1. No category

Lokal læreplan for KULMAT – Dyrøy kulturskole
Kulturskole:
For kurset skal det formuleres mål ut fra fagplanens målformuleringer, som viser hvordan målet lokalt tilpasses.
Det skal lages en beskrivelse av innholdet i kurset, hvor det tydelig går frem hvilke mål som skal nås.
Det skal lages en beskrivelse av hvordan kurset er organisert, fasiliteter, aldersgrupper, antall etc.
Det skal lages en beskrivelse av elevevalueringen: form, mål og innhold.
Beskriv målene for kurset:
Målene og innholdet i læreplanen sammenfaller med de målene som vi har for KULMAT ved kulturskolen i Dyrøy kommune.



Elever som søker på Kul Mat er spesielt interessert og ønsker å lære mer om matfaget, enn det de får på skolen.
Vi ønsker å lære barn og ungdom å lage sunn mat fra bunnen av og å gi kunnskap om råvarer, mattradisjoner og fokus på lokal identitet. Rett og slett en
dannelsesreise i matkultur.
Vi er også overbevist om at elever fra Kul Mat søker kokkefaget senere i utdanningsløpet
Beskriv innholdet i kurset:






Råvarekunnskap
Hygiene
Matlagnings- og framstillingsteknikker
Redskapsbruk
Smaksforståelse og smaksopplevelse
Presentasjon og frambud av mat

Felles måltid
Vi forholder oss til innholdet som er skissert i Læreplanen nasjonalt. Disse er gode og praktiske målbeskrivelser til hva vi ønsker å gjøre hos oss.



Vår erfaring er at det er positivt for elevene å ha en forutsigbar og jevnlig undervisning over hele semesteret/skoleåret. Dette skaper kontinuitet.
Og så legger vi inn litt «krydder» innimellom.
Vi har også god erfaring med å blande årsklasser i gruppene.
Beskriv organisering og rammer for kurset:
Kul Mat er et av tilbudene i kulturskolen. Målgruppen er grunnskoleelever fra og med 4.klasse.
Undervisningen foregår primært på nytt skolekjøkken på Elvetun skole. Vi har også undervisning i Dyrøymats lokaler.
Vi følger grunnskolens skolerute med undervisning 38 uker pr. skoleår. Dette er organisert 25 timer pr. semester (6 mnd.) og med 3 timer annenhver uke fra kl 1700 -2000.
Det blir laget timeplan med tema for hvert halvår for å skape forutsigbarhet.
Det er løpende kontakt mellom kulturskolen og foreldre/ foresatte.
Beskriv evalueringen av kurset:
Foreldre hjelper til med transport ved arrangementer utenfor de faste lærestedene.
Det føres uformelle samtaler med foreldre/foresatte om tilbudet og hvilke tilbakemeldinger elevene gir hjemme.
Elevene blir forespurt om kurset og gitt muntlige tilbakemeldinger ut fra observasjoner fra lærere.
I tillegg blir lokale media invitert som intervjuer elever og foresatte (se bilag)
Spørsmål vedrørende mål
Hvilke av målene i fagplanene er særlig styrende for kurset
du representerer?
Lokal tilpassing av målet.
Formuler målene med lokal tilpassing.
Spørsmål vedrørende innhold
Hva er innholdet i dette kurset?
Svar
 Mestringsfølelse
 Samarbeid i grupper
 Skape faglig interesse
 Forståelse av hygiene
 Sunne og gode matvaner
 Samhandling
Se under: Spørsmål vedrørende innhold
Svar
Fremstilling av felles måltid med vekt på dagligdags kost, ofte «glemte» middagsretter.
Tradisjonsmat som julemat, fastelavn, påske m. m.
Oppdekking og felles bespisning for å
oppøve sosiale ferdigheter.
Andre aktiviteter kan være f.eks. sosialt
samvær med bålkos med tilhørende mat.
Julebord for foreldre og andre.
Hva brukes av råvarer?
Hvilke teknikker og fremstillingsmåter brukes?
Varierte råvarer med et lokalt tilsnitt som Dyrøylam og lokalt fisket fisk
Generelle klassiske tilberedningsmetoder med enkle resepter som elevene kan klare å fullføre.
Arbeidsoppgavene løses med problembaserte metoder:
Ved oppstart utleveres oppgavene som de skal utføre, veiledning blir gitt ved behov underveis.
Elevene arbeider sammen 2 og 2 når de utfører sine oppgaver. Sluttresultatet skal være et fullverdig
måltid som alle må smake på.
Vektlegging av mestringsfølelse ved at elevene får oppgaver tilpasset sin alder og nivå.
Sitat lærere:
«Så jeg har valgt på min gruppe å dele de opp i par, hvor de rullerer hver gang med hvem de jobber
sammen med og hva de lager. Da lærer de samtidig å samarbeide med andre.
Dvs: 2 stk lager kjøttkaker,2 tar dessert/bakverk,2 tar saus og potet/grønnsaker. Og enkelte ganger
jobber de selvstendig.»
«Jeg prøver og å få elevene til å forstå at det er de som skal lære å lage maten, og at de ikke lærer det
ved at jeg står å forteller de hver eneste bevegelse og beslutning de kommer til å måtte ta, noe som er
vanskelig for de å skjønne :-) les oppskrifta så finner du svaret! er vel min mest brukte setning. Jeg er der
hvis du står fast.
Jeg vil at de skal tenke selv hvilket verktøy som passer best for den kommende oppgaven og hva som er
neste steg.
Jeg vil at de skal feile og prøve på nytt, jeg vil at de skal forstå hvordan maten oppfører seg, hvorfor
sausen skiller seg, hvorfor poteten sprenges og hvorfor kaka eller deigen ikke hever seg.
For når de har feilet og prøvd på nytt og fått et vellykket resultat, blir det vanskeligere å glemme. Og
selvtilliten økes betraktelig når de endelig har fått det til.
Pluss at når de forstår litt mer, så ser de forhåpentligvis at det ikke er så vanskelig å lage mat som alle
skal ha det til.»
Hvordan ivaretas hygienen?
Innføring i personlig hygiene og mathygiene. Håndvask og antrekk tilpasset matlaging.
Unngå kryssforurensing ved renhold av utstyr og mellom arbeidsoppgaver. Oppvask og renhold etter
endt arbeidsøkt. Tilpasset arbeidstøy som forkle og luer.
Hvordan ivaretas de offisielle kostrådene?
Kostrådene ivaretas ved at maten som lages er variert med stort innslag av grønnsaker som tilbehør til
matrettene. Bruk av tradisjonelle matretter som har lavt innhold av fett og sukker.
Er det spesielle temaer eller områder kurset fokuserer på
(for eksempel lokal mat, mat av melk, mat i flerkulturelt
perspektiv)?
Bruk av vanlige hjemmelagede middagsretter fra tidligere tider, men som har blitt borte i dag.
Sitat lærere: «Når vi satte oss ned og skulle sette opp en meny til Kul Mat, ble vi enige om at vi ville legge
vekt på god og enkel hverdagsmat, da vi mener at det er alt for lite matlagings lære på skolen/hjemme.
Vi ville ikke at elevene skulle bli "skremt" med tanke på å lage mat, så vi ville lære de grunnlaget som å
lage maten fra bunnen av.
Vi ville vise de hvor enkel det egentlig er å lage mat.
Flertallet av elevene var ganske usikre og redd for å gjøre feil på begynnelsen, og mange av de hadde
heller aldri lagd mat før!?!?
Så da ville ikke vi proppe de fulle av masse fancy supper og lekre retter som imponerer noen, dette vil de
heller ikke få bruk for når de begynner sitt eget liv utenfor hjemmet.
Spørsmål vedrørende organisering og rammer
Aldersgruppe
Antall deltakere på kurset
Antall ganger kurset går over
Tidsramme for hver gang
Tilholdssted
Økonomi – egenandel fra deltaker
Råvaretilfang
Fasiliteter
Spørsmål vedrørende evaluering
Hvilke vurderingskriterier ligger til grunn for kurset?
Hvordan og når informeres elevene om dette?
Hva slags opplegg skal avslutte kurset, og hvordan
evalueres dette?
Evaluering:
Mål nr.1 var å få ungene inn på kjøkkenet og at de skulle få lyst til å lage mat, også utenom
undervisningen, noe vi og har fått tilbake melding om at det har vi klart :-)!»
Svar
Grunnskolen fra 4. klassetrinn
2 grupper à 6 og 7 elever. Gruppestørrelsen bør ikke overstige 8 elever.
8 ggr. pr. halvår + 4 timer til avslutninger.
3 timer fra kl 1700 – 2000.
Elvetun skole, skolekjøkkenet samt kjøkken på Dyrøymat og kokkeskolen Sørreisa
Kr 1 237,- pr. elev pr. halvår. Søskenmoderasjon.
Innkjøp lokalt + sponset fisk.
Fullverdig skolekjøkken på Elvetun.
Svar









Hygiene
Innsats
Interesse
Praktisk utførelse
Struktur
Informasjon om hvilke vurderingskriterier som gjelder for kurset ved oppstart.
Vurdering skjer ved observasjon av elevene gjennom kurset.
Uformell vurdering gjennom samtaler med elever og foresatte.
Kursbevis ved avslutning.
Felles avslutningsmåltid med elever, foreldre og lærere med utlevering av kursbevis.
Det er løpende kontakt mellom kulturskolen og foreldre/foresatte.
Foreldrene hjelper til med transport ved arrangementer utenfor de faste lærestedene og planlegging til
eventuelle arrangementer.
Det føres uformelle samtaler med foreldre/foresatte om tilbudet og hvilke tilbakemeldinger elevene gir
hjemme.
Elevene blir forespurt om kurset og gitt muntlige tilbakemeldinger ut fra observasjoner fra lærere.
I tillegg blir lokale media invitert som intervjuer elever og foreldre/ foresatte (se bilag)
Bilag1. Troms Folkeblad
Bilag2. Troms Folkeblad
Pølsemakeri
For elevene ved Elvetun skole i Dyrøy er mat kultur.
Sørreisa: De går nemlig på KulMat på kulturskolen. Her lærer de både å lage mat til hverdags, til
arrangementer, og torsdag kveld fikk de være med å lage pølser på Senja videregående skole avdeling
Sørreisa — på selveste kokkeskolen. Men tilbehør må det også være.
— Vi lager pølser. Med masse til! forteller Elise Michelle Turkalj (10), Benedicte Johanne Kristiansen (13)
og Mathias Wangberg (10).
— Det er ikke så vanskelig å lage pølser, mener de.
Matkultur
Da KulMat ble prøvd ut for tre år siden, var Dyrøy kulturskole en av de første i området som kunne tilby faget. Mat er
kultur, og et slikt fag formidler både håndverk og tradisjoner. Faget er et samarbeid mellom kulturskolen og den på
folkemunne ofte kalt” kokkeskolen” i Sørreisa. I tillegg til det kulinariske er et slikt fag også med på å bidra til
rekruttering til fremtidige yrker innenfor kokkekunst og matkultur. Elise er ikke i tvil: Hun har lyst til å arbeide med
mat.
— Vi har gjort mye forskjellig. Onsdag lagde vi kanapeer til konserten på skolen, forteller hun.
Det har blitt mange gode retter dette skoleåret.
— Jeg husker da vi lagde tilslørte bondepiker. Da spiste jeg bare krem, ler hun.
Livretten er de alle tre enige om. Det er taco.
— I dag lager vi taco-pølser. Og vanlige pølser. Vi har blitt mer interessert i mat etter at vi begynte her. Og vi har lært mye. Blant annet at kjøttka ker ikke smaker godt
hvis man har i for mye mel!
— Vi har også lært mye om kjøkkenutstyr, forteller Benedicte.
Fransk potetsalat
Mathias husker kjøttbollene de lagde.
— Det var kjøttboller med masse rart. De smakte godt, forteller han.
Sammen med Viljar Thomasson Rognli lagde han fransk potetsalat. Det skal ikke stå på tilbehøret
når det er grillkveld. Elevene får være med på å lage nesten alt fra grunnen av: Hjemmelaget
ketchup, sennep, yoghurtdressing — for ikke å snakke om pitabrød, pølsebrød og focaccia som
godgjør seg i stekeovnen. Elise viser hvordan man dekker et fint restaurantbord. Martin Ertzaas (11),
Pauline Hansen (10) og Markus Sæbbe Haraldsvik (11) viser frem en hel kasse med pølser.
Tacopølsene ligger fremdeles i vannbad.
— Se så mye god mat vi har laget!
Arne Ivar Hanssen
952 25 650
[email protected]