Inspirasjonsrapport fra Kråkstad skole
Skogen i Kråkstad og Skotbu 10. klasse Kråkstad skole Høsten 2009 Forord Tradisjonen tro har elevene i 10. klasse på Kråkstad undersøkt nærområdet sitt. I år har fokuset vært på skogen, og vi fant ut at skog er kan være så mangt. Spesielt har vi sett på hvilken betydning skogen har for de ulike brukergruppene. Skogeieren ser på skogen sin på en annen måte enn det turgåeren gjør, og biologen ser på skogen med andre øyne enn bærplukkeren. Her er det duket for interessekonflikter. Elevene valgte skogområdene selv, og de gjennomførte undersøkelsene på egen hånd. Slik har det blitt en god geografisk spredning på undersøkelsene. Elevene har selv formulert problemstillinger og bestemt hva de vil fokusere på. De har skrevet rapportene individuelt, selv om noen av elevene har samarbeidet om feltarbeidet. Selv om noen elever har skrevet om de samme skogene, har rapportene blitt forskjellige fordi de har hatt ulikt fokus. Elevrapportene er oppbygd som en forskningsrapport. De ble laget ved at lærerne la ut en digital mal som elevene skrev inn i. Elevene har gjort en flott innsats. De har brukt fritida på å gå i skogen og registrere og ta bilder. De har tenkt og studert, og de har skrevet lange utredninger om hva de har funnet. Ikke alle hadde så mye kunnskap på forhånd, og læringskurven har vært bratt for enkelte. Alle har ikke nådd like langt i måloppnåelsen, men alle har hatt noe utbytte av arbeidet. Det hender det skorter litt når plantene skal bestemmes. Mange kaller for eksempel gaukesyre/gjøkesyre for trekløver, og det er kanskje naturlig. Denne fellesrapporten er satt sammen av alle elevrapportene. Redaktøren har dessverre måttet kutte ganske strengt for at ikke dokumentet skal bli for stort. Blant annet har bildene blitt mye mindre enn elevene hadde laget i sine rapporter. Skogen er også viktig som bakgrunn for en god fortelling, og elevene skrev en skjønnlitterær fortelling der skogen hadde en sentral plass. Her i denne fellesrapporten har vi tatt med to tekster som har lokalhistorisk interesse. Elevene ønsker å takke alle som har hjulpet til med opplysninger og hjelp i arbeidet. Kråkstad, april 2010 Nils Edvard Nygård og Mari Rolland naturfaglærere Mari Rolland redaktør av fellesrapporten 2 Innhold Forord ......................................................................................................................................... 2 Innhold ....................................................................................................................................... 3 Mål for prosjektet ....................................................................................................................... 4 Innledning................................................................................................................................... 5 Problemstilling ........................................................................................................................... 6 Begreper fra skogen ................................................................................................................... 7 Klassifisering av skog ................................................................................................................ 8 Naturtyper............................................................................................................................... 9 Bonitet og hogstklasse .......................................................................................................... 10 Vegetasjonstyper .................................................................................................................. 11 Lover og regler ......................................................................................................................... 14 Skogen i Ski ............................................................................................................................. 15 Vanlige vekster i Kråkstadskogen ............................................................................................ 16 Metoder .................................................................................................................................... 21 Undersøkte skoger i Kråkstad og Skotbu ................................................................................. 22 Granerudskogen ................................................................................................................... 23 Sørumåsen og Missum ......................................................................................................... 27 Missumskogen ...................................................................................................................... 30 Sørumåsen ............................................................................................................................ 31 Sørumåsen ............................................................................................................................ 35 Sørumåsen ............................................................................................................................ 37 Missumberget og Sørumåsen ............................................................................................... 39 Missumberget (Trollskogen) ................................................................................................ 53 Frognerremsa ........................................................................................................................ 55 Frognerremsa ........................................................................................................................ 58 Prestegårdsskogen ................................................................................................................ 66 Skodbo/Skotbu Skogen ........................................................................................................ 73 Rustadskogen ....................................................................................................................... 76 Hanekroppåsen ..................................................................................................................... 81 Mørkskogen .......................................................................................................................... 85 Mørkskogen .......................................................................................................................... 87 Myrvollskogen ..................................................................................................................... 88 Grønstvet og Søndre Holt ..................................................................................................... 92 Sinnerud ............................................................................................................................... 95 Alfheim................................................................................................................................. 97 Rødskogen ............................................................................................................................ 99 Sigtunmyra ......................................................................................................................... 101 Vallebekk ........................................................................................................................... 107 Østre Bjerkemåsan ............................................................................................................. 110 Ambjørnrudskogen ............................................................................................................. 113 Konklusjon ............................................................................................................................. 116 Svarteboka .............................................................................................................................. 118 Trollene i Sørumåsen ............................................................................................................. 120 Kilder ...................................................................................................................................... 124 Elevene i 10 klasse høsten 2009 ............................................................................................. 127 3 Mål for prosjektet Fra læreplanen for naturfag heter det: Mangfold i naturen ”Sentralt i dette hovedområdet står utvikling av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. For å kunne snakke sammen om dette mangfoldet må man kunne navn på noen plante- og dyrearter og på de delene som inngår i samspillet i et økosystem. Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området.” ”Elevene skal kunne observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler” Forskerspiren ”Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen.” ”Elevene skal kunne o planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte o skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler o forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen.” 4 Innledning Det er en tradisjon på Kråkstad skole at 10. klasse skriver om naturen i Kråkstad. I 2008 tok de for seg Kråkstadelva og andre bekker. I fjor hadde 10. klasse på Kråkstad skole som oppgave å skrive om dammene rundt omkring i Kråkstad og Skotbu. Dette ble lagt inn på Kråkstads egne Wikipedia, så derfor i år ønsker vi å få inn litt om skogene i Kråkstad og Skotbu inn på denne siden. I 2009 har 10 klasse på Kråkstad skole fått i oppgave å skrive en oppgave om skogene i Kråkstad og Skotbu. Det er viktig å ha kunnskap om skogen fordi vi har mye skog rundt oss i Kråkstad, og det er alltid smart å kunne litt om alle tingene rundt oss. En skog er et sted med en viss tetthet av trær, det skal også være et levested for titusener av arter. Prosjektet vil få oss til og lære mer om noe som har en viktig del av vårt økosystem. Det vil få oss til og åpne øynene, gå ut i skogen, se på skogen på en annerledes måte og lære oss begreper. Vi vil lære hvordan skogen blir drevet, og hva den har å si. Vi vil lære å se på skogen med en synsvinkel. Men vi vil også lære å skrive en skikkelig rapport, bruke lang tid, og virkelig undersøke ting. Rundt om i verden er skogene veldig forskjellige. Vi deler de ulike skogene inn i: Boreal, temperert og tropisk skog. Boreal skog: Boreal skog er den type skog som vi i Skandinavia, Canada, Sibir og USA har. Det vil si den nordre halvkule. Trærne som vokser i de boreale skogene er laget til å tåle korte somre og tåle lange og kalde vintre. Dette er trær som gran, furu, bjørk og edelgran. Noe som kjennetegner en boreal skog er at det er veldig få trær i den slags type skog. Temperert skog: Temperert skog er den type skog som er i det nordøstlige USA, Europa, sentral Asia, øst Asia. Vi har også temperert løvskog. Denne typen skog ligger litt lenger sør enn det den boreale skogen gjør. I de tempererte løvskogene finnes det gjerne eik, lønn, bøk og lignende. Tropisk skog: Tropisk skog liker seg godt ved middelhavet og i steder rundt ekvator. Den tropiske skogen er laget for å kunne tåle varme, tørre somre og fuktige vintrer. De tropiske skogene rundt ekvator er gjerne tropiske regnskoger. De kalles det siden det regner gjerne hele året. De tropiske skogene er kjent for å ha utrolig mange forskjellige 1 hektar = 10 000 m² arter. Det kan være opptil 700 forskjellige treslag innen et hektar med skog. I verden er det stor forskjell på skogen og dermed naturen. Det er helt forskjellige arter og planter på de forskjellige kontinentene og i de forskjellige landene. Det er stor forskjell om du er i sør eller nord, øst eller vest. Den største forskjellen er varmen, der det er varmt er det andre planter som er mer rustet for tørke enn det er i nord. Vi har regnskog og gammel norsk urskog, vi har savanner og vi har jungel. I Norge og Norden er det mye gran, furu, bjørk, osp, or også videre. Men det er trær med masse greiner, blader eller barnåler. I «Syden» er det mer palmer og lignende som ikke har fult så mange små blader eller barnåler. I regnskogen er det masse høye store trær som har stått der i århundrer, det er masse ukjente arter og helt sikkert ting ingen har hørt om enda, i Norge er den mest spennende skogen vi har urskog, som for det meste er de samme trærne som ellers, bare at de har en annen historie, bakken er annerledes og selv om det kan ligne på «vanlig» skog, er noe annerledes. 5 Alt kommer an på hvordan klima det er, er det som i Norge, varmt om vinteren og kaldt om sommeren er det noen spesielle arter som overlever. Er det som savannene i Afrika, med mye tørke og lite regn er det enda færre arter som overlever. På Sør-Polen er det ikke så mye vegetasjon pga av snøen. Alt har sin balanse og sine krav til å overleve. En skog er et som oftest et stort område der det er mye trær, fjell og bakker, hvor det er som oftest vann, mose og mange planter og blomster. Skogen er også et sted der man kan gå tur. Problemstilling Hauger med kvist ligger mange steder igjen etter skogsarbeid, og friluftsfolket fortviler fordi de mener at det ser ut som en slagmark etter at hugstmaskinene har vært på ferde. Dette kan føre til irritasjoner, fordi skogsjefen mener at noen folk ikke forstår hva skogbruk går ut på, og mange folk vil helst at områdene skal stå urørt. Det er mange forskjellige type mennesker som har interesse i skogen. Hvem som bruker skogen og drar nytte av det, avhenger som oftest av hvordan skogen ser ut. Er det en skog med høye, store trær tett i tett, kan skogen egne seg best som hogstskog. Da er det skogeieren som drar nytte av den. Er skogen derimot nærmere sivilisasjonen, har mange spennende trær, steiner og f. eks har en fin utsikt, vil det være mer sannsynelig at de tilpasser det til turgåere og turister. Har man en skog med masse bær eller sopp i, vil det også være egnet godt til å være en turistskog. Om skogen er av en sjelden sort, eller kanskje den er veldig, veldig gammel, eller rett og slett inneholder sjeldne biotiske (også abiotiske) faktorer, vil skogen være veldig interessant for en naturverner. De vil mest sannsynlig ønske å forske i skogen, og frede områder, osv. Utbyggeren vil helst ha en skog som ”er lett å fjerne”. De vil jo fjerne skogen, og heller bygge hus, osv, istedenfor. De ønsker en skog uten viktige og sjeldne planter og dyr. Da vil nemlig området bli interessant for naturvernere. Skogeieren er mest interessert i å tjene penger på skogen. De hugger den ned og sår nye planter. De er ikke så interessert i hvordan skogen ser ut, men hvor mye penger de kan tjene. Utbyggeren er mer interessert i å hugge ned skogen, og bygge bygninger der. Det er på en måte det skogeieren vil, men skogeieren vil bare ha penger for trærne. Utbyggeren vil ha penger for trærne og bygge en bygning der, sånn at han kanskje kan tjene penger på bygningen også. Turisten og naturvernet er interessert i hvordan skogen er og hvordan den behandles. Turisten mener at det kan bli lagd trehytter og gapahuker i skogen, men at man må passe på at skogen ikke blir ødelagt når man gjør det. Naturvernet mener at ingen skal gjøre noe med skogen, hugge ned eller lage hytter. De mener at skogen skal vokse opp uten hjelp fra samfunnet. De pleier noen ganger å tynne ut trærne, men det er bare hvis det er veldig tett med trær. Spørsmålet blir da hvordan disse interessene påvirker skogen i mitt nærmiljø. Betyr skogens utseende og drift noe for hvordan den brukes? Kan skogen tilfredsstille flere interesser samtidig? Burde det vært gjort noen forandringer i skogen min? 6 Begreper fra skogen Økosystemet: Med et økosystem mener vi et samspill mellom de biotiske (levende elementer som dyr, planter og mikroorganismer) og de abiotiske faktorene (ikke levende elementer som fjell og jord) innen for et bestemt område. Eksempel: En plante tar opp næring fra jorden og sollyset, og vokser – en elg kommer og spiser planten, og vokser – en bjørn kommer og spiser elgen, noe av elgen blir til avføring noe fører til at bjørnen vokser – avføringen råtner og blir til jord, bjørnens lik (etter død) råtner og blir til jord – en ny plante tar opp næring fra denne jorden. Nøkkelbiotop: Avgrensede områder som er viktige for det biologiske samfunnet. Nøkkelbiotoper inneholder planter, arter og naturtyper som er sjeldne ellers i landskapet. Nøkkelart: En viktig organisme som har stor betydning for mange arter i det biologiske samfunnet. Nøkkelartene er ofte langt nede i næringskjeden, men har stor betydning for grunnlaget av økosystemet. Sjikt: Tresjiktet (over 1,5m ): Består av trær. Buskesjiktet (0,5 -1,5 m): Består av busker. Feltsjiktet (under 0,5 m): Består av gress, lyng og urter. Bunnsjiktet: Består av lav, mose og krypende urter. Bonitet: Bonitet betyr godhet. Ordet utrykker evnen et voksested har til å produsere trevirke. Biologisk mangfold: Biologisk mangfold er summen av alle arter som lever i et område. De forskjellige artene lever i et samspill som opprettholdes ved at hver og en av artene gjør hver sin viktige oppgave. Vi er opptatt av å ta vare på forskjellige arter for å bevare det biologiske mangfoldet. Mangfoldet i naturen finner vi i tre ulike nivåer: Artsmangfold er alt det biotiske i et område. Det er viktig med mange arter. Genetisk mangfold er det genetiske arvestoffet i en art. Viktig med stort mangfold i genene. Økosystem mangfold er den betegnelsen for variasjonen ulike livsmiljøer. Bærekraftig utvikling: Bærekraftig utvikling betyr at vi ikke overutnytter et område, for eksempel skogen, og gir den derfor en framtid med biologisk mangfold. Norsk rødliste: Norsk rødliste er Norges oversikt over utryddingstruede, eller bare naturlig sjeldne, dyre- og plantearter. Her er oversikten over forkortelsene man bruker når man snakker om truede arter: CR = Er arter som er kritisk truet, og har en høy risiko for å dø ut. VU = Det er arter som er sårbare, som har høy risiko for å dø ut innen 100 år. EN = Det er en art som er sterkt truet, og har en høy risiko for utdødning. NT = Er en art som er nær truet, den nærmer seg å bli sårbar, kritisk truet og sterkt truet. LR = Det er en art som har lav risiko, og det er mindre sannsynelig at arten blir sterkt truet. 7 Rare ord fra skogen: Gadd = Gadd er et tre, som oftest furu. Den skal være uttørket og med tvinnet og forvridd form, og med en brukket topp. Læger = Veltede stammer som ligger døde i skogen. Grynvrenge = En type bladlav. Duftskinn = En sopp. Vokser på grantrær i gamle granskoger, ofte på undertrykte graner, gadd eller læger. Den har en spesiell kokosaktig duft. Glasskjuke = Sopp som gjør skade på treverk. Dette er en kjuke som kommer på steder der det er fuktig, som på røtter, stoler eller trerester. Den får en oransje farge etter hvert som blir kalt for ”appelsinråte”. Langnål = En knappenålslavart som vokser på naken gran- og bjørkeved, gjerne i skog med fuktig lokalklima, som sumpskoger. Gubbeskjegg = En hengelavart som liker seg i bratte skråninger med jevn luftfuktighet. Den henger på bergvegger og trær, spesielt grantrær, i eldre barskoger. Den kan bli opptil 20-30 cm. Lungenever = En lavart som vokser på grankvister i fuktig, gammel kystgranskog. En stor bladlav som kan bli opptil en halv meter. Lungenever finnes overalt i Europa og vokser vanligvis på gamle trær, men av og til også på mosekledd berg Smyle = Den vanligste gressarten og en veldig viktig beiteplante. Den blir alt fra 20-70 cm høy, har små, myke blader og grønn- til rødlig topp med toblomstrende småaks. Hårfrytle = En gressaktig urt i sivfamilien. Den har brune blomster, og hårete, grønne/røde blader. Denne planten tilhører sivfamilien, den finnes i tuer, og har flate blader og korte utløpere. Stengelen på frytlene blir sjelden lengre enn 20 cm. Legeveronika = En urte i maskefamilien. Den har taggete blader, og blomstene er blå og lilla. Denne planten tilhører maskeblomstfamilien. Den har blomsterbærende skudd som kan bli opptil 10 cm høye. Klassifisering av skog I naturen er det noen områder som er avgrenset fordi det er planteliv, dyreliv og miljøfaktorer (klima, vanntilførsel, geologi osv) der som vi gjerne vil ta ekstra godt vare på, eller hvis det er mange forskjellige arter der. Norge har med internasjonale avtaler og nasjonalt lovverk forpliktet seg til å kartlegge sitt biologiske mangfold. 8 Naturtyper En naturtype er en ensartet, avgrenset enhet i naturen som omfatter plante- og dyreliv og miljøfaktorer. Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske mangfoldet. Dette er naturtyper som er spesielt artsrike, er levested for arter som er på rødlista eller har en spesiell funksjon for enkelte arter. Et eksempel på det siste er elvedelta som er viktige rasteplasser for mange trekkfugler i vår og høst. Det er 63 naturtyper i Norge i dag. Disse deler vi inn i 7 hovedgrupper: myr, rasmark, fjell, kulturlandskap, våtmark, skog og havstrand/kyst/hav. Myr: Myr er økosystem med høy grunnvannstand, der nedbrytningen av dødt organisk materiale går så langsomt at det skjer en opphopning av delvis omdannet materiale, kalt torv. Torva danner gjerne tykke lag og er et karaktertrekk i landskapet, både i Norge og mange andre nordlige land. Rasmark: Denne hovednaturtypen er svært utbredt i Ørsta kommune, og ofte i mosaikk med bjørkedominert skog nær skoggrensen. Fjell: Fjell er betegnelsen på en landskapsformasjon og en landskapstype. Begrepet brukes primært om høye lender og områder som ligger så høyt at de er naturlig fri for skog. Kulturlandskap: Kulturlandskap er landskap som - i større eller mindre grad - er påvirka av mennesker. Det rene upåvirkede naturlandskap er kulturlandskapets motsetning. Kulturlandskapet omfatter et vidt spekter av menneskelig påvirkning, fra jeger- og samlerkulturers lite kulturpåvirka områder, via beitelandskap og jordbrukslandskap til bylandskaper som nesten i sin helhet er menneskeverk. Områder som er helt upåvirka av menneskelig aktivitet kan kalles urlandskap, men slike finnes knapt på jorda i dag. Det er vanlig å bruke betegnelsen naturlandskap om områder der naturlige økosystemer dominerer, og kulturlandskap om områder der økosystemene er vesentlig endret og menneskelige innslag er godt synlige. 9 Ferskvann: defineres på forskjellige måter, men er i hovedsak mark hvor det finnes vann rett under eller over overflaten i store deler av året. Områder med en vanndybde på mer enn seks meter regnes generelt ikke som våtmark. Våtmark omfatter fjære- og gruntvannsområder, næringsrike vatn, sumpområder, deltaområder og myrer. De bidrar til å skape et variert landskapsbilde og til å øke opplevelsesrikdommen i naturen. Dessuten har våtmarksområder ofte stor kapasitet til å lagre vann, noe som bidrar til å jevne ut flomtopper. Våtmarker har ofte en rik flora og fauna, og mange plante-, insekt- og fuglearter er helt avhengige av disse naturtypene for å klare seg. Vannet kan være både fersk-, brakk- eller saltvann. Våtmarkene er av de mest truede naturtypene vi har. Skog: En skog, eller skau, er et større område dekt med trær. Ofte definerer vi et område som skog når det er så mange trær der at de virker inn på lokal klimaet, det vil si at det er mindre vind og annen temperatur mellom trærne enn om det ikke hadde vært trær der. Når høyden på trærne er over 5 meter og avstanden mellom dem mindre enn 30 meter får vi en slik påvirkning av klimaet. Mindre tredelte områder i et ellers åpent landskap kalles lund eller holt. Havstrand: Økologisk er stranden preget av møtet mellom de to svært ulike livsmediene hav og landjord, og det gir grunnlag for karakteristiske samfunn av salttålende planter, eller planter som tåler å vokse i sjøen og samtidig tåler uttørking ved lavvann. Strand og havnære områder preges i tillegg av ekstra næringstilførsel fra havet, for eksempel fra sjøfuglers ekskrementer eller fra i landskylt, råtnende tang. Det favoriserer nitrofile planter. Bonitet og hogstklasse Skogen blir klassifisert i to hovedgrupper som er: Bonitet og hogstklasse, Bonitet er hvor god vokseforholdene i skogen er, og om det er god og fuktig jord. Hogstklasse er alderen på skogen og hvor langt den er kommet i utviklinga, som er på fem H.kl. H.kl. H.kl. H.kl. stadier: Bonitet II III IV V o Hogstklasse l er skog under fornying o Hogstklasse ll er forynga skog o Hogstklasse lll er yngre produksjonsskog o Hogstklasse lV er eldre produksjonsskog G/F20 1 20 45 70 o Hogstklasse V er gammel skog En skogeier er interessert i bonitet i skogen sin og hvilken hogstklasse skogen er i. Her er en tabell som forklarer boniteten og hogstklassen til furu og gran: Under Bonitet står det G/F dette er Gran/Furu og tallet ved siden av sier hvor god Bonitet det er i skogen, 20 er god bonitet og betyr at skogen vokser veldig fort, men dersom trærne vokser for fort blir de som oftest porøse og lett påtennelige og 8 er ikke så god bonitet og gjør at trærne vokser veldig sakte, men da blir de veldig sterke i tillegg. 10 G/F17 1 25 55 80 G/F14 1 30 60 80 G/F11 1 35 70 100 G/F8 45 75 110 1 Øverst står det H.kl. ll osv som er hogstklassene, her følges en skog gjennom de fem stadiene, og med 20 i bonitet vil skogen være i hogstklasse lll etter 20 år, mens med 8 i bonitet vil skogen være i hogstklasse lll etter 45år osv. En skogseier vil helst ha trær som vokser fort, men samtidig er sterke. Det samfunnet planteartene bor i kalles vegetasjons typer, her har plantene egne krav til hvordan områdene skal være, foreksempel noen vokser på tørre steder mens andre vokser kanskje på fuktige steder eller i vann, derfor kan vegetasjonstypene deles i ulike grupper, og de gruppene som er aktuelle for vårt område er: Vegetasjonstyper Vegetasjonstyper er det samfunnet plantene bor i, og et eksempel på diagrammet under er at; der det står mose ser du at den peker mot; blokkebærskog, bærlyngskog og blåbærskog, og disse peker videre til nye ting som deretter peker til skogtypene og da ser du at dersom alle disse kjennetegnene er i skogen så er det, den typen som pekes til. Kilde: http://www.skogoglandskap.no/filearchive/Rapport_11_00.pdf Blokkebærskog: Er gjerne litt ujevn furuskog med litt bjørk og gran, mye blokkebær og rundt blokkebærene er det ofte mye lyng, det kan være fuktige skoger kanskje med tigjengelighet for sigevann, det kan være litt urter og gress og det er mektig mosedekke, men mest av etasjemose og furumose. 11 Bærlyngskog: Vokser der hvor det er ganske tørt, og kommer over hele landet, det kan være ren granskog, men det kan også være noen furuinnslag innimellom, det er en del blåbær og tyttebær inni der, men lite urter og gress, bakken er som oftest dekket med mose og litt lav, den ser gjerne veldig fin ut. Blåbærskog: Er over hele landet og er vår vanligste vegetasjonstype, det er mest gran i granskogs område og mest furu på vestlandet og nord for saltfjellet, det er mer eik sørover langs kysten. I lysåpninger kommer det ofte gran, rogn og dunbjørk, det er mye lyng der, men det er mest blåbær, men det kan være tyttebær på litt tørre steder og det er en del smyle(strå), og det er som oftest tett med mose på bakken. Småbregneskog: Liker seg godt steder hvor det er friskt vann, og ganske kjølig og skyggefullt, det er tett granskog, men det kan være litt dunbjørk innimellom, det kan være noen lysåpninger rundt om, men det er lite lyng bortsett fra litt blåbær og tyttebær noen steder, det er også mye småbregner og gress og urter og det er flere mosearter der som en del torvmose, men det er ikke vanlig med lav, det er ofte mye hvitveis i skogen, og det er ganske tett og henger mange greiner ned. Storbregneskog: Det er på småsteder med overskudd på vann eller hvor det er tilgang på sigevann (vann som har vært i kontakt med avfall.) Det er oftest tett granskog med furu og dunbjørk utenfor granområdet, det er ikke så mye busker, men det er ofte store lysninger, og det er mest bregner og litt gress og urter. Det er ikke lav der, men det er flere mosetyper som torvmose på fuktige steder. Lågurtskog: Utvikles best i tørr næringsrik jord, men er vanligst i sør. Det er mest grantrær, men kan være litt løvtrær imellom og furu kan også forekomme. Det er litt blåbær noen steder, men det er sjelden, det er mye urter og gress der, men lite bregner. Tørre steder kan ha lav, men det er mange mosearter der. Høgstaudeskog: Trenger permanent tilgang på friskt næringsrikt sigevann (vann som har vært i kontakt med avfall.) Det er ofte granskog med noen løvtrær, det kan være rogn og dunbjørk i lysåpninger. Den inneholder busker gress og bregner, men veldig lite lyng. Det er mye mose på bakken, ofte fagermose, og det er en rekke 12 store steder og det er god mark. Vegetasjonstyper som er aktuelle for vårt område Naturtyper som er aktuelle for vårt område er: Haugstaudeskog – En rekke høye stauder sammen med store gress og bregner. Her er alltid god makråme som skyldes permanent friskt sigevann i jorda. Lågurtskog – Mange kravfulle tørketålende arter lever her. Skogen har en tørr og varm mark uten råhumus. Småbregneskog – Kjennetegn ved denne type skog er gauksyre og hengeving. Småbregner dekker store deler av skogen, og hvitveisvekst på våren er typisk Storbregneskog – God dekning av skogburkne er det beste kjennetegnet. I tilegg til artene fra småbregneskog, er også skogstjerneblom typisk. Blåbærskog – kjennes best på forekomst av flere karakteristiske urter, bl.a gullris, maiblom, skogsstjerne og nikkevintergrønn. Bærlyngskog – Barblandingsskog på veldrenert mark med tynt humussjikt. Mer mose enn lav, og og blåbærskogsartene mangler. Røsslyng-blokkbærskog – Lavskog – skilles fra alle andre barskogtyper ved at lav (evt. heigråmose) dominerer over moser (husmosene) Småbregneskog Hoggefelt Litt eldre hoggefelt Blærlyngskog 13 Lover og regler Allemannsretten: Allemannsretten gir oss rett til å gå fotturer i skog og fjell, gå på ski i marka om vinteren og sykle og ake og ri på stier og veier. Retten til fri ferdsel og opphold gjelder i utgangspunktet bare i utmark og på dyrket jord når marka er frosset eller snøbelagt. Allemannsretten omfatter ikke ferdsel med motorkjøretøy. Det er altså ikke lov til å gå på annen mans tomt uten lov, men det er lov til å gå i skogen, og på jorder når de er fryst og ikke kan skades. Naturloven: Norge har en lov som heter naturloven. Naturvernloven verner dyrearter og naturtyper som er skjøre og trenger hjelp for å ikke dø ut. For at dyrene og naturtypene skal overleve så sikrer man de, ved og sett regler. Det kan for eksempel ikke være lov å drepe dyret, plukke blomsten eller gå tur på et vernet område fordi det lever en sjelden art der. Det finnes også parker og reservater som verner dyr og planter. Det finnes seks vernekategorier det er: Naturreservat, nasjonalpark, naturminne, landskapsvernområde, dyrefredningsområde, fuglefredningsområde, plantefredningsområde og Artsfredning. I Norge finnes det 36 nasjonalparker, en nasjonalpark er et storområde som er ganske urørt. Det kan være forskjellig områder som øyer, daler, fjell osv. Regler for vernede områder: 1. All vegetasjon er fredet, inkludert døde busker og trær. 2. Det er ikke tillatt å forringe eller endre naturmiljøet, for eksempel ved å sette opp bygg eller campingvogner, forsøple, anlegge båtplasser, drenere grunnen m.m. 3. Det er forbudt å fjerne planter, nye planter må ikke innføres, såing eller planting er ikke tillatt. 4. Dyreliv, inkludert reir og hi, er fredet. Dyrelivet ikke må forstyrres. Det er heller ikke tillatt å sette ut dyr. 5. Bålbrenning og bruk av grill er forbudt, unntatt på godkjente steder der de finnes. 6. Telting og camping er forbudt. 7. Det er forbudt å arrangere større arrangementer, for eksempel idrettsarrangementer. 8. Motorferdsel til lands er forbudt. 14 Skogen i Ski I Ski kommune er det ca 106 km2 skog. Ski kommune eier ca. 27 km2 skog, og resten er delt på ca. 250 andre skog eiere. Det er tre faktorer Ski tenker på når det gjelder skog: o Friluftsliv, Lage plasser, stier, utsiktstårn og skiløyper o Dyrerike, bevare dyr, og gjøre det mest mulig å leve i skogen. o Naturresurser, tjene penger på å hugge ned trær. I Ski kommune har vi dette hovedmålet i kommuneplanen: ”Ski kommune skal være en miljøkommune hvor balanse mellom biologisk mangfold, friluftsmuligheter og nærings- og bofunksjoner ivaretas”. Som et delmål står det at: ”Frilufts- og verneinteresser skal være det bærende grunnlag i forvaltningen av Ski kommuneskoger”. Oversikter over verna områder i Ski kommune: o Ellingsrud naturminne, opprettet 30. mai 1962, punktobjekt o Midtsjøvann naturreservat, opprettet 2. oktober 1992 o Nærevann naturreservat, opprettet 2. oktober 1992 o Rullestadtjern naturreservat, opprettet 2. oktober 1992 o Gravhaugene ved Kirken og på Glenneveien Skogene i Ski kommune styres av norsk lov/skogloven, som er hva som er lov til å gjøre i skogen og regler for skogen. Det er ca 97 % av skogeierne som er miljøsertifisert: det vil si at de samarbeider med miljøvern og jobber i skogen på en miljøvennlig måte, så vis de hogger skog passer de på å plante nye osv. Dersom skogeieren hogger i skogen uten å plante ny eller ikke rydder opp alt skrotet som blir igjen etter trærne og det som ligger i veien på stier, kan skogeieren blir straffet for av skogsjefen. Dette er en person som passer på skogene i en kommune og i Ski kommune er det Reidar Haugen, som er skogsjef. Skogsjefen kommer til skogen der skogeieren har hogget, for å sjekke om det er ryddig og om det er plantet nye trær. Hvis skogsjefen ser at det er noe som er galt snakker han med skogeieren og hvis problemet fortsetter, kan skogeieren bli straffet. Det er ca 25 regler for skogens bevaring. Ikke hvem som helst kan hogge i skogen, det må være fagfolk. I Ski kommune er det foreløpig ikke noe skog som er verna, men Gaupesteinmarka er på vei til å bli naturreservat og er i sluttfasen til å bli verna. Selv om det ikke er noe skog ”utenom Gaupesteinmarka” som er verna er det mange steder som likevel er beskyttet av lover som gjør at det kan være straffbart å hogge i dem. De skogene som bør vernes er skoger med sjeldne arter som tiurleik, fiskeørn eller andre rovfugler og urskog osv. 15 Vanlige vekster i Kråkstadskogen Alle bildene er tatt av i Kråkstad/Skotbuskogen av fotografer fra 10. klasse høsten 2009. Sopper Fra venstre: Kantarell, rød fluesopp, brunskrubb, steinsopp Moser Fra venstre: Torvmose, engmose, bjørnemose Fra venstre: Furumose, etasjemose Lav Fra venstre: Reinlav, kvistlav, skjegglav 16 Sneller Fra venstre: Skogsnelle, skogsnelle, åkersnelle Bregner Fra venstre: Hengeving, einstape, ormetelg Lyng Fra venstre: Røsslyng, blokkebær, blåbær Fra venstre: Tyttebær, blåbær 17 Løvtrær Fra venstre: Bjørk, lønn, rogn <<<<<<<<<<<< Fra venstre: Rognebær, osp, Fra venstre: Eik, ask Fra venstre: Osp, bjørk 18 Bartrær Fra venstre: einer, einerbær Fra venstre: granlegg (stamme), grankongle, grantre Fra venstre: furu, furukongle 19 Blomstrende planter Fra venstre: Rødkløver, engsoleie(smørblomst), tiriltunge Fra venstre: Liljekonvall, tistel, ryllik Fra venstre: Prestekrage, hestehov, geiterams Fra venstre: Hundekjeks, geiterams 20 Dyr i Kråkstadskogen Øverst fra venstre: Maurtue, elg. Nederst: stålorm, hoggorm. Metoder Når vi skal undersøke skogen, er det flere måter å gjøre det på. Ruteanalyse: I en ruteanalyse undersøker vi alt innenfor en rute. Et eksempel: Jeg undersøkte det som var innenfor en rute, og jeg valgte å undersøke alt det som var innenfor 10x10 meter. Jeg telte antall planter og skrev det ned i prosent. Jeg undersøkte først alle plantene som var i et sjikt, og så undersøkte jeg alle plantene som var i neste sjikt osv. Jeg fant ut hvilke sjikt som var dominerende innenfor området. Så skrev jeg svarene i prosent. Linjeanalyse: Poenget med denne typen analyse er å finne ut hvordan naturen endrer seg etter et bestemt antall meter. Man velger seg et punkt, og tar derfra og setter seg en strek en del meter bortover og sjekker hvordan naturen endrer seg. Dette er som regel best hvis man tar det fra en skogkant, eller fra en innsjø eller lignende. Pinnemetoden for å måle høyden av trær: Man gjør dette ved å ta en pinne som er ca. 1 m lang. Den tar man og holder opp mot et tre, og med en gang pinnen er like høy som treet kan du måle avstanden bort. Det er viktig at man holder armen strak, hvis ikke går det ikke. Et eksempel: Jeg fant en pinne som var ca 1m og så gikk jeg baklengs bort fra treet med pinnen holdt rett på lengde med treet til pinnen så like stor ut som treet.Da la jeg pinnen på bakken og vendte den rundt og rundt mens jeg telte hvor mange ganger jeg kunne snu den før jeg var fremme ved treet, og det tallet jeg fikk var ca så mange meter treet var. 21 Undersøkte skoger i Kråkstad og Skotbu 11 1 4 3 14 5 2 18 15 13 8 7 9 12 16 17 10 22 6 1. Granerudskogen 2. Sørumåsen (Trollplassen) 3. Misumskogen 4. Frognerremsa 5. Prestegårdskogen/ Grytelandskogen 6. Rustaskogen 7. Hanekroppåsen 8. Mørkskogen 9. Myrvollskogen 10. Grønstvet 11. Sinnerud 12. Alfheim 13. Rødskogen 14. Sigtunmyra 15. Vallebekk 16. Østre Bjerkemåsan 17. Ambjørnrudskogen 18. Skotbu Granerudskogen Perisa og Ida Celine har tatt for seg en runde fra Granerud til Vientjern og sett på tre ulike områder på denne ruta. Teksten er stort sett hentet fra Perisa sin rapport, og mange av bildene fra Ida Celine sin. De har valgt er en rute som går gjennom en stor skog, og i denne ruten har jeg delt skogen i tre skogtyper det ene feltsjiktet ligger ganske tett til i skogen, det andre er litt mer åpent og det ligger litt ved siden av fjell. Mens det siste er helt åpent sjikt. Lenke til der runden ligger http://www.godtur.no/nyartikkel/dbarticle_preview.aspx?id=2226 Granerudskogen eies av flere forskjellige personer, med forskjellig andel noen av disse er bl.a.: Ole Nordlie, Lars Gunnar Tronaas, Svend Østby, Tormod Hjell, Halgeir Skaarer og Ski kommune. Skogens historie I et intervju med Svend Østby forteller han blant annet at: Skogen har blitt brukt av mennesker de siste 6-700 årene. Den har blitt brukt til tømmer og ved. Det er hogging av trær der, og den er også brukt til beite for husdyra, noen steder er det blitt dyrket jord, og det har blitt ’’tatt ut sand fra sandtak, ’’(store sandhauger som det kanskje har begynt å gro gress og ugress på.) mange av stiene er fra 1960, ellers var det en gammel riksvei som het Kongeveien som passerte til Stockholm krysset. På 1800- tallet var det også en kro ved Vientjern/Tomterveien, men det var da det bodde mange flere oppi der. ’’Mange av husene på gården er bygd av trærne fra skogen.’’ Det er flere steder i skogen som holder på å forsvinne helt og bli glemt, særlig litt utenfor stiene. Og i en Avisartikkel sto det: For ca hundre år siden, var det mange boplasser i skogområdet rundt Granerud/Vientjern, og navnet på stedene forteller om fattigdom og nød som: Kløfta, Pina og Nøden. Like nordvest for Hjellåsen, finnes det fortsatt tufter etter to plasser ved navn: Øvre Hølet (under Mellegård) og Nedre Hølet (under Rådim.) Nedre Hølet var bebodd til 1920 og kona her røkte krittpipe. Finere fruer brukte ofte navn på stedet som ’’Hullet.’’ En historie som fortsatt blir fortalt i Kråkstad er: På butikken i Kråkstad fikk de høre at det var født et barn i Hølet. Det var jo hyggelig. Men uka etterpå ble de fortalt at nå var det også kommet et barn i det andre hølet… For en del år siden var Vientjern delt inn i herrebad der stupebrettet står og damebad litt østenfor. I skogen til Svend Østby har dem hogd 200 kubikkmeter skog som de nå har erstattet med nyplantet skog som er hugstmoden om ca 70-100 år. I Østbys skog er det 10 % i hogstklasse 23 1, 24 % i H. K 2, 22 % i H. K 3, 16 % i H. K 4 og 27 % i H. K 5. De har fredet noen deler av skogen helt i tillegg til at noen steder som er sårbare og som har spesielle arter av planter har blitt stående urørt. Resultater: Vi har målt flere områder på 10x10 m og funnet disse resultatene: I feltsjikt 1 var det ganske tett skog. I tresjiktet var det 23 trær: 4 furu og 19 grantrær. Gjennomsnittshøyden på disse var ca 12m. Det var litt busksjikt der, men ikke mye. I bunnsjikt/feltsjikt 1 besto aller mest av blåbær, så er det en del etasjemose og gress, men det er litt mindre bjørnemose, og det er minst av tyttebær, torvmose og blokkebær I feltsjikt to var det middels åpent terreng. I bunnsjiktet/ feltsjikt to besto mest av blokkebær og røsslyng. Det var ikke like mye blåbær, men det var enda mindre fjell og det var minst tyttebær. I tresjiktet var det 8 av trærne som hørte til busksjikt, ellers var det 7 furuer og 1 grantre. Gjennomsnittshøyden til disse var ca 7m Feltsjikt tre målte jeg i et helt åpent terreng. Denne gangen tok jeg busksjiktet med i prosenten fordi det var så åpent der. Bunnsjikt/feltsjikt tre bestod av mest smyle og gress, men det var ganske lite fjell i tilegg til at det var litt busksjikt. I tresjiktet var det 3 stubber der og et tre som var 18 m høyt. Feltsjikt 1 Etasjemose Felt sjikt 2 20 % Tyttebær 20 % 5% 15 % 5 %5 % Torvmose Blokkebær 15 % Blokkebær Gress 10 % Røsslyng 35 % 35 % Gress 10 % 5% Bjørnemose 30 % F e l t sj i k t 3 Fjell Blåbær Tyttebær 45 % 45 % Blåbær Langs stien var det litt sopp, særlig kantarell. Skogen besto for det meste av furu og gran, men det var også Osp, Rogn, Bjørk, Selje tre og andre treslag langs med ruten. Det er en del fjell i noen områder, og noen steder hvor det er åpne sletter er det granater på fjellene (små utskudd fra steinene,) og inni litt tett skog var det Vi er (som er sump.) Det finnes både Kråkefot og Skogsnelle som stammer helt fra dinosaurenes tid der, og også litt ormetelg. Ellers er det en del hjortefluer, og det er også hoggorm der. 24 Smyle Fjell Det er mange fine trær der som kan brukes i skogsdrift til ved og tømmer, men det er også mye skog som virker litt eldre og som kanskje burde vernes, særlig rundt Vientjern, og selve vannet. Ved vannet har det blitt satt opp søppelkasser og stupebrett. Det er også gjedde, mort og abbor i vannet, og det finnes bevere der. Ellers er det en veldig sjelden blomstertype som kalles ’’Rød nøkkerose’’ som det finnes mye av i Vientjern. Stien er ryddet opp ganske bra, men i et område helt på starten av runden er det litt kvister etter hogging, og det er ganske tomt, men det har blitt planta nye trær der som er synlige. I starten av runden har det blitt hogd en del, sannsynligvis fordi det har vært god bonitet i dette området. På noen av åskammene er det en del fjell, og det er granater på fjellene. Disse kommer fordi det har vært veldig høyt trykk og temperaturforhold i fjellet som har gjort at kvarts og feltspat har blitt ’’svettet’’ ut av bergarten og vanligvis dannes lyse linser og bånd i bergarten, men enkelte mineraler kan vokse seg ganske store under disse prosessene sånn som mineralet granat som kan sees som mørke, rødbrune kuleformede ’’klumper.’’ Skogen er veldig fin å gå tur i, fordi på runden, er det mange morsomme furu trær som har krøllet seg og vokst videre oppover. Dette kan ha skjedd fordi det har vært en skade på treet, så har treet fortsatt å vokse, men vokst skeivt oppover. Det er også veldig fin utsikt fra toppen av noen fjellsider, hvor man kan se til Kråkstad. Det er litt ujevn og humpete sti å gå i, men det er veldig fint å gå på fjellet. Det er også morsomt å se på alle granatene som har kommet ut fra fjellet. Det er et veldig fint tre som det er perfekt å klatre opp i hvor man kan se langt utover. Grovt sett er boniteten 1-2 i granskog, 3 i blandingsskog og 4-5 i furuskog. Blåbæra erstattes med bregner dersom det er for god bonitet i skogen, og det er dårligst bonitet dersom røsslyng og lav er dominerende i bakkesjiktet. I min skog er det en del røsslyng og lav, og en del blåbær, så jeg vil si at det er blandingsskog, siden Blåbær liker seg med dårlig bonitet og det er motsatt av røsslyng og lav, så da ligger den ca på tre altså etter 60 år vil den være i H.kl lV. Det betyr at det vil være en helt fin skog å hogge i, selv om det kanskje kan gå litt for tregt for en bonde så vil trærne være ganske bra solide, men her kommer det også ann på hvor tett trærne står. De står med ganske stort mellomrom på fjellet.. Så en skogeier kan få god nytte av den til hogging, men som turist vil ikke det bli tatt så bra imot, for det er synd at skogen skal bli hogd ned når trærne kan bli en del år. 25 Det kan hende skogeieren kan bli litt irritert over turistene i skogen, hvis de går og tråkker ned marka og vimser rundt der de skal jobbe. Od de blir sannsynligvis frustrerte over at mange folk ikke forstår hvordan skogsbruk faktisk fungerer, men bare har dannet seg et eget bilde av hvordan de tror det fungerer. Det meste i skogen som er over jorda er grønt fordi sola kommer til gjennom trærne, og det er ingen steder hvor det er så tett at sola ikke slipper til, men det er en del steder hvor det bare er fjell og stein og på fjellene kan det bare vokse lav og mose. Det skal egentlig en del til for at noe skal kunne vokse rett på fjellet. Skogen er sannsynligvis mest blokkebærskog fordi den inneholder, moser og blokkebær med en del lyng rundt. Den er ganske fuktig med litt urter og gress, og det er mest furu med litt gran og bjørk. men den har også en del blåbær og litt tyttebær altså kan den helle litt mot bærlyngskog, men i en bærlyngskog er det ganske tørt og ikke så mye lyng og urter. I tillegg er det mest gran med litt furu i en bærlyngskog. Altså er det blokkebærskog med litt bærlyngskog innimellom. Jeg syns ikke skogen bør forandres noe særlig, for det er veldig fint å gå tur der og den er fin slik som den er, men er greit at det blir drevet litt skogsbruk der, bare de som driver på tar hensyn til turistene og følger de reglene som gjelder for skogbruk. Det hadde vært fint om noen områder kunne fredes, for eksempel rundt Vientjern, for det er bare en skog som faktisk skal bli fredet i ski kommune og det er Gaupesteinsmarka. Fjellst Vientjern ”Jeg valgte min skog, fordi det er en skog de fleste i Kråkstad skjenner til, men den er ikke veldig populær når det gjelder turgåing og aktiviteter der. Jeg ville bli kjent med skogen, finne fine steder og evt. nye ruter. Skogen er spennende og har mange morsomme trær som er hvert å se, det er også et stort utvalg av bålplasser hvor det er muligheter for å grille, det er også et kjempe fint tjern, Vientjern, som er utmerket som bade sted for store og små. Dette er en kjempe fin skog for turister og har terreng som passer alle, enten du ser etter en utfordring eller søndagstur”. Ida Celine 26 Vientj Skog Vientje Sørumåsen og Missum Flyfoto Ski.kommune.no Resultater Området mitt er ett stort hogstfelt bestående av mye Åpne luftrom og stor mulighet for mye sollys. Selv om trærne i denne skogen er veldig tørre er det stort sett mye friske grantrær. Området er også bestående av ett lite hogstfelt og det tyder på at det har vært mye tørrgran i området som er svært populært blant skogbrukere. Mitt område er delt inn i to deler skog, det er mye åpne landskap, men også en del tettvokst skog med masse råtne trær som tyder på lite sollys og middels fuktighet. Det virker som et område med mye Biotisk mangfold. Det er mye hjortelus spesielt i perioden september – oktober. Det er selvfølgelig elg, hjort og rådyr og har også opplevd grevlig. Det vokser også en del sopp i området. Blåbærskogen er en skog godt likt av meitemarken, i blåbærskog er det mye god jord og det er et godt trekkplaster for meitemarken. Underlaget i skogen er dekket av noe som kalles humus, humus er forholdsvisen planter og barnåler som holder på å råtne, men det holder utrolig godt på fuktighet og næringsstoffer. Levende økosystem i Blåbærskog: Blåbærplanter, gran, ask, svart skogsnegle, bjørk, furu, ekorn, tiur, orrfugl, rådyr, elg, hare og rev. 27 Tilrettelegging Når det gjelder tilrettelegging av skogen er det områder med fine stier og med lys langs veien og store deler av veien er godt opplagt med grus. Langs veien er det også en liten koje, der det er mulighet for en liten avslappende pause, hvis du er ute på tur. Området er også tilrettelagt for skogturer med mangt en bålplasser også tilrettelagt for barn og voksne. Her er et forslag til en koselig søndagstur i skogen: http://www.godtur.no/nyartikkel/dbarticle_preview.aspx?id=2255 Det er lite planer for skogen, men skogdriften skal ivaretas. Linjeanalyse Vanlig Gress Røsslyng Foto: Thomas k. Haraldsen Blåbær (plante) Torv eller kvit-mose Einer Bjørk Osp Bjørnemose 5M 10M Skogens historie Skogen er kraftig påvirket av flittige turgåere i alle aldere, skogen er brukt ofte av skole elever og barnehage til diverse aktiviteter. Dette har påvirket skogen i høy grad og det syns i deler av skogen, tipper at du ikke kan gå lange stunden før du finner en eller annen skoleoppgave liggende i skogen! Men det har også påvirket skogen i positiv retning, det er mange bålplasser 28 og lavvoer tilrettelagt for de minste. Hytter i tre eller husker. Det er også gode oppgåtte stier pga. disse flittige turgåere. Skogen er også brukt av mange klubber som velger å ha avslutninger i skogen. Det er nemlig en lavvo som er i god stand og alle skogentusiaster er ivrige på å holde denne i god stand. Skogen ble sist hogd i vinter 2008 Det er observert elg og rådyr Hogst er den eneste økonomiske faktoren Produserer tømmer Har vær en stor hogstplass men har blitt mindre Veien inn til skogen er privat Trærne som blir tatt blir plantet opp igjen Godt underlag for trær Konklusjon Skogen jeg forsker i er en såkalt ”blåbærskog” det vil si at de er sånn middels næringstilstand og middels fuktighet. Det som også gjenkjenner min skog er at den inneholder mye gran men på tørre flekker vokser det furu. Det henger nøye sammen at bakken som består av humus holder god på næringsstoffer og det betyr at dyr som for eksempel meitemarken trives godt. Humus er ett underlag bestående organiske molekyl, det forebygges av døde dyre og planterrester som brytes ned i jorden, denne prosessen kan ta flere millioner år. Det som er positivt med humus er at den absorberer vann med ca. 80%. Det at det er mye humus i blåbærskogen og det kan forklare at blåbærskogen er god fylt med planter fordi humus gjør jorden egnet for stor plantevekst. Det som er en stor fordel med min skog er at det er mye vann og store deler med sollys, dette er en stor fordel fordi, vannet og sollyset til sammen fullfører den kjente fotosyntesen 29 Missumskogen Kenneth har studert den samme skogen: Skogen ligger mot veien til Vintjern. For å komme fram til denne skogen må en gå over jernbanen og opp den store bakken som fører til Trollskogen. Når en er på toppen av bakken går en til venstre og følger grusveien til en kommer til bommen. Ved bommen starter mitt område. Den som eier denne skogen heter Halvård Bonden. Jeg gikk en del inn i skogen der hvor det var mye vekst. Og der tok jeg noen forskjellige analyser. Jeg valgte å ta 2 ruteanalyser på 2X2 meter. Og så tok jeg en linjeanalyse på omtrent 6 meter. Jeg så også etter forskjellige stier og utskikker siden jeg ser fra turistens side. Jeg så også etter hva som har skjedd i skogen av hva de har dyrket og hva de har tenkt til å bruke skogen til. Resultater Med ruteanalyser og linjeanalyser fant jeg ut at det var mye etasjemose og torvmose. En skog med rikelig næring. Der er grønt mose nesten over alt. Det er mye tynn gress der. Det er tegn på dyreliv grunnet spiste kongler. Det er mye blåbær planter der. Blåbær er vel mest dominerende. Det er mye fuktig jord og ikke mye stein. I 1. ruteanalyse var det blåbærplanten som var dominerende. På hele 65%. Det var 25 % kongler. Det var 10% trær. Og det var kvister. Denne ruteanalysen var på 2 X 2 meter. I 2. ruteanalyse fant jeg ut at det var grønt mose med 85%. At det var stein på 10%. Det var spiste kongler på 13%. Mye tynt gress. Det var små kvisster. Og det var blåbær på 15%. På linjeanalysen fant jeg ut at det var 95% lavmose. 5% stein. 10% blåbær. Fuktig jord 7%. Denne linjeanalysen var på 10 meter. Tilrettelegging I denne skogen er det laget sand vei og traktorveier. Disse veiene er selvlaget og privat. I denne skogen er det plantet fargerike trær. Og det er lagt opp merker til ski gåing om vinteren. Det er også blitt lagt en liten camphytte. Så den er litt til rette lagt for turistene. Det er gode muligheter for turgåing, men det burde være benker på de åpne plassene med utskikk. Konklusjon I min skog er det mye hogging av gamle trær, og nor de er hugget blir nye trær planta. Jeg syntes dette er greit så lenge de planter nye. Da tenker jeg i forhold til økosystemet og co2 utslipp. Men med tanke fra turistens side syntes jeg at det burde kuttes litt mer. Og ha mer åpne plasser. Det burde også bli lagt bedre veier, og planta mer blomster. Skog eieren liker at det blir hugget mye og planta mye. Og det syntes faktisk også naturvern. Utbyggerne er ganske uenige å vil bygge ut mer. Men det er jeg helt uenig i. 30 Sørumåsen Krishanth har også vært i Sørumåsen: Gå til bommene ved Kråkstad tog stasjon. Gå til første vei til høyre som ligger ca. femti meter unna. Der finner du et skilt der det står Sørumveien. Gå opp bakken og ta første vei til venstre som ligger ca. 110 meter fra skiltet. Følg veien ca. 350 meter helt til du ser tømmerstokker. Skogen min ligger ved starten av skogsområdet etter bommen. Eieren av min skog er Halvor Bonden. Han bodde i Kråkstad før, men nå bor han ikke her lenger. Jeg tror at denne skogen er fuktig. Grunnene til det er at jeg så gubbeskjegg på noen grantrær. Det er også mange mygg der. De liker seg best i fuktig klima, og det er det. Det er ikke noen læger eller gadd der så det viser at området mitt er ikke et naturvern område. Boniteten til mitt område er mest egnet til mose og blåbærplanter. Det som viser det er fuktigheten. Det er også egnet til trær, men det er mer mose og blåbærplanter der. I denne skogen var alle de forskjellige sjiktene. Det var busksjikt, bunnsjikt, Feltsjikt og tresjikt. Skogen min vil være en glede for skogseieren. Den har mange høye trær som kan bli hogd ned og solgt. Da tjener skogeieren mye. For turister, altså synsvinkelen min, er dette en blåbærgrue. Det finnes massevis av blåbærplanter her. På grunn av alle blåbærplantene vet jeg at dette området er egnet for blåbærplanter. Altså må det komme mye lys ned til blåbærplantene. Det var morenejord, og veldig mye mose. Mose er nøkkelarten i min skog. Morenejord har mye næring som planter trenger, og det er grunnen til at blåbærplantene vokser i slike mengder. I området mitt er det noen steder med mye jord, og noen steder med mye mose. Det er noen variasjoner der. I en strekning på 10 meter i rett linje, så er det midt i streken mye vanlig jord, og andre steder mose med blåbærplanter. Det ser ut som om det er mange trær der, men egentlig er det ikke det. De er høye, men vis du går til skogen og ser, er det egentlig ikke noen tettskog. Resultater I dette stykket har jeg gått til skogen min og drevet med analyse. De to metodene jeg brukte er ruteanalyse og linjeanalyse. Når jeg brukte ruteanalyse, analyserte jeg med størrelse 1x1, 2x2 og 10x10. I de forskjellige områdene fant jeg: Størrelse på sted: blåbærplanter grantre torvmose bjørnemose morenejord sopp 1x1 80 % 0% 20 % 0% 0% 0% 2x2 9% 20 % 70 % 1% 0% 0% 10x10 50 % 20 % 18 % 2% 9% 1% 31 Når jeg dreiv med linjeanalyse tok jeg for meg en strek midt i skogen. Den streken tok jeg og delte opp i en og en meter. Jeg sjekket ikke bare det som var nære den, men jeg tok en meter i bredde fra begge kanter. Der fant jeg: 20 % blåbær, 60 % torvmose, 20 % morenejord 1/10 m 10 % blåbær, 20 % torvmose, 10 % grantre, 60 % morenejord 2/10 m 20 % blåbær, 50 % morenejord, 30 % grantre 3/10 m 70 % morenejord, 18 % torvmose, 2 % bjørnemose, 10 % blåbær 4/10 m 20 % blåbær, 60 % morenejord, 10 % fjell (gneis), 10 % grantre 5/10 m 10 meter 10 % blåbær, 10 % fjell (gneis), 75 % morenejord, 5 % busk 5 % fjell (gneis), 25 % blåbær, 5 % jord, 50 % morenejord, 5 % grantre, 10 % torvmose 5 % blåbær, 70 % torvmose, 10 % bjørnemose, 15 % jord (vanlig) 10 % busk, 5 % blåbær, 70 % torvmose, 10 % jord (vanlig), 5 % grantre 35 % jord (vanlig), 50 % torvmose, 5 % grantre, 10 % busk 32 6/10 m 7/10 m 8/10 m 9/10 m 10/10 m En liten del av skogen min er blitt brukt til utbygging. Det som er blitt bygd er strømledninger. De blir fraktet via store strømstolper. Den går rett gjennom skogen, og alle høye trær er blitt fjernet fra det området. Det er avbildet det på bilder til venstre. I området mitt er det blitt gjort mye. Det er blitt hogd ned mange trær, og det er blitt plantet mange trær igjen. Dette er det skogeieren som har gjort, men der er bra at han har plantet opp skogen. Skogen min er synlig et hogstområde, og er det eneste skogen brukes og skal brukes til. Det som gjør at det er mulig å se det, er at det er mange korte trær der. I bakgrunnen til de små trærne er det mange høye trær. Det er ikke bare det som viser at det er hogstområde, men det er sortert hogde trær i bunker. Skogens Historie Jeg har undersøkt skogen min veldig nøye og har funnet fram til mange tegn til historie. For det første finnes det veldig gamle stubber som er blitt råtten. Dette viser at dette treet har blitt sagd ned for veldig lenge siden. Dette viser også at det har vært hogst siden lenge. Jeg har funnet fram til mange svar på historien. Først spurte jeg mange i gamlehjemmet, fordi jeg trodde de kansje viste noe om historien, men det viste de ikke. Dermed fant jeg nummeret til Halvor Bonden. Skogen min har gått i genarasjoner i familien til Halvor Bonden. Det kom seg til å vise at skogen var sist blitt hogd ned vinter 2008. Dette var den eneste økonomiklassen i denne skogen. Denne skogen har også blitt plantet opp etter hogsten. Hogstklassen eieren driver med er fra store til små trær, altså bare fjerner alt i et område. I skogen min er det ikke mange dyr som jeg vet om. De dyrene som er blitt sett i det området er rådyr og elg. Det var et fareskilt for bjørn der før, men den ser ut til å ha blitt fjernet. Halvor Bonden syntes at boniteten i skogen er veldig bra egnet til trær, men jeg mener at den er best til blåbær. Denne skogen er fult av blåbær og mose. Altså trær egner seg ikke best, syntes jeg. Han synes at skogen gir mye penger og er fornøyd. Den veien som går rett gjennom skogen, er privat. Den blir brukt til å kjøre tømmer til lagringsplassen. I området mitt er det masse forsjellige ting. Bjørnemose, torvmose, blåbær, grantrær, bjørk og mye mye mer. Det er også mange gamle stubber der. Dette forteller mye om hva skogen er blitt brukt til i historien. Den er blitt brukt til hogst, som forsetter 33 ennå. Det er ikke noen navn som er gitt til skogen min a folk som jeg vet om etter å ha undersøkt. Denne hogsten denne familien driver med vil forstette i det evige. Dette er fordi denne jorden er satt av til hogst, og pågrunna de planter opp skogen igjen. Neste generasjon vil hogge ned de trærne som er plantet opp nå, og plante nye igjen. Altså skogen er bærekraftig. Konklusjon I skogen min henger alt sammen. Alle de avbiotiske faktorene ”hjelper” de biotiske faktorene. Altså henger de sammen. Sollyset gir trærne solnæringen de trenger, og der sola treffer bakken har det vokst mengder med blåbær. Det som er at mosene er veldig fuktig, og planter, trær og andre biotiske faktorer får næring fra vannet i lufta. Det er veldig mye morenejord også. Denne typen jord ser ut til å egne seg veldig bra for mose, blåbær og trær. I mitt område er grantrær den eneste tresorten som egner seg. dette er fordi det er veldig fuktig område, og det er mange andre høye trær der. Grantrær blir mye høyere enn bjørk, og hvis det hadde vert en bjørk der, ville den antageligvis ikke får så mye sollys. Pågrunna det bare er grantrær der vil de ”konkurrere” om å bli høyest. Denne jordtypen som er morenejord har mye næring som grantrær vil ha, dermed vokser de fint. Det er veldig mye blåbær i min skog. Dette kommer av at det er veldig fuktig, og at det kommer såpass mye lys ned til planten. Der det ikke kommer noe lys, er det heller ikke noe blåbærplante. Dette viser at det må være sollys for at en plante skal vokse. Det er også morenejord disse plantene vokser på. Dermed viser dette at det er morenejord er bra blåbærplanter. Jeg tror mose er nøkkelarten i min skog. Dette er fordi det er denne som gjør at området er fuktig, og alle plantene i området mitt trenger fuktighet. Blåbær, og grantrær vokser veldig bra fuktighet fant jeg ut. uten denne fuktigheten tror jeg at det ikke vil være så mange blåbær der, heller ikke noe mygg. De liker seg veldig på fuktige steder. Sollys og morenejord er grunnleggende årsaker til det er så mange blåbærplanter, og trær der. Disse får vannet de trenger ved hjelp av fuktigheten i jorden, morenejord har rikt med næring som plantene og trærne trenger og sollys får dem til å fullføre fotosyntese. I mitt område er det elg og rådyr som er blitt sett. Denne informasjonen fikk jeg fra skogeieren. Disse dyrene liker å spise planter, så dette er et veldig bra område for dem synte jeg. Jeg vet at myggene trives veldig godt. 34 Sørumåsen Esben har også vært i Sørumåsen: Resultater I denne skogen er det mange forskjellige områder, for eksempel i noen av områdene er det bare mose og i noen andre er det bare fjell og døde trær og i noen andre er det bare hengeving og ormetelg og et helt annet sted jeg fant en lupin. I noen områder er det god del med døde trær og i noen områder er det bare områder med stein og mye kongler fra trærne. Det lever rådyr og elg i denne skogen. Boniteten i denne skogen er veldig bra og skogen er også plantet. Midt inne i skogen er det et vanntårn sier bonden som eier skogen og skogen er privat og egner seg best for å produsere tømmer, men du kan også gå tur i skogen. I skogen er det også lysløype som man kan gå på ski i om vinteren, det blir lagd skispor om vinteren, i denne skogen er det også et område med bålplass og lavvo som har blitt lagd av Kråkstad skole, litt lengre inne i skogen lengre ut mot Skotbu er det også en hytte for turgåere og jegere. Det ble høsta inn trær senest vinteren 08/09 av bonden. Hogst klassen går fra stor til liten i denne skogen. Det er ingen planer for området annet enn at de skal fortsette å plante og hogge trær i skogen. 35 Skogens historie Skogen har gått i arv blant familien gjennom mange generasjoner og jeg har funnet ut at det tre spesielle navn på noen steder i skogen: Dobre sletta, Kørlabond(Kørlaposten) og Granbråten. Konklusjon Det jeg har funnet er at det er ganske god bonitet og at hogst klassen svinger fra liten til stor over hele skogen. Jeg mener at i denne skogen svinger det også på orden mellom trærne, at trærne for eksempel står de hulter til bulter noen steder og noen andre steder står de på rekke og rad og det er nettopp det, bonden mener med at det er både god og dårlig bonitet, og høy og lav hogstklasse derfor er denne skogen fin både til terrengsykling og vanlige skogturer fordi det både er store og små veier, og bratte og slake bakker i denne skogen, disse er også merka og om vinteren er det også en lysløype beregna for skigåing. Jeg mener at man bør lage flere stier i denne skogen, slik at det er flere veier å velge mellom når man for eksempel skal sykle eller gå en tur, men hvis man skal få til dette, må frakte mye jord inn i denne skogen fordi det er mye fjell i mange av områdene. 36 Sørumåsen Erik har også vært i Sørumåsen: Dette er skogen jeg har om, det ligger overjernbanestasjonen og ved bommen der. Område er ikke så stort, men mye å utforske. Sørumskogen er ikke vernet, det medfører at det kan drives hogst og at skogen kan benyttes av alle som vil. Det kalles allemannsretten som tidligere nevnt. Metoder Jeg brukte både linjeanalyse og ruteanalyse, når jeg gikk i skogen men jeg har bare vært og sett i skogen jeg har om, tre ganger, men det er mye og utforske der. Når jeg utforsket gikk jeg sikk sakk og så over hele område og det er mye forskjellige ting der. Fra planter til mose. Linjeanalysen var på 10 meter, og ruteanalysen var på ca 1 ganger 1 meter. Resultater Linjeanalyse 1m:Dette er en slags mose, den var grå og grønn. 2m: Dette er etasjemose, det er bunnsjikt. 3m: dette er en slags plante, den er grønn og det går an å rive den loddrett. 4m: dette er tyttebær blader, de er grønne og men røde bær. 5m: dette er en busk, den hadde rosa knopper på seg og var ganske store busker til sammen. 6m:dette er neten den samme busken, men den var litt brunere og mindre. Det er et eksempel på busksjikt. 37 7m: dette er et tre, det var masse busker på toppen, men nederst var det bart. Det er ett flott eksempel på tresjikt. 8m: dette var en litt råtten blåbærlyng. 9m: dette er en busk som stikker, vet ikke hva den heter men den er ca 180cm. 10m: dette er bjørnemose, den er grønn og den ser ut som stjerner. Den burde hete stjernemose. Kartlegging - hva finnes i området Skogeier har hogd ned litt av skogen og har plantet nytt igjen for at det skal være bærekraftig. Dette er et typisk plantefelt. Dette viser at det er slutt på offentlig vei og start på en privat vei. Dette viser tydelig at det er et kulturlandskap hvor mennesker har satt sitt preg. Planer for område Det eneste som er gjort i skogen, er at den har blitt hugget ned, sist i fjor vinter. Det eneste som lønner seg for økonomisk utvinning er hogst. Men det har vært planer om å bygge boliger i Sørumskogen noe som vil kunne medføre store endringer i skogen, men det er ikke sikkert om det blir bygd noe. 38 Missumberget og Sørumåsen Gunnar skriver: Skogen min ligger et stykke til høyre for Kråkstad (på kartet under), over jernbaneskinnene. For å komme dit må man følge Sørumveien oppover, og huske å ta til venstre ved krysset i Missum søndre. Skogen ligger innenfor det markerte området. Eierne av skogen heter: Halvor Bonden og Gunnar Austland Hvordan jeg målte omkretsen av trærne: Jeg brukte et mykt målebånd som jeg slynget rundt treet. Deretter strammet jeg målebåndet kring treet, og så hvilket tall målebåndet møttes på. Jeg målte trærne i brysthøyde, ca 1,50 meter over bakken. Hvordan jeg fant alderen på grantrærne: Jeg talte toppskuddene på trærne for å finne alderen. Grantrær gror ett nytt toppskudd hvert år. Hvordan jeg målte høyden på trærne: Jeg tok en pinne som var like lang som armen min, og holdt den strakt ut slik at den ene enden av pinnen berørte kinnet mitt. Deretter løftet jeg pinnen opp fra kinnet og holdt den loddrett oppover. Så gikk bakover til pinnen dekket hele treet, og skrittet opp meterne fram til treet. Hvordan jeg fant ut hvem som hadde spist konglene: For å finne ut hvem som hadde spist de forskjellige konglene, brukte jeg skjemaet under til å sammenligne med konglene jeg fant på bakken. Alle de forskjellige dyrene og fuglene er ute etter frøene som ligger bak kongleskjellene. De har hver sin måte og få tak i dem på. 39 GRAN FURU Ekorn Ekornet biter og river av kongleskjellene og restene av konglene blir rufsete Mus Musa gnager av kongleskjellene Flaggspett Korsnebb Flaggspetten hakker opp kongleskjellene og konglene blir rufsete Korsnebben bruker nebbet til å brekke opp skjellene. Resultater Jeg studerte fire forskjellige områder i skogen min. Her er hva jeg fant ut: Område i tett og mørk granskog Trærne var veldig tørre nederst og et stykke oppover stammen (ca 3-6 meter oppover). Alle trærne var veldig høye og vokste veldig tett, så det tydet på at skogen hadde stått uberørt en stund. Det var flest grantrær, med også en del bjørk. 40 Omkretsen av trærne: Grantrær: Jeg målte omkretsen til 13 forskjellige grantrær Gjennomsnittlig omkrets: 30,88 cm Omkretsen flest trær hadde: 36 cm Tykkeste tre: 41 cm Tynneste tre: 15 cm Hypotese: Jeg antok at den gjennomsnittlige omkretsen ville bli på rundt 70-100 centimeter etter førsteinntrykket å dømme. Omkrets 70 58 31 18 49 74 30 24 100 55 60 23 60 cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm Gjennomsnittlig omkrets: 50,15 cm Omkretsen flest trær hadde: 60 cm Tykkeste tre: 100 cm Tynneste tre: 23 cm 36 cm 41 cm 30 cm 24 cm 36 cm Bjørketrær: Jeg målte omkretsen til 8 forskjellige bjørketrær Hypotese: Jeg antok at den gjennomsnittlige omkretsen ville bli mindre enn grantrærne, siden grantrærne var øyensynlig større enn bjørketrærne. Grantrærne og bjørketrærne sammen: Gjennomsnittlig omkrets: 42,81 cm 36 cm Omkretsen flest trær hadde: 36 cm Tykkeste tre: 100 cm Tynneste tre: 15 cm 15 cm 29 cm Jeg fant i alt 41 sopper: 8 av dem var fluesopper, resten var brune og oransje i forskjellig størrelser og fasonger. Bakken besto av: 41 Bjørnemose: Bjørnemosen var for det meste grønn, men noe av mosen var også hvitbelagt. Bjørnemosen var både fuktig og tørr. Fuktigst hvor den vokste i små groper. - Tørt løv som lå spredt rundt omkring på mosen - Tørre barnåler - Gamle tørre kvister Bakken var forholdsvis myk å gå og sitte på. Under det ”øverste laget av bakken” var det jord. Jorda var luftig og full av små røtter. Jeg fikk til å stikke hånda mi nedi jorda uten problemer. Jorda var fuktig. Jeg fant noen stubber i området: De så harde og faste ut, men da jeg tok på dem, kjente jeg at de var så myke og skjøre at jeg kunne rive dem i filler med bare hendene. Det var en stor stubbe jeg studerte nærmere: Den var dekket av grå-grønnt lav, og inni var det store, hvite flekker. Stubben var fuktig, og kjentes ut som en blanding mellom jord og fuktig tre. Jeg fant to små biller inne i stubben. Det var noen få bregner i området, som så slik ut: Området var ganske mørkt på grunn av de høye trærne som vokste så tett. Jeg sanket 22 kongler som jeg undersøkte og fant ut hvem som hadde spist: Hypotese: Jeg regnet med at flest kongler ville bli spist av ekorn, siden jeg egentlig trodde fra før av at det bare var ekorn som spiste kongler. Hvem hadde spist konglene? Flaggspett 14 kongler Korsnebb 5 kongler Ekorn 2 kongler Mus 4 kongler Ekorn Flaggspett Korsnebb Furukongler jeg fant: Mus 42 Grankongler jeg fant: Ekorn Korsnebb Flaggspett Mus Flaggspetten hadde spist flest av konglene, og var antakeligvis arten med mest mangfold i området. Jeg fant ut at det var flere fugler som spiste kongler enn pattedyr. Jeg så ikke noe til korsnebben eller flaggspetten, men hørte fra andre kanter av skogen. Det var en liten vannpytt i området: Den var skitten og brun. Jeg fant en frosk ved pytten. Beskrivelse av frosken: Størrelse: 4cm lang x 2cm bred. Farge: Grå-grønn med svarte flekker. En del av området sett ovenfra: 43 På et hogstfelt Jeg oppdaget et hogstfelt i skogen, og bestemte meg for å ta en nærmere kikk: Trærne i området: Mange små gran- og bjørketrær, og noen få småfuruer. Jeg fant ut alderen på grantrærne Resultatet ble følgende: Hypotese: Jeg regnet med at trærne ikke kunne være særlig gamle. Det så man på høyden. Tippet rundt 5-6 år. Jeg antok at forskjellen mellom eldst og yngst tre måtte være på rundt 5 år Alder 6 5 7 4 6 5 5 6 6 År År År År År År År År År 1 1 7 år 6 år 5 år Antall trær som hadde de forskjellige aldrene: Gjennomsnittlig alder: 5,5 år Alder på flest trær: 6 år Eldste tre: 7 år Aldersforskjellen mellom eldst og yngst tre: 3 år Man kan telle seg fram til at dette treet er sju år: En, to, tre, fire, fem, seks, sju toppskudd! Området var ikke helt dødt heller, for i trærne var det masse spindelvev. 44 4 år 3 4 Det var også gress og strå i området. Det hadde antageligvis spredd seg fra tomtene og jordene i nærheten. Det var en del bringebærbusker der også, og noen rognetrær. Ruteanalyse av et åpent område Området var dominert av furutrær. Når jeg sto i midten av området, og så rundt meg, kunne jeg se 19 furutrær til sammen. I tillegg var det en del einer og nyoppkomne bjørketrær. I bakgrunnen av området kunne jeg se store grantrær. Det første jeg gjorde i dette område var å studere furutreet som sto nærmest midten: Høyden på treet Hypotese: Treet så høyt ut. Jeg regnet med at det i hvert fall ikke var noe høyere en 20 meter. Høyde: 14 meter Omkretsen av treet Hypotese: Ut ifra de forsøkene jeg hadde gjort tidligere med måling av treomkrets, antok jeg at dette treet var på rundt 50 cm. Omkrets: 67 cm Barken på treet var tørr og løs, og kunne lett brytes av. Det vokste to typer lav på barken. Den ene lavtypen var grå, den andre lysegrønn. Bakken rundt var fuktig og mosedekt, og det vokste tyttebær og små bjørkebusker der. Røttene strakte seg lengre ut fra treet, og de delene av røttene som stakk over bakken, var dekket av tørr jord. Det levde mange forskjellige innsekter og edderkopper i den inntørkede jorda. Jeg fant blant annet: Små, svarte biller , noen små, svarte maur med oransje bakdel svarte, lysbrune og grå edderkopper og . 45 Ved foten av furutreet lå det masse barnåler. Det så ut som det kunne være begynnelsen på en maurtue, eller restene av en gammel maurtue som var blitt flyttet. Da jeg gravde i barnålene, fant jeg det samme som i den tørre jorda rundt røttene. Det var også noe spindelvev på treet. Foten av treet Jeg fant ut hvem som hadde spist furukonglene rundt treet: Hypotese: Ut ifra tidligere forsøk, regnet jeg med at det var fugler som hadde spist mest kongler. Ekorn 2 Konglene var spist av: Flaggspett 10 Korsnebb 18 Forskjellen på hvem som hadde spist mest og minst: 16 kongler Jeg fant ut at det var mest flaggspett som hadde vært borti dette treet. Toppen av treet 46 Et annet furutre (furutreet til venstre på bildet), hadde noe som så ut til å ha et lite hi under seg: Det så nesten ut som hiet har dørkarm også! Litt bortenfor furua vokste det en masse lyng. Jeg fant en marihøne og en maur på lyngen. Rundt omkring i området vokste det også en del einer. De vokste både som store busker og som frittstående trær. På einerne vokste det små, mørkeblå einerbær. De hadde lysegrønt innhold, og beige frø i kjernen. Jeg plukket noen bær. Det gikk ikke helt smertefritt, på grunn av de skarpe barnålene til eineren. 47 Jeg tok tak i en mosedott og dro den opp av bakken. Deretter studerte jeg den. Hva jeg så var følgende: - Masse små røtter flettet inn i hverandre. - En god del soppsporer. - Masse forskjellige, små frø som lå spredt rundt i mosen. De var både svarte, hvite, gule og beige. Jeg fant sammen seks forskjellige frø som jeg så tydelig forskjell på. Det var ikke mye insekter og nedbrytere å se inne i mosen, men da jeg gravde litt nedover i jorda, kunne jeg se mange interessante småkryp. Jeg så blant annet; små, svarte maur, biller og edderkopper. Mosedotten jeg dro opp. På bakken fant jeg en gammel stubbe. Jeg oppdaget et lite hulrom på siden av stubben, og tok en nærmere kikk. Inne i hulrommet fant jeg tyttebær som ett eller annet dyr hadde hamstret. Ett av tyttebærene var til og med spist av. Under et stort grantre, litt bortenfor det åpne område, fant jeg en fin fjær! Spøkelseshuset En gang i tiden, tipper 70-80 år siden, sto det et stort, fint hus i skogen. Nå var det bare ruiner og plankerester igjen, men man kunne se gamle gjenstander som tilhørte huseierne. Faren min, som ferierte på en gammel husmannsplass(Hestehagen) i nærheten av skogen som liten gutt, fortalte meg om hvordan huset var for rundt 30-40 år siden: Huset sto oppreist på den tiden, men var falleferdig. Det så ut som menneskene som bodde der hadde dratt i all hast, for både kopper og kar sto igjen i huset. Faren min og vennene hans pleide å leke inne i huset, og så på det som et spøkelseshus. Faren hadde greid å skremme alle inne i huset en gang, ved å kaste en stor stein oppå taket som lagde et forferdelig leven. Rester av huset: 48 Utenom ruinene var det mye som tydet på at det hadde stått et hus der før. Det var blant annet fullt av hagegress i området, og mange forskjellige hageplanter hadde spredt seg lange veier bort fra huset. Det krydde av jordbærplanter over alt. Gjenstander jeg fant blant ruinene: En eldgammel sykkel, en vedkomfyr og skorsteinspipe, en gammeldags stikkontakt (som tydet på at de fikk elektrisitet etter hvert) og døra til huset. Det så ut til at huset hadde kjeller, på grunn av en liten døråpning i grunnmuren. Faren min bekreftet at han hadde sett en kjellerluke i kjøkkengulvet som gutt. Kjelleren ble antakeligvis brukt til oppbevaring av mat, og var bare en krypkjeller. Slik så grunnmuren til huset ut Det var et lite søkk i bakken litt bortenfor huset, som sannsynligvis var en brønn som var blitt tettet igjen. Det var også ett uthus ved siden av huset, det hadde ikke forfalt som huset, men var veldig råttent. Litt bortenfor huset fant jeg denne fine saprofyttsoppen som tærte på et læger Videre innover i skogen bak spøkelseshuset, fant jeg denne veldig fine fjellveggen med mange fine mose- og gressarter. Jeg fant også en maurtue i nærheten av spøkelseshuset. Den var ganske livløs, for maurene 49 hadde antageligvis trukket seg inn i tua på grunn av kulden. Konklusjoner fra området i tett og mørk granskog Skogområdet var i hogstklassen: Eldre produksjonsskog Hvorfor var det så mange høye, fine trær i området? Konklusjon: God bonitet på grunn av et stort mangfold av nedbrytere. Nedbryting var god; den råtne stubben var et godt eksempel på det. Hvorfor nedbryterne holdt seg til i dette området: På grunn av trærne og plantene som ga nedbryterne næring via nedfall (løv, bark, bær), og når de dør. Eksempel på hvordan nedfall fra trærne ble omgjort til ny jord for trærne: Løv(abiotisk) = Mat for innsekt(nedbryter, biotisk) Innsektavføring(abiotisk) = Jord(abiotisk) Næring for tre(biotisk) -> Nedfall -> Spise -> Fortære -> Bæsje -> Nytt tre - Hvorfor sopper?: Det var mange sopper i området fordi sopp er en nedbryter. Nedbryterne holder til i området på grunn av god næring fra døde organismer som døde planter, og forskjellig nedfall. Dette gjelder i hvert fall for saprofyttsoppene, som det var størst mangfold av i området. Konglene jeg fant var spist av forskjellige dyr. Men konglene var bare selve hylsteret til frøene. Frøene som ble spist, ble ikke helt fortært, og kommer ut i avføringen til dyrene. På den måten blir trærne spredt på naturlig vis. Konglefrø(biotisk) = Mat for flaggspett(biotisk) Flaggspett bæsjer = spredning av frø Kongla(abiotisk) = Mat for nedbrytere(biotisk) Kongla blir til jord og ny næringskilde for planter(biotisk). Hvorfor fant jeg en frosk i dette området: Det var fuktig der(vannpytt), det var mat for frosken (innsekter, edderkopper) og det var god ly (store trær, tette greiner). 50 Vannpytt(abiotisk) = levested for frosk(biotisk) Innsekter, edderkopper(biotisk) = mat for frosk(biotisk) Biologisk mangfold Trær(biotisk) = oksygen for frosk(biotisk) Hvorfor trærne var så tørre og fargeløse nederst: Lite sollys, fraktet næringen oppover stammen til øvre, mer prioriterte deler. Hvorfor bregnene var fargeløse: Lite sollys, begynnelse på høst Hvorfor det var så lite mangfold av andre planter enn høye trær i området: De høye trærne tok all næringen fra de mindre plantene. Området hadde en bærekraftig utvikling etter mine forsøk å dømme: Nedbrytere, trær, dyreliv, fuktighet, hva mer kan en skog ønske seg? Konklusjoner fra det åpne området Hvorfor ikke maurene trivdes med å ha tua si ved furua: Det kunne være fordi det ikke var nok mat igjen i området, eller kanskje området var for åpent. Kanskje ble tua angrepet av andre dyr eller mennesker. 51 Konklusjoner fra Spøkelseshuset. Hvorfor menneskene som bodde i huset hadde dratt så brått: Faren min sa at han hadde hørt rykter om at de hadde dratt til Amerika, noe som kan forklare hvorfor de hadde latt alt stå igjen som det var. Uthuset sto oppreist mens hovedhuset hadde forfalt, hva var grunnen til det? Grunnen var at hovedhusets tak hadde kollapset, og huset hadde derfor ikke noe å støtte seg til lenger. Uthuset derimot hadde fremdeles taket på, og sto derfor oppreist. Det var jordbær og mange andre hageplanter overalt i nærheten, men også ett godt stykke unna, området. Grunnen var at menneskene som bodde der hadde plantet dem i hagen sin, og da hagen ble stående uberørt, spredde plantene seg raskt. Hva jeg syns burde skje videre med skogen: Jeg syns ærlig talt ikke det burde skje så mye mer med skogen min. Jeg liker veldig godt å gå turer i den, også utenom skoleprosjekt, og ønsker ikke at så mye rart skal skje med den. Det er jo en god del skogindustri i skogen allerede, så det trenger det i hvert fall ikke å bli noe mer av. Om det absolutt skulle skje en forandring, kunne de kanskje kutte litt ned på skogdriften, men møbler og trevarer må vi jo også ha. 52 Missumberget (Trollplassen) Eirik kaller skogen for Trollskogen: Eier: Gunnar Ausland. Resultater Det er mange abiotiske faktorer som påvirker vegitasjonen. Det er blant annet mye fjell som stikker fram i dagen. Høyden i beliggenheten varierer mye. Lite næring påvirker plantene mye, men på grunn av små bekker er det veldig frodig i bunnen. Det er tydelig at vi starter under den marine grensen. Biotiske faktorer: Vi gjorde en stor og en liten analyse, den store på 20x20 meter over skog og busk sjiktet, den lille på 2x2 meter over plante sjiktet. Rute analyse: 20x20meter vi fant 18 furutrær med høyde fra 7-11 meter. Og fem bjørketrær og en gran Elgmat. Fem bjørke trær Trekant analyse Rute analyse: 2x2 meter Planter: Røsling, tyttebær, blåbær, reinlav, islandslav, furumose, etasjemose, liten osp og liten furu. Dyr: det var mange tegn til dyr, blant annet avføring og avtrykk. Avføring fra elg. 53 Økonomiske faktorer: skogen kunne blitt et bra sted for hogst og skogsdrift. Men høyspent master og ledninger kunne bli en hindring ettersom det krever et bart område. Tilrettelegging: Det er ikke mye å si om dette emne ettersom det ikke er noe berørt natur annet enn en leirplass for elever. Det er ikke noen klare planer eller tanker om stedet. Skogens historie Navnet trollskogen ble oppfunnet i 1997 av en klasse på klassetur. Det har vært store diskusjoner om boligfelt og skogbruk. Det ble etter lang diskusjon kommet fram til at det ikke ble noe boligfelt eller skogbruk, men det ble bygget et vanntårn der. Trollskogen brukes fremdeles som turskog av skolen. Det var også snakk om å lage en fornøyelsespark der, men det ble det ikke noe av. For ca. 9 tusen år siden var trollplassen en øy i havet. Etter å ha studert trollskogen mener jeg at området har endret seg, det var spesielt mye tyttebær og blåbær. På grunn av at det er mye fjell og stein er det lite vegetasjon på toppen, derfor har det endret seg lite. På grunn av bekkene er det mye vegetasjon på bunnen så der vokser det mye, spesielt de trærne som er plantet. Undersøkelsene viser at trollskogen kan karakteriseres som en furulavskog. Igjennom trollskogen går det en kraftlinje. De er hogd vei til kraftlinja, så vegetasjonen holdes nede. Trollskogen ville hvert et fint sted for skogsdrift. Men det foregår ikke noe av det siden den også er et fint område for tur og leirplasser. Det er masse spor etter skole aktivitet, som masse hytter og små broer som elevene har lagd. 54 Frognerremsa Carl har undersøkt skogen som kalles Frognerremsa: Skogen min ligger ved slutten av Kråkstadsletta, hvis man er på vei mot Ski. Når man kommer til slutten, tar man opp til venstre, og bare fortsetter opp, til man så kommer til den første svingen til venstre. Så har man kommet frem til skogen min. Skogen eies av Bjørn Gylder Resultater o Abiotiske faktorer: bonitet, en del fjell som stikker ut, mye sol. Ruteanalyse: Tresjikt 2% 2,5 3% 2 Antall trær Feltsjikt 15 % Bregne 1,5 Syre 1 Blåbærlyng 0,5 Sopp 0 Bjerk 80 % Gran Tretyper Bunnsjikt Det var ikke noe busksjikt i denne ruteanalysen 30 % Mose Steiner Stubbe 60 % 7% Vissent løv 3% 55 Linjeanalyse: Jeg tok også en linjeanalyse fra en dreneringsgrøft: Som vi ser her så er det en del vegetasjon, det er fuktig siden den ligger i nærheten av dreneringsgrøften. Dreneringsgrøftens oppgave er å føre vannet ut av skogen, slik at det blir forhindret store områder med myrer eller sumper. Det vi ser her er bilde nummer to i linjeanalysen. Som vi ser her så er det betydelig mye mindre fuktig, og derfor er det nesten ikke noe grønt her, men det er likevel litt igjen. Det kan man se på grunn av bregnene som er mitt i bilde. Her ser vi siste bildet i linjeanalysen, her er det nesten ikke noe grønt. Det er bare en liten sopp som er her, men ellers ikke noe grønt. I bakgrunnen kan vi se at det er sollys siden der er det grønt. Økonomiske faktorer: Dette er en liten skog bare 60 daa, så derfor har ikke fortjenesten så veldig stor. I løpet av 60 år har skogeieren tjent ca. 250 000 kr. Dette tilsvarer da ca. 4200 kroner i året. Skogeieren hogget all hogstmoden skog da han kom til Kråkstad for 15 år siden. Da var det veldig mye gran i skogen. Dessverre så er boniteten så utrolig god i denne skogen, så da blir tærne råtne, muggene og for mye råte. Dette førte til at mye av skogen ikke kunne selges, slik at han beholdt alt av det råtne tømmeret, og solgte resten av det som var bra. Råteskogen tok han og lagde ved av, og har brukt selv. Dette har holdt for han og familien i når ca. 13 år, og likevel har han mye igjen. 10 % av pengene han tjente på skogen går til et skogsfond, det ble da 25 000 kroner som da blir brukt til å pleie skogen og plante nye trær. I tillegg kan man få dekket spesielle utgifter til for eksempel hvis man må felle noen trær og lage vei, slik at man kan komme inn med traktor i skogen. Det eneste kriteriet man må oppnå for at dette skal kunne skje, er at det må bli godkjent av herredsskogmesteren. Det er også utrolig god bonitet i skogen. Dette kunne skogeieren si på grunn av det er utrolig mye råte i skogen hans. Dette kommer av at trærne vokser for fort, slik at alt blir helt porøst, og dermed kommer vannet mye lettere inn i treverket. Dette fører også til at det blir mye sopp og mugg i trærne. 56 Tilrettelegging Det skogeieren har gjort, er å grave opp skogsveiene som var grodd igjen av bjerk og masse mose. Dette gjorde han for ca. 13 år siden. Noe annet han også har gjort er å hugge ned skogen, og plante den opp igjen. Nesten all skogen er ungskog siden den er bare 12 år gammel. Det var en tidligere skogeier som hadde laget disse veiene som Bjørn Gylder gravde opp, disse veiene ble laget på ca. 20-tallet. Skogeieren på 20-tallet hadde også laget en del dreneringsgrøfter som får vannet ledet ut gjennom skogen. Det er også tegn på steingjerder som er laget før svartedaudens tid, dette er gamle, mosegrodde steinrekker. Det er også tegn på at det har vært et hus der, men det er vanskelig å fastslå hvilket år det ble laget i. Den nåværende har også satt opp en lavvo og bålplass. Skogeieren har ingen planer for område annet enn å tynne skogen, og satse bjerk og gran. Skogens historie Man kan se tegn på at menneskene har påvirket denne skogen siden man kan se at det er dreneringsgrøfter, lavvo, bålplass og mange skogsveier/stier. Man kan også se i skogkanten at det ligger masse steiner. Dette er fordi at bonden har lagt steinene på jorde inn i skogkanten. Dyreliv Man kan se at en del tegn på at det finnes dyr i denne skogen: Som vi kan se så har rådyrene vært her og spist alle knoppene, bladene og blomstene. Dette kan vi se fordi alt er bitt av, og dette er en plante som rådyrene liker veldig godt, fordi den er lett tilgjengelig. Her kan vi se at grevlinger har vært. Dette kan vi se siden stubben delvis er revet opp. Grevlinger river som regel stubbe og lignende opp i biter for å lete etter mark eller andre insekter de kan spise. Selvfølgelig dette kan også være gjort av mennesker, men mest sannsynelig av grevlinger. Det er også mange ulike fugler, som nøtteskriker, hønsehauker og lignende. Det er også rev, elg, harer, men dette er det ingen bilder på. Dette har jeg fått vite av skogeieren Bjørn Gylder. Konklusjon Den skogen jeg har er en storbregneskog. Dette kan man se fordi det er store mengder med bregner nesten overalt. 57 Frognerremsa Gina har også sett på Frognerremsa: Resultater De abiotiske faktorene i min skog er steiner, fjell, jord og bakken er flat. Det er ikke så mye steiner her, men det er noen små fjell topper. Det meste av fjell er dekket av det fuktige jorden som finnes her. Jorden er veldig lett å grave i, og er litt fuktig. For det meste er bakken rett, men noen fjell gjør det mer variert. Inne i skogen er det ikke så mye sollys. Det går en liten drenerings grøft fra den ene delen av skogen til den andre. Dreneringsgrøften ser ut til å være menneske lagd. Den er veldig liten og tynn, og det renner nesten ikke vann nedover i den. Mellom jordet og skogen er det lagt noen steiner som markerer skogen, de ser veldig gammel ut. Det er noen dyre spor her, jeg har for eksempel funnet kongler som er spist opp. Så det betyr at det er ekorn her. Jeg har også sett tegn til at det er rådyr og elg i skogen, men det er jeg også helt sikker på ettersom jeg har observert de tidligere i år. Det finnes også litt sopp her, men for det meste er det fluesopp og skivesopp. I skogen er det mest gran og litt bjørk. Der er også noen veldig fine osp her, de har nesten ingen grener og er veldig høye. Det betyr at de kan selges for en høy pris. Midt inni skogen er det nesten ikke noe sollys, så en del trær har ikke blader nederst på stammen, men det er mye grønnere i toppene. Vegetasjonen på bakken varierer veldig fra steder der det er sollys og ikke. Der det ikke er sollys er det ofte tettskog med ikke mye vegetasjon på bakken. Det er en litt gjørmete bunn med nesten bare barnåler. Mens der det er sollys er det mye vegetasjon på bakken. Det er einstape, forskjellige mosetyper, blåbær lyng osv. Jorden er nesten helt lik, kanskje litt tørrere. Der det er sollys er det også blader helt ned til bakken på trærne. Biotiske faktorer: Det var masse gran og bjerk, men også litt osp, fluesopper og skivesopper. Ruteanalysen: Jeg tok en ruteanalyse i skogen min. Ruten jeg målte var fem ganger fem meter. Innen for dette arealet var det mange kongler, 4 stubber, 5 bjørk, 8 gran, gjørmete bunn og lite lys. Det finne også litt mose og bregner, men det er veldig lite. 58 Ruteanalyse Stubber 24 % Bjørk 29 % Stubber Gran Bjørk Gran 47 % Ruteanalyse på nytt sted: Ruten min var på 10 ganger 10 meter. Jeg valgte er område med mer sollys, så her var det mest gran, masse hyll, en del osp, bjørk, forskjellige mose typer, bringebær, fruktbar bakke og masse bregner. Linjeanalysen: Jeg tok også en linjeanalyse som var 10 meter lang. På denne strekningen var det 90 % gran, 10 % bjørk. Det starter med masse vegetasjon på bakken fordi det kommer sollys inn, så går det over til veldig tørt med masse barnåler og kongler på bakken. På starten er det en del bregner, hyll, syre, mose og bjørk så går det over til masse gran, barnåler og kongler. Økonomiske faktorer: På min skog har det ikke blitt tjent mye penger. Siden det er en så liten skog, den er bare 60 da. I løpet av et år har den hatt en gjennomsnittlig inntekt på ca kr 4 000. Det som har blitt gjort i skogen, er at de har gravd en liten dreneringsgrøft. Den er nok lagd for en stund siden, så den er laget av han som eide gården før Bjørn Gylder. Det er også lagt steiner i skogkantene. Bjørn Gylder har satt opp en lavvo der, og laget en bålplass. Tilrettelegging Det finnes ikke så mange planer for denne skogen, men Bjørn Gylder har tenkt til å plante mer gran i skogen. Ellers har han bare tenkt til å passe på at skogen er i orden, og at alle regler blir holdt. Skogens historie Det finnes en del tegn til at menneskene har påvirket området. Det er laget en drenerings grøft som går gjennom skogen, og det er steiner som er lagt rundt skogen. I skogen er det også en lavvo som er plassert på ett lite fjell, der er det også en bålplass. Sopper 59 Konklusjon I skogen min er det veldig grått og ikke så frodig. Det slippes nemlig ikke så mye sol inn, men det finnes noen deler der solen lett kommer inn. Der er det veldig frodig og fint, og det vokser mye gaukesyre, hengeving, skogburkne, villbringebær og bregner. Jeg lurte på hvorfor det ikke var så frodig inne i den tette skogen, men det er fordi trærne ikke har blitt hogget ned og står tett. Det gjør at lyst ikke kommer inn i skogen, da får ikke bakken og bunnen til trærne lys. Uten lys dør grenene nederst på trærne. Det er tre forutsetninger for at noe skal gro; vann, sol og næring. Riktignok er det arter som trives med lite av en av delene. Det var også noen veltete trær i skogen min, det skjedde fordi vinden hadde blåst dem ned. Vannet i skogen dreneres bort, så jorden blir fuktig og akkurat passe for at naturtypene skal vokse i den. Dette er en sammenheng mellom de abiotiske og biotiske faktorene i skogen. Det er ikke noen interessekonflikter i dette området. For det er ikke en så god turist skog, fordi den har ingen bra veier eller stier, det er vanskelig å komme seg til den, den er ikke så spennende med forsjellige utfordringer. Det er heller ikke en skog for utbyggeren, for den ligger litt usentralt, og har ikke et stort areal. Så det ville ikke blitt noen interessekonflikter i denne skogen. Skogen min er en storbregneskog, fordi det er det som passer best med beskrivelsene og fordi at de fleste av bregnetypene i skogen min er veldig store og høye. Det er også en del små bregner i skogen, men ikke så mange som de store. Derfor kunne skogen min også ha vert en småbregneskog, fordi den har gaukesyrer og hengevinger i skogen. Det er nemlig tegn på at det er en småbregneskog, men det som dominerer er skogburkne og einstape. Det er de typene som det er mest av, og de er overalt der det er sollys som strekker til. Fra en naturverners synspunkt, er skogen helt topp. Her finner du ungskog, blandingsskog og skog som har potensial til å bli urskog. Det er også en skog som er nesten uberørt av mennesker! Det er ikke noe søppel i skogen eller ting som folk har kastet, sånn som biler, kjøleskap og gammelt jordbruksutstyr. 60 Prestegårdsskogen/Grytelandskogen Simon har valgt skogeierens synsvinkel når han har sett på Prestegårdsskogen: Jeg har valgt ut den del av Prestegårdskogen som er eiet av Bjørn Dingstad. Denne skogen ligger i Ski kommune og vest for Nordli gård. Skogens gårds- og bruksnummer er 13/1-1. Den delen av Prestegårdskogen som jeg har valgt er ca. 277 da stor. Ifølge skog og landskap så er/har skogen blant annet et jorddekt underlag på de fleste stedene, barsk og særdeles høy bonitet på de fleste stedene. Skogens historie Intervju med Bjørn Dingstad. Det er en barskog og noen løvtrær, med mest gran, bjørk, litt risbjørk, og juletrær og den har en veldig næringsrik jord. Ca. 85 % trær av 277 da område, er av høyeste bonitet. Skogen i Prestegårdskogen har en omløpstid på ca. 80 år, fra man planter og til det ikke kan vokses mer. I overkant av 98 % av skogen består av trær som kan brukes (hogges). De siste 2 prosentene vokser det ingen ting på. Skogen er ingen urskog, fordi den er blitt drevet i lang tid. Follo er der hvor det har vært drevet med skogsbruk lengst, i over 5000 år. Visste du at hele Follo er på en morene rygg. Hvis du står på et jorde i Kråkstad, så kan du se taksspissen til Ski-kirke. Det er mye elg, rovdyr, fugler og rev, men det finnes også hoggorm og hakkespetter. Skogen ble brukt før til å skaffe seg bygningsmaterialer som de kunne bygge hus av, det ble solgt også mye tømmer, det var et tidligere utmarksbeite for kuer og det var populært å plukke sopp og bær i skogen. Før var det nesten bare plukkhogst, altså de plukka ut de største og høyeste trærne. Men nå, i våre dager, hugger man et helt felt om gangen. Da planter man etterpå, og det er vanlig at trærne med høy bonitet, vokser av seg selv. Da er vanlig at de blir til løvtrær etterpå. Det har vært et utkikkstårn i Prestegårdskogen før. Det er over hundre år siden. Tårnet ble brukt mest til å verne bygda mot branner. Det ble kalt for utkikkstårnet og det var veldig populært i bygda å klatre opp utkikkstårnet. Det ble sist hogd i Prestegårdskogen for ca. 6 år siden. Men det skal bli hogd ca. 200 kubikkmeter i året i Prestegårdskogen. Trærne er en stor inntektskilde for skogeieren. Men verdien på trærne har gått nedover i det siste, men nå har den begynt å gå oppover. Det er ingen vern av stubber, og det er heller ingen planer for å verne noe som helst i Prestegårdskogen. 61 Det har blitt bygd en ridevei gjennom deler av skogen. Det har vært et sandtak, som ble kalt for sandgropa, der de har tatt vekk mye sand. Det har blitt plantet mye gran, og litt andre sorter. Man kan se om det er plantet eller ikke. Som regel er det ca. 2 meter unna hver/hvert plante/tre hvis det er plantet, mens hvis det er naturlig så er plantene/trærne spredd overalt. Elgene lager i skogen brunnsgroper, dette er en grop som er gravd. Hos elgene handler mye om respekt og hvem som er eier og er på et visst sted. Elgene har et naturlig instinkt som er at de tisser i disse gropene, for å gi en lukt som sier at der er det elgen som bestemmer. Noen steder er barken borte på trærne, det er fordi at elgen sturer horna sine mot treet. Det er også sånn at de elgene med størst horn er sterkest. Mange tror at elgene går bare rundt omkring, men det er feil! Elgene har utallige stier som de følger, og de går på de samme veiene uansett. Skogeieren synes at det er helt greit med turister i skogen som går på tur og som vil oppleve det fantastiske miljøet og skogen, så lenge de ikke er med på å ødelegge planter og forurenser skogen. Det skogeieren ikke liker ved turister, er at turistene vil ha stier som går gjennom felter der det er høy bonitet. Skogeieren vil jo helst hogge der det ikke er folk som går, eller oppholder seg. Skogeieren har heller ingen problemer med naturvernere som vil verne noe skogen, så lenge det er noe veldig viktig en skal verne. Det skogeieren ikke liker er når naturvernere skal prøve å verne nesten hele skogen til skogeieren, fordi han lever av å hogge ved. Og blir skogen vernet, får han ikke tjent penger på trærne. Resultater Litt om biotiske faktorer som finnes i Prestegårdskogen: Det var mye gran og bjørk, men også litt risbjørk. Det var ikke mange trær og de var gamle. Jeg fant veldig mange gamle trestubber på det området jeg undersøkte, noe som tyder på at det kan ha vært litt hogst i det området. Jeg fant også ut at det var veldig mye blader på bakken, og de dekket nesten hele underlaget. Skogens mark var dekket for det meste av kvister og mose. Det var mest etasjemose, men også en del sigdmose. Jeg observerte også litt fagermose. Det var også mye kløver og litt bregner i skogen. Det var mest vanlig kløver (trekløver), men jeg fant også litt soleie. Når det gjelder bregner så var det mest bringebærbusker, men litt mindre av hengevinger. Kommentar: Kan trekløveren ha vært gaukesyre? Overraskende så var det nesten ingen sopp der, men jeg fant litt glasskjuke. Jeg fant også litt snelle, og ganske mye gress rundt omkring i skogen. Jeg fant ikke mange maurtuer i området jeg undersøkte, men lenger borte i skogen, var det flere store maurtuer. Jeg så ingen tegn til noen dyr som kan ha vært i det området jeg undersøkte, verken fotspor eller avfall. Her er litt om de abiotiske faktorer i Prestegårdskogen: Jeg observerte at det fantes en nesten helt uttørket elv som gikk gjennom deler av skogen. Det var litt vann igjen i elven, men vannet var ganske forurenset. Det var ikke så mye steiner, men det var noen steiner. Disse steinene var ganske store, og de stod oftest litt unna trærne. Det var mange steiner under et tidligere sandtak. 62 Det var ikke veldig mye vind tross alt at det ikke var fullt så tett der jeg undersøkte. Det var en del sollys pga. at det var så åpent i skogen + at trærne sto ganske langt fra hverandre. Noen steder så var det bare sollys på enkelte områder, ellers var det en del skygge i skogen. Landskapet var veldig ujevnt, selv om det var rett noen steder, var det ujevnt for det meste overalt. Luften var ganske fuktig og klam, men det var litt for kaldt. Så det var ikke det beste stedet for skogeieren hvis han vil plante trær. Nedbørsmengden i skogen var ikke veldig stor. Det var ganske vått/fuktig på marken, men når det regner så er det ikke mye som går helt ned til marka. Der boniteten er stor, så står trærne veldig tett, og dermed vil det ta en stund før det vil synke ned i jorda, eller så kan det fordampe før det renner fra trærne. Økonomiske faktorer i Prestegårdskogen Det er nesten ikke hogd i området. Jeg fant ut at der jeg undersøkte var det veldig få trær og de fleste trærne var gamle og råtne. Det var veldig lav bonitet der. Jeg fant ut at det var en barskog siden at jeg kom fram til at gran og bjørk var den dominerende trearten i Prestegårdskogen. Og gran og bjørk går under barskog. Legg merke til at dette ikke stemmer overalt i skogen, fordi jeg undersøkte et område der det var veldig lav bonitet. Hvis jeg hadde undersøkt der det var stor bonitet, ville dette diagrammet sett helt annerledes. Jeg vil si at hogstklassen i området jeg undersøkte var definitivt hogstklasse V. Jeg begrunner dette fordi det ikke er aktuelt å tynne trærne der, og dessuten er trærne gamle. Ellers i skogen var det mest av hogstklassene III og IV Tilveksten er velig lav der jeg undersøkte, men den er veldig høy andre steder i skogen. Trærne vokser ikke veldig mye mer lenger, de fleste trærne er som sagt gamle, men det er noen små trær som vokser en del. Tilrettelegging for skogsdrift: På det området jeg undersøkte vil ikke skogeieren å noen spesiell gevinst av, fordi trærne ikke er i god nok stand til å lage ulike ting av, fordi inni treet er de råtne. Området er ikke plantet på lenge, slik at det ikke vokser trær der. Det er nok mulig å lage pellets av trærne, men det er såpass få trær der at det ikke er noe lønnsomt. Jeg vil si at de økonomiske faktorene ikke finner tilstede der jeg undersøkte. Bildet er tatt i områdene i skogen der den har høy bonitet. Det er blitt bygd en ridevei gjennom deler av Prestegårdskogen. Det er Bjørn Dingstad og Bernt Aksel Larsen som har tatt initiativet til å lage denne veien. Bjørn Dingstad har også lagd en vei av sand som går innover i skogen. Dette har han gjort slik at det skal være lettere for å kjøre med maskiner fram og tilbake der det skal hogges. 63 Alt ligger til rette for hogst i Prestegårdskogen; det er store og høye trær, en vei som maskiner kan kjøre på og det er høy bonitet. Bjørn Dingstad har hogd veldig mye av skogen. Han startet å hogge mye for ca. to år siden da han fikk kjøpt en maskin til ca 1 million kroner til å kutte trærne som både tynner trærne og stabler/rydder dem oppå hverandre. Etter dette så lar de trærne ligge i skogen og råtne. Denne maskinen er veldig effektiv, og gjør slik at arbeidet går mye raskere og lettere. Når det gjelder verning av trær og stubber, så er det ikke noe som er verna. Det er heller ingen planer om å verne noe som helst i skogen. Det er grøfta i hele skogen, men det er vanskelig å vedlikeholde året rundt. Det er en inntegnet trasé, en motorvei som kan gå igjennom skogen. Dette er et av forslagene av hvor en ny motorvei skal gå i Kråkstad. Alle tall er i meter Ulike tretyper: 5-10 m 10-15 m 10 11 12 10,5 11,5 10 12 10 12 11 10 9 9,5 10,5 8,5 9 9 8,5 9,5 Sum: 151 120 73,5 15-20 m Blader 24 % 27 % 22 % 20 % Etasjemose 18 % 16 % 6,00 % 11 % Sigdmose 8% 11 % 4,50 % 7,00 % Fagermose 1% 4% 8% 8,00 % Kvister 13 % 10 % 12 % 9,00 % Trekløver 14 % 13,00 % 13,50 % 12,00 % Risbjørk: 9 11 9,5 10 9 8,5 10 9,5 10,5 8,5 9 9 9 10 9 9,5 ULIKE AVSTANDER: 0-5 m Bjørk: Høyde: Tabeller: Gjennomsnittshøyden til trærne innenfor et område jeg valgte på 10x10 meter er ca. 10 meter. Jeg fant dette ved å anslå høyden til alle trærne innenfor området jeg undersøkte, ved hjelp av en lang pinne. Gjennomsnittshøyden til trærne med høy bonitet var ca. 22 meter. Plantearter og andre faktorer: : Gran: Gjennomsnittshøyde: 9,84285714 / 10 meter Tabellen er lagd på excel. Vi ser at det er flest grantrær etterfulgt av bjørk, i det området jeg undersøkte. Tabellen til venstre er en linjeanalyse. Jeg lette først etter alle planteartene, som dere Snelle 2% 2% 9,50 % 5,00 % ser i tabellen, som lå på en selvlagd linje. Gress 3% 3% 6,50 % 5,00 % Så beregnet jeg prosentandelen til hver av Sopp 2% 0,50 % 0% 2 % planteartene i forhold til hver avstand. Bringebærbusk 3% 3% 2% 5 % Dette ble litt feil, fordi da ble slik at for Hengeving 2% 2,50 % 8% 5 % eksempel gress var 75 % og kvister var Vann/trær/stubber 4% 3% 2% 6,00 % 80 %. Jeg tok da å la sammen alle prosentene, og så delte jeg på antall plantearter som hadde en prosentverdi i avstanden jeg holdt på med. Etter dette delte jeg svaret med hundre. Den første prosessen, blir brukt til å finne gjennomsnitt, klarer jeg ikke å forklare, men hvorfor jeg deler på hundre er fordi at jeg må finne en fellesnevner, og hundre er den beste fellesnevneren. Etter jeg har delt på hundre, så får jeg et tall som jeg skal gange alle de enkelte prosentene med. Hvis man regner til slutt sammen, finner man ut at alle prosentene går opp i hundre. Soleie 64 6% 5% 6% 5,00 % Tabellen leses slik at man først finner en planteart, det tallet som står under en avstand som du velger, og som krysser den plantearten du har valgt, det tallet sier hvor mye prosentandel plantearten har på det område. Man ser at de dominerende planteartene er blader, etasjemose og trekløver, mens det er mindre av sopp, sneller og bregner. RUTEANALYSE Felt og busksjikt bestod av: Busksjiktet bestod av: Blader: Trekløver: 9% 32 % 1% 30 % Snelle: Snelle: Hengeving: Soleie: Bringebærbusk: 25 % Sopp: 14 % 14 % 4% 25 % Kvister: 24 % 20 % Stubbe: Etasjemose: Sigdmose: 2% Her ser vi en ruteanalyse. Da jeg hadde gjort analysene, så hadde jeg delt området jeg skulle undersøke i flere sjikt. Da har jeg altså sett hva som ligger på hvert sjikt og skrevet hva som var i de ulike sjiktene i prosent. Jeg har etter dette skrevet opp planteartene og prosenten i et excel-dokument. Da lager datamaskinen disse ulike diagrammene, og så står det prosentandelen til planteartene. Over så ser vi to sektordiagrammer. Jeg valgte her å legge sammen felt og busksjiktet fordi jeg mente det passet til det området jeg undersøkte. Man kan lese fra alle ruteanalysene og finne lett ut hvilket sjikt som dominerer. I det området jeg undersøkte kom jeg fram til at det var busksjiktet. Det var her det vokste mest og flest plantearter.Det var blader som hadde høyest prosent i busksjiktet, mens i felt og busksjiktet var det snelle som hadde høyest prosent. Tresjiktet bestod av: 45 % 45 % 40 % 31 % 35 % 30 % 24 % 25 % Serie1 20 % 15 % 10 % 5% 0% Gran: Bjørk: Risbjørk: Her ser vi et stolpediagram, som viser prosentene til de ulike trærne i tresjiktet. Jeg hadde allerede funnet ut hvor mange trær det var av hver tresort, slik at jeg kunne sette opp alle tallene og tresortene inn i et exceldokument. Vi ser her at den dominerende tresorten var gran. Tresjiktet var også den minst dominerende av sjikta. 65 Prestegårdsskogen/Grytelandskogen Aksel har sett på Prestegårdsskogen med turistens øyne: Jeg valgte turisten som synsvinkel fordi det er en del ting å se nærmere på i skogen; abiotiske og biotiske faktorer, veier og andre sentrale ting som turisten tar for seg. Prestegårdskogen er 277 dekar stor. Den ligger i Kråkstad 5 min fra Ski. Hvis du kjører opp mot Bjastad og svinger til Glennevegen, ligger den vest for Nordli gård. Skogen har flere grunneiere, det avgrensa området eies av Bjørn Dingstad. Skogen er en barskog og består for det meste av gran, furu og løvtrær. Skogen har vært drevet av mennesker i langtid. Det viser seg at der det er lite lys er det lite med grønne planter og god jord, men der det er mye lys er det friske og grønne planter. Det er fordi planter trenger sollys for å lage druesukker og oksygen. Derfor er det lite planter der det ikke er lysenergi, fordi da kan de ikke lage fotosyntesen. 66 Resultater: Linjeanalyse: Jeg satte opp en strek på ca 10 meter så målte jeg hva slags planter det var mest av. Planter/trær Prosent Bilde Mer Små grantrær 5 % ca. 50 cm. Feltsjiktet Blåbær 60 % Bunnsjikt Bringebær 25 % Busksjikt Skogburkne 5% feltsjikt Trekløver 5% Bunnsjikt Det var klart mest blåbær. Buskene var der, men det var ikke frukter på alle. Det var noen kjempe små grantrær mest sannsynlig nyplantet. De var ikke mer enn en halv meter. Det var en del bringebær, men ikke like mye som blåbær. Fruktene var gode å spise, men noen hadde begynt og ”råtne”. I bunnsjiktet var det noen få trekløvere. 67 Ruteanalyse: Satte av en rute på 10x10 meter og så hvor mye det var av de forskjellige plantene. Planter/trær Blåbær Prosent 40 % Bilde Mer Bunnsjikt Bringebær 20 % Busksjikt Skogburkne 10 % Feltsjikt Trekløver 5% Bunnsjikt Mose 10 % Bunnsjikt Brennesle 15 % Feltsjikt 68 I denne analysen var det mest blåbær. Det var ikke mye bær på buskene, men noen. Det var god del bringebær også, men ikke så fullt så mye trekløver. En del brennesle, og litt mose var også i ruten. Treanalyse: Jeg gjorde en analyse av en rute med trær. Den var 30x30m, altså 900 m2. Ting jeg gjorde: 1. Telte alle trærne og regnet hvor mange trær det hver per m2. 2. Målte høyden på 5 trær og fant en ca. gjennomsnittshøyde 3. Målte diameter på de samme 5 trærne og regnet volumet av dem Antall trær 360 Ant. Trær pr m2 0,4 trær Høyde 20m Gjennomsnittshøyde 20 m Diameter 24 cm Volum 417 dm3 19m 20cm 279 dm3 18,5m 18cm 225 dm3 17m 16cm 166 dm3 15m 15cm 133 dm3 Tabellen viser at de trærne som er høyest har en større diameter en et tre som er nokså lavt. Den viser også at trærne står ganske tett, 0,4 meter for hvert tre. Gjennomsnittet for trærne i skogen er på 22 meter, ifølge skogbruksplanen. Artige formasjoner og bilder av andre intressante ting: Elv To trær i ett Et merkelig tre Glennetjernet Morsom formasjon 69 Skogen har en omløpstid på 80 år, altså at det tar 80 år fra du planter trærne før trærne er modne nok til å hugges. Det finnes ingen vern av skogen. Tilrettelegging Den grå stripen på kartet er en del av dagens ridevei. Den var ment som en vei der man kunne frakte tømmeret. Denne er blitt bygd av Bjørn Dingstad for bruken av hogst. Veien blir også brukt som en ridevei. Her er det skilta rundt på veien at hvor kjøreretningen går, for det har det skjedd at hester møter andre hester opptil 50 km/t. For å unngå en slik situasjon er det laget én kjøreretning. Den grønne stripen er en ny vei laget i 2009 av min far. Vi har hogget og gravd og gjort en rekke tiltak for å få gjennomført denne veien. Veien består av sand. Den nye veien er en fortsettelse på den gamle veien til Dingstad. Som vist på kartet blir det en bane. De to brune flekkene på kartet viser hvor Dingstad har hogd. Dette er felt. Før hogget man de trærne som var de største. Det 70 var 6 år siden det ble sist hogget i skogen. Her har løvtrær begynt å vokse. I denne skogen skal det hogges 200 m3 hvert år. Det har blitt plantet en hel del grantrær. Skogen er blitt brukt til å skaffe seg bygningsmaterialer og solgt tømmer. På den gule flekken er det store mengder stein i skogen. Deler av skogen har blitt brukt som crosse-bane. Det er muligheter for grilling i skogen, det er benker man kan sitter på. Så her er det bare å ta med familie og venner og noe godt å spise. Pølser er alltid godt å spise. Det er ingen fremtidige planer for området. Skogeier er fornøyd og ønsker å bevare det slik. Skogens historie Bjørn Dingstad forteller at for over hundre år siden fantes det et branntårn i skogen. Det ble kalt for utkikkingstårnet. Tårnet var svært høyt og populært blant folk i bygda. Mange folk fra bygda dro til skogen bare for å se og klatre opp i tårnet. Tårnet eksisterer ikke den gang i dag, men man kan finne rester av trær etter den. Det er også en sandgrop i skogen, som man har brukt til å bygge veiene i skogen. Drenering i skogen: Skogen er grøfta. For å få dette til har man brukt dynamitt som man har lagt etter hverandre og sprengt. Det blir da laget en svær grøft. Skogen har også vært brukt som et utmarksbeite for kuer. Konklusjon Skogen min er en Barskog. Det er gran, løv og furu som er de dominerende treslagene. Den ligger på en morenerygg, det er derfor jorda noen steder er tørr. Det er veldig høy bonitet i skogen på grunn av næringsrik jord. Det er ulike typer faktorer som et økosystem er satt sammen av og faktorene er avhengige av hverandre. Det kan få store konsekvenser for økosystemet hvis en eller flere av faktorene endres. Hvis vannet i myra hadde blitt drenert bort, ville det ha skapt konsekvenser for plante- 71 og dyrelivet. Abiotiske faktorer: Alt ikke-levende som temperatur, vanntilgang, fjellgrunn, lystilgang, jordsmonn og steiner. Biotiske faktorer: Alt som er levende (biotisk betyr levende). Eksempler på biotiske faktorer: Alger, bakterier, sopp, bakterier, dyr, (fugler og pattedyr) insekter (edderkopper og larver etc.) og alle andre type planter. Hva slags arter det er i et økosystem er avhengig av de abiotiske faktorene. Dyrene og plantene er tilpasset miljøet de lever i. Alle arter har sin egen rolle når det gjelder samspillet med de andre artene som lever der. Plantene er produsenter fordi fotosyntesen foregår i dem. Fotosyntesen: 6CO2 + 12H2O + lysenergi → C6H12O6 + 6O2 + 6H2O. Altså: Vann + karbondioksid + sollys = Glukose + vann. Bladene, frøene og fruktene til plantene er matkilder (viktige) for planteeterne. Planteeterne kalles for førstekonsumenter. Andrekonsumenter er dyra som spiser planteeterne. Tredjekonsumenter er dyr som spiser andrekonsumenter. Nedbrytere er viktige i økosystemet. Soppen er en typisk nedbryter. Soppen frigjør næringssalter som produsenten igjen kan bruke. Den hjelper trærne med å suge opp vann og næringsalter. Soppen får tilbake druesukker av trærne. Andre nedbrytere: Bakterier, sopp, spretthaler, midd, skrukketroll, meitemark. http://daria.no/skole/doc/html/10951.doc-filer/image003.jpg Hvordan de abiotiske forholdene er, har stor betydning for plantenes vekst. Alle levende organismer er avhengige av fotosyntesen. For å kunne produsere trenger plantene gode lysforhold. Hvis det er lite lys er som regel lite grønne planter. Temperatur har også en del å si. Hvis det er snø og kaldt er det vanskelig å produsere for plantene. Lengden på vinteren betyr mye for spiring og befruktning. Planter trenger også vann for å produsere. Jo mer leire og humus det er, jo større vannkapasitet er det. Jeg synes det burde bli flere skogsveier i skogen. Det er allerede noen skogsveier, men jeg synes det bør bli flere og bedre veier. Jeg vil dette fordi da kan folk få litt variasjon på hva slags terreng de vil gå/løpe/sykle i. Da kan man velge hvor langt du vil gå. Noen blir kanskje litt lei av å gå de samme veiene, derfor bør de ha mange forskjellige og unike muligheter. 72 Skodbo/Skotbu Skogen Anette Selnes forteller: Skogen min ligger mellom Skotbu gård og Tomterveien. Det er en skog som brukes av mange som er på skogturer i Skotbu, for de fleste må gjennom denne skogen for å komme til f. Eks. Vientjern. Det er to forskjellige skogtyper det ene er: blokkebærskog, og det andre er bærlyngskog. Den som eier skogen er Lars Johan Rustad. Han eier Skodbo gård også, men han bor i Skotbuåsen, og hans foreldre bor på gården. Metoder De metodene jeg bruker for å fullføre prosjektet er å ta del for del av skogen. Jeg har delt skogen inn i tre deler som er forskjellige. Jeg tar og plukker bær i ca. ½ time, og finner ut hvor mye jeg kan plukke per time, og på et døgn. Jeg har gått til Vientjern og forklarer denne veien. Jeg har også gått litt rundt om kring i skogen å sett på det som lever der. Jeg har tatt masse bilder av det jeg har møtt på inne i skogen. Resultater Jeg har vært ute i skogen og plukket tyttebær en halv time og fant ut at på den halve timen plukket jeg ca. 4 dl., og det vil si at per time plukker du 8 dl. Kanskje til og med 1 l. På det området jeg plukket var det noen steder veldig mye, og noen steder ingenting, helt til slutt fant jeg et sted der det var innmari mye, så hadde jeg funnet det litt før kunne jeg ha fått en dl til på den halve timen. På et døgn kan du plukke ca. 19,2 liter hvis det rekker så lenge. 73 Jeg har gått til Vientjern og funnet ut at det er ca. 3,2 km tur/retur hvis du starter ved Skotbu gård følger du denne veien: Først går du opp på den traktorveien du ser rett foran deg når du har parkert bilen, sykkelen eller når du kommer gående opp dit. Du går forbi mange berg på begge sider, og noen traktorer som står langs stien. Du ser også noen gamle tømmerhauger på venstreside. Når du har passert disse ser du en traktorvei som går av Foto fra Godtur.no til høyre, men du skal ikke inn der du skal rett frem. Og opp en bakke der du har tett skog på begge sider, men det er åpent over hodet ditt. Så kommer du opp i skogskille der det går en vei til venstre, men du skal fremdeles rett frem. Her er det bjørketrær langs stien, og furutrær litt lenger bak, dette er et gammelt hogstfelt, og her har du noen berg på venstreside, og noen ganske langt inn til høyre. Det er også bekker på begge sider av stien, i begge bekkene er det en del mose. Du kan plukke tyttebær på det berget på venstre side. Så går du videre og følger stien i en sving til høyre et stykke opp og da forsketter du å følge stien til venstre inn i en granfuruskog til og der er det ofte ganske vått, og gjørmete, det går noen stier utenom gjørma her, men ikke gå for langt inn sånn at du ikke finner veien tilbake. Det blir litt steinete innover der, for det er der de har lagt på ny stein for å komme frem med traktor, men det er bare å følge ned til en vei som det kjører biler i veldig stor fart. Denne veien skal du krysse, også skal du gå mellom to steiner som står på andre siden, og følge veien innover i skogen. Et stykke inn i skogen er det en stor gjørmedam. Da kan du gå en bakvei gjennom skogen. Og over en bekk er det to stokker som du må krysse. Resten av veien kan du bare følge etter stien hele veien. Og når du ser tjernet kan du gå rundt til et berg gjennom skogen, dit går det en sti som går av rett før du kommer helt bort til vannet. Pass på at du ikke plumper i dammene/bekkene du må passere. Eller så går det en vei til venstre, som fører deg opp på en traktorvei som det er en fin badeplass rett oppå toppen på. Du kan møte på stålorm på stien en fin sommer dag, for det er ganske åpent der, men det er ikke veldig ofte den viser seg, og den er ikke farlig, for den føler at dere kommer så da stivner den til en pinne. 74 Kartlegging - hva finnes i området o Abiotiske faktorer: Berg, det er små fjell der det vokser planter som lav og mose, bær og trær. o Biotiske faktorer: biologisk mangfold - Mose, lav, trær, dyr, bær og andre planter er noe av det biotiske som lever i skogen. Tilrettelegging o Det som er blitt gjort i skogen min er at de har lagt steiner i stien sånn at de kan komme frem med traktor for å hente tømmer. Det er skogeieren selv som har gjort bygget ut veien. o Jeg tror ikke det finnes noen planer for området foreløpig. Skogens historie Det er ingen tegn til gammel historie i denne skogen som jeg kan se, det ingen ting spesielle trær eller planter som lever i denne skogen. Jeg har prøvd å finne ut om det er noe historie i skogen, men det er ingen ting å finne på nett eller i gamle bygdebøker og liknende. 75 Rustadskogen Både Emilie og Frida har sett på Rustadskogen med turistens øyne. Frida slår fast at en tur i denne skogen ikke er en stor opplevelse, men at den har sine kvaliteter: ”Jeg gikk inn i skogen som en turist og så hvordan det var. Denne skogen var ikke en turist skog, det var ingen stier og vanskelig og komme fram. Det var en liten traktorvei, det var alt. Skogen hadde heller ingen steder man kunne sette seg ned. Det var mye rot der. Kvister lå overalt. Ingen tett skog. Men mange ”ensomme” trær. Det var mye blåbær og tyttebær der, man kan plukke”. Skogen ligger ved Mørkveien 60a. Skogeier er Håkon Dahl. Resultater fra Emilie: Kartlegging - hva finnes i området Skogen er delt opp i 3 områder, men jeg har valgt å ta linjeanalyse av skogen, så jeg har målt opp hvordan skogen forandrer seg etter ca 20 meter og det ble da ca 6 områder. Rustad skogen Område 1 Lite område, tett med busker Område 1 tett med trær Område 2 Nesten ingen trær, åpent område Område 3 Flere trær, rotete skog Område 2 åpent, huggede trær Område 3 Blanding av område 1 og 2 Område 5 åpent, veltede trær Område 6 tett med skog, vanskelig å gå gjennom Område 4 mye blåbær og tyttebær Område 1: Det er nesten ingen abiotiske faktorer i dette området. Man kan finne små steiner her og der, men altså veldig lite. Det første man legger merke til når man kommer inn i skogen er at det er mye jord og er et lite område. Det er noen trær, men de ligger ikke tett. Det 76 er mye av biotiske faktorer i det første område, både sopp og planter. Når man kommer lenger inn i skogen er det veldig mange busker og trær som står tett i tett med hverandre. Du klarer ikke å gå igjennom buskene, for så tett ligger de. Område 2: Dette området er veldig åpent. Det finnes bare noen trær, men de fleste er døde trær. Det ligger kvister i hauger overalt og det tyder på at trærne i dette området har blitt hugget ned for noen år siden. Det er mye fjell og store steiner, det er nesten det eneste området består av. Det er mye mose og og noen steder gress på bakken. Det er en traktorvei som går gjennom skogen og den er nesten overgrodd av gress. Det er ofte vann i sporene, som har blitt til små dammer. I dette området er det også en sump, vannet er fullt av alger og veldig skittent. Det ser ut som om det har vært en furuskog før trærne ble hugget ned. Område 3: Da har jeg målt opp 20 meter til og området har forandret seg litt. Her er det flere trær, men mange av dem henger og noen har falt ned. Jeg tror det har vært en storm her, for stubben og røttene til treet har blitt med. Det er et veldig rotete område og ikke særlig fint. Man måtte gå over store trær for å komme videre inn i skogen. Det er mye mose på bakken og er et området med mange varierte trær. Man kan også finne blåbær og tyttebær her. Område 4: Det har ikke forandret seg mye, men det er færre trær igjen. Det er veldig mye blåbær og tyttebær, men det er dessverre ikke mye igjen, bare lyngen. Det er en sti her, men jeg tror ikke den kommer til å synes så veldig mye lenger. Det er mer åpent i dette området og det er ryddigere. Det er ingen trær som har veltet og det er lettere å gå her. Område 5: Jeg målte 20 meter til og da kom jeg til et helt annet område igjen. Det er to store trær som har veltet og røttene er enorme. Det er et veldig åpent område, og er deilig å gå der. Bakken består for det meste av blåbærlyng, tyttebærlyng, fjell, mose og steiner. Når man ser utover dette området merker man at det er høst, veldig mange fine farger. Det er også en jakthytte her, som er festet fast i tre furutrær. Område 6: Dette området ligner veldig på området nr 1, bare at det er busker og småtrær overalt. Det går ikke an å gå innimellom buskene, for de ligger altfor tett. Det er vanskelig å se hvilke trær og busker som vokser på området. Det er ikke lett å se hva som finnes på bakken heller. Resultater fra Frida: Jeg så meg rundt, og jeg fant ut at skogen min ikke hadde så mange trær. Mange hadde falt ned eller hadde blitt kuttet ned. Det var mye mose og busker. Det var ingen sti, bare en traktorvei. Jeg så ingen dyr, men noen få insekter. Jeg fant også en liten jakthytte og mange trær som hadde falt ned. Overblikket var at det var en rotete og uoversiktlig skog, men mye døde trær. Linjeanalyse: 20 meter, område 1. Tett med busker på gjennomsnitt en meter. Finnes: Brun sopp, fluesopp, små rød sopper, kjuke, Grantre, Bjørk (små), mose, gress, strå, stein og hundekjeks 77 20 meter, område 2. Nyhugget, nesten ikke kommet opp andre vekster. Åpent. Før var det mange trær på dette området. Nå er det nesten ikke noe gress, men mye mose. En variert skog med mange trearter. Ikke mange dyr. En elg og et ekorn, men mange insekter: mygg, øyenstikker, knott, edderkopper. Finnes: marihøner, døde trær, kvister, gran, bjørk. kongler, store steiner, mange stubber og røtter, en liten dam, kratt. 20 meter, område 3 nesten likt som de forrige 20 meterne finnes: gress, fortsatt mange døde trær og stubber. Tistel. Men her er det store trær som har veltet med rota. Ca et område på 5x5 meter med bare tykt gress. 20 meter, område 4 omgivelsene har endret seg, det er tynne rognetrær, furu, store døde trær, rotete etter storm. Mye mose 20 meter område 5 samme mose, men den har endret farge siden den er gammel og råtten. Dette er den råtne og gamle delen av skogen. Hardt underlag, mye stein og fjell. Mye tyttebær og blåbærlyng. 20 meter, område 6 Fortsatt mye steiner under mose og gress. Mye tyttebær og blåbær. En liten sti, mer ryddig. Ikke så mye som ligger slengt rundt. Få trær. Gran og furu. 20 meter, område 7 På bakken er det stjernemose, balder og tyttebær. Få store trær. To store trær som ligger nede med roten. De få trærne som står oppe er rogn, bjørk og gran, en veldig blandet del av skogen. Mer åpent, sola kommer fram og gjør ting mer lysere. Det er også flere fugler og dyr på dette området. Mye spindelvev. Det er også en jakthytte som er mellom tre furutrær. Litt lenger nedover er det et område hvor det er hugget for ca 8-10 år siden, mange små busker som har vokst der. Ingen nye granplanter. Økonomiske faktorer Det er tre typer tømmer: - Slip: 200 kr pr kubikkmeter. Brukes til å lage papir. - Sagtømmer: 400 kr pr kubikkmeter. Brukes til å lage materialer. - Energivirke: 100 kr pr kubikkmeter. Brukes til ved(fyring). Pris for hugging er 100 kroner pr kubikkmeter, derfor lønner det seg ikke og hugge energitømmer. Mellom 8-50 % må settes av til skogavvirkningsford. Dette er penger som kun kan brukes til planting og stell av skogen. Vi plantet noen trær i skogen vår før sommerferien. Nå har vi undersøkt om det har skjedd noen forandring med trærne vi plantet. 78 - Trærne har vokst ca 15 cm De har blitt større i bredden Noen av trærne har blitt gule. Vi tror det skyldes jorda, for den er veldig tørr. Jeg tror ikke mange av trærne overlever, for det er et veldig tørt område. Tilrettelegging o Skogen har blitt hugget flere ganger. I det ene området der det bare er tett med skog ble det hugget for 8-10 år siden. Det området som er helt åpent ble hugget for ca 5 år siden. Det er skogeierne som har hugget og plantet skogen. o Planen er at skogen skal få gro noen år. Trærne står veldig tett, så de skal tynne ut trærne. For hvis trærne står altfor tett får de ikke nok lys, og de vokser veldig sakte. Mange sprøyter og gjødsler skogen sin, men det gjør de ikke i denne skogen. Grunnen til at mange sprøyter skogen sin er fordi da dør alle planter utenom gran og furu (nåletrær). Bilder av Rustad-skogen Foto: Emilie Kristiansen Her er bilde av hele skogen. Den er ikke veldig stor, men man finner likevel mye interessant i den. 79 Vi har fått navnet på de tre siste eierne: - Arne Balterzen - Helge Dahl - Håkon Dahl Hva har de gjort med skogen? - Skogen har blitt hugget ned og plantet på nytt. Har hele skogen blitt plantet på nytt? - Nei, men mye av skogen har blitt plantet på nytt. Det er noe naturlig skog igjen. Skogen har blitt grøfta og det er det traktorveien har vært til. Skogen kalles Rustad = Rydning. Det er fordi skogen har blitt ryddet mange ganger, men nå skal de bare vente til den gror opp igjen, og det kan ta noen år. Det er et sted ikke langt fra skogen som heter ”Plundreopp”. De kalte stedet for Plundreopp fordi det alltid var så vanskelig å komme opp til toppen fordi det var bratt og de plundra mye med veien opp. Dette navnet er i ferd med å gå bort, det er ikke mange som bruker det lenger. - Det er ikke mye spesielt i denne skogen. Jeg vil si at det er en Furu og Gran skog. Det er noen bjørk, osp og rogntrær, men det er for det meste i det første og siste området. Jeg har sett noen fluesopper, men det r bare i det første området. Det er mange tistelplanter i det 2 området, men plantene der er helt inntørket og gamle. Fridas konklusjon Min skog var ikke en gjennomsnittelig skog med mye trær. Dette var en blandingsskog, med forskjellige høyder og arter på trærne. Det var lite trær, mye hogst og læger. Bakken var stein og mose, men det var også masse tyttebær og blåbær. Skogen hadde mange insekter og biotiske faktorer. Det var ikke mange abiotiske faktorer. Men det var læger, stein og døde kvister. Mange områder av skogen var åpent. Dette var ingen turistskog, eller turskog. Dette var en skog man tjener penger på, hvor man sår trær, for å hogge de. Skogen skal også tynnes etter hvert sånn at de store og bra trærne får mer sol og blir enda bedre. For hvis skogen er for tett kommer ikke solen nederst på trærne og bare de store trærne får sol øverst. De små vil dø og alle trærne vi miste grønnfargen sin nederst. Det var også mye bregnebusker, småtrær og mye kratt. Skogen blir også brukt til jakt, det betyr at det er mye elg og rådyr i området. Jorda i bakken var tørr og bra, men det var mye stein, ikke bra for trær som ikke fikk ”satt seg fast” skikkelig. Det tror jeg er grunnen til at mange trær hadde veltet etter en liten storm i sommerferien. Det var en variert skog med mange skal arter av trær og busker. Det var mest gran og furu, men det var også litt osp, bjørk og ask. Det var mange sopparter, kjuke, en liten rød sopp, en brun sopp og fluesopp. Mye stjernemose og annen mose. Denne skogen var en blåbærgranskog, siden det var mye blåbær og mest gran. 80 Hanekroppåsen Anette E har vært i Skotbu: Hanekroppåsen ligger sørvest for Røysveien i Skotbu. Det er mulighet for å komme opp til åsen via en sti som går fra Røysveien. Skogen eies av Oddmund Hjemmen. AREALMÅLING Areal 101146 m² Omkrets 1515.1 m Flyfoto av Hanekroppåsen. Høgåsen ligger ca. midt i skogen. Jeg har prøvd å legge inn en artikkel på godtur.no, men den ville ikke ta bildene. http://www.godtur.no/nyartikkel/dbarticle_preview.aspx?id=2286 Metoder Jeg brukte to rutenett på 3x3 meter. Et i et skogområde med mye trær og mose, og et oppå et fjell. Mange av observasjonene er for det gjort ved at jeg gikk i skogen. Jeg fulgte ikke stiene mye, men jeg gikk også inn i skogen på egenhånd. Jeg brukte mye tid på å observere på et sted der kalt Høgåsen, en plass litt bort fra stien. Jeg har tatt noen telefoner og intervjuet litt forskjellige mennesker som har mye med denne skogen. Blant annet har jeg snakket med eier av skogen, Oddmund Hjemmen, leder av SFO, Britt Sæther og en som vet veldig mye om skog og skogbruk, Roger Roseth. Resultater I rutenett nr. 1 besto bunnsjiktet av torvmose. Det var en gammelstubbe ca. midt i kvadratet også. Feltsjiktet var dominerende med blåbærlyng, men det var også noen få tyttebærplanter. Det var tre forskjellige skivesopp også i feltsjiktet. Busksjiktet bestod av en veldig liten uutvokst gran, mens tresjiktet bestod av en høyere gran. Rødbrun pepperriske. Hvit fluesopp Rød fluesopp. 81 I rutenett nr. 2 besto bunnen av fjell, på de stedene det ikke var busker og bær var fjellet dekket av mye granbar og mose. Feltsjiktet her var også dominerende av blåbærlyng, men det var også tyttebærlyng og blokkebærlyng. Det var ca. 30 % blåbærlyng, 9 % tyttebærlyng, 13 % blokkebærlyng, 13 % røsslyng 13 % fjell med mose, 13 % fjell med granbar og 9 % åpent fjell. I kanten av rutenettet lå det er læger. Tresjiktet besto av en liten furu på ca. 1,5 m. Jeg har også observert mye annet utenfor disse rutenettene. På ett område var det flere læger og mange stubber. Det finner også veldig mye sopp i skogen. Sopp som fluesopp, kantarell, steinsopp, blekksopp og en type sopp som gjør så ting råtner var det mye av, men det var også andre sopp arter i skogen. Feltsjiktet i rutenett 2. Blåbærlyng Tyttebærlyng 13 % 9% 30 % Blokkebærlyng Røsslyng 13 % 13 % 13 % 9% Fjell m. mose Fjell m. granbar Åpent fjell Det er mange dyr i skogen, jeg har blant annet sett ekorn, linerle og harespor. Litt bortenfor stien fant jeg også elgbæsj. Jeg har Fuglekasse hengt opp på Høgåsen. funnet fuglekasser, og jeg har fått vite at det er blitt hengt opp uglekasser i skogen. På et sted vest i skogen var det mange læger. Ca. i midten av skogen ligger det et fjell som kalles Høgåsen, her er det mye fjell. Rutenett nr 2 er undersøkt her, men likevel er det enda mye å se av biotiske og abiotiske faktorer. Fjellet heller nedover mot vest og ender opp i en vei. Litt nedenfor en bålplass som ligger på Høgåsen er det en hule. Dette er en tynn sprekk i fjellet som det er mulig å gå igjennom hvor du ender opp i et lite hull som men klemmer seg igjennom. Dette hullet er veldig lite, så det er egnet barn i alderen 6 til 9 år som kommer seg igjennom. Denne sprekken er alltid blitt kalt hula. Bålplassen på Høgåsen ligger midt mellom alle aktivitetene. 82 Hula. Læger i skogen. Den dominerende trearten her er furu, selv om i resten av skogen er det gran det er mest av, det er også en bit med bjørk i skogen. Det finnes også noen trær med forskjellige navn, som klatretreet, husketreet. Disse trærne er for barn naturens lekestativ. Noe jeg ikke har observert nå, men jeg vet er, at på våren er det veldig mye hvitveis og på høsten vrimler det av blåbær i skogen. Det er to typer moser som det er veldig mye av i skogen, dette er furumose og torvmose. Veldig langt mot vest er det ganske mye yngre trær enn i resten av skogen. Etter åringene å dømme er ikke disse trærne mer enn 20 år. Disse trærne er grantrær. Klatretreet ligger litt bortenfor Det går en hovedsti igjennom skogen. Hovedstien går bålplassen på Høgåsen men det en runde gjennom hele skogen. Denne stien er veldig er fortsatt brukt flittig av barn. lett å gå på, og det er lite røtter i stien. Der hvor dette slutter er det hugget mye trær, men dette er bare i begynnelsen av skogen. Resten av stien går igjennom skogen som en litt tjukk tursti med flere små avstikkere. På en åpen plass rett ved siden av stien er det en liten bålplass, laget av elever ved skolen i nærheten. En av stiens små avstikkere leder til Høgåsen. Høgåsen er et yndet friområde. Det finnes ingen planer for området, selv om det er gjort litt hugging i begynnelsen er dette for å gjøre stien bedre. På begynnelsen av hovedstien er det lagt stein også for å gjøre stien bedre. Det skal for det tas bort en bit av skogen helt vest på ca. 9 daa. Ved et intervju fant jeg også ut at deler av skogen ble hugget bort og litt av dette plantet igjen for ca. 15-20 år siden. Steiner er lagt i stien for at stien skal være enklere å gå på. Her er det blitt hugget bort mye skog. (Tynnet) 83 Skogens historie Bålplassen på Høgåsen ble laget for ca. 15 år siden. Siden den gang har både SFO og skolen i nærheten brukt skogen flittig. Det har blitt oppdaget mange forskjellige steder barna leke og ha det gøy, uten at det trengs å ødelegges på skogen i det hele tatt. Barna har alltid storkoset seg på Høgåsen og det er avslappende for de vokse også. Noen navn som er blitt funnet på av barn og voksne er klassiske navn som klatretreet og hula. Klatretreet er et tre barn alltid har kost seg med å klatre og klyve rundt på. Hula er en fjellsprekk som kanskje kan være litt skremmende for noen. Her har barna løpt ned og klatret opp igjennom den lille sprekken for så å gjøre det om igjen. Høgåsen er den mest brukte turstien av SFO og skolen i nærheten. For ca. 15-20 år siden ble det hugget ned trær og plantet nye trær vest i skogen. Her har det også lange vært en liten tre hytte bygget av Tonje Nes og Anette Endsjø med hjelp fra foreldre for mellom 5 og 10 år siden. Når de da igjen hugget ned mange trær i dette område for ca. et år siden tok de også bort denne hytta. Konklusjon Jeg finner mye furu på de stedene hvor det er fjell, og mer bjørk og gran der det ikke er fjell. Dette kan ha noe med høyden over havet og den marinegrensen. Hvis du ser på et kart ser men tydelig at steder det vokser furu er ca. 200 meter over havet, og at de andre stedene er ca. 150 meter over havet. Det er antakelig pga. den marinegrensen og kvaliteten på jorda at det er en klar forskjell på hvor det vokser gran, bjørk og furu. Pga. den store forskjellen på trærne i skogen vill jeg si at skogen er en blandingsskog. På grunn av at skogen ligger for det meste under den marine grensen er det veldig godt bonitet i jorda og trærne blir derfor sterke og gode å bruke til hogst. Den delen av skogen min der det er bjørk ble det hugget for ca. 15-20 år siden. Denne delen er på det andre stadiet i hogstfelt. Skogen er på det stadiet kalt løvtrær. Det er veldig mye bjørk og det er nesten umulig å se de bitte små grantrærne som små smått bryter seg igjennom. Siden skogen ble hugget ned for ca. 15 – 20 år siden og det vil kanskje ta like lang tid før det igjen er granskog her. Det at det er mye gran, furu, bjørk kan tyde på at det er mange vegetasjonstyper, men hvis vi ser på nøkkelartene som på Hanekroppåsen er hvitveis og blåbær, tyder dette på at skogen er en blåbærskog. En ting som ikke tyder på dette er at det er furumose og torvmose i skogen. I en blåbærskog skal det være fjærmose. Forskjellen på mosen viser at skogen heller mot å være en bærlyng skog. Jeg vil si at skogen er en mellomting av bærlyngskog og blåbærskog. Den fine stien og bålplassen på Høgåsen gjør skogen til en veldig fin turskog. Stien er lett og ikke alt for lang. Det at det er mange muligheter for aktiviteter like ved bålplassen gjør dette til en ideell dags tur med små barn. Ting som hula og klatretreet er aktiviteter barna kan drive med samtidig som de voksne kan slappe av og nyte naturen. Siden stien er fin og det ikke er så mye røtter og ting som hindrer å gå her er stien også veldig ideell å jogge på. Runden er ca. 84 2,5 km lang og er derfor en fin runde å gå eller en fin jogge tur for de som ikke vil løpe så lenge eller langt men liker ulendt terreng. Området rundt Høgåsen er i tillegg et yndet friområde hvilket vil si at det er et område som folk elsker å gå i. Det bør ikke gjøres noe mer med skogen. Dette er en veldig fin og idyllisk skog og den burde få forbli slik som den er. Alle dyresporene tyder på at det er mange dyr i skogen. Det er elg, ekorn, rådyr, og mange forskjellige fugler, noe fuglekassene er et tydelig tegn på. Uglekassene som er blitt hengt opp er et tegn på at det er ugler i skogen. En annen ting dette også tyder på er at skogen er blidt brukt til å forske på fugler. Jeg mener at skogen burde vernes. Skogen er et veldig yndet frihetsområde og da kommunen hadde planer om å lage et dumpeområde like ved skogen ble dette slått hardt ned på. Skogen blir brukt av veldig mange og det er en kjempefin turskog. Hvis ikke kommunen vil verne skogen synes jeg de i hvert fall ikke burde bygge eller gjøre noe med den. Mørkskogen Geir har også vært i Skotbu: Skogen ligger i Skotbu, nesten direkte over der skolen ligger. Resultater Jeg fant ut at det var mye grantrær, innenfor det område på 5*5m i tresjiktet. I Busksjiktet var det ikke så mye, det var som regel ting som var lavt nede ved bakken eller høyt oppe. I bunnsjiktet og feltsjikt var det for det meste røsslyng, lit stein og røtter som stakk opp av bakken. Det var forresten noe i busksjiktet. Det var to trær som hadde falt og de er i Busksjiktet. I enkelte steder i skogen min er det veldig fuktig, og mye jord og langt ned til grunnfjell. Andre steder igjen er fjellet helt oppe i dagen, og det er nesten ikke jord over i det hele tatt. Mye trær, og noen store steiner som har kommet med isbreen er også og finne. I skogen min finnes det Elg, Gaupe, Rev, Rådyr, Hare, Ekorn, Og en del fugler blant annet vandrefalk, spurvehauk og en del Ugleslag. Det er jo en del å tjene på tømmerdrift tror jeg, fordi det er mye god skog. Men jeg har aldri opplevd eieren selge ved, men han er ofte i skogen og sanker tømmer til for seg og sine. 85 Skogens historie Deler av skogen er blitt hogget, men det er blitt plantet nye trær på det hogst feltet. Det ble gjort av Mørkskoles elever, da faktisk jeg gikk i annen klasse altså i 2002. Uten om dette er det ryddet og stelt litt i skogen av lokale brukere av skogen. Skogen var adskillig større bare for sju-åtte år siden. Det er nemlig bygget et bolig felt og en vei i det som før var en del av skogen. Det finnes så vidt meg bekjent ingen flere planer for skogs området, annet enn at de fortsetter å bygge på det nye feltet for alt er ikke helt ferdig. Jeg syns det var fint at det kom et nytt boligfelt til Skotbu men, jeg syns det var mye finere å gå oppi skogen der før. Fordi det var mye finere der da, med masse fine steder å gå turer på. Vi har et sted som vi kaller for Høgeåsen, det er et sted som Mørk skole bruker flittig. Det er en bålplass der, skolen har ofte skog turer opp dit og griller mat. Det er huler der også, de går det an selv for voksne folk å gå inn og igjennom. Det er et krokete gammelt hult tre like i nærheten av Høgeåsen, det er morsomt å klatre i det treet. Jeg tror ikke det har noe spesielt navn. Går du lenger i retning fra skolen, kommer du til en fantastisk utkikkspost, hvor du kan se langt av sted. Konklusjon I skogen min er kan man jo si at det ikke er gjort veldig mye, men det er vel og bra. For hvis det hadde vært gjort veldig mye, ville kanskje ikke det vært så yrende dyreliv der. Det eneste som er bygget i skogen er et skogvokter tårn, som var der engang men det er revet ned for lenge siden. De eneste tegnene på det er noen bolter i fjellet. Sånn som skoen er nå er jo ganske bra for det er en allmenn skog for alle og ikke bare noen få. Dyr og mennesker kan leve i harmoni. Jeg syns det er veldig viktig at folk verner skogen, fordi hvis vi fjerner den blir det dårligere luftkvalitet. Det betyr ikke at jeg ikke vil at skogen skal bli brukt derfor syns jeg det hadde vært en god ide, og bygge en sykkel løype der. Det eneste som er viktig er at det skjer innenfor et avsperret område sånn at dyr og andre gående mennesker ikke kommer i veien og blir nedkjørt. 86 Mørkskogen Simen og Henrik har også vært i Skotbuskogen: Skotbuskogen Simen Det som var biotisk i den skogen var gran, elg, rovdyr, sopp, fugler og trær. Det som var abiotisk i skogen bær, sand, mose Jeg valgte denne skogen fordi den ligger nær meg og jeg litt god kjent rundt området. Skogeier er Kjell Reianess. Vi brukte en grein/pinne for å måle trærne, kamera og mattematikk for regne gjennomsnittet av hvor mange trær det er i skogen. Vi så: o Sand, mose, bær o Rovdyr, fugler, elg, trær og forskjellige planter. o Det som har blitt gjort i skogen er at det har blitt hogget ned trær av arbeidere. Skogens historie Jeg fant ikke noe tegn om naturens historie, men jeg har hørt en historie om før så var det et bankran et sted og skurkene gjemte seg oppe ved skogen som vi har jobbet med. Trær: furu, bjørk, gran, osp, lønn. Sopp: fluesopp, røyksopp, tresopp og steinsopp. Stein: bergstein og grovstein Intervju av skoger eier: Når vi snakket med skogeieren sa han at han var veldig opptatt av å bruke skogen miljøvennlig, men at skogen ikke var så mye å skryte av fordi meste parten av skogen var ikke til å brukes borsett fra å hogge dem til ved. Ha sa at skogen hans i arealet av ca 100 mål. Skotbuskogen Henrik Mangfold i skotbuskogen: Mennesker har hogget i skogen og det kan man se ved at det ligger stabler med hogget trær i skogområdene i skotbuskogen. Det ligger maskiner rund om kring i skogen og jeg tror ikke turister ser på skogen som en interessant og fin skog. Det er heller ikke mye av blåbærlyng eller tyttebærlyng hvis man skal finne det må man gå langt inn i skogen. Det er ingen utryddede dyrearter det er sett: elg, rådyr, fugler og grevlig. Siden det er tett i tett med gran, furu og bjørk blir ikke skogen så veldig interessant og se på. Vi brukte en pinne/grein for og måle gjennomsnitthøyden på trærne og vi brukte et digitalkamera og matte til og reine ut gjennomsnittet på hvor mange trær det er i skogen pr: m3. Intervju av skogeieren Kjell Reianes: skogeieren sa at han er velig opptatt av og bruke skogen miljøvennlig, men han sier at skogen ikke er så mye å skryte av ime at det er mange visne og avdøde trær og slikt. Skogeieren sa at skogen er ca 100mål. Resultater: Vi fant ut at skogen er ca 100 mål og at skogeieren heter Kjell Reianes. Hva er blitt gjort i skogen: Det er hogget ned trær av arbeidere. Navn: Trær: Glan, osp, lønn, bjørk og furu. Sopp: Fluesopp, røyksopp, tresopp og steinsopp. Steiner: bergstein og grovstein. Lyng: Blåberlyng og tyttebærlyng. Burker: Benesle og ormgress. 87 Myrvollskogen Fredrik forteller: Eier er Finn Fladberg Resultater I min utvalgte skog er det veldig ujevnt terreng, det er mye fjell og litt små kupert der. På bakken vet jeg ikke hva det er, men er vel en blanding av jord og bark. Det er kjempemasse gran i skogen, men i ytterkanten er det mange steder med små treer av bjørk og furu. Ruteanalyse Rute analyse i prosent Mose Blåbær Små trær Da jeg tokk rute analyse så tokk jeg det midt inne i tett skog der det ikke var så mye sol. Jeg tokk denne analysen der får å finne ut hvordan planter som levde i det terrenget. Jeg målte opp 1x1m i en liten blåbær lyng jeg fant. Inne i område fant jeg mest tre slag 88 Linjeanalyse: Linjeanalyse Rødsvingel gran takrør Da jeg tokk linje analyse tokk jeg de langs en bekk. På min linje analyse var det mest gress. Skogens historie Skogen min er ikke særlig påvirket av menneske, med det er jo gjort noe. En av tingene man kan se menneske har gjorte er at det er et lite hjørne av skogen der det er hogget tømmer. Det også på vinterstid preppet ski løyper fra Kråkstad til ås, men også til kroer. Disse skiløypene er på sommer tid lange fine tur stier. Anbefaler denne skogen til deg som har hund og liker å gå tur med den i skog å mark. Skogen har også ganske mye historie, men mye av historien er ukjent. Det man vet er at det var et veldig kjent sted for vikingen da dem levde. Det er funnet viking graver der samt noen skatter som potter & potteskår. Skogen har også før i tiden vært veldig mye hjelp for England og Nederland. Dette var da England brant (Årstall er ukjent.). Skogeieren da dette var, solgte tømmer ned til England og Nederland da skogen nesten var brent opp i England og man da trengte tømmer. Der er ikke noe Spesielle steder, steiner og trær i skogen min. Jeg spurte eieren og viste han spørsmålet, men han visste ingenting. Helt vanlig skog, svarte han. Jeg satt ved spisebordet sent på natt. Klokken var vel rundt 22.00, og jeg satt med samfunnsfagslekser. Vi hadde om Stortinget, og til i morgen skulle vi kunne en rekke ord derfra. Jeg kunne de fleste av ordene, men var fortsatt usikker på parlamentarisme, mandat og koalisjonsregjering. Jeg satt og leste ordene høyt for meg selv, ikke så høyt altså, men sånn små mumling. Idet jeg leste mandat kom mamma inn i spisesalen. ” Er du oppe ennå?” spurte hun. ”Ja” sa jeg mens jeg mumlet for meg selv. Mamma gikk til kjøleskapet, tokk ut en melkekartong og forsynte 89 seg, og senere gikk opp å la seg igjen. Da jeg tittet på klokken var den 23.15, og jeg skjønte jeg burde ha lagt meg. Jeg lukket boken og gikk på badet. Da jeg skulle pusse tennene, kunne jeg ikke tenke på annet enn samfunnsfag. Da jeg hadde lagt meg sovnet jeg på en blunk. Neste morgen sleit jeg med å finne klær, men jeg fant noe jeg likte. Da jeg kom på skolen, kom jeg til en stor overraskelse, klasse 10A skulle ut i skogen. Først var jeg litt negativ, men når vi fikk vite at vi skulle skrive en 15 siders stil om skogen ble jeg glad for at vi fikk starte med prosjektet. Alle elevene fikk utdelt et kamera og lærerne ga streng beskjed om at vi måtte bruke tiden nøye. Jeg gikk rundt og knipset og knipset, det ene ble bedre enn det andre. Da jeg så jeg en morsom krokeik som hadde forvillet seg i skogen, den var stor med lange sjuke greiner. Treet hadde antaglighvis blitt med vinden og landet er midt i et åpent landskap. Er jo ikke sikker på at det var åpent landskap her da, men nå, vakkert var det i alle fall. Jeg gikk litt lenger inn i skogen og hørte mobilen si ”Plong”. Jeg tittet på den og det var en melding fra Bekca. Morsomme snille Bekca, Becka er ikke det egentlig navnet, det egentlige navnet er Julia. Jeg dro fingeren nedover skjemen får å få bort tastelåsen. Telefonen låste seg opp og jeg leste meldingen. Det sto. ” Hei Fredrik. Lærerne vil at alle sammen skal møtes ved den store fine krokeika De har noe de vil si.” Jeg svarte at jeg skulle komme med en gang. Jeg merket at jeg nærmet meg de andre, jeg hørte at de skrek og ropte. Nå så jeg dem, gikk rundt det store eika som om det var jul. Læreren meg å begynte å gi beskjeder, en av dem var ”ja, da hoper jeg dere alle har brukt tiden flittig, da kan dere levere kameraene til Nils Edvard og begynne gå hjemover” Etter langtom lenge og lengre en langt var jeg hjemme, og hefte om skogprosjektet hadde jeg i hånden. Jeg syntes det var litt morsomt og gå i skogen å ta bilder jeg, var liksom så stille. Jeg grep en notisblokk, blyant og kamra idet jeg løp ut døra og ropte” Stikker en tur ut i skogen” Jeg håpet at noen hørte det. Øverst på prosjektet skulle vi finne en skog, jeg valgte Hundremeterskogen som lå nesten rett utenfor døra. Skogen var en granskog, men ganske mye bjørk inni. Jeg fant ikke noe spesielt jeg skulle ta bilde av, men bare tok får og ha i nærmeste fremtid. Jeg leste litt nedover skjemat og så at det jeg trengte å gjøre i skogen var å skrive en rute og linje analyse, ta bilder og observere. Jeg fant en litt blåbær å tenkte at dette var et fint sted for analyse. Jeg målte opp 2 kvm og begynte å skrive ned det som var inne i den. Det var for det meste blåbærlyng, men også litt siv, et lite bjørketre og to hvitveis. Perfekt tenkte jeg, og hoppet til neste analyse. Jeg gikk på en fin sti mens jeg leste på skjemat, ”Auuu” skrek jeg og lå på baken, jeg snublet i en grantrerot så stort som et fjell. Notis blokken og pennen lå som strø på den tørre jorden. Jeg plukket alt opp igjen å lette etter et fint sted å ta linje analyse. Denne analysen gikk forholdsvis fort, men var en del forarbeid. Jeg fant en bekk og målte opp 4 meter rett strekning fra bekken og oppover i skogen. På denne linjen skulle jeg da skrive opp det jeg så. Det var mye, men masse av det samme, var en del siv, småtrær og planter, men også en liten maurtue med skogsmaur. Etter å ha gjort skogarbeidet satt jeg meg på sykkelen og trillet de få meterne hjem. Det som gjensto nå var å skrive en generell del med masse spørsmål og en egendel. Startet med egendelt. Jeg ramset opp det jeg hadde funnet ut av analyser og observasjoner, limte inn et bilde her og der, og ferdig med den. Tipper det tok meg ca 3 timer å gjøre det, og det gjensto jo en generell del, Shit tenkte jeg. På den generelle delen var det en del begrep som bærekraftig, Læger, Nøkkelbiotop. Jeg skrev og skrev så til slutt ble trykket på tastaturet nesten borte, så mye hadde jeg skrevet. En oppgave igjen, og den var umulig, den spurte om Ski kommune osv. Kan jo nevne noen som f. eks - Finn ut hvor mye av Ski kommune som er skog? - Hvor mye av skogen i Ski selveiet og kommunens? 90 - Har Ski noen planer for skogen i nærmeste fremtid? Vanskelige spørsmål men fant en del svar på www.ski-kommune.no, så takk til eier av den siden, tenkte jeg mens jeg slo av dataen og hadde sendt prosjektet til læreren via itslearning. Konklusjon De biotiske faktorene a & b henger sammen med at de utfyller hverandre. For eksempel en blomst som er biotisk. Blomsten trenger sollys, næring og vann som er abiotisk for å overleve. Dyrene igjen som er biotisk trenger planter eller andre dyr som trenger planter for å overleve som der igjen trenger abiotisk. Hele denne saken med abiotisk og biotisk er en liten sirkel. Det er en stor interessekonflikt i området. Den er at E18 hovde pulsåren til Oslo skal ligge i marka (altså over min skog) til ski kommune eller jordbruks område i ås kommune. Dette er en stor diskusjon mellom ås å ski. Ski mener at det vil ødelegge en av de enste store markene i område, men Ås mener at den vil ødelegge et stort jordbruk man kan tjene masse på. Det jeg syntes bør skje videre med skogen min er å la den være som den er nå. Sånn den er nå er det et fint friluft område samt at det er en stor fin mark med masse dyr. 91 Grønstvet og Søndre Holt Lars Mathias forteller: Skogeier: Knut Solberg (Grønstvedtskogen) Jorun Noreng (Søndre Holt Skogen) Jeg brukte ruteanalyse til å finne ut litt om skogen. Jeg så litt på hvordan bakken var og telte trær og så på hvor høyt det høyeste tre i det område jeg tokk da en pinne på 40 cm og fikk bunnen på pinnen til å treffe bunnen på tre og toppe av pinnen til å treffe toppen av tre og så skritta jeg opp og telte hvor mange skritt så ganga jeg det med lengden på pinnen. Så gange stykket ble 0,4m x 31 m. 92 Denne tabellen viser 1 mål(33mx33m) Type trær Antall Gran 110 Osp 24 Bjærk 30 Når jeg ganger det med alle måla vi har(50 mål) så blir det sånn som den tabellen under vise: Type trær Antall Gran 5500 Osp 1200 Bjørk 1500 I tilegg er det en del furu. Jeg fant ut at det høyeste treet var 12,5 m. Kartlegging - hva finnes i området o Abiotiske faktorer: Der jeg var, var det næringsrik jord og fuktig, men jeg vet at det også en del fjell i skogen o Biotiske faktorer: Maur, Rådyr, Elg, Grevling, trær, busker, blå bærplanter og flere andre typer dyr og planter. o God økonomiske faktor, litt fjell noen steder men lett å komme fram. Det er god bonitet der også. Tilrettelegging Hva har blitt gjort og hvem har gjort det? I 1999 så ble det hogd ganske mye (ca 750 m3). Og ellers har Arne Asprud hogd mye inne mellom. Og så ble det planta 2000 planter på våren i 1999. Her er noen bilder fra hogst perioden: 93 Skogens historie Det er brukt mye hest i skogen og det har vært en hogstmaskin i 1999 også. Det var en av Norges rikeste menn som eide denne skogen på 1700-tallet, da skogen var mye hvert, han het Bernt Anker. Det er også det er funnet noen ting fra viking tiden og fra Folkevandrings tiden, i år 0 i Grønstvedtskogen. Det er også funnet på en nettside at det skal finnes en menneskegrav et sted i skogen her. Intervju med Knut Solberg Hva er det du driver med i skogen? Han sa at han liker å jobbe med å dra tømmerstokker ut av skogen med hest og så liker han å tynne ut skogen. Jeg har hørt at du bruker hest i skogen, hvorfor gjør du det? Jeg lunna ut av skogen med Stjerne Petter han var en god kar å ha i disse åra, men han døde for 5 år siden. Grunn til at jeg brukte hest er at det var letter å komme til og at det ikke lagde så mye spor. Og at vis jeg hadde brukt traktor så hadde det forurenset. Og nå har jeg kjøpt meg ny hest. Hvor mange tømmerstokker drar hesten? -spørs hvordan terrenget er og hvor store de er men sånn ca. 2-3 stykker. Hvor lenge har du jobba i skogen?' -Da lo han og sa at han var med faren sin da han var 10 år men begynte å jobbe for fult som 14 år Når tokk du ut tømmer av skogen sist? -Det gjorde jeg sist vinter. Hvor lenge siden er det du planta trær i skogen? -Det gjorde jeg i mai, da planta jeg 600 planter, jeg gravede et lite høl og satt planta ned og tråka til. Hvor høye er de trærne du har planta? - De er sånn ca 20 meter høye, dem ble planta i 1956 94 Sinnerud Bi Sofie har undersøkt en skog som kalles ”100-meterskogen”: Skogen jeg har valgt er skogen rett bak huset mitt. Den ligger midt mellom Løkenveien og Sinnerudgrenda. Den som eier skogen den skogen jeg har valgt er tre forskjellige stykker, Heidi Andresen med familie, Presterud, og en annen gård i Sinnerudgrenda. Jeg har valgt å se på skogen som en turrytter… det vil si at jeg ser på skogen om hvordan skogen er å ri i, i forhold til bena, små hinder og løyper. Jeg har gått en del og tatt bilder i skogen. Jeg kom fram til at jeg kunne rydda litt og fått det som en super ride skog hvis jeg ville, og noe av det jeg eventuelt rydda vekk kunne jeg brukt til hinder. Det er en del fjell i skogen min, masse fjell som står opp med mose på. Det er godt og blanda med forskjellige trær, men er nok mest gran og bjørk. Finnes også en del rognebærbusker og faktisk litt blåklokker og liljekonvall. Fant en del sopp, men ikke noe særlig med bær utenom rognebær og bringebær. Det som det er mye av i skogen min er fugler, elg, rådyr, rev og ekorn. 95 Skogen min har en rimelig høy bonitet. Den har også en del fjell. Den er nok godt egnet til å lage ved osv av, men synes den kunne vært fin å ri i hvis den bare var rydda litt. Med all den mosa osv er det ganske fint inni der. Det er mye dyre å plante liv der som også hadde blitt ødelagt hvis de hadde hogd ned for mye av skogen. Tror nok alltid at det kommer til å være Hundremeterskogen for meg. Her er jeg oppvokst og kommer alltid til å huske fine turer både med og uten katter. Heldigvis er ikke skogen så skummel som den var når jeg var liten. 96 Alfheim Ida forteller: Skogen min ligger på området til Alfheim gård i Kråkstad. Gården eies, og drives, av Sverre Fladberg. Han har gitt oss en del informasjon om skogen vår. Skogen min har ikke noe spesielt navn, men den ligger i nærheten av Ekebergåsen og Bjørnemyra på området til Sverre Fladberg og Alfheim gård: Der hvor det er et rødt punkt er gården til Sverre Fladberg, Alfheim. Alle skogene og jordene rundt eies av han, også den skogen som er merket med rødt; det er området vårt. På oversiden av området/skogen vår går det en åpen linje fri for trær. Den fortsetter også gjennom de andre skogene på tomta, og det er her kraftlinjen går. Ut fra den brede trefrie strekningen, går det en mindre sti som fortsetter nedover i skogen. Området er mest trær, busker og planter. Gjennom skogen går det en kraftlinje, denne fører til at de biotiske faktorene er små når det gjelder fugleliv. Det har hendt en sjelden gang at skogeier Sverre Fladberg har sett større fuglearter som tiur. På grunn av kraftlinjen dør en del fugler, og om man går langs linjen inne i skogen, kan man finne en del ”rester” etter det som en gang har vært en fugl. Her er ”restene” etter en fugl. Denne fuglen er funnet rett under kraftlinjen. Men selv om fuglelivet ikke er mye å skryte av, så er det ofte at elgen og rådyrene tar turen gjennom skogen. Rundt om kan vi finne områder av nedtrykt, høyt gress som mest sannsynlig har vært et liggested for elg. Dette finner vi omkring på forskjellige steder i skogen, men de fleste ligger på de mest åpne områdene, som også ligger litt i le for vær og vind. 97 Et bilde av et nedligget område der vi tror elgen har ligget. Disse finnes det flere av rundt om i skogen. Skogen har blitt avvirket rundt 1990, så den er forholdsvis ung. Man kan finne mange avhugde trestokker omkring i skogen, og det er få råtne trær i skogen. Virket er brukt til salg av tømmer og materialer. I tillegg til å ha blitt avvirket, er det også hentet ut sand fra skogen. Det finnes et lite område i skogen hvor det har vært mye sand, og derfor ble dette solgt og hentet for å bli brukt til den E18 veien vi kjenner til i dag. Det vil si at det begynner å bli noen år siden de hentet sand fra skogen, da det ble gjort da den veien ble bygd. Det er ingen spesielle planer for skogen nå. Det var snakk om å bygge nye E18 gjennom skogen, men de planene er endret. Derfor er det ingenting som skal gjøres i nærmeste framtid. Området er også brukt til beite. Jordsmonnet i skogen er morene. Det vil si at det er mye stein og grus. I vår undersøkelse av skogen fant vi ikke mye av verken grus eller stein, men utifra hva skogeier sa, er det dette som står som jordsmonnet i skogen. Skogen vokser rimelig godt fordi vannet renner fort bort og blir ikke stående. I skogen fant vi noe vi trodde kunne være en gammel kjerrevei, men som viste seg å være en vei som ble laget for at lastebilene skulle komme seg inn til sanden. Langs denne veien ligger det en del gamle gravhauger, og også der sanda er hentet er det et par gravhauger. Her er en av mange gravhauger i området. Foran har det blitt hentet sand. Mange av mine funn er positive for skogeieren i og med at skogen kan brukes til det meste, mens en turist ikke ville ha hatt stor glede av å besøke skogen min i håp om å se et godt eksempel på norsk natur. Det er lite ”spennende” i skogen, og det gjør derfor at det ikke er en spesiell attraksjon for turister. Skogeieren har hatt godt utbytte av skogen ved at den både er avvirket og det er tatt sand ut derfra; det tar jo selvfølgelig inn penger, og skogen kommer også til nytte. 98 Rødskogen Kristine M har vært i Rødskogen: Skogsområdet ligger et godt stykke inn ved Nesveien, mellom Rød Gård og Bjastadveien. Skogeieren for skogsområdet heter Knut Rød. Først målte jeg 10x10 meter ved skrittelling. Deretter la jeg ett hvitt ark i hvert hjørne, så jeg kunne se sånn ca hvor grensene jeg hadde målt opp gikk. Deretter talte jeg alle de forskjellige typer trær innenfor området. Først målte jeg opp 1x1 meter med meterstokk. Meterstokken jeg brukte var ikke lang nok til å rekke hele veien rundt, til å bli et kvadrat, derfor la jeg kun en hvit papirlapp i det fjerde hjørnet, så det ble sånn ca riktig avstand fra dette hjørnet til de to nærmeste. Deretter studerte jeg alt innenfor kvadradet, hva slags planter og hvor mange planter som vokste der, og ellers ting, f. eks. hval slags bakke det var. 20 % 30 % Furu Gran Bjørk Fjell: Ingen store fjellvegger, men en del av bakken i skogsområdet er fjell. Temperatur: Litt kjøligere enn utenfor skogen. Bakkelandskap: For det meste mosebunn, fjell og jord. Biotiske faktorer: Planter, sopp, skog, bær og dyr. 50 % Planen er laget av Viken Skogeierforening, som skogseier Knut Rød er medlem i. Planen begynner å bli gammel, og skal snart oppdateres.Det er ca. 10 år siden sist gang de hogde trær i skogen. Da var det i hovedsak grantrær og furutrær oppe på den høyeste åsen som ble hugget. De lot en del gamle og tørre trær stå igjen for å ta vare på det biologiske mangfoldet. Det som har blitt gjort de siste årene er stort sett planting og rydding av plantefelt. Med rydding av plantefelt menes det at de hugger bort de trærne som det ikke ønskes at skal vokse opp og ta plass for de ønskes at skal vokse seg store. Det er i hovedsak lauvtrær som tas bort, mens bartrærne står igjen. Det har også blitt ryddet opp i vindfall som har blåst ned, slik at 99 disse trærne ikke blir liggende igjen i skogen og råtne. Både hogst, planting og rydding har blitt gjort av fagfolk fra Viken Skogeierforening. I tillegg til arbeidet som er nevnt ovenfor, har det også blitt ryddet langs Bjastadveien for et par år siden. Dette var det Vegvesenet som gjorde, og årsaken var at trærne vokste så tett inn i veien at det var dårlig sikt for biler og busser. Derfor ble trær som hadde vokst opp tett inntil veien hugd ned og malt opp til flis. Det siste jeg kan nevne, er at de for noen år siden la en stor stein i skogsbilveien som går inn fra Bjastadveien. Årsaken er at noen kjørte inn på skogsbilveien og tømte søppel der. Steinen gjør at man ikke kan kjøre inn med bil eller lastebil lenger, men det er god plass til å komme fram for de som går, sykler eller rir. Vi synes det er hyggelig at mange bruker skogen vår til turer, men ikke som søppelplass. Skogens historie Som allerede nevnt, har mennesker påvirket skogområdet slik som hogst, planting og rydding. Går man langt tilbake i tid var det jo ingen biltrafikk på veien som går gjennom skogen. Slik sett har mennesker påvirket området ved økt biltrafikk som gir støy og forurensing (selv om det ikke var så mye trafikk der). Skogsbilveien som går fra gården og opp til Bjastadveien har blitt brukt til tømmertransport, noe som kanskje har gitt en viss påvirkning. Når skog har blitt hogd, må tømmeret transporteres ut av skogen. Noen steder ser man fortsatt spor etter traktor og lastemaskin i skogbunnen, selv om det er mer enn 10 år siden arbeidet ble utført. Der man har hogd skog, blir det også mer åpent landskap før det gror til igjen på nytt. Det gjør at man får en annen flora på det området en periode. Et eksempel er at det ofte vokser fram mye villbringebær på slike områder. Det varer imidlertid bare noen år, inntil ny skog vokser til igjen. Slik sett kan det være endringer over noen år, før forholdene går tilbake til slik det var før man utførte tømmerhogst. Skogsområdet brukes en del som turområde. Det gjør jo at det enkelte steder lages bålplasser og sitteplasser som ikke har vært der før. 100 Sigtunmyra Kristine B har undersøkt Sigtunmyra: Skogeier: Kjell Martin Jeksrud AREAL: 55 240 m2 OMKRETS: 985.5 m Sigtunmyra er delt i to deler av en elv, og det som er ganske interessant er at skogen er så forskjellig på de to sidene. På den ene siden av elva er det granskog og bartrær som er dominerende, mens på den andre er det mest løvskog. Dette er noe jeg ønsket å undersøke nærmere. Hvorfor er skogen så forskjellig? Jeg gravde i jorda både i granskogen og løvskogen for å finne ut om det var noe forskjell på jorden. En veldig stor forskjell var det ikke akkurat, men jeg la merke til at jorden var bittelitt mer fuktig i løvskogen! Jeg brukte to rutenett på 4 kvadratmeter, en i barskogdelen, og en i løvskogdelen. På rutenett nr.1 (barskogen) var bunnsjiktet dekket av palmemose, torvmose, furumose og kransemose. Rundt på mosen lå det en del barnåler, grankongler, og grankvister strødd. På feltsjiktet var det rett og slett ingenting. Sigtunmyra er ganske ”ren”, uten mye kratt, busker, osv. Jeg vet ikke helt om bonden rensker skogen, eller om det er naturlig. Jeg er nesten sikker på at det er sånn skogen bare er. For jeg bor rett ved skogen. Og jeg har aldri hørt eller sett noen rydde opp der. Det eneste som var å se, var et par sopper her og der. Jeg undersøkte det nærmere, og fant ut at det var grankorallsopp, fluesopp, skjellpiggsopp og branngul riske. Det var heller ingenting i busksjiktet der jeg undersøkte. Men på tresjiktet derimot, der var det mye. Grantrærne var høye, slanke, uten noe særlig med grener før flere meter oppåver. Trærne der er veldig høye! Skogen er jo tross alt ganske gammel. 101 På rutenett nr.2 i løvskogen, var bunnsjiktet dekket av en haug med planter! Det var planter som vanlig gullstjerne, rød jonsokblom, trollbær, dvergkattost, kvann, åkermynte, vanlig marikåpe, haredylle, turt og sandarve. I feltsjiktet var det kvassdå, dauvnesle, brennesle, myskegras, krushøymol, bregner og guldå. Busksjiktet var det masse bringebærplanter og hyllebærkratt. I tresjiktet var det et bjørketre og et ospetre. Jorda er veldig fin, så hvis det ikke hadde vært skog der, vil jeg tro det ville ha vært et ypperlig område å dyrke korn, osv. Det er heller ikke fjell under jorda. Så boniteten i granskogsdelen vil jeg tro er litt over middels. Trærne er ganske høye og slanke. Men samtidig er det veldig forskjell fra tre til tre. Om et tre er tjukt og solid, er et annet tre fem meter bort veldig slankt. Rundt på tre sider av skogen er det nettopp jorder. Det er en del elger der, og rådyr. Om vinteren setter bonden ut kål og gulrøtter, osv, til rådyra i kanten av skogen. Når jeg har gått på ski på jordet om vinteren, har jeg til og med opplevd at rådyrene var der og spiste! Det finns harer der og. Det fant jeg ut ved at jeg så den kulerunde avføringen på bakken. Ekorn er det der også. Det var mange grankongler som var gnagd på. Når jeg gikk ut i skogen for å studere soppene, kom jeg over et kamuflert utstyr til å skyte fugler med! Jeg har jo så mange ganger hørt skudd derifra, men før trodde jeg det var elgjakt der. Men de skyter altså fugler! Og fugler er det mye av. Stadig vekk hører jeg ugler ule, og det holder også til en skogdueflokk der inne. Ellers er det masse småfugler. Når jeg gikk i skogen min, fant jeg et fuglerede som lå på bakken! Andre ganger jeg har vært i skogen har jeg også sett fugleegg som har ramlet ned fra redet i treet. 102 Mosefordelingen Palmemose Torvmose Kransemose Furumose Over: Elven i barskogen. Barskogen. Over: Litt lenger inn i barskogen (ved grensen til løvskogen.) Her er det mer planter, fordi det ikke er fullt så tett skog her. Bregner i barskogen. Over: Blodsjampinjong. : Branngul riske og grankorallsopp. Over: Grankorallsopp. En knivkjuke på en trestokk. 103 Skogens historie Sigtunmyra er den ganske store skogen nest øverst til høyre i bildet. Dette er et bilde fra Kråkstad sentrum tatt i 1951. På dette bildet et skogen litt større enn det den er nå. Istedenfor den skogen, har det nå kommet flere jorder. Dette bilde er altså et bevis på at det har vært skog på denne plassen en god stund. Jeg intervjuet Ruth Furu på 80 år, som fortalte meg at søsteren og svogeren til hennes mann, eide Sigtun gård. De solgte den for om lag 30 år siden. Ruth fortalte meg også at menneskene på Sigtun Gård eide idrettsplassen! Men de solgte det. - Kan du fortelle litt om eierne av Sigtunmyra, Sigtun Gård og jordene rundt? Tegning av Sigtun gård. -Før familien Jeksrud kjøpte Sigtunmyra og jordene rundt, var det en ungkar ved navn Nilsen og hans søster som eide eiendommene. De døde for veldig lenge siden. Willy og Helga Jeksrud kjøpte det opp, men Willy døde tidlig i en ulykke, og Helga døde for noen år siden. Kjell Jeskrud, Willy og Helgas eldste sønn, overtok gården etter dem. Kjell har to voksne døtre. Kråkstad Sentrum 1959. Til høyre jernbanen mot Ski. I forgrunnen Kråkstad Bruk. Bak i bildet ses Sigtun gård og deretter Vang Gård Sigtun Gård Navnet Sigtun er meget spesielt som et gårdsnavn. Det finns nemlig ingen andre gårder i gårder i Norge med samme navn! Sigtun betyr ”seierstun” eller ”lykketun”. Navnet stammer antakeligvis fra det svenske bynavnet Sigtuna (syd for Uppsala). 104 Det finns mange tidligere måter å skrive Sigtun på: 1358 - Sightunum 1400 - Syfutnum 1500 - Sigthwnæ 1556 - Ssytton 1559 - Sethun 1723 - Sigton Men den opprinnelige formen er altså Sigtunir. Tegnig av Sigtun gård av Olav Skogseth. Jeg undersøkte videre om eierne av Sigtun gård, Sigtunmyra og jordene rundt. På en nettside fant jeg masse info, og mye stemte med det Ruth hadde fortalt meg! Sigtun gård har blitt solgt mange ganger, og hatt veldig mange forskjellige eiere. En kasserer ved navn Holm Midtsem, som jobbet i Kråkstad Sparebank, arvet gården etter sin far i 1901. Han bygget på og restaurerte hovedbygningen fra 1910 og de tre årene etter. Han ble dømt for svindleri i banken, noe som sjokkerte lokalbefolkningen. I 1915 ble gården solgt som konkursbo til Anton Skjærsaker.. men han døde 17 år etter, og broren Olai Bjerke overtok Sigtun gård. Senere ble den solgt til Torkild Nilsen. Han leide ut gården som ”festlokale”. Ikke opprettholdet han vedlikeholdet heller. I 1950 var det en brann som skadet driftsbygningen helt. Heldigvis ble ett nytt bygg oppreist året etter. I 1953 kjøpte et ektepar ved navn Helga og Willy Jeksrud Sigtun gård. Da var hovedbygningen i meget dårlig stand. Eldste sønn, Kjell Jeksrud, overtok i 1980. Han er fortsatt eier av gården, jordene og skogen. Både Helga og Willy Jeksrud og Kjell Jeksrud har restaurert hovedbygningen omfattende. Sigtun gård ble lagt ut for salg i 2005. Taksen var på hele 16 750 000 kr! Salget gikk ikke så bra for Jeksrud, for ingen ville kjøpe det så dyrt! Så Kjell Jeksrud eier fortsatt gården. Det er usikkert om noen av hans to døtre vil arve gården, men mest sannsynlig ikke, pga den tross alt ble forsøkt solgt. Konklusjon Etter all forskning og etter alle turer i skogen min, har jeg funnet ut at Sigtunmyra er en småbregneskog. Dette er fordi det er ganske frodig og grønt! Men greia er at dette gjelder ikke hele skogen! For på starten av skogen er det jo som sagt veldig lite planter i alle de nederste sjiktene. Dermed blir det utrolig vanskelig å finne ut hva slags type skog den første delen av skogen er. Jeg nemlig har tenkt litt på grunnen til at barskogen er såpass ”rensket”, uten noe særlig med planter, osv i feltsjiktet og busksjiktet, mens løvskogen har masse planter i begge sjiktene. Jeg tenker grunnen er at barskogen er så utrolig tett. Det kommer ikke mye lys inn, dermed forklarer vel det hvorfor det ikke er særlig med planter. Løvtrær derimot, slipper inn mye gjennom fra trekronene. Dessuten er ikke skogen så tett heller. Dermed blir det lys, og plantene trives bedre. Jorden er det heller ikke så veldig mye 105 forskjell på. Vel, littebittegrann fuktigere var nok jorden i løvskogdelen… men ikke så mye at det gjør en stor forskjell. Sigtunmyra har flotte, høye trær. Jeg vil si skogen er i hogstklasse 5. Det skulle ikke forundre meg om skogen hogges snart! Trærne er i hvert fall mer enn bra nok. Boniteten er sånn midt på treet. Skogen vokser ikke veldig fort, men heller ikke sakte. Egentlig syns jeg skogen ikke har forandret seg så veldig mye på noen år. Men det er vel ikke akkurat sånn at skogen vokser så fort at det er så synlig heller. Det som er bra med mine funn, er vel at det er et ganske fint sted å dyrke skog på. En skogeier vil hest ha boniteten på midten. For naturverneren derimot, er dette en kjedelig skog. Jeg vil ikke si at skogen min er en nøkkelbiotop. Det finns ikke noen spesielle, sjeldne planter her. Og barskogen (i hvert all delen nærmest idrettsplassen) er ikke akkurat det mest spennende stedet. Men det betyr ikke at det ikke er fint! Skogen er nydelig den! Det er ikke så mange turister som går i skogen. Dette er noe jeg syns er veldig rart, fordi den er utrolig fin, og ikke minst nærme befolkningen! Grunnen er vel heller det at det ikke er en bærskog. Når folk går i skogen i dag er det vel først og fremst for å plukke bær. Men skogen er utrolig fin å leke i for barn da. Den ikke så stor forhold til mange andre skoger, dermed er det mindre sjanse for å gå seg bort! Selv om skogen er mindre enn mange andre, betyr det ikke at variasjonen er mindre! Her finns det grantrær og bjørketrær, ospetrær og furu, mange type sopper og blomster, bekker og kratt. Det eneste som kanskje ikke barna syns er så gøy, er vel terrenget. Det er ganske så flatt. Men samtidig blir det jo mye tryggere og mindre sjanse for å skade seg. Det jeg syns bør skje videre med skogen, er at den egentlig blir som den er. Jeg vet at dette ikke er noe ”økonomisk” for skogeieren, han vil jo tjene penger på skogen. Men jeg syns den er så fin! Jeg syns det ser så stygt ut etter man har hogget. Da håper jeg i hvert fall han er en av de 97% av alle skogeiere som er miljøsertifisert. Dette vil si at de opptatt av miljøvern. Da vil de jobbe i skogen på en miljøvennlig måte, og plante ny skog når de hogger. Skogen er jo tross alt bærekraftig. Dette er noe jeg finner svært viktig. Sigtunmyra er jo dessuten en skog som er meget sentral for de fleste i Kråkstad. Jeg mener det er viktig å ha en sånn skog. Dessuten gir den oss masse oksygen! Vi trenger vel så mye vi bare kan få tak i av det, nå som omtrent hele Amazonas snart hogges ned! Jeg håper virkelig ikke at skogen i fremtiden hogges ned til å bli et boligfelt… men jeg er redd det kommer til å skje, en eller annen gang. Det blir mer og mer populært å bo i Kråkstad, og tomten der Sigtunmyra er, er jo veldig fin. Terrenget er fint og jamt, og beliggenheten da… utsikt til kirken, jorder rundt, kort vei til skole, idrettsplass, barnehage, kiosk, busstasjon, hallen, togstasjon, m.m. Fem min til et av Norges beste kjøpesentre, 40 min med tog til Oslo (muligheter for pendling) Som du sikkert har skjønt, er tomten virkelig meget ettertraktet! Bonden kan få solgt den for en god pris. Dessuten virker ikke Kjell Jeksrud så ekstremt opptatt av gårdsdrift, siden han forsøkte å selge gården i 2005, og bor i Spania halve året. En annen grunn til at skogen kanskje blir hogd i fremtiden, er at sola går ned bak skogen. Det er sikkert mange mennesker som heller vil ha kveldssol enn en skog. Det er jo en meget viktig abiotisk faktor. Men noe skogen gjør, er å gjøre det lunt og godt for husene ved siden av. Skogen skjermer for vinden, og det er jo bra! 106 Vallebekk Her er utdrag fra bidragene til Nina og Thea (slått sammen): GRN 10, Bruksnummer 5. Skogen ligger ved Askimveien oppe ved Vallebekk. Det er en veldig stor skog så jeg har bare deler av skogen på nedsiden av veien og stien som går der. Hvis man kjører på E18 mot Holstad, ser man deler av opp på venstre side. Skogeieren er Ågot Berger. Som naturverner gikk jeg i gang med å finne de forskjellige biotiske og abiotiske faktorene i skogen. Noe som er veldig viktig for naturverneren. Jeg har en stor skog, men det er veldig lik vegetasjon på hele arealet. Jeg bestemte meg for å ta ruteanalyse et sted der hvor trærne ikke hadde skygget for solen. Jeg gjorde dette to forskjellige steder i skogen, siden skogen ligger i oppoverbakke, var den ene analysen nesten nederst, og den andre analysen nesten øverst, i hvert sitt hjørne. Jeg gikk og så rundt ellers i skogen også, men ikke så nøye som på ruteanalysene. Jeg målte opp rutene og noterte det jeg så. Feltsjikt 1 På dette område er det mye moser, sopp og småtrær på bunnsjiktet. Vanlig bjørnemose dekker omtrent 70% av området, oppi bjørnemosen står det tre rognebærtrær, det høyeste av disse er ca 30 cm høyt. Det var også litt andre mosetyper der, men de var ikke på noe særlig stort 107 område. Det var noe blåbærlyng, etasjemose og også en del bregner. Under trærne var det masse småsopp, og noen fluesopp og røyksopp. Feltsjikt 2 Dette området tok jeg rett ved siden av en skogsvei/sti, innenfor området var det et veldig fuktig område, der det var mye frosker. Av abiotiske faktorer var det litt fjell i utkanten av området. Det var vanlig bjørnemose over 80% av området, med et stort furutre, ca 15 meter høyt, så var det også noen små furutrær som bare var i busksjiktet. De var ca en meter høye. Som sagt var det et veldig fuktig område, der hvor bjørnemosen var. Rundt dette område var det jord, gjørme og litt trekløver (gjøkesyre?). Trekløveren fylte 60% av området og vokste oppå bjørnemosen. På ca 30% var det mye bregner. På feltsjiktet var det mest bunnsjikt og busksjikt. Abiotiske faktorer: Det virker som det er veldig dyp jord siden det er veldig lite tegn til fjell. Det er noen områder med store steiner som stakk opp fra bakken, som kan ha tydet på fjell. Men disse var for seg selv, som noen hauger rundt i skogen. I ytterkanten av skogen er det et lite vann, her tror jeg det lever noe fisk. Inne i skogen er det også noen grøfter med vann i. Hovedsaklig i skogen sto trærne så tett at det ikke kom noe særlig lys igjennom. Derfor var det mest jord under trærne. Økonomi Når det gjelder de økonomiske delene ved skogen, er ikke hogst noe å satse på enda. Det er tydelige tegn på at skogen har blitt hugget før, som blant annet at trærne står for tett i forhold til hva de hadde gjort hvis det var naturlig, de slipper ikke noe lys ned på bakken. Det er også en del stubber rundt omkring. Nå er trærne for unge til hogst, i hvert fall hvis det er pengene man er ute etter. Men skogeieren burde tenke på å hogge noen trær her og der for å gi de andre trærne større plass, så de kan utvikle seg bedre. Både for trærne sin skyld og for pengene sin skyld. Det er nok planer om å hogge skogen da den blir hogstklar igjen. Noen større plan enn det er det ikke foreløpig. Det er enda tjue år til dette skjer, så skogen har fortsatt god tid på å utvikle seg ordentlig. Skogens historie «Det er et vann oppe i Vallebekk skogen som mellom 1940 og 1960 ble brukt som drikkevann til Vallebekk gårdene» Dette fortalte min kjære bestemor meg, Anna Michalsen da jeg spurte henne om historien til Vallebekk. «Jeg kan ikke huske riktig hvor lenge de brukte det vannet som drikkevann, men det var ihvertfall under krigen,» Bestemor bodde på gården Zion som er rett over E18 i forhold til Vallebekk da hun var barn. (Zion er forøvrig mitt barndomshjem også). Hun kan ikke huske så mye om skogen, men hun tror det er to gravhauger der, jeg skal sjekke dette opp i bygdebøker og med skogeieren. Bestemor fortsetter med at det var et gartneri der også, som ble laget på begynnelsen av 1. verdenskrig, og som en venn av henne tok over da de var blitt voksne. Gartneriet ble eid av Olsen. Olsen som lagde Gartneriet døde på slutten av andre verdenskrig, og det var da den yngre Olsen tok over. 108 Thea forteller: På begynnelsen av 1960- tallet inngikk daværende eier av skogen( Kristen Olsen ) en avtale med Ski kommune at de kunne grave ut og tilrettelegge for en dam som da skulle brukes til en drikkevannskilde for Kråkstads befolkning. Skogen tilhører Vallebek, men dette gårdsnavnet er i ferd med å tapt, siden kommunen krever at eiendommene skal ha veinavn og nummer. Skogen ble hogget på begynnelsen av 1990- tallet, og det ble da satt igjen noen frøtrær av furu og det har vokst mye siden da. Den største furuen syns godt i landskapet. Konklusjon I skogen er det tegn som tyder på hogst og planting, trærne står for tett i forhold til hva de hadde gjort hvis det var naturlig, og det er mange stubber rundt omkring. Det er også mange trær som egner seg til hogst, men ikke mange nok enda til at det er noe å satse på. Siden skogen min var full av mose, i hvert fall den øverste delen, og at det hovedsaklig vokser grantrær vil jeg si at skogen min er en blåbærskog. Det er noe blåbærlyng, men hovedsaklig mose på bakken, der solen får trengt gjennom trærne. Det er ikke mye abiotiske faktorer med unntak av all jorden som er under trærne. Det er også noe bregner der, men det er ikke i noe større mengder. De biotiske faktorene er ganske like i hele skogen, det er bare i forskjellige mengder, og det er mer furu i den nederste delen. Der er det også et lite skogstjern som kan ha større eller mindre betydning i forhold til boniteten. Det er her det er mest hugget, så det kan hende at vannet gjør så trærne får mer næring på en eller annen måte. Andre steder i skogen er det mer lyng enn i den øverste delen, nærmere skogstjernet er det mer blåbærlyng og tyttebær. Dette kan ha noe med at trærne ikke er så høye og skygger for solen enda. Det er lett å se hvordan trærne påvirker resten av plantene. Der det er tett skog med høye trær er det bare jord eller sørpe på bakken. Der hvor det derimot er mer åpent er det masse planter, (mest mose, lyng og bregner) og man skjønner hvor viktig solen er for plantene. I tillegg stjeler trærne noe av næringen til plantene som gjør det enda vanskeligere for dem og leve der. Soppen vokser overalt, den trenger ikke så mye sollys og lever like gjerne under et tre, som midt på en slette. Derfor skiller soppen seg ut blant de andre biotiske faktorene, noe som gjør den spesiell. Den har en helt annen form, et helt annen utsende, og den vokser over alt. Uansett hvordan terrenget forandret seg i skogen, fant jeg alltid sopp under trærne eller oppå mosen. For det meste var det fluesopp og små hvite sopper. Men jeg fant også en gul sopp som så veldig klissete ut, og en sopp som var dyp lilla inni. Skogen i en helhet er en granskog, blåbærskog med mye mose og jord. En hogstskog med lite abiotiske faktorer som fjell og stein, men det er veldig påvirket av hvordan sollyset kommer til. Det er en veldig tett skog med noen lysninger. Jeg tror jeg vil kalle hele skogen for blåbærskog. Det er bare mengden av de forskjellige artene som varierer til en viss grad. Boniteten i skogen er ganske bra siden det er en hogstskog, det er dyp jord og mye sollys til trærne, selv om plantene på bakken ikke får så mye. Boniteten er også høy fordi der hvor det faktisk kommer sollys til bakken er det masse vegetasjon og planter. 109 Østre Bjerkemåsan Rebekka har vært i skogen ved øvre Bjerkemåsa:. Skogen ligger på området til Alfheim gård i Kråkstad. Den er i nærheten av fylkesgrensen mot Østfold mot sørøst, og Bjerke mot vest. Skogen eies av Sverre Øyvind Fladberg. Allerede i løpet av de første minuttene jeg var i skogen, så jeg at den var annerledes fra innsiden enn utsiden. Sørsiden av skogen var tett og ufremkommelig. Bunnsjiktet besto av mose og det var blitt felt noen trær der. Der vokste det også en del sopp, og i et par råtne stubber hadde maurene laget seg maurtuer. Gikk man mot midten av skogen, åpnet den seg, og ble til små, åpne sletter der det vokste mye gress, og man kunne finne spor som nedtrampede stier, brekte trær og plasser med gress som lå flatt etter elg. Hvis man gikk langs den tydeligste av disse stiene nordover, kom man til noe som helt klart hadde vært en liten skogsvei. Denne var fin å gå på, så jeg fulgte den og kom til et sted der det så ut som det hadde vært tatt ut sand, rett ved siden av en kraftlinje. På nordsiden av det gjengrodde sandtaket, ble skogen nok en gang tett, men denne gangen var det mer løvtrær og kratt der. Jeg valgte å følge kraftlinjen vestover i stedet for å ta meg inn i den tette skogen, og på veien så jeg mange fuglefjær og rester etter døde fugler, som sikkert hadde flydd på kraftlinja og omkommet. Når jeg kom til vestkanten av skogen, stod det en del paller med ved der, men ble nok bare oppbevart der, fordi skogen min ikke viste tegn på at det hadde blitt tatt ut skog der på en stund. Det må også nevnes at et stykke rundt skogen går det en sti som er bred og fin å gå, ri eller sykle på. Sand som er gravd opp. Et av stedene der man tydelig kan se spor etter elg. 110 Litt av den tette delen av skogen mot sør-øst Av abiotiske faktorer i skogen kunne man finne en dam og på noen steder, der gress og mose var gravd vekk, kunne man se at det er mye sand i jorda, hvilket gjør boniteten veldig høy. Det er fordi sanden får vannet til å renne bort fortere, slik at plantene får passe mengde med vann. Av biotiske faktorer fantes det trær (stort sett gran og bjørk), moser, gress, lyng og dyr (elg, gaupe, fugler ekorn osv.) Hva forteller skogeieren Ser man nøye etter, kan man se at Etter min første tur i skogen hadde jeg mange spørsmål jeg ville det har vært en potetkjeller her. stille skogeieren. Hadde det vært en boplass der? Hva het skogen Den er ganske gjengrodd av egentlig, og hva hadde den blitt brukt til? busker. Sverre mente det ikke hadde vært noen boplass der, men fortalte litt annen historie om skogen. Angående dyrelivet, mente han at det fantes elg, rådyr og til og med gaupe der i tillegg til alle smådyr. Jeg fikk se på skogbruksplanen fra rundt år 2000, og den viste at skogen hadde et areal på rundt 38 mål, boniteten var på G20, og den var i hogstklasse 2. Det finnes ingen nye planer for området annet enn at det snart kommer en ny skogbruksplan, men et av alternativene til den nye E18 gikk tvers igjennom denne skogen. Planen ble lagt vekk, blant annet på grunn av gravhaugene som er der. Skogens historie I skogen finnes det gamle gravhauger og rester etter noe som kan ha vært en potetkjeller. Man kan også finne avkuttede gjerdestolper som har vært en del av et gjerde som det har gått husdyr i. Skogen har blitt avvirket rundt 1990, så skogen slik den er i dag er bare rundt 15-20 år gammel. Derfor er det ikke mange store trær der, men noen steder kan man finne ganske store stubber, så det har nok vært langt flere store trær der enn det er i dag. 111 Konklusjon Å se hvordan en skog er bygd opp er ikke så vanskelig som man kan tro. Vet man hva den består av og hvordan jordsmonnet er, er man godt på vei. Skogen jeg valgte, ligger på en morenerygg. Det vil si at jorda består av mye sand og grus som ikke holder på vann, men gjør at det renner vekk. Derfor får plantene den mengden vann de trenger uten å drukne og man kan se på skogen at den er frisk og vokser bra, på grunn av for eksempel avstanden mellom grenene på grantrærne. Jeg synes det er synd at skogen ikke brukes til noe, for den hadde nok egnet seg godt som beite for husdyr. Siden skogeieren ikke tar ut skog der nå likevel, hadde nok dette vært en fordel for ham. Da hadde det vært viktig at han passet på å ikke ødelegge gravhaugene. Siden skogen er såpass liten, tror jeg ikke det vil bli aktuelt å verne av andre enn historiske grunner. Det jaktes jo allerede på elg i skogen om høsten, så å eventuelt bruke den som beite kunne jo gått utover jakta. Det er synd at det ikke er flere turgåere i den, så å bygge en gapahuk der, på et sted man hadde litt utsikt hadde sikkert vært fint og hadde nok trukket litt flere dit. Det delvis gjengrodde sandtaket. Kraftlinja som går gjennom skogen. Til venstre, utenfor bildet, er sandtaket. 112 Ambjørnrudskogen Even forteller: Skogen er inne i det røde feltet på bildet. Den er i utkanten av Ski kommune. Øverst på kartet ser man Kråkstad, og dermed kan men orientere seg om hvor skogen er med hjelp av kartet. John Ambjørnrud eier skogen. Her er et bilde av et evighetstre. Det står der pga. at storfuglene skal kunne sitte et sted å hvile, og se etter mat. I skogen skal det stå igjen noen forskjellige trær, som skal gi mat til dyr som er avhengig av noen spesielle plantearter. Derfor er det viktig at det ikke er noen store flater som blir hogget ned, for da må dyrene gå langt etter mat og de kan dø av sult. Problemet med sånne ting er at de trærne som står igjen kan gi fra seg mange frø som igjen gir problemer for skogeieren, for da må han gå og fjerne de trærne som vokser opp av de frøene. På store flater med tett skog er det fint å hugge ned noen trær her og der, for da slipper det til sollys på bakken og plantene begynner å blomstre. Hvis bakken har god bonitet, så vil bonden dyrke mest mulig der. Når bakken har dårlig bonitet så kan bonden ha trær som står igjen som mat til dyrene, for da er ikke bakken så bra. Bonden skal egentlig sette igjen ca like mange trær over hele skogen, men han tjener mer penger på og bare sette det igjen på de plassene med dårlig bonitet. Han må også la det være igjen kantsoner som er 10-15 meter breide og er dekket med trær som er ca 10 m høye. Grunnen til det er at det ikke skal bli store åpne sletter, og at elgen liker å gå i de stedene. Abiotiske faktorer: Nyplanta planter trenger mye vann og sollys. De må også ha godt med jord rundt seg. Når plantene blir litt større er det toppen som tar inn sollys og bunnen som tar opp næring fra bakken. Plantene trenger mer sollys etter hvert, og derfor gjør det seg breiere. Biotiske faktorer: biologisk mangfold: Elgen spiser knott fra furuen, og barkebillene spiser opp grana. Elg, rådyr, barkebiller og sopp er stort sett de artene som gjør mest skade på plantene. Honningsoppen er en råtesopp som tar grana. Økonomiske faktorer: det er viktig å plante ett år etter at man har hogget. Venter man for lenge med å plante, gror hogstfeltet igjen med ugress og lauvtrær. Etter det må du tynne 2 ganger, og da er det viktig at du ikke bruker for mye tid og penger på å tynne. Hvis du bruker for mye tid, så tjener du ikke noe på å drive med skogdrift. Hvis du bruker for lite tid så kan 113 mange trær dø av at de ikke får nok næring. Det er ofte lett å leie inn utenlandsk arbeidskraft, for det er ofte billigere enn å jobbe selv. Man må også lage en skogbruksplan hvert 10 år. På den planen står det hvor du skal hogge og tynne til en hver tid. Det har også blitt vanskeligere å selge tømmer etter finanskrisen. De siste 30 årene har tømmerprisen holdt seg ca på samme nivå, mens det meste av annen inntekt har gått oppover. Det vil si at tømmer har sunket i verdi. Norge har også fått konkurranse av Canada og Russland. Tilrettelegging Den gamle skogen er blitt hugget, og nye granplanter er plantet. Det er luket bort gress, bregner, bringebærkratt med mer rundt plantene når plantene er små. Skogen har blitt ryddet i og avstandsregulert. Den har blitt vedlikeholdt for å kunne drive med hogst. John og Rita Ambjørnrud har drevet med vedlikeholding med skogen i de siste årene. Området kommer til å bli hogget og plantet. Det er ikke noen flere planer enn det. Det skal drives ordinær skogsdrift fremover også. Stier i skogen Hvis du vil gå en tur i skogen, så kan du gå mange steder, men det er best å gå på stiene. Hvis du går inn i enden ved gården og følger veien innover så kommer du til det stedet på bildet. Når du fortsetter den vegen så kommer vegen til å dele seg i to deler. Da fortsetter du til høyre. Det kommer til å være mange fine trær og planter. Når du kommer ditt så går du til enden av vegen og tar til venstre. Da kommer du snart et fint sted å spise mat og ha en liten stoppepause. Etter en liten pause så fortsetter du den vegen og da ender du opp tilbake der du startet. Skogens historie Min bestefar Hans startet og jobbe i skogen da han var 20 år gammel. På den tiden brukte de øks og håndsag, og da måtte de være to stykker for å kunne sage ned et tre. For å få det til oppsaging og sånt måtte det fraktes med hester. Da gikk hestene med 7 stokker bak seg, fire nederst og tre oppå de fire. På denne måten måtte stokkene bli fraktet til skotbu. Det kunne kun gjøres om vinteren pga. om sommeren måtte de barke. Fordi at det var vinter var det ofte glatt på bakken, og da var det skummelt i nedoverbakkene. Problemet var ikke bare nedover, men også oppover. Oppover var det tungt og hesten måtte hvile 6-7 ganger i den største oppoverbakken. Det var ca 50m høydeforskjell, hesten måtte derfor hvile når den hadde gått ca 10 høydemeter. Skotbusaga var på andre siden av jernbanen, og det er ganske mange kilometer. Når de brukte hest til å frakte tømmer kalte de det for hest og geitedoning. Tømmeret ble kuttet opp på Skotbusaga, og deretter solgt. På 1960 tallet kom de første tømmerbilene og hentet tømmeret. Da hadde de folk som kom og målte opp tømmeret, og dermed regnet ut hvor mye du hadde tjent. Det eneste problemet med tømmerbilene på den tiden var at de ikke hadde kraner til å løfte tømmeret på hengeren, så tømmeret måtte rulles inn på bilen. På 70-tallet kom kranen på lastebilene, da var det enkelt å bare løfte den oppå. Da var kapasiteten på bilene 10-15 kubikk per bil, nå er det 40 kubikk per bil. Det er over dobbelt så mye. Litt etter dette kom motorsaga. Den var veldig nyttig, for nå kunne en person skjære ned treet og ikke to personer som man trengte før. Plantet skog etter tynning. Foto: Even A 114 I skogen har det alltid vært plante gran. Når man planter gran må man gjøre noe som kalles tynning. Det er en veldig slitsom jobb, hvor du fjerner planter som kan suge opp vannet til grana. Noen sprøyter også litt av området for å drepe planter de ikke vil ha. På 1960 tallet prøvde noen forskere å plante gran fra alpene. Denne typen gran kalte de for Hartzgran. Det prosjektet gikk ikke så bra, fordi at den granen var beregnet for å tåle mye kulde og snø. Barken sprakk og det var for mange kvister, derfor ville ingen ha de trærne. Det finnes fremdeles skoger med gran fra alpene, men de prøver å bli kvitt dem. Når du skal plante et tre, skal du først skyve kvister og sånne ting bort. Etter det skal du lage et hull i bakken med et spesiallagd verktøy og putte planten ned i hullet. Du skal tråkke litt rundt den, sånn at den sitter i jorda. Når skogen har god bonitet, må man luke bort gress, bregner, bringebærkratt og lignende som legger seg oppå små granplanter. Hvis ikke dette blir gjort, får planten for lite lys og luft, og kan lett bli ødelagt og dø. Etter 5-6 år er grana ca 2 m høy, og da skal man tynne området. Ofte har det da kommet mye lauvtrær i granfeltet. Man skal også tynne når skogen er 30-50 år. Når treet er ca 80 år kan man hogge det. Når man hogger treet, må man først sage gjennom det også felle det. Hvis du feller det uten å ha skjært ordentlig gjennom kan stokken sprekke. Det er forskjell på kvaliteten på jorden treet står i. God jord bruker 60-80 år for å få treet fullvoksent (30 m), mens dårlig jord bruker 120-140 år. Hvis man skal lage panel planker, så er det bra hvis treet har stått i bakken i 100 år, for da er åringene akkurat passe tett. Hvis treet er 80 år så er det bra som tykke bjelker. Ofte får ikke skogeieren informasjon om hva tømmeret skal brukes til. Men da vi hogde i skogen vår før OL på Lillehammer, fikk vi beskjed om at tømmeret skulle brukes i Vikingskipet på Hamar. Øverst på treet er det grønt og fint, mens nederst er greinene visne. Hvis nederste del av treet blir brukt til panel, da detter kvister ut og det blir høl i panel. Derfor blir øverste del generelt brukt til panel og møbelproduksjon, mens nederste del til bjelker og sånt. Men der den øverste delen av treet er tynt, blir dette brukt til papir og cellolose. Bunnen av treet kan også bli til papir og cellolose. Den delen av bunnen som har mest råte blir til bioenergi og pellets. Pelletsende kan bli brukt til å fyre opp en stor kjele, som har masse vann inne i seg. Det vannet fraktes rundt omkring i rør som dermed varmer opp tingene rundt, for eksempel gulvvarme. Reveløkka er navnet på toppen av bakken fra huset til søppelekassene. Der var det revefarm i gamle dager. Tjonemyra er den myra som er på bildet. Den er litt langt inne i skogen. Det er også en stor stein ute i skogen, som heter flytesteinen. Den ligger i skogen bak låven. Den er ca 5 meter høy. Grunnen til at den heter flytesteinen er at den fløyt inn på isbreen under en istid. Etter det har den ligget der på samme sted i flere århundrer. 115 Konklusjon Gjennom dette vi undersøkt ulike skogsområder og funnet ut at det er flere faktorer som bestemmer hvordan skogen ser ut og dermed hva slags vegetasjonstype det er. Av abiotiske faktorer er jordsmonnet viktig. Noen steder er det bart fjell, og noen steder er det dyp jord. Dette henger også sammen med fuktigheten i bakken. I skogbruket kalles jordas evne til å produsere trevirke for bonitet. Der det er god bonitet vokser trærne fort og det er mye gran. Der det er fjell i dagen, er det mest furu. o o o o Jeg finner mye furu på de stedene hvor det er fjell, og mer bjørk og gran der det ikke er fjell. Dette kan ha noe med høyden over havet og den marine grensen å gjøre. Hvis du ser på et kart ser men tydelig at steder det vokser furu er ca. 200 meter over havet, og at de andre stedene er ca. 150 meter over havet. Det er antakelig pga. den marinegrensen og kvaliteten på jorda at det er en klar forskjell på hvor det vokser gran, bjørk og furu. Anette E Skogen min er en barskog. Det er gran, løv og furu som er de dominerende treslagene. Den ligger på en morenerygg, det er derfor jorda noen steder er tørr. Det er veldig høy bonitet i skogen på grunn av næringsrik jord. Aksel. Det er veldig mye blåbær i min skog. Dette kommer av at det er veldig fuktig, og at det kommer såpass mye lys ned til planten. Der det ikke kommer noe lys, er det heller ikke noe blåbærplante. Dette viser at det må være sollys for at en plante skal vokse. Det er også morenejord disse plantene vokser på. Dermed viser dette at det er morenejord er bra blåbærplanter. Krishanth. Skogen jeg valgte, ligger på en morenerygg. Det vil si at jorda består av mye sand og grus som ikke holder på vann, men gjør at det renner vekk. Derfor får plantene den mengden vann de trenger uten å drukne og man kan se på skogen at den er frisk og vokser bra, på grunn av for eksempel avstanden mellom grenene på grantrærne. Rebekka. Lysmengden har også betydning for hva som vokser. Det blir lite vegetasjon i de nederste sjiktene dersom granskogen står stor og tett. Det betyr at det er lite biologisk mangfold på disse stedene. For bonden er det derimot fint med en tett granskog. Det blir mye tømmer å ta ut, og trærne har lite kvister fordi de nederste kvistene er døde. o Løvtrær derimot, slipper inn mye gjennom fra trekronene. Dessuten er ikke skogen så tett heller. Dermed blir det lys, og plantene trives bedre. Kristine. Der hvor lyset slipper ned i granskogen, vokser det planter i de lavere sjiktene. Vi finner for eksempel storbregneskog (Frognerremsa), blokkebærskog (Granerudskogen)og blåbærgranskog (Sørumåsen/Missum og Vallebekk). Furulavskog finner vi for eksempel i Granerudskogen, på Trollplassen og i Skotbuskogen. Menneskelig aktivitet påvirker også hvordan skogen ser ut. I en skog som er plantet, står trærne på rekke og rad. De er i samme alder og kan hogges samtidig. Noen steder setter skogeieren igjen ”evighetstre”, og han passer på at det skal være mat for dyra i skogen. Skogen er ganske forskjellig på de stedene det nylig har vært hogd, og der hvor skogen er hogstmoden. o 116 De står hulter til bulter noen steder og noen andre steder står de på rekke og rad Esben. o o Her er et bilde av et evighetstre. Det står der pga. at storfuglene skal kunne sitte et sted å hvile, og se etter mat. I skogen skal det stå igjen noen forskjellige trær, som skal gi mat til dyr som er avhengig av noen spesielle plantearter. Derfor er det viktig at det ikke er noen store flater som blir hogget ned. Even. Det som har blitt gjort de siste årene er stort sett planting og rydding av plantefelt. Med rydding av plantefelt menes det at de hugger bort de trærne som det ikke ønskes at skal vokse opp og ta plass for de ønskes at skal vokse seg store. Det er i hovedsak lauvtrær som tas bort, mens bartrærne står igjen. Det har også blitt ryddet opp i vindfall som har blåst ned, slik at disse trærne ikke blir liggende igjen i skogen og råtne. Kristine M. For turgåere er det finest med en skog som varierer. De vil ha åpne områder der det lett å gå, god utsikt og morsomme utfordringer som trær til å klatre i, berg til å klyve opp på osv. Turgåere setter også pris på å finne blåbær, tyttebær og sopp i skogen. De fleste av skogene vi har undersøkt egner seg godt til å gå den slags, men i noen av skogene er det dårlig med stier og dermed litt vanskelig å ta seg fram. Det er flere interessekonflikter knyttet til skogen. Noen steder er det fare for at skogen skal forsvinne til veier (Myrvollskogen) og boliger (Sigtunmyra). Vi leser stadig i avisa om klager på at turområder blir ødelagt av kvisthauger og kjørespor i forbindelse med hogst. I mange av rapportene blir det gitt uttrykk for stor forståelse for at bonden må få hogge og tynne skogen. Det er viktig med en bærekraftig bruk av skogen, og når bonden hogger skogen sin, plantes det nye trær igjen og skogen kan utnyttes på en måte som ikke ødelegger naturen for kommende generasjoner. o o o Det er en stor interessekonflikt i området. Den er at E18 hovedpulsåren til Oslo skal ligge i marka (altså over min skog) til Ski kommune eller jordbruks område i Ås kommune. Dette er en stor diskusjon mellom Ås og Ski. Ski mener at det vil ødelegge en av de enste store markene i område, men Ås mener at den vil ødelegge et stort jordbruk man kan tjene masse på. Fredrik. Det jeg syns bør skje videre med skogen, er at den egentlig blir som den er. Jeg vet at dette ikke er noe ”økonomisk” for skogeieren, han vil jo tjene penger på skogen. Men jeg syns den er så fin! Jeg syns det ser så stygt ut etter man har hogget. Da håper jeg i hvert fall han er en av de 97% av alle skogeiere som er miljøsertifisert. Dette vil si at de opptatt av miljøvern. Da vil de jobbe i skogen på en miljøvennlig måte, og plante ny skog når de hogger. Skogen er jo tross alt bærekraftig. Dette er noe jeg finner svært viktig. Kristine B. Tror nok alltid at det kommer til å være Hundremeterskogen for meg. Her er jeg oppvokst og kommer alltid til å huske fine turer både med og uten katter. Heldigvis er ikke skogen så skummel som den var når jeg var liten. Bi Sofie. Vi er enige om at det er viktig å ta vare på det biologiske mangfoldet i skogen, men det er litt usikkerhet om hva det innebærer. Mange vil si at det er en fordel å få ryddet vekk døde trær fra skogen, men sett med naturvernerens øyne er det bra at skogen inneholder dødt materiale. Veldig mange sopper, biller, lav og moser lever på dette, og det er viktige faktorer i et økosystem. Det er stor enighet om at ”skogen skal få være som den er”, og at den ikke skal bli noe mindre. Mange har et godt forhold til skogen sin og har brukt den siden de var små – til turer og lek. Derfor er det viktig å ta vare på små skogholt i nærmiljøet. En skog trenger ikke inneholde sjeldne arter for at den skal være verdt å bevare. Skogen er levende og i stadig forandring, men skogen kan godt brukes og utvikle seg uten at det ødelegger gleden av å ha den der. 117 Svarteboka Av Perisa 10. klasse høsten 2009 Vi reiser hundre år tilbake og besøker en husmannsplass ved navn Tyrigrava, som åsen senere ble oppkalt etter. Den lå under gården Ruud i Kråkstad. Her bodde det litt av en kar som mange så opp til og beundret. Han jobbet lange dager i skogen, og han flettet de flotteste kurver noen noensinne hadde sett, og de fleste kjente til navnet Kristian Tyrigrava. Det var også mange boplasser her. Like nordvest for Hjellsåsen fantes det både øvre Hølet og nedre Hølet, i tillegg til at du hadde Kløfta, Pina og Nøden. Stedsnavnene ga god forklaring på hvordan folkene i disse områdene hadde det, og de var ikke akkurat av høyeste rang. En dag da Kristian var ferdig med arbeidet sitt litt tidligere enn vanlig, tok han likeså godt en liten runde i skogen. Han fulgte en sti som ålte seg bortover en liten fjellside, før den skrensa nedover inn i en dyp skog med et gap som ventet på å sluke alt som innkom uten tillatelse. Det var fullt av furu, men ikke så mye gran, han smakte på et av blåbærene som virket mye større en vanlig, og han tenkte det måtte være veldig dårlig bonitet, men selv om det hadde vært åtte i bonitet, virket det usannsynlig at blåbærene skulle være på størrelse med elg møkk. De var veldig sure i tillegg så han regnet med at det var en forhekset skog, sannsynligvis forhekset med svarteboka. Han fortsatte videre til han fant lysningen i enden av skogen og kalte han ut. Det virket overraskende på ham, for han hadde aldri hvert i denne delen av skogen før. Han hadde hørt om det, men aldri forstått hvor det var. Det var et lite vann, med masse rød nøkkeroser rundt flytende øyer som lå tjora til land. Litt lenger ut var det noen smågutter som seilte på en egen øy og det hendte båten ble lekk så de måtte hoppe i vannet til jordhaugen fløt opp igjen, men de virket like fornøyde da de satt klissvåte på haugen som da de var tørre. Han fulgte stien videre bortover og syntes husene virket interessante, de var bygd opp av små trekvister, og taket var blitt tettet med lag på lag av gress og mose. På et av fjellene sto det et bredt som strakk seg ut mot vannet og på steinen ved siden av satt det ei jente i tjueåra, som dyppet filler opp og ned av vannet og skrubbet dem mot fjellsiden iblant. Han gikk nysgjerrig bort til jenta og syntes det lange svarte håret hennes virket veldig mistenkelig i forhold til det han var vandt til. Det var flere folk rundt husene, men det virket ikke som om noen av dem enset ham, men han la merke til at alle de andre hadde helt lyst hår. ’’Morn, ‘’ han kremtet litt. Jenta snudde seg og kikket på ham, og han skvatt til da de sorte øynene hennes angrep hans. Hun minte om en ravn, med sort hår og svarte øyne, klærne hennes var ikke mye å kikke på for det var bare filler, det lignet på noe som kunne vært en gardin en gang. Hun sa ingenting, bare fortsatte med skrubbingen. En stund sto han bare og kikket på henne mens hun holdt den samme rytmen hver gang hun skrubbet. Han gikk til en av de gamle konene som satt og fiklet med noen filler, og prøvde igjen å få kontakt. ’’Morn,’’ også hun kikket på ham, men med blå øyne denne gangen. Hun målte ham 118 opp som om hun vurderte om hun skulle svare eller la være, men til slutt svarte hun med en raspete stemme. ’’ Hvem er de?’’ han vendte litt på seg i ubehag, og fortalte hvem han var. Damen løftet et øyenbryn og begynte å le. Det var grusomt å høre på, han gikk et skritt tilbake. ’’Ja, de fleste menn blir nok interesserte i ravnen der ja, men ta deg i akt, hun beskytter svarteboka.’’ Det gikk en iling gjennom kroppen hans da han fikk høre dette. ’’S-Svarteboka!’’ ’’Ja, ‘’ den raspete stemmen hennes var veldig lav og han måtte gå skrittet tilbake igjen for å høre hva hun sa. ’’Du må stjele boka, og du vil få all verdens kraft, du vil kunne kunster med både folk og fe, men vær forsiktig med hva du bruker den til.’’ Hun pekte mot en av de små trehyttene som lå nærmest vannet og konsentrerte seg så om fillene igjen. Kristian gikk inn i hytta og ble overfalt av tørr, kvelende luft, han prøvde å holde pusten og en av lysstripene som smøg seg gjennom trekvistene avslørte en stor sort bok, med et gullfarget bilde av en ravn på. Han snappet til seg boka og løp ut. Han løp gjennom skogen og fikk et siste glimt av den vakre kvinnen som vasket klær før han så veien som han var vant til og fulgte den tilbake til Tyrigravgården. Boken var innpakket i et tynt lag med støv som beskyttet den mot verdenen utenfor. Han blåste på det og de svevde rundt i lufta og glitret som snøfnugg før de landet på gulvet og ble usynlig for menneskelige øyne. Han lot hånden gli over ravnen og følte små spor der gullbelegget var lagt. Bokomslaget var overraskende lett, og i det han lot det falle åpent kjente han en sterk smerte i hodet, den bygde seg opp og ble bare verre og verre. Han prøvde å skrike, men greide ikke bevege leppene. Det verket sånn i tennene at han slo seg selv i hodet med boka til han ble bevisstløs. Han kjente seg svimmel og ør i hodet og da han reiste seg opp kjente han en sterk smerte i tennene. Han kikket på boka og så at gullravnen var borte. Han kjente smerten i tennene som en pil i brystet og løp ut i skogen. Han fant stien til tjernet og mørket i skogen grep etter han mellom alle trærne. Han kunne se tjernet foran seg og i stolen foran det ene kvist huset satt den samme damen og fiklet med fillene, Han stirret mot vannet hvor den vakre kvinnen hadde sittet og vaska klær, men så ingen. Han løp inn i hytta hennes, men hun var ikke der heller. Da han stelte se opp foran den gamle damen med fillene, hørte han den raspende latteren hennes.’’ Den er ditt problem nå, forbannelsen hviler på dine skuldre.’’ Hun tok en pause før hun la til. ’’Det blir heldigvis en munn mindre å mette nå som vi ikke har ravnen lenger.’’ Hun lo igjen og Kristian gikk. Han hadde fortsatt smerter i tennene, han hadde den verste tannpinen noen kunne tenke seg. Så en dag gikk han ut i skogen med svarteboka, og fant et ospetre. Han brukte trolldom til og borre hull i treet og puttet smerten i treet før han plugget igjen. Tannpinen kom tilbake etter tre dager og tre netter, da han igjen måtte borre et nytt hull i et ospetre og puttet tannpinen i hullet enda en gang og plugget igjen. Han kalte det å ’’snakke ut’’ tannpine. Etter mange å da Kristian ikke lenger var i live. Kom det en mann ved navn William Østby, og han var på leting etter ospetrær plugger og da han fant et lite område som med ospetrær som hadde helt perfekte plugger, ble han advart av både små og store om å ikke å ta de pluggene, men han gjorde det likevel og etter det var det mye tannråte og pine i Kråkstad en stund. 119 Trollene i Sørumåsen Bård trasket tungt i vei sammen med klassen sin gjennom Tinnbarkskogen. Bård var en gutt på 14 år, som gikk i niende klasse på Kråkstad Skole i Ski kommune. Han hadde langt, mørkebrunt hår, skjev nese og blå øyne. Akkurat nå var Bård veldig frustrert; moren hans hadde selvfølgelig klart å tvinge på han et par slagstøvler åtte størrelser for små, bare fordi de ikke hadde rukket å kjøpe nye. Hun burde latt ham få gå i de gode, gamle skateskoene, men nei da, hun var altfor redd for at hoggormen skulle ta knekken på Bård, til å la han få gå med ubeskyttede legger langt inne i skogen. Føttene verket, og nå skulle de gå opp en bratt, mosete og såpeglatt fjellskrent. Lærerne; Tor og Amanda, gikk forrest, og de andre 15 elevene som var med på turen gikk hakk i hæl. Bård gikk selvfølgelig helt bakerst i rekka. Bård samlet sammen krefter og begynte å klatre oppover. Det var veldig vanskelig og han måtte bare godta at han skled tilbake noen ganger før han endelig hadde kommet seg halvveis opp. Han så seg om, det var ingen å se. Klassen hans hadde allerede gått. De hadde sikkert glemt han, som vanlig. ”Puh, uh!” stønnet Bård, mens han kravlet seg litt videre oppover. Han var nesten oppe, og reiste seg for å gå de siste meterne. ”Opps!” utbrøt han plutselig og skled overende. Han rullet i rasende fart tilbake, nedover skrenten, og slo et dusin ufrivillige saltoer før han landet bevisstløs ved foten av skrenten. Bård åpnet øynene og stirret uforståelig opp i et tak av morkne tømmerstokker som hang over han. Han ante ikke hvor han var, men fortsatte bare å stirre fortumlet opp i taket. Han kjente at han lå på noe mykt og klumpete, noe. Det var helt stille rundt han. Han lukket øynene igjen. Det verket utrolig i nakken og i venstrearmen. Plutselig lød det et høyt krakk rett ved siden av han, og han åpnet øynene brått. ”Uææ!” utbrøt Bård høylytt. Han så rett opp i et utrolig rart ansikt og skvatt så kraftig til, at han datt bakover og havnet i en haug av tørre kvister, som skapte et forferdelig leven da han braste inn i dem. ”Han er våken!” hørte Bård en mørk stemme rope. Stemmen lød litt unormal og morsom ut. Det ristet litt i bakken, og Bård merket at det kom flere inn i rommet. ”Hvor er han hen?” spurte en annen stemme, litt lysere enn den først, ”jeg ser ingenting, jeg.” ”Han datt nedi vedhaugen der,” sa den første stemmen, ”tror jammen jeg skremte han litt.” Bård kjente at noen grep han om anklene og trakk han ut. Bård kom seg på beina, og så seg om. Det som sto foran han var tre rare menneskelignende skapninger. De var ganske høye, og om han måtte gjette, ville han ha tippet at den ene var rundt 1,80 meter, den andre, som Bård først hadde sett da han åpnet øynene, måtte være rundt 1,90, og den tredje oppimot 2 meter. De så alle ganske like ut; lange neser, lange haker, blågrønnaktig hudfarge, men så var det også noen forskjeller: Den høyeste hadde tykke, små og spisse ører, grønt hår og lange, spisse fortenner. Den minste hadde malt seg grå rundt øynene, og hadde små, spisse fortenner, og fiolett hår. Den mellomste hadde lange, spisse ører, oransje, flettet hår og fortenner som så ut som den størstes fortenner. Han var malt med hvite og grønne striper i ansiktet. 120 ”Hvem er dere?” spurte Bård forskremt. ”Vi skal spise deg!” sa den fioletthårede så brått, og Bårds hjerte startet plutselig med et febrilsk forsøk på å hamre seg gjennom brystet hans. ”Neida, jeg bare tuller! Hi, hi!Au!” han med striper i ansiktet hadde gitt den fioletthårede et klaps over bakhodet. ”Ikke skrem gjesten vår nå da, din flump,” sa han og gikk litt nærmere Bård.” Det er ingenting å være redd for, gutt. Vi er bare tre vennlige skogstroll som verken har onde planer for deg eller noen andre. Ja, vi må kanskje hilse,” sa han vennlig, og rakte fram hånden. Bård grep den og merket at trollet bare hadde tre fingre, de var lange og butte. ”Fantmar heter jeg,” sa trollet, og ristet hånda hans. ”Bård,” sa Bård. ”Artig navn. Hyggelig å treffe deg, Bård,” sa Fantmar blidt. De andre kom også fram og hilste. Den høyeste het Bergmogg, og den laveste Jagtann. Det var så mye rart Bård lurte på om disse trollene, så han tok motet til seg og spurte: ”Hva gjør dere her i skogen?” Han håpet spørsmålet ikke hadde fornærmet dem på noen som helst måte. ”Vi bor her,” så Bergmogg, og smilte overraskende bredt, ”ikke noe mer å si om det.” ”Hvorfor har jeg aldri hørt om at det finnes troll i skogen, da?” spurte Bård. ”Er du sikker på at du aldri har hørt det før?” spurte Fantmar. ”Jo, jeg har jo selvfølgelig hørt om det, men..” ”Ja, der ser du,” avbrøt Fantmar. ”Jeg har hørt om det, men aldri trodd på det,” rettet Bård kjapt. ”Da er det vel på tide du begynner å tro på det da, eller hva?” lo Jagtann. ”Jo da,” meddelte Bård, ”klart det.” ”Hvordan havnet jeg her da, og hvorfor har aldri noen sett troll i skogen før?” ” For det første fant vi deg på bakken en godt stykke unna herfra, og tenkte at vi måtte hjelpe deg. For det andre gjemmer vi oss vanligvis for mennesker, de har bare vært onde mot vårt slag opp gjennom tidene. Mennesker er redde for alt som ikke er helt like dem, det vet vel du?” ”Jeg kan kanskje være redd for dere, men jeg ville aldri ha skadet dere for det,” sa Bård bestemt. ”Da er vel du en av de godhjertede, da, eller bare en av de feige” humret Fantmar. ”Er det noe mer du vil vite, eller?” spurte Fantmar. ”Ja, en ting til,” sa Bård, ”Hvor får dere mat fra?” ”Mat? Det er da ikke noe problem. Vi er jo i skogen, og det er masser av mat her.” sa Bergmogg og nikket mot det lille man kunne skimte av skogen gjennom utgangsdøra til hytta de for øyeblikket befant seg i. ”Men jeg tror jammen det er best vi får deg hjem nå. Denne delen av skogen er ikke trygg for mennesker,” sa Fantmar alvorlig. ”Ja, bli med ut,” sa Jagtann og guidet Bård ut døra. Bård så rundt seg. De befant seg i en liten lysning midt i skogen, med tettvoksende trær på alle kanter. ”Hvorfor er det farlig for mennesker å være i denne delen av skogen?” spurte Bård. ”På grunn av ravulvene,” sa Fantmar lavmælt og klødde seg på kroknesa si. ”R-Ravulvene?” utbrøt Bård skremt, og så i all hast omkring seg selv. Han hadde hørt om varulver, men ravulver? Hva kunne det være? ”Ta det rolig, de kommer ikke hit. De holder seg bare i mørket, de følsomme øynene deres takler heldigvis ikke lys. Det er forresten derfor vi holder oss her, i denne koselige lille lysningen.” forklarte Jagtann ”Hva med om natta da?” spurte Bård. ”Da bruker vi disse,” sa Bergmogg og trakk totalt uventet to tykke ledninger opp av bakken og koblet dem sammen. Med ett ble det kastet et kraftig lys over hele lysningen, og 121 Bård oppdaget at lyset kom fra en lang rekke med kjempelyskastere gjemt innimellom trærne. ”Hvor har dere fått dem fra?” spurte Bård forundret. ”Knabbet dem fra en gård like utenfor skogen,” røpet Fantmar og utstøtte et lite lattersnøft. ”Følg meg, nå. Vi må gå den veien her for å komme ut av skogen.” sa Fantmar og pekte på en liten sti som førte inn til lysningen,” og ta med dere kniver for sikkerhets skyld. Det kan hende vi støter på en ravulv.” De plukket opp hver sin kniv, Bård også, og så gikk de. ”Hva er egentlig ravulver for noe?” spurte Bård. ”De ligner på deg og meg,” begynte Jagtann, ” men de har ulvehoder, og hendene deres har lange, skarpe klør. De angriper alt de kommer over med de klørne, skal jeg si deg!” ”Du har kanskje hørt om mennesker som har gått seg bort i skogen og dødd på grunn av sult eller frost?” sa Bermogg, ”Det skjer veldig sjeldent. Som regel er det ravulver som tar livet av menneskene før sulten gjør det.” ”Hysj!” hvisket plutselig Fantmar, og alle stoppet opp. ”Jeg syns jeg hørte noe.” ”Hva da?” spurte Bergmogg og kikket engstelig omkring seg. ”Hmm, jeg tror ikke det var noen allikevel. Kom så går vi videre.” Plutselig lød et kraftig ”Vosh!” og et eller annet bykset fram foran dem og gikk til direkte angrep på ett av trollene. Jagtann klarte å parrere angrepet mot han med en tykk stokk han hadde plukket opp fra bakken. ”Det er en ravulv!” ropte Fantmar, og trakk kniven sin lynkjapt opp fra det sorte lærbeltet han bar rundt magen. Bård hadde holdt kniven parat hele tiden, og nølte ikke med å kutte vilt i luften for å holde udyret unna. Ravulven så seg om, og plutselig bykset den mot Bergmogg med klørne blafrende i vinden. Bergmogg trev en stor stein opp fra bakken og kastet den rett i hodet på ravulven. Den falt overende og ble liggende livløs på bakken. ”Bra jobba,” sa Fantmar, og ga Bergmogg en klapps på skulderen. ”Endelig godt det bare var én ravulv, da, og ikke en hel flokk,” sa Jagtann. ”Pleier de å gå i flokk?” spurte Bård. ”Ja, de jakter som oftest i flokk. De er så dumme vet du, greier ikke å felle byttet på egenhånd. Heh-heh.” ”Har dere blitt utsatt for et ravulvflokkangrep noen gang?” spurte Bård og følte seg enda litt mer forferdet. ”Ja, det har skjedd noen ganger, men man merker fort om det er en ravulvflokk på vei, det dundrer så kraftig i bakken når de løper i flokk.” ”Sånn som det her?” spurte Bård og pekte på bakken, han hadde akkurat begynt å kjenne en svak dundring under føttene som økte i styrke for hvert sekund. ”Ja! Vi må løpe. Fort, fort!” utbrøt Fantmar sporenstreks og de satte på sprang. Det var urovekkende nok å vite at det befant seg en hel flokk med blodtørstige ravulver like bak dem, men det mest urovekkende var at dundringen bare ble kraftigere og kraftigere, selv om de løp så fort de som bare maktet. ”De er kommer mot oss,” sa Fantmar andpustent, ”de må ha luktet oss! Det er ikke så langt til lysere skogområder, vi kan kanskje klare å rekke dit før de tar oss igjen!” 122 Bård løp fortere enn han noensinne hadde løpt, og det verket i hver eneste kroppsdel han brukte. Dundringen under føttene deres var blitt så kraftig, at forfølgerne måtte nå være rett bak dem. Han snudde seg og klarte så vidt å myse seg fram til et glimt av den lange rekka med digre, hårete kropper og faretruende ulvehoder som glefset glupsk ut i luften, bare noen hundre meter bak dem. Hele skogen var dekket av ravulver så langt han kunne se. ”Se der!” ropte Fantmar, ”Lys!” ”Vi må kjappe oss! De nærmer seg veldig!” ropte Bård. Det sved i halsen idet ordene passerte strupen hans. ”Jeg har merket det,” sa Jagtann som pustet utrolig tungt. Ravulvene nærmet seg ekstremt fort. Det var bare tjue meter fram til lysningen, de måtte greie det. Bård samlet sammen de siste kreftene han hadde, og spurtet framover. Det samme gjorde de andre. Det var bare femten meter igjen; bare ti meter igjen; fem meter igjen. Bård kjente ravulvenes hvesende pust i nakken i det han kastet seg ut fra trærne og fram for solen. Han var trygg. De andre kom byksende fram rett ved siden av han. Han kikket bak seg, og så ravulvene bråstoppet og pile tilbake inn i mørket, som skrekkslagene rotter. Etter at de hadde fått igjen pusten og kommet seg litt bedre til hektene, takket Bård de trollene for alt de hadde gjort for han. ”Null problem,” sa Bergmogg. ”Ja, bare hyggelig å hjelpe til,” sa de to andre.”Er det noe jeg kan hjelpe dere med?” spurte Bård, ”kanskje jeg kan hjelpe dere med å bli kjent med flere mennesker. Kanskje dere få en ordentlig jobb i byen, eller noe? Det er jo ikke riktig at smarte folk som dere skal gjemme dere bort langt inne i skogen.” Det så ut som trollene tenkte litt over saken, men så sa Fantmar: ”Nei, jeg tror nok det er best at vi blir her i skogen. Mas og bråk blant mennesker er ikke noe for oss, og her ute har vi jo tross alt alt vi trenger.” De andre nikket enig. ”Ok,” sa Bård kortfattet men likeglad. Han skjønte hva de mente. ”Farvel da, Bård,” sa Fantmar og klappet han rolig på ryggen, ” Det var skikkelig hyggelig å bli kjent med deg. Jeg er sikker på at vi vil møtes igjen en dag. Du vet jo hvor du finner oss nå.” Bård tok farvel med Fantmar og de to andre, før de begynte på veien tilbake til lysningen sin. Bård vinket etter dem helt til de var helt ute av syne. Han kunne nesten ikke tro det han hadde opplevd. Det var utrolig spennende å tenke på at det faktisk bodde svære, men snille, troll inne skogen, men det var også veldig skremmende å tenke på ravulvene som lusket rundt. Kanskje ville han våge å ta seg en tur bort for å besøke sine nye venner engang, men det fikk vente. Akkurat nå ville han aller helst hjem til en god kopp kakao, og heller konsentrere seg litt mer om livet utenfor skogen. 123 Kilder Personkilder Anders Oterholm Anna Michalsen Annie Guttormsen Arvid Rhoden Bernt Aksel Larsen Bjørn Gylder Bjørn Gylder Britt Sæther Børn Dingstad(Skogeier) Elisabeth Lyngholm Myhre Erik Andreas Røed Finn Bonde Follo Landbruk Halvor Bonden Hans Ambjørnrud Håkon Dahl John Ambjørnrud Knut Røed Knut Solberg Knut Solberg, Per Noreng Lars Eriksmoen Martin Berger Oterholm Mette post Nils Stokken Oddmund Hjemmen Reidar Roger Roseth Ruth Furu Svend Østby Sverre Fladberg Sverre Øyvind Fladberg Tiiu Vilu Tor Nøkleby Tor Nøkleby Toril Solberg Aagot Berger Kilder som elevene har oppgitt: Et hefte ”Naturen i Gaudal” Eureka 10 (Læreboka) Flora http ://www.wikipedia.com http://arkiv.ndla.no/naturfag/laerestoff_naturfag/feltarbeid/ekskursjon_til_skog http://asp.bibits.no/ski_fb/wsHitList.Asp http://athene.umb.no/emner/pub/SKOG100/skog_som_ressurs_2008.pdf http://bio.etp.no/bio/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=12542 http://bios.cappelendamm.no/binfil/download.php?did=1236 http://bios.cappelendamm.no/binfil/download.php?did=1236 http://gardskart.skogoglandskap.no/ngnijos/gardskart?redirect=true&mode=Tegn+hovednummer&template=hovednummer&grunneiendomo nly=false&fylke=&kommune=&komunenr=0213&gardsnummer=48&bruksnummer=1&festenummer= http://gardskart.skogoglandskap.no/ngnijos/gardskart?redirect=true&mode=Tegn+hovednummer&template=hovednummer&grunneiendomo nly=false&fylke=&kommune=&komunenr=213&gardsnummer=13&bruksnummer=1&festenummer= http://guru.sol.no/question/dyr/andre-dyr/hva-er-en-nokkelbiotop http://iis.hedped.no/vetlesen/skogbruk/ http://images.google.no/images?hl=no&source=hp&q=sopp&btnG=S%C3%B8k+etter+bilder&gbv=2 http://intronynorsk.cappelendamm.no/c36597/artikkel/vis.html?tid=36889 http://kart.finn.no/ http://kart.follokart.no/Map.aspx?knr=0213 http://krakstad.umb-sll.wikispaces.net/Dammer+i+Kr%C3%A5kstad http://miljolare.no/data/ut/art/funn/?or_id=4854 http://miljolare.no/tema/konflikter/artikler/omradevern.php http://miljolare.no/tema/planterogdyr/artikler/jordas-rikdom.php http://naturarkivet.no/view/8feaceb9ce62d5e46670574c8fa76f27.html http://naturarkivet.no/view/ebe91104881fc91f7b7cbf7f9bdf7db6.html http://nn.wikipedia.org/wiki/Gadd http://nn.wikipedia.org/wiki/Hogstklasse http://nn.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6ger http://nn.wikipedia.org/wiki/Læger http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98kosystem http://no.wikipedia.org/wiki/Allemannsretten http://no.wikipedia.org/wiki/Artsfredning http://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A6rekraft http://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A6rekraftig_skogbruk http://no.wikipedia.org/wiki/Biologisk_mangfold http://no.wikipedia.org/wiki/Biotopvern http://no.wikipedia.org/wiki/Bonitet http://no.wikipedia.org/wiki/Boreal_barskog http://no.wikipedia.org/wiki/CR http://no.wikipedia.org/wiki/Eviggr%C3%B8nn http://no.wikipedia.org/wiki/Ferskvann http://no.wikipedia.org/wiki/Fredning http://no.wikipedia.org/wiki/Hektar 124 http://no.wikipedia.org/wiki/Hogstklasse http://no.wikipedia.org/wiki/IUCNs_r%C3%B8dliste http://no.wikipedia.org/wiki/IUCNs_r%C3%B8dliste#R.C3.B8dlistestatus:_versjon_3.1 http://no.wikipedia.org/wiki/Kulturlandskap http://no.wikipedia.org/wiki/Landskapsvernomr%C3%A5de http://no.wikipedia.org/wiki/Legeveronika http://no.wikipedia.org/wiki/Maldiskusjon:R%C3%B8dliste http://no.wikipedia.org/wiki/Myr http://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B8kkelart http://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonal_r%C3%B8dliste http://no.wikipedia.org/wiki/Naturminne http://no.wikipedia.org/wiki/Naturreservat http://no.wikipedia.org/wiki/Naturtype http://no.wikipedia.org/wiki/Naturtyper_i_Norge http://no.wikipedia.org/wiki/Norges_skoger http://no.wikipedia.org/wiki/Omr%C3%A5devern http://no.wikipedia.org/wiki/Områdevern http://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dliste http://no.wikipedia.org/wiki/Skog http://no.wikipedia.org/wiki/Skog#Skogsjikt http://no.wikipedia.org/wiki/Temperert_l%C3%B8vskog http://no.wikipedia.org/wiki/Temperert_regnskog http://no.wikipedia.org/wiki/Tropisk_regnskog http://no.wikipedia.org/wiki/Vegetasjon http://no.wikipedia.org/wiki/Vegetasjon#Naturtyper http://no.wikipedia.org/wiki/Verneomr%C3%A5der_i_Akershus http://npweb.npolar.no/Artikler/2007/1167996615.61 http://osloogakershus.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=2490 http://passthrough.fwnotify.net/download/017282/http://www.skogoglandskap.no/filearchive/Rapport_11_00.pdfhttp://iis.hedped.no/vetlesen/skogbruk/begreper/n oen_begreper_i_skogbruket.htm http://puggandplay.no/presentation/myanswer.asp?v_id=35160&click=yes&page=0 http://skoginfo.no/filestore/FAGRAPPORT_endelig_versjon.pdf http://snl.no/%C3%B8kosystem http://snl.no/h%C3%A5rfrytle http://snl.no/nøkkelart/økologi http://snl.no/nøkkelart/økologi http://snl.no/nøkkelbiotop/økologi http://snl.no/økosystem http://stend.wikispaces.com/N%C3%B8kkelarter,+naturressurser+og+naturtyper http://telemark.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=401 http://wwhttp://www.sistesjanse.no/Gamle_sider/biologiskmangfold/signalarter/Lav.htmw. http://www.1881.no/Map/?gabix=8_6623136_268139&street=Sigtunet&area=Kr%c3%a5kstad&postalcode=1408&name=Bj%c3%b8rg+Ire ne+Hvambsahl&phone=64863332&listingid=M008487124&type=map&countrycode=NO&query=sigtunet+8&qt=8 http://www.agropub.no/index.gan?id=199&hidemenu=true&kap=kap2 http://www.agropub.no/index.gan?id=199&hidemenu=true&kap=kap2.3.2 http://www.agropub.no/index.gan?id=581&hidemenu=true&kap=kap2 http://www.agropub.no/index.gan?id=581&hidemenu=true&kap=kap4 http://www.artsdatabanken.no/ArticleList.aspx?m=6&amid=1831 http://www.artsdatabanken.no/ThemeArticle.aspx?m=61&amid=5357 http://www.bio.no/bio/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=11122 http://www.bio.no/bio/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=8804 http://www.bio.no/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=2814 http://www.biofokus.no/Nyhetssider/2006/0201tronderlav.htm http://www.birkenes.org/page.php?p=90 http://www.bymarka.net/naturreservat.php http://www.des-norge.no/ski-historielag/lokalhistorie/17/17+.htm#sigtun http://www.follokart.no/ http://www.Follolandbruk.no http://www.follolandbruk.no/pdf/20080604skogbrukiSki_utvalgforsamfunnogmilj%C3%B8.pdfh http://www.follolandbruk.no/pdf/20080604skogbrukiSki_utvalgforsamfunnogmiljø.pdf http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/strandsonen_oyene_/retningslinjer_ferdsel_oyene/ http://www.godtur.no/default.aspx?page=turplanlegger http://www.google.no/search?hl=no&rlz=1T4ADSA_noNO335NO335&q=allemannsretten&meta= http://www.grip.no/reiseliv/allemannsretten.htm http://www.imr.no/arktis/Okosystemet/hva_er_okosystem http://www.kristvi.net/flora/H/haarfrytle.htm http://www.lakseelver.no/Biologi/Miljobarometer.htm http://www.lillesand.org/page.php?p=155 http://www.markblomster.com/Markblomster/Flora/H/Haarfrytle.html http://www.markblomster.com/Markblomster/Flora/S/Smyle.html http://www.mediabasen.no/v/nordmore/flora_fauna/arve_stokke/flora/Blomsterplanter/Legeveronika+Seivika+018.jpg.html http://www.miljostatus.no/tema/Friluftsliv/Allemannsretten/ http://www.miljostatus.no/tema/Naturomrader/Viktige-naturtyper/Truede-vegetasjonstyper/Skog/ http://www.mycoteam.no/Ressurser/Leksikon/G http://www.naturnett.no/orsta/menyvalg/rasmark.html 125 http://www.nbu.no/filestore/Kombinertskogbruk2.pdf http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/h00/Skog/Blaabaerskog.htm http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/h00/Skog/Smaabrskog.htm http://www.oblad.no/article/20090707/SKI/955113084/1001/NYHETER http://www.okokrim.no/aktuelt_arkiv/miljokrim/magasinet/2002-2-3/page16.html http://www.okokrim.no/aktuelt_arkiv/miljokrim/magasinet/2005-4/page5.html http://www.ostmarkasvenner.no/NFO20024.pdf http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/nou-er/2004/nou-2004-28/17/2/7.html?id=389100 http://www.regjeringen.no/nn/dep/md/dokument/NOU-ar/2004/nou-2004-28/8/3/3.html?id=388914 http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/loba_pul.htm http://www.rup.no/documents/vision/763/Sluttrapport%20for%20avslutta%20prosjekt/Sluttrapp.%20Forprosj.%20Bl%C3%A5skjel%20Bak grunnsnotater.pdf http://www.sft.no/publikasjoner/avfall/2077/ta2077_bokmal.pdf http://www.sistesjanse.no/Gamle_sider/biologiskmangfold/Naturtyper/Rasmark.htm http://www.sistesjanse.no/Gamle_sider/biologiskmangfold/nokkelbiotoper.htm http://www.sistesjanse.no/Gamle_sider/biologiskmangfold/signalarter/Lav.htm http://www.sistesjanse.no/Gamle_sider/biologiskmangfold/signalarter/Sopp.htm http://www.sistesjanse.no/Gamle_sider/biologiskmangfold/signalarter/Sopp.htm http://www.sistesjanse.no/Gamle_sider/biologiskmangfold/signalarter/Sopp.htm http://www.skogoglandskap.no/filearchive/Rapport_11_00.pdf http://www.ski.kommune.no/Om_Ski/ http://www.ski.kommune.no/Om_Ski/Fakta-om-Ski-kommune/ http://www.ski.kommune.no/Om_Ski/Miljo-natur-og-friluftsliv/ http://www.ski.kommune.no/Om_Ski/Plan-og-utvikling/ http://www.ski.kommune.no/PageFiles/11977/Gr%c3%b8nt%20regnskap%202008%20skjerm%20(2).pdf http://www.ski.no/documents/0/Bygdebok/Sigtun.htm http://www.skogfroverket.no/Web/Froverksdrift/Konglesanking/dyr%20som%20liker%20kongler.htm http://www.skogkurs.no/Resyme/Screen_ResSkogfond.pdf http://www.skogoglandskap.no/faq/bonitet http://www.skogoglandskap.no/filearchive/genressenter_gederaas.pdf http://www.skogoglandskap.no/filearchive/Rapport_11_00.pdf http://www.skogoglandskap.no/filearchive/Rapport_18_98.pdf http://www.skogoglandskap.no/nyheter/2008/1201779063.21 http://www.skogoglandskap.no/temaer/bevaring_skogtrer_vern http://www.skoleforum.com/stiler/rapport/det.aspx?id=4459 http://www.skoleskogen.no/leksikon/article.asp?Data_ID_Article=104&Data_ID_Channel=2 http://www.snl.no/ http://www.snl.no/biologisk_mangfold http://www.snl.no/bonitet http://www.snl.no/gubbeskjegg http://www.snl.no/hårfrytle http://www.snl.no/legeveronika http://www.snl.no/n%C3%B8kkelart/%C3%B8kologi http://www.snl.no/n%C3%B8kkelbiotop/%C3%B8kologi http://www.snl.no/sjikt http://www.snl.no/smyle http://www.snl.no/smyle http://www.snl.no/temperert_regnskog http://www.ssb.no/emner/01/01/20/arealvern/arkiv/art-2006-07-18-01.html http://www.steinkjer-kommune.net http://www.treveven.no/data/Attachments/20/Vegetasjon_i_storbregneskog.doc http://www.treveven.no/data/Attachments/6/Vegetasjon_i_lavskog.doc http://www.treveven.no/data/Attachments/8/Vegetasjon_i_b_rlyngskog.doc http://www.treveven.no/leksikon/article.asp?Data_ID_Article=105&Data_ID_Channel=2 http://www.ung.no/nyheter/340_Allemannsretten.html http://www.verdalingen.no/blogger/ivers/article1082933.ece http://www.visitfollo.no/?c=5&parent=100000105&TLcc=100000137&id=7888&lang=no http://www.wwf.no/om_wwf/dette_jobber_med/truete_arter/truede_arter_i_norge/norsk_rodliste/ https://www.baerum.kommune.no/Documents/Plan-%20og%20milj%C3%B8avdelingen/Natur%20og%20idrettsforvaltningen/Kart/Naturvernomr%C3%A5der_B%C3%A6rum.pdf Kråkstad - en bygdebok av M. Østlid bind 1 Kråkstad - en bygdebok av M. Østlid bind 2 Plansjer av moser, lav, bregner, sneller og kråkefotplanter (hefte) Skogbruksplan over Søndre Holt Spiselige sopper og deres giftige dobbeltgjengere. Tellus8 Natur og miljøfag for ungdomstrinnet. Veiledning i bestemmelse av vegetasjonstyper i skog (hefte) www.flatestad.gs.ah.no/planer/skogen.doc www.skogoglandskap.no Østlandets Blad 126 Elevene i 10 klasse høsten 2009 Even Ambjørnrud Ida Indseth Løken Erik Bogen Bi Sofie Magnus Kristine Heggem Brokstad Krisanth Mahadevan Frode Alexander R Byrding Nina Hvambsahl Michalsen Frida Dahl Esben Mogensen Philip Walter Ekholt Kristine Lyngholm Myhre Anette Prestesæter Endsjø Lars Mathias Noreng Kenneth Gangsø Caroline Nathalie Nysæter Geir Gjessing Thea Berger Oterholm Thomas K Haraldsen Praveen Pathmarajah Ida Haukelidsæter Ole-Fredrik Porsblad Pia Hjell Anette Selnes Henrik Dolonen Holmgren Carl Smestad Fredrik Johannessen Gina Smestad Simen Omberg Kide Gunnar Stokken Emilie Kristiansen Rebekka Vilu Øyvind Møller Krystad Eirik Watz Aksel Larsen Perisa Magdalena Weydahl Simon Larsen 127
© Copyright 2024