåter.
Rigge – gjøre klar og heise seil.
Rød stake – flytende sjømerke som er rødt.
Sjøfuglreservat – område som er fredet i hekketiden (15 april – 15. juli) for å verne sjøfuglene.
Oftest på små øyer og skjær.
Sjømerke – utstyr for å vise vei på sjøen.
Skvalpeskjær – grunne rett under overflaten.
Spesialmerke – gult flytende sjømerke for å
merke f.eks. badeplass.
Styrbord – høyre side av båten når du står bak
og ser forover.
Typegodkjenning – CE – merking av fritidsbåter.
Vikemanøver – svinge eller endre farten for å
unngå kollisjon.
Øsekar – utstyr for å lense båten.
Åregaffel – det man legger årene i på kanten av
båten når man skal ro.
Fugler
Fugler
Side
Side29
29
Gråhegre
Kvinand
Hvitkinngås
Laksand
Terne
Siland
Stokkand
Tjeld
Fugler
Side 30
Gråmåke
Fiskemåke
Sildemåke
Hettemåke
Kanadagås
Grågås
Skarv
Ærfugl
Foto: Terje Kolaas
Oslo Sjøskole
Hovedøya
0150 OSLO
Oslo Sjøskole
Hovedøya
0150 OSLO
Telefon 22 67 87 27
[email protected]
www.sjoskolen.gs.oslo.no